Velg skogutdanning på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velg skogutdanning på"

Transkript

1 TEMA UTDANNING Velg skogutdanning på flere nivåer Den første muligheten til å velge en utdanning som gir jobb i skogen møter du på videregående skole, med faget skogbruk på vg2. Det finnes åtte studiesteder med skogbruk på vg2 i Norge. På høyskole- og universitetsnivå kan du studere skogfag ved Høgskolen i Hedmark eller på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Tekst Åsmund Lang 12 Skog 1/14

2 UTDANNING Åstudere skogbruk på videregående skole passer særlig for deg som ønsker å arbeide med skog og utmark, som er glad i å være ute i naturen og vil ta fagbrev som skogsoperatør. Faget er også ypperlig for alle som skal drive sin egen skogseiendom, eller som planlegger å ta en høgskole- eller universitetsutdannelse i skogbruk eller naturforvaltning. DE SOM ØNSKER EN STERKERE FAGLIG fordypning i skog på høyskole og universitetsnivå, kan ta skog-utdanning på Høgskolen i Hedmark campus Evenstad, eller ved NMBU i Ås. På Evenstad kan du for eksempel ta en bachelorgrad (3-årig) i skogbruk eller utmarksforvaltning. Aktuelle jobber med en slik utdannelse er blant annet skogbruksleder, tømmerselger, skogsjef eller skog- og utmarksforvalter, for å nevne noe. En mastergrad kan også gi et godt grunnlag for å jobbe i undervisning og forskning. DEN HØYESTE SKOGUTDANNINGEN I NORGE tilbys ved NMBU i Ås. NMBU tilbyr både bachelorgrad og mastergrad (5-årig) i skogfag. Her kan du velge fordypning ut fra egne faglige interesser. Med en fullført mastergrad i skogfag får du en lederutdanning som gjør at du blant annet kan jobbe med å forvalte skogressurser, både i private foretak og i offentlig forvaltning. Du kan også planlegge skogbehandling og skogsdrift, samt bestyre større skogeiendommer. En mastergrad kan også gi et godt grunnlag for å jobbe i undervisning og forskning. Under finner du en liten oversikt over hvor du kan studere skogfag på ulike nivåer i Norge. Her kan du studere skogbruk på vg 2: Nordland: Mosjøen vgs, avd. Marka i Hattfjelldal kommune på Helgeland. Les mer om Mosjøen på Trøndelag: Mære landbruksskole i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Les mer om Mære på Agder: KVS Bygland i Bygland kommune i Setesdalen, Aust-Agder. Les mer om KVS Bygland på Telemark: Søve vgs i Ulefoss i Nome kommune. Les mer om Søve på Buskerud: Kongsberg vgs, avd. Saggrenda i Kongsberg kommune. Les mer om Saggrenda på Oslo: Natur vgs i Oslo. Les mer om Natur på Oppland: Valle vgs på Lena i Østre Toten kommune. Les mer om Valle på Hedmark: Solør vgs avd. Sønsterud i Åsnes kommune i Solør. Les mer om Sønsterud på Du finner også mer utdypende tekst om skogbruk i videregående skole i dette magasinet på sidene Her kan du studere skogfag på høgskole- og universitetsnivå: HØGSKOLEN I HEDMARK (HH) CAMPUS EVENSTAD: Her tilbys en bachelorgrad i skogfag, samt i utmarksforvaltning eller fornybar energi. Evenstad har også et årsstudium i skogbruk, om du ikke vil ta en full bachelorgrad. Ønsker du en mastergrad kan HH tilby dette i faget «anvendt økologi». Les mer om HH Evenstad på NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET I ÅS (NMBU): Her tilbys både en bachelorgrad og en mastergrad i skogfag. NMBU er således det enste stedet du kan få en mastergrad med skogfag i Norge. I tillegg har NMBU også en rekke beslektede fag, som gir deg gode muligheter til å kombinere en skogutdanning med andre fag du måtte være interessert i. Les mer om NMBU på Du finner også mer utdypende tekst om skogutdanning på høgskole- og universitetsnivå i dette magasinet på sidene /14 13

3 TEMA UTDANNING Med skogen som klasserom Ina Sofie Fossum Nilsen og Synne Henriksen (begge 16) på vg1 Naturbruk har begge lyst til å jobbe i skogen, som henholdsvis hogstmaskin fører og lassebærerfører. De har det topp når det er praksisdag i skogen! Spennende skoledager vokser bokstavelig talt på trær når man velger en av de åtte studiestedene som tilbyr Skogbruk vg2, som for eksempel Kongsberg vgs. avdeling Saggrenda. Tekst og foto: Torunn Brånå T imbeeer! Den unge bjerka faller perfekt mellom to hvitkledde grantrær. Ut fra snøskya den etterlater seg kommer to oransje skikkelser joggende. De ruser motor - sagene, kvister treet, kapper toppen og løfter den nakne bjørkekroppen bort i haugen med de andre. Det hele er over på et blunk, og et nytt tre blir peilet ut som neste offer. De guttene er maskiner, flirer lærer Tron Skjønhaug og rister på hodet. Han står nede i traktorveien, på trygg avstand fra bjerketrærne som velter på rekke og rad. Han har ansvar for fjorten naturbruk-elever som har praksis i skogen, men den jobben gjør seg nesten sjøl, for elevene ser han ikke stort til. Noen er travelt opptatt med motor - sagene, andre med å kjøre vekk tømmeret på gammeldags vis med hest og lunnedrag, og andre igjen med å fyre opp et skikkelig bål til matpausa. Det er med andre ord en helt vanlig skoledag på Kongsberg videre gående skole, avdeling Saggrenda. DET FINNES SKOLEDAGER, og så finnes det skogdager. På Saggrenda er det overvekt av det siste tre i uka, for å være nøyaktig. Elevene har to dager med vanlige klasse - romsfag som matematikk, engelsk og norsk, og de siste 14 Skog 1/14

4 Mange av Saggrenda-elevene er med på Loggers-laget som skal representere skolen i NM i Skogbruk. I løpet av skoledagene i skogen får de trent på flere av øvelsene det skal konkurreres i. Her ser vi Nils Gudbrand Hjalland i aksjon. tre skoledagene bærer det altså til skogs, eventuelt til sjøs, til fjells eller til et annet sted hvor det er noe spennende å lære. Saggrenda er et av åtte studiesteder i landet som tilbyr vg2 Skogbruk som en etterfølger til vg1 Naturbruk. Linja er midt i blinken for dem som kan tenke seg å jobbe som skogsmaskinoperatør, skogforvalter eller i et annet yrke med skog i navnet, men også for dem som har lyst til å ta et videregåendeløp fylt med eventyr, fysisk arbeid og bålkos i skogen. Det går fint an å ta et tredjeår med naturforvaltning eller studiespesialisering for å få studiekompetanse, og da kan man bli omtrent hva som helst. Det viktige for oss er ikke at alle blir lassebærerførere eller utmarksforvaltere, sier Halvor Garås, som er ansvarlig for naturbrukslinja på Saggrenda. Det som betyr noe er at elevene får med seg gode verdier knyttet til skogen og naturen, at de lærer seg å bruke og sette pris på omgivelsene våre. I tillegg lærer de mye om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Vi har tidligere elever her som har blitt politifolk, jagerpiloter, sykepleiere og lærere, og alle sier at de har fått bruk for det de På Saggrenda er langefri en velfortjent pause rundt bålet med kaffe, tullprat og littegrann svidde smørbrød. Fra venstre: Magnus Eian, Fredrik Von Malchus, Hellik Rostad, Sindre F Hartz og elevassistent Siri Haga. lærte her. Egentlig burde alle tatt et år med naturbruk før de går inn i voksenlivet, smiler han. EN AV DEM SOM IKKE VIL BLI SYKEPLEIER eller lærer, men som derimot ikke kan se for seg noen bedre karriere enn en i skogen, er Synne Henriksen (16). Hun er elev på vg1 Naturbruk på Saggrenda, og har vernebuksa på og framtidsplanen klar: Hun skal kjøre hogstmaskin. Jeg kommer fra en sånn familie hvor alle har omsorgsyrker, det er ingen i slekta mi som driver med skog. Men jeg har alltid likt å være ute, og bestemte meg for at jeg ville jobbe med noe ute i naturen, forteller Synne andpustent innimellom lempingen. Hun og klassevenninnen Ina Sofie Fossum Nilsen (16) tar seg av tømmerkjøringen i formiddagsøkten, og sammen med hesten Stjerna prøver de så godt de kan å holde tritt med klassekameratene som løper fra bjerk til bjerk med motorsaga. Synne Henriksen (16) Jeg kommer fra en sånn familie hvor alle har omsorgsyrker, det er ingen i slekta mi som driver med skog. Men jeg har alltid likt å være ute, og bestemte meg for at jeg ville jobbe med noe ute i naturen. 1/14 15

5 TEMA UTDANNING Magnus Furuholt og Kris-Tonny Pedersen deler et rom i guttefløyen på internatet, og synes i grunnen det er helt greit at mamma ikke bor her. Bak Kris-Tonny ser vi så vidt juletreet de to guttene har plantet i en vernesko og pyntet med Wonderbaum i alle farger. Saggrenda-elevene har tre praksisdager i uka, og lærer alt fra sopplukking til ungskogpleie. Denne dagen får elevene prøve å kjøre fram tømmeret på gammeldags vis med hesten Stjerna. De to lar seg slettes ikke stoppe av at de som jenter er i mindretall, snarere tvert imot: Det er mange som tror at bare gutter kan jobbe i skogen, men slik er det slettes ikke! Det er ikke fysisk tungt å arbeide i skogen lenger, slår Synne fast. Ja, kanskje bortsett fra i dag da, som vi løper etter Stjerna, flirer hun, før hun blir alvorlig igjen: Men det viktige er jo at du er motivert, ikke hvilket kjønn du er. I EI TID HVOR SKOGBRUKET RAMMES av nedleggelser og utflagginger, er Halvor Garås sjeleglad for engasje - mentet han ser blant elevene på Saggrenda. Med nedleggingen av Tofte så det svart ut for skogsnæringa ei stund, men dette er ei konjunkturavhengig næring og det er viktig å fortsette med å utdanne folk selv om det går dårlig akkurat i år, sier han. For å binde Co 2 må vi ha skog i vekst, og for å få skog i vekst må vi ha kyndige folk. Gjennomsnittsalderen i skogbruket stiger jo bare, så det vil bli et generasjonsskifte snart. Jeg spår at alle elevene her som vil jobbe i skogen, får gjøre det, sier Halvor. Saggrenda har heller ikke merket noen svingninger i søkertallene på grunn av uroen i skognæringa. Søkertallene her på skolen står og faller på om vi kan gi elevene god og variert undervisning, ikke på hvordan det går i næringa. Jeg tror ungdommen ser at det er mange muligheter i skogbruket, og at det fortsatt er full omsetning på skogen, sier han. SAGGRENDA SAMARBEIDER TETTmed næringa, spesi - elt Viken Skog og Skogselskapet i Buskerud. Sistnevnte er aktive i rekrutteringa med prosjektet Velg naturbruk, mens Viken og Saggrenda deltar på yrkesmesser sammen flere ganger i året. Det er også et godt samarbeid mellom naturbruksskolene i fylket. I fjor var Saggrenda vertskap for en 59 graders topptur, som var både en friluftstur og en konkurranse mellom skolene i Buskerud. Samarbeid innad i fylket er én ting, men at det kan være litt mer problematisk over fylkesgrensene har 16 år gamle Tore A. Thorbjørnsen fra Vest-Agder fått erfare. Hans store drøm har alltid vært å jobbe i skogen, men motivasjon er likevel ikke alltid nok hvis du har feil adresse. I hjemfylket mitt er det bare en kristen privatskole 16 Skog 1/14

6 UTDANNING Johan Brekke (17), Sondre Levarsen (17), Harald Lian (18) og Hellik Rostad (16) råkjører litt før de tar kvelden sånn i tretida på natta. Vekkerklokka ringer fem timer senere, et kvarter før frokosten er over. Internatlivet er ikke bare bare! Tore A. Thorbjørnsen (16) Du trenger tolv-femten skiver til lunsj, skal du klare å jobbe ordentlig i skogen. Jeg skal være i skogen, samme hva! Sivert K Hoem går vg2 Skogbruk, og vil gå ut i lære som skogsmaskinfører til neste år. Enn så lenge øver han på skogsmaskinsimulatoren på Saggrenda, et populært tilbud både i skoletida og på kvelden. som tilbyr skogbrukslinja, og der hadde jeg ikke så lyst til å gå, forteller Tore. Jeg har alltid hatt lyst til å begynne på Saggrenda. Fatter n min er herfra og jeg har sterk tilknytning til området. Og så har jeg jo hørt så mye bra om skolen. Men for opptakskontoret var ikke det nok, jeg fikk være så god å gå på en skole i mitt eget fylke, sier Tore oppgitt, men han ga seg ikke så lett: Når jeg er motivert og interessert i å begynne på en så viktig utdanning, hvorfor kan jeg ikke få lov til det? I stedet for at jeg skulle begynne på ei linje jeg egentlig ikke ville gå på, og ende opp med å droppe ut? Jeg brukte en måned av sommerferien min på å få skoleplassen i orden, det var til slutt administrasjonen på skolen her som hjalp meg. Hva opptakskontoret sier til neste år, vet jeg ennå ikke, de vil sikkert prøve å få meg tilbake til hjemfylket. Men da skal de få kjørt seg, flirer Tore: Jeg ska kke la noe stoppe meg, samme hvor vrange de er. TORE ER IKKE DEN ENESTE som kommer langveis fra, selv om han er en av få som kommer fra et annet fylke. Siden Saggrenda er det eneste studiestedet i Buskerud som tilbyr vg2 Skogbruk, og i tillegg har flere andre sjeldne linjer som glassmesterlinja og urmakerlinja, har mange av elevene lang vei hjem. Da passer det bra at skolen har et eget internat hvor elevene kan bo. Det er et trygt og godt bosted, sier Halvor, som kan fortelle at internatet er tjokka fullt hele tida. De som bor her deler rom to og to, men vi har også noen enkeltrom, hvis noen vil ha det. De får servert fire måltider om dagen, og vi har internatvakter her hele natta som både aktiviserer elevene og kan duge som reser ve mamma hvis hjemlengselen blir for stor, sier Halvor. Men internatbeboerne har det så absolutt hjemme - koselig på rommene også. På ett rom henger et stort sørstatsflagg som dekker mye av veggen, på et annet står et juletre, godt plantet i en vernesko og dekortert med wonderbaum i alle tenkelige farger. Det er likevel få bilder av mammaer som har fått plass på veggene. De må se seg utkonkurrert av mer lettkledde damer fra midtsidene i Gatebil og FHM, dust belyst av julelyslenker i skiftende farger. For å binde Co 2 må vi ha skog i vekst, og for å få skog i vekst må vi ha kyndige folk. 1/14 17

7 TEMA UTDANNING Jeg har klart det på 9,8 sekun - der, jeg lover! Johan Brekke (17) går anleggsteknikk på Saggrenda, men er minst like ivrig med motorsaga som skogbrukselevene. Her øver han på øvelsen Sverdsnu med kjedebytte, som han håvet inn en delt 2. plass på under NM i skogbruk i fjor. Denne gangen ble det bare 12 sekunder, rekorden er på 9,8. En helt vanlig skoledag på Saggrenda med skolesekk, bensinkanne og motorsag. PÅ VEGGEN OVER DEN ENE SENGA PÅ ROM 212 henger en tegning. Ved siden av to søte kaniner som holder hverandre i hendene, står det med sirlig løkkeskrift: Det kommer til og bli sjedelig uten deg. Jeg kommer til og glede meg til helgene får da kommer du hjem. Hilsen Snorre. Det var ganske rart å flytte ut da jeg bare var seksten, innrømmer Synne, som har fem søsken, deriblant lillebroren Snorre, og er vant til å ha familien rundt seg. Jeg savner dem litt. Klassevenninnen Ina, som har seks søsken, er enig. I begynnelsen ringte foreldrene mine hver kveld. Nå er det jeg som ringer dem en gang i blant og sier hallo, har dere glemt meg, flirer hun. De to jentene bor vegg i vegg på jentefløyen i internatet, og henger mye sammen på kveldstid. De ser film eller leter etter morsomme ting på internett, skravler og ler og gjør jenteting. For å kompensere, kanskje, for de kveldene de er ute sammen med gutta og øver til NM i skogbruk, som Saggrenda planlegger å sende to lag til neste år. Det er nemlig ikke slik at de oransje vernebuksene får henge i ro selv om skoledagen er over. Flere kvelder i uka samles de ivrigste elevene i tussmørket ute bak verkstedet for å øve på de øvelsene det skal konkurreres i: Felling, kvisting, presisjonssaging, og ikke minst den store show-øvelsen kjedebytte med sverdsnu. I kveld har de med seg regjerende skolemester og en av landets beste på nettopp dét, 17 år gamle Johan Brekke, som er elev på anleggsteknikk. Resten av laget holder pusten mens hendene hans farer lynraskt over motorsaga, løsner mutre, hiver av det skarpe kjedet og manøvrerer på et nytt før han monterer saga sammen igjen. 12 sekunder og ikke en bloddråpe, men Johan er ikke fornøyd. Jeg får prestasjonsangst av det kameraet, flirer han. Jeg har klart det på 9,8 sekunder, jeg lover! TILBAKE PÅ INTERNATET etter kveldens treningsøkt benker elevene seg på et av gutterommene for å spille bilspill og drikke cola til litt for langt på natt. At mamma ikke er her, er ikke nødvendigvis bare trist. Det eneste internatgjengen på Saggrenda har noe å utsette på, er i grunnen sengene: Det er som å våkne med en totoms-fire i ræva, flirer noen av guttene. qs 18 Skog 1/14

8 UTDANNING Skogbruket trenger ungdommen Å hogge og drive ut tømmer fra skogene, er en viktig næringsvei i Norge. Selv om konjunkturene svinger litt er det stadig behov for å rekruttere ungdom til å jobbe i skogbruket med hogst og framkjøring av tømmer og annen skogskjøtsel. På åtte videregående skoler i Norge kan du velge skogbruk (vg2), og bli kvalifisert for slike jobber. Velger du skogbruk kan du ta fagbrev som skogsoperatør og jobbe i en hogstmaskin i skogen, men det kan også gi deg andre muligheter. Steinar Spiten går skogbruk på Saggrenda og liker seg i hogstmaskinen. Han tror likevel at han kanskje kommer til å ende opp i anleggsbransjen etter utdanningen. Det er mindre pendling i anleggsbransjen, så det passer kanskje bedre for en hjemmekjær kar som meg, forklarer han. Tekst: Åsmund Lang, Foto: Torunn Brånå DET FINNES ÅTTE naturbruksskoler i Norge som tilbyr skogbruk det andre studieåret (vg2). De åtte naturbruksskolene med skogutdanning finner du spredt rundt om i Norge, og du har rett til å søke om opptak på disse skolene, selv om det ikke finnes en skole med skogbruk innenfor din fylkeskommune. Om du blir tatt opp på en av disse åtte skolene, så vil fylkeskommunen der du bor betalte for studieplassen i det fylket der du blir tatt opp som elev. Mange av naturbruksskolene med skogbruk har eget internat og kan leie ut egne rom til elever som bor langt fra skolen. Mer informasjon om muligheten til å studere utenfor ditt eget fylke kan du få fra utdanningsetaten i din fylkeskommune, eller skolens rådgiver. FØR DU KAN BEGYNNE PÅ SKOGBRUK (VG2), må du gå det første året på naturbruk (vg1), som vil gi deg en generell opplæring innenfor skog, utmark, friluftsliv, jakt, fiske, natur og miljø. Etter skogbruk (vg2) kan du enten begynne som lærling med mål om å ta fagbrev som skogsoperatør. Den van- ligste jobben for en skogsoperatør er å kjøre en hogstmaskin, som hogger skogen, eller en lassbærer, som kjører ut tømmeret. Som lærling skal du både lære å kjøre disse maskinene, men også de grunnleggende skogfagene som planting, tynning, ungskogpleie og annet kulturarbeid i skogen. Ønsker du derimot å studere videre kan du ta studieforberedende naturbruk (vg3) eller påbygning til generell studiekompetanse (vg3). Et slikt tredje påbygningsår gir deg studiekompetanse og dermed muligheten til å studere videre på høgskoler og universiteter etter videregående skole. Da kan du for eksempel gå videre på en bacheloreller masterutdanning i skogfag (les mer om dette på sidene 26 33). DU FINNER MYE INFORMASJON om hva du kan bli, studiesteder og andre gode råd på nettsiden til skogbrukets eget rekrutteringsprosjekt «Velg Skog», se Se også oversikt over de åtte skolene med skogbruk vg2 på side 12 og 13. qs Velger du skogbruk kan du få fagbrev som skogsoperatør og jobbe i en hogstmaskin. 1/14 19

9 TEMA UTDANNING Slår et slag for lærlingene Lærlingene Rune Eiesar (i midten) og Lars Brennhaug (t.h.) fra Skjåk trives i skogen. De får god oppfølging av Ole Bertil Reistad (t.v.). Foto: Berit Sanness. Entreprenør Ole Bertil Reistad har for tiden tre læringer i arbeid. Skognæringen har behov for skogsoperatører framover. Da må næringen også sørge for at vi har tilstrekkelig med lærlingplasser, sier Reistad. Tekst og foto: Berit Sanness, Mjøsen Skog V i som er entreprenører må være villige til å gi ungdommen lærlingplasser, ellers blir det dårlig med rekruttering til skognæringen framover. De unge trenger lærlingplass, og det bør de få. Vi må viser dem at det er fint å jobbe i skogen og gi dem erfaring med alle deler av det praktiske skogbruket, sier Reistad. Jeg har oppfattet at noen entreprenører har hatt negative erfaringer med å ha lærlinger, men selv har jeg ikke det. Tvert i mot har jeg erfart at det er positivt å få unge inn i bedriften. Lærlingene ser ofte litt annerledes på ting, er veldig åpne for impulser, og hvis man gir dem ansvar tar de dette på alvor. Noen ganger fungerer ikke nye idéer og blir en kostnad, men alle har vi gjort feil. Totalt sett gir lærlingene hele bedriften positive impulser, og mine har gitt meg et løft sier Reistad. Det kan for noen være en utfordring å tilpasse seg den teoretiske delen som storsamfunnet forlanger, men med tilrettelegging finnes det plass for alle som vil jobbe i skogbruket. Det meste handler om å se muligheter sammen for framtida, sier Reistad. LÆRLINGETIDEN ER GULL VERDT, mener Thomas Våtsveen (19) fra Dokka, som har jobbet som lærling hos Ole Bertil Reistad i halvannet år. Han tok ett år med naturbruk og deretter ett år med skogbruk ved Valle videregående skole før lærlingetiden startet. Jeg har alltid interessert meg for maskiner og motor - sag, så jeg var tidlig bestemt på at jeg skulle gå på Valle og 20 Skog 1/14

10 UTDANNING Nasjonal instruktør Siden 2011 har Ole Bertil Reistad, Lillehammer, vært den ene av to instruktører i Norge som er utdannet for å lære opp andre skogsmaskinførere til å jobbe smartere. Reistad har fagbrev som skogsmaskinfører og kjører hogstmaskin til daglig. Han har vokst opp på gård i Lillehammer og overtok som gårdbruker i Skogsinteressen hans ble vekket av faren. Siden 80-tallet har han drevet egen virksomhet med skogsmaskiner, gravemaskiner og transport. Bedriften utfører normalt oppdrag i Sør-Gudbrandsdalen, pluss litt i Ringsaker og Biri. Ole Bertil Reistad har jobbet som entreprenør for Mjøsen Skog siden Han forteller at i løpet av de årene han har jobbet i skogbruket, har det vært noen tøffe perioder. Jeg er glad for at Mjøsen Skog er mindre cowboy i stilen enn enkelte andre aktører. Hyppige og kraftige endringer er meget belastende for entreprenørene. Det har vi som jobber på oppdrag for Mjøsen Skog så langt vært forskånet for, sier han. Ole Bertil Reistad er en av landets fremste skogsmaskinførere. Denne vinteren har han tre lærlinger i arbeid. Foto: Berit Sanness. satse på skogbruk. Nå er jeg snart i mål med læretiden og synes jeg har lært veldig mye. Ole Bertil følger oss opp hver uke, enten på telefon eller ved et besøk ute i felt, sier Thomas Våtsveen. Det blir noe helt annet å lære gjennom praksis enn gjennom teorien på Valle. Der hadde vi utplassering en dag i uka, men det blir jo noe annet å være i heltidspraksis som lærling. Her lærer jeg hele tiden. Har jeg gjort noe som ikke er bra nok, så får jeg gode råd om hvordan jeg kan løse ting bedre, sier Våtsveen. KREVENDE, MEN GIVENDE, er hovedinntrykket til Rune Eiesar (20) fra Skjåk, som har jobbet som lærling hos Ole Bertil Reistad i snart to år. Også han trives veldig godt. Jeg startet å utdanne meg innenfor anlegg, men er veldig glad for at jeg skiftet over til skogbruk. Jovisst er det krevende med terrenget som kan være utfordrende, naturhensynene du må ta og de digitale løsningene du må beherske, men det gir meg mye mer å sitte bak spakene på en hogstmaskin enn en anleggsmaskin. Jeg føler at jeg har kontroll og sover godt om natta, sier Rune Eiesar. JEG KUNNE IKKE FÅTT NOEN BEDRE ARBEIDSPLASS, sier Lars Brennhaug (22) fra Skjåk, som startet som lærling sist høst. Skogbruksinteressen min ble vekket tidlig. Jeg har kjent Ole Bertil fra jeg var liten, så det er liten tvil om at han har påvirket meg, sier Lars Brennhaug. Etter allmennfag på videregående og et par år på BI i Trondheim, skiftet han retning i sommer. Nå er han lærling hos Ole Bertil og kjører for tiden lassbærer. Jeg stortrives. Det er overraskende krevende, men det liker jeg. Arbeidet er også mer variert enn forventet, for det er jo nytt terreng hver dag. Jeg lærer mye og har stor nytte av å arbeide tett sammen med hogstmaskinfører Ove Granseth. I det hele tatt så har jeg det alle tiders her. Det er egentlig dette jeg alltid har drømt om, sier Lars Brennhaug. qs Lars Brennhaug (22) Jeg stortrives. Det er overraskende krevende, men det liker jeg. Arbeidet er også mer variert enn forventet, for det er jo nytt terreng hver dag. 1/14 21

11 TEMA UTDANNING Må samarbeide om lærlingplasser Nedgangen i tynningsoppdrag og avviklingen av skogsflis - ordningen kan gjøre det vanskeligere å få lærlingkontrakt som skogsoperatør. Skogbruket og maskinentreprenørene bør i større grad samarbeide om å tilby lærlingplasser, mener Einar Østhassel og Ivar K. Hoff i Maskinentreprenørenes Forbund. Tekst og foto: Åsmund Lang Einar Østhassel. Østhassel er seksjonssjef for Ressurs og miljø i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), mens Hoff er entreprenør og har, som arbeidsgiverrepresen - tant gjennom MEF, vært med på å utvikle fagutdanningen som skogsoperatør. FOR EN SKOGSENTREPRENØR er målet med å ta inn lærlinger at de etter fullført læretid skal få fast ansettelse i bedriften. Derfor er antall lærlingplasser og aktivitetsnivået i skogen tett knyttet sammen. En entreprenør har bare et gitt antall maskiner og dermed også et begrenset antall lærlingplasser å tilby, forklarer Østhassel. HOFF ANSLÅR at det på grunnlag av avvirkningsnivået i skogen og alderssammensetningen blant skogsoperatører kan være behov for å rekruttere rundt 40 nye lærlinger som skogsoperatør årlig de nærmeste årene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det pr. 1. november 2013 var 51 primærsøkere som ønsket seg lærlingkontrakt som skogsoperatør, mens det bare var inngått 16 kontrakter. I 2011 ble det totalt inngått 22 lærekontrakter og i lærekontrakter i skogfaget. Dermed er det bare rundt 32 prosent av de som ønsker å bli lærlinger som får kontrakt i I et fag som naturbruk er andelen som har fått kontrakt rundt 60 prosent og for alle yrkesfagene under ett er det rundt 64 prosent som har fått lærlingkontrakt. Dette viser at næringen har en lang vei å gå før vi dek - ker etterspørselen etter lærlingkontrakter, og til vi kommer opp på et nivå som er i nærheten av tilbudet innenfor andre fagretninger, understreker Østhassel. Både Hoff og Østhassel er derfor bekymret for at en del ungdom som har valgt skogfag på vg2 ikke vil få innfridd forventningene sine om lærlingplass. FOR MEF ER DET VIKTIG at skoletilbudet i størst mulig grad samsvarer med skognæringens behov for rekruttering. 22 Skog 1/14

12 UTDANNING Vi vil trenge praktikere og skogsoperatører med grønn kompetanse også i framtiden. Ivar Hoff er opptatt av å gi de unge sjansen til å prøve seg i skogen. Her er student Henrik Olafsby med på opplæring. Kanskje er det litt for mange skoler med skogfag på vg2 nivå i dag, sier Østhassel. Vi i MEF mener flere fylkeskommuner burde gå sammen og danne to til tre regionale kompetansesentra blant annet for skognæringen. Det er viktigere å ivareta en utdanning med kvalitet framfor at det skal være et lokalt tilbud på flest mulig læresteder, sier han, og fortsetter: I dag er skogsoperatør det eneste skogfaglige fagbrevet, og MEF mener det er avgjørende å bevare dette, og forhindre at skogfag forsvinner ut av læreplanene i de videregående skolene. Vi vil trenge praktikere og skogsoperatører med grønn kompetanse også i framtiden. Skognæringen sliter med sin lønnsomhet og må ikke glemme at en skogsoperatør behandler meget store tømmerverdier. Det største bidraget til slik verdiskapning er utdanning av skogsoperatører med relevant kunnskap om både biologi, tømmer/trevirke, data og maskiner. Sam - tidig må man legge grunnlaget for at vedkommende lærling forblir i næringen, for eksempel gjennom mer aktiv karriereplanlegging og kurs- og etterutdanning, sier han. ØSTHASSEL SER DERFOR FOR SEG en løsning der skog - næringen og maskinentreprenørene i større grad samar - beider om lærlinger. Lærlingen skal også ha opplæring i de tradisjonelle manuelle arbeidsoppgavene som planting og kulturarbeid. Skogbruket bør, på lik linje med anleggsbransjen, bli mer bevisst på å samarbeide med skogsentreprenører som er godkjent opplæringsbedrift av fylkeskommunen. Dette vil lærlingordningen nyte godt av, samtidig som terskelen for å ta inn flere lærlinger kanskje blir mindre konjunk - turavhengig. Kanskje vil en litt bredere faglig tilnærming også friste flere jenter til skogfag enn i dag. Vi ønsker oss absolutt flere jenter i skogbruket, sier han. NÅ ER DET JO HELLER IKKE SLIKat alle som går på skogbruk vg2 skal bli skogsmaskinførere, supplerer Hoff. Noen velger i stedet å ta studieforberedende vg3 Naturbruk, for å studere videre på en høyskole. Vi opplever også at skogsoperatører er ettertraktet i andre deler av anleggsnæringen. Kandidater med grønn kompetanse framstår ofte som selvstendige folk som er villig til å ta i et tak. Vi vet at elever som har skogutdanning eller annen grønn kompetanse er svært etterspurt innenfor en rekke andre fagområder, understreker han. Slik sett er Hoff ikke bekymret for at ungdom som velger skogfag ikke skal få jobb. Men for oss i næringen er det jo et poeng at vi først og fremst utdanner folk med mål om at de skal jobbe innenfor skogbruket, poengterer han. ØSTHASSEL HAR ET HÅP om at regjeringens nylig foreslåtte tiltak om et starttilskudd på kroner for å være lærebredrift, samt en heving av tilskuddet for lærlinger til kr/måneden også kan bidra positivt til å øke antall lærlingkontrakter i skogfaget noe. Slike ting kan stimulere noe, men det er behovet næringen har for å rekruttere som vil være avgjørende, mener Hoff. En entreprenør påtar seg et stort ansvar som arbeidsgiver for en lærling, og man tar ikke inn flere folk enn det man har bruk for. De som tas inn skal jo ha opplæring og må følges opp, så det er jo en del ressursbruk knyttet til dette. MAGASINET SKOG TREFFER HOFF sammen med student Henrik Olafsbye på et hogstfelt utenfor Kongsvinger. Olafsbye går nå skogfag vg2 på Sønsterud, og er utplassert i såkalt «prosjekt til fordyping» hos Hoff en dag i uka. Slik får han prøve i praksis noe av det han lærer på skolebenken, og han får testet ut om dette er en jobb han vil kunne trives med i framtida. Jeg lærer mye mer når det gjelder kjøring av skogsmaskin og praktisk skogsarbeid når jeg er her ute. Samtidig er det viktig å få med seg teorien om regler og andre ting på skolen, før man slippes løs bak spakene, innrømmer han. Olafsbye ønsker å gå vg3 Naturbruk på Sønsterud, før han eventuelt tegner en lærlingkontrakt. Jeg kan godt tenke meg å bli skogsoperatør, men jeg vil samtidig ha muligheten til å kunne studere videre, og ta en bachelorgrad i skogfag på et senere tidspunkt. Når man er 17 år gjelder det å holde mulighetene åpne, sier han til Skog. qs Ivar K. Hoff. Skogfagstudent Henrik Olafsbye Jeg kan godt tenke meg å bli skogsoperatør, men jeg vil samtidig ha muligheten til å kunne studere videre, og ta en bachelorgrad i skogfag på et senere tidspunkt. 1/14 23

13 TEMA UTDANNING Distriktsnæring av beste merke Faun Naturforvaltning AS ble opprettet for 11 år siden. Det er et selskap som utfører konsulent- og sekretariatsfunksjoner innenfor naturforvaltning og næringsutvikling med utgangspunkt i utmark, viltforvaltning, fiske- og vassdragsforvaltning, plan- og utredningsarbeid innen vei-, jernbane- og småkraftutbygging. Tekst og foto: Anders Hals Forvaltning av vannressurser blir et stadig større saksfelt innen fagområdet naturforvaltning, og siden 2002 har Faun utarbeidet mer enn 150 miljøvur - deringer for småkraftverk etter krav fastsatt av NVE. Alle ansatte har bakgrunn fra biologi og naturforvaltning, og daglig leder i selskapet er sivilagronom Tor Gunnar Austjord. Blant de øvrige sju ansatte finner vi to naturforvaltere og en skogbrukskandidat fra UMB, to utmarkskandidater (Evenstad), en statsviter og en hydrolog. SELV OM FAUN har adresse 3870 Fyresdal, og dermed kanskje ikke ligger akkurat midt i trafikken, er i utgangspunktet hele landet nedslagsfelt for virksomheten. Med sitt virkefelt er Faun også et utmerket eksempel på hvilke karriereveier som finnes for kandidater fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UBM). En av to naturforvaltere ansatt i Faun er 30-årige Magnus Stenbrenden fra Sande i Vestfold. Etter å ha sondert litt fant han ut at studiemulighetene på Ås var i hans gate med «Økologi og Naturforvaltning» som et klart førstevalg. Hovedgrunnen til at han valgte det studiet var at natur, økologi, zoologi osv. alltid har interessert ham og vært viktige fritidsinteresser. STENBRENDEN kom til Faun ganske straks etter endt utdannelse ved UBM i 2009, her var han hjemme, og i 2013 var han prosjektleder i et oppdrag Faun fikk fra Østfold fylkeskommune om aldersregistrering og bestandsvur - dering av elg i Østfold etter jakta Viktige grunnlagsdata i dette arbeidet var bl.a. Sett elg som alle elgjaktlag skal føre, og telling av årringer på tenner. På grunnlag av data fra tannundersøkelsene og skjemaene fra alle fylkets elgjaktlag, beregnet Faun elgtettheten i Østfold for hele perioden fra 1986 til VILTFORVALTNING ER naturlig nok et ganske sentralt tema for Faun som utredningsinstitusjon. I dette ligger, som antydet, aldersbestemming av hjortevilt og beiteregistreringer - og i forlengelsen av denne typen registreringer, utarbeiding av bestandsplaner, samt deltagelse i ulike forskningsprosjekter. Selskapet ønsker å ha flere bein å stå på jf. den faglige bredden de ansattes bakgrunn innestår for. Naturbasert næringsutvikling er derfor et naturlig arbeidsfelt, herunder blant annet naturbasert reiseliv og bygdeutviklingsprosjekter. I den forbindelse tar vi med at Faun samarbeider med Inatur og Din Tur om markedsføring av naturbasert reiseliv. SELSKAPETS DRIFT spenner svært vidt. Forvaltning av vann og vassdrag har kommet på så vel nasjonale som internasjonale sakskart den siste tida, og naturkartleggingsog konsekvensutredningsarbeid i forbindelse med for eksempel vannkraftutbygging er derfor et område selskapet klart definerer som et fagfelt der en ønsker å være med. 24 Skog 1/14

14 I Faun jobbes det med natur hvilket blant annet innbe fat ter fiske og fiskeforvaltning. Siden 2002 har selskapet således utarbeidet mer enn 150 miljøvurderinger for småkraftverk etter krav fastsatt av NVE. I forlengelsen av arbeid med vannforvaltning, er det også naturlig å tenke fisk, og et siste, men på ingen måte uviktig felt Faun er inne på, er fiske- og vassdragsforvaltning, med overvåking og vurdering av økologisk tilstand i vassdrag, hydrologiske vurderinger, vann- og vassdragsforvaltning generelt, prøvefiske/fiskeforvaltning og fiskeoppdrett i ferskvatn. FAUN NATURFORVALTNING er et aksjeselskap hvor AT Skog er hovedaksjonær med en eierandel på 52 prosent av aksjene. Resten er likt fordelt mellom Austjord, Helge Kiland, Ole Roer og Lars Erik Gangsei. Styreleder er for tida administrerende direktør i AT Skog, Per Simon Slettebø. Ut over egne fagfolk, spiller Faun Naturforvaltning også på et godt nettverk av fagfolk med spesialkompetanse på ulike sektorer, og disse blir innleid etter som behovet måtte dukke opp. FAUN HAR VÆRT I MARKEDETsiden 2002, og ifølge daglig leder Tor Gunnar Austjord begynner selskapet å bli innarbeidet i et marked der mange har oppfatninger, og hvor det er mange små og noen få store aktører innen det rent utredningsmessige. Det er slett ikke slik at oppdragene renner inn eller sitter på ei grønn grein alt går på anbud, men en har så langt vært heldig med å få inn oppdrag. Ikke minst prosjekter i regi av kommuner, rundt elg og annet hjortevilt, viltkartverk, fiskeforvaltning osv. For naturforvalteren Magnus Stenbrenden og andre med universitetsbakgrunn innen skog- og naturforvaltning ser det imidlertid ikke ut til å være mangel på arbeidsoppgaver som vil prege framtida. Med stadig strengere krav til dokumentasjon på alle områder, vil de faglige kravene også øke til dem som skal gjøre utredningene og analysene. qs Magnus Stenbrenden (30) er naturforvalter fra UMB, og job - ben i Faun er som skreddersydd for hans faglige bakgrunn. Med sitt virkefelt er Faun også et utmerket eksem - pel på hvilke karriereveier som finnes for kandidater fra UBM. 1/14 25

15 TEMA UTDANNING Fant sammen på skogfag Mari Fjeld, Ida Aarø og Gunvor Koller begynte på ulike fagretninger på «det levende universitetet i Ås», men fant etter hvert sammen på bachelorstudiet i skogfag. Nå sikter alle tre inn mot å sikre seg tittelen som Forstkandidat og å ta mastergraden. Tekst og foto: Åsmund Lang Gunvor Koller, Mari Fjeld og Ida Aarø fant hverandre og sitt favorittstudium på skogfag ved UMB i Ås. Nå tar trekløveret sikte på å ta både bachelor, og mastergrad sammen her. Magasinet Skog møter de tre jentene ved institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) i Ås. De går nå andre året på skogfag, og er helt sikre på at de har valgt riktig. Men, det var bare Gunvor Koller (20) som i utgangspunktet startet direkte på skogfag. Både Mari og Ida startet opprin - nelig på andre fag ved UMB, men kom etter hvert på bedre tanker. JEG VILLE FØRST BLI LANDSKAPSARKITEKT,men var veldig usikker på valget, forteller Mari Fjeld (22). Etter å 26 Skog 1/14

16 UTDANNING Gisle Bjørneby UMB ha fullført det første høstsemesteret hoppet hun av studiene og jobbet et halvt år, før hun startet opp på skogfag den påfølgende høsten. Her har hun funnet seg godt til rette. Med noen ekstra studiepoeng i bagasjen har hun også ligget litt i forkant, slik at hun har fått muligheten til å velge litt ekstra skogfaglig fordypning det andre studieåret. Ida Aarø (20) startet først på bachelor i miljø- og naturressurser, men etter et par måneder fant hun ut at hun like gjerne kunne dyrke sine interesser for miljøspørsmål gjennom å studere skogfag. Treet har jo så mange fantastiske muligheter i forhold til å bidra til et bedre klima. Tenk at alt vi kan produsere av olje kan vi i prinsippet også lage av tre, som er en fornybar ressurs, understreker hun. Dess - uten hadde jeg allerede blitt kjent med Gunvor og Mari og da føltes det helt riktig å gå på skogfag sammen med dem, forteller hun. DE TRE JENTENE utgjør nå et trekløver som holder sammen både på forelesninger, lesesalen og på fritiden. Målet er å lose hverandre gjennom først en bachelorgrad og deretter en mastergrad i skogfag for å gå ut med den gjeve tittelen som Forstkandidat. Alle tre kommer fra gård med skog, og selv om ingen av dem er odelsjenter, håper de å få overta gården når den tiden kommer. De mener selv at de både har størst interesse og evne til å overta, men om alle de eldre søsknene deres vil være enige, gjenstår å se. Jeg kommer fra en gård i Ski i Akershus og har en far som alltid var ivrig i skogen. Han er også engasjert i Follo skogeierområde, og det er nok noe av engasjementet hans som har smittet over på meg. Jeg var interessert i skog allerede før jeg startet på studiet, men fasinasjonen har bare blitt sterkere etter hvert som jeg har sett og lært hvor mange faglige utfordringer det finnes i skjøtsel og drift av skogen, forteller Mari. Hun har valgt mye økonomi og jus som retning på utdanningen, og ser for seg å jobbe innenfor skogforvaltningen. Jeg vil nok heller jobbe administrativt, for eksempel i offentlig sektor, enn å være skogbruksleder. Å kun - ne kombinere litt kontorarbeid med befaringsturer ut i friluft ville være ypperlig, sier hun. IDA AARØ, SOM KOMMER FRA MOLDE, ble overrasket over hvor mye skog som faktisk finnes i Norge, da hun flyttet til Østlandet for å studere. Hjemme går skogen raskt over i fjell, mens her er det jo kilometer på kilometer med skog, ler hun. Ida har valgt en mer biologi- og miljøfaglig retning enn Mari, og kan godt tenke seg en jobb som skogbruksleder. Jeg kan gjerne være mye ute i skogen, men jeg vil tilbake og bo i Molde når studiene er over, slår hun fast. GUNVOR KOLLER, FRA SKEDSMO I AKERSHUS, var interessert i biologi og geofag allerede mens hun gikk på videregående skole, og bestemte seg tidlig for at studiene skulle foregå på universitetet i Ås. Med gård med egen skog hjemme og en ivrig far som pådriver, var ikke veien lang til å velge nettopp skogfag. Også Gunvor synes jus virker som en spennende fagretning, men ut over det har hun ingen klar formening om hvilken type jobb hun sikter mot. Jeg har noen år å tenke på, slår hun fast. DE TRE ER TRYGGE på at de skal få seg en god og relevant jobb når de blir ferdige med sin grønne utdannelse på UMB. Selv om skogstudiet kan virke smalt og spesialisert, er det så mange muligheter både innenfor næringskjeden rundt skogen og i mange andre næringer. Jeg tror neppe vi har oversikt over alle mulighetene selv engang, sier de tre samstemt og optimistisk. Men før de kommer så langt, skal de nyte årene som studenter i Ås, som de mener har landets beste student - miljø. For oss som studerer skog er særlig skogbruksfore - ningen et viktig bidrag til å skape både faglige og sosiale aktiviteter. De bidrar til at vi blir godt kjent med skogstudenter på alle trinn og at vi også får et nettverk blant viktige aktører i næringa, forteller de. Selv om jentene er i klart mindretall på skogstudiet, trives de tre godt sammen med de mange guttene. Det er litt mer avslappet atmosfære blant gutter enn det ofte er med en stor andel jenter. Guttene er dessuten både søte og snille og tar godt vare på de jentene som velger skogfag, forteller de. qs De tre er trygge på at de skal få seg en god og relevant jobb når de blir ferdige med sin grønne utdannelse på Ås. 1/14 27

17 TEMA UTDANNING Ta en skogfaglig bachelor eller master! Det finnes to studiesteder i Norge hvor du kan studere skogfag på høyskole- og universitetsnivå og ta en bachelor- eller master - grad. Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad tilbyr bachelorgrad, mens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås kan tilby både bachelor- og mastergrad i skogfag. Tekst: Åsmund Lang Campus Evenstad, som er en avdeling av Høgskolen i Hedmark (HH) ligger landlig og vakkert til ved Glommas bredd i Stor-Elvdal kommune, ca. 20 km sør for Koppang i Østerdalen. På Evenstad har det vært drevet skogskole siden 1912, så her sitter skogkunnskapen og tradisjonene bokstavelig talt i veggene. Høgskolen forvalter også en stor skogeiendom som brukes aktivt til å supplere den teoretiske undervisningen med praktiske oppdrag ute i skog og utmark. HH EVENSTAD TILBYR EN 3-ÅRIG bachelorgrad i skogbruk, utmarksforvaltning og fornybar energi. Studentene ved Evenstad kan velge å ta deler av utdanningen sin i utlandet. Høgskolen har utvekslingsavtaler innenfor skogbruk med universiteter i Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Litauen, Nederland, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits og England. Skolen tilbyr også årsstudium i skogbruk, i vilt- og fiskeforvaltning og i jakt, fiske og naturveiledning. De som velger å ta en bachelor i skogbruk på Evenstad, får en bred innføring i faget, som blant annet omfatter temaer som skogforvaltning i kystnære strøk, trebaserte produkter, økologi, vitenskapelig forsøksdesign, norske treslags anatomiske oppbygning, driftsteknikk, vegplanleg - ging og bioenergi for å nevne noe. Høgskolen i Hedmark tilbyr dessuten en mastergrad i anvendt økologi, som kan være en aktuell videreføring av en bachelorgrad i skogbruk. Med mastergrad i anvendt økologi kan du også ta en doktorgrad i anvendt økologi ved Høgskolen i Hedmark, og dermed starte på en forskerkarriere. De som fullfører en bachelorgrad har mange muligheter 28 Skog 1/14

18 UTDANNING Undervisningen ved NMBU er forskningsbasert, men det brukes mange praktiske eksempler i undervisningen. Foto: Håkon Sparre, NMBU fotoarkiv i yrkeslivet. Du kan blant annet få jobb som skogbruksleder, tømmermegler, skogsjef, skog- og utmarksforvalter, eller jobbe i landskapsmålingen. Tar du tilleggsutdanning innen økonomi/administrasjon kan du også få en admini - s trativ jobb enten i næringslivet eller en offentlig etat. Noen blir selvstendig næringsdrivende, noen har egen skog de skal forvalte, og noen tar ekstra studier i pedagogikk for å bli lærer. En annen mulighet er å ta videre skogutdanning på NMBU i Ås, for å få en mastergrad i skogfag. Mer informasjon om studietilbudet ved Høgskolen i Hedmark finner du på NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGEuniversitetet (NMBU) i Ås (tidligere UMB) gir Norges høyeste skogutdanning og tilbyr skogfag både som en 3-årig bachelorgrad, og med en 2-årig mastergrad - som påbygning. Undervisningen ved universitetet er forskningsbasert og dermed noe mer teoretisk rettet. I undervisningen brukes likevel mange praktiske eksempler og alle som begynner på en bachelor i skogfag på Ås, skal ha undervisning blant annet i praktisk skogsarbeid, for å oppleve og forstå skogen og skogbruket gjennom egne erfaringer. Man kan få tittelen Forstkandidat gjennom en 5-årig skogfagutdannelse (3+2 år) ved NMBU med en faglig spesialisering rettet inn mot norsk skognæring. Du følger bachelor- og masterprogrammet i skogfag, og får da tittelen Forstkandidat i tillegg til Master i skogfag-tittelen. Både bachelor- og mastergraden ved NMBU består av en kombinasjon av obligatoriske kjernefag, samt valgfrie emner, der ca. en tredjedel av fagene er valgfrie, slik at studentene kan velge faglig fordypning og spesialisering ut fra sine interesser. Velger du å ta bachelorgraden i skogfag ved NMBU kan du blant annet forvalte skogressurser, planlegge skogbehandling og skogsdrift, samt bestyre større skogeiendommer. Bachelorgraden gir også et godt utgangspunkt for videre masterstudier. Med mastergrad tar du et skritt videre. Du får en stor faglig bredde og en solid spesialisering som gjør deg kvalifisert for lederstillinger innenfor skogforvaltning, organisasjonsvirksomhet, privat næringsvirksomhet og industri. Med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg kan du bli lærer. Ulike valg av spesialisering kan blant annet gi jobber innen beslektede områder som vilt- og fiskeforvaltning, eller areal- og eiendomsfag. Fag innen naturforvaltning, økologi, naturbasert reiseliv, fornybar energi, jus, økonomi og administrasjon, tilbys også ved NMBU, og kan velges inn som valgfag i den skogfaglige utdannelsen. Dette gir ytterligere spesialiseringsmuligheter og alternative yrkeskarrierer for skogutdannede kandidater. MASTERGRADEN I SKOGFAG er den høyeste skogutdanningen i Norge. Om man ønsker å studere videre etter dette, finnes det en rekke doktorgradstipender med skogfaglige tema på NMBU, som man kan konkurrere om. Et doktorgrad-studium er en 3-årig forskerutdanning som fører fram til en doktorgrad (PhD). Kandidater med doktorgrad er sterkt etterspurt i næringslivet. NMBU har utvekslingsavtale med en rekke anerkjente utenlandske universiteter, og rundt 20 prosent av studen - tene velger å studere en periode i utlandet. Mer informasjon om studietilbudet her finner du på BÅDE HH EVENSTAD OG NMBU er kjent for å ha et godt og aktivt studentmiljø med mange organisasjoner og aktiviteter man kan delta i på fritiden. Begge studiestedene ligger landlig til med gode muligheter for natur- og friluftslivsbaserte aktiviteter. Gjennom studentsamskipnadene i Hedmark og Ås, er det også muligheter for å søke om å få studenthybel for de som kommer langveis fra. Studieveiledere ved de to utdanningsstedene hjelper deg med å finne det utdanningsløpet som passer til dine ambisjoner og interesser. De kan også svare på spørsmål rundt opptakskrav og andre praktiske forhold rundt de ulike studiene. Ta kontakt med dem! SKOGNÆRINGEN HAR BÅDE EN STIPENDORDNING og et eget prosjekt for rekruttering til skogbruket, «Velg Skog», hvor du finner informasjon og inspirasjon til å velge en skogutdanning. Velg Skog har også mentorer og rådgivere som kan hjelpe deg videre. Hvert år deler skognæringen ut over kroner til studenter som tar skogfag. Hvordan du kan nyte godt av noen av disse stipendene, finner du informasjon om på Velg Skog sin nettside, se qs Torbjørn Grydeland tidligere student Evenstad Godt miljø og godt utstyr! Både HH Evenstad og NMBU er kjent for å ha et godt og aktivt studentmiljø. Foto: Steffen Johnsen 1/14 29

19 TEMA UTDANNING Fersk i faget Ole Erik Dufseth fikk tilbud om jobb som skogbruksleder i Glommen Skog før han var ferdig med utdannelsen, og den ivrige 26-åringen har allerede fått et godt fotfeste blant skogeierne i sitt distrikt. I løpet av 2013 kjøpte han ca kubikkmeter tømmer fra skogeierne i Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen. 30 Skog 1/14

20 UTDANNING Ole Erik Dufseth fikk tilbud om fast jobb som skogbruksleder før han var ferdig utdannet. Fast jobb og attpå til i hjembygda. Helt perfekt for en som brenner for skogbruk, sier han. Tekst og foto: Merete Haagenrud, Glommen Skog Etter tre år på Høgskolen i Hedmark - Evenstad ble det mastergrad i skogfag ved UMB på Ås. Ole Erik (26) var knapt ferdig utdannet før han begynte som skogbruksleder i Glommen i I dag er jeg enda sikrere på at jeg har valgt riktig utdanning. Litt tilfeldig var det nok at jeg endte opp som Forstkandidat. Interessen for skog og utmark har vært der hele tiden, men den sterkeste påvirkningen kom fra en eldre fetter som ga skogutdanninga ved UMB (nå NMBU) godt skussmål. SOM NYANSATT, RETT FRA SKOLEBENKEN, er det selvsagt mye å sette seg inn i, og jobben som skogbruksleder er mer omfattende enn jeg trodde. Du skal ha fagkunnskapen samtidig som du må være en kremmersjel. Rutiner og dataprogrammer har min generasjon alle forutsetninger for å ta rimelig kjapt, men utfordringen ligger blant annet i kundebehandling og kommunikasjon. Hittil har jeg klart meg ganske bra, men jeg høster også erfaringer. Konkurransen om skogeiernes tømmer har dratt seg skikkelig til, og du må akseptere at uansett hvor godt tilbud du har gitt, er det skogeierne som velger. Jeg innrømmer at det kan føles litt surt å ha kjørt mange mil og brukt timer på befaring for deretter å miste oppdraget til en konkurrent. Ideelt sett skulle jo enhver befaring ende opp med en signert kontrakt, sier han. Mye tyder likevel på at Ole Erik er blitt godt mottatt av veldig mange skogeiere, og han er allerede en solid ressurs for Glommen. I 2013 kjøpte han ca kubikkmeter tømmer fra skogeierne i Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen, som er de kommunene han dekker. Han må ha sprunget fort for å oppnå et så høyt volum. Jeg blir nok snarere oppfattet som knutepunktet mellom skogeier, entreprenør og transportør, enn en ren tømmerkjøper. Behovet for å diskutere skogbehandling, skogøkonomi og skogproduksjon varierer, men de fleste setter pris på å få råd med hensyn til tiltak i skogen. Den grønne kunnskapen du har med deg fra studiene gir deg god oversikt. Du kan selvfølgelig ikke alt, men du er fullt ut kapabel til å gi råd om hvilke tiltak som bør iverksettes og når det er riktig å utføre dem, sier Ole Erik. DET VAR FLERE AV STUDENTENE i hans kull som fikk tilbud om jobb før de var ferdig med studiene. Så langt Ole Erik har oversikt, er det blitt en skogbrukssjef og flere skogbruksledere samt planleggere av hans medstudenter. Sett i ettertid kunne han godt tenke seg at studiet også omfattet en bredere presentasjon av de ulike jobbene innen skogbruket. Vi har nok fått et lite innblikk, med dette kunne fått mer oppmerksomhet i studiet. Gjerne med gjestefore - lesere som kunne fortelle om jobbinnhold og forventninger til en nyutdannet, også vektlagt hvilke personlige egenskaper man er ute etter, sier han. Ole Erik valgte Glommen fordi han kjente organisasjonen fra før, og fordi han hadde hørt rykter om at det er en god arbeidsplass. Jeg jobbet med skogkultur en sommer i studietida, i tillegg har vi alltid benyttet Glommen hjemme på Søndre Vivelstadsvea i Åmot. Å få tilbud om fast jobb før du er ferdig med studiet var moro. Artig å få satt skogbrukskunnskapene på praktisk prøve. Glommen har organisert skogbrukslederne i team. For en som er fersk er det en trygghet å ha erfarne kollegaer å rådføre seg med. At det kommer en fersking som røsker litt opp i det etablerte, har bare blitt godt mottatt. Noen fordeler har jeg også av at jeg jobber i min kommune og kan trekke veksler på etablerte, gode relasjoner, forteller han. BEGIVENHETENE STO I KØ FOR OLE ERIK I 2012: nyutdannet, nyansatt og nyslått jord- og skogbruker. Som 25-åring overtok han gården på 5200 mål skog og 70 mål dyrka mark. I tillegg leier vi 100 mål jord. Vi har ei lita mjølkekvote på 70 tonn og noen sauer. Sauene har vi rett og slett fordi de er trivelige dyr og gode beitepussere. Dyreholdet deler jeg med far. I samarbeid med søsteren og broren min ser jeg for meg å kunne satse på Inn på tunet og Grønn omsorg i framtida, men ingen ting er avgjort. Skogen er en viktig rekreasjonskilde, livsmiljø for planter og dyr og område for jakt og fiske. Gårdens daglige sysler trukket inn i et helse-, trivsels- og forebyggende perspektiv er noe som tiltaler oss søsknene. Vi har selv hatt en flott oppvekst på gården og synes det er morsomt å videreføre tradisjoner vi selv har vært med på. Til jul baker vi for eksempel potetlefse. Det har vi søsknene gjort i flere år nå, forteller han. Ole Erik er også en ivrig skiløper. Jeg liker å gå på ski og leker med tanken om å stille til start i Birken om ikke altfor lenge, selv om jeg verken ser for meg medalje eller klasseseier i det første rennet, gliser han. TIL UNGDOM SOM VURDERER å studere skogfag, har Ole Erik et klart svar: Som skogbruksleder får du mange interessante oppgaver, og treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. Du har riktignok mange baller i lufta samtidig, men muligheten til selv å legge opp dagen gjør dette til en kremjobb. I tillegg får du nesten ubegrenset tilgang til frisk luft og norsk natur. qs Ole Erik og søsknene liker å ta vare på tradisjonene de vokste opp med på gården i Åmot. Her er Ole Erik i full gang med å bake de tradisjonelle potelefsene til jula. Ole Erik Dufseth (26) Du har riktignok mange baller i lufta samtidig, men muligheten til selv å legge opp dagen gjør dette til en kremjobb. 1/14 31

Skogen. som klasserom. Snøscootere i urørt natur RUSTIKKE MØBLER FRA FRU BLOM UT OG SKJÆRE BLÅTOPP

Skogen. som klasserom. Snøscootere i urørt natur RUSTIKKE MØBLER FRA FRU BLOM UT OG SKJÆRE BLÅTOPP trebruk skogfag vilt rekruttering tradisjon familieskogbruk bøker friluftsliv barnesider 1/14 Snøscootere i urørt natur RUSTIKKE MØBLER FRA FRU BLOM Skogen som klasserom Skogbruket trenger ungdommen Fikk

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Skolen som tar deg videre! Naturbruk Er du glad i stell og nærhet til dyr og natur? Interessert i planter og hage? Liker du å være ute i naturen og høste

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Skolen som tar deg videre! Synes du at det er vanskelig å velge? Lurer du på hvilken utdanning du skal ta og hva du skal jobbe med? Vil du bli oppfinner,

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Studietilbud - Valle. NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse

Studietilbud - Valle. NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse Studietilbud - Valle NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse Studietilbud - Valle Studiekompetanse 1 eller fagutdanning på Valle Utdanningsprogrammet Naturbruk er et utdanningsprogram som

Detaljer

Studietilbud - Valle. NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse

Studietilbud - Valle. NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse Studietilbud - Valle NYTT TILBUD 2013 Energi & miljøfag med studiekompetanse Studiekompetanse 1 eller fagutdanning på Valle Utdanningsprogrammet Naturbruk er et utdanningsprogram som ble satt i gang første

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda )

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Tentamensdager, helligdager, avspaseringsdager, m.m. er ikke med i denne årsplanen. Uke 33 SKOLESTART Innføring i ulike emner og blir kjent både med skolen,

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Ditt naturlige valg SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Naturbruk Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Generell studiekompetanse: Studieforberedende VG3 innen naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Ditt naturlige valg SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Naturbruk Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk Generell studiekompetanse: Studieforberedende VG3 innen naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016

Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016 Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016 Studietilbud - Valle Studiekompetanse 1 eller fagutdanning på Valle Utdanningsprogrammet Naturbruk er et utdanningsprogram som ble satt i gang første gang høsten

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Foto: Jens Haugen. Studietilbud - Valle

Foto: Jens Haugen. Studietilbud - Valle Studietilbud - Valle Foto: Jens Haugen Studiekompetanse 1 eller fagutdanning på Valle Utdanningsprogrammet Naturbruk er et utdanningsprogram som ble satt i gang første gang høsten 2006 som en del av Kunnskapsløftet.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

20 16/ 20 17 TA NESTE STEG. Studier ved Nord universitet

20 16/ 20 17 TA NESTE STEG. Studier ved Nord universitet 20 16/ 20 17 TA NESTE STEG Studier ved Nord universitet Velkommen til Nord universitet «Det er langt dette landet. Det meste er nord.», skrev Rolf Jacobsen i et dikt. Og han hadde helt rett. Det er i nord

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere.

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere. Eiker vgs 5322 Design og håndverk Eiker vgs 5322 12.11.2014 09.15 11.00 Undervisning 11.00 11.45 Lunsj (Kantina er åpen) 11.45 13.30 Undervisning 12.11.2014 09:15:00-13:30:00 Kursbeskrivelse for de enkelte

Detaljer

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE. Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk.

SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE. Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk. SKJETLEIN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE Skjetlein vg skole 7083 Leinstrand Tlf. 72 59 47 00 www.skjetlein.vgs.no postmottak.skjetlein@stfk.no Våre Vg1-program: Design og håndverksfag Bygg og anleggsteknikk Naturbruk

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning STUDIETILBUD Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning Tomb Fagskole Fagskoletilbud: Storfehold og driftsledelse Tomb Kompetansesenter tilbyr ettårig fagskolekurs i storfehold og

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer