KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK"

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS KSKVK KRIGSSKOLEN

2 KVALIFISERINGSKURS Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjef Hilsen fra dekanus Kort introduksjon til studiet ved KS Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens profesjonsstudier Læringsutbyttene for kvalifiseringskurset Krigsskolens konsept for offisersutvikling Skikkethet som militær leder (SML) Studiets oppbygning Studiets sammensetning Beskrivelse av emnene Ledelse og militære operasjoner Lederutvikling kvalkurs Virksomhetsledelse Metode Militær trening Engelsk (tema) Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolens organisering Juridiske og formelle ordninger for studiet Kvalitetssikring Samarbeid, utveksling og parader KRIGSSKOLEN

3 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Forkortelser Sentrale grunnlagsdokumenter Adresser Figurer Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Figur 10.1: Læringsprosess Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul STUDIEHÅNDBOK 3

4 KVALIFISERINGSKURS 4 KRIGSSKOLEN

5 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 265 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i all utdanning på Krigsskolen er at kadettene skal: Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene, og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt. Hver enkelt av dere som går Krigsskolens Kvalifiseringskurs har en solid utdanning før dere møter her. Vi er opptatt av at tiden på Krigsskolen skal gi dere en enda klarere oppfatning av hvordan deres kompetanse bør nyttes i løsningen av de oppgaver Forsvaret og den enkelte avdeling har. Det mangfold av kompetanse og erfaring vi ser hos elevene i Kvalifiseringskursene står helt sentralt i læringen, derfor er det viktig at hver enkelt av dere bidrar aktivt på de ulike arenaene både for selv å lære og for å bidra til de andres læring. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. STUDIEHÅNDBOK 5

6 KVALIFISERINGSKURS For at dere skal få mest mulig ut av tiden her ved Krigsskolen oppfordrer jeg til at dere engasjerer dere aktivt både faglig og sosialt. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN

7 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne på Krigsskolens kvalifiseringskurs, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om «å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens forsvar til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Forsvaret har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. Lykke til med et spennende og utfordrende halvår ved Krigsskolen. Reidar Skaug dekanus STUDIEHÅNDBOK 7

8 KVALIFISERINGSKURS INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved KS Studiehåndboka (SHB), som du nå sitter og leser i, beskriver innholdet og organiseringen av kurset som skal fylle mesteparten av din tid det neste halvåret. Krigsskolens studiehåndbok er en gjensidig kontrakt, der Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her. Som kadett forplikter du deg til å møte opp, gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved KS medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, - ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå (akademisk nivå på kurset), samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning. Du vil gis arenaer for å prøve deg i offisersrollen både som leder og som medmenneske. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener i kurset og SML. Faglig innhold. Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som forteller oss hvem vi er og hvor vi er kommet ifra. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, og nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil derimot endre seg i takt med tiden, og der bestreber Krigsskolen seg på å være både kritisk og innovativ. Læringsutbytte. Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid kvalkursets læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, mentalt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans. Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Ta vare på denne Studiehåndboka, og bruk den flittig! 8 KRIGSSKOLEN

9 4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Når denne boken går i trykken har Krigsskolen ekstra fokus på kjerneverdien respekt (av latin respectare; å se en gang til), i den hensikt å trene og bevisstgjøre «respekt-muskelen» vår. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. STUDIEHÅNDBOK 9

10 KVALIFISERINGSKURS 5. Krigsskolens profesjonsstudier Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede. Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Skolens bachelorgradsstudium i militær ledelse ble innført i Fra og med høsten 2012 implementerte KS det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå (akademisk nivå på kurset) er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. 6. Læringsutbyttene for kvalifiseringskurset Med fullført kvalifiseringskurs kan offiserene: Kunnskaper forklare Forsvarets rasjonale, muligheter og begrensninger være oppmerksom på hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen oppdragsløsning Ferdigheter utøve rollen som stabsoffiser i en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele konfliktspekteret anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og medarbeider Generell kompetanse lede og utvikle seg selv og andre oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve etiske retningslinjer og verdier 10 KRIGSSKOLEN

11 Torgeir Haugaard / Forsvaret STUDIEHÅNDBOK 11

12 KVALIFISERINGSKURS 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Forsvaret. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen KRIGSSKOLEN

13 Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN KONTEKST UTFORDRING LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE STUDIEHÅNDBOK 13

14 KVALIFISERINGSKURS 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS (Stående ordre for Krigsskolen). Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å gjøre det man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått kvalkurs og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. For å gjøre dette noe mer oversiktlig, deler vi tjenesten på Krigsskolen inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre side om side gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. 14 KRIGSSKOLEN

15 Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14). Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. STUDIENE (SKOLERESULTATER) SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 15

16 KVALIFISERINGSKURS 9. Studiets oppbygning Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De overordnete målene for reisen er læringsutbyttene for kvalkurset (se kap. 6). Kurset som helhet skal danne et grunnlag for GOU-status og at kadettene blir en del av den militære profesjon. Studiet innledes derfor med en lederutviklingssamling som tar sikte på å forstå hva den militære profesjon innebærer og hva den krever av oss som offiserer. Samlingen setter en standard for hva som forventes av den enkelte igjennom kurset. Videre vil kurset veksle mellom utdanning i Metode og bruk av metode til å løse oppgaver og problemer i fred og krig. Først vil kurset fokusere på stabsmetodikk og drift av avdelinger i fredstid. Deretter vil kurset fokusere på operasjonsmetodikk og planlegging og gjennomføringer av bataljonsoperasjoner. Fokuset i disse periodene vil være på rollen som stabsoffiser i en bataljonsstab. Underveis i kurset gjennomføres lederutviklingssamlinger som har til hensikt både å utvikle den enkelte som leder og å utvikle gruppen til å fungere mer optimalt. Verktøyene og erfaringen som kadettene tilegner seg under samlingene brukes aktivt i undervisning videre i studiet. Kurset avsluttes med at kadettene bidrar til å utforme tjenesteuttalelsen til sine medkadetter. 10. Studiets sammensetning Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytter for de ulike emner. Dette er gjort for å vise hvordan de overordnede læringsutbyttene konkretiseres i de enkelte emnene. Emnene danner stammen i kurset. Disse er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer. Krigsskolens kvalifiseringskurs er bygget opp rundt følgende emner: 1. Ledelse og militære operasjoner 2. Lederutvikling kvalkurs 3. Virksomhetsledelse 4. Metode 5. Militær trening 16 KRIGSSKOLEN

17 I tillegg gis undervisning i engelsk med muntlige og skriftlige øvelser og oppgaver. EMNE STUDIEPOENG VURDERING Ledelse og militære operasjoner 12 Inngår i avsluttende tverrfaglig eksamen Bestått/ikke bestått Lederutvikling kvalkurs 5 Inngår i avsluttende tverrfaglig eksamen Bestått/ikke bestått Virksomhetsledelse 3 Inngår i avsluttende tverrfaglig eksamen Bestått/ikke bestått Metode 7 Inngår i avsluttende tverrfaglig eksamen Bestått/ikke bestått Militær trening 3 Individuell ferdighetseksamen i utholdenhet og styrke, (A F) Undervisningsuken Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over kjernetiden, men skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel. Det er fleksibilitet mht. rekkefølgen på kjernetid og studietid. Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele studiedager i løpet av uken, og det er ingen plikt å fylle skoledagen med undervisning. Læring og utvikling Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig STUDIEHÅNDBOK 17

18 KVALIFISERINGSKURS kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler. Figur 10.1: Læringsprosess KOMPETANSEBASE: AVDELINGSFORSTANDER, FAGLÆRER OG KADETTER LÆRINGSPROSESS DELTAGERSTYRT GRUPPEARBEID INDIVIDUELT ARBEID Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i læringsutbytter og målbildet, både faglige og personlige mål. I forbindelse med praktiske øvelser brukes for eksempel After Action Review. Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar også til å utvikle den enkelte kadett, derfor foregår en betydelig del av utdanningen i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen. For at ansvar for egen læring skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold, som opparbeides tidlig, mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum. Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom faktorene utfordring, støtte og vurdering, og en 18 KRIGSSKOLEN

19 vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse tre faktorene lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging. Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, bør også inngå som kjerneundervisning. Ved pålagt skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til å utvikle et produkt med ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger (tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det med støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og utvikling. Vurdering av oppnådde læringsutbytter Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd, gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Selv om kadettene primært vurderes på emnenivå, er det er viktig å være oppmerksom på at det er læringsutbyttene på programnivå som er styrende for all læringsaktivitet. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav og obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både eksamen og arbeidskravene i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav. For kvalifiseringskurset er arbeidskravene beskrevet som eksamensforberedende innleveringer og krav: Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man får flere muligheter til å bestå. Der det foreligger særlige grunner kan det også gis dispensasjon fra normen gjennom et skoleråd (se kap.14). Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Kvalkurset anvender formen avsluttende eksamen. STUDIEHÅNDBOK 19

20 KVALIFISERINGSKURS Avsluttende eksamen på kvalkurset er en integrert tverrfaglig (eller tverr-emne) eksamen som gjennomføres over en viss periode der kadettene prøves i alle kursets emner. En tverrfaglig eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, gjennomføres gruppevis eller individuelt, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet eller kurset er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnenes og kursets læringsutbytter. Alle emner som inngår i den tverrfaglige eksamenen må bestås og gis individuell vurdering (bestått/ikke bestått). Hvis kadetten stryker i ett av emnene i den tverrfaglige eksamenen, stryker kadetten formelt på hele eksamenen. Kadetten vil imidlertid få mulighet til å gjennomføre en kontinuasjonseksamen av det eller de spesifikke emner som ikke er bestått. Kontinuasjonen gjennomføres så snart det er mulig, og kadetten kan kun kontinuere én gang. Alle emner må være bestått for å oppnå vitnemål. Det eneste emnet som ikke inngår i den tverrfaglige eksamenen er Militær trening, som har egen avsluttende eksamen. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen, beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen benytter karakterskalaene bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. Se nærmere beskrivelse i forskriften bakerst i SHB. Digital læringsplattform Krigsskolen benytter læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon. Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av læringsplattformen. 20 KRIGSSKOLEN

21 BILDE Torgeir Haugaard / Forsvaret STUDIEHÅNDBOK 21

22 KVALIFISERINGSKURS EMNER F 11. Beskrivelse av emnene LEDELSE OG MILITÆRE OPERASJONER EMNEANSVARLIG MLT STUDIEPOENG 12 VURDERINGSFORMER Avsluttende tverrfaglig eksamen. Bestått/ikke bestått. ARBEIDSKRAV Én eksamensforberedende innlevering. Gjennomføres i gruppe. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: analysere og vurdere taktiske, operasjonelle og lederskapsmessige utfordringer knyttet til tidligere militære operasjoner forklare bruken av militærmakt i alle typer operasjoner med vekt på høyintensitetsoperasjoner forklare hvordan avdelinger samvirker vurdere taktiske forhold som påvirker operasjoner redegjøre for fremtidige trender i militære operasjoner utøve rollen som stabsoffiser med vekt på operasjoner, etterretninger og logistikk forklare og anvende lederskapsteorier i utviklingen av seg selv og andre i lederrollen, samt lede og videreutvikle utviklingsprosesser i grupper og team vurdere og reflektere over utøvelse av militært lederskap relatert til profesjonens kontekstuelle variasjoner Beskrivelse av emnet Emnet Ledelse og militære operasjoner skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av hvilken betydning Forsvaret har for samfunnet som et politisk instrument og maktapparat. Videre, med bakgrunn i aktuelle konfliktområder, skal emnet gi innsikt i hvordan nasjonale operasjoner og operasjoner i utlandet gjennomføres. Hensikten er å etablere kunnskaper og ferdigheter som setter kadettene i stand til å planlegge og lede operasjoner på taktisk nivå. Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det betyr at internasjonal politikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, militærhistorie, militærteori og etikk inngår i militærmaktsbegrepet. 22 KRIGSSKOLEN

23 LEDELSE OG MILITÆRE OPERASJONER F Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære oppdrag på taktisk nivå. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter, taktikk, stabsprosedyrer, samt plan- og beslutningsprosess. Gjennomføringen av emnet strekker seg gjennom hele kursperioden. Innledningsvis fokuseres det på å etablere den enkeltes forståelse av hvorfor og hvordan operasjoner gjennomføres. Dette skjer i en kombinasjon av forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og øvelser. Senere følger en rekke lengre kart- og simulatorøvelser, hvor kadettene i grupper fyller rollen som bataljonsstab i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Militær ledelse er gjennomgående under hele semesteret. Det blir rettet betydelig oppmerksomhet mot utvikling av den enkelte kadett i rollen som leder, spesialist, rådgiver og stabsoffiser ved bataljonsstab eller tilsvarende. Militært lederskap skal kontinuerlig stimulere evnen til læring gjennom de erfaringer kadettene gjør seg under hele studiet med både praktiske øvelser og teoretisk undervisning. Kadettene skal tilegne seg et faglig grunnlag som gjør dem bedre i stand til å vurdere utførelsen av eget og andres lederskap, samt effekten av lederskapet. I tillegg skal kadettene etablere et grunnlag for sin egen utvikling basert på refleksjon og kjennskap til egne preferanser i lederskapet. STUDIEHÅNDBOK 23

24 KVALIFISERINGSKURS LEDERUTVIKLING KVALKURS F LEDERUTVIKLING KVALKURS EMNEANSVARLIG Avdelingsforstander, MLT og MIRK STUDIEPOENG 5 VURDERINGSFORMER Avsluttende tverrfaglig eksamen. Bestått/ikke bestått. ARBEIDSKRAV Én eksamensforberedende innlevering: individuelt fagessay Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: identifisere seg med forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon, og gjenkjenne etiske utfordringer i rollen som offiser utøve et troverdig og effektivt lederskap i tråd med FSJ grunnsyn på ledelse bygge gode samarbeidsrelasjoner anvende veiledning og andre lederutviklingsverktøy til utvikling av seg selv og medkadetter. forklare krigens natur forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon utarbeide tjenesteuttalelser Beskrivelse av emnet Emnet Lederutvikling kvalkurs skal utvikle kadettens kapasitet til å være effektiv i lederroller og -prosesser. Emnet inkluderer temaer fra fagområdene lederutvikling, militær profesjon og strategi. Lederutvikling kvalkurs er gjennomgående i hele studiet. Emnet har i hovedsak til hensikt å legge til rette for lederutviklingsprosessen i et tverrfaglig perspektiv. Emnet bidrar til utvikling av offiserskompetanse ved å tilføre kunnskaper og ferdigheter innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling av profesjonsforståelse. Emnet skal gi kadettene en teoretisk forståelse av den profesjonen som han/hun som offiser skal bli en del av. Profesjonens egenart beskrives innenfor rammen av den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som 24 KRIGSSKOLEN

25 forventes av en offiser i den norske Hæren. Kadettene skal forstå krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Kadettene skal videre lære å se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Emnet er bygget opp av følgende tema: Militær profesjon Veilederkurs SPGR Mil 360 Verdidag Strategi Øv Teambuilding Tjenesteuttalelser STUDIEHÅNDBOK 25

26 KVALIFISERINGSKURS VIRKSOMHETSLEDELSE F VIRKSOMHETSLEDELSE EMNEANSVARLIG MTUVJ STUDIEPOENG 3 VURDERINGSFORMER Avsluttende tverrfaglig eksamen. Bestått/ikke bestått. ARBEIDSKRAV Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: kjenne til hvordan virksomhetsstyringen i Forsvaret gjennomføres være oppmerksom på relevante problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av en avdeling se ansvaret det påligger Forsvaret å forvalte midlene de er gitt av samfunnet på en god måte Beskrivelse av emnet Kadettene skal få et perspektiv på fredsstabstjeneste og rollen som stabsmedarbeider. Kadettene skal videre fokusere på å ivareta de midlene samfunnet har bedt dem om å forvalte, på en forsvarlig måte. En effektiv og rasjonell ledelse og administrasjon av egen avdeling forutsetter kjennskap til statens og Forsvarets regelverk for administrasjon av personell, sikkerhet, materiell og økonomi. I dette emnet blir det lagt vekt på ledelse og administrasjon som viktige lederstøttefunksjoner og for å belyse god forvaltningsetikk. Temaet inneholder problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av militære avdelinger i garnison og i felt. Emnet gir kadettene kunnskaper og forståelse som offiserer har behov for som stabsmedarbeidere. Læringsprosessen varierer i form av forelesninger, individuell- og gruppebasert oppgaveløsing og selvstendige studier. Rollen som stabsmedarbeider i bataljonsstab står sentralt under hele studiets varighet. Virksomhetsledelse fungerer i tett integrasjon med emnet Metode, og har relevans inn mot de andre emnene i kurset. Emnet består av følgende tema: Virksomhetsstyring og Forsvarets omgivelser Personalledelse og -administrasjon (HRM) Risikohåndtering Materiellforvaltning 26 KRIGSSKOLEN

27 METODE F METODE EMNEANSVARLIG MTUVJ og MLT STUDIEPOENG 7 VURDERINGSFORMER ARBEIDSKRAV Avsluttende tverrfaglig eksamen. Bestått/ikke bestått. Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: anvende plan- og beslutningsprosessen for å planlegge militære operasjoner anvende stabsstudien som verktøy for å belyse problemer og å fatte beslutninger se sammenhengen mellom plan- og beslutningsprosessen og stabsstudien Beskrivelse av emnet Emnet Metode skal gjøre kadettene fortrolige med begrepet metode og dets forskjellige aspekter og anvendelsesområder. Kadettene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter i etablerte metoder og fremgangsmåter som gjelder for stabsarbeid. Hensikten med emnet er å gi kadettene et styrket utgangspunkt for å kunne føre gode resonnementer og troverdige analyser, som del av saksbehandlingen i rollen som leder, spesialist, rådgiver eller stabsoffiser ved bataljonsstab eller tilsvarende. Plan- og beslutningsprosessen blir gjennomført som en integrert og sentral del av emnet Ledelse og militære operasjoner. Stabsstudien blir gjennomført hovedsakelig i tilknytning til teori og praksis i Virksomhetsledelse gjennom skriving av stabsstudier både individuelt og i gruppe innenfor rammen av bataljonsstab. Emnet er bygget opp av følgende tema Plan- og beslutningsprosessen Løsningsorientert og belysende stabsstudie STUDIEHÅNDBOK 27

28 KVALIFISERINGSKURS MILITÆR TRENING F MILITÆR TRENING EMNEANSVARLIG MTUVJ STUDIEPOENG 3 VURDERINGSFORMER ARBEIDSKRAV Avsluttende praktisk eksamen (3000 m. og styrketester) Bokstavkarakter Ett eksamensforberedende krav Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: vedlikeholde og utvikle sin fysiske form forklare sammenhengen mellom fysisk og psykisk robusthet og militær prestasjonsevne Beskrivelse av emnet Kadettene skal gjennom utdanningen i Militær trening utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til økt bevisstgjøring om betydningen av god fysisk og psykisk yteevne og hardførhet i den militære profesjon. I tillegg skal kadettene forstå verdien av å inneha en fysisk aktiv livsstil. Det legges vekt på kadettenes medansvar for egen læring og ansvar for vedlikehold og utvikling av egen fysisk form. Emnet er bygget opp av følgende tema: Treningslære Aktivitetslære Treningslære gjennomføres som en teoretisk tilnærming hovedsakelig rettet mot den innsikt drøfting av menneskets fysiske muligheter og begrensninger gir. Aktivitetslære gjennomføres som praktisk-pedagogisk undervisning som skal gi kadettene personlig erfaring med regelmessig fysisk trening. Vurdering Militær trening har ett arbeidskrav og en avsluttende eksamen. Treningslære vurderes etter arbeidskrav som må bestås for å få lov å gjennomføre avsluttende eksamen som består av utholdenhetstest (50 % av sluttkarakter) og styrketester (50 % av sluttkarakter). Eksamen vurderes etter bokstavkarakterer (A F). 28 KRIGSSKOLEN

29 Eksamenens utholdenhetstest er 3000-meterløp. Kravene følger Forsvarets bestemmelser for militær idrett og trening. Eksamenens styrketest består av ferdighetsøvelsene hang-ups, sit-ups og push-ups. Kadettene må bestå hver av de tre øvelsene for å bestå styrketesten. Det kreves at kadettene består både utholdenhetstesten og styrketesten i Militær trening for å bestå eksamen og få godkjent karakter i emnet. STUDIEHÅNDBOK 29

30 KVALIFISERINGSKURS ENGELSK (TEMA) F ENGELSK (TEMA) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG VURDERINGSFORMER ARBEIDSKRAV MIRK Ingen Ingen Ingen Beskrivelse Undervisning i og praktisering av engelsk skal gi kadettene en innføring i praktisk bruk av engelsk som en del av det å være offiser. Engelskundervisningen inngår som støttefag for andre emner hvor kadettene må kunne lese, forstå og benytte engelske tekster og ordrer. Når kadettene er ferdige med engelsk, skal de ha kjennskap til: engelsk som språk ved briefer i PBP (plan- og beslutningsprosess) enkle militærtekniske begreper og ord engelsk som ordrespråk 30 KRIGSSKOLEN

31 12. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på relevant forskning. Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte. FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy kunnskapsmessig kvalitet. Det innebærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet og lærer hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst gjennom emnet Metode og i arbeidet med bacheloroppgaven. Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved Krigsskolen er derfor i stor grad styrt av profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov. Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer: 1. Offisers- og lederutvikling 2. Landoperasjoner 3. Pedagogikk og læringsprosesser 4. Militær trening og forsvarsmedisin 5. Militære ingeniørfag I forbindelse med FoU har Krigsskolen tilknyttet seg eksterne fagpersoner som fungerer både som støtte og ressurspersoner, og som utøvende forskere på større prosjekter. Videre samarbeider Krigsskolen om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB) og Institutt for fredsforskning (PRIO). Vi har også en samarbeidsavtale med Telemark Bataljon som inkluderer FoU. Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at vi deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av meldeplikt til personvernombudet. STUDIEHÅNDBOK 31

32 KVALIFISERINGSKURS 13. Krigsskolens organisering Seksjoner og faggrupper Krigsskolen er inndelt i fem seksjoner: Stab, Studieseksjonen, Utdanningsseksjonen, Kompetanseseksjonen og Hærens senter for rekruttering og seleksjon - HSRS. Hærens Befalsskole (HBS) er en underavdeling av Krigsskolen. Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, og er organisert som en normal stab med en stabssjef som leder og med funksjonsrettede roller innenfor personelltjeneste, sikkerhetstjeneste, utdannings- og aktivitetsplanlegging, logistikktjeneste, sambandstjeneste, virksomhetsstyring og økonomi. Krigsskolepresten er en del av staben. Studieseksjonen har personell- og forvaltningsansvaret for kadettene, samt ansvar for å støtte utdanningen. Studieseksjonen består av kulledelsene (KS Operativ, KS Ingeniør og KS Kval) og Læringsfronten (studieadministrasjon, bibliotek, læremiddelsentral, IKTtjeneste, simulatorer og T-10.) Hvert kull ledes av en avdelingsforstander. Alle kullene er kommandomessig underlagt sjef Studieseksjonen. Kull-ledelsen er ansvarlig for den daglige driften av kullet og den personlige oppfølgingen av den enkelte kadett, herunder SML vurderingen. I tillegg bidrar kull-ledelsen innenfor flere arenaer til støtte for undervisningen. Læringsfronten har ansvaret for å ivareta utdanningens direkte støttefunksjoner, samt drift og forvaltning innenfor egne fagspesifikke ansvarsområder. Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen og har ansvaret for Forskning og utvikling (FoU) Seksjonen er organisert med fire faggrupper som har faglig og koordinerende ansvaret for emnene. Disse faggruppene er: Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) har ansvaret for fagene ledelse og taktikk ved skolen, og bidrar inn i emnene Metode, Lederutvikling kvalkurs og Ledelse og militære operasjoner på kvalkurset. Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MIRK) har ansvaret for fagene engelsk, interkulturell kommunikasjon, strategi, militærteori, historie og internasjonal politikk. Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag (MI) har ansvar for Krigsskolens ingeniørprogram, samt militær teknologi for KS Operativ. I tillegg leveres skyte- og våpen-undervisning til de ulike studieprogrammene. 32 KRIGSSKOLEN

33 Faggruppe for militær trening, utdanning, virksomhetsledelse og jus (MTUVJ) dekker et bredt register av skolens emner og fag, og har ansvaret for kvalkursets Militær trening og Virksomhetsledelse, i tillegg til å bidra inn i Metode. Faggruppen har også ansvar for jus og etikk som inngår i flere av skolens emner. Kompetanseseksjonen har ansvar for kompetansebygging, kvalitetssikring og strategisk tenkning rundt Krigsskolen som militær høyskole. Her inngår også teknologikoordinatoren som bl.a. har ansvar for å utnytte moderne teknologi til bedre og mer effektiv læring. Hærens senter for rekruttering og seleksjon (HSRS) har ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre rekruttering og seleksjon for Hæren. Den interne organiseringen rundt kullene Fra Studieseksjonen: Hvert kull er tildelt en avdelingsforstander med nestkommanderende. Disse utgjør kull-ledelsen som har ansvar for å følge opp sitt kull og hver enkelt kadett. Kull-ledelsen vil følge kullet sitt i mye av undervisningen, og har ansvar for å legge til rette for ulike undervisningsaktiviteter. Et av de viktigste ansvarsområdene er å følge opp den enkelte kadetts utvikling som offiser og militær leder. Under Studieseksjonen ligger også Læringsfronten som består av IKT, Læremiddelsentralen (LMS), Biblioteket og Studieadministrasjonen, samt Taktisk ledertrener (TLT) og T10 (Gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 som fortsatt brukes som undervisningsressurs). Hvert emne har også sin emneansvarlig. Vedkommende har det faglige ansvaret for undervisningen i emnet. Gjennomføringen av undervisningen forestås av faglærere og/eller instruktører, og det kan være flere faglærere/instruktører innen samme emne. Krigsskolens studiemodell legger opp til en tverrfaglig gjennomføring av alle emner. For å organisere dette nedsettes team knyttet til hvert kull for hvert semester/emne. Deltakerne i teamet er bestemt av hvilket emne som gjennomføres til enhver tid. STUDIEHÅNDBOK 33

34 KVALIFISERINGSKURS 14. Juridiske og formelle ordninger for studiet Generelt Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. desember 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet, KD). I Reglement for utdanninger i Forsvaret (RUF) som ble virksom fra fremkommer grundige reguleringer av de ulike utdanningene som gis i Forsvaret. RUF en kan lastes ned fra Forsvarets intranettside. Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen regulerer de juridiske områder som skolen er pålagt å ha formelle bestemmelser for nemlig opptak, eksamen og klagerett. Den beskriver også skolens organisering, plikter og kadettenes rettigheter. Rutinebeskrivelser for gjennomføring av eksamen på Krigsskolen (Eksamensbestemmelser for Krigsskolen) er beskrevet i stående ordre (SOKS). Kadettene plikter selv å sette seg inn i gjeldende regelverk. Rådsorganer Skolerådet, som er det rådgivende organet til skolesjefen, utgjør det øverste nivået i skolens hierarkiske rådssystem. Skolerådet står på to likeverdige søyler: eksamensråd (det faglige) og SML-rådet (skikkethet). Teamet er saksforberedende organ til eksamensrådet og SML-rådet. Teamet settes sammen av avdelingsforstandere og faglig ansvarlige for det aktuelle kull og semester. Teamet gjennomfører jevnlige møter med fokus på faglig utvikling av kullene og individuell oppfølging av kadettene. Eksamensrådet behandler saker og foretar vedtak om eksamen, sensur og klager hvor løsningen følger direkte av Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. Eksamensrådet ledes av sjef Utdanningsseksjon, og består for øvrig av dekanus, sjef Studieseksjon, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. SML-rådet behandler saker knyttet til vurderinger av skikkethet som militær leder. SMLvurderingen er beskrevet i Stående ordre (SOKS) Vurdering av skikkethet som militær 34 KRIGSSKOLEN

35 leder. Ikke bestått SML er grunnlag for relegering og frabeordring, jf. 24 i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. SML-rådet ledes av Avdelingsforstander i det aktuelle kull og består for øvrig av medlemmer av det aktuelle teamet. Det føres referat av avgjørelser i SML-rådet. Skolerådet. Både eksamensråd og SML-råd saksbehandler grunnlaget for relegeringssaker, men disse behandles i Skoleråd før skolesjef som øverste formelle myndighet fatter vedtak. Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og eventuelle spørsmål som skolesjefen forelegger rådet. Skolerådet ledes av sjef Studieseksjon og består for øvrig av dekanus, seksjonssjefer, sjef for personellkontoret på Krigsskolen, aktuell avdelingsforstander, tillitsvalgt for kadettene, oppnevnt representant for organisasjonene, samt tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet SKOLERÅDET EKSAMENSRÅD SML-RÅD TEAMET STUDIEHÅNDBOK 35

36 KVALIFISERINGSKURS Bestemmelser for eksamensforberedende arbeidskrav I samtlige emner kan det legges inn arbeidskrav. De ulike typene arbeidskrav er beskrevet, under Vurdering av oppnådde læringsutbytter (se kap. 10). Følgende bestemmelser gjelder vedrørende arbeidskrav: 1. Alle arbeidskrav er beskrevet i Studiehåndboken under hvert enkelt emne. 2. Alle arbeidskrav skal bestås. 3. Målet for arbeidskrav er læring og flere forsøk vil derfor innvilges innenfor undervisningens rammer, helt til det settes en endelig frist før eksamen. 4. Normalt skal en kadett ha minimum ett, men ikke flere enn tre forsøk på å bestå et arbeidskrav. Teamet avgjør på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor mange forsøk kadetten får på å bestå hvert enkelt arbeidskrav. 5. I tilfeller der en kadett ikke har bestått arbeidskrav før eksamen fremmer teamet en innstilling til Krigsskolens eksamensråd. Denne innstillingen skal normalt være fremmet senest fire uker før eksamen. Denne fristen kan, dersom tungtveiende grunner tilsier det, fravikes etter skriftlig søknad fra emneansvarlig til leder i eksamensrådet. Innstillingen skal gjøre rede for om teamet anbefaler at normal prosedyre følges, eller om en helhetlig vurdering viser at det foreligger særskilte grunner til at kadetten likevel får gå opp til eksamen i emnet. Dette kan være særlig aktuelt dersom det ikke er tid nok til flere forsøk på å bestå arbeidskravet, men der kadetten for øvrig har vist en tilstrekkelig faglig forståelse og vilje til utvikling, og kunnskaps- og ferdighetsnivået til kadetten (er godt nok) ikke er til hinder for å ha nytte av det videre studieløpet. Eksamensrådet avgjør om kadetten får gå opp til eksamen i emnet eller ikke. 6. Når en kadett ikke gjennomfører eksamen på grunnlag av ikke bestått arbeidskrav, gjelder dette som stryk på eksamen, og det vil normalt gis mulighet til å gå opp til kontinuasjonseksamen. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av om kadetten kan gis flere forsøk på å bestå arbeidskravene i forkant av en kontinuasjonseksamen. Enkelte arbeidskrav er av en slik art at kun et begrenset antall forsøk kan gis (for eksempel kravet til føring). Det er derfor ingen automatikk i at en kadett som ikke har bestått arbeidskrav i forkant av ordinær eksamen vil få mulighet til å kontinuere, slik regelen er etter stryk. Dette er en avgjørelse som eksamensrådet tar på bakgrunn av en anbefaling fra teamet. 36 KRIGSSKOLEN

Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt

Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt Krigsskolen 1750 Studiehåndbok 2015-2016 Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt KRIGSSKOLEN 2015-2016 LEDELSE OG LANDMAKT Innholdsliste Hilsen fra skolesjef... 5 Hilsen fra dekanus... 7 Kort

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT

KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT KARAKTER HOS MILITÆRE LEDERE OG MØTE MED DU I LYS AV KRIGSSKOLENS LEDERUTDANNINGSPROSJEKT SYMPOSIUM Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette (DU) 27 MARS 14 Introduksjon Krigsskolen (KS) har drevet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON Forsvaret har behov for akkrediteringsstøtte til inntil 6 høyskolemoduler innen personellforvaltning Defence Human Resource Management. Heretter benevnt DHRM. Kunden

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer