Bachelor i ingeniørfag

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok Bachelor i ingeniørfag KRIGSSKOLEN

2 INGENIØRFAG Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjefen Hilsen fra dekanus Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens profesjonsstudier Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Krigsskolens konsept for offisersutvikling Skikkethet som militær leder (SML) Studiets oppbygning Studiets organisering Beskrivelse av emnene...29 Lederutvikling ingeniør...29 Fysikk og mekanikk...34 Energi, miljø og kjemi...37 Byggfaglig innføring...40 Matematikk Konstruksjonslære...45 Byggeteknikk...47 Geomatikk og statistikk...49 Byggematerialer og betongdimensjonering...51 Matematikk Militær anleggsteknikk (MilAnlegg)...56 Militær geografi (MilGeo) KRIGSSKOLEN

3 Fordypning Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolens organisering Juridiske og formelle ordninger for studiet Kvalitetssikring Samarbeid, utveksling og parader Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Forkortelser Sentrale grunnlagsdokumenter Adresser...83 Figurer og tabeller Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling...17 Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen...21 Tabell 11.1: Fysiske testkrav...33 Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet...71 Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul...76 STUDIEHÅNDBOK 3

4 INGENIØRFAG 4 KRIGSSKOLEN

5 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 266 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i utdanningen er å: Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene. Utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt. Dere som har valgt ingeniørutdanningen vår, vil ha hovedfokus på dette fagfeltet. Samtidig står kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt i et bredt spekter av operasjoner nasjonalt og internasjonalt sentralt. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Forsvaret og Hæren er avhengige av samfunnets tillit for å fylle sine roller. Derfor må vi sikre at våre ledere både er sitt samfunnsansvar bevisst og holder en åpen og god dialog STUDIEHÅNDBOK 5

6 INGENIØRFAG med det sivile samfunn. Dette vil vi også vektlegge gjennom utdanningen. Det viktige samfunnsansvaret vi har som offiserer gjør at vi må stille strenge krav til dere kadetter både når det gjelder studier og vilje til å bidra til egen og andres personlige utvikling. Dere har ikke valgt noen «ni til fire» jobb. Vi forventer at dere tar ansvar, engasjerer dere og ikke minst tar vare på hverandre. Vi skal bygge fagkompetanse, mestringstro og ikke minst ansvarsglede hos den enkelte. For å lykkes må både kadetter og ansatte bidra både faglig og sosialt. Krigsskolen er en unik utdanningsinstitusjon, som tilbyr en utdanning som jeg er stolt av. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN

7 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et kunnskapsgrunnlag som du må gjøre deg kjent med, men like viktig er det at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av krav og utviklingsmuligheter. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine holdninger vil bli satt på prøve. Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, kan ikke bare «snu bunken», men må hele tiden finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens hær til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt utviklingsperspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Hæren har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. At du er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at vi har tro på at du gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning og utvikle deg til en dyktig offiser, uavhengig om du har valgt ingeniørfag eller militære studier. Det må bli vårt felles målbilde. Lykke til med tre spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. Reidar Skaug dekanus STUDIEHÅNDBOK 7

8 INGENIØRFAG INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) gir en beskrivelse av utdanningen, emner og semestre med oversikt over det faglige programmet for offisersutdanningen. For å få oversikt over den praktiske gjennomføringen vises det til årsplan og semesterplaner. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her, og du som kadett forplikter deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. I den grad det vil forekomme endringer vil disse bli varslet i så god tid som mulig. Videreutvikling av emner og utdanning er naturlig fokus for skolens ledelse og fagmiljø, Målet er alltid å levere det beste vi får til innenfor gjeldende rammer. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år som en del av skolens utviklingsarbeid. Fordi dette utviklingsarbeidet også kan medføre endringer i emnene eller f.eks. i vurderings- og eksamensformene, må kadetter på de ulike linjer og kull holde seg orientert om hvilken SHB (og emnebeskrivelser) som gjelder for dem. Hovedregelen er at emner som påbegynnes korresponderer med den til enhver tid gjeldende SHB. Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSI16191forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens ingeniørlinje (KSIng), for kull (16-19), og emne 1 (Militær lederutvikling ingeniør). Emner som avlegges ved Høgskolen i Akershus følger HiOAs emnekoder og reglement, men inngår som en del av grunnlagsfagene i Krigsskolens bachelorgrad i ingeniørfag. (Se kap 10 og 11). Studiehåndboken du nå holder i hånden gjelder for skoleåret Emnene du starter på i år vil gjennomføres som beskrevet her, men emnene du påbegynner neste år vil, selv om du også kan lese om dem her, få sin endelige beskrivelse i neste års SHB. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk 8 KRIGSSKOLEN

9 vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen. Du får prøvd både ditt lederskap og ditt følgeskap, og din evne til å være medmenneske vil utvikles. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og ved Krigsskolen ligger hovedvekten på mest mulig studentaktiv læring. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser, og disse presenteres i denne studiehåndboka. Læringsutbyttene beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, emosjonelt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans. Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye kvalitetskrav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Utdanningens relevans sikres gjennom god dialog med både kadettene, praksisfeltet, Forsvaret som organisasjon, utdanningssektoren og samfunnet for øvrig. Derfor er skolens kadetter viktige på mange måter. Dere er som (kommende) profesjonsutøvere de som skal forvalte oppdraget videre, og dermed viktige respondenter i forhold til utdanningens opplevde faglige relevans. Vi oppfordrer derfor til engasjement i fagdiskusjoner og debatter, gå i dialog med fagmiljøet og studiekolleger, og gjør alt med en trygghet om at din mening også er viktig. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! STUDIEHÅNDBOK 9

10 INGENIØRFAG 4. Krigsskolens verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. 10 KRIGSSKOLEN

11 Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. STUDIEHÅNDBOK 11

12 INGENIØRFAG 5. Krigsskolens profesjonsstudier Mål for grunnleggende offisersutdanning og bachelor i ingeniørfag Kompetanse Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en ingeniøravdeling i Hæren. Med å føre en slik avdeling mener Krigsskolen å ha ansvaret for alt i og rundt avdelingen, fra å lede den i strid, via dens kultur og verdier, til å beherske de teknologiske utfordringer en slik avdeling kan stå ovenfor. Offiseren skal forvalte Statens voldsmonopol. Han eller hun skal også beherske den militære profesjonens kjernekompetanse, tilstrekkelig til både å mestre første tjenestestilling, og til å utvikle kompetansen videre. En sterk profesjonsidentitet skal være utviklet. Profesjonens verdier skal ha blitt en integrert del av den enkeltes identitet og skal være en rettesnor i tjenesten. Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen. Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen veie tyngre enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Neste anledning til tung fordypning i militær kjernekompetanse vil for noen være på militær master eller stabsskole (videregående offisersutdanning), noe som kan komme opptil 20 år etter Krigsskolen. Dette er ikke aktuelt for alle, og Krigsskolen er derfor det viktigste stedet for å tilegne seg verdier, kunnskap, forståelse og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen gjennomføres tilstrekkelig tidlig i karrieren til at det er mulig å utvikle den enkelte kadett sin skikkethet som offiser og militær leder. Offisersutvikling er sentralt i studiet. Studiets intensjon Krigsskolens ingeniørlinje forsyner Forsvaret med troppssjefer og stabsoffiserer i teknologiske avdelinger og staber der beslutningsgrunnlag til operasjoner skal produseres. Offiserene får en bachelor i ingeniørfag kombinert med en offisersutdanning. Dette er en utdanning som sikrer Hæren og Forsvaret offiserer som er i stand til å ivareta et teknologisk forsvar med høy endringstakt og dynamikk, samtidig som de representerer et viktig mangfold i offiserskorpset. Utdanningen følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, samtidig som det tilfredsstiller minstekravene til Krigsskolens rammeplan. Utdanningen kombinerer et anerkjent sivilt sertifiseringsnivå med en offisersutdanning innenfor rammene av den militære profesjonen. Faglighet og verdier I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor mange ulike tverrfaglige emner. Hvert av disse emnene reflekterer dermed den sammensatte 12 KRIGSSKOLEN

13 kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Krigsskolen har valgt tverrfaglige emner for at kadettene presenteres for kunnskap, ferdigheter og holdninger på en måte som gjør at de ser hvordan disse henger sammen. Studiet legger stor vekt på å vise hvordan den enkeltes holdninger og profesjonens verdier skal hjelpe offiseren til å gjøre det som er rett heller enn det som er behagelig. Ved uteksaminering fra Krigsskolen vil det gjenstå utviklingspotensial innenfor det faglige. Dette ivaretas av faglige kurs og erfaring fra tjeneste i avdeling. Å dyrke frem sunne verdier og karakterfasthet er sentralt i den dannelsesreisen Krigsskolen er. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være levendegjort og forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til verdier er derfor absolutt. Studiets formelle innramming Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier innen militær ledelse. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjons-rammeverket (EQF), som gir målbilde for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Bachelorgrad i ingeniørfag ved Krigsskolen bygger på Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (fastsatt ), og Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning (juni 2011) fagfelt bygg. Ingeniøroffiserstudiet legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning ved at det gir graden bachelor i ingeniørfag. Krigsskolen gir ingeniøroffisersutdanningen i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) som har akkreditering for ingeniørutdanninger. Dette samarbeidet sikrer ingeniørkadettene tilgang på flere fagmiljøer byggingeniør, militære ingeniørfag og offisersutdanning (lederutvikling). Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6). Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt STUDIEHÅNDBOK 13

14 INGENIØRFAG utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag, samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder og militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. 14 KRIGSSKOLEN

15 6. Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i ingeniørfag kan offiserene: Kunnskap utvikle et helhetlig systemperspektiv innen fagområdet bygg, med fordypning innen enten militær anleggsteknikk eller militær geografi. integrere grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og forvaltningsfag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger. redegjøre for militærteknologiens historie og teknologiske utvikling, samt ingeniøroffiserens rolle i Forsvaret. oppdatere egen kunnskap gjennom innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget og den militære profesjon. Ferdigheter anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. oppdatere egen ingeniørfaglig kompetanse som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, og benytte informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger. identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. anvende relevante metoder for oppdragsløsning, og utvikle sitt og andres lederskap for å kunne mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner. STUDIEHÅNDBOK 15

16 INGENIØRFAG Generell kompetanse ta stilling til etiske, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde. formidle byggteknisk og militærfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige sammenhenger, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. oppfylle sitt samfunnsansvar som offiser ved å bli en del av profesjonen og etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. Disse12 læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag oppnås gjennom grunnlagsfagene for ingeniørutdanning (HiOA/KS), og emnene MilGeo, MilAnlegg, Militær lederutvikling ingeniør og Fordypning. 16 KRIGSSKOLEN

17 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 STUDIEHÅNDBOK 17

18 INGENIØRFAG Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN KONTEKST UTFORDRING LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE 18 KRIGSSKOLEN

19 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF 2014) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts Skikkethet som militær leder (SML). Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i Stående orde for Krigsskolen (SOKS). Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. SML inkluderer også studietiden ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort ift SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å levendegjøre verdigrunnlaget i alt man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOUstatus. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. Tjenesten på Krigsskolen deles inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. STUDIEHÅNDBOK 19

20 INGENIØRFAG 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14). Kurset «Takt og tone» Takt og tone-kurset skal gi kadetten tilstrekkelig med trygghet, kunnskap og holdninger for å ivareta Forsvarets omdømme. Det anses som et grunnleggende mål at Hærens offiserer gir ett solid og positivt inntrykk gjennom sin fremferd nasjonalt og internasjonalt. Kurset gjennomføres i første semester over åtte samlinger av 3 timer, og foregår hovedsakelig i T-10. Deltakelse er obligatorisk. Kurset fullføres innen det årlige Kadettballet. Målsetninger med kurset: 1. Kjennskap til sosiale og historiske forventninger til offiseren og offisersrollen nasjonalt og internasjonalt. 2. Kjennskap til skrevne og uskrevne regler og forventet atferd både i selskapslivet og ved representasjon sivilt og militært - herunder forpleining, taler, vertskap og toastmasteroppdrag. 20 KRIGSSKOLEN

21 3. Kunne bruke korrekt antrekk og uniformer til forskjellige anledninger. 4. Kjennskap til Forsvarets direktiv for skikk og bruk. 5. Grunnleggende ferdigheter i de vanligste selskapsdanser. Sluttilstand er oppnådd når kadetten etterlever de krav til opptreden som forventes av en militær profesjonsutøver. Han eller hun må føre seg slik det sømmer seg for offiserer i alle sosiale sammenhenger, i seremoni og selskap, militært og sivilt, nasjonalt som internasjonalt. Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. STUDIENE (SKOLERESULTATER) SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 21

22 INGENIØRFAG 9. Studiets oppbygning Dannelsesreisen Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De første tre semestrene av studiet blir hovedsakelig gjennomført på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Emnene som avlegges ved HiOA er grunnleggende ingeniørfag, og inngår som fellesemner og programemner i studiet. Parallelt med studiene på HiOA tilbringer ingeniørkadetten en del tid på KS dette for å ramme inn offisersutdanningen. Emnet Militær lederutvikling ingeniør er et gjennomgående emne alle tre år. Dette emnet legger til rette for profesjonsforståelse, god treningskultur, tilbakemeldingskultur, læringsmetoder, personlig utvikling og refleksjon. I løpet av første semester skal denne innføringen legge grunnlag for kadettenes egen identifisering av hvor de står faglig, personlig og ledelsesmessig. Her legges grunnlaget for etablering av læringsgrupper og en tilværelse som kadett ved Krigsskolen. Ingeniørkadettene vil møte Krigsskolens Konsept for offisersutvikling gjennom emnet Militær lederutvikling ingeniør sammen med en innføring i profesjonsgrunnlaget. Her introduseres Forsvarets ledelsesfilosofi og kjerneverdier. Kadettene får et grunnlag i krigens natur og dynamikk, samt hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Hensikten er at kadettene skal se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for ingeniøroffisersutdanningen. Dette gjennomføres også som ledd i forberedelsen til en mestringsperiode med vinterøvelse og stridskurs. Personlig utvikling sikres gjennom en lederutviklingskontrakt som oppdateres hvert studieår. Når kadettene har opparbeidet et godt ingeniørfaglig nivå og blitt bedre kjent med seg selv som leder og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som kadett og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet gjennom veilederkurs og et kurs hvor kadetten får konkrete tilbakemeldinger på egen lederatferd (mil 360). Oppdragsledelse bringer den personlige utviklingen et skritt videre og kadettene arbeider med rollen som troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet, samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Kadettene begynner med de tekniske spesialiseringsemnene som er unike for Krigsskolens ingeniørlinje og er spesielt utviklet for å gjøre kadettene i stand 22 KRIGSSKOLEN

23 til virke som ingeniøroffiser. Kadettene spesialiserer seg i enten emnet Militær geografi eller emnet Militær anleggsteknikk. Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Kadettene planlegger og leder operasjonene Ingeniøroperasjon del 1 i Setermoen skytefelt og del 2 i USA. Kadettene får også i oppdrag å deployere en avdeling til et konfliktområde for å gjennomføre operasjoner. Dette utfordrer begge studieretningene og det legges til rette for samarbeid på tvers av studieretningene. KS Operativ skal rekruttere og trene opp denne avdelingen, mens KS Ingeniør skal bruke sine tillærte tekniske spesialiseringsemner til å prosjektere og styrkebeskytte leiren de skal deployere til, og gjennomføre nødvendige lendevurderinger for å kunne gjennomføre operasjonene. Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god ingeniørfaglig tyngde gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig problemstilling gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst gjennom komplekse utfordringer. I denne perioden skal kadettene trene samvirke med andre avdelinger under føringsøvelsen. I tillegg skal de utvikle en historisk oversikt innen eget fordypningsområde gjennom en studietur til Europa. Gjennom hele studiet jobber kadettene med egen utvikling, og ved endt studium skal hver av dem ha etablert en ledelsesfilosofi som utfordrer dem på hva det vil si å fungere i rollen som troppssjef eller stabsmedarbeider, og ta ansvar for å videreutvikle seg selv som offiser. STUDIEHÅNDBOK 23

24 INGENIØRFAG 10. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytter for de ulike emnene. Deler av studiet gjennomføres ved HiOA, mens den profesjonsspesifikke og militærtekniske spesialiseringen foregår ved Krigsskolen. Kull Emne Stp Emneansvar Emnekode 1. studieår Militær lederutvikling ingeniør 5 KS KSI16191 Fysikk og mekanikk 10 HiOA BYPE1100 Energi, miljø og kjemi 10 HiOA BYPE1300 Byggfaglig innføringsemne 10 HiOA BYPE1201 Matematikk HiOA BYFE1000 Konstruksjonslære 10 HiOA BYTS2300 Byggeteknikk 10 HiOA BYTS studieår Militær lederutvikling ingeniør 10 KS KSI16191 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Matematikk HiOA BYPE2000 Milanlegg/MilGeo 15 KS KSI16194/KSI studieår Militær lederutvikling ingeniør 5 KS KSI16191 MilAnlegg/MilGeo 3. studieår 30 KS KSI16194/KSI16195 Fordypning 25 KS KSI Totalbelastning KRIGSSKOLEN

25 Kull Emne Stp Emneansvar Emnekode 2. studieår Lederutvikling Ingeniør 10 KS KSI15181 Geomatikk og statistikk 15 KS KS15182 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Matematikk HIOA BYPE2000 Milanlegg/MilGeo 15 KS KSI15184/KSI studieår Lederutvikling Ingeniør 5 KS KSI15181 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI15184/KSI15185 Fordypning 25 KS KSI Totalbelastning 120 Kull Emne Stp Emneansvar Emnekode 3. studieår Offisersutvikling 5 KS KSI14171 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI14174/KSI14175 Fordypning 25 KS KSI14176 Totalbelastning 60 Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå ved Krigsskolen Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 6). Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. STUDIEHÅNDBOK 25

26 INGENIØRFAG Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav samt obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både arbeidskravene og eksamen i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav: Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man kan få fler enn en mulighet til å bestå. Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har spesielt én arena for KSIng som anses å være essensiell for å oppnå offiserskompetanse, - Stridskurs. Det gis mulighet for kontinuasjon, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Militær lederutvikling ingeniør, og dermed ikke utstedes vitnemål, før Stridskurset er gjennomført og bestått. Utsettelse kan kun gis ved erklæring fra Krigsskolens lege. Andre krav. Disse kravene er ikke direkte knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Som for eksempel årlig fysisk test (3000 m). For mer info om arbeidskrav, krav til deltakelse og søknad om fritak fra øvelser, se kap. 14 Juridiske og formelle ordninger for studiet. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene her i SHB. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. 26 KRIGSSKOLEN

27 Karakterene kadettene får ved Høgskolen i Oslo og Akershus inngår i kadettenes vitnemål ved Krigsskolen. Emner som avlegges ved HiOA følger høyskolens gjeldende studie- og eksamensreglement (forskrift om studier og eksamen, HiOA). Kadettene har selv ansvar for å sette seg inn i gjeldende reglement ved HiOA som finnes på HiOAs nettsider. Krigsskolen benytter to ulike karakterskalaer: Bestått/ikke bestått der bestått betyr at kadetten forstår/mestrer og er i stand til å uttrykke at kunnskapsnivå i emnet er oppfylt. Bokstavkarakterer på en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått/stryk -- etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. Grensen for «ikke bestått» vil ikke være lik for disse to vurderingsformene og må derfor ikke forveksles. «Bestått» som beskrevet under pkt 1 ligger høyere enn laveste karakter for bestått på den graderte skalaen. Hvilken karakterskala som velges henger nøye sammen med hva slags eksamen som gis. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Dersom en kadett får «ikke bestått» (F eller «under norm) i SML-karakter, skal skolerådet gi råd til skolesjefen om kadetten bør frabeordres eller relegeres fra skolen jmf. Pkt 14.1 og 14.3 i Reglement for utdanning i Forsvaret (2014). Digital læringsplattform Krigsskolen benytter seg både av gradert og ugradert plattform for læringsaktiviteter og informasjonsdeling. Dette er nødvendig for å sikre at alle har tilgang til både gradert militær informasjon, men også moderne læringsverktøy som vi ønsker å benytte ved skolen. Kadetter ved KS tildeles en pc med ferdig installert programvare for bruk ved KS. Ugradert Krigsskolen benytter den ugraderte læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon. Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av denne læringsplattformen. Skolen har innført Office 365, som gir brukerne full tilgang til alle Microsoft Officeprodukter, One-Drive med 50 Tb lagring og mulighet for samskriving og deling i hele organisasjonen, informasjonsdelingstjenesten Yammer, samt mye annet. Alle tjenester STUDIEHÅNDBOK 27

28 INGENIØRFAG i Office365 og It`s Learning er tilgjengelige ved at kadettene har no-mailadresser. Krigsskolen oppfordrer alle til å bruke denne adressen for all ekstern og intern kommunikasjon for å dekke behovene som kadett og ansatt. Alle kadetter har tilgang til å installere programvaren på inntil 5 enheter, uavhengig av operativsystem (Windows, ios, Android osv). I tillegg anbefaler Krigsskolen at kadettene selv installerer apper på egne mobile enheter (Yammer, Outlook osv). Alle behov for brukerstøtte tas med TDP (Teknologi, Digital støtte og Produksjon) / IKT. Det er under etablering et felles påloggingsprogram (FEIDE) som vil medføre en enklere pålogging til de ulike tjenestene. FEIDE gjør at brukerne ved å logge seg på egen pc på skolens nettverk får tilgang til alle ugraderte tjenester med én pålogging. Gradert Krigsskolen benytter også den graderte plattformen FISBasis i sin undervisning. Her ligger all gradert informasjon tilknyttet f.eks. øvelser (øvingsordre). Mye internt kommunikasjon (mail osv) foregår også på gradert plattform. Det vil være tilgang til graderte FISBasis-maskiner for kadettene i skolens pc-rom og klasserom. All offisiell saksbehandling skal gjøres på FISBasis. Alle kadetter er forpliktet til å sette seg godt inn i brukerinstruksen for FISBasis. Gradert materiale må ikke tas med utenfor skolens område. 28 KRIGSSKOLEN

29 EMNER F 11. Beskrivelse av emnene KS - MILITÆR LEDERUTVIKLING INGENIØR EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM/ EKSAMEN Krigsskolen v/mlt og MTUV 20 Gjennom hele studiet Mappe bestående av: Individuell skriftlig prosjektoppgave: Leder- og lederskapsutvikling (75%) Pakningsløp og styrketester (25%) Bokstavkarakter ARBEIDSKRAV Andre krav: Plan for offisersutvikling (POU) semester 2 og 4 Muntlig presentasjon av min lederfilosofi Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål: Stridskurs og Fjellmarsj vinter. Beskrivelse av emnet I emnet Militær lederutvikling skal Krigsskolen gi kadettene teoretisk kunnskap og praktisk forståelse av lederskap og leder-/lederskapsutvikling (LLU) relatert til den militære profesjon. Det legges med dette et grunnlag for egen utøvelse av lederskap og LLU etter endt utdannelse. Militært lederskap og LLU som fenomen belyses innenfor rammen av sosialpsykologisk tenkning, moderne ledelsesteori, den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som forventes av en offiser og dennes utøvelse av lederskap og LLU. Tema militær idrett og trening inngår som en del av emnet militær lederutvikling og danner grunnlag for å være en troverdig leder. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: utøve effektivt militært lederskap bygge gode samarbeidsrelasjoner beherske fysisk og mentalt krevende forhold utvikle seg selv og andre, individuelt og i gruppe vedlikeholde fysisk kapasitet og grunnleggende soldatferdigheter identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon STUDIEHÅNDBOK 29

30 INGENIØRFAG LEDERUTVIKLING INGENIØR F Tema: Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Kadettene skal forstå kravene som stilles til offiserens lederrolle og de kollektive ledelsesprosessene i en militær kontekst, og da særlig relatert til å mestre krigens natur og dynamikk. Kadettene skal kunne anvende teori og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling til å utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset profesjonens kontekstuelle variasjoner og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til utvikle/forbedre seg selv som leder og sitt lederskap, og de skal demonstrere evne og vilje til å bidra konstruktivt i andres utviklingsprosess. Til slutt skal kadettene demonstrere at de identifiserer seg med den militære profesjon og de holdninger og verdier som uttrykkes gjennom Forsvarets verdigrunnlag. Temaet er gjennomgående i alle semestre og gjennomføres dels som undervisning integrert i Krigsskolens øvrige emner og som egne LLU samlinger (Veilederkurs, Mil 360 kurs og lignende). I tillegg settes det av tid til LLU i forbindelse med de fleste praksisarenaer og øvelser, både før, under og etter aktivitetene. Hensikten med temaet er å tilføre kunnskap om og erfaring med sentrale tematikker innen militært lederskap og LLU tilpasset den militære kontekst. Dette ved å binde sammen den faglige kunnskapen kadettene utvikler gjennom undervisningen på Krigsskolen, de ferdighetene som de utvikler gjennom praksis, og de erfaringene de gjør seg gjennom deltagelse på forskjellige praksisarenaer. Deltagelse i praksis fører i seg selv ikke nødvendigvis til utvikling. Temaet LLU skal derfor legge til rette for økt bevissthet og refleksjon hos kadettene, og til slutt skal dette lede til erkjennelse av hva som er viktig og riktig med tanke på lederadferd, ledereffektivitet, verdier og holdninger relatert til den militære profesjon og kontekst. Temaet bidrar med dette til utvikling av offiserskompetanse ved å tilføre kunnskaper og ferdigheter om militært lederskap og LLU innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling av profesjonsforståelse. Temaet legger med dette til rette for LLU i et tverrfaglig perspektiv. I første semester skal emnet gi kadettene kunnskap om grunnleggende tenkning relatert til hva ledelse og lederutvikling er. Kadettene skal bli kjent med Krigsskolens konsept for offisersutvikling og gjennomføringen av emnet LLU. Videre skal kadettene få forståelse for fenomenet ledelse og dens relevans til den militære profesjon, og de skal få økt forståelse for deres lederrolle som offiser. Kadettene skal i dette semesteret danne grunnlag for egen lederutvikling og evne til å bidra til andres lederutvikling på Krigsskolen med vekt på bevisstgjøring av egen selvkompetanse og sosialkompetanse. I andre semester skal kadettene få kjennskap til fenomenet militært lederskap. Dette primært gjennom å forstå ledelse relatert til den militære kontekst og oppdragsbasert 30 KRIGSSKOLEN

31 ledelse. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for betydningen av situasjonsforståelse og beslutningstaking i militært lederskap. I tredje og fjerde semester skal kadettene utvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter til egen og andres lederutvikling, herunder å knytte denne til mestring. Videre skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for betydningen av individuell og kollektiv «robusthet» i strid, herunder enkeltindividers evne til å regulere egne tanker, følelser og handlinger i møte med krigens natur. I femte semester skal kadettene studere militært lederskap i rammen av den militære organisasjon, og med det vekt på offiserens rolle. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for hvordan formelle og uformelle trekk ved organisasjonen organisasjonslæring og utøvelse av kommando og kontroll. Gjennom praktisk prosjektarbeid skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for hvordan organisere og lede stabsarbeid, herunder samarbeid og kommunikasjon. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til erfaringslæring gjennom å koble teori og praksis med praktisk stabsarbeid. Ansvaret for lederutviklingen overføres i stor grad til kadettene selv, gjennom kontinuerlig tilbakemelding og kollegabasert veiledning. I sjette semester får kadettene friere rammer og mer ansvar for egen LLU. Kadettene skal i løpet av semesteret ferdigstille og levere inn en individuell skriftlig prosjektoppgave i leder- og lederskapsutvikling og arbeidet med bacheloroppgaven. Videre skal aktiviteter som OJT, føringsøvelse og fagkurs bidra til å forstå og reflektere over krav som stilles i første tjenestestilling etter endt Krigsskole. Dette skal også gi mulighet for at den enkelte kadett kan reflektere over avdelingens kultur og særegenhet med hensyn til utøvelsen av lederskap. Emne LLU oppsummeres med muntlig presentasjon av kadettens ledelsesfilosofi. Tema: Militær idrett og trening (MiT) Militær idrett og trening har til hensikt å gi offiseren kompetanse om generell militær trening og holdninger som bidrar til økt bevisstgjøring om betydningen av god fysisk form i den militære profesjon. Militær idrett og trening skal gi kadettene en forståelse av idrett og trening som en del av den militære profesjon, samt hvilken fysisk form Forsvaret og samfunnet forventer hos en offiser. Faget skal synliggjøre verdien av en fysisk aktiv livsstil. Militær idrett og trening er et treårig fag der hvert semester har sitt fokusområde. Hvert semester oppsummeres/avsluttes i en øvingsarena/aktivitet der fagets relevans synliggjøres. STUDIEHÅNDBOK 31

32 INGENIØRFAG MILITÆR LEDERUTVIKLING INGENIØR F Det første semesteret har til hensikt å identifisere hvilke fysiske krav som stilles til offiseren på stridsfeltet. Dette semesteret inneholder primært militær kamptrening og vil understøttes av ferdighetstrening i kart og kompass. Andre semester har til hensikt å gi kadettene de beste verktøyene innen basistrening slik at de selv skal kunne utvikle egen fysisk kapasitet. Dette semesteret inneholder primært trening av styrke og utholdenhet og skal ende opp i en komplett fysisk test for å kartlegge hele kadettens potensiale. Testbatteriet gjennomføres sammen med de fremste ekspertene innen idrett og prestasjonsutvikling i Norge. Tredje semester beveger seg tilbake til den militære arenaen hvor fokuset blir ferdighetstrening i form av nærkamp og kart og kompass, samt noe videregående militær kamptrening. Erfaringer fra andre semester og kunnskap om basistrening skal understøtte intensiv og krevende trening i en militærkontekst denne perioden. Dette semesteret avsluttes med vinterperioden i fjerde semester. Der ferdes kadettene ute under vinterforhold over en lengere periode og får oppleve hvordan de takler den fysiske belastningen. Fjerde semester starter etter at vinterperioden er over. Da gis kadettene en pakke i treningsplanlegging og får selv ansvaret for å planlegge med egen trening frem mot Stridskurset. Dette semesteret vil primært bestå av basistrening og således henge sammen med semester 2, der basis kapasitet (utholdenhet og styrke) sees som avgjørende for at den enkelte skal lykkes på Stridskurset. Kadettene står her for gjennomføring av trening etter individuell plan under oppfølging og veiledning fra instruktører i MIT. Femte semester består av økter som kadettene selv skal planlegge og gjennomføre for hverandre under veiledning av instruktør. Sjette semester er primært basert på egeninnsats fra kadetten grunnet bachelorperiode, føringsøvelse og fagkurs. Dette semesteret bør de benytte til å vedlikeholde/utvikle egen fysisk kapasitet slik at de er i stand til å prestere bra på eksamen i MT og ikke minst være best mulig rustet til tjenesten som venter dem etter uteksaminering fra Krigsskolen. Semesteret kulminerer fysisk eksamen. Vurderingsform Kadettene skal i løpet av 2. studieår levere en plan for offisersutvikling (POU). Hensikten er å formalisere offisersutviklingen. Videre legges det opp til en rekke skriftlige innleveringer. Hensikten med disse er å gi kadettene trening i å skrive og reflektere over egne erfaringer, og koble disse til teori frem mot eksamensoppgaven. 32 KRIGSSKOLEN

33 Eksamen er en mappevurdering bestående av en skriftlig del og en fysisk del. Den skriftlig gjennomføres som en hjemmeeksamen. Den kan trekke på alle tema og alle problemstillinger gjennomgått i perioden i tråd med læringsutbyttene. Avslutningsvis gjennomfører kadetten en muntlig presentasjon av sin ledelsesfilosofi som en forberedelse til sin første tjenestestilling etter Krigsskolen. Fysisk eksamen består av: Utholdenhet: 8km pakningsløp, 25 kg tung sekk, militært antrekk. Det gis karakter etter skala A-F (12,5%) Styrke: 1RM: Pull ups, markløft, knebøy og benkpress. Det gis karakter etter skala A-F (12,5%) Tabell 11.1: Utholdenhetstest 8 km pakningsløp teller 12,5% av total karakter, og de fire styrketestene teller 12,5% av total karakter Det kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 for å bestå eksamen i 8 km pakningsløp. I styrke kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 i 4 av 4 deløvelser, For å oppnå karakter 6 må man ha et snitt på 6,0. Det samme gjelder for karakter B (>5,0), C (>4,0) osv. STUDIEHÅNDBOK 33