Bachelor i ingeniørfag

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok Bachelor i ingeniørfag KRIGSSKOLEN

2 INGENIØRFAG Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjefen Hilsen fra dekanus Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens profesjonsstudier Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Krigsskolens konsept for offisersutvikling Skikkethet som militær leder (SML) Studiets oppbygning Studiets organisering Beskrivelse av emnene Lederutvikling ingeniør Fysikk og mekanikk Energi, miljø og kjemi Byggfaglig innføring Matematikk Byggeteknikk Konstruksjonslære Geomatikk Byggematerialer og betongdimensjonering Matematikk 2000 og statistikk Matematikk Militær anleggsteknikk (MilAnlegg) KRIGSSKOLEN

3 Militær geografi (MilGeo) Fordypning Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolens organisering Juridiske og formelle ordninger for studiet Kvalitetssikring Samarbeid, utveksling og parader Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Forkortelser Sentrale grunnlagsdokumenter Adresser Figurer og tabeller Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Tabell 11.1: Fysiske testkrav Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet...67 Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul STUDIEHÅNDBOK 3

4 INGENIØRFAG 4 KRIGSSKOLEN

5 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 265 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i utdanningen er å: Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt. Dere som har valgt ingeniørutdanningen vår, vil ha hovedfokus på dette fagfeltet. Samtidig står kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt i et bredt spekter av operasjoner nasjonalt og internasjonalt sentralt. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Forsvaret og Hæren er avhengige av samfunnets tillit for å fylle sine roller. Derfor må vi sikre at våre ledere både er sitt samfunnsansvar bevisst og holder en åpen og god dialog med det sivile samfunn. Dette vil vi også vektlegge gjennom utdanningen. STUDIEHÅNDBOK 5

6 INGENIØRFAG Det viktige samfunnsansvaret vi har som offiserer gjør at vi må stille strenge krav til dere kadetter både når det gjelder studier og vilje til å bidra til egen og andres personlige utvikling. Dere har ikke valgt noen «ni til fire» jobb. Vi forventer at dere tar ansvar, engasjerer dere og ikke minst tar vare på hverandre. Vi skal bygge fagkompetanse, mestringstro og ikke minst ansvarsglede hos den enkelte. For å lykkes må både kadetter og ansatte bidra både faglig og sosialt. Krigsskolen er en unik utdanningsinstitusjon, som tilbyr en utdanning som jeg er stolt av. Gleder meg til å ta fatt på denne reisen sammen med dere. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN

7 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om «å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens hær til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Hæren har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. At du er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at vi har tro på at du gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning og utvikle deg til en dyktig offiser, uavhengig om du har valgt ingeniørfag eller militære studier. Det må bli vårt felles målbilde. Lykke til med tre spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. Reidar Skaug dekanus STUDIEHÅNDBOK 7

8 INGENIØRFAG INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) gir en beskrivelse av utdanningen, emner og semestre med oversikt over det faglige og praktiske programmet for offisersutdanningen. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her, og du som kadett forplikter du deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år - som en del av skolens utviklingsarbeid. Fordi dette utviklingsarbeidet også kan medføre endringer i emnene eller f.eks. i vurderings- og eksamensformene, må kadetter på de ulike linjer og kull holde seg orientert om hvilken SHB (og emnebeskrivelser) som gjelder for dem. Vær derfor observant på at alle kull vil utdannes gjennom tre studiehåndbøker (en for hvert år). Hovedregelen er at emner som påbegynnes korresponderer med den til enhver tid gjeldende SHB. Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSI15181 forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens ingeniørlinje (KSIng), for kull (15-18), og emne 1 (Lederutvikling ingeniør). Emner som avlegges ved Høgskolen i Akershus følger HiOAs emnekoder og reglement, men inngår som en del av grunnlagsfagene i Krigsskolens bachelorgrad i ingeniørfag. (Se kap 10 og 11). Studiehåndboken du nå holder i hånden gjelder for skoleåret Emnene du starter på i år vil gjennomføres som beskrevet her, men emnene du påbegynner neste år vil, selv om du også kan lese om dem her, få sin endelige beskrivelse i neste års SHB. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, - ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk 8 KRIGSSKOLEN

9 vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen både som leder og som medmenneske. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, mentalt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! STUDIEHÅNDBOK 9

10 INGENIØRFAG 4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. 10 KRIGSSKOLEN

11 Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Når denne boken går i trykken har Krigsskolen ekstra fokus på kjerneverdien respekt (av latin respectare; å se en gang til), i den hensikt å trene og bevisstgjøre «respekt-muskelen» vår. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. Didrik Linnerud/Hæren STUDIEHÅNDBOK 11

12 INGENIØRFAG 5. Krigsskolens profesjonsstudier Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede. Studiet legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning ved at det gir graden bachelor i ingeniørfag. Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Bachelorgrad i ingeniørfag ved Krigsskolen bygger på Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (fastsatt ), og Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning (juni 2011) fagfelt bygg. Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6). Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag, samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder som militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. 12 KRIGSSKOLEN

13 6. Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i ingeniørfag kan offiserene: Kunnskap utvikle et helhetlig systemperspektiv innen fagområdet bygg, med fordypning innen enten militær anleggsteknikk eller militær geografi. integrere grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og forvaltningsfag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger. redegjøre for militærteknologiens historie og teknologiske utvikling, samt ingeniøroffiserens rolle i Forsvaret. oppdatere egen kunnskap gjennom innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget og den militære profesjon. Ferdigheter anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. oppdatere egen ingeniørfaglig kompetanse som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, og benytte informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger. identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. anvende relevante metoder for oppdragsløsning, og utvikle sitt og andres lederskap for å kunne mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner. Generell kompetanse ta stilling til etiske, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde. formidle byggteknisk og militærfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige sammenhenger, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. oppfylle sitt samfunnsansvar som offiser ved å bli en del av profesjonen og etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. Disse 12 læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag oppnås gjennom grunnlagsfagene for ingeniørutdanning (HiOA/KS), og emnene MilGeo, MilAnlegg, Lederutvikling ingeniør og Fordypning. STUDIEHÅNDBOK 13

14 INGENIØRFAG 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen KRIGSSKOLEN

15 Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN KONTEKST UTFORDRING LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE STUDIEHÅNDBOK 15

16 INGENIØRFAG 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. SML inkluderer også studietiden ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å gjøre det man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. For å gjøre dette noe mer oversiktlig, deler vi tjenesten på Krigsskolen inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre side om side gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. 16 KRIGSSKOLEN

17 Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14). Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. STUDIENE (SKOLERESULTATER) SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 17

18 INGENIØRFAG 9. Studiets oppbygning Dannelsesreisen Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. Oppstart av første studieår starter med en sommerperiode der kadettene jobber med realfag. Hensikten med dette er å legge forholdene til rette for god måloppnåelse i realfagene de første semestrene. De første tre semestrene av studiet blir hovedsakelig gjennomført på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Emnene som avlegges ved HiOA er grunnleggende ingeniørfag, og inngår som fellesemner og programemner i studiet. I første semester blir kadettene også introdusert for emnet Lederutvikling ingeniør som er et gjennomgående emne ved Krigsskolen. Dette emnet legger til rette for god treningskultur, tilbakemeldingskultur, læringsmetoder, personlig utvikling og refleksjon, slik at kadettene kan identifisere hvor de står faglig, personlig og ledelsesmessig. Her legges grunnlaget for etablering av læringsgrupper og en tilværelse som kadett ved Krigsskolen. Emnet Lederutvikling ingeniør introduserer Forsvarets ledelsesfilosofi og kjerneverdier. Kadettene får et grunnlag i krigens natur og dynamikk, samt hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Hensikten er at kadettene skal se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Dette gjennomføres også som ledd i forberedelsen til en mestringsperiode med vinterøvelse og stridskurs. Personlig utvikling sikres gjennom en lederutviklingskontrakt som oppdateres hvert semester. Når kadettene har opparbeidet et godt ingeniørfaglig nivå og blitt bedre kjent med seg selv som leder og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som kadett og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet gjennom veilederkurs og et kurs hvor kadetten får konkrete tilbakemeldinger på egen lederstil (mil 360). Oppdragsledelse bringer den personlige utviklingen et skritt videre og kadettene arbeider med rollen som troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet, samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Kadettene begynner med de tekniske spesialiseringsemnene som er unike for Krigsskolens ingeniørlinje og er spesielt utviklet for å gjøre kadettene i stand til virke som ingeniøroffiser. Kadettene spesialiserer seg i enten emnet Militær Geografi eller emnet Militær Anleggsteknikk. 18 KRIGSSKOLEN

19 Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Kadettene planlegger og leder operasjonene Ingeniøroperasjon del 1 på Ørland hovedflystasjon og del 2 i USA. I denne delen av dannelsesreisen får Krigsskolen i oppdrag å deployere en avdeling til et konfliktområde for å gjennomføre operasjoner. Dette utfordrer begge studieretningene og det legges til rette for samarbeid på tvers av studieretningene. KS Operativ skal rekruttere og trene opp denne avdelingen, mens KS Ingeniør skal bruke sine tillærte tekniske spesialiseringsemner til å prosjektere og styrkebeskytte leiren de skal deployere til, og gjennomføre nødvendige lendevurderinger for å kunne gjennomføre operasjonene. Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god ingeniørfaglig ballast gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig problemformulering gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst gjennom komplekse utfordringer. I denne perioden skal kadettene trene samvirke med andre avdelinger under føringsøvelsen. I tillegg skal de utvikle en historisk oversikt innen eget fordypningsområde gjennom en studietur til Europa. Gjennom hele studiet jobber kadettene med egen utvikling, og ved endt studium skal hver av dem ha etablert en ledelsesfilosofi som setter dem i stand til å fungere i rollene troppssjef og stabsmedarbeider, og ta ansvar for å videreutvikle seg selv som offiser. 10. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytte for de ulike emnene. Disse emnene danner stammen i studiet. Deler av studiet gjennomføres ved HiOA, mens den profesjonsspesifikke og tekniske spesialiseringen foregår ved Krigsskolen. STUDIEHÅNDBOK 19

20 INGENIØRFAG STUDIET F KULL EMNE STP EMNEANSVAR EMNEKODE 1. studieår Lederutvikling ingeniør 5 KS KSI15181 Fysikk og mekanikk 10 HiOA BYPE1100 Energi, miljø og kjemi 10 HiOA BYPE1300 Byggfaglig innføringsemne 10 HiOA BYPE1201 Matematikk HiOA BYFE1000 Konstruksjonslære 10 HiOA BYTS2300 Byggeteknikk 10 HiOA BYTS studieår Lederutvikling ingeniør 10 KS KSI15181 Geomatikk 10 KS KSI15182 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Matematikk HiOA BYPE2000 MilAnlegg/MilGeo 15 KS KSI15184/ KSI studieår Lederutvikling ingeniør 5 KS KSI15181 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI15184/ KSI15185 Fordypning 25 KS KSI15186 Totalbelastning KRIGSSKOLEN