FRA FOSSILT TIL ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015

Transkript

1 FRA FOSSILT TIL ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015

2 INNHOLD Innledning 4 Kapittel 1: Hovedsaker 6 1. Framtidens næringsliv er grønt 2. Natur er kunnskap og verdier 3. Det grønne skiftet skjer lokalt 4. Livskvalitet er mer enn forbruk 5. Bedre mat og dyrevelferd 6. Klimapolitikk er samfunnsutvikling 7. På skinner mot utslippsfri transport Kapittel 2: Grønt næringsliv 14 Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv 10 milliarder til grønn omstilling Fornybar energi og energieffektivisering Maritime muligheter Bioøkonomi ta våre rike ressurser i bruk To milliarder til gründere og småbedrifter Kapittel 3: Den grønne omstillingen skjer lokalt 19 Grønt næringsliv over hele landet Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene Nytt program for grønne nærmiljøer En bærekraftig matpolitikk for hele landet Kapittel 4: Fordeling og bedre velferd 21 Mer rettferdig og solidarisk skattepolitikk Målrettede tiltak for de mest sårbare gruppene Kraftig løft for fri rettshjelp Andre viktige velferdsgrep Kapittel 5: Økonomi for mindre gjeld og mer tid 25 Et stadig dyrere samfunn Tiltak for et boligmarked som gir alle en sjanse Tiltak for mindre tidspress og forbruk Kapittel 6: Et grønnere skattesystem 28 Tiltak for et grønnere skattesystem og mer bærekraftig forbruk På vei mot en grønn kretsløpsøkonomi Kunnskap for å omstille økonomien 2

3 Kapittel 7: Trivsel og kunnskap 30 Satser på elevene ved å styrke lærerne Mer allsidig og mindre stressende skolehverdagen Livskunnskap inn i skolen Kapittel 8: Forskning for framtiden 33 1, 1 milliarder til forskning for framtiden Kapittel 9: Transport for miljø og helse 34 Et togtilbud på europeisk nivå Grønne kommuner med sterke kollektivtilbud Nullutslippsvisjon for veitrafikken Et første skritt Kapittel 10: Landbruk med kvalitet og matglede 37 Over 280 millioner til matkunnskap og matglede 700 millioner til beredskap og bedre bruk av matressursene En miljø- og helsefremmende skatteveksling En kvalitetsreform i jordbruket Kapittel 11: God dyrevelferd 44 En dyrevennlig landbrukspolitikk Bedre beskyttelse for familiedyr Alternativer til dyreforsøk Kapittel 12: Naturvern og artsmangfold 46 Opptrappingen av skogvern i 2015 Nasjonalt løft for naturkartlegging og miljøforvaltning Nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøene Kapittel 13: Internasjonal solidaritet 48 Ta imot 5000 syriske flyktninger En norsk klimaprosent Bærekraftig og klimarobust landbruk 3

4 INNLEDNING Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag for 2015 peker langt framover. Vi budsjetterer for omstillingen til det bærekraftige samfunnet som både er en stor mulighet og tvingende nødvendig. Et samfunn i balanse mellom mennesker og livsmiljø blir et samfunn med bedre livskvalitet for flere. Norge har bedre forutsetninger for å skape vår egen framtid enn kanskje noe annet land. Vi har kunnskap, handlefrihet, trygghet og ressurser. De Grønne budsjetterer for å mobilisere denne endringskraften. I næringslivet er det vel kjent at en bedrifts farligste øyeblikk er på toppen, når ønsket om å forbli der man er blir sterkere enn ønsket om å utvikle seg videre. Norge er på velferdstoppen. Den største trusselen mot vår velferd er motvilje mot endring. Epoken med unison enighet om det norske oljesamfunnet utfordres nå av debatt om veien videre. Næringsliv, finansmiljøer og forskning peker stadig oftere på at grønn satsing er nødvendig og vil bli mer lønnsomt enn fortsatt fossilsatsing. Men det bærekraftige Norge kommer ikke rekende på ei fjøl. Norge bygget opp oljesektoren med målbevisst, planmessig skaperkraft og satsingsvilje. Satsingsvilje er også nødvendig for å omsette verdiene oljeepoken har skapt til neste generasjons grønne Norge. De Grønnes budsjett starter omstillingen og viser at omfattende omprioriteringer er mulige. Vi begynner overføringen av de store virkemidlene fra oljesektoren til grønn næringsutvikling, fra tradisjonell til grønn infrastruktur og fra individuelt forbruk til felles investeringer. Økt livskvalitet er ikke det samme som økt forbruk. Målet med De Grønnes budsjettforslag er noe helt annet enn Perspektivmeldingens forventning om tredoblet forbruk i Vi går motsatt vei av regjeringens oljefinansierte kjøpefest. Vi skatter høye inntekter og formuer, og omfordeler til trygghet og omtanke for samfunnets svakeste og til investeringer i et grønnere og varmere samfunn. Et grønnere samfunn og smartere næringsliv forutsetter en kraftig økt satsing på ny kunnskap om natur og arter og god forvaltning. Sammenligningsgrunnlaget er de 4

5 enorme ressursene til forskning og kartlegging som er bakgrunnen for oljesektorens suksess. Vårt budsjett investerer i store kunnskapssatsinger for en grønn framtid. Det grønne skiftet blir først en realitet når det skjer i hverdagen, i lokalsamfunnet, i bedriftene og når alle kan være med. Derfor gir vi kommunene større økonomisk handlingsrom til viktige velferdstjenester, grønt nærmiljø, næringsutvikling og klimasikkerhet. Det Grønne budsjettet flytter store midler fra fossilbiler og planlagte motorveier til satsing på myk og utslippsfri samferdsel som skaper bedre lokalmiljøer. Ren mat, helse, matproduksjon og dyrevelferd er sider av samme sak. Omstillingen til det nye Norge må også skje i fiskeri, havbruk og landbruk der maten vår produseres. I dette budsjettet satser De Grønne på bedre vilkår for miljøvennlig matproduksjon og bedre dyrevelferd. Budsjettforslaget reduserer oljepengebruken med 16 milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag. Men også vi bruker oljepenger. Vi retter budsjettet inn mot at langsiktig drift av Norge i økende grad må baseres på skatteinntekter fra bærekraftig produksjon, mens oljeavhengigheten må bygges ned og oljeavkastning reserveres til investering i framtidige arbeidsplasser. Klimapolitikken og miljøpolitikken er en nødvendig ramme for hele vårt budsjettopplegg. Klimapolitiske virkemidler blir styrende for mange sentrale politiske områder. De Grønnes budsjett er basert på at Norge må innføre en klimalov som setter forpliktende utslippsmål og nedtrappingsplaner, nasjonalt og for hver sektor. Klimaloven vil gi velgere, næringsliv og forvaltning forutsigbarheten som trengs for å satse grønt. Endringer som i dagens politikk oppfattes som umulige, blir gjennomførbare. Oljefondet (SPU) er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel», mens måten fondet investeres på selvsagt har massiv klimaeffekt. De Grønnes budsjettforslag forutsetter at SPU blir tatt i bruk for å underbygge den internasjonale klimapolitikken Norge forfekter. Det innebærer blant annet at det årlig overføres en «klimaprosent», tilsvarende 1 prosent av BNI, fra avkastningen i SPU til FNs klimafond. 5

6 FRAMTIDENS NÆRINGSLIV ER GRØNT Norge har Europas største hav- og kystområder, rike skoger og vidder, et velfungerende jordbruk og store energiressurser til havs og på land. Dette er ressurser med et større potensial enn hva dagens naturressursnæringer og dens enkle storproduksjon fra noen få arter utgjør. Oljen har lenge hemmet ny grønn verdiskaping, men om få tiår må all energiproduksjon være fornybar. Den biobaserte industrien må benytte seg av de mulighetene som finnes i Norges store artsrike økosystemer for å utvikle nye produkter og avanserte teknologier. Norskeide bedrifter og forskningsmiljøer har verdensledende teknologi og kompetanse på fornybare ressurser. Styrket samarbeid mellom forskning, primærnæringene og energisektoren kan utløse stor verdiskaping. Kvalifiserte folk fra oljenæringen er i flyt og ressursene finnes. Forutsetningen er gode rammevilkår og risikovillig kapital. Miljøpartiet De Grønne går motsatt vei av regjeringens forslag til statsbudsjett som gir enda større oljeavhengighet og todeling av norsk økonomi. Fortsatt satsing på olje og gass holder ressurser borte fra det grønne skiftet. Vårt budsjettforslag satser spesielt på de nye fornybare næringene. De Grønne vil: Styrke gründere og grønne bedrifter med risikokapital fra «katapultfond» på 1,2 mrd. Styrke Statkraft som fornybarlokomotiv ved å la selskapet beholde 50 prosent av overskuddet i 2015, tilsv. 2,1 mrd. Målrettete skatteletter til selvstendig næringsdrivende for 1,4 milliarder kroner: Gi selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, halv arbeidsgiveravgift for nystartede små bedrifter. Øke sykelønn og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende med 200 mill. Øke personfradraget (kommer mange gründere til gode) med samlet effekt 11 mrd. Styrke Enova, satse på havvind-testpark, maritim næring og bioøkonomi. Styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 400 mill. Styrke regional og lokal næringsutvikling med 900 mill. 6

7 NATUR ER KUNNSKAP OG VERDIER Norge har ansvar for en unik naturarv og er internasjonalt forpliktet til å stanse tapet av artsmangfold innen For nytt natur- og biobasert næringsliv er det en forutsetning at naturressursene er godt forvaltet og beskyttet. Begge deler krever sentral og lokal miljø-forvaltning med høy kunnskap, sterkt lovverk og gode ressurser. En av forutsetningene for det norske oljeeventyret har vært enorm satsing på kunnskap, forskning og kartlegging. En tilsvarende satsing på kartlegging av norsk natur og arter er en forutsetning for at nye biobaserte produkter og næringer skal bli en realitet, samtidig som natur og artsmangfold bevares. Detaljert naturkartlegging vil dessuten styrke og effektivisere nasjonalt og kommunalt planarbeid og øke forutsigbarhet for næringslivet. De Grønnes budsjett satser tungt på en kunnskapsoppbygging og opprustning av miljøforvaltningen som legger grunnlaget for mye av Norges framtidige næringsliv. De Grønne vil: Øke satsingen på forskning for grønn omstilling med 500 mill. Starte et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning, inkludert plan for utbygging av fornybar energi: 367 mill. Styrke Klima- og Miljødepartementets budsjett med til sammen 3,3 mrd. Satse på nye nasjonalparker og etablere tilskudd til naturvern i nærmiljøene: 400 mill. Tredoble bevilgningene til skogvern til 378 millioner kroner med en opptrappingsplan til 10 prosent vern innen

8 DET GRØNNE SKIFTET SKJER LOKALT Mens mange husholdninger i Norge har opplevd en øking i materiell velstand uten sidestykke, opplever mange kommuner det motsatte: Harde budsjettkamper der svake gruppers behov settes opp mot hverandre. Økonomiske ulikheter øker og flere steder øker presset på velferdstjenester som skal sikre svakere grupper. Et ledd i De Grønnes omfordeling i statsbudsjettet for å sikre svake grupper er å styrke kommunenes inntektsramme betydelig. Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig i både byer, tettsteder og bygder. Kommunene er nøkkelen til mye av dette. De Grønnes alternative budsjett styrker kommunenes evne til å utvikle lokalmiljøer der folk kan leve, bo, handle, reise og jobbe grønnere og der selve lokalmiljøet er en del løsningen på miljøutfordringene. Den store klimaregningen begynner nå å komme. Kommunene har på kort sikt ikke økonomi til å betale for klimaskadene, og mangler kompetanse og kapasitet til å planlegge tilpasninger og løsninger. Dette er en tilleggskostnad som i første omgang må dekkes av staten. De Grønne foreslår et nytt program som skal ruste opp kommunenes evne til å håndtere klimaskader og plan legge klimavennlige kommuner. De Grønne vil: Øke kommunenes inntektsramme ut over regjeringens forslag med 3,4 mrd. Styrke klima- og miljøarbeidet i kommunene med 1 mrd. Øke tilskuddsordningen for sykkel i kommuner og fylker fra 10 til 500 mill. Øke tilskuddet til grønn innovasjon og næringsutvikling i distriktene til 900 mill. Opprette tilskuddsordning for satsing på bærekraft i by og lokalmiljø: 700 mill. Bygge et nett av ladestasjoner som før 2017 gjør elbil realistisk i hele landet: 500 mill. Gi tilskudd til ideelle organisasjoners arbeid med å redusere ressursforbruk: 100 mill. Gi tilskudd til kommuner som vil sikre viktige natur- og friluftsområder for allmenheten: 300 mill. 8

9 LIVSKVALITET ER MER ENN FORBRUK Norges største sektorer er bolig og offshore. Mens oljesektoren har skapt et lønns- og kostnadsnivå ingen land har maken til, er mesteparten av privat formue og gjeld investert i et akselererende boligmarked. Likevel reflekterer dagens flertallspolitikk Perspektivmeldingens «mål» om ytterligere vekst og tre ganger høyere forbruk i Målet er ressursmessig uforsvarlig og neppe i samsvar med folks ønsker og behov for et godt liv. Veksten i boligprisene er viktig for både relativ og reell fattigdom. Begge foreldre i barnefamilier må jobbe fulltid i barnas viktigste oppvekstår for å dekke utgifter. Boligprisene holder unge og enslige ute fra boligmarkedet. En usosial boligpolitikk har bidratt til høyere gjeldsgrad i befolkningen og kunstig høye boligpriser, skjevfordeler mellom generasjoner, de som arver og de som ikke gjør det. De Grønnes budsjettforslag gir støtte til flere ikke-kommersielle utlånsboliger, øker byggingen av studentboliger og øker Husbankens utlånsramme. Vi skjerper det skattemessige skillet mellom hjem og øvrige boliger man eier. Vi budsjetterer for å gjøre det lettere å velge livskvalitet og miljø i hverdagen. Budsjettet vrir skattetrykket noe mer fra fattige mot rike, reduserer prisen på viktige tjenester for husholdningene og øker tilgangen til fritidssysler. De Grønne vil: Gjennomføre grønne avgiftsendringer på til sammen 30 mrd. Redusere skatt for lav inntekt, øke for høy og for formue. Samlet ta inn 9 mrd. Øke satsingen på miljøvennlig transport med 6 mrd. Redusere prisvekst i boligmarkedet og omfordele for å gi flere gode bomuligheter: 6 mrd. Beskatte færre formuer, men beskatte store formuer mer. Kutte utgiftene til flyplass- og veibygging med 3,7 mrd. 9

10 BEDRE MAT OG DYREVELFERD Sunn, god mat er en grunnleggende verdi for de fleste. Likevel bruker en norsk gjennomsnittsfamilie bare 11,8 prosent av tilgjengelig inntekt på mat. Imens øker kjøttforbruket, mat kastes og fedme er et problem i vestlige land. Kjøttforbruket er en av de store klimagasskildene og en stor trussel mot skog og annen natur. Samtidig slår FAOs The State of Food Insecurity in the World 2013 fast at 842 millioner mennesker mangler nok mat daglig. I Norge har vi mye fokus på mat, men likevel er bevisstheten lav om matens verdi, hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Mye skyldes at landbrukspolitikken er for ensidig fokusert på volum og lav pris, samtidig som det er stor maktkonsentrasjon i butikkleddet. Det gjør det vanskeligere for produsenten å tjene på god dyrevelferd, gode råvarer, miljø- og klimavennlig produksjon og distribusjon, og øker sløsing. De Grønnes budsjett svarer på dette ved å foreslå tiltak for å styrke dyrevelferd, helsegevinst og miljøstandard i alle ledd i matproduksjonen. Vi innfører også betydelige avgiftsendringer sammen med mer informasjon og tiltak for praktisk kunnskap, matglede og møteplasser mellom produsent og forbruker. De Grønnes budsjett legger til grunn at dyr har egenverdi, som gir god grunn til å redusere vårt kjøttforbruk i tillegg til klimahensyn. Budsjettforslaget har historisk stor satsing på dyrevelferd i landbruket, forskning og for familiedyr. De Grønne vil: Avgiftsendringer for sunn miljøvennlig mat, billigere frukt og grønt, øke kjøtt-, sukker- og tobakksavgifter tilsvarende 5 mrd. Satse på kunnskap, miljø og beredskap i landbruket og ren mat med 350 mill. Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssteder med 80 mill. Styrke landbruksavtalen og vri tilskudd i favør av mat-, miljø- og dyrevennlig produksjon med 650 mill. Sette av 500 millioner kroner til miljøtiltak i fiskeoppdrettet. Styrke dyrevelferden med dyrepoliti, en egen skandinavisk kyllingrase, flere veterinærer, alternativer til dyreforsøk, mobile slakterier: 130 mill. Avvikle pelsdyroppdrett 10

11 KLIMAPOLITIKK ER SAMFUNNSUTVIKLING En gjennomført klimapolitikk er en forutsetning både for generell miljøpolitikk og for utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Utviklingen i næringslivet blir marginal hvis klimagassutslippene fortsatt ikke reduseres og det fortsatt satses 10 ganger mer på olje enn på andre næringer. I De Grønnes budsjettforslag for 2015 kommer derfor klimatiltak i tillegg til den direkte klimaeffekten fra viktige virkemidler for modernisering og grønn utvikling på mange samfunnsområder. De Grønnes budsjettforslag forutsetter at det innføres en klimalov som forplikter regjeringen til å gjennomføre vedtatt klimapolitikk. Loven innebærer at det settes mål for utslipp og utslippsreduksjon, både nasjonalt og for hver sektor. En klimalov vil gi folk, næringsliv, stat og kommune sikkerhet for at det trinnvis kommer nye tiltak og utslippskutt i alle sektorer, og dermed forutsigbarhet for at det gir mening å bidra selv. I budsjettforslaget foreslår vi også at Norge innfører en «klimaprosent», det vil si at det utbetales tilsv. 1 prosent av BNI fra overskuddet i SPU til FNs klimafond. I 2014 utgjør det 33 milliarder kroner. SPU er åpenbart tjent på virksomhet som ødelegger jordas klima. Fondet er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel» men har selvsagt massiv klimaeffekt. Kommuner begynner å få store «klimaregninger» i form av flom- og skredskader. Vårt budsjett gir mye støtte til kommunene til klimakostnader, kompetanse og kapasitet til planlegging og forebygging. Vi foreslår et løft for miljøkompetanse og -forebygging i kommunene. De Grønne vil: Innføre en «klimaprosent» til FNs klimafond fra avkastningen av oljefondet: 33 mrd. Investeringskutt og skatteøkninger i petroleumssektoren for å starte nødvendig gradvis utfasing ut fra klimahensyn: 17 mrd. Prioritere kommunenes klimaplanarbeid og forebygging og gjennomføre et landsdekkende løft på 1,1 mrd. Endre avgifter for å sette fart på overgangen til en utslippsfri transportsektor med minst 5 mrd. 11

12 PÅ SKINNER MOT UTSLIPPSFRI TRANSPORT Regjeringen og de fleste andre partier investerer langt mer i vei enn i tog. Bilene okkuperer mesteparten av veiene og bare en prosent er nullutslippsbiler. Syklende og gående må vike. Mål om å overføre gods fra vei til båt oppfylles ikke. Fossilbilene lager fortsatt støy, usunn luft og vantrivsel i byer og tettsteder. Klimagassutslipp fra transport har økt 10 prosent bare siden 2000, stikk i strid med klimaforliket. Dette er en slående illustrasjon på hvor uinteressert stortingsflertallet er i reell klimapolitikk. De Grønne budsjetterer for å snu dagens transporthierarki på hodet. Vi satser stort på at Norge omsider skal få mange, gode og trygge sykkelveier. Vi setter fart på bygging av et moderne og forutsigbart togtilbud og øker jernbanebevilgningene for person- og godstog kraftig. Etterslepet i vedlikehold på jernbanen dekkes inn. Budsjettet prioriterer store midler til kollektivtransport gjennom bymiljøpakker og støtte til kollektivløsninger i distriktene. De Grønne ruller tilbake regjeringens klimafiendtlige avgiftskutt på biler og drivstoff og bruker det i stedet til elbiler og sykler. Men norske veier forsvinner ikke med De Grønne. Budsjettet beholder solide midler til vedlikehold, sikkerhet og fullføring av veier. De Grønne vil: Tjuedoble gjennomføring av bymiljøpakkene: 1,5 mrd. Satse stort på gang- og sykkelveier: 1 mrd. Dekke etterslep og øke satsing på vedlikehold for jernbanen: 1 mrd. Løft og belønning for kollektivtransport i distrikt og byer: 730 mill. Dekke landet med elbil-ladere innen 2017: 500 mill. Planlegge og investere i ny jernbane: 500 mill. Satse på nullutslippsferger: 120 mill. Bremse flyplassutbygging og ta mer utbytte fra Avinor: mill. Redusere ny riksveiutbygging: 3 mrd. 12

13 Klimautslipp Klimautslipp 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Investering i olje vs. annen industri Kilde: SSB; Enhet: Mrd. Kr Oljeinvesteringer Investeringer i øvrig industri Tap av matjord per år Kilde: Finansdepartementet; Enhet: Km2 Tap av matjord per år 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,

14 KAPITTEL 2: GRØNT NÆRINGSLIV Kraftige grep for å omstille Norge fra et fossilt til et fornybart samfunn: Vi starter utfasingen av oljeindustrien og flytter investeringer fra fossilindustrien til grønt næringsliv. Vi foreslår sterkere programmessig satsinger på grønt næringsliv der Norge har kompetanse og naturgitte fortrinn. Vi bedrer vilkårene for gründere og småbedrifter gjennom satsing på forskning og utvikling, mer investerings kapital til grønn næringsvirksomhet, og grep i skatte- og avgiftspolitikken. Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv Oppmerksomheten rundt den finansielle risikoen knyttet til olje og gass har det siste året nådd nye høyder. FNs klimapanel slo i sin siste rapport fast at verdens karbonbudsjett er svært begrenset. For å unngå farlige klimaendringer må fire femtedeler av verdens kjente reserver av fossil energi bli liggende i bakken. I vår behandlet Stortinget for første gang forslag om stans i tildeling av nye leteområder, fremmet av De Grønne. I dette kapitlet foreslår vi en rekke budsjettiltak som kan bidra til å løfte norsk økonomi ut av oljeavhengigheten. Stadig flere investorer uttrykker nå bekymring for om investeringer i olje og gass vil bli ulønnsomme i en verden der fornybar energi vokser raskere enn noen gang. Likevel investeres det som aldri før i norsk olje- og gassindustri. I 2014 forventes de samlede investeringene å passere 220 milliarder kroner. Til tross for noe lavere prognoser for 2015 er det ventet at opp mot 1000 nye milliarder skal investeres i norsk olje- og gassvirksomhet frem mot De Grønne mener en forsvarlig politikk må baseres på at klimautfordringene vil føre til begrenset aktivitet, og at det eneste ansvarlige er en gradvis nedtrapping av oljeindustrien. Dette innebærer å gjøre oljeindustrien mindre attraktiv ved å fjerne gunstige rammevilkår, samtidig som vi gjør framtidens grønne næringsliv mer attraktivt ved bedrede rammevilkår og risikodempende tiltak. Vi foreslår å kutte investeringer i ny oljevirksomhet, blant annet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), vi vil kreve økt utbytte fra Statoil, og vi fjerner friinntekt ved nye petroleumsinvesteringer. Slik vil vi flytte investeringene: Avvikle dagens subsidier for oljeindustrien. Øke CO2-avgiften på norsk sokkel til 1000 kroner pr. tonn. Øke statens utbytte fra Statoil med 5 mrd. Kutte statlige utgifter til petroleumsinvesteringer. Øke petroleumsskatten fra 78 til 80 prosent med sikte på ytterligere opptrapping. Stanse investeringer gjennom SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. Styrke skattleggingen av CO2, ikke bare på forbruk men også på produksjon av billig karbon. Dette innebærer å utrede en ny skatteordning på olje- og gassproduksjon. 10 milliarder til grønn omstilling De Grønne foreslår mer enn 10 milliarder kroner til å drive fram nytt grønt næringsliv på områder hvor Norge har spesiell kompetanse og naturgitte fortrinn. Etter 1970 bygde Norge opp en verdensledende petroleumssektor ved målrettet, planmessig satsing og tunge, gunstige offentlige rammevilkår. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv i Norge må følge en lignende strategi. Særlig i startfasen kreves offentlig satsings- og styringsvilje og offentlige rammevilkår som kan utløse private investeringer. Utviklingen av den norske oljesektoren rettet seg spesifikt mot én ressurs og et fåtall teknologier. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv har langt mer å spille på, men vil også måtte prioritere hardt 14

15 når det gjelder satsingsområder og virkemidler. Den grønne omstillingspakken dekker en rekke virkemidler: Vi etablerer et katapultfond for grønne bedrifter etter svensk modell med risikokapital for bedrifter i startfasen. Dette understøttes av de generelle ordningene for økt minstefradrag for næringsdrivende, redusert arbeidsgiveravgift og styrket sosialt sikkerhetsnett for småbedrifter. En testpark for havvindteknologi etableres med sikte på storskala industrialisering av havvind. Statkraft bør tildeles en tydelig rolle som lokomotiv for utvikling av fornybar energiproduksjon og gis muligheter til å bygge seg videre ved at en større del av utbyttet tilbakeføres til selskapet. Enova/Transnova kompletteres med et utviklingssenter for nye marine næringer, Marinova. Det skal bygges opp regionale og lokale innovasjonssentra med grønn næringsutvikling som oppgave for å komplettere Innovasjon Norges bredere agenda. Det settes av et fond for investeringstilskudd til miljøvennlig innovasjon i oppdrettsnærings og Miljøteknologiordningen i Norges Forskningsråd styrkes. For å fremme enøk i bolig og næringsbygg økes ENØK-skattefradraget betydelig sammen med økt støtte til energirådgiving i hjemmet. Egenkapitalen i grønne såkornfond økes betydelig og det gis momsfritak på reparasjoner. I næringsutviklingssammenheng fordeler dette seg som følger: Tabell 2:1 Virkemidler for grønn omstilling Tiltak Satsing gjennom b.la Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Sentre for miljøvennlig energi. Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner kroner, og millioner kroner i statlig kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører. Styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Økte tilskudd til grønn innovasjon, regional utvikling og sosialt entreprenørskap over Kommunal- og regionalbudsjettet. Bruke statlig eierskap og kapital aktivt til satsing på fornybar energi. Vi lar Statkraft beholde 50 prosent av sitt overskudd til å investere i nye prosjekter, og investerer i nye offentlig-private samarbeid som Greenstat. Endringer 500 mill mill. i fondskapital, 645 mill. til tapsavsetninger 400 mill. 890 mill mill. Fornybar energi og energieffektivisering Enkelte områder vil vi spesielt trekke fram: dette er fornybar energi, havvind, maritime næringer og bioøkonomi. Vi stiller oss bak regjeringens forslag om bedre avskrivningssatser for vindkraft. Satsene bør imidlertid gjelde flere fornybarteknologier. Forutsetningen er at hensyn til natur- og artsmangfold blir ivaretatt. Takket være vannkraften har Norge i dag den høyeste andelen fornybar energiproduksjon i Europa. Samtidig sitter vi på kompetanse, økonomiske middler og store naturressurser. Det gir oss gode forutsetninger for videre storstilt teknologi- og næringsutvikling og energieffektivisering. For å realisere dette potensialet må politikken rettes klarere inn mot teknologi- og næringsutvikling. Statkraft er i dag, som Statoil, et statlig kontrollert selskap, men i fornybarsektoren. Statkraft kan videreutvikles til et lokomotiv i fornybarsatsingen. Havvind er et annet eksempel. De Grønne vil utnytte Norges verdensledende kompetansemiljøer og store konkurransefortrinn innen offshoreteknologi til å starte det nye store havvindeventyret. Under dagens teknologinøytrale støtteregime for fornybar energi har Norge kun klart å få på plass to testmøller til havs. De rekordhøye investeringene i oljeindustrien er en forklaring på at forholdene er vanskelig for havvind. I dette budsjettet foreslår vi å etablere en målrettet satsing i Norge, som i løpet av få år bør være i samme skala som Mongstad-prosjektet. 15

16 Tabell 2:2 Fornybar energi og energieffektivisering Tiltak Målrettet satsing på norsk havvindindustri. I 2015 starter planlegging og støtte til pilotanlegg. Vi varsler en opptrappingsplan på inntil millioner kroner per år for havvindparker i Norge. Redusere utbyttet fra Statkraft til 50 prosent, slik at selskapet kan investere mer av sitt overskudd til nye investeringer i fornybar energi. Investere i GreenStat i samarbeid med private investorer. Innføre en ordning med skattefradrag for energieffektivisering i private hjem. Gjøre ordningen med energirådgivning via Enova gratis. Innføre støtteordning for installasjon av solcellepaneler. Endringer 350 mill mill. 10 mill. 430 mill. 150 mill. 100 mill. Havvind - Norges fornybare offshore-eventyr? Flytende havvindkraft er i dag teknologisk modent til å settes i fullskala produksjon. For å realisere det enorme potensialet teknologien gir, er det imidlertid nødvendig å få ned kostnadene. Staten har en rolle gjennom å bidra til at teknologien tas i bruk, slik at den kan bli kommersielt lønnsom. De Grønne ønsker et todelt spor for å starte fullskala havvindproduksjon i Norge. Det første går ut på å bruke eierskapet i Statoil til å bestemme at selskapet skal bygge ut havvindinstallasjoner for å levere elektrisitet til egne plattformer. De samme gunstige skatte- og avskrivningsreglene som gis til oljeinstallasjoner, må gis til havvindinstallasjoner. I tillegg foreslår vi en plan for å starte produksjon av havvindkraft både til forbruk på det norske fastlandet og eksport til kontinentet. Slik kan Norge bidra til Europas behov for energiomlegging og økt energisikkerhet. Den første delen av planen er å bruke 300 millioner kroner per år de neste tre årene. Dette til å finansiere mindre demonstrasjonsanlegg for å videreutvikle teknologien og gi en bedret kostnadseffektivitet. Den andre delen av planen går ut på å utlyse områder for kommersiell drift av en fullskala flytende vindpark. I denne fasen vil vi sette av to milliarder kroner til innmatingstariffer per år for å skape trygge rammevilkår og forutsigbarhet for investeringer. Dette er samme modell Tyskland har brukt til solkraft. Der falt kostnadene for solpaneler med 80 prosent mellom 2006 og Forslag til plan: 2015: Sette av 50 millioner kroner til planlegging og etablering av prosjektet og 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2016: Sette av 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2017: 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2018: Vedta en nasjonal plan for utbygging av havvind. Utlysning og tildeling av område for fullskala flytende havvindpark. Innføring av ordning med innmatingstariffer. 2020: Første fullskala havvindpark ferdigstilt. 2027: Minst 2000 MW utbygd. Maritime muligheter Skipsfart er svært areal- og ressurseffektivt og har potensial til å sørge for at en stor andel av verdens transportbehov kan gjøres med nullutslipp. Norsk maritim næring ligger i front internasjonalt, når det gjelder teknologiutvikling. I en tid hvor verftsindustrien opplever fallende etterspørsel fra olje- og gassindustrien, er det spesielt viktig å legge til rette for at kompetanse og arbeidsressurser benyttes til andre formål. Det er bred enighet om at mer godstransport både i Norge og til utlandet skal flyttes til sjø. En helhetlig maritim satsing omfatter tiltak for å fremme sjøfart og nullutslippsfartøy i transportsystemet, samt virkemidler som støtter opp under teknologiutvikling og kommersialisering av nullutslippsteknologien. 16

17 Tabell 2:3 Maritime muligheter Tiltak Forskning på framtidens nærskipsfart gjennom MAROFF-programmet. Opprette et Marinova etter modell av Enova, som skal støtte pilotprosjekter og kommersialisering av nullutslippsteknologi på skip. Flere utviklingskonkurranser for nullutslippsskip på riksveiferjenettet, etter modell av Lavik-Oppedal. Utbygging av infrastruktur for nullutslippsfartøy. Økt vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen til sjøs gjennom Kystverket, styrket samfunnsøkonomiske planleggingskapasitet i Kystverket for å flytte mer gods over til sjø, og strategisk planlegging av nullutslippsskipsfart gjennom Klima- og miljødepartementet. Endringer 100 mill. 50 mill. 70 mill. 50 mill. 75 mill. Bioøkonomi ta våre rike ressurser i bruk Norge er rikt på naturressurser i havet, i skogen og i jordbruket. De Grønne ønsker en bærekraftig bruk av våre naturressurser, og en helhetlig satsing der biologiske fornybare ressurser er utgangspunktet for næringsutvikling og verdiskapning. Store gevinster kan hentes ut gjennom systematisk bruk av nye teknologier og helhetlig tilrettelegging for ny næringsdrift, med utgangspunkt i kunnskapen om hva våre naturressurser kan benyttes til kombinert med hva som er bærekraftig bruk. Dette kan for eksempel være utvikling av nye fôrressurser, nye anvendelser for cellulose og økt resirkulering gjennom satsinger på biogass. Ved å utnytte disse ressursene bedre enn i dag, kan vi utvikle nye arbeidsplasser, opprettholde konkurransekraft og øke den fornybare verdiskapningen. Tabell 2:4 Bioøkonomi Tiltak Bedre naturkartlegging, og tilskudd til marin bioprospektering. Forskning og utvikling i landbruket. Nytt skogprogram i Innovasjon Norge. Frita miljøsertifisert biodrivstoff for drivstoffavgift. Investeringsstøtte til lukkede oppdrettsanlegg. Etablering av et biogassprogram gjennom Enova. Tilskudd til skogvern. Ulike forsknings- og næringsprogrammer under Klima- og miljødepartementet. Styrke næringsrettet forskning og utvikling på bioøkonomi. Endringer 81 mill. 250 mill. 154 mill. 370 mill. 500 mill. 300 mill. 378 mill. 141 mill. 75 mill. To milliarder til gründere og småbedrifter Norge er et godt sted å drive næringsvirksomhet. Vi har mange dyktige gründere, driftige småbedriftseiere og sterke høyteknologiske miljøer, som gjør oss godt posisjonert for framtiden. De Grønne vil stimulere til ytterligere økt gründervirksomhet som et ledd i den grønne omstillingen gjennom: 17

18 Tabell 2:5 Tiltak for gründere og småbedrifter Tiltak Gi selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, i stedet for å utgiftsføre utgifter. Vi gjør det lettere for næringsdrivende å klare seg på lav inntekt ved å øke personfradraget til ,- (gjelder alle skatteytere). Bedre sykelønnsordning og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende. Halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 år. Mer risikovillig kapital som kan investere i gründer- og vekstbedrifter. Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner, og 1 milliarder i statlig kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører (fondskapital). Økte bevilgninger til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Endringer mill mill. 200,5 mill. 150 mill mill. 400 mill. Tabell 2:6 Tiltak for redusert tempo i petroleumsutvinningen Tiltak Økt særskatt på petroleumsvirksomhet, fra 51 til 53 prosent, og fjerning av friinntekt for petroleumsinvesteringer. Økt avgift på CO2-utslipp i petroleumssektoren. Ny avgift på produsert vann. Fratrekk for at økt CO2-avgift og ny vannavgift gir mindre skatteinntekt og økte driftsutgifter i SDØE. Økt utbytte fra Statoil. Reduserte investeringer for SDØE. Kutte midler til Oljedirektoratet for geologiske undersøkelser. Sum kutt og skatteøkninger i petroleumssektoren. Herav økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond utland. Bokført mill mill mill mill mill mill. -79 mill mill mill. Vi går i tillegg inn for å fjerne ordningen med skatterefusjon for leteutgifter. Dette er ikke forventet å få provenyeffekt det første året, og netto provenyvirkning på flere års sikt er usikker. 18

19 KAPITTEL 3: DEN GRØNNE OMSTILLINGEN SKJER LOKALT Miljøpartiet De Grønne mener våre byer og bygder må planlegges og organiseres slik at de blir en viktig del av løsningen på miljøproblemene. Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig både i byer, tettsteder og bygder. I vårt budsjett foreslår vi en rekke tiltak for grønn omstilling lokalt. Vi stimulerer ny grønn næringsvirksomhet, vi prioriterer sykkel og kollektivtransport svært høyt, vi styrker kommunenes mulighet til å drive klima- og miljøpolitikk, og vi foreslår en matpolitikk som tar lokale ressurser i bruk og skaper nye møteplasser mellom mennesker, jorda og maten. Grønt næringsliv over hele landet De Grønne foreslår i dette budsjettet å starte en gradvis utfasing av oljeindustrien og igangsette satsing på nytt fornybart næringsliv. Oljerelaterte bedrifter er viktige hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn, men det kommer ikke til å vare. Både av hensyn til klima, arbeidsplasser og nærmiljø er det viktig å komme raskt i gang med omstillingen. Vi styrker i dette budsjettet tiltak til lokal og regional innovasjon og næringsutvikling med til sammen 800 millioner kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg kommer nasjonale satsinger på havvind, maritim næring og bioøkonomi, og mer statlig risikovillig kapital til å etablere nye bedrifter. Satsingen er nærmere beskrevet i kapittelet om næringspolitikk. Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene Mange kommuner har allerede i dag store utfordringer med skadeomfanget fra klimaendringene. Stadig mer ekstremvær øker behovet for klimatilpasning og forebygging. Kommunene har også et egne klimamål og en rekke miljøkrav å følge opp, og trenger ressurser og kunnskap å gjennomføre tiltakene. I de fleste tilfeller er det potensial for at gode grep for klima, miljø og beredskap samtidig skaper triveligere og mer attraktive lokalsamfunn. I dette budsjettet foreslår vi en todelt satsing for å løse disse utfordringene. Vi setter av 600 millioner kroner til å tilføre kompetanse og ressurser på klimaforebygging, klimatiltak og miljøvern i kommunene. Satsingen skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og et sentralt kompetansemiljø som både kommunene og klima- og miljørådgiverne kan henvende seg til. Vi setter av 400 millioner kroner til en ny post for «Ekstraordinære bevilgninger til kostnader ved klimatilpasning» som kommer i tillegg til en økning på eksisterende post under NVE sine budsjetter. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal kunne få hjelp av staten til å finansiere investeringer. De årlige bevilgningene over denne posten bør etterhvert trappes opp til flere milliarder kroner for at behovet for nødvendige investeringer i klimaforebyggende arbeid skal dekkes. Kostnadene vil bli langt større uten en innsats for klimatilpasning. Nytt program for grønne nærmiljøer Vi foreslår et nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over innbyggere skal ha minst én områdesatsing og alle tettsteder i Norge kan søke om midler. Vi setter av 700 millioner kroner til dette prosjektet. 19

20 Tabell 13:1 Grønn omstilling i kommunene Tiltak Øke rammetilskuddet til kommunene. Klima- og miljørådgivere til kommunene. Ny post for ekstraordinære kostnader ved klimatilpasning. Nye nasjonalparker og mer penger til naturvern i nærmiljøene. Nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Kunnskapsløft for naturkartlegging, miljøforvaltning, inkludert plan for utbygging av fornybar energi. Styrke fylkesmennenes kapasitet i arbeidet med arealsaker, naturressursforvaltning og miljøvern. Endringer mill. 600 mill. 400 mill. 400 mill. 700 mill. 357 mill. 10 mill. En bærekraftig matpolitikk for hele landet I dette budsjettet foreslår vi en matpolitikk som styrker de felles interessene til bonden og forbrukeren. Gjennom å vri virkemidlene i jordbruket, skaper vi økt selvforsyning og et bærekraftig og dyrevennlig landbruk over hele landet. Vi foreslår utviklingsmidler til flere møteplasser for produsent og forbruker, blant annet for å utfordre konsentrasjonen av matmakt i Norge. I tillegg prioriterer vi mer penger til skolehager og praktisk matkunnskap i grunnopplæringa, vi dobler opplysningsarbeidet innen ernæring og mattrygghet. Vi innfører også nye tilskuddsordninger for urbant landbruk, andelslandbruk og parsellhager, og for matsentraler i de største byene. Satsingen er nærmere beskrevet i kapittelet om matpolitikk Tabell 13:2 Matpolitikk over hele landet Tiltak Grønt jordbruksoppgjør, inkl. utviklingsprogram om redusert matmakt (se kapittel om landbruk) Ny tilskuddsordning «Utviklingsmidler for urbant landbruk» Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssamarbeid med Øker tilskudd til Innovasjonsaktivitet m.m. i landbruket. Innebærer tredobling av midlene til inkubatortjenester til vekstbedrifter i tidlig fase. Pilotprosjekter, praktisk matkunnskap i grunnopplæringa Opplysningsarbeid innen ernæring og mattrygghet under Helse- og omsorgsdepartementet. Grønt matprogram for offentlige kantiner, for å øke vegetarisk, økologisk og kortreist mat i helsesektoren og andre offentlige kantiner. Sogn jord- og hagebruksskole, oppgradering av undervisningsbygninger. Styrker overføringene til den frivillige skolefruktordningen Styrker regionalt og lokalt tilpassede tiltak i landbruket. Endringer 650 mill. 10 mill. 80 mill. 10 mill.. 30 mill. 10 mill. 15 mill. 20 mill. 10 mill. 10 mill. 20