Surfer gjennom studiene. Halvferdig AiT provoserer. Nytt kapittel for Skarstein. Kommunal boligpolitikk skviser ut kunstnere

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 15/ november årgang Surfer gjennom studiene Halvferdig AiT provoserer Nytt kapittel for Skarstein Kommunal boligpolitikk skviser ut kunstnere

2 LEDER INNHOLD 15/2003 Utenlandsstudier svir på pungen Inntil nå har Norge hatt en god finansiering av høyere utdanning i utlandet. Nå har imidlertid Utdannings- og forskningsdepartementet bestemt seg for å kutte i støtten til utenlandsstudenter. Ved å gjøre om kroner av gebyrstipendet til lån, skal regjeringen spare 50 millioner årlig. Dette avslører et særdeles ulogisk skille mellom regjeringens syn på studier i utlandet og politikken de fører på området. Under Dusken mener dette er et stort paradoks nå som departementet vil satse på internasjonalisering og utveksling som aldri før. Terskelen for å reise utenlands for å studere vil bli betraktelig høyere i og med den økte lånebyrden. Vi setter spørsmålstegn både ved departementets tankegang i denne sammenhengen og ved argumentene de serverer for å belyse årsaken for kuttet. For departementet kaller det nemlig en bedre ordning for utenlandsstudentene. 14. oktober skriver Kristin Clemet i et innlegg i Aftenposten at den økte lånebyrden blant annet kan hjelpe utenlandsstudenter å velge skoler med et mer kritisk blikk. Dette er et svært fantasiløst og krampaktig forsøk på å finne positive elementer i et dramatisk kutt. Vi tror at få vil kjøpe Clemets argument. Det er mulig vi gjennom dette forslaget, og muligheten til et språklig tilretteleggingssemester, vil oppnå en mer hensiktsmessig geografisk spredning av utenlandsstudenter. Men sjansen er samtidig stor for at antallet studenter som velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet vil synke. Og da er det ikke lenger sammenheng mellom regjeringens mål og praktiske politikk. Vi synes det er et positivt tiltak å innføre støtte til et tilretteleggingssemester i ikke-engelskspråklige land. Men å øke den samlede lånebyrden vil bli en feilslått strategi. NYHETER 4 RIMI-kassa relevant arbeidspraksis? 7 Moholtfesting ingen menneskerett 8 Rekordoppslutning i STi-valget 12 Liv på Lucas 13 Hovedfaget kan ennå avskrives 15 Frekke finter fra volleyballjentene 16 England marsjerer mot skolepenger 8 Kjønnskvotering noe forbanna tull! Y-kromosomet hans sikret Bjørn Utgård en plass i NTNU-styret fra nyttår. Nå vil flere framtredende jenter i studentpolitikken ha en slutt på ordningen med kjønnskvotering. 25 Rikingtokt til Kenguruland 30 Stor, liten kontrollfrik 36 England-Tyskland: Populistiske hofteproteser 34 Tradisjonen tro forsøkte flere tusen øltørste studenter å forvandle Dødens Dal til et München i miniatyr. Fyll opp de tomme krus REPORTASJE Ansvar for relevant praksis Hvis NTNU mener arbeidspraksis skal være obligatorisk i en sivilingeniørutdanning, har de selv et ansvar for å legge forholdene til rette for studentene. Mange sliter med å finne god arbeisdpraksis. Alle er vel enige om at praksisen mister sin funksjon så lenge den ikke er relevant. Riktignok ville kasseapparat-praksis under vanlige omstendigheter ikke blitt godkjent ved NTNU. Men ved flere fakulteter innrømmes at denne typen arbeidspraksis har blitt godkjent hvis situasjonen i arbeidsmarkedet har vært presset. NTNU bør utnytte sitt forhold til næringslivet og hjelpe studentene med å få den praksisen som kreves av dem. KULTUR 40 Ti på UKA 41 UKA: historieløs pengemaskin? 42 Intervjuet: Martin Kellerman 44 Sex og forfatterliv 45 Budsjettøkning for trondheimskulturen 46 Anmeldelse: Gunnar goes comfortable 47 Anmeldelse: Jim Stärk og Dipsomaniacs 48 Bølgeblikk: Homogaloppen 38 Boligpolitikk rammer kunstnere Stadige omreguleringer av øvingslokaler og atelier gjør at mange av byens kunstnere og musikere går en usikker framtid i møte.

3 studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken K. Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marit Schou Hauger, Simen Rommetveit Halvorsen, Jostein Ihlebæk, Michael Jones, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund A. Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell, Christian Skare Stendal, Trine Viken Sumstad og Rannveig Windingstad. Fotografer Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Nils Christian Roschern-Nielsen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Are Håvard Høien, Heidi Johansen, Gernot Reisenhofer og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. GRUPPEARBEID: Arbeid i Team (AiT) skulle integrere studentene og lære dem å løse problemer i grupper. Nå raser studentene mot skortende gjennomføring. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) Påtvunget gruppearbeid ble flopp Annonse og markedsføring Ragnhild Braaten, Kristin Lien og Ingve Løkken. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik. Omslag Hans Inge Berg (Foto) Heidi Johansen (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Langeland Haugen, Tommy Halvorsen og Håvard Hamnaberg. telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersam- Flere fortvilte førsteklassinger ergrer seg over opplegget rundt Arbeid i Team (AiT). De ansvarlige skylder på dårlig kommunikasjon. AV LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no I kjølvannet av kvalitetsreformen bestemte Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) at alle i førsteklasse på teknologiprogrammene skulle lære å jobbe i grupper. Opplegget er en del av Matte 1- undervisningen, men gir ingen vekttall. Oppgavene vi fikk var bortimot umulige å løse. Som blodfersk student tærer det kraftig på motivasjonen, forteller Magnus Dahl Eide, førsteårsstudent på industriell økonomi. Alle ga opp Det ble fort tydelig at studentene ikke maktet å henge med den bratte læringskurven. Alle på gruppene ga opp til slutt. Noen satt og skrev av løsningsforslaget, andre ble bare sittende apatiske, sier Jo Husebye, som også var med på AiT i høst. Dersom man var usikker i utgangspunktet, var gruppeoppgavene et skikkelig slag i trynet, legger Kristian Røraas til. Han ønsker seg en innrømmelse fra de AiT-ansvarlige. Frykter for eksamen Under midtsemesterukene fikk studentene beskjed om at tirsdag 14. oktober skulle brukes til å skrive en oppgave og en evaluering. Få tok oppgaven alvorlig, og flere gikk hjem. Senere kom beskjeden om at oppgaven måtte bestås om studentene ville gå opp til eksamen. Vi skjønte aldri at vi skulle fortsette å jobbe i grupper. Poenget med evalueringen ble helt borte, forteller Røraas. Overfor Under Dusken meddeler imidlertid sekretær Gerd Bendiksvold i FUS at det ikke står skrevet eksplisitt at AiT er obligatorisk. Lukter uferdig Alle AiT-deltakerne Under Dusken har snakket med er enige om at AiT bærer preg av hastverksarbeid, og mener de to ukene kunne ha vært bedre utnyttet. For å løse oppgavene og lære litt om gruppearbeid hadde det holdt med en uke, synes Jo Husebye. Det er dumt å kutte ned på sommerjobbtiden for å sitte og tegne sirkler, mener Linn Zachariassen. Det virket veldig som om dette var satt sammen i løpet av sommerferien. Det er Kristian Røraas helt enig i. Det hadde vært tilgivelig hvis vi for eksempel hadde fått feil oppgaver. Men hele opplegget lukter veldig uferdig, forklarer han. Sviktende informasjon De ansvarlige for AiT legger mye av skylden for den problematiske gjennomføringen på dårlig kommunikasjon med studentene. Professor Morten Levin forklarer at det var vanskelig å nå ut til alle studentene blant annet fordi det ikke finnes en felles mailliste for hele førsteklasse. Det er mange studenter, og NTNU har ikke oversikt over hvor mange som møter opp i starten, informerer han. Det ble mange nye utfordringer i undervisningen på grunn av store endringer i studieplanen, avslutter Levin.UD fundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Nyheter 3 Heller Sesamburger enn Le Big Crash Mac

4 Blir sivilingeniør på Rimi I et presset arbeidsmarked kan NTNU godta erfaring fra Rimi-kassa som obligatorisk arbeidspraksis. Arbeidspraksis bør bakes inn i studiet, mener tidligere leder av Studentutvalget for siv.ing., Eirik Paulsen. AV TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no Hvis en førsteårsstudent kommer til oss og har sittet i kassa på Rimi blir ikke det godkjent som arbeidspraksis. Men hvis man kommer på siste året og sliter med å få godkjent praksis kan vi se gjennom fingrene på i hvert fall deler av praksisen, forklarer Tove Schanke, konsulent ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Hun legger vekt på at man er nødt til å gjøre det slik når jobbmulighetene er så dårlige. Få relevante jobber Å ha jobbet «på gølvet» i en bedrift er en del av det som skiller det arbeidsrettede profesjonsstudiet fra en vanlig realfagsutdannelse. Tolv ukers obligatorisk praksis skal gi framtidens sjefer kunnskap om arbeiderne de skal styre. Med et dårlig arbeidsmarked og kortere sommerferie på grunn av kvalitetsreformen, er det blitt vanskeligere for studentene å finne relevant praksis. Det er opp til hvert enkelt fakultet å utvise skjønn ved godkjenning av praksis. På fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har kravene til arbeidspraksis sunket jevnt i takt med arbeidsmarkedet. Sammenslåingen til ett stort fakultet har også gjort at det er blitt mindre strengt. Det er jeg som avgjør tvilstilfeller. Kassen på Rimi er et eksempel på noe som ikke er blitt godkjent, sier seksjonssjef på ITfakultetet Anne Rossvoll. Vi har måttet utarbeide en felles praksis, og det har ført til at kriteriene generelt blir mindre strenge. Jeg mener man bør se på det med praksis på nytt. Forholdene har endret seg, sier Rossvol. NTNU bør ta ansvar I vår sendte studentutvalget for sivilingeniørutdanningen (SU siv.ing.) et brev til Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) med forslag om å legge seks uker av praksisen inn i selve studiet. Brevet avsluttes: Vi mener at i stedet for å kapitulere og godkjenne nærmest alt, bør NTNU hjelpe oss til å få praksis. Tidligere leder av studentutvalget, Eirik Paulsen, tok initiativ til å sende brevet og å jobbe med saken. Arbeidspraksisen bør bli en del av studiet. Det skal ikke være studentenes ansvar å finne en jobb. I dag er det veldig uklart hva som er relevant. Det blir opp til den 1. Hva slags arbeidspraksis har du fått godkjent eller ikke godkjent? Hva bør godkjennes? 2. Er det greit at dere selv er ansvarlige for å finne jobb, eller burde universitetet ta alt ansvar? Eivind Haugen, 2. år kybernetikk Andreas Ulvestad, 5. år energi og miljø Sturla Aam, 2. år maskin Ragnhild Wangen Tøsse, 2. år ind.øk. Ann-Live Leine, 2. år bygg 1. Jeg har ikke begynt å tenke på det enda og vet ikke noe særlig om det der med arbeidspraksis. Det har ikke vært så mye informasjon om det. 2. Universitetet bør jo være tilgjengelige med å hjepe. 1. Jeg har jobbet et halvt år som lærer og det ble ikke godkjent. Jeg har jobbet fem uker i et kraftselskap, men mangler jo fortsatt syv uker selv om jeg snart er ferdig. 2. Jeg synes det er greit som det er i dag, men det bør være relevant praksis og man kan ordne mer fra universitetets side. 1. Jeg har jobbet på ABB som prosessor og har sett mange paralleller til fagene jeg har. Jeg regner med at det blir godkjent. 2. Jeg synes det er helt greit sånn det er i dag. Hvis man ikke klarer å skaffe seg sommerjobb, hvordan skal man da få jobb som sivilingeniør? 1. Jeg har ikke søkt om godkjenning enda, men regner med at jobben min som selger på posten blir godkjent. Jeg synes de burde være strengere. Jobb i dagligvarebutikk er for lettvint. 2. Universitetet bør ha et tilbud til dem som ikke finner relevant praksis selv. 1. Jeg skal jobbe neste sommer. Jeg skulle hatt garanti om jobb i år fordi fakultetet har en avtale med næringslivet, men jeg fikk ikke likevel. Men jeg får i hvert fall jobb til sommeren. 2. Så lenge de har en garanti om relevant praksis som fakultetet og næringslivet ordner synes jeg det er greit. Det er ikke vits å ha det innebygd i studiet. Man må jo ha sommerjobb uansett. 4 Nyheter

5 PÅ GØLVET: Dette er jo på en måte «å jobbe på gølvet», men jeg kan ikke skjønne at det kan være relevant for siv.ing., mener dragvollstudent Helga Sandvoll i kassa på Tapir. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) enkelte saksbehandler. Å sitte i kassa på Rimi er ikke relevant for noe som helst, sier Paulsen. Lover oppfølging Årets SU siv.ing.-ledelse er enige i grunntankene, men saken har foreløpig falt i skyggen av arbeidet med Ryssdalutvalget og kvalitetsreformen. Det varierer veldig hvor strenge fakultetene er. På noen linjer blir ikke relevant praksis godkjent. Andre steder blir alt mulig godkjent, sier Stine Lien Eriksen, dagens leder i SU siv.ing. Dette er absolutt aktuelt og vi skal se nærmere på saken, lover Eriksen. Selv har tredjeårsstudenten ikke fått godkjent arbeidspraksis, men mener at hun fortsatt har god tid. Det er ikke lett å finne noe som fungerer samtidig som det ikke koster så mye, sier Ragnhild Birgitte Slettebø, studentrepresentant i FUS. FUS har begynt å se på saken med arbeidspraksis, men det er begrenset hvor mye universitetet har råd til å ta på seg av ansvar.ud Bransjen hjelper byggstudentene Skaff deg arbeidserfaring Næringslivet fikser gode sommerjobber for byggstudentene. Alle som ønsket det fikk tilbud somrene 2000, 2001 og AV TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no Avtalen på bygg ble satt i gang på initiativ fra byggbransjen selv. Rekrutteringen var dårlig og over 40 selskaper gikk sammen i et forum for å samarbeide med NTNU. En av målsetningene til prosjektet er at alle studenter på Bygg- og miljøteknikk ved NTNU skal få tilbud om meningsfylt og relevant sommerjobb. Somrene 2000, 2001 og 2002 fikk alle studentene som ønsket det tilbud om sommerjobb gjennom dette tiltaket. Bedriftenes utlysing av sommerjobber blir koordinert i brosjyreformat på nettet. Det blir også arrangert kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) som forberedelse til sommerjobbene. Næringslivsringen vil «bidra til økt forståelse for oppfølging av studentene mens de er i jobb». På sivilingeniørstudiet generelt har det tidligere vært forsøkt med en praksiskoordinator som har hatt ansvar for kontakt med næringslivet, men denne ordningen rant ut i sanden.ud Arbeidserfaring er mye nyttigere enn fulltidsstudier, mener leder Stig Kleven i NITO-studentene, studentdelen av fagorganisasjonen for norske ingeniører og teknologer. Slik situasjonen for nyutdannede teknologer er nå, er nettopp problemet at de stiller bakerst i køen fordi det er god tilgang på arbeidstakere med jobberfaring, sier Kleven. Også arbeidsgivere gir uttrykk for at ingeniørstudenter i et presset arbeidsmarked bør skaffe seg erfaring. Studentene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å følge intensjonen i den nye kvalitetsreformen. Studentene blir fratatt muligheten til å skaffe seg verdifull arbeidserfaring, sier Kristian Fæste, nestleder i bransjeforeningen for rekrutterings- og bemanningsbedrifter, til NITOs nettavis. NITO vil bake inn mer arbeidserfaring i utdanningen. Jeg mener at utfordringen ligger i at det er for lite praksis i selve undervisningen. Med mindre du har en deltidsjobb eller sommerjobb med relasjon til utdanningen, får du kun en begrenset praktisk erfaring av det du lærer, sier Kleven.UD Nyheter 5

6 Fra Til Emne SV: Vanvidd > Hei! > SiT-logoen forfølger meg uansett hvor jeg går. Jeg betaler husleie til dere, > jeg kjøper bøker og sjokolade av dere, går hos deres leger, og nå står det pokker > ta meg "SiT" på kondomene mine også. Hvorfor skal én eneste bedrift ha så stor > påvirkning på dagen min? > Huff. Hei! Jeg hadde jo håpet at logoen vår skulle gi en trygghetsfølelse og ikke slike klaustrofobiske tendenser som du beskriver, men her har du uansett en forklaring på hvorfor vi er overalt: Mange studenter har dårlig økonomi, og helt spesielle behov for øvrig. Det betyr at dere trenger en annen type tjenester enn andre, og derfor er SiT her. Vi har et lovbestemt ansvar for studentenes velferd, og har derfor spesialisert oss på studentlivets gleder og nederlag. Det er minst to fordeler ved at SiT har dette ansvaret. For det første er studentene selv med på å bestemme hva vi skal drive med, og dermed har vi det beste utgangspunktet for å gi deg det du trenger. For det andre bruker vi alle pengene vi eventuelt tjener, nettopp på studentene. Vi har nemlig ingen eiere som spiser av overskuddet vårt, til forskjell fra mange andre bedrifter. SiT er her for å sikre studentene et godt liv utenfor lesesalen. Så sånn er det. Hilsen SiT

7 Ingen menneskerett å feste på Moholt fakta kjellerfesting Det var på et styremøte tidlig i sommer at SiT bolig vedtok å ikke lenger tillate kjellerne på Moholt å ha langåpent. Siden ble dette vedtaket stoppet av Velferdstinget, som krevde å få være med på en prosess i forkant av reglementsendringer for kjellerne. Siden da har en gruppe bestående av to kjellersjefer, to fra SiT Bolig og representanter fra Velferdstinget jobbet fram et forslag til nytt reglement. Dette skal nå behandles av VT og endelig vedtas av styret i SiT Bolig i løpet av november. Det forventes at det nye reglementet blir iverksatt 1. januar neste år. VIL HA RO ETTER MIDNATT: Adm. dir. Eirikur Ingolfsson i SiT Bolig sliter med dialogen med kjellersjefene på Moholt. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Linjeforeneingene på NTNU har samlet underskrifter i et forsøk på å bevare kjellerne. SiT Bolig-sjef Eirikur Ingolfsson mener de ikke kommer noen vei hvis de holder på at det er en menneskerett å få feste på Moholt. AV TRINE VIKEN SUMSTAD trinevs@underdusken.no I oppropet som følger underskriftskampanjen hevder kjellersjefene at SiT bolig har vedtatt at de må bort fra Moholt innen Det tilbakeviser Ingolfsson. Styret har ikke vedtatt at festeaktiviteten må bort. Men vi har signalisert at vi på sikt ønsker at alle leietakerne på Moholt, også kjellerne, skal følge reglementet for studentbyen. Det sier at det skal være ro etter midnatt. Erik Drolshammer er kjellersjef for datastudentenes kjeller LaBamba. Han og de andre kjellersjefene føler seg overkjørt av SiT Bolig. De vil ikke ha oss i kjellerne på Moholt, men vi skjønner ikke hvorfor. Vi er frustrerte fordi vi føler at vi ikke har gjort noe galt, men blir straffet allikevel. Jeg har snakket med naboene til min kjeller, og ingen har noe å klage på. Med underskriftskampanjen håper kjellersjefene at SiT Bolig og Velferdstinget skal forstå at kjellerne faktisk er et velferdstilbud som angår mange studenter og at det er mange som vil lide om disse forsvinner. Ønsker festen bort fra Moholt Ifølge Ingolfsson ønsker SiT Bolig å prioritere de som bor på Moholt framfor de som kommer innom for å feste. De har oppfordret linjeforeningene til å finne et annet sted å være innen 3-5 år, der aktiviteten ikke går ut over de som bor på Moholt. En del linjeforeninger på HiST har for eksempel tilholdssteder på sine campus. En slik løsning burde også linjeforeningene på NTNU forsøke å få til. Han understreker at de ikke vil ha alle leietakerne i kjellerne bort fra Moholt, kun de festene som varer hele natten. Kjellersjefene har foreløpig ikke funnet noe annet egnet sted å ha fest. Det er blitt gjort noe arbeid med å undersøke, men mesteparten av vår energi har gått med til å unngå at vi blir indirekte lagt ned med øyeblikkelig virkning. Kjellerne på Moholt er en tradisjon vi føler vi plikter å bevare. Husleieøkning Underskriftskampanjen er også en protest mot at SiT Bolig øker husleia med 700 prosent. Den reelle økningen er fra 100 til 800 kroner i måneden. SiT bolig begrunner hoppet med at de har utgifter knyttet til kjellerne de må få dekket. Det er urimelig at de studentene som bor på Moholt må subsidiere kjellerne via sin husleie, i tillegg til at de har ulempen med at de er der, sier Ingolfsson. Drolshammer mener at denne økningen er håpløs. Vi tjener ikke penger, og da er 800 kroner i måneden mye. Brukerne av kjellerne spleiser på innkjøp og driftsutgifter, vi har ikke råd til så høy husleie. Fram og tilbake SiT Boligs styre vedtok i sommer å ikke tillate langåpent (åpent etter midnatt) i kjellerne på Moholt. Vedtaket ble stoppet av Velferdstinget som krevde å få delta i forkant av en reglementsendring for kjellerne. Siden da har en gruppe bestående av to kjellersjefer, to fra SiT Bolig og representanter fra Velferdstinget (VT) jobbet fram et forslag til nytt reglement, som nå skal behandles av SiT Bolig og VT. Erik Drolshammer har deltatt i arbeidet med et nytt forslag til reglement, men er misfornøyd med resultatet. Vi har fått halvert åpningstiden vår, og får begrensninger på hvor mange personer som kan være i kjelleren. Det er klart vi ikke er fornøyde. Ingolfsson mener imidlertid at det ikke blir så store endringer. Vi innskjerper muligheten til å ha langåpent om vintrene, men ved studieårets start og slutt har de fortsatt muligheten til å være åpne. I tillegg lager vi regler som prioriterer beboernes og gjestenes sikkerhet gjennom å følge brannforskriftene.ud Nyheter 7

8 Ragnhild votert, Bjørn kvotert Ragnhild Birgitte Slettebø og Bjørn Utgård er blitt valgt til å representere studentene i NTNU-styret. Slettebø ble valgets suverene vinner, mens Utgård fikk beholde plassen i Styret takket være kjønnskvotering. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Det er deilig at valgkampen er ferdig. Jeg er glad for at valget har fått så stor oppslutning, sier Slettebø, som vant valget med sine 1117 stemmer. Det var mange dyktige kandidater, og vi var opptatt av flere av de samme sakene, sier Slettebø., som tror det var erfaringen hennes som skilte henne ut fra de andre kandidatene. Følelser funka Bjørn O. Utgård har allerede ett års erfaring i NTNU-styret. I årets valgkamp henvendte han seg til studentenes følelser. Avbildet med et stort hjerte i armene var budskapet «Jeg svermer for NTNU». Det kan se ut som frieriet fungerte. Man får jo følelser for det man jobber med. Jeg tror imidlertid at jeg ble valgt fordi jeg har gjort en god jobb i Styret og har et godt nettverk, sier Utgård. Hvordan føles det å bli kvotert inn? Det er bra at det ikke bare er jenter som blir kvotert inn, men i utgangspunktet er jeg ikke for kjønnskvotering, sier Utgård. Fortsatt siv.ing.-monopol Begge de nyvalgte styrerepresentantene er sivilingeniørstudenter. Slettebø tar dette som en utfordring. Som sivilingeniør må jeg jobbe hardt for å sette meg inn i alle leire. Jeg har imidlertid studert frie fag tidligere og mener at styrejobben handler om å gjøre en god jobb for alle studentene, avslutter hun. Rekordhøy valgdeltakelse 22,1 prosent av studentene brukte stemmeretten sin i årets styrevalg. LYKKELIGE VINNERE: Ragnhild Birgitte Slettebø og Bjørn O. Utgård skal representere studentene i NTNU-styret neste år. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Dette er den høyeste valgdeltakelsen på mange år. 16,5 prosent stemte til Studenttingsvalget, noe som også representerer en massiv økning. I fjor stemte henholdsvis 12, 6 og 10,8 prosent til styre- og studenttingsvalget.ud kommentar Trine Viken Sumstad Meningsløse? Sju kandidater til det mest sentrale studentpolitiske vervet ved NTNU fikk i forrige nummer presentere seg i Under Dusken. Ingen sa noe om politisk ståsted. Våkn opp! Det hjelper ikke å være opptatt av, eller ville jobbe med saker som lovforslag, reformer og budsjett. Man tar stilling. Det er det jobben de ønsker seg går ut på. Å bestemme, vedta og forhandle slik at deres syn på saken blir viktig for det endelige vedtaket som fattes. Og det, folkens, er politikk. Kanskje er det for mye å forlange å be folk tone politisk flagg. Vi er jo tross alt en avpolitisert og saksorientert generasjon med skrekk for å bli satt i bås. Men hvordan i alle dager skal man ellers finne ut hvem av dem som best kan representere det en selv mener? Ønsker man et politisk verv må man kunne si noe om hvor man står. Jeg krever ikke partimedlemskap av noen. Bare en anelse bevissthet. I mangel på andre skillelinjer sverger studentutvalgene til den gamle leksa: Går du på Gløshaugen stem på en sivilingeniør. Går du på Dragvoll stem på en fra frie fag. Kanskje gjør det at flere stemmer fordi de får fasiten på det vanskelige valget lagt i fanget, men ærig talt: går skillelinjene i sakene NTNU-styret behandler i en akse som gjør studietilhørighet interessant når man velger studentrepresentanter? I de veldig få sakene der studentene har motsatt interesser av de andre står vel studentene skulder ved skulder uansett hvor de studerer? Jeg tror imidlertid at studentene stiller med et handikap hvis vi ikke klarer å være bredt representert. Som styrerepresentanter må man kunne være mer enn studenter og bidra med helhetstenkning til det beste for institusjonen, inkludert studentene. Hvis det blir valgt kun siv.ing.-studenter til styret over lengre tid, og disse har et mandat om å fremme siv.ing.- studentenes sak, risikerer man at studentene blir uinteressante samarbeidspartnere. Og i mindretall mister man da all innflytelse. Valgkampen i årets studentvalg er like trist som den alltid er. Jeg er glad jeg studerer på HiST og slipper å velge. 8 Nyheter

9 Jenter mot kjønnskvotering Tidene forandrer seg. Nå protesterer studentpolitikkens jenter mot kjønnskvotering og ønsker å fjerne ordningen i NTNU-styret. Kjønnskvotering til NTNU-styret er noe forbanna tull, tordner Kristin Holmgren, studentrepresentant i Samskipnadens konsernstyre. Når studentene bare har to plasser i styret blir kjønnskvotering altfor utslagsgivende. I visse tilfeller kan valgresultatet være gitt på forhånd, i andre tilfeller kan kvoteringen føre til strategitenkning i valgkampen. Kjønnskvotering gjør valgprosessen udemokratisk, supplerer Anne Lise Aastad fra styret i SiT Tapir. Tidligere studentrepresentant i NTNU-styret, Hanne Skaare Pedersen er enig, og hevder at hun ville vurdert å trekke seg hvis hun hadde blitt kvotert inn gjennom valget for to år siden. Kvotering passé De siste tre årene har vinnerne av styrevalget vært jenter. Likestilling i demokratiske valg er verken nødvendig eller hensiktsmessig. Dessuten tror jeg ikke likestillingsproblematikken er like aktuell i våre omgivelser. Kjønnsaspektet bør først vurderes når man skal velge mellom to ellers like kandidater, sier Holmgren. Jentene forholder seg litt annerledes til kvotering i private styrer. Hvis kvinner blir prioritert bort i private styrer fordi de føder barn, kan kjønnskvotering ha en hensikt, mener Pedersen. UDEMOKRATISK: Anne Lise Aastad i SiT Tapir, Kristin Holmgren i SiTs konsernstyre og tidligere styrerepresentant ved NTNU Hanne Skaare Pedersen mener kjønnskvotering ikke hører hjemme i styrevalget. (Foto: Birger Jensen) Men hvis dårlige kandidater kvoteres inn fordi de er kvinner, øker fordommene mot kvinner i styrer og det faktum at vi kvinner er like dyktige undergraves, innvender Aastad, og synes det heller burde fokuseres på å legge forholdene til rette for kvinner i styrene. Mister legitimitet Hanne Marie Sørensen mistet plassen sin i styret på grunn av kjønnskvoteringsregelen. Jeg var klar over regelen på forhånd, og er ikke bitter. Jeg er allikevel prinsipielt mot kjønnskvotering. Man mister legitimitet ved å bli kvotert inn, tror Sørensen, og gjentar de andre jentenes parole: Tiden er inne for å fjerne kjønnskvotering på NTNU.UD Umoden valgkamp Studentutvalgene ødelegger valgkampen, mener tidligere leder av Studenttinget, Ivar Munch Clausen. På den siste valgdagen mottok studentene på Gløshaugen en mail med påskriften «Redd Gløshaugen». «Vi er allerede sikret en siv.ing.- gutt inn i styret på grunn av kjønnskvotering (...) Jeg oppfordrer alle til å stemme Ragnhild Slettebø som 1. valg for å sikre sivilingeniørenes interesser (...) Mvh Fakultetstillitsvalgt på IME- fakultetet, Axel Hansen, videresendt fra SU-siv.ing.» På Dragvoll gikk fakultetstillitsrepresentanten for SVT, Andreas Pedersen, inn i forelesningene og oppfordret studentene til å stemme på styrekandidat Hanne Marie Sørensen. Studentutvalgene synes det er viktigere å få en av sine egne inn i styret enn å fremme de beste kandidatene. De setter Gløshaugen og Dragvoll opp mot hverandre, og forstår ikke at det er helheten som er viktig, sier Clausen. Han er tydelig frustrert over det han betegner som en ansvarsløs valgkamp fra studentutvalgenes side. Studentrepresentantene skal sitte i styret i halvannet år, og det er viktig at studentene kan representere hele studentmassen. Samspillet mellom Gløshaugen og Dragvoll er det som gjør NTNU genialt, og universitetet har mye å tjene på at styret må forholde seg til ulike studiekulturer. Studentutvalgene ødelegger samspillet når de polariserer valgkampen på denne måten. Denne valgkampen viser umodenhet i studentutvalgene, avslutter Clausen, som selv er gammel i gamet.ud fakta styreresultatene Antall stemmer i parentes Ragnhild Birgitte Slettebø (1117) Hanne Marie Sørensen (886) Bjørn O. Utgård (715) Maria Serafia Fjellstad (668) Svein T. Brembo (518) Marthe Strickert (518) Daniel Haugstvedt (374) fakta STi-resultatene Neste års Studentting: Ingvild Espelid Thorvaldsen (DMF), Liv Hilde Lødøen (AB), Andreas Istad (SVT), Jan Richard Laursen (SVT), Per Fjelddalen (ST), Ingrid Sand (SVT), Jasmin Jahre (SVT), Siri Andersen (SVT), Thorstein Grimsrud (SVT), Ingrid Valde (SVT), Kristine Raaen (NT), Marius Blanke (NT), Kaare S. Gilhus (IVT), Kari-Anne Lyng (IVT), Laila Grindeland (IVT), Kristina Ariason (IME), Ole-Johan Vindegg (IME), Erlend Slapgård (IME), Axel Hammer (IME), Kjell Petter Myhren (IME), Åshild Margrete Østtveit Odéen (HF), KJetil Kvist (HF), Vegard Austmo (HF), Line Mari Bjørgen (HF), Per Øyvind Hansen (HF). Nyheter 9

10 Tysk Jobbmesse i Trondheim november 2003 Er du interessert å vite mer om jobb og arbeidsmarkedet i Tyskland? Aetat i Trondheim ved Eures (European Employment Services) arrangerer i samarbeid med kolleger i Norge og Tyskland Tysk Jobbmesse i Trondheim november. Eures har bla. som formål å fremme økt mobilitet på arbeidsmarkedet i EØS-området. Besøk oss, og du vil få nyttig informasjon om jobbmuligheter, arbeidsmarkedet og arbeids- og levevilkår i Tyskland. EURES (European Employment Services) er et veletablert samar-beid mellom de 17 EØSlandene for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EØSområdet. Gjennom EURES, kan Aetat gi deg svar på de viktigste spørsmålene vedrørende jobb i utlandet. EURES består av 500 eurokonsulenter, de fleste i Aetat i de 15 EU-landene samt EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. I Norge har Aetat 15 Eureskonsulenter, herav en i Trondheim. Disse kan gi deg informasjon om arbeids- og levevilkår i Norge og de andre EU/EØS-landene, i tillegg kan du få bistand til å søke jobb i andre land. Arbeidsgivere kan få bistand til å utlyse stillinger i EU/EØS-landene og finne kvalifisert arbeidskraft i de Program: samme landene. TORSDAG 13. NOVEMBER: Kl Informasjon om Eures - ved Knut Kvassheim Arbeidsmarkedet i Tyskland - ved Kerstin Whalley Arbeids- og levevilkår i Tyskland - ved Tom Zielasko Sted: Statens Hus i Trondheim Kl Besøk vår stand og få informasjon om det tyske arbeidsmarkedet Sted: Aetat, Statens Hus i Trondheim FREDAG 14.NOVEMBER: Kl Besøk vår stand og få informasjon om det tyske arbeidsmarkedet Sted: Aetat, Statens Hus i Trondheim FOR NÆRMERE INFORMASJON, KONTAKT: Eureskonsulent Lena Pedersen tlf eller lp@a1660.aetat.no Knut Kvassheim ved Aetat Trondheim, Hovedkontor for Sør-Trøndelag. tlf eller kk@a1660.aetat.no

11 Vi går mot et brakvalg! Studentparlamentet på Høgskolen i Sør-Trøndelag gleder seg til valget 13. november. campus. HiST har også over tusen nettstudenter. Disse har per i dag ikke mulighet til å stemme. SVÆRT FORNØYD: Nestleder Pål Tore Vedeld i Studentparlamentet ved HiST ser fram til valget. (Foto: Espen Nersveen) AV INGVILL NATERSTAD ingvill@underdusken.no Pål Tore Vedeld og Arnstein K. Fiskum, nestleder og leder i Studentparlamentet ved HiST, er svært optimistiske. Studentparlamentet er HiSTs øverste studentorgan. I år er det flere kandidater ved valget enn noensinne, og de to siste ukene har antall besøkende på hjemmesidene til Studentparlamentet blitt firedoblet. Når vi får nok kandidater blir det en naturlig valgkamp. Da er vi også sikret gode representanter, for folk stemmer på de som engasjerer dem. Ser mot NTNU Trass i god oppslutning er Vedeld og Fiskum misunnelige på NTNU. Det krever litt mer innsats å drive valgkamp ved HiST. Vi mangler samlingspunkter som stripa, påpeker Vedeld og Fiskum. Noen avdelinger ved HiST er spredt over flere campus, mens noen har ulike avdelinger på samme HiST-faddere snytt av sponsorer Krangel om representanter I dag fordeles representantene etter en prosentavveining mot studenter ved den aktuelle avdelingen. Studentparlamentet skal etter dette valget gå fra 24 til 17 mandater. Men siden HiST nå er delt inn i sju avdelinger i stedet for fem, blir det en kandidat til overs. Dessuten har enkelte avdelinger fått færre representanter enn før. Dette førte til noe uenighet innad i Studentparlamentet. Det er synd at fokuset ligger på mandatsfordelingen, og ikke på at vi går mot et brakvalg. Jeg håper vi kan gjøre oss raskt ferdige med dette, og komme tilbake til politikk, understreker han. Lite konsekvent Vedtaket om mandatsendringen ble gjort av det sittende studentparlamentet. Vedeld og Fiskum medgir at en ny vedtaksendring rett før valget ikke viser en konsekvent handlemåte. Men endringer skjer svært raskt i HiST, innvender Fiskum, som retter kritikk mot styret på dette punktet.ud GJELD: Flere bedrifter skylder Studentparlamentet penger. Under Dusken presiserer at dette ikke gjelder alle de avbildede bedriftene. (Foto: Birger Jensen) Sponsorer som Mercursenteret, Komplett Data og Klart Svar har kjøpt reklameplass av HiST, men betaler ikke det de skylder. Fadderprogrammet er avhengige av pengene. Hvert år arrangerer Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, fadderdager. Rundt 500 faddere vandrer rundt i Trondheims gater med reklame på t-skjortene sine. De møter 3000 nye studenter som alle får en reklamepakke. Sponsoravtalene finansierer fadderprosjektet, men flere pengesterke bedrifter betaler ikke. Respektløst Studentparlamentets leder Arnstein K. Fiskum, er oppgitt og skuffet. Studenter legger hvert år igjen fire milliarder kroner hos næringslivet i Trondheim. Sponsoravtalen er småpenger for bedriftene. Mercursenteret mottok reklame i 2001 og 2002, men har enda ikke betalt, forteller han. Dette er respektløst av næringslivet, fastholder Fiskum Svartelistet Selv om vi får penger av disse sponsorene, vil vi uansett ikke bruke dem igjen. De er svartelistet hos oss, forteller Fiskum. Han påpeker at det sosiale miljøet er en svært viktig del av hva som gjør Trondheim til landets beste studieby, med stadig tilstrømmende studenter. Han mener bedriftene motarbeider seg selv. Sponsing fra bedrifter utgjør grunnlaget for arrangementer som fadderdagene, som igjen skaper et godt sosialt miljø, påpeker han.ud Nyheter 11

12 under dusken for Lucas 75 år siden Bystyret bare fjaser «Vet De at man nu skal gå på v e n s t r e fortaug over Elgeseter bro, på h ø i r e over Bakke bro og m i d t i g a t e n over Bybroen da fortaugene her er for smale til å kunne brukes? For å fullstendiggjøre denne mangel på konsekvens hos bystyret foreslår vi at det blir bestemt at man skal gå på hendene over Brattørbroen.» faller i smak 25 år siden En liten en i oss alle «Stalinist er et yndlingsskjellsord for Sos.Front-ere. Jeg bruker det sjøl. Problemet er at det er et skjellsord, fordi det ikke er definert godt nok. Kjetil Paulsen og Tarjei Eck Hansen har kommet med innvendinger til mitt forsøk på å rette på dette. Paulsen i et ufattelig blærete innlegg i Dusken og Hansen i et intervju i AKP-studentenes organ «Til Kamp». Ingen av dem liker «stalinisme-definisjonen» min, og antyder istedet en definisjon som kunne passe på de politiske systemene i Øst-Europa, fordi man her kan foreta en materialistisk analyse av systemene og deres historie.» 10 år siden SiTs stjernegalla «Alle gjestene ble nok en gang forundret og svært begeistret over hva Per Ivar Maudal klarer å få til, da han som selvutnevnt dj inviterte til dans i Speilsalen. Maudal overrasket alle med videofilm av Rune Rudberg (36), som Maudal laget selv under Titano-festivalen i På det intime og fullstappede dansegulvet fløt svetten og det ble glatt på gulvet. Men alle klarte seg bra, heldigvis. Etter hvert forsvant det ene paret etter det andre til offisielt nachspiel som ble holdt på Hotel Astoria. Men der var pressen dessverre nektet adgang.» Kafé Lucas åpnet i vår med ambisjoner om å bli et kombinert pub og opplevelsessted for studenter. Stiv kaffe til tross, Lucasgjengen mener de er i mål. AV LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no Driften er i forhold til planen. Vi er i rute, forteller administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé. Det var i mai i vår at Kafé Lucas åpnet, og nå blir både grupperommene og kaféarealet hyppig besøkt. De besøkende er i hovedsak studenter, men familier med barn har også begynt å dukke opp. Takket være momsreglene er riktignok kaffekoppen stivere priset enn på SiTs øvrige kafeer, men såpass kan gjengen Under Dusken snakket med tåle. I utgangspunktet virker det dyrt med en tjuekroning for en kopp kaffe, men når påfyllet er gratis er det ikke så ille, forteller Anne Serine Ognedal, førstegangsbesøkende og student på maskin. Riktig retning Jeg har vært her noen få ganger før, og synes det er veldig koselig, sier Erik Kolstrup, førsteårsstudent på energi og miljø. De har sammen med noen besøkende venner tatt turen innom Lucas for å prate litt før de skal videre. Vi valgte å gå hit fordi det ikke er så langt unna. Å gå mot byen hadde blitt helt feil vei, forteller Ognedal. I tillegg pleier de å spille ganske bra musikk her. Gjestene er enige om at det er bra med grupperom nede i kjellerne. Jeg har vært med på et møte en gang, og så har vi spilt geni en annen gang, forklarer Kolstrup. HETT I KOPPEN: Kafé Lucas har falt i smak hos kaffe- og ikke minst øltørste studenter. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Øl på topp Øl er det som definitivt selger mest; den kalde og gylne står for 80 prosent av drikkesalget. Kaffedrikker av ymse slag kommer på en god andre plass. Vi ser også at pizzaen vår begynner å bli en kjempesuksess, skynder Ronæss seg å legge til. En av tingene som skiller Lucas fra sine søsterkafeer er aktivitetene som er lagt opp. En gang i måneden arrangerers det en quiz hvor alle kan melde på lag og konkurrere om små premier. Vi vil at Lucas skal være et bruks- og aktivitetshus, sier Ronæss. I utgangspunktet så vi for oss at den typiske kunden ville bli studenter på tur til eller fra byen, og den teorien har vist seg å stemme. Vi håper på å kunne få studenter ved læresteder lengre unna til også å benytte kafeen. Tilrettelagt alle I oppstartfasen var SiT i kontakt med interessegruppa for funksjonshemmede i Trondheim for å forhøre seg om hvordan man burde tilrettelegge kafeen. Vi har mange funksjonshemmede og rullestolbrukere innom. I tillegg er det også mange døve som titter innom, sier kafédirektøren. Av de ansatte er flertallet studenter, og det er SiT fornøyde med. Disse studentene legger opp arbeidsmengden etter hvor mye tid de har til overs, men Ronæss forsikrer at arbeiderne blir tatt godt vare på. Jeg kan bare si at Lucas er kommet for å bli, avslutter direktøren.ud 12 Nyheter

13 Avskriving fortsatt mulig Frp-studenter flokker seg Fra høsten 2003 ble det slutt på avskriving av studielån for hovedfagsstudenter. Men studenter som startet på høyere grad høsten 2002 kan fortsatt ha rett til å få lånet avskrevet. AV NITA STEINUNG I et brev til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har studentene spurt om de har krav på avskriving av lån, i og med at deres reelle hovedfagsløp startet før ordningen ble fjernet. I svaret heter det at «avgjørelsen om at vedkommende skal komme inn under ordningen må bygge på dokumentasjon fra lærestedet om at vedkommende er i gang med høyere grad i ». Vi var reelt i gang med hovedfag i skoleåret 2002/2003, selv om det ikke var formelt, og vi tolker brevet dithen at departementet støtter oss i dette, sier Espen Leirset. Slutt på hovedfagsavskriving Tidligere fikk hovedfagsstudenter avskrevet kroner på studielånet når de avsluttet graden. Fra høsten 2003 ble det slutt på denne ordningen. Siden NTNU bare tar opp studenter til mastergrad om høsten, vil studenter som startet på høyere grad våren 2002 ikke komme under den gamle ordningen, selv om de startet opp før høsten Espen Leirset og Kirsten Teige begynte begge på mastergrad i statsvitenskap våren 2002, og mener de bør få hovedfagsavskriving siden de begynte på høyere grad før ordningen ble fjernet. Ingenting å tape på å bekrefte opptak Men studentene trenger altså en bekreftelse fra NTNU om at de var i gang med høyere grad før høsten ET SMUTTHULL: Dette er noe som er greit for studenter å vite. Det er kjipt å gå glipp av noe man har krav på, mener Kirsten Teige og Espen Leirset. (Foto: Kaja Ida Svarva Denstad) Det tror vi at vi får. De har ingenting å tape på det, men mye å vinne gjennom fornøyde studenter, sier Leirset. Konstituert studiedirektør Hilde Skeie er imidlertid ikke sikker på om NTNU kan bekrefte at statsvitenskapstudentene var tatt opp til høyere grad i skoleåret 2002/2003. Et definisjonsspørsmål Det har alltid bare vært opptak om høsten. Ingen har blitt forespeilet å starte opp om våren, selv om man har mulighet til å ta emner på masternivå uten å være formelt tatt opp, sier Skeie, som mener det blir et definisjonsspørsmål. Hvis de har tatt fag våren 2002 som senere har blitt en del av mastergraden, kan vi skrive det. Spørsmålet er om det er nok for lånekassen, sier studiedirektøren. Kan gjelde flere Mastergradstudentene mener det mulige smutthullet kan gjelde flere enn dem. Det er lett å gå seg vill i alle overgangsordningene, og det er viktig å spørre. Mye er mildt sagt uklart. Derfor er det viktig at denne muligheten blir opplyst om. Dette kan gjelde flere fag, mener Kirsten Teige.UD I løpet av høstsemesteret er Frpstudentlag opprettet i alle de fire universitetsbyene såvel som i Drammen, melder Universitas, studentavisa i Oslo. Slik håper Frp å holde bedre på ungdommen også over 20 år. De siste årene har nemlig opptil 80 prosent av medlemmene i Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon FpU vært under 20 år gamle. Jørund Rytman i FpU forteller at et viktig mål med opprettelsen av studentlag er å styrke partiets kompetansebase.ud Forskerforbundet mot markedsstyring Kolbjørn Hagen ble 28. oktober gjenvalgt som leder av Forskerforbundet, en interesseorganisasjon for ansatte i høyere utdanning. Nå varsler Hagen kamp mot markedsstyring av forskning og utdanning. I disse dager opplever vi at både universiteter, høyskoler og institutter settes under et økende kommersielt press. Våre medlemmer møter stadig tøffere krav om effektivitet og lønnsomhet samtidig som stillingstryggheten svekkes, sier Hagen i en pressemelding. Vi er inne i en brytningstid der viktige akademiske verdier utfordres av markedskreftene både nasjonalt og internasjonalt. Derfor kan ikke vi bare være opptatt av medlemmenes økonomiske og sosiale vilkår. Vi må også slåss for den akademiske frihet og for bedre rammebetingelser for norsk forskning og høyere utdanning, fastslår lederen.ud Nyheter 13

14 Hovedoppgave i Sveits? 4. klassinger, legg planene nå - da øker mulighetene! CERN søker kandidater fra teknologistudiene ved NTNU og HiST Gunstige stipendvilkår Søknadsfrister: 13 oktober 2003, 20 februar og 16 juli 2004 Norske kontakter: Nils.Hoimyr@cern.ch og Jens.Vigen@cern.ch Trenerys gt. 8, 3 etg 7042 Trondheim Problemer med tennene? Eller ønsker du bare en sjekk? Du finner meg sentralt på "Solsiden" espen@tannlegenepaasolsiden.no STUDIER I UTLANDET Kostnadsfri informasjon og veiledning FORTSATT MULIG Å SØKE TIL STUDIESTART FEBRUAR 2004 DELSTUDIER BACHELOR MASTER SØKNADSFRIST: 21 NOV SØKNADSFRIST: 15 NOV SØKNADSFRIST: 15 NOV For noen universiteter kan søknadsfristen være noe senere enn det som er oppgitt her. Mulighet for delstudier, mastergrader og bachelorgrader innenfor en rekke fagområder, bl.a. økonomi, markedsføring, medisin, IT, turisme, journalistikk, foto, multimedia, ingeniørfag, film/tv, design, fysioterapi og samfunnsfag. AUSTRALIA NEW ZEALAND ENGLAND SKOTTLAND USA CANADA International Education Centre (IEC) har i over 8 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer og gir informasjon til over 60 universiteter i Australia, New Zealand, Canada, USA, England, Skottland, Irland og Spania. Mer info: Nordre gate 12 T: trondheim@iec.no

15 Damer på hel volley ONCE AROUND THE BLOCK: NTNUI Gløshaugens volleyballdamer vant kampen og publikum hjemme mot Blindheim på lørdag. (Foto: Eivind Hjertholm Fiskerud) NTNUI Gløshaugens volleyballdamer var best i en imponerende oppvisning mot Blindheim. AV AMUND A. NILSEN amundni@underdusken.no Det tøffeste laget vant, konstaterer NTNUI Gløshaugens trener Katja Flaat. Etter det forsmedelige tapet borte mot Tromsø i forrige kamp, fant NTNUI Gløshaugens volleyballdamer virkelig igjen formen på lørdag. En jevnspilt kamp endte til slutt med seier 3 2 i sett til hjemmelaget. Trener Flaat berømmer laget for innsatsen: Vi visste at det ville bli en tett kamp. Men at det skulle bli så spennende, det trodde vi ikke! Kampen var full av tett spill og lange ballvekslinger. To spillelystne og jevngode lag leverte rett og slett god underholdning for tilskuerne på sidelinjen. Sett satt som skudd Det første settet satte standarden for resten av kampen, med godt og jevnt spill. Blindheim gikk til slutt seirende ut med Straffen lot ikke vente på seg, da et meget offensivt Gløshaugen lag praktisk talt smashet inn i andre sett. Sett nummer tre var uhyre jevnt, men endte med at NTNUI lurte inn en knepen seier på Hjemmelaget trodde da tydeligvis at kampen var over, for neste sett ble en trist affære. En totalkollaps av NTNU damene: Blindheim ledet tidlig med fire fem poeng, og vant til slutt med hele ti poeng. Dere sovnet i det fjerde settet? Ja, jentene ga mer eller mindre opp på Det hele ble krampeaktig og vanskelig, unnskylder Flaat. Fullt fortjent seier Siste settet måtte følgelig vinnes, og Gløshaugen reiste kjerringa på en skikkelig måte. En pangstart fortalte publikum hvem som virkelig var interessert i å vinne. Damelaget fant straks frem de frekkeste fintene, og briljerte hele veien frem mot settresultatet 15 9, og dermed 3 2 i sett sammenlagt. Før kampen lå NTNUI Gløshaugen som nummer fire på tabellen. Etter dagens seier klatret de til tredjeplass, a poeng med beseirede Blindheim. Det er ytterligere to poeng opp til den ubeseirede serielederen Koll, som er motstander i neste hjemmekamp 15. november.ud fakta kampen Volleyball Elite kvinner, lørdag 1. november NTNUI Gløshaugen Blindheim: 3 2 (29 31, 25 18, 28 26, 15 25, 15 9) Nyheter 15

16 transit Britiske UPOPULÆRE SKOLEPENGER: Tusener av studenter blokkerte området rundt parlamentet i London 26. oktober, idet de protesterte mot regjeringens forslag om øke taket på skolepenger til 3000 pund per år. (Foto: Scanpix) 16 Nyheter

17 skolepenger til værs En kontroversiell lovendring gir britiske universiteter anledning til å ta tre ganger mer i skolepenger enn dagens lovverk. AV TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no Med høyere skolepenger hadde jeg ikke hatt mulighet til å gå på Cambridge, sier økonomistudent Ben Rieve. Søndag 29. oktober samlet studenter seg i Londons gater for å demonstrere mot regjeringens forslag til finansiering av universitetene. Det er den største studentdemonstrasjonen i Storbritannia på flere tiår. I DAG BETALER ALLE STUDENTER snaue kroner i skolepenger i året. Regjeringen har foreslått at universitetene skal ha muligheten til å kreve opp mot drøye kroner av studentene. Prestisjetunge universiteter som Oxford og Cambridge kan ta seg godt betalt hvis de vil. Mindre populære studieprogram kan bli nødt til å selge seg på tilbud. Ben Rieve er 19 år gammel med middelklassebakgrunn. Han er snart halvveis i sin bachelor i økonomi på University of Cambridge. Med toppkarakterer på alle avsluttende eksamener på videregående fikk han mulighet til å komme på intervju for videre opptak. Støtten til studier er svært enten eller. Jeg får akkurat ikke støtte og kunne nesten ønske foreldrene mine var litt fattigere. Hvis foreldrene mine ikke brydde seg ville jeg kanskje ikke hatt mulighet til å gå på universitetet i det hele tatt. De fleste britiske studenter er ferdige med sin bachelor som 21- eller 22-åringer. Man har ikke råd til å somle med studiene. Det er det beste universitetet du kan gå på. Alle fakultetene har hvert sitt bibliotek, som alle er mye større enn biblioteket i byen jeg kommer fra. Det er jo en helt spesiell atmosfære. En slags Charles Dickens-stemning. Som et eventyr, forteller Ben entusiastisk. MED HØYERE SKOLEPENGER vil flere studenter velge bort universitetsutdanning eller være nødt til å velge et billigere og kanskje dårligere universitet selv om de har gode nok karakterer til et bedre universitet. På en måte hadde det vært greit å betale tilbake pengene etter at man er ferdig med utdanningen. Jeg liker ikke å være avhengig av foreldrene mine. Men hvis skolepengene hadde blitt så høye hadde jeg jo vært nødt til å velge et billigere universitet uansett. Det holder akkurat så vidt nå og jeg har ikke mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Budsjettet er stramt og studiene er veldig harde og intense. Det blir kun billig mat og jeg kjøper hverken cd-er eller noe særlig med klær. Jeg vet om flere folk som sliter mer enn meg. THE NATIONAL UNION OF Students (NUS) arrangerte massedemonstrasjonen forrige søndag. Etter demonstrasjonen og kampanjen mot muligheten for høyere skolepenger på de beste universitetene, uttalte NSU-president Mandy Telford: Hvis regjeringen virkelig vil åpne universitetene for de smarteste og de beste må de fjerne gjeldstrusselen. Vi vil ikke ha et system for høyere utdanning der betalingsevne går foran akademiske evner. Demonstrasjonen er studentenes siste framstøt mot en lov de mener kan føre til et større klasseskille, der andelen studenter av svært rike familier kan bli høyere på de beste universitetene. Dronningens tale som innleder parlamentets neste periode holdes om en måned; studentene ville hindre at det nye lovforslaget inkluderes i denne talen. Selv om det er stor forskjell på studentenes økonomiske situasjon og bakgrunn er det ikke mye snobberi, mener Ben, selv om en av vennene hans får tilsendt matvarer som moren bestiller på internett. Cambridge er også kjent for sine overdådige ball der billettene kan koste opp mot kroner. ETT AV REGJERINGENS og Tony Blairs argumenter er at standarden på universitetene er blitt dårligere. De engelske universitetene taper penger på at flere utenlandske studenter, som betaler skolepenger på over kroner i året, velger å dra til USA. På Harvard og Yale er skolepengene og støtten fra næringslivet mye høyere. Det blir det gode universiteter av. Begge opposisjonspartiene i underhuset, der påvirkningskraften er størst, er sterkt i mot forslaget. Prosessen mot en ny lov kan ta lang tid. Overhuset har også mulighet til å forsinke et lovforslag, men siden det i stor grad er satt sammen av representanter fra overklassen er det mulig at forslaget går lett gjennom her. NUS, derimot, med lærerlaget i ryggen, kjemper hardt og lover å arrangere flere demonstrasjoner utover i prosessen. Det er mulig å kjøpe både postkort, t-skjorter, ølglass og flaskeåpnere med budskapet.ud fakta skolepenger Britiske universiteter krever i dag drøyt kroner (1000 pund) i skolepenger. Den gjennomsnittlige studenten må selv sørge for kroner i nødvendige levekostnader i uken i tillegg til studielånet. Regjeringen har kommet med et white paper som omhandler høyere utdanning. Det vil gi universitetene rett til å kreve opp mot kroner (3000 pund) i skolepenger. Studenter fra de fattigste familiene skal få opp mot 2100 pund i støtte, men middelklassestudenter vil ikke få noe i støtte. I tillegg vil studentene få mulighet til å betale skolepengene etter endt utdannelse når de har begynt å jobbe, i stedet for å måtte betale et beløp hvert år. Opposisjonspartiene har stilt seg i mot de fleste punktene i lovforslaget, og prosessen mot en ny lov kan ta tid. The National Union of Students har varslet sterke kampanjer gjennom hele lovprosessen. Nyheter 17

18 kronikk Ellen Karoline Gjervan Universitetslektor i drama og teater, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Barneteater under UKA gravtale? For første gang siden 1977 avsluttes Norges største kulturfestival uten at programmet har hatt et eneste tilbud til barn. Dette har konsekvenser. Nå er UKA Norges største kulturfestival over nok en gang. Formålet med UKA er strengt tatt å tjene penger, slik at det røde, runde huset kan fortsette å være lekegrind for nye generasjoner studenter. For hver studenteruke gjøres noen endringer i programmet, samtidig som en rekke tradisjoner tas vare på. Slik også i årets program, der i hvert fall ett tradisjonelt tilbud var fjernet fra arrangementet. UKA i år hadde, for første gang siden 1977, ikke noe kulturtilbud for barn. Dette fordi barneteateret ble kuttet ut, og jeg fant heller ikke andre arrangementer, som for eksempel en barnedag, som henvendte seg til denne aldersgruppen. Hvorfor er det alvorlig at UKA ikke lenger tilbyr barneteater? Det dreier seg tross alt om en studentfestival, så hvilke forpliktelser har de overfor barn? Jeg vil i denne kronikken se nærmere på to årsaker til at det manglende barnetilbudet kan sies å være alvorlig. Lavere rekruttering Én årsak er rekruttering. Det er aldri for tidlig å verve studenter til Trondheim eller medlemmer til Samfundet. I en tid der Trondheim vinner som studentby, men en stadig mindre del av studentmassen er medlemmer av Samfundet, burde dette være interessant. Etter at jeg som niåring besøkte barnedagen under UKA-79 var i hvert fall jeg utålmodig etter å få komme tilbake til huset og «leke på ordentlig». Valget var gjort; jeg skulle bli student i Trondheim og medlem av Samfundet. Jeg tviler på at jeg er den eneste som har hatt mitt første møte med huset som barn, et møte som tidlig plasserte Samfundet i min bevissthet som et sted jeg naturlig forventet å bli en del av når jeg ble student. Denne vervingsmuligheten går Samfundet nå glipp av. Den andre, og viktigste, årsaken til at det er alvorlig at barneteatertilbudet er kuttet ut, er det bidraget barneteateret under UKA har vært i det norske kulturlandskapet som sådan. Dette aspektet er kanskje ukjent for beslutningstakerne? Jeg vil derfor gi et omriss av barneteatertilbudet UKA har stått for, og hvorfor dette har vært viktig også i et større perspektiv. UKAs teatertilbud for barn begynte altså i 1977, og med unntak av den første produksjonen har alle forestillingene til og med UKA 2001 vært nyskrevet. Dette har utgjort en unik tilvekst av manus på teaterstykker for barn ikke bare i Trondheim, men i Norge som sådan. Ingen andre institusjoner i Norge har produsert nyskreven dramatikk for barn annethvert år, slik UKA har gjort. Kvantitetsmessig har dermed tilbudet vært viktig både for antallet forestillinger som retter seg mot barn, og for utvalget av teaterstykker som primært er skrevet for aldersgruppa. Kvaliteten har nok vært varierende opp gjennom de 24 årene dette har vært en del av UKAs tilbud for de minste, men flere av stykkene har funnet veien ut til teatermiljø ellers i landet da særlig til amatørteatre og skoleproduksjoner. Tematisk har barneteaterstykkene vært en utvidelse av de temaer som klassisk norsk barneteater, ved blant annet Egner, har behandlet og slik ble en større del av barns hverdag, Ingen andre institusjoner i Norge har produsert nyskreven dramatikk for barn annethvert år, slik UKA har gjort drømmer og interesser representert i det totale, norske teatertilbudet for barn. I og med sine jevne oppsetninger av nye stykker utvidet altså barneteateret under UKA antall forestillinger spilt for barn, utvalget av dramatikk skrevet for barn og tematikken i barneteateret i Norge. Hvorfor har dette vært viktige bidrag nasjonalt sett? Barneteater er viktig Norsk Kulturråds Utredning om barneteaterarbeid i Norge, som ble lagt fram så tidlig som januar 1976, kan muligens bidra til å gi noen svar. Dette er en utredning som i stor grad sammenfaller i tid med oppstarten av barneteater under UKA, og dens konklusjoner ser dessverre fortsatt ut til å være relevante noe jeg vil komme tilbake til. Utredningen påpekte at det i en eksisterende stortingsproposisjon het at «teatrenes barneteatervirksomhet er en likeverdig oppgave på linje med forestillinger for det voksne publikum». Utredningens komité så at barneteater ikke ble løst slik i 1976, og påpekte noen områder som det måtte arbeides med. Barneteaterets kunstneriske uttrykksformer burde stige ut fra barnets umiddelbare forutsetninger, og det burde opprettes en egen utdanning for barneteatervirksomhet. Videre burde teatrene initiere egne ensembler som var motiverte og kvalifiserte for kunstnerisk arbeid av beste kvalitet for aldersgruppen. Repertoaret for aldersgruppen måtte utvides gjerne gjennom manuskonkurranser rettet mot norske forfattere, som da måtte kurses i barneteaterdramaturgi. Til slutt påpekte utredningen viktigheten av mer forskning på barneteaterdramaturgi og hva barns forutsetninger egentlig er, samt hvordan de ulike aldersgruppene innenfor den heterogene barndommen burde deles inn med tanke på å lage et godt, kunstnerisk produkt for ei målgruppe. Oppsøkende barneteater skrevet for en bestemt aldersgruppe barn ut fra deres forutsetninger og interesser ble et satsningsområde for videre norsk barneteaterarbeid, 18 Debatt

19 slik det riktig nok delvis av andre grunner også ble det i Sverige og Danmark. I alle de skandinaviske landene var det først og fremst frie grupper og studentteater som tok ansvar for barnepublikummet på denne måten. Det er her barneteateret under UKA kommer inn, i og med at barneteatertilbudet ble opprettet og ivaretatt av Studentersamfundets Interne Teater (SIT). Flere av medlemmene her var innom universitetsfaget drama, film og teater, opprettet i 1974, i løpet av sitt studieløp. Her fikk de mot slutten av 70-tallet tilgang til den nyeste forskning rundt barneteater, gjennom daværende professor Viveka Hagnell sitt store forskningsarbeid på barneteater; dets publikumsinndeling, dramaturgi og dets myter. Her fikk studentene også en slags grunnutdanning når det gjaldt oppsøkende teater for barn. Tilsvarende kursing i oppsøkende teater for barn eksisterer på ulike høyskoler i dag også, for eksempel ble større. Tiltakene som utredningen fra 1988 kommer fram til er i hovedsak identiske med konklusjonene i utredningen fra 1976; det er stadig behov for egne barneteaterensembler, styrking av utdanninga av de som arbeider med scenekunst for barn og styrking av norsk dramatikk for målgruppa. Fylla jager barna bort I tillegg ønsket man i 1988 at teatre som mottok offentlige bevilgninger skulle være forpliktet til å lage forestillinger for barn og unge. Senere stortingsmeldinger, som nummer 61 ( ); Kultur i tiden, følger opp dette, men uten å øremerke midler eller kvantifisere kravene til institusjonsteatrene noe videre. Institusjonsteatrene spiller stadig stort sett Egner eller Lindgren når de en sjelden gang henvender seg til barnepublikummet, og de gjør det i sine største saler for å utnytte den inntektsmessige melkekua slike oppsetninger er. Ofte forklares denne ensidige For å ikke utsette barna for fulle studenter eller for synet av restene fra gårsdagens fest, ønsket man heller at SIT kuttet tilbudet som en del av førskoleutdanninga, men det mangler stadig en egen utdanning for barneteatervirksomhet rettet mot profesjonelle teaterarbeidere. Manustilfanget på barnestykker ble også utvidet i form av at SIT fikk skrevet et nytt stykke til hver studenteruke, gjerne i nær kontakt med ei referansegruppe i aldersgruppa en ønsket å spille for. SIT ser sånn sett ut til å ha gjort et godt stykke arbeid over tid når det gjelder å realisere de vyene for barneteater som Kulturrådet satte opp i I Scenekunstutredningen fra et statlig oppnevnt utvalg i 1988, konstateres det at Kulturrådets innstillinger fra 1976 i liten grad er fulgt opp. Sjøl om utredningen finner at det samla sett i perioden var en økning av antallet forestillinger for barn, var det en klar nedgang i institusjonsteatrenes tilbud. Det var de frie gruppenes økte tilbud til aldersgruppen som resulterte i at sluttsummen tross alt satsningen med at det er dette tilbudet publikum ønsker. Et slikt argument hadde vel ikke vært gyldig vis-a-vis et voksent publikum der man føler seg forpliktet og i sin kunstneriske rett til å tilby et bredt repertoar? UKA har aldri brukt barneteateret som melkeku, men sett på det som et tilbud til den yngste aldersgruppa et tilbud som har utvidet UKAs profil til å angå også de kommende studentene. Forestillingene har gått stort sett for fulle hus, og flere familier og skoler har gjort et besøk her til en fast UKEtradisjon. For et UKEstyre som var beredt til å tape noen kroner på Snoop Doggy Dogg, så er det nok ikke økonomiske årsaker til at tilbudet er kuttet ut. Nå var det riktig nok SIT som fattet det endelige vedtaket om å ikke produsere et nytt barneteater til denne UKA, men oppfordringen kom fra UKEstyret. Årsaken til at styret ba SIT revurdere tilbudet var UT AV UKA: Når UKA fra 2003 kutter ut barneteater, kutter man ut en kilde til nyskrevne teaterstykker for barn i Trondheim og Norge, skriver artikkelforfatteren. (Arkivfoto: Carl André Nørstebø) styrets bekymring for at rammen rundt forestillingene ikke var gode nok for barn. Så for å ikke utsette barna for fulle studenter eller for synet av restene fra gårsdagens fest, ønsket man heller at SIT kuttet tilbudet framfor å gjøre noe med rammene rundt forestillingene. Årsakene til at SIT så kom fram til å kutte barneteateret er mange og komplekse, mitt hovedfokus har vært å se på konsekvensene av at barneteatertilbudet opphørte. Dette er trist og alvorlig, barneteaterets kvantitative stilling i Norge tatt i betraktning. Og det er jo ikke bare de minste som blir skadelidende, også studentene får en ting mindre å glede seg til. På dagforestillinger har det gjerne vært vel så mange studenter som barn tilstede, som åpenbart har frydet seg like mye som barna. Nattforestillinger av barneteateret for studentmassen har også vært en vinner, noe som kanskje skyldes et sammenfall med hva svensk barneteaters store guru Suzanne Osten mener er typisk for godt barneteater nemlig: «Att man inte ska kunna se at det är gjort för barn [ ] meningen med barneteater är att den ska vara oerhört interessant för den som råkar sitta där och titta.» I år fikk ingen den sjansen under UKA. Debatt 19

20 meditasjon stressmestring, energi og indre styrke Acem-meditasjon gir deg god avspenning, større energi, bedre konsentrasjonsevne og større toleranse for stress. Det vil gi deg muligheter til å møte utfordringer i samliv og studier/jobb på en mer positiv måte. Det ligger omfattende erfaring bak metoden. Den er utviklet i Norden gjennom 30 år i et miljø med flere leger og psykologer. Vil du vite mer? Ring Acem på , eller se vårt nettsted: Åpent orienterende foredrag, og etter en kort pause, første møte på begynnerkurs: Tirsdag 14.10, kl Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 Torsdag 13.11, kl Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 Påmelding til Folkeuniversitetet tlf Kursavgift kr. 950 for heltidsstudenter under 30 år (for andre kr ) ØSTERDALEKSPRESSEN Maks kr 290,- én vei Oslo-Trondheim Studentrabatt 50% på ord. fullpris billett DAG OG NATT Oslo-Trondheim/Trondheim-Oslo - via Gardermoen NYHET! Nå også dagbuss på søndager Du får alltid plass Ingen bestilling Av- og påstigning der du vil Ta kontakt med oss: post@osterdalbillag.no Tlf.: