Surfer gjennom studiene. Halvferdig AiT provoserer. Nytt kapittel for Skarstein. Kommunal boligpolitikk skviser ut kunstnere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Surfer gjennom studiene. Halvferdig AiT provoserer. Nytt kapittel for Skarstein. Kommunal boligpolitikk skviser ut kunstnere"

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 15/ november årgang Surfer gjennom studiene Halvferdig AiT provoserer Nytt kapittel for Skarstein Kommunal boligpolitikk skviser ut kunstnere

2 LEDER INNHOLD 15/2003 Utenlandsstudier svir på pungen Inntil nå har Norge hatt en god finansiering av høyere utdanning i utlandet. Nå har imidlertid Utdannings- og forskningsdepartementet bestemt seg for å kutte i støtten til utenlandsstudenter. Ved å gjøre om kroner av gebyrstipendet til lån, skal regjeringen spare 50 millioner årlig. Dette avslører et særdeles ulogisk skille mellom regjeringens syn på studier i utlandet og politikken de fører på området. Under Dusken mener dette er et stort paradoks nå som departementet vil satse på internasjonalisering og utveksling som aldri før. Terskelen for å reise utenlands for å studere vil bli betraktelig høyere i og med den økte lånebyrden. Vi setter spørsmålstegn både ved departementets tankegang i denne sammenhengen og ved argumentene de serverer for å belyse årsaken for kuttet. For departementet kaller det nemlig en bedre ordning for utenlandsstudentene. 14. oktober skriver Kristin Clemet i et innlegg i Aftenposten at den økte lånebyrden blant annet kan hjelpe utenlandsstudenter å velge skoler med et mer kritisk blikk. Dette er et svært fantasiløst og krampaktig forsøk på å finne positive elementer i et dramatisk kutt. Vi tror at få vil kjøpe Clemets argument. Det er mulig vi gjennom dette forslaget, og muligheten til et språklig tilretteleggingssemester, vil oppnå en mer hensiktsmessig geografisk spredning av utenlandsstudenter. Men sjansen er samtidig stor for at antallet studenter som velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet vil synke. Og da er det ikke lenger sammenheng mellom regjeringens mål og praktiske politikk. Vi synes det er et positivt tiltak å innføre støtte til et tilretteleggingssemester i ikke-engelskspråklige land. Men å øke den samlede lånebyrden vil bli en feilslått strategi. NYHETER 4 RIMI-kassa relevant arbeidspraksis? 7 Moholtfesting ingen menneskerett 8 Rekordoppslutning i STi-valget 12 Liv på Lucas 13 Hovedfaget kan ennå avskrives 15 Frekke finter fra volleyballjentene 16 England marsjerer mot skolepenger 8 Kjønnskvotering noe forbanna tull! Y-kromosomet hans sikret Bjørn Utgård en plass i NTNU-styret fra nyttår. Nå vil flere framtredende jenter i studentpolitikken ha en slutt på ordningen med kjønnskvotering. 25 Rikingtokt til Kenguruland 30 Stor, liten kontrollfrik 36 England-Tyskland: Populistiske hofteproteser 34 Tradisjonen tro forsøkte flere tusen øltørste studenter å forvandle Dødens Dal til et München i miniatyr. Fyll opp de tomme krus REPORTASJE Ansvar for relevant praksis Hvis NTNU mener arbeidspraksis skal være obligatorisk i en sivilingeniørutdanning, har de selv et ansvar for å legge forholdene til rette for studentene. Mange sliter med å finne god arbeisdpraksis. Alle er vel enige om at praksisen mister sin funksjon så lenge den ikke er relevant. Riktignok ville kasseapparat-praksis under vanlige omstendigheter ikke blitt godkjent ved NTNU. Men ved flere fakulteter innrømmes at denne typen arbeidspraksis har blitt godkjent hvis situasjonen i arbeidsmarkedet har vært presset. NTNU bør utnytte sitt forhold til næringslivet og hjelpe studentene med å få den praksisen som kreves av dem. KULTUR 40 Ti på UKA 41 UKA: historieløs pengemaskin? 42 Intervjuet: Martin Kellerman 44 Sex og forfatterliv 45 Budsjettøkning for trondheimskulturen 46 Anmeldelse: Gunnar goes comfortable 47 Anmeldelse: Jim Stärk og Dipsomaniacs 48 Bølgeblikk: Homogaloppen 38 Boligpolitikk rammer kunstnere Stadige omreguleringer av øvingslokaler og atelier gjør at mange av byens kunstnere og musikere går en usikker framtid i møte.

3 studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken K. Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marit Schou Hauger, Simen Rommetveit Halvorsen, Jostein Ihlebæk, Michael Jones, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund A. Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell, Christian Skare Stendal, Trine Viken Sumstad og Rannveig Windingstad. Fotografer Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Nils Christian Roschern-Nielsen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Are Håvard Høien, Heidi Johansen, Gernot Reisenhofer og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. GRUPPEARBEID: Arbeid i Team (AiT) skulle integrere studentene og lære dem å løse problemer i grupper. Nå raser studentene mot skortende gjennomføring. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) Påtvunget gruppearbeid ble flopp Annonse og markedsføring Ragnhild Braaten, Kristin Lien og Ingve Løkken. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik. Omslag Hans Inge Berg (Foto) Heidi Johansen (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Langeland Haugen, Tommy Halvorsen og Håvard Hamnaberg. telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersam- Flere fortvilte førsteklassinger ergrer seg over opplegget rundt Arbeid i Team (AiT). De ansvarlige skylder på dårlig kommunikasjon. AV LENE BERTHEUSSEN I kjølvannet av kvalitetsreformen bestemte Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) at alle i førsteklasse på teknologiprogrammene skulle lære å jobbe i grupper. Opplegget er en del av Matte 1- undervisningen, men gir ingen vekttall. Oppgavene vi fikk var bortimot umulige å løse. Som blodfersk student tærer det kraftig på motivasjonen, forteller Magnus Dahl Eide, førsteårsstudent på industriell økonomi. Alle ga opp Det ble fort tydelig at studentene ikke maktet å henge med den bratte læringskurven. Alle på gruppene ga opp til slutt. Noen satt og skrev av løsningsforslaget, andre ble bare sittende apatiske, sier Jo Husebye, som også var med på AiT i høst. Dersom man var usikker i utgangspunktet, var gruppeoppgavene et skikkelig slag i trynet, legger Kristian Røraas til. Han ønsker seg en innrømmelse fra de AiT-ansvarlige. Frykter for eksamen Under midtsemesterukene fikk studentene beskjed om at tirsdag 14. oktober skulle brukes til å skrive en oppgave og en evaluering. Få tok oppgaven alvorlig, og flere gikk hjem. Senere kom beskjeden om at oppgaven måtte bestås om studentene ville gå opp til eksamen. Vi skjønte aldri at vi skulle fortsette å jobbe i grupper. Poenget med evalueringen ble helt borte, forteller Røraas. Overfor Under Dusken meddeler imidlertid sekretær Gerd Bendiksvold i FUS at det ikke står skrevet eksplisitt at AiT er obligatorisk. Lukter uferdig Alle AiT-deltakerne Under Dusken har snakket med er enige om at AiT bærer preg av hastverksarbeid, og mener de to ukene kunne ha vært bedre utnyttet. For å løse oppgavene og lære litt om gruppearbeid hadde det holdt med en uke, synes Jo Husebye. Det er dumt å kutte ned på sommerjobbtiden for å sitte og tegne sirkler, mener Linn Zachariassen. Det virket veldig som om dette var satt sammen i løpet av sommerferien. Det er Kristian Røraas helt enig i. Det hadde vært tilgivelig hvis vi for eksempel hadde fått feil oppgaver. Men hele opplegget lukter veldig uferdig, forklarer han. Sviktende informasjon De ansvarlige for AiT legger mye av skylden for den problematiske gjennomføringen på dårlig kommunikasjon med studentene. Professor Morten Levin forklarer at det var vanskelig å nå ut til alle studentene blant annet fordi det ikke finnes en felles mailliste for hele førsteklasse. Det er mange studenter, og NTNU har ikke oversikt over hvor mange som møter opp i starten, informerer han. Det ble mange nye utfordringer i undervisningen på grunn av store endringer i studieplanen, avslutter Levin.UD fundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Nyheter 3 Heller Sesamburger enn Le Big Crash Mac

4 Blir sivilingeniør på Rimi I et presset arbeidsmarked kan NTNU godta erfaring fra Rimi-kassa som obligatorisk arbeidspraksis. Arbeidspraksis bør bakes inn i studiet, mener tidligere leder av Studentutvalget for siv.ing., Eirik Paulsen. AV TONE ELLEFSEN LYE Hvis en førsteårsstudent kommer til oss og har sittet i kassa på Rimi blir ikke det godkjent som arbeidspraksis. Men hvis man kommer på siste året og sliter med å få godkjent praksis kan vi se gjennom fingrene på i hvert fall deler av praksisen, forklarer Tove Schanke, konsulent ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Hun legger vekt på at man er nødt til å gjøre det slik når jobbmulighetene er så dårlige. Få relevante jobber Å ha jobbet «på gølvet» i en bedrift er en del av det som skiller det arbeidsrettede profesjonsstudiet fra en vanlig realfagsutdannelse. Tolv ukers obligatorisk praksis skal gi framtidens sjefer kunnskap om arbeiderne de skal styre. Med et dårlig arbeidsmarked og kortere sommerferie på grunn av kvalitetsreformen, er det blitt vanskeligere for studentene å finne relevant praksis. Det er opp til hvert enkelt fakultet å utvise skjønn ved godkjenning av praksis. På fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har kravene til arbeidspraksis sunket jevnt i takt med arbeidsmarkedet. Sammenslåingen til ett stort fakultet har også gjort at det er blitt mindre strengt. Det er jeg som avgjør tvilstilfeller. Kassen på Rimi er et eksempel på noe som ikke er blitt godkjent, sier seksjonssjef på ITfakultetet Anne Rossvoll. Vi har måttet utarbeide en felles praksis, og det har ført til at kriteriene generelt blir mindre strenge. Jeg mener man bør se på det med praksis på nytt. Forholdene har endret seg, sier Rossvol. NTNU bør ta ansvar I vår sendte studentutvalget for sivilingeniørutdanningen (SU siv.ing.) et brev til Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) med forslag om å legge seks uker av praksisen inn i selve studiet. Brevet avsluttes: Vi mener at i stedet for å kapitulere og godkjenne nærmest alt, bør NTNU hjelpe oss til å få praksis. Tidligere leder av studentutvalget, Eirik Paulsen, tok initiativ til å sende brevet og å jobbe med saken. Arbeidspraksisen bør bli en del av studiet. Det skal ikke være studentenes ansvar å finne en jobb. I dag er det veldig uklart hva som er relevant. Det blir opp til den 1. Hva slags arbeidspraksis har du fått godkjent eller ikke godkjent? Hva bør godkjennes? 2. Er det greit at dere selv er ansvarlige for å finne jobb, eller burde universitetet ta alt ansvar? Eivind Haugen, 2. år kybernetikk Andreas Ulvestad, 5. år energi og miljø Sturla Aam, 2. år maskin Ragnhild Wangen Tøsse, 2. år ind.øk. Ann-Live Leine, 2. år bygg 1. Jeg har ikke begynt å tenke på det enda og vet ikke noe særlig om det der med arbeidspraksis. Det har ikke vært så mye informasjon om det. 2. Universitetet bør jo være tilgjengelige med å hjepe. 1. Jeg har jobbet et halvt år som lærer og det ble ikke godkjent. Jeg har jobbet fem uker i et kraftselskap, men mangler jo fortsatt syv uker selv om jeg snart er ferdig. 2. Jeg synes det er greit som det er i dag, men det bør være relevant praksis og man kan ordne mer fra universitetets side. 1. Jeg har jobbet på ABB som prosessor og har sett mange paralleller til fagene jeg har. Jeg regner med at det blir godkjent. 2. Jeg synes det er helt greit sånn det er i dag. Hvis man ikke klarer å skaffe seg sommerjobb, hvordan skal man da få jobb som sivilingeniør? 1. Jeg har ikke søkt om godkjenning enda, men regner med at jobben min som selger på posten blir godkjent. Jeg synes de burde være strengere. Jobb i dagligvarebutikk er for lettvint. 2. Universitetet bør ha et tilbud til dem som ikke finner relevant praksis selv. 1. Jeg skal jobbe neste sommer. Jeg skulle hatt garanti om jobb i år fordi fakultetet har en avtale med næringslivet, men jeg fikk ikke likevel. Men jeg får i hvert fall jobb til sommeren. 2. Så lenge de har en garanti om relevant praksis som fakultetet og næringslivet ordner synes jeg det er greit. Det er ikke vits å ha det innebygd i studiet. Man må jo ha sommerjobb uansett. 4 Nyheter

5 PÅ GØLVET: Dette er jo på en måte «å jobbe på gølvet», men jeg kan ikke skjønne at det kan være relevant for siv.ing., mener dragvollstudent Helga Sandvoll i kassa på Tapir. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) enkelte saksbehandler. Å sitte i kassa på Rimi er ikke relevant for noe som helst, sier Paulsen. Lover oppfølging Årets SU siv.ing.-ledelse er enige i grunntankene, men saken har foreløpig falt i skyggen av arbeidet med Ryssdalutvalget og kvalitetsreformen. Det varierer veldig hvor strenge fakultetene er. På noen linjer blir ikke relevant praksis godkjent. Andre steder blir alt mulig godkjent, sier Stine Lien Eriksen, dagens leder i SU siv.ing. Dette er absolutt aktuelt og vi skal se nærmere på saken, lover Eriksen. Selv har tredjeårsstudenten ikke fått godkjent arbeidspraksis, men mener at hun fortsatt har god tid. Det er ikke lett å finne noe som fungerer samtidig som det ikke koster så mye, sier Ragnhild Birgitte Slettebø, studentrepresentant i FUS. FUS har begynt å se på saken med arbeidspraksis, men det er begrenset hvor mye universitetet har råd til å ta på seg av ansvar.ud Bransjen hjelper byggstudentene Skaff deg arbeidserfaring Næringslivet fikser gode sommerjobber for byggstudentene. Alle som ønsket det fikk tilbud somrene 2000, 2001 og AV TONE ELLEFSEN LYE Avtalen på bygg ble satt i gang på initiativ fra byggbransjen selv. Rekrutteringen var dårlig og over 40 selskaper gikk sammen i et forum for å samarbeide med NTNU. En av målsetningene til prosjektet er at alle studenter på Bygg- og miljøteknikk ved NTNU skal få tilbud om meningsfylt og relevant sommerjobb. Somrene 2000, 2001 og 2002 fikk alle studentene som ønsket det tilbud om sommerjobb gjennom dette tiltaket. Bedriftenes utlysing av sommerjobber blir koordinert i brosjyreformat på nettet. Det blir også arrangert kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) som forberedelse til sommerjobbene. Næringslivsringen vil «bidra til økt forståelse for oppfølging av studentene mens de er i jobb». På sivilingeniørstudiet generelt har det tidligere vært forsøkt med en praksiskoordinator som har hatt ansvar for kontakt med næringslivet, men denne ordningen rant ut i sanden.ud Arbeidserfaring er mye nyttigere enn fulltidsstudier, mener leder Stig Kleven i NITO-studentene, studentdelen av fagorganisasjonen for norske ingeniører og teknologer. Slik situasjonen for nyutdannede teknologer er nå, er nettopp problemet at de stiller bakerst i køen fordi det er god tilgang på arbeidstakere med jobberfaring, sier Kleven. Også arbeidsgivere gir uttrykk for at ingeniørstudenter i et presset arbeidsmarked bør skaffe seg erfaring. Studentene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å følge intensjonen i den nye kvalitetsreformen. Studentene blir fratatt muligheten til å skaffe seg verdifull arbeidserfaring, sier Kristian Fæste, nestleder i bransjeforeningen for rekrutterings- og bemanningsbedrifter, til NITOs nettavis. NITO vil bake inn mer arbeidserfaring i utdanningen. Jeg mener at utfordringen ligger i at det er for lite praksis i selve undervisningen. Med mindre du har en deltidsjobb eller sommerjobb med relasjon til utdanningen, får du kun en begrenset praktisk erfaring av det du lærer, sier Kleven.UD Nyheter 5

6 Fra Til Emne SV: Vanvidd > Hei! > SiT-logoen forfølger meg uansett hvor jeg går. Jeg betaler husleie til dere, > jeg kjøper bøker og sjokolade av dere, går hos deres leger, og nå står det pokker > ta meg "SiT" på kondomene mine også. Hvorfor skal én eneste bedrift ha så stor > påvirkning på dagen min? > Huff. Hei! Jeg hadde jo håpet at logoen vår skulle gi en trygghetsfølelse og ikke slike klaustrofobiske tendenser som du beskriver, men her har du uansett en forklaring på hvorfor vi er overalt: Mange studenter har dårlig økonomi, og helt spesielle behov for øvrig. Det betyr at dere trenger en annen type tjenester enn andre, og derfor er SiT her. Vi har et lovbestemt ansvar for studentenes velferd, og har derfor spesialisert oss på studentlivets gleder og nederlag. Det er minst to fordeler ved at SiT har dette ansvaret. For det første er studentene selv med på å bestemme hva vi skal drive med, og dermed har vi det beste utgangspunktet for å gi deg det du trenger. For det andre bruker vi alle pengene vi eventuelt tjener, nettopp på studentene. Vi har nemlig ingen eiere som spiser av overskuddet vårt, til forskjell fra mange andre bedrifter. SiT er her for å sikre studentene et godt liv utenfor lesesalen. Så sånn er det. Hilsen SiT

7 Ingen menneskerett å feste på Moholt fakta kjellerfesting Det var på et styremøte tidlig i sommer at SiT bolig vedtok å ikke lenger tillate kjellerne på Moholt å ha langåpent. Siden ble dette vedtaket stoppet av Velferdstinget, som krevde å få være med på en prosess i forkant av reglementsendringer for kjellerne. Siden da har en gruppe bestående av to kjellersjefer, to fra SiT Bolig og representanter fra Velferdstinget jobbet fram et forslag til nytt reglement. Dette skal nå behandles av VT og endelig vedtas av styret i SiT Bolig i løpet av november. Det forventes at det nye reglementet blir iverksatt 1. januar neste år. VIL HA RO ETTER MIDNATT: Adm. dir. Eirikur Ingolfsson i SiT Bolig sliter med dialogen med kjellersjefene på Moholt. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Linjeforeneingene på NTNU har samlet underskrifter i et forsøk på å bevare kjellerne. SiT Bolig-sjef Eirikur Ingolfsson mener de ikke kommer noen vei hvis de holder på at det er en menneskerett å få feste på Moholt. AV TRINE VIKEN SUMSTAD I oppropet som følger underskriftskampanjen hevder kjellersjefene at SiT bolig har vedtatt at de må bort fra Moholt innen Det tilbakeviser Ingolfsson. Styret har ikke vedtatt at festeaktiviteten må bort. Men vi har signalisert at vi på sikt ønsker at alle leietakerne på Moholt, også kjellerne, skal følge reglementet for studentbyen. Det sier at det skal være ro etter midnatt. Erik Drolshammer er kjellersjef for datastudentenes kjeller LaBamba. Han og de andre kjellersjefene føler seg overkjørt av SiT Bolig. De vil ikke ha oss i kjellerne på Moholt, men vi skjønner ikke hvorfor. Vi er frustrerte fordi vi føler at vi ikke har gjort noe galt, men blir straffet allikevel. Jeg har snakket med naboene til min kjeller, og ingen har noe å klage på. Med underskriftskampanjen håper kjellersjefene at SiT Bolig og Velferdstinget skal forstå at kjellerne faktisk er et velferdstilbud som angår mange studenter og at det er mange som vil lide om disse forsvinner. Ønsker festen bort fra Moholt Ifølge Ingolfsson ønsker SiT Bolig å prioritere de som bor på Moholt framfor de som kommer innom for å feste. De har oppfordret linjeforeningene til å finne et annet sted å være innen 3-5 år, der aktiviteten ikke går ut over de som bor på Moholt. En del linjeforeninger på HiST har for eksempel tilholdssteder på sine campus. En slik løsning burde også linjeforeningene på NTNU forsøke å få til. Han understreker at de ikke vil ha alle leietakerne i kjellerne bort fra Moholt, kun de festene som varer hele natten. Kjellersjefene har foreløpig ikke funnet noe annet egnet sted å ha fest. Det er blitt gjort noe arbeid med å undersøke, men mesteparten av vår energi har gått med til å unngå at vi blir indirekte lagt ned med øyeblikkelig virkning. Kjellerne på Moholt er en tradisjon vi føler vi plikter å bevare. Husleieøkning Underskriftskampanjen er også en protest mot at SiT Bolig øker husleia med 700 prosent. Den reelle økningen er fra 100 til 800 kroner i måneden. SiT bolig begrunner hoppet med at de har utgifter knyttet til kjellerne de må få dekket. Det er urimelig at de studentene som bor på Moholt må subsidiere kjellerne via sin husleie, i tillegg til at de har ulempen med at de er der, sier Ingolfsson. Drolshammer mener at denne økningen er håpløs. Vi tjener ikke penger, og da er 800 kroner i måneden mye. Brukerne av kjellerne spleiser på innkjøp og driftsutgifter, vi har ikke råd til så høy husleie. Fram og tilbake SiT Boligs styre vedtok i sommer å ikke tillate langåpent (åpent etter midnatt) i kjellerne på Moholt. Vedtaket ble stoppet av Velferdstinget som krevde å få delta i forkant av en reglementsendring for kjellerne. Siden da har en gruppe bestående av to kjellersjefer, to fra SiT Bolig og representanter fra Velferdstinget (VT) jobbet fram et forslag til nytt reglement, som nå skal behandles av SiT Bolig og VT. Erik Drolshammer har deltatt i arbeidet med et nytt forslag til reglement, men er misfornøyd med resultatet. Vi har fått halvert åpningstiden vår, og får begrensninger på hvor mange personer som kan være i kjelleren. Det er klart vi ikke er fornøyde. Ingolfsson mener imidlertid at det ikke blir så store endringer. Vi innskjerper muligheten til å ha langåpent om vintrene, men ved studieårets start og slutt har de fortsatt muligheten til å være åpne. I tillegg lager vi regler som prioriterer beboernes og gjestenes sikkerhet gjennom å følge brannforskriftene.ud Nyheter 7

8 Ragnhild votert, Bjørn kvotert Ragnhild Birgitte Slettebø og Bjørn Utgård er blitt valgt til å representere studentene i NTNU-styret. Slettebø ble valgets suverene vinner, mens Utgård fikk beholde plassen i Styret takket være kjønnskvotering. AV MARIT SCHOU HAUGER Det er deilig at valgkampen er ferdig. Jeg er glad for at valget har fått så stor oppslutning, sier Slettebø, som vant valget med sine 1117 stemmer. Det var mange dyktige kandidater, og vi var opptatt av flere av de samme sakene, sier Slettebø., som tror det var erfaringen hennes som skilte henne ut fra de andre kandidatene. Følelser funka Bjørn O. Utgård har allerede ett års erfaring i NTNU-styret. I årets valgkamp henvendte han seg til studentenes følelser. Avbildet med et stort hjerte i armene var budskapet «Jeg svermer for NTNU». Det kan se ut som frieriet fungerte. Man får jo følelser for det man jobber med. Jeg tror imidlertid at jeg ble valgt fordi jeg har gjort en god jobb i Styret og har et godt nettverk, sier Utgård. Hvordan føles det å bli kvotert inn? Det er bra at det ikke bare er jenter som blir kvotert inn, men i utgangspunktet er jeg ikke for kjønnskvotering, sier Utgård. Fortsatt siv.ing.-monopol Begge de nyvalgte styrerepresentantene er sivilingeniørstudenter. Slettebø tar dette som en utfordring. Som sivilingeniør må jeg jobbe hardt for å sette meg inn i alle leire. Jeg har imidlertid studert frie fag tidligere og mener at styrejobben handler om å gjøre en god jobb for alle studentene, avslutter hun. Rekordhøy valgdeltakelse 22,1 prosent av studentene brukte stemmeretten sin i årets styrevalg. LYKKELIGE VINNERE: Ragnhild Birgitte Slettebø og Bjørn O. Utgård skal representere studentene i NTNU-styret neste år. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Dette er den høyeste valgdeltakelsen på mange år. 16,5 prosent stemte til Studenttingsvalget, noe som også representerer en massiv økning. I fjor stemte henholdsvis 12, 6 og 10,8 prosent til styre- og studenttingsvalget.ud kommentar Trine Viken Sumstad Meningsløse? Sju kandidater til det mest sentrale studentpolitiske vervet ved NTNU fikk i forrige nummer presentere seg i Under Dusken. Ingen sa noe om politisk ståsted. Våkn opp! Det hjelper ikke å være opptatt av, eller ville jobbe med saker som lovforslag, reformer og budsjett. Man tar stilling. Det er det jobben de ønsker seg går ut på. Å bestemme, vedta og forhandle slik at deres syn på saken blir viktig for det endelige vedtaket som fattes. Og det, folkens, er politikk. Kanskje er det for mye å forlange å be folk tone politisk flagg. Vi er jo tross alt en avpolitisert og saksorientert generasjon med skrekk for å bli satt i bås. Men hvordan i alle dager skal man ellers finne ut hvem av dem som best kan representere det en selv mener? Ønsker man et politisk verv må man kunne si noe om hvor man står. Jeg krever ikke partimedlemskap av noen. Bare en anelse bevissthet. I mangel på andre skillelinjer sverger studentutvalgene til den gamle leksa: Går du på Gløshaugen stem på en sivilingeniør. Går du på Dragvoll stem på en fra frie fag. Kanskje gjør det at flere stemmer fordi de får fasiten på det vanskelige valget lagt i fanget, men ærig talt: går skillelinjene i sakene NTNU-styret behandler i en akse som gjør studietilhørighet interessant når man velger studentrepresentanter? I de veldig få sakene der studentene har motsatt interesser av de andre står vel studentene skulder ved skulder uansett hvor de studerer? Jeg tror imidlertid at studentene stiller med et handikap hvis vi ikke klarer å være bredt representert. Som styrerepresentanter må man kunne være mer enn studenter og bidra med helhetstenkning til det beste for institusjonen, inkludert studentene. Hvis det blir valgt kun siv.ing.-studenter til styret over lengre tid, og disse har et mandat om å fremme siv.ing.- studentenes sak, risikerer man at studentene blir uinteressante samarbeidspartnere. Og i mindretall mister man da all innflytelse. Valgkampen i årets studentvalg er like trist som den alltid er. Jeg er glad jeg studerer på HiST og slipper å velge. 8 Nyheter

9 Jenter mot kjønnskvotering Tidene forandrer seg. Nå protesterer studentpolitikkens jenter mot kjønnskvotering og ønsker å fjerne ordningen i NTNU-styret. Kjønnskvotering til NTNU-styret er noe forbanna tull, tordner Kristin Holmgren, studentrepresentant i Samskipnadens konsernstyre. Når studentene bare har to plasser i styret blir kjønnskvotering altfor utslagsgivende. I visse tilfeller kan valgresultatet være gitt på forhånd, i andre tilfeller kan kvoteringen føre til strategitenkning i valgkampen. Kjønnskvotering gjør valgprosessen udemokratisk, supplerer Anne Lise Aastad fra styret i SiT Tapir. Tidligere studentrepresentant i NTNU-styret, Hanne Skaare Pedersen er enig, og hevder at hun ville vurdert å trekke seg hvis hun hadde blitt kvotert inn gjennom valget for to år siden. Kvotering passé De siste tre årene har vinnerne av styrevalget vært jenter. Likestilling i demokratiske valg er verken nødvendig eller hensiktsmessig. Dessuten tror jeg ikke likestillingsproblematikken er like aktuell i våre omgivelser. Kjønnsaspektet bør først vurderes når man skal velge mellom to ellers like kandidater, sier Holmgren. Jentene forholder seg litt annerledes til kvotering i private styrer. Hvis kvinner blir prioritert bort i private styrer fordi de føder barn, kan kjønnskvotering ha en hensikt, mener Pedersen. UDEMOKRATISK: Anne Lise Aastad i SiT Tapir, Kristin Holmgren i SiTs konsernstyre og tidligere styrerepresentant ved NTNU Hanne Skaare Pedersen mener kjønnskvotering ikke hører hjemme i styrevalget. (Foto: Birger Jensen) Men hvis dårlige kandidater kvoteres inn fordi de er kvinner, øker fordommene mot kvinner i styrer og det faktum at vi kvinner er like dyktige undergraves, innvender Aastad, og synes det heller burde fokuseres på å legge forholdene til rette for kvinner i styrene. Mister legitimitet Hanne Marie Sørensen mistet plassen sin i styret på grunn av kjønnskvoteringsregelen. Jeg var klar over regelen på forhånd, og er ikke bitter. Jeg er allikevel prinsipielt mot kjønnskvotering. Man mister legitimitet ved å bli kvotert inn, tror Sørensen, og gjentar de andre jentenes parole: Tiden er inne for å fjerne kjønnskvotering på NTNU.UD Umoden valgkamp Studentutvalgene ødelegger valgkampen, mener tidligere leder av Studenttinget, Ivar Munch Clausen. På den siste valgdagen mottok studentene på Gløshaugen en mail med påskriften «Redd Gløshaugen». «Vi er allerede sikret en siv.ing.- gutt inn i styret på grunn av kjønnskvotering (...) Jeg oppfordrer alle til å stemme Ragnhild Slettebø som 1. valg for å sikre sivilingeniørenes interesser (...) Mvh Fakultetstillitsvalgt på IME- fakultetet, Axel Hansen, videresendt fra SU-siv.ing.» På Dragvoll gikk fakultetstillitsrepresentanten for SVT, Andreas Pedersen, inn i forelesningene og oppfordret studentene til å stemme på styrekandidat Hanne Marie Sørensen. Studentutvalgene synes det er viktigere å få en av sine egne inn i styret enn å fremme de beste kandidatene. De setter Gløshaugen og Dragvoll opp mot hverandre, og forstår ikke at det er helheten som er viktig, sier Clausen. Han er tydelig frustrert over det han betegner som en ansvarsløs valgkamp fra studentutvalgenes side. Studentrepresentantene skal sitte i styret i halvannet år, og det er viktig at studentene kan representere hele studentmassen. Samspillet mellom Gløshaugen og Dragvoll er det som gjør NTNU genialt, og universitetet har mye å tjene på at styret må forholde seg til ulike studiekulturer. Studentutvalgene ødelegger samspillet når de polariserer valgkampen på denne måten. Denne valgkampen viser umodenhet i studentutvalgene, avslutter Clausen, som selv er gammel i gamet.ud fakta styreresultatene Antall stemmer i parentes Ragnhild Birgitte Slettebø (1117) Hanne Marie Sørensen (886) Bjørn O. Utgård (715) Maria Serafia Fjellstad (668) Svein T. Brembo (518) Marthe Strickert (518) Daniel Haugstvedt (374) fakta STi-resultatene Neste års Studentting: Ingvild Espelid Thorvaldsen (DMF), Liv Hilde Lødøen (AB), Andreas Istad (SVT), Jan Richard Laursen (SVT), Per Fjelddalen (ST), Ingrid Sand (SVT), Jasmin Jahre (SVT), Siri Andersen (SVT), Thorstein Grimsrud (SVT), Ingrid Valde (SVT), Kristine Raaen (NT), Marius Blanke (NT), Kaare S. Gilhus (IVT), Kari-Anne Lyng (IVT), Laila Grindeland (IVT), Kristina Ariason (IME), Ole-Johan Vindegg (IME), Erlend Slapgård (IME), Axel Hammer (IME), Kjell Petter Myhren (IME), Åshild Margrete Østtveit Odéen (HF), KJetil Kvist (HF), Vegard Austmo (HF), Line Mari Bjørgen (HF), Per Øyvind Hansen (HF). Nyheter 9

10 Tysk Jobbmesse i Trondheim november 2003 Er du interessert å vite mer om jobb og arbeidsmarkedet i Tyskland? Aetat i Trondheim ved Eures (European Employment Services) arrangerer i samarbeid med kolleger i Norge og Tyskland Tysk Jobbmesse i Trondheim november. Eures har bla. som formål å fremme økt mobilitet på arbeidsmarkedet i EØS-området. Besøk oss, og du vil få nyttig informasjon om jobbmuligheter, arbeidsmarkedet og arbeids- og levevilkår i Tyskland. EURES (European Employment Services) er et veletablert samar-beid mellom de 17 EØSlandene for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EØSområdet. Gjennom EURES, kan Aetat gi deg svar på de viktigste spørsmålene vedrørende jobb i utlandet. EURES består av 500 eurokonsulenter, de fleste i Aetat i de 15 EU-landene samt EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. I Norge har Aetat 15 Eureskonsulenter, herav en i Trondheim. Disse kan gi deg informasjon om arbeids- og levevilkår i Norge og de andre EU/EØS-landene, i tillegg kan du få bistand til å søke jobb i andre land. Arbeidsgivere kan få bistand til å utlyse stillinger i EU/EØS-landene og finne kvalifisert arbeidskraft i de Program: samme landene. TORSDAG 13. NOVEMBER: Kl Informasjon om Eures - ved Knut Kvassheim Arbeidsmarkedet i Tyskland - ved Kerstin Whalley Arbeids- og levevilkår i Tyskland - ved Tom Zielasko Sted: Statens Hus i Trondheim Kl Besøk vår stand og få informasjon om det tyske arbeidsmarkedet Sted: Aetat, Statens Hus i Trondheim FREDAG 14.NOVEMBER: Kl Besøk vår stand og få informasjon om det tyske arbeidsmarkedet Sted: Aetat, Statens Hus i Trondheim FOR NÆRMERE INFORMASJON, KONTAKT: Eureskonsulent Lena Pedersen tlf eller Knut Kvassheim ved Aetat Trondheim, Hovedkontor for Sør-Trøndelag. tlf eller

11 Vi går mot et brakvalg! Studentparlamentet på Høgskolen i Sør-Trøndelag gleder seg til valget 13. november. campus. HiST har også over tusen nettstudenter. Disse har per i dag ikke mulighet til å stemme. SVÆRT FORNØYD: Nestleder Pål Tore Vedeld i Studentparlamentet ved HiST ser fram til valget. (Foto: Espen Nersveen) AV INGVILL NATERSTAD Pål Tore Vedeld og Arnstein K. Fiskum, nestleder og leder i Studentparlamentet ved HiST, er svært optimistiske. Studentparlamentet er HiSTs øverste studentorgan. I år er det flere kandidater ved valget enn noensinne, og de to siste ukene har antall besøkende på hjemmesidene til Studentparlamentet blitt firedoblet. Når vi får nok kandidater blir det en naturlig valgkamp. Da er vi også sikret gode representanter, for folk stemmer på de som engasjerer dem. Ser mot NTNU Trass i god oppslutning er Vedeld og Fiskum misunnelige på NTNU. Det krever litt mer innsats å drive valgkamp ved HiST. Vi mangler samlingspunkter som stripa, påpeker Vedeld og Fiskum. Noen avdelinger ved HiST er spredt over flere campus, mens noen har ulike avdelinger på samme HiST-faddere snytt av sponsorer Krangel om representanter I dag fordeles representantene etter en prosentavveining mot studenter ved den aktuelle avdelingen. Studentparlamentet skal etter dette valget gå fra 24 til 17 mandater. Men siden HiST nå er delt inn i sju avdelinger i stedet for fem, blir det en kandidat til overs. Dessuten har enkelte avdelinger fått færre representanter enn før. Dette førte til noe uenighet innad i Studentparlamentet. Det er synd at fokuset ligger på mandatsfordelingen, og ikke på at vi går mot et brakvalg. Jeg håper vi kan gjøre oss raskt ferdige med dette, og komme tilbake til politikk, understreker han. Lite konsekvent Vedtaket om mandatsendringen ble gjort av det sittende studentparlamentet. Vedeld og Fiskum medgir at en ny vedtaksendring rett før valget ikke viser en konsekvent handlemåte. Men endringer skjer svært raskt i HiST, innvender Fiskum, som retter kritikk mot styret på dette punktet.ud GJELD: Flere bedrifter skylder Studentparlamentet penger. Under Dusken presiserer at dette ikke gjelder alle de avbildede bedriftene. (Foto: Birger Jensen) Sponsorer som Mercursenteret, Komplett Data og Klart Svar har kjøpt reklameplass av HiST, men betaler ikke det de skylder. Fadderprogrammet er avhengige av pengene. Hvert år arrangerer Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, fadderdager. Rundt 500 faddere vandrer rundt i Trondheims gater med reklame på t-skjortene sine. De møter 3000 nye studenter som alle får en reklamepakke. Sponsoravtalene finansierer fadderprosjektet, men flere pengesterke bedrifter betaler ikke. Respektløst Studentparlamentets leder Arnstein K. Fiskum, er oppgitt og skuffet. Studenter legger hvert år igjen fire milliarder kroner hos næringslivet i Trondheim. Sponsoravtalen er småpenger for bedriftene. Mercursenteret mottok reklame i 2001 og 2002, men har enda ikke betalt, forteller han. Dette er respektløst av næringslivet, fastholder Fiskum Svartelistet Selv om vi får penger av disse sponsorene, vil vi uansett ikke bruke dem igjen. De er svartelistet hos oss, forteller Fiskum. Han påpeker at det sosiale miljøet er en svært viktig del av hva som gjør Trondheim til landets beste studieby, med stadig tilstrømmende studenter. Han mener bedriftene motarbeider seg selv. Sponsing fra bedrifter utgjør grunnlaget for arrangementer som fadderdagene, som igjen skaper et godt sosialt miljø, påpeker han.ud Nyheter 11

12 under dusken for Lucas 75 år siden Bystyret bare fjaser «Vet De at man nu skal gå på v e n s t r e fortaug over Elgeseter bro, på h ø i r e over Bakke bro og m i d t i g a t e n over Bybroen da fortaugene her er for smale til å kunne brukes? For å fullstendiggjøre denne mangel på konsekvens hos bystyret foreslår vi at det blir bestemt at man skal gå på hendene over Brattørbroen.» faller i smak 25 år siden En liten en i oss alle «Stalinist er et yndlingsskjellsord for Sos.Front-ere. Jeg bruker det sjøl. Problemet er at det er et skjellsord, fordi det ikke er definert godt nok. Kjetil Paulsen og Tarjei Eck Hansen har kommet med innvendinger til mitt forsøk på å rette på dette. Paulsen i et ufattelig blærete innlegg i Dusken og Hansen i et intervju i AKP-studentenes organ «Til Kamp». Ingen av dem liker «stalinisme-definisjonen» min, og antyder istedet en definisjon som kunne passe på de politiske systemene i Øst-Europa, fordi man her kan foreta en materialistisk analyse av systemene og deres historie.» 10 år siden SiTs stjernegalla «Alle gjestene ble nok en gang forundret og svært begeistret over hva Per Ivar Maudal klarer å få til, da han som selvutnevnt dj inviterte til dans i Speilsalen. Maudal overrasket alle med videofilm av Rune Rudberg (36), som Maudal laget selv under Titano-festivalen i På det intime og fullstappede dansegulvet fløt svetten og det ble glatt på gulvet. Men alle klarte seg bra, heldigvis. Etter hvert forsvant det ene paret etter det andre til offisielt nachspiel som ble holdt på Hotel Astoria. Men der var pressen dessverre nektet adgang.» Kafé Lucas åpnet i vår med ambisjoner om å bli et kombinert pub og opplevelsessted for studenter. Stiv kaffe til tross, Lucasgjengen mener de er i mål. AV LENE BERTHEUSSEN Driften er i forhold til planen. Vi er i rute, forteller administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé. Det var i mai i vår at Kafé Lucas åpnet, og nå blir både grupperommene og kaféarealet hyppig besøkt. De besøkende er i hovedsak studenter, men familier med barn har også begynt å dukke opp. Takket være momsreglene er riktignok kaffekoppen stivere priset enn på SiTs øvrige kafeer, men såpass kan gjengen Under Dusken snakket med tåle. I utgangspunktet virker det dyrt med en tjuekroning for en kopp kaffe, men når påfyllet er gratis er det ikke så ille, forteller Anne Serine Ognedal, førstegangsbesøkende og student på maskin. Riktig retning Jeg har vært her noen få ganger før, og synes det er veldig koselig, sier Erik Kolstrup, førsteårsstudent på energi og miljø. De har sammen med noen besøkende venner tatt turen innom Lucas for å prate litt før de skal videre. Vi valgte å gå hit fordi det ikke er så langt unna. Å gå mot byen hadde blitt helt feil vei, forteller Ognedal. I tillegg pleier de å spille ganske bra musikk her. Gjestene er enige om at det er bra med grupperom nede i kjellerne. Jeg har vært med på et møte en gang, og så har vi spilt geni en annen gang, forklarer Kolstrup. HETT I KOPPEN: Kafé Lucas har falt i smak hos kaffe- og ikke minst øltørste studenter. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Øl på topp Øl er det som definitivt selger mest; den kalde og gylne står for 80 prosent av drikkesalget. Kaffedrikker av ymse slag kommer på en god andre plass. Vi ser også at pizzaen vår begynner å bli en kjempesuksess, skynder Ronæss seg å legge til. En av tingene som skiller Lucas fra sine søsterkafeer er aktivitetene som er lagt opp. En gang i måneden arrangerers det en quiz hvor alle kan melde på lag og konkurrere om små premier. Vi vil at Lucas skal være et bruks- og aktivitetshus, sier Ronæss. I utgangspunktet så vi for oss at den typiske kunden ville bli studenter på tur til eller fra byen, og den teorien har vist seg å stemme. Vi håper på å kunne få studenter ved læresteder lengre unna til også å benytte kafeen. Tilrettelagt alle I oppstartfasen var SiT i kontakt med interessegruppa for funksjonshemmede i Trondheim for å forhøre seg om hvordan man burde tilrettelegge kafeen. Vi har mange funksjonshemmede og rullestolbrukere innom. I tillegg er det også mange døve som titter innom, sier kafédirektøren. Av de ansatte er flertallet studenter, og det er SiT fornøyde med. Disse studentene legger opp arbeidsmengden etter hvor mye tid de har til overs, men Ronæss forsikrer at arbeiderne blir tatt godt vare på. Jeg kan bare si at Lucas er kommet for å bli, avslutter direktøren.ud 12 Nyheter

13 Avskriving fortsatt mulig Frp-studenter flokker seg Fra høsten 2003 ble det slutt på avskriving av studielån for hovedfagsstudenter. Men studenter som startet på høyere grad høsten 2002 kan fortsatt ha rett til å få lånet avskrevet. AV NITA STEINUNG I et brev til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har studentene spurt om de har krav på avskriving av lån, i og med at deres reelle hovedfagsløp startet før ordningen ble fjernet. I svaret heter det at «avgjørelsen om at vedkommende skal komme inn under ordningen må bygge på dokumentasjon fra lærestedet om at vedkommende er i gang med høyere grad i ». Vi var reelt i gang med hovedfag i skoleåret 2002/2003, selv om det ikke var formelt, og vi tolker brevet dithen at departementet støtter oss i dette, sier Espen Leirset. Slutt på hovedfagsavskriving Tidligere fikk hovedfagsstudenter avskrevet kroner på studielånet når de avsluttet graden. Fra høsten 2003 ble det slutt på denne ordningen. Siden NTNU bare tar opp studenter til mastergrad om høsten, vil studenter som startet på høyere grad våren 2002 ikke komme under den gamle ordningen, selv om de startet opp før høsten Espen Leirset og Kirsten Teige begynte begge på mastergrad i statsvitenskap våren 2002, og mener de bør få hovedfagsavskriving siden de begynte på høyere grad før ordningen ble fjernet. Ingenting å tape på å bekrefte opptak Men studentene trenger altså en bekreftelse fra NTNU om at de var i gang med høyere grad før høsten ET SMUTTHULL: Dette er noe som er greit for studenter å vite. Det er kjipt å gå glipp av noe man har krav på, mener Kirsten Teige og Espen Leirset. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Det tror vi at vi får. De har ingenting å tape på det, men mye å vinne gjennom fornøyde studenter, sier Leirset. Konstituert studiedirektør Hilde Skeie er imidlertid ikke sikker på om NTNU kan bekrefte at statsvitenskapstudentene var tatt opp til høyere grad i skoleåret 2002/2003. Et definisjonsspørsmål Det har alltid bare vært opptak om høsten. Ingen har blitt forespeilet å starte opp om våren, selv om man har mulighet til å ta emner på masternivå uten å være formelt tatt opp, sier Skeie, som mener det blir et definisjonsspørsmål. Hvis de har tatt fag våren 2002 som senere har blitt en del av mastergraden, kan vi skrive det. Spørsmålet er om det er nok for lånekassen, sier studiedirektøren. Kan gjelde flere Mastergradstudentene mener det mulige smutthullet kan gjelde flere enn dem. Det er lett å gå seg vill i alle overgangsordningene, og det er viktig å spørre. Mye er mildt sagt uklart. Derfor er det viktig at denne muligheten blir opplyst om. Dette kan gjelde flere fag, mener Kirsten Teige.UD I løpet av høstsemesteret er Frpstudentlag opprettet i alle de fire universitetsbyene såvel som i Drammen, melder Universitas, studentavisa i Oslo. Slik håper Frp å holde bedre på ungdommen også over 20 år. De siste årene har nemlig opptil 80 prosent av medlemmene i Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon FpU vært under 20 år gamle. Jørund Rytman i FpU forteller at et viktig mål med opprettelsen av studentlag er å styrke partiets kompetansebase.ud Forskerforbundet mot markedsstyring Kolbjørn Hagen ble 28. oktober gjenvalgt som leder av Forskerforbundet, en interesseorganisasjon for ansatte i høyere utdanning. Nå varsler Hagen kamp mot markedsstyring av forskning og utdanning. I disse dager opplever vi at både universiteter, høyskoler og institutter settes under et økende kommersielt press. Våre medlemmer møter stadig tøffere krav om effektivitet og lønnsomhet samtidig som stillingstryggheten svekkes, sier Hagen i en pressemelding. Vi er inne i en brytningstid der viktige akademiske verdier utfordres av markedskreftene både nasjonalt og internasjonalt. Derfor kan ikke vi bare være opptatt av medlemmenes økonomiske og sosiale vilkår. Vi må også slåss for den akademiske frihet og for bedre rammebetingelser for norsk forskning og høyere utdanning, fastslår lederen.ud Nyheter 13

14 Hovedoppgave i Sveits? 4. klassinger, legg planene nå - da øker mulighetene! CERN søker kandidater fra teknologistudiene ved NTNU og HiST Gunstige stipendvilkår Søknadsfrister: 13 oktober 2003, 20 februar og 16 juli 2004 Norske kontakter: og Trenerys gt. 8, 3 etg 7042 Trondheim Problemer med tennene? Eller ønsker du bare en sjekk? Du finner meg sentralt på "Solsiden" STUDIER I UTLANDET Kostnadsfri informasjon og veiledning FORTSATT MULIG Å SØKE TIL STUDIESTART FEBRUAR 2004 DELSTUDIER BACHELOR MASTER SØKNADSFRIST: 21 NOV SØKNADSFRIST: 15 NOV SØKNADSFRIST: 15 NOV For noen universiteter kan søknadsfristen være noe senere enn det som er oppgitt her. Mulighet for delstudier, mastergrader og bachelorgrader innenfor en rekke fagområder, bl.a. økonomi, markedsføring, medisin, IT, turisme, journalistikk, foto, multimedia, ingeniørfag, film/tv, design, fysioterapi og samfunnsfag. AUSTRALIA NEW ZEALAND ENGLAND SKOTTLAND USA CANADA International Education Centre (IEC) har i over 8 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer og gir informasjon til over 60 universiteter i Australia, New Zealand, Canada, USA, England, Skottland, Irland og Spania. Mer info: Nordre gate 12 T:

15 Damer på hel volley ONCE AROUND THE BLOCK: NTNUI Gløshaugens volleyballdamer vant kampen og publikum hjemme mot Blindheim på lørdag. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) NTNUI Gløshaugens volleyballdamer var best i en imponerende oppvisning mot Blindheim. AV AMUND A. NILSEN Det tøffeste laget vant, konstaterer NTNUI Gløshaugens trener Katja Flaat. Etter det forsmedelige tapet borte mot Tromsø i forrige kamp, fant NTNUI Gløshaugens volleyballdamer virkelig igjen formen på lørdag. En jevnspilt kamp endte til slutt med seier 3 2 i sett til hjemmelaget. Trener Flaat berømmer laget for innsatsen: Vi visste at det ville bli en tett kamp. Men at det skulle bli så spennende, det trodde vi ikke! Kampen var full av tett spill og lange ballvekslinger. To spillelystne og jevngode lag leverte rett og slett god underholdning for tilskuerne på sidelinjen. Sett satt som skudd Det første settet satte standarden for resten av kampen, med godt og jevnt spill. Blindheim gikk til slutt seirende ut med Straffen lot ikke vente på seg, da et meget offensivt Gløshaugen lag praktisk talt smashet inn i andre sett. Sett nummer tre var uhyre jevnt, men endte med at NTNUI lurte inn en knepen seier på Hjemmelaget trodde da tydeligvis at kampen var over, for neste sett ble en trist affære. En totalkollaps av NTNU damene: Blindheim ledet tidlig med fire fem poeng, og vant til slutt med hele ti poeng. Dere sovnet i det fjerde settet? Ja, jentene ga mer eller mindre opp på Det hele ble krampeaktig og vanskelig, unnskylder Flaat. Fullt fortjent seier Siste settet måtte følgelig vinnes, og Gløshaugen reiste kjerringa på en skikkelig måte. En pangstart fortalte publikum hvem som virkelig var interessert i å vinne. Damelaget fant straks frem de frekkeste fintene, og briljerte hele veien frem mot settresultatet 15 9, og dermed 3 2 i sett sammenlagt. Før kampen lå NTNUI Gløshaugen som nummer fire på tabellen. Etter dagens seier klatret de til tredjeplass, a poeng med beseirede Blindheim. Det er ytterligere to poeng opp til den ubeseirede serielederen Koll, som er motstander i neste hjemmekamp 15. november.ud fakta kampen Volleyball Elite kvinner, lørdag 1. november NTNUI Gløshaugen Blindheim: 3 2 (29 31, 25 18, 28 26, 15 25, 15 9) Nyheter 15

16 transit Britiske UPOPULÆRE SKOLEPENGER: Tusener av studenter blokkerte området rundt parlamentet i London 26. oktober, idet de protesterte mot regjeringens forslag om øke taket på skolepenger til 3000 pund per år. (Foto: Scanpix) 16 Nyheter

17 skolepenger til værs En kontroversiell lovendring gir britiske universiteter anledning til å ta tre ganger mer i skolepenger enn dagens lovverk. AV TONE ELLEFSEN LYE Med høyere skolepenger hadde jeg ikke hatt mulighet til å gå på Cambridge, sier økonomistudent Ben Rieve. Søndag 29. oktober samlet studenter seg i Londons gater for å demonstrere mot regjeringens forslag til finansiering av universitetene. Det er den største studentdemonstrasjonen i Storbritannia på flere tiår. I DAG BETALER ALLE STUDENTER snaue kroner i skolepenger i året. Regjeringen har foreslått at universitetene skal ha muligheten til å kreve opp mot drøye kroner av studentene. Prestisjetunge universiteter som Oxford og Cambridge kan ta seg godt betalt hvis de vil. Mindre populære studieprogram kan bli nødt til å selge seg på tilbud. Ben Rieve er 19 år gammel med middelklassebakgrunn. Han er snart halvveis i sin bachelor i økonomi på University of Cambridge. Med toppkarakterer på alle avsluttende eksamener på videregående fikk han mulighet til å komme på intervju for videre opptak. Støtten til studier er svært enten eller. Jeg får akkurat ikke støtte og kunne nesten ønske foreldrene mine var litt fattigere. Hvis foreldrene mine ikke brydde seg ville jeg kanskje ikke hatt mulighet til å gå på universitetet i det hele tatt. De fleste britiske studenter er ferdige med sin bachelor som 21- eller 22-åringer. Man har ikke råd til å somle med studiene. Det er det beste universitetet du kan gå på. Alle fakultetene har hvert sitt bibliotek, som alle er mye større enn biblioteket i byen jeg kommer fra. Det er jo en helt spesiell atmosfære. En slags Charles Dickens-stemning. Som et eventyr, forteller Ben entusiastisk. MED HØYERE SKOLEPENGER vil flere studenter velge bort universitetsutdanning eller være nødt til å velge et billigere og kanskje dårligere universitet selv om de har gode nok karakterer til et bedre universitet. På en måte hadde det vært greit å betale tilbake pengene etter at man er ferdig med utdanningen. Jeg liker ikke å være avhengig av foreldrene mine. Men hvis skolepengene hadde blitt så høye hadde jeg jo vært nødt til å velge et billigere universitet uansett. Det holder akkurat så vidt nå og jeg har ikke mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Budsjettet er stramt og studiene er veldig harde og intense. Det blir kun billig mat og jeg kjøper hverken cd-er eller noe særlig med klær. Jeg vet om flere folk som sliter mer enn meg. THE NATIONAL UNION OF Students (NUS) arrangerte massedemonstrasjonen forrige søndag. Etter demonstrasjonen og kampanjen mot muligheten for høyere skolepenger på de beste universitetene, uttalte NSU-president Mandy Telford: Hvis regjeringen virkelig vil åpne universitetene for de smarteste og de beste må de fjerne gjeldstrusselen. Vi vil ikke ha et system for høyere utdanning der betalingsevne går foran akademiske evner. Demonstrasjonen er studentenes siste framstøt mot en lov de mener kan føre til et større klasseskille, der andelen studenter av svært rike familier kan bli høyere på de beste universitetene. Dronningens tale som innleder parlamentets neste periode holdes om en måned; studentene ville hindre at det nye lovforslaget inkluderes i denne talen. Selv om det er stor forskjell på studentenes økonomiske situasjon og bakgrunn er det ikke mye snobberi, mener Ben, selv om en av vennene hans får tilsendt matvarer som moren bestiller på internett. Cambridge er også kjent for sine overdådige ball der billettene kan koste opp mot kroner. ETT AV REGJERINGENS og Tony Blairs argumenter er at standarden på universitetene er blitt dårligere. De engelske universitetene taper penger på at flere utenlandske studenter, som betaler skolepenger på over kroner i året, velger å dra til USA. På Harvard og Yale er skolepengene og støtten fra næringslivet mye høyere. Det blir det gode universiteter av. Begge opposisjonspartiene i underhuset, der påvirkningskraften er størst, er sterkt i mot forslaget. Prosessen mot en ny lov kan ta lang tid. Overhuset har også mulighet til å forsinke et lovforslag, men siden det i stor grad er satt sammen av representanter fra overklassen er det mulig at forslaget går lett gjennom her. NUS, derimot, med lærerlaget i ryggen, kjemper hardt og lover å arrangere flere demonstrasjoner utover i prosessen. Det er mulig å kjøpe både postkort, t-skjorter, ølglass og flaskeåpnere med budskapet.ud fakta skolepenger Britiske universiteter krever i dag drøyt kroner (1000 pund) i skolepenger. Den gjennomsnittlige studenten må selv sørge for kroner i nødvendige levekostnader i uken i tillegg til studielånet. Regjeringen har kommet med et white paper som omhandler høyere utdanning. Det vil gi universitetene rett til å kreve opp mot kroner (3000 pund) i skolepenger. Studenter fra de fattigste familiene skal få opp mot 2100 pund i støtte, men middelklassestudenter vil ikke få noe i støtte. I tillegg vil studentene få mulighet til å betale skolepengene etter endt utdannelse når de har begynt å jobbe, i stedet for å måtte betale et beløp hvert år. Opposisjonspartiene har stilt seg i mot de fleste punktene i lovforslaget, og prosessen mot en ny lov kan ta tid. The National Union of Students har varslet sterke kampanjer gjennom hele lovprosessen. Nyheter 17

18 kronikk Ellen Karoline Gjervan Universitetslektor i drama og teater, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Barneteater under UKA gravtale? For første gang siden 1977 avsluttes Norges største kulturfestival uten at programmet har hatt et eneste tilbud til barn. Dette har konsekvenser. Nå er UKA Norges største kulturfestival over nok en gang. Formålet med UKA er strengt tatt å tjene penger, slik at det røde, runde huset kan fortsette å være lekegrind for nye generasjoner studenter. For hver studenteruke gjøres noen endringer i programmet, samtidig som en rekke tradisjoner tas vare på. Slik også i årets program, der i hvert fall ett tradisjonelt tilbud var fjernet fra arrangementet. UKA i år hadde, for første gang siden 1977, ikke noe kulturtilbud for barn. Dette fordi barneteateret ble kuttet ut, og jeg fant heller ikke andre arrangementer, som for eksempel en barnedag, som henvendte seg til denne aldersgruppen. Hvorfor er det alvorlig at UKA ikke lenger tilbyr barneteater? Det dreier seg tross alt om en studentfestival, så hvilke forpliktelser har de overfor barn? Jeg vil i denne kronikken se nærmere på to årsaker til at det manglende barnetilbudet kan sies å være alvorlig. Lavere rekruttering Én årsak er rekruttering. Det er aldri for tidlig å verve studenter til Trondheim eller medlemmer til Samfundet. I en tid der Trondheim vinner som studentby, men en stadig mindre del av studentmassen er medlemmer av Samfundet, burde dette være interessant. Etter at jeg som niåring besøkte barnedagen under UKA-79 var i hvert fall jeg utålmodig etter å få komme tilbake til huset og «leke på ordentlig». Valget var gjort; jeg skulle bli student i Trondheim og medlem av Samfundet. Jeg tviler på at jeg er den eneste som har hatt mitt første møte med huset som barn, et møte som tidlig plasserte Samfundet i min bevissthet som et sted jeg naturlig forventet å bli en del av når jeg ble student. Denne vervingsmuligheten går Samfundet nå glipp av. Den andre, og viktigste, årsaken til at det er alvorlig at barneteatertilbudet er kuttet ut, er det bidraget barneteateret under UKA har vært i det norske kulturlandskapet som sådan. Dette aspektet er kanskje ukjent for beslutningstakerne? Jeg vil derfor gi et omriss av barneteatertilbudet UKA har stått for, og hvorfor dette har vært viktig også i et større perspektiv. UKAs teatertilbud for barn begynte altså i 1977, og med unntak av den første produksjonen har alle forestillingene til og med UKA 2001 vært nyskrevet. Dette har utgjort en unik tilvekst av manus på teaterstykker for barn ikke bare i Trondheim, men i Norge som sådan. Ingen andre institusjoner i Norge har produsert nyskreven dramatikk for barn annethvert år, slik UKA har gjort. Kvantitetsmessig har dermed tilbudet vært viktig både for antallet forestillinger som retter seg mot barn, og for utvalget av teaterstykker som primært er skrevet for aldersgruppa. Kvaliteten har nok vært varierende opp gjennom de 24 årene dette har vært en del av UKAs tilbud for de minste, men flere av stykkene har funnet veien ut til teatermiljø ellers i landet da særlig til amatørteatre og skoleproduksjoner. Tematisk har barneteaterstykkene vært en utvidelse av de temaer som klassisk norsk barneteater, ved blant annet Egner, har behandlet og slik ble en større del av barns hverdag, Ingen andre institusjoner i Norge har produsert nyskreven dramatikk for barn annethvert år, slik UKA har gjort drømmer og interesser representert i det totale, norske teatertilbudet for barn. I og med sine jevne oppsetninger av nye stykker utvidet altså barneteateret under UKA antall forestillinger spilt for barn, utvalget av dramatikk skrevet for barn og tematikken i barneteateret i Norge. Hvorfor har dette vært viktige bidrag nasjonalt sett? Barneteater er viktig Norsk Kulturråds Utredning om barneteaterarbeid i Norge, som ble lagt fram så tidlig som januar 1976, kan muligens bidra til å gi noen svar. Dette er en utredning som i stor grad sammenfaller i tid med oppstarten av barneteater under UKA, og dens konklusjoner ser dessverre fortsatt ut til å være relevante noe jeg vil komme tilbake til. Utredningen påpekte at det i en eksisterende stortingsproposisjon het at «teatrenes barneteatervirksomhet er en likeverdig oppgave på linje med forestillinger for det voksne publikum». Utredningens komité så at barneteater ikke ble løst slik i 1976, og påpekte noen områder som det måtte arbeides med. Barneteaterets kunstneriske uttrykksformer burde stige ut fra barnets umiddelbare forutsetninger, og det burde opprettes en egen utdanning for barneteatervirksomhet. Videre burde teatrene initiere egne ensembler som var motiverte og kvalifiserte for kunstnerisk arbeid av beste kvalitet for aldersgruppen. Repertoaret for aldersgruppen måtte utvides gjerne gjennom manuskonkurranser rettet mot norske forfattere, som da måtte kurses i barneteaterdramaturgi. Til slutt påpekte utredningen viktigheten av mer forskning på barneteaterdramaturgi og hva barns forutsetninger egentlig er, samt hvordan de ulike aldersgruppene innenfor den heterogene barndommen burde deles inn med tanke på å lage et godt, kunstnerisk produkt for ei målgruppe. Oppsøkende barneteater skrevet for en bestemt aldersgruppe barn ut fra deres forutsetninger og interesser ble et satsningsområde for videre norsk barneteaterarbeid, 18 Debatt

19 slik det riktig nok delvis av andre grunner også ble det i Sverige og Danmark. I alle de skandinaviske landene var det først og fremst frie grupper og studentteater som tok ansvar for barnepublikummet på denne måten. Det er her barneteateret under UKA kommer inn, i og med at barneteatertilbudet ble opprettet og ivaretatt av Studentersamfundets Interne Teater (SIT). Flere av medlemmene her var innom universitetsfaget drama, film og teater, opprettet i 1974, i løpet av sitt studieløp. Her fikk de mot slutten av 70-tallet tilgang til den nyeste forskning rundt barneteater, gjennom daværende professor Viveka Hagnell sitt store forskningsarbeid på barneteater; dets publikumsinndeling, dramaturgi og dets myter. Her fikk studentene også en slags grunnutdanning når det gjaldt oppsøkende teater for barn. Tilsvarende kursing i oppsøkende teater for barn eksisterer på ulike høyskoler i dag også, for eksempel ble større. Tiltakene som utredningen fra 1988 kommer fram til er i hovedsak identiske med konklusjonene i utredningen fra 1976; det er stadig behov for egne barneteaterensembler, styrking av utdanninga av de som arbeider med scenekunst for barn og styrking av norsk dramatikk for målgruppa. Fylla jager barna bort I tillegg ønsket man i 1988 at teatre som mottok offentlige bevilgninger skulle være forpliktet til å lage forestillinger for barn og unge. Senere stortingsmeldinger, som nummer 61 ( ); Kultur i tiden, følger opp dette, men uten å øremerke midler eller kvantifisere kravene til institusjonsteatrene noe videre. Institusjonsteatrene spiller stadig stort sett Egner eller Lindgren når de en sjelden gang henvender seg til barnepublikummet, og de gjør det i sine største saler for å utnytte den inntektsmessige melkekua slike oppsetninger er. Ofte forklares denne ensidige For å ikke utsette barna for fulle studenter eller for synet av restene fra gårsdagens fest, ønsket man heller at SIT kuttet tilbudet som en del av førskoleutdanninga, men det mangler stadig en egen utdanning for barneteatervirksomhet rettet mot profesjonelle teaterarbeidere. Manustilfanget på barnestykker ble også utvidet i form av at SIT fikk skrevet et nytt stykke til hver studenteruke, gjerne i nær kontakt med ei referansegruppe i aldersgruppa en ønsket å spille for. SIT ser sånn sett ut til å ha gjort et godt stykke arbeid over tid når det gjelder å realisere de vyene for barneteater som Kulturrådet satte opp i I Scenekunstutredningen fra et statlig oppnevnt utvalg i 1988, konstateres det at Kulturrådets innstillinger fra 1976 i liten grad er fulgt opp. Sjøl om utredningen finner at det samla sett i perioden var en økning av antallet forestillinger for barn, var det en klar nedgang i institusjonsteatrenes tilbud. Det var de frie gruppenes økte tilbud til aldersgruppen som resulterte i at sluttsummen tross alt satsningen med at det er dette tilbudet publikum ønsker. Et slikt argument hadde vel ikke vært gyldig vis-a-vis et voksent publikum der man føler seg forpliktet og i sin kunstneriske rett til å tilby et bredt repertoar? UKA har aldri brukt barneteateret som melkeku, men sett på det som et tilbud til den yngste aldersgruppa et tilbud som har utvidet UKAs profil til å angå også de kommende studentene. Forestillingene har gått stort sett for fulle hus, og flere familier og skoler har gjort et besøk her til en fast UKEtradisjon. For et UKEstyre som var beredt til å tape noen kroner på Snoop Doggy Dogg, så er det nok ikke økonomiske årsaker til at tilbudet er kuttet ut. Nå var det riktig nok SIT som fattet det endelige vedtaket om å ikke produsere et nytt barneteater til denne UKA, men oppfordringen kom fra UKEstyret. Årsaken til at styret ba SIT revurdere tilbudet var UT AV UKA: Når UKA fra 2003 kutter ut barneteater, kutter man ut en kilde til nyskrevne teaterstykker for barn i Trondheim og Norge, skriver artikkelforfatteren. (Arkivfoto: Carl André Nørstebø) styrets bekymring for at rammen rundt forestillingene ikke var gode nok for barn. Så for å ikke utsette barna for fulle studenter eller for synet av restene fra gårsdagens fest, ønsket man heller at SIT kuttet tilbudet framfor å gjøre noe med rammene rundt forestillingene. Årsakene til at SIT så kom fram til å kutte barneteateret er mange og komplekse, mitt hovedfokus har vært å se på konsekvensene av at barneteatertilbudet opphørte. Dette er trist og alvorlig, barneteaterets kvantitative stilling i Norge tatt i betraktning. Og det er jo ikke bare de minste som blir skadelidende, også studentene får en ting mindre å glede seg til. På dagforestillinger har det gjerne vært vel så mange studenter som barn tilstede, som åpenbart har frydet seg like mye som barna. Nattforestillinger av barneteateret for studentmassen har også vært en vinner, noe som kanskje skyldes et sammenfall med hva svensk barneteaters store guru Suzanne Osten mener er typisk for godt barneteater nemlig: «Att man inte ska kunna se at det är gjort för barn [ ] meningen med barneteater är att den ska vara oerhört interessant för den som råkar sitta där och titta.» I år fikk ingen den sjansen under UKA. Debatt 19

20 meditasjon stressmestring, energi og indre styrke Acem-meditasjon gir deg god avspenning, større energi, bedre konsentrasjonsevne og større toleranse for stress. Det vil gi deg muligheter til å møte utfordringer i samliv og studier/jobb på en mer positiv måte. Det ligger omfattende erfaring bak metoden. Den er utviklet i Norden gjennom 30 år i et miljø med flere leger og psykologer. Vil du vite mer? Ring Acem på , eller se vårt nettsted: Åpent orienterende foredrag, og etter en kort pause, første møte på begynnerkurs: Tirsdag 14.10, kl Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 Torsdag 13.11, kl Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 Påmelding til Folkeuniversitetet tlf Kursavgift kr. 950 for heltidsstudenter under 30 år (for andre kr ) ØSTERDALEKSPRESSEN Maks kr 290,- én vei Oslo-Trondheim Studentrabatt 50% på ord. fullpris billett DAG OG NATT Oslo-Trondheim/Trondheim-Oslo - via Gardermoen NYHET! Nå også dagbuss på søndager Du får alltid plass Ingen bestilling Av- og påstigning der du vil Ta kontakt med oss: Tlf.:

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Juridisk Studentutvalg Tromsø / Det Juridiske fakultet / Dato: 10.02.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Juridisk studentutvalg Møteleder/referent: Lene Emilie Øye Møtedato: 10.02.2014 kl. 16:15

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Til: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2012/2013 Sted: BIS-kontoret Tidspunkt: 17:00 Sak 1: Gjennomgang av innkallelse Styret behandler innkallelsen. OK!

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Til: MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14 Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Kopi til: Referent: Tellekorps: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører Styret NTNU

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 27.03.2014

Referat Hovedstyremøte 27.03.2014 Referat Hovedstyremøte 27.03.2014 Referent og kontorvakt: Trym Ikke tilstede: Astri Marie Ravnaas og Martin Ervik Vinstraff: Runde rundt bordet Arrkom: Bedkom: Fagkom: LaBamba: PR: readme: Webkom: Nestleder:

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

KANDU STYREMØTE Åpent referat (B-referat) Dato: 24. Juni 2006 kl. 1200 Sted: lokalene på Brynseng

KANDU STYREMØTE Åpent referat (B-referat) Dato: 24. Juni 2006 kl. 1200 Sted: lokalene på Brynseng KANDU STYREMØTE Åpent referat (B-referat) Dato: 24. Juni 2006 kl. 1200 Sted: lokalene på Brynseng KANDU - styremøte 24.6.06 Innkalt: Styret, Kontrollkomitéen, Valgkomitéen, Teknisk driftsgruppe, Arbeidsgruppa

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: HiST Kalvskinnet, Retorten Kl.18.15 21.30 Referent: Arnstein Kroglund Fiskum Kopi til: 3 stk:

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014.

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. Det kongelige Kunnskapsdepartement Pb 8119 Dep Oslo, 25.01.2013 0032 Oslo Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. ANSA,

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21. MØTEREFERAT 3/13 Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.30 Referent: Merete Sødahl Jensen Kopi til: SiT Service Administrasjonen

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: 25.08.04 14 stk. Representanter og 13 vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.00 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: 25.08.04 14 stk. Representanter og 13 vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.00 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: 25.08.04 14 stk. Representanter og 13 vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.00 21.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

KM par NBF Vest Agder 2-3 mars, 2013

KM par NBF Vest Agder 2-3 mars, 2013 KM par NBF Vest Agder 2-3 mars, 2013 Roy Olsen (tv) og Helge Stornes scoret jevnt hele turneringen og vant fortjent årets KM PAR Stig Drangsholt dominerte sammen med makker Martin Reinertsen dag en, men

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). Leder er ordstyrer og kommunikasjonsansvarlig er referent

Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). Leder er ordstyrer og kommunikasjonsansvarlig er referent Dato: 20.02.2012 Dag: Mandag Tid: 17:30, startet 17:31 Sted: BIS møterom BI Stavanger Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). SAK 25-12 Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

FIRST LEGO League. Trondheim 2012 FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Rullator Teamet Vi kommer fra Trondheim Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 12 jenter og 7 gutter. Vi representerer Type lag:

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer