rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa"

Transkript

1 rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn NY FORSTERKET INKUBASJONSSATSING rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa -VIDEREFØRING FRA 2012 klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn Kunnskapsgrunnlag og programbeskrivelse rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa SIVA 1. desember 2010 klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn rtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa klzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg 1 cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw

2 INNHOLD 1. Bakgrunn Innledning Historikk Politisk forankring Samfunnsøkonomisk begrunnelse for satsingen Overordnet mål med inkubasjonssatsingen Hovedmålet for satsingen Delmål for satsingen Delmål for miljøene Målgruppe for satsingen; Målgruppe for inkubatorene Måleparametre for satsingen en Bredere inkubasjonssatsing langs bedriftens livsløp Faser i bedriftens livsløp...17 Fase 0: Idéfasen...18 Fase 1: Oppstartsfasen...18 Fase 2: Vekstfasen...18 Fase 3: Modningsfasen...19 Fase 4: Nedgangs-fasen Inkubasjonssatsingens tre trinn - Fokus og tjenester...19 Trinn 1. Preinkubasjon...20 Trinn 2. Kommersialisering Trinn 3. Post-Inkubasjon...22 Kilder til ideer...23 Støttetjenester i Inkubasjonsprogrammet Differensiering i forhold til støttenivå og resultatkrav

3 3.4 Inkubasjonsnettverk...25 Åpen innovasjon...25 Regionale inkubasjonsnettverk...27 Nasjonale nettverk...28 Internasjonale nettverk tidligfase kapital Utfordring løsningsforslag Organisering og ledelse Organisering og roller i inkubasjonssatsingen Organisering av inkubatormiljøene Forholdet til andre tiltak i SIVA, det øvrige virkemiddelapparat og andre aktører Finansiering Basisfinansering...37 Kostnader ved basisfinansiering Resultatstyrt finansiering...38 Kostnader ved resultatstyrt finansiering Programutvikling og drift Egenkapital finansieringen Budsjett og finansiering: hvis 400 bedrifter...40 Budsjett for de to satsingsperiodene Budsjett og finansiering: hvis 320 bedrifter...41 Budsjett for de to satsingsperiodene Finansiering av satsingen Rapportering og evaluering...43 Veien videre

4 FIGURLISTE Figur 1. Årlig verdiskaping I FoU- og Industri-Inkubatorprogrammet Figur 2. Faser i bedriftens livsløp...18 Figur 3. Inkubasjonssatsingens tre trinn...19 Figur 4. Prinsipper for åpen innovasjon, jfr. H. Chesborough...26 Figur 5. Open innovation, Henry Chesbrough...27 Figur 6. Arbeid i regionale idéfangst-nettverk etter modell av åpen innovasjon...28 Figur 7. Kobling mot internasjonale nettverk...30 Figur 8. Organisering og ledelse av inkubasjonsprogrammet...33 Figur 9. Budsjett første satsingsperiode 400 bedrifter pr. år...40 Figur 10. Budsjett andre satsingsperiode 400 bedrifter pr. år...40 Figur 11. Budsjett første satsingsperiode 320 bedrifter pr. år...41 Figur 12. Budsjett andre satsingsperiode 320 bedrifter pr. år

5 BEGREPRSAVKLARING: Inkubasjon Inkubasjon er en metode hvor lovende gründerideer eller -selskap får tilgang til et etablert og strukturert miljø for og lettere nå sitt potensial. Inkubatorene tilbyr mentoring, støttetjenester og rådgivning i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av samlokalisering. Gjennom inkubasjon søker man å øke andelen levedyktige nystartede bedrifter gjennom kompetanse, kapital, nettverk og eierskap Inkubator En enhet som driver inkubasjon. Kan enten være organisert som et eget AS eller som en avdeling i et Innovasjonsselskap. Akselerator En inkubator som er tillagt en del tilleggstjenester. Akseleratoren har et nasjonalt ansvar for internasjonalisering av bedrifter og et større bransjemessig fokus enn en inkubator. Denne kompetansen skal benyttes mot de resterende inkubatorene gjennom regionalt og nasjonalt nettverksamarbeid. Inkubatorbedrift Et selskap som er skapt i en inkubator eller en akselerator, eller en ung bedrift som har fått betydelig støtte fra en slik aktør. Kommersialiseringsaktør Kommersialiseringsaktør er en organisasjon som mottar offentlige midler for å utvikle nye selskaper eller utarbeide lisensavtaler med utgangspunkt i resultater av offentlig finansiert forskning, ofte finansiert gjennom Forskningsrådet. Technology Transfere Office Technology Transfere Office (TTO) er en kommersialiseringsenhet ved et universitet. Inkubasjonsnettverk Et forpliktende nettverk bestående av aktører som genererer idéer til inkubasjon. Dette omfatter blant annet inkubatorer, akseleratorer, TTOer, KAer, høyskoler, universiteter og næringslivsaktører. Nettverkene skal arbeide med å identifisere, verifisere, koble og plassere idéer slik at de blir fulgt opp av den rette inkubator eller akselerator. Aktivt eierskap Profesjonell strategisk oppfølging av bedrifter for at bedriftene best skal nå sine mål. Gjennom aktivt eierskap skal eieren tilføre kompetanse, ledelsesimpulser og strategisk rådgiving. Soft Landing Et verktøy for internasjonalisering av bedrifter.gjennom en sertifiseringsordning kan akseleratorer få status som SoftLanding Inkubator. Disse skal ha forpliktende samarbeid med tilsvarende aktører i andre land og utveksle idéer og bedrifter for å videreutvikle og bringe disse ut i et ikke-hjemlig marked. Her kan det være snakk om både salgsmarkeder og produksjonsmarkeder. Internasjonale utvekslinger En internasjonalisering av idé eller bedrift i et internasjonalt nettverk av SoftLanding- Inkubatorer. Bedriften etableres i en utenlands inkubator som gir støtte i forhold til markedstilgang i det respektive land. 5

6 1. BAKGRUNN SIVA har siden høsten 2009 arbeidet med å utvikle en forsterket satsing på inkubasjon om videreføring av dagens inkubatorprogram. Bakgrunnen for dette arbeidet er nasjonale erfaringer med FoU-inkubatorprogrammet fra 2000, Industri-inkubatorprogrammet fra 2004 og Mat- og naturinkubatorprogrammet fra Erfaringene viser at inkubasjon som metode er effektivt for å utvikle nye bedrifter og skape vekst i eksisterende næringsliv. Videre støtter dokumentet seg på nasjonal og internasjonal forskning på og evaluering av inkubasjon som metode. SIVA har hatt en bred høringsprosess til dagens inkubatoraktører og andre sentrale aktører, for å få avdekt viktige utfordringer. Dokumentet er en beskrivelse av en forsterket satsing på inkubasjon og er en videreføring av dagens inkubatorprogrammer. 1.1 INNLEDNING Opera Software, OceanSaver, Boost Communication, Point Carbon, ProBio - flere av Norges mest kjente og lovende nye bedrifter springer ut av SIVA-inkubatorene. Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Samtidig viser Nordic Entrepreneurship Monitor at det i Norge er mange gründere, men altfor få nystartede bedrifter som blir vekstbedrifter. Nasjonale og internasjonale evalueringer og studier viser at bedrifter som har vært i en inkubator vokser hurtigere og er mer levedyktige enn snittet av nystartede bedrifter. Mer inkubasjon vil gi flere vekstbedrifter også i Norge. Med den forsterkede satsingen på inkubasjon har vi ambisjoner om å doble antallet vekstbedrifter skapt pr. år gjennom SIVAs inkubatorsystem. Inkubasjon som metode er et effektivt virkemiddel for å bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av et konkurransedyktig og omstillingsdyktig næringsliv. Inkubasjon skal øke antallet levedyktige nystartede bedrifter og bidra til vekst i etablerte bedrifter ved tilgang til kompetanse innen forretningsutvikling, kapital og nettverk. Inkubatorene jobber med bedrifter med stort vekstpotensial. Bedriftene skal ha ambisjoner om å nå et nasjonalt eller helst internasjonalt marked. Det er potensial for økt nyskaping knyttet til industrimiljøer og til internasjonalt konkurransedyktige klynger som NCE og Arena. Det er også et ubenyttet potensial i flere bransjer, blant annet reiseliv, helse og kultur. Økt verdiskaping er grunnlaget for velferd. Eksportrettet industri og tjenesteleverandører utgjør en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Utvikling av et omstillingsdyktig næringsliv er et konkurransefortrinn for Norge og avgjørende for å lykkes i internasjonale markeder 1. SIVAs inkubasjonssatsing vil være et viktig verktøy for å bidra til utvikling av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og derigjennom være et viktig nærings- og regionalpolitisk verktøy. Fra 2004 til 2009 sto bedriftene skapt gjennom inkubasjonsprogrammene for en verdiskaping på mer enn 6.2 milliarder kroner. Gjennom en dobling av antallet vekstbedrifter skapt pr år i inkubatorsystemet forventer vi en betydelig økning i den verdiskaping som SIVAs inkubatorer og deres bedrifter står for. 1 Prop 1: NHD

7 Det er identifisert en rekke utfordringer for norsk økonomi og norsk næringsliv som vi søker å bidra til å løse gjennom en ny forsterket satsing på inkubasjon: Det er et stort behov for økt verdiskaping, gjennom etablering av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Raskere endringer i konkurranseforhold internasjonalt krever et mer omstillingsdyktig norsk næringsliv. Økt behov for internasjonalisering av bedrifter. Hjemmemarkedene blir ofte for små og markedene bedriftene opererer i preges mer og mer av nisjespesialisering. Den kommende eldrebølgen gjør at helsesektoren får mangel på hender. Dette krever innovasjoner innen helsesektoren. Tilgang på tidligfase kapital er en stor utfordring. I dagens virkemidler er det et hull i fasen før såkornfondene går inn, i denne fasen er det ofte små summer som kan utløse mye. Det kan være en offentlig oppgave, gjennom innovasjonsselskapene, å fungere som førsteinvestor for å modne bedriftene og utløse privat kapital. Kommersialisering av forskningsresultater, både private og offentlige, er en utfordring. Dette krever et sterkt fokus på inkubasjon, med tette koblinger til FORNY. Nyetableringer er preget av høy risiko. Private aktører finner generelt risikoen for stor. Det er behov for offentlig avlastning for å sikre tilstrekkelig antall nye bedrifter. Manglende fokus på og ressurser til idètilfang gjør at mange spennende idéer, som ikke er modnet nok, ikke realiseres. I tillegg antas det at det finnes mange idéer man aldri kommer i kontakt med. Behov for tett oppfølging også etter etablering av nye bedrifter, for å sikre at bedriftene oppnår akselerert vekst. Gjennom en ny forsterket inkubasjonssatsing vil vi bidra til å løse noen av disse utfordringene. SIVA anbefaler derfor kvalitetsmessig forsterking av eksisterende og eventuelt nye inkubasjonsmiljø og deres evne til å støtte oppstart av nye vekstbedrifter ved: Å øke programmidlene til kr 135 mill kr per år. Tilføring av egenkapital til inkubasjonsmiljøene på kr 150 mill kr som de bruker som pollenkapital til nystartede bedrifter pga mangel på tidligfasekapital. Økt fokus på idèfangst og sterkere oppfølging i vekstfasen til bedriftene. Utvikling av sterke nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Økt fokus på internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter Utvikling av nasjonale støttetjenester for å videreutvikle og profesjonalisere inkubatorene; sertifisering, samhandlingsverktøy, utdanning for inkubatorledere m.m Gjennom en slik forsterket satsing forventer vi et betydelig høyere aktivitetsnivå innen inkubasjon i Norge. Antall nyetableringer og forretningsmessige innovasjoner 2 skapt gjennom inkubasjonssystemet skal økes betraktelig. 2 Forretningsmessige innovasjoner er prosjekter i inkubasjon som resulterer i en ny avdeling eller et nytt produktområde i en eksisterende bedrift. 7

8 1.2 HISTORIKK Inkubasjon er et verktøy for å fremme vekst og oppstart av nye bedrifter, og derigjennom bidra til økt verdiskaping. I en inkubator får lovende gründerideer eller -selskap tilgang til et etablert og strukturert miljø for å lettere og raskere nå sitt verdiskapingspotensial. Inkubatorene tilbyr tjenester innen bedriftsetablering, rådgiving og forretningsutvikling, i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av samlokalisering. Gjennom inkubasjon søker man å øke andelen levedyktige nystartede bedrifter og vekst i etablerte bedrifter ved å lette tilgangen til kompetanse, kapital og nettverk. Inkubator har internasjonalt vært et virkemiddel for nyskaping og innovasjon i over 50 år, og er i dag et mye brukt virkemiddel i mange land. I Norge ble inkubator lansert som et eget virkemiddel i 2000 da SIVA satte i gang et flerårig program for inkubasjon. SIVA er den nasjonale aktøren som har utviklet og etablert inkubasjonssatsingen i Norge, og har siden 2000 utviklet tre inkubatorprogram. FoU-inkubatorprogrammet har etablert og utviklet 24 inkubatorer med hovedfokus på kommersialisering av ideer fra forskning og innovativt næringsliv. Industri-inkubatorprogrammet har utviklet 20 inkubatorer fokusert på knoppskyting fra, og videreutvikling av, industri-bedrifter og -miljø. Mat- og naturinkubator-programmet består av 6 inkubatorer, hvor hovedfokus er kommersialisering av ideer fra mat- og naturbasert næring. I tilegg er det utviklet en inkubasjonssatsing spesielt tilrettelagt for bedrifter utenfor de etablerte inkubatorene kalt distribuert løsning, hvor målet er å gi tilgang til inkubasjonskompetanse for bedrifter i distriktene. Dette gir i dag et inkubatortilbud til bedrifter fra flere ulike bransjer (FoU, industri, kultur, mat & natur) og fra hele landet (distribuerte inkubatorløsninger). Det har også vært gjennomført et pilotprosjekt på kulturinkubator (KIBIN). Etter oppstarten av det første inkubatorprogrammet i Norge i 2000 er det dokumentert sterke positive samfunnsøkonomiske virkninger. Dette er på linje med funn fra internasjonale undersøkelser. Inkubatorprogrammene har til sammen bidratt til etablering av 1171 bedrifter ved utgangen av Av dette er 990 bedrifter etablert i FoU-inkubatorprogrammet og i industri-inkubatorprogrammet. I 2008 var samlet omsetning for inkubatorbedriftene i FoUinkubatorprogrammet 2,38 4 mrd kroner, tilsvarende tall for bedriftene i industri-inkubatorene var 2,35 mrd kroner. Det foreligger foreløpig ikke tall for mat- og naturinkubatorene, da dette programmet ble startet opp i Metoden for å utvikle organiserte kompetansemiljøer for oppstart og utvikling av nye bedrifter er blitt etterspurt og introdusert på nye områder der det er behov for etablering av nye bedrifter. Inkubasjon er også et effektivt verktøy for videreutvikling av eksisterende næringsliv. Mens man tidligere knyttet inkubasjon til kommersialisering av kunnskap fra universiteter og forskning (FoU-inkubatorprogrammet) er inkubasjon nå i like stor grad anerkjent som en effektiv metode for å utnytte kunnskap og ideer fra kompetente etablerte næringsmiljø i ulike sektorer. Vi har derfor fått framvekst av ulike inkubatorprogrammer rettet mot ulike bransjer. Disse har til felles at de bygger på samme metode og 3 I industri-inkubatorprogrammet måles det både nyetablering og prosjekter i etablert industri. 4 Tallet er fra xx bedrifter med avlagt regnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. 8

9 kompetansebase for å fremme oppstart og vekst av nye bedrifter. Bransjekunnskapen utgjør en viktig, men liten del, av det vi definerer som inkubatorkompetanse. Den største delen er forretningsmessig kompetanse som er felles for inkubatorene uavhengig av bransje. Dette er noe av bakgrunnen for den forsterkede satsingen på inkubasjon. SIVA ønsker å etablere en satsing som bygger på de positive erfaringene fra alle de tre programmene. SIVA har utviklet den forsterkede inkubasjonssatsingen etter en bred involvering av mange aktører. En responsgruppe bestående av; Campus Kjeller, Proneo, KS, FIN og Hordaland FK har gitt viktige innspill i arbeidet. Gruppen har gitt SIVA innspill på hvilke utfordringer som finnes i dagens program og forslag til løsninger på disse. I tillegg har vi fått skriftlige innspill fra en rekke inkubatormiljø fra hele landet. Videre er inkubatorledersamlinger brukt for å få innspill fra inkubatornettverket. SIVA har en god dialog med Innovationsbroen i Sverige, som er ansvarlig for inkubasjonssatsingen i Sverige. Diskusjoner og erfaringsutvekslinger har vært nyttige i utviklingen av satsingsforslaget. I Sverige starter de med en forsterket satsing fra Det er stor enighet om hva som er utfordringene i dagens strukturer og hvilke tiltak som kan bøte på disse. 1.3 POLITISK FORANKRING I Prop. 1 til stortinget, fra Nærings- og handelsdepartementet, står det at SIVA i 2011 skal videreføre sitt arbeid med utvikling av innovasjonsmiljø i hele landet og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og utdannings- og forskningsmiljø og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. FoU-inkubatorprogrammet er et viktig virkemiddel som fremdeles skal ha høy prioritet. Den forsterkede satsingen innen inkubasjon som SIVA presenterer i Store satsinger 2012 vil bidra til at disse målsettingene nås. Inkubasjonssatsingen er et nærings og regionalpolitisk verktøy. Hovedfokuset er økt verdiskaping gjennom utvikling av nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter. Kommersialisering av offentlig og privat forskning og utvikling er avgjørende for at Norge skal kunne nå den ønskede velferden, her er inkubasjonssatsingen et viktig verktøy. Regjeringen peker på en rekke samfunnsmessige og økonomiske utfordringer som Norge står overfor de neste tiårene 5. Utfordringene har konsekvenser for næringsutvikling, utvikling av robuste regioner og lokalsamfunn, samt sysselsetting. SIVA mener at inkubasjonssatsingen vil være et verktøy for å bidra til en ønsket utvikling med økt verdiskaping og sterke næringsmiljøer. I Perspektivmeldingen peker Regjeringen på at Norge har behov for god økonomisk omstillingsevne slik at man raskt kan fange opp ledige ressurser og fase de inn i annen verdiskaping. SIVA har de siste årene bidratt i arbeidet med nyetableringer og nye arbeidsplasser, blant annet på steder som har kritisk omstillingsbehov, men også steder hvor det er generelt behov for videreutvikling av næringslivet og å realisere innovasjonspotensialet. Det gjøres gjennom kunnskaps- og forskningsparker og inkubatorer som har som formål å fremme et mer allsidig næringsliv, og øke innovasjon og nyskaping blant annet med basis i 5 Vi viser blant annet til Perspektivmeldingen 2009 og St.meld.nr.7 Et nyskapende og bærekraftig Norge, 9

10 eksisterende industribedrifter. Inkubasjon ble også brukt som et virkemiddel i forbindelse med finanskrisen, da regjeringen bevilget penger til industrirettet inkubasjon i maritim sektor (verftspakken). Verftspakken retter seg mot verfts- og offshoreindustri med tilhørende leverandørnettverk. Verktøyet som benyttes er SIVAs industri-inkubatorprogram. Regjeringen ønsker gjennom Innovasjonsmeldingen blant annet å styrke virkemidlene for innovasjon og legge til rette for kommersialisering av gode forretningsideer. Med den nye satsingen innen inkubasjon som SIVA presenterer i Store satsinger 2012, vil vi bidra til at disse målsettingene kan nås. Små og mellomstore bedrifter (SMB) er fundamentet i norsk økonomi. En viktig utfordring for næringspolitikken og virkemiddelapparatet er å legge til rette for at SMBer i størst mulig grad bidrar til det norske samfunnets verdiskaping. Internasjonalisering av SMBer er et viktig fokusområde. Trenden er at bedrifter internasjonaliseres tidligere og tidligere i livsløpet, og ofte uten først å erobre hjemmemarkedet. Utviklingsorienterte SMBer er viktige hver for seg, men det store potensialet for norsk verdiskaping ligger i disse bedriftenes evne til å understøtte norsk eksportindustri og konkurranseutsatt industri. Norsk eksportindustri trenger nærhet til internasjonalt konkurransedyktige underleverandører, og de trenger å støtte seg på en mangfoldig kompetansebase, kreativitet og nyskapingsevne som kjennetegner et stort antall små og mellomstore bedrifter. Å mobilisere og legge til rette for utvikling og vekst av kunnskapsbaserte og nyskapende SMBer er grunnleggende både for å skape nye næringer, nye bedrifter og for å sikre og utvikle norske arbeidsplasser. Regjeringen har fokus på å styrke satsingen på kvinnelige entreprenører, og la i februar 2008 frem Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner. Et av tiltakene her var ny satsing på kvinnelig entreprenørskap, Kvinnovasjon, i inkubatornettverket. Dette er gjennomført og styrket. Gjennom inkubasjonssatsingen vil det utvikles og videreutvikles en infrastruktur (både fysisk og ledelsesmessig) for innovasjon og industriutvikling over hele landet, som blant annet kan benyttes til å oppnå dette målet. 1.4 SAMFUNNSØKONOMISK BEGRUNNELSE FOR SATSINGEN Nasjonale og internasjonale evalueringer og forskning viser at inkubasjon som verktøy er et effektivt middel for å bidra til økt verdiskaping, utvikling av langsiktige og kompetanseintensive arbeidsplasser og å bidra til omstilling i enkeltbedrifter og næringsmiljø (regioner/lokalsamfunn). Når det gjelder utvikling av nye virksomheter, omstilling og videreutvikling av ensidige næringsmiljø og bedrifter ser vi en markedssvikt. De største utfordringene er mangel på kapital og at risikoen for å bidra til knoppskyting og nyetableringer blir for stor, da det er i tidlig fase av en bedriftsutviklingsløp og risikoen er størst. Private aktører finner generelt for stor risiko i å investere i nyetableringer i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk nyttig. Nordlandsforskning konkluderer i sin evaluering av FoU-inkubatorprogrammet 6 ikke kan bli selvfinansierende, og at det må etableres som en infrastruktur for kommersialisering med 6 Nordlandsforskning NF-rapport nr. 4/2009; Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger. 10

11 permanent offentlig medfinansiering. Evalueringen av SIVA i 2010 utført av Oxford research og NIBR 7 understøtter Nordlandsforskning sine funn og konkludere blant annet med innovasjonsselskapene er for svakt finansiert og at det bør vurderes forretningsmodeller som gjør innovasjonsselskapene mer bærekraftige. Det finnes liten privat betalingsvillighet for de tjenestene som leveres, samtidig som den samfunnsøkonomiske virkningen er stor. Evalueringene viser til markedssvikt som argument for at det offentlige må gripe inn. Det vises også til en systemsvikt knyttet spesielt til kostnader ved etablering og drift av innovasjonsnettverk, der aktører som gjensidig har nytte av å delta i slike nettverk ikke enkeltvis kan forsvare kostnadene knyttet til slik deltagelse. Uten offentlig bidrag ville nettverkene i liten grad blitt utviklet. En sterkere offentlig støtte i form av kapital og kompetanse vil kunne utløse en større del av innovasjonspotensialet i nettverkene. Som en illustrasjon på den samfunnsøkonomiske nytten kan vi vise til FoU- og industriinkubatorprogrammet som frem til 2009 skapt 1171 bedrifter, i første rekke vekstbedrifter 8. Disse bedriftene har i perioden generert inntekter til det offentlige i form av direkte skatter og avgifter 9 på til sammen mer enn 2.2 milliarder kroner. I tillegg til dette kommer betydelige offentlige inntekter gjennom andre avgifter som for eksempel merverdiavgift og tollavgifter. Programmene har bidratt betydelig i verdiskapingssammenheng. I perioden 2004 til 2009 står bedriftene fra de to programmene for en verdiskaping på mer enn 6.2 milliarder kroner. Tallene for årlig verdiskaping (se figur 1) viser en nedgang de to siste år. Dette antar vi skyldes en vanskeligere situasjon for norsk næringsliv i forbindelse med finanskrisen. Nedgangen oppleves sterkt i FoU-inkubatorbedriftene, mens tallene for Industriinkubatorbedriftene viser vekst både i 2008 og Det er imidlertid sannsynlig at en forsinkelse i disse tallene slik at finanskrisen først slår inn for industri-inkubatorbedriftene i Dette er grunnet lengre ordrereserver i den sistnevnte bedriftskategorien. 7 Evaluering av SIVA, samarbeidsrapport NIBR-Oxford Research AS, Minimum nasjonalt marked, helst internasjonalt 9 Selskapsskatt, personskatt og arbeidsgiveravgift. 11

12 Figur 1. Årlig verdiskaping I FoU- og Industri-Inkubatorprogrammet Utvikling av nye selskaper spiller en nøkkelrolle for den totale vekst i økonomien. De står for mesteparten av veksten i sysselsettingen i næringsvirksomhet, ikke bare i Norge, men i alle utviklede markedsøkonomier. Samtidig vet man at mange nye selskaper ikke lykkes. Etter 5 år er omkring 50% av nyetablerte selskaper borte, enten gjennom oppkjøp, fusjon eller konkurs (Olav Spilling, SMB 2000). Forskning og evaluering viser at inkubasjon gir gode resultater for å øke overlevelsesgraden til inkuberte bedrifter. 87% av inkuberte bedrifter i USA 10 og en tilsvarende prosentdel i Storbritannia er fortsatt i drift mot en tredjedel av bedrifter i UK som går konkurs/blir nedlagt innom de tre første årene 11 I følgeevalueringen av FoU-inkubatorprogrammet (NF- rapport) med distribuert løsning konkluderer Nordlandsforskning med at programmet har bidratt til etablering av bedriftsutviklingsmiljø hvor et betydelig antall bedrifter har fått avgjørende hjelp som har ført til en mer effektiv utnyttelse av forretningsideens innovasjon- og vekstpotensial. Undersøkelsen viser middels til høy addisjonalitet på 75%, som viser at inkubasjon som virkemiddel treffer godt på målet. En evaluering av Industri-inkubatorprogrammet 12 viser at en krone fra staten gjennom SIVA har bidratt til å utløse to private kroner, enten gjennom tilskudd eller aksjekapital. Gjennom SIVA utløser offentlig kapital privat kapital som ellers ikke ville ha blitt investert til dette formålet. Av de verdier som genereres gjennom inkubasjon er en betydelig del verdier som kommer de lokale og regionale nivåer tilgode. I perioden 2004 til 2009 ble det generert i overkant av 1 milliard kroner i personskatt, som tilfalt kommuner og fylker i hele landet. I tillegg til dette kommer ringvirkninger av den direkte verdiskapingen i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester, noe som ofte leveres lokalt. Det statlig finansierte programmet får også effekter i form av økt verdiskaping på lokalt og regionalt nivå. 10 NBIA Publications 1997: Business Incubation works. University of Michigan, NBIA, Southern Technology Council and Ohio University. 11 Small Business Service (2005), 12 Nordlandsforskning; NF-rapport nr. 4, Resultatevaluering av SIVAs industri-inkubatorprogram. 12

13 2. OVERORDNET MÅL MED INKUBASJONSSATSINGEN Inkubasjon har vist seg som en av de mest effektive verktøy for å skape nytt og innovativt næringsliv. Visjonen for satsingen er: Skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter. 2.1 HOVEDMÅLET FOR SATSINGEN Utvikling av det ufødte og eksisterende næringslivet er viktig for verdiskapingen i Norge. Hovedmålet for satsingen er: Økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter. 2.2 DELMÅL FOR SATSINGEN Inkubasjonssatsingen skal utvikle effektive nasjonale systemer for kommersialisering og videreutvikling av vekstkraftige idéer og virksomheter og være et sentralt verktøy for utvikling av nye vekstbedrifter. Satsingen skal bidra til at idéer og bedrifter med potensial skal få en profesjonell oppfølging gjennom hele inkubasjonsløpet, helt fra ide til vekstbedrift. Den nye forsterkede satsingen skal utvikles til en internasjonalt anerkjent inkubasjonssatsing. Det skal tas opp minimum 320 bedrifter eller forretningsmessige innovasjoner hvert år, av disse skal de fleste være vekstbedrifter med internasjonal markedsambisjon. Inkubasjonssatsingen skal bidra til at bedriftene får en økonomisk merverdi gjennom deltagelse, og økt overlevelsesevne. Inkubatorsatsingen skal bidra til utvikling av nasjonale og internasjonale inkubatornettverk med deltagelse fra næringsliv og kompetanseaktører. Det skal etableres regionale inkubasjonsnettverk for idéfangst, verifisering, gruppering og plassering av idéer 13. Det skal utvikles fem til ti Akseleratorer For inkubasjonsnettverk, se kap En akselerator er en inkubator med utvidede tjenesteleveranser og krav. Mest tydelig vil rollen som koblingspunkt mot internasjonale nettverk være. 13

14 Inkubatorsatsingen skal lette den internasjonal markedsadgangen for bedriftene. Inkubatorene skal gjennom å utvikle interessante investeringsobjekter for såkorn og venturekapital-miljøene bidra til å øke inkubatorbedriftenes egenkapital. Inkubasjonssatsingens skal bidra til å nå regjeringens mål om at 40% av entreprenørene innen 2013 skal være kvinner. 2.3 DELMÅL FOR MILJØENE Inkubatorene i satsingen vil være av forskjellig karakter, da de regionale og bransjemessige forutsetningene er ulike. Inkubatorene skal gjennomsnittlig doble antallet bedrifter og prosjekter etablert, sammenlignet med forrige programperiode. Inkubatorene skal i snitt etablere 8 nye bedrifter eller prosjekter hvert år 15. Akseleratorene skal ha minimum 4 internasjonale utvekslinger hvert år. Inkubatorene skal etablere formelt samarbeid med minimum en Akselerator. Inkubasjonsaktørene skal bidra til at bedriftene får en økonomisk merverdi av å være i inkubasjon og bidra til at bedriftenes overlevelsesrate skal øke. Inkubatorene skal tilføre bedriftene en merverdi gjennom kompetanse, nettverk og kapital. Inkubatorene skal tilhøre et regionalt inkubasjonsnettverk, kalt idéfangsnettverk, for idéfangst, verifisering, gruppering og plassering av ideer. Inkubatorene skal bidra til kjønnsbalanse i bedriftsporteføljen. 2.4 MÅLGRUPPE FOR SATSINGEN; Målgruppen for den nye inkubasjonssatsingen er sterke innovasjonsmiljø og næringsaktører hvor inkubasjon er en vesentlig aktivitet. Dette omfatter spesielt: Forskningsparker, kunnskapsparker og inkubatorer Industribedrifter Industriklynger og bedriftsnettverk som Norwegian centeres of expertise (NCE) og ARENA Miljøene skal ha nyetablering, nyskaping og videreutvikling av eksisterende næringsliv som hovedfokus. Miljøene må ha en tett og forpliktene kobling til næringslivet og FoU-miljøer. 15 De grunnleggende leveransekravene til inkubatorene vil være like. Imidlertid ser vi at enkelte inkubatorer, gjerne sentrale, har et større nedslagsfelt og idétilfang enn andre. Derfor vil vi etablere en insentivordning som belønner de inkubatorene som produserer flest kvalitativt gode bedrifter (se resultatstyrt finansiering 7.2). 14

15 2.5 MÅLGRUPPE FOR INKUBATORENE Målgruppen til inkubatorene er vekstbedrifter og idéer med stort vekstpotensial. Disse skal ha ambisjoner om å nå et nasjonalt eller helst internasjonalt marked. Det åpnes opp for at man i spesielle geografiske områder eller bransjer kan ta inn bedrifter med hovedsaklig regionalt marked, men dette skal være begrunnet. 2.6 MÅLEPARAMETRE FOR SATSINGEN Følgende målekriterier vil det rapporteres på i satsingen: Antall nyetableringer og nye forretningsmessige innovasjoner. Antall arbeidsplasser skapt og sikret Antall selskaper og prosjekter i inkubasjon. Antall idéer/selskaper/prosjekter vurdert. Antall bedrifter utfaset, avviklet eller fusjonert (overlevelsesraten). Opplevd merverdi (brukerundersøkelse). Antall idéer som kommer ut av regionale inkubatornettverk (idéfangst). Antall internasjonale utvekslinger. Egenkapital tilført inkubatorbedriftene. Andelen kvinnebedrifter gründer, daglig leder, styreleder kjønnsbalanse. Verdiøkning i inkubatorens porteføljebedrifter. Annen offentlig støtte; OFU/IFU, etablerer/inkubatorstipend, skattefunn, FORNY, annet I tillegg vil vi selv hente inn offentlig informasjon i forhold til: Inkubatorbedriftenes direkte verdiskaping (driftsresultat + lønnskostnader) Inkubatorbedriftenes skattegenerering. Inkubatorbedriftenes omsetning. 15

16 3. EN BREDERE INKUBASJONSSATSING LANGS BEDRIFTENS LIVSLØP Den forsterkede inkubasjonssatsingen skal være et virkemiddel for vekstkraftige ideer helt fra idéfasen, gjennom bedriftsutviklingsfasen, hvor bedriften blir etablert, og helt til bedriften er i vekstfasen og videreutvikles, eller der vekstkraftige idéer blir videreført som forretningmessige innovasjoner i eksisterende næringsliv. I dagens FoU-inkubatorprogram har inkubasjonssatsingen fra SIVA vært fokusert på bedriftsutviklingsfasen, det betyr fra bedriften er etablert. SIVA forutsatte at andre aktører og virkemidler støttet opp i idéfasen og videre i vekstfasen. Dette har i liten grad vært tilfelle. Erfaringer viser at det har vært for lite tilgjengelige ressurser i den vi kaller pre-inkubasjonsfasen, dette ønsker vi å bøte på i den nye satsingen. Den forsterkede inkubasjonssatsingen er en satsing som omfatter og viderefører dagens tre inkubatorprogram. Satsingen vil bygge på de positive erfaringene fra de ulike programmene, og være fleksibel i forhold til regionale og bransjemessige tilpasninger, både når det gjelder organisering, omfang og leveransekrav. Sammenslåingen av programmene innebærer ikke at vi ønsker å forme alle inkubatorene etter en lest, vi ønsker derimot å ytterligere spisse de eksisterende inkubatorer som blir med videre, og ta vare på den positive egenart mange av inkubatorene har. Årsakene til at vi ønsker å legge alle inkubatorprogram inn i en satsing er flere. De viktigste effektene vi ønsker å oppnå med dette er fleksibilitet i forhold til å raskt kunne inkludere nye bransjer i satsingen, når det kommer fram nye og spennende initiativer som ikke naturlig faller inn under dagens tre program. Inkubasjon som metode er i hovedsak likt, uavhengig av bransje eller program. En felles satsing gir muligheter for å videreutvikle faget inkubasjon og profesjonalisere inkubasjonsledelse som håndverk gjennom å tilby støttetjenester som er felles for alle typer inkubatorer. Vi ser at synergiene mellom de tre programmene kan bli bedre, og vi ønsker gjennom en tydelig satsing på nettverk å utnytte samspill og komplementaritet mellom ulike spissede inkubatorer i en region. Gjennom å skape et sterkt nasjonalt nettverk som omfatter alle norske inkubatorer vil vi kunne etablere en viktig arena for læring og erfaringsoverføring. Etablering av sterke regionale nettverk med fokus på idéfangst vil kunne gi gode effekter i form av bedre oppfølging av den enkelte idé, gjennom å sikre at den riktige type inkubator får ansvar for å følge opp idéer der den aktuelle kompetanse finnes. Vi mener også at en større felles satsing på inkubasjon vil bli synlig i både næringslivet og forskningsverdenen, og kunne bidra til spennende samarbeidsprosjekter disse aktørene imellom. Som nevnt har de eksisterende inkubatorprogrammene gitt gode forretnings- og samfunnsmessige resultater. Tilbakemeldinger fra inkubator-ledere i Norge 16, samt uttalelser fra inkubatorledere internasjonalt 17 viser imidlertid at det finnes et stort uforløst potensial i å 16 Work-shop gjennomført april Foredrag NBIA-konferansen, Florida mai

17 arbeide mer aktivt både i forhold til fasen før en ide eller et prosjekt blir tatt opp i en inkubator (preinkubasjon), men også i fasen etter at bedriften er uteksaminert fra inkubatoren (postinkubasjon). En viktig videreutvikling i den nye satsingen er at det skal jobbes systematisk i hele livsløpet til idéen/bedriften, primært i forhold til preinkubasjon men enkelte ganger også etter at bedriften har forlatt inkubatoren (postinkubasjon). Den enkelte inkubator skal ha større ressurser og det settes samtidig sterkere krav til profesjonelle miljø. Gjennom økte rammer, nasjonale verktøy og tydelige krav vil miljøene profesjonaliseres. Det skal brukes et felles prosessverktøy som skal bidra til en mer profesjonell oppfølging av bedriftene. Videre vil det bli tilbudt en del verktøy nasjonalt som skal bidra til videreutvikling av inkubatormiljøene. Vi ønsker at miljøene sertifiseres for å sikre ønsket utvikling. Selve satsingen skal være bransjeuavhengig, men vi ønsker å motivere til etablering av bransjespissede inkubatorer. I evalueringen av FoU-inkubatorene kom det bl.a. fram at et større fokus på bransje og/eller klyngetenkning vil kunne være en hensiktsmessig strategi for å gjøre inkubatorene til mer nyttige utviklingsmiljø for bedriftene. NCE og ARENA er sentrale programmer i så måte. Eksempler på nye bransjer som vil være viktig fremover er helse og offentlig sektor. En annen viktig utfordring i dagens system er mangel på kapital i tidlig fase. Dette ønsker SIVA å løse ved å utvide eierkapitalen i selskapene, som kan brukes til å investere i nyetablerte selskaper (mer om dette i kapittel 4) På bakgrunn av erfaringer og innspill ønsker vi å utvikle en satsing som i større grad inkluderer idéfasen og profesjonell oppfølging i vekstfasen til bedriftene. Ofte snakkes det om fire faser når man skal beskrive en bedrifts livsløp 18. Vi har lagt til en fase 0, for å beskrive arbeidet i perioden før en bedrift formelt etableres. Nedenfor viser vi sammenhengen mellom disse fasene og de tre trinn i den nye inkubasjonssatsingen; Pre-inkubasjon, kommersialisering og post-inkubasjon. 3.1 FASER I BEDRIFTENS LIVSLØP Tradisjonelt vil en bedrift gjennomgå fire faser, som vist i figur 3. Inkubasjon er et verktøy som kan fokusere på flere av disse fasene og forsterke positive effekter samtidig som man motvirker negative trekk. Dermed kan man skape forsterket vekst i både nytt og eksisterende næringsliv. Det sistnevnte illustreres i figur ezinearticles.com/?what-are-the-stages-of-business-development&id=

18 Figur 2. Faser i bedriftens livsløp FASE 0: IDÉFASEN Denne fasen ligger forut for selve bedriftsetableringen eller før kommersialisering av den forretningsmessige innovasjon i eksisterende næringsliv. Idéen som ligger til grunn for en eventuell bedriftsetablering identifiseres, og det arbeides med å teste og verifisere det eventuelle produktet eller tjenestens markedspotensial. Idéen modnes til et kommersialiserbart nivå. I denne fasen vil mange idéer vurderes og mange idéhavere får råd om enten å skrinlegge prosjektet, eller velge et alternativt løp for kommersialisering. De beste blir tatt opp i en inkubator. Idéfasen tilsvarer den nye inkubasjonssatsingens trinn 1, pre-inkubasjon. FASE 1: OPPSTARTSFASEN I denne fasen vil bedriften bli formelt etablert. Planer om organisering, finansiering og strategier vil bli konseptualisert og implementert. Prosedyrer for produksjon og salg av henholdsvis varer eller tjenester etableres. Dette er en meget tids- og ressurskrevende fase, og bedriften vil som gjerne ha mye større utgifter enn inntekter. Økonomisk havner ofte bedriften i det såkalte blodbadet (det røde feltet i figur 3). Inkubasjonsaktørens rolle er å redusere perioden bedriften befinner seg i blodbadet, og få økonomisk vekst hurtigst mulig gjennom tilgang til kapital og profesjonell rådgiving. I figur 3 tilsvarer bedriftens oppstartsfase inkubasjonssatsingens trinn 2, kommersialisering. FASE 2: VEKSTFASEN I vekstfasen vil bedriften oppleve ekspansjon i aktivitet og kundebase. Produkter eller tjenester vil oppnå mer aksept i markedet, og profittmarginer økes. Bedriften har ofte behov for kapitalforhøyelse. Inkubasjonsaktørens rolle vil her kunne være å utøve aktivt eierskap, være med på å utvikle riktige strategier og å finne ytterligere kapital til bedriften. 18

19 FASE 3: MODNINGSFASEN I Fase 3 opplever bedriften ofte en stabilisering i kontantstrøm. Markedskanaler er etablert og produktet eller tjenesten er godt kjent. Kundebasen er stabil. Bedriftene bør vurdere ekspansjon eller diversifisering. Inkubasjonsaktørens rolle vil være å arbeide med videre strategiarbeid og markedsakselerasjon, det vil si ekspansjon av bedriftens markedsmessige nedslagsfelt. FASE 4: NEDGANGS-FASEN I denne fasen vil bedriften ofte oppleve økt konkurranse og markedspress, uten å kunne håndtere dette på riktig måte. Kontantstrømmen reduseres og bedriften opplever ofte tap. De fleste bedrifter legges ned i denne fasen. Inkubasjonsaktørens rolle vil være restrukturering og revitalisering 19. Mange bedrifter vil kunne få nytt liv ved ny looping gjennom inkubasjonsprosessen. Fase 2, 3 og 4 tilsvarer inkubasjonssatsingens trinn 3, postinkubasjon. 3.2 INKUBASJONSSATSINGENS TRE TRINN - FOKUS OG TJENESTER Det forsterkede inkubasjonssatsingen vil som nevnt bestå av tre trinn; pre-inkubasjon, kommersialisering og post-inkubasjon. Nedenfor beskrives hvilket fokus inkubasjonssatsingen vil ha de ulike trinnene og hvilke tjenester som vil tilbys inkubasjonsaktørene. Det blir også gitt en beskrivelse av idékilder og støttetjenester levert av SIVA. Figur 4 viser hvordan de tre trinnene i den nye satsingen på inkubasjon følger bedriftenes livsløp og skaper raskere vekst i nyetablerte bedrifter og ny vekst i modent næringsliv. Figur 3. Inkubasjonssatsingens tre trinn 19 Revitalisering er å skape nytt liv i eksisterende næringsliv gjennom å bidra til blant annet strategiske endringer, produktutvikling eller markedsarbeid. Restrukturering er strukturell endring i eksisterende næringsliv gjennom å bidra til spinn-outs og spinn-offs basert på idéer, produkter og tjenester som ikke tilhører bedriftens kjerneaktivitet. 19

20 TRINN 1. PREINKUBASJON. Inkubasjonssatsingens fokus på preinkubasjon svarer på utfordringene som nevnes tidligere i kapittelet, mangel på idétilgang og oppfølging i fasen før bedriftsetablering. Dette skyldes etter SIVAs vurdering at inkubatorene ikke har hatt nok ressurser til å jobbe aktivt med å komme i kontakt med idéer av riktig dimensjon, det vi kaller idéfangst. Inkubatorene har ikke utviklet gode nok nettverk ut mot aktuelle idékilder, være seg industri eller annet næringsliv, FoU-institusjoner, gründere, næringsklynger, andre utviklingsmiljø som næringshager m.m. Ressursmangel har også ført til at mange idéer har blitt sluppet tidlig på grunn av liten modenhet, og dermed for høy risiko. Med bedre og tettere oppfølging kunne flere av disse idéene kunne vært kommersialisert. I industriklynger som NCE og ARENA ligger også et stort potensial for å hente ut gode idéer innenfor nye teknologier. I disse klyngene går flere bedrifter, som både konkurrerer og samarbeider, sammen om utvikling av ny teknologi og nye bedrifter. Inkubatorene kan være en nøytral aktør som løfter teknologier og kompetanse ut av klyngens bedrifter og videreforedler dette fram til kommersialisering. Entreprenører som enda ikke har utviklet sin idé eller bedrift langt nok til å kunne bli tatt opp i en inkubator er kandidater for deltakelse i et preinkubasjon. Her vil det fokuseres på å identifisere og å bringe lovende men umodne idéer fram til eventuell kommersialisering. Denne formen for tidlig-involvering i inkubasjonsprosessen er en klar trend internasjonalt. Eksempler på dette er Boston University Incubation Program 20 og San Juan College Enterprice Center 21 i USA. Eksempler fra Tyskland og Frankrike kan være og universitetet i Bielefelds pre-inkubator og X-Creation ved Ecole Polytechnique 22 i Paris. SIVA har også egne erfaringer gjennom blant andre BIT Center, Tuzla, Bosnia og Herzegovina 23, i tillegg har inkubatorer i Norge også hatt aktivitet i dette trinnet av inkubasjonsløpet. Preinkubasjon har imidlertid foreløpig ikke hatt finansiering gjennom programmet. Tilbakemeldinger fra norske inkubatorledere er klare på at dette er en viktig del av et helhetlig inkubasjonsløp, og viser til at det er vanskelig å få på plass finansiering av dette arbeidet. Tjenester som typisk tilbys entreprenører i trinn 1, pre-inkubasjon er: Tilgang til kontor, gjerne delt, samt møtefasiliteter. Tilgang til skrevne og elektroniske hjelpemidler til støtte for idéutvikling. Tilgang til inkubatorens kompetanse om utvikling av forretningsplan, markedsføring, søknadsskriving. En-til-en konsultasjon for modning av idéer. Deltagelse i work-shops og seminarer om forretningsetablering og utvikling

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Innovasjonsselskaper i Norge

Innovasjonsselskaper i Norge UTKAST 16.12.10 Innovasjonsselskaper i Norge Kartlegging av aktivitet forslag til forbedringer FINs Årskonferanse 2012 Styreleder Terje Handeland og rådgiver Bjørn Løvlie www.fin.no Innhold 1. Status for

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 Norinnova Technology Transfer AS Pb.6413- Forskningsparken 9294 Tromsø 77 67 97 60 post@norinnova.no www.norinnova.no Innovasjon i Nord Visjon Innovasjon i Nord Misjon

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Vestfold Fylkeskommune Forskningsparken, 26. februar 2015 INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST - REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Viser til epost fra Magnar Simensen, VFK, mottatt 11. november 2014,

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Journalpost.: 10/36460 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 053/11 Fylkestinget 12.04.2011

FYLKESTINGSSAK Journalpost.: 10/36460 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 053/11 Fylkestinget 12.04.2011 Fremtidig struktur for innovasjonsselskapene ID NRU.3.2.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 26.03.2015 Forfatter Ola Torstensen Verifisert Fylkestinget Godkjent Side 1 av9 FYLKESTINGSSAK Journalpost.:

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker FINs høringsbrev til Næringskomiteen - statsbudsjettet for 2014 Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer.

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer. Årsmelding 2014 Året som gikk 2014 ble et godt år for Knudtzon Senteret. Målsetningene for året ble nådd og vi bidro betydelig med blant annet dekning av egenandeler til våre idéfase og preinkubatorprosjekter.

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger

Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no -8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1014/2008 ISS -nr.:0804-1873 Antall sider: 24 Prosjekt nr: 1123 Prosjekt tittel:

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Vi tar tak;-) Nye regionale virkemidler for vekst og innovasjon Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Fra statlige

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst

Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst Astrid Kjellevold Steinsland Prosjektleiar, Atheno AS og Bjarte Jansen Horn Inkubatorleder Nyskapingsparken Næringskonferansen Hordaland Fylkeskommune, 17. mars

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004 Nyhetsbrev nr. 7/25 Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-24 FORNY-programmet har i perioden 1995-24 bidratt til etableringen av 231 bedrifter og inngåelsen av 125 avtaler om utlisensiering

Detaljer

Innovasjon i et todelt Hordaland 19.09.2013. v/nina Broch Mathisen

Innovasjon i et todelt Hordaland 19.09.2013. v/nina Broch Mathisen Innovasjon i et todelt Hordaland 19.09.2013 v/nina Broch Mathisen Hvor skal jeg jobbe? OWEC Tower Utviklet fundament for offshore vindturbiner for havdybder fra 10 til 50 M. Har mottatt internasjonal rådgivning

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Strategi når mange vil styre Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge Realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Vinterkonferansen 2012 Næringsutvikling i regionene Harald Kjelstad

Høgskolen i Hedmark Vinterkonferansen 2012 Næringsutvikling i regionene Harald Kjelstad Høgskolen i Hedmark Vinterkonferansen 2012 Næringsutvikling i regionene Harald Kjelstad Sør-Østerdal Næringshage Elverum, Åmodt, Stor-Elvdal, Engerdal Eierskap: Vertskommunene, Eidsiva Vekst, Smart IT,

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Næringshagen lokalutvikling med høy samfunnsverdi. Næringshagenes rolle i «mulighetenes tidsvindu» i nord?

Næringshagen lokalutvikling med høy samfunnsverdi. Næringshagenes rolle i «mulighetenes tidsvindu» i nord? Næringshagen lokalutvikling med høy samfunnsverdi Næringshagenes rolle i «mulighetenes tidsvindu» i nord? Rammer og prinsipper for næringshagen LOKALER DRIFT Fysisk samlokalisering Teknisk tjenesteplattform

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Proneo AS. Regionalt innovasjons- og utviklingsselskap

Proneo AS. Regionalt innovasjons- og utviklingsselskap Proneo AS Regionalt innovasjons- og utviklingsselskap Rammeavtale med Levanger kommune Årsrapport 2013 - presentasjon til formannskapet 12. februar 2014 Anne Segtnan og Knut Baglo Rammeavtalen med levanger

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer