FRA FOSSILT TIL ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA FOSSILT TIL ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015"

Transkript

1 FRA FOSSILT TIL ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015

2 INNHOLD Innledning 4 Kapittel 1: Hovedsaker 6 1. Framtidens næringsliv er grønt 2. Natur er kunnskap og verdier 3. Det grønne skiftet skjer lokalt 4. Livskvalitet er mer enn forbruk 5. Bedre mat og dyrevelferd 6. Klimapolitikk er samfunnsutvikling 7. På skinner mot utslippsfri transport Kapittel 2: Grønt næringsliv 14 Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv 10 milliarder til grønn omstilling Fornybar energi og energieffektivisering Maritime muligheter Bioøkonomi ta våre rike ressurser i bruk To milliarder til gründere og småbedrifter Kapittel 3: Den grønne omstillingen skjer lokalt 19 Grønt næringsliv over hele landet Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene Nytt program for grønne nærmiljøer En bærekraftig matpolitikk for hele landet Kapittel 4: Fordeling og bedre velferd 21 Mer rettferdig og solidarisk skattepolitikk Målrettede tiltak for de mest sårbare gruppene Kraftig løft for fri rettshjelp Andre viktige velferdsgrep Kapittel 5: Økonomi for mindre gjeld og mer tid 25 Et stadig dyrere samfunn Tiltak for et boligmarked som gir alle en sjanse Tiltak for mindre tidspress og forbruk Kapittel 6: Et grønnere skattesystem 28 Tiltak for et grønnere skattesystem og mer bærekraftig forbruk På vei mot en grønn kretsløpsøkonomi Kunnskap for å omstille økonomien 2

3 Kapittel 7: Trivsel og kunnskap 30 Satser på elevene ved å styrke lærerne Mer allsidig og mindre stressende skolehverdagen Livskunnskap inn i skolen Kapittel 8: Forskning for framtiden 33 1, 1 milliarder til forskning for framtiden Kapittel 9: Transport for miljø og helse 34 Et togtilbud på europeisk nivå Grønne kommuner med sterke kollektivtilbud Nullutslippsvisjon for veitrafikken Et første skritt Kapittel 10: Landbruk med kvalitet og matglede 37 Over 280 millioner til matkunnskap og matglede 700 millioner til beredskap og bedre bruk av matressursene En miljø- og helsefremmende skatteveksling En kvalitetsreform i jordbruket Kapittel 11: God dyrevelferd 44 En dyrevennlig landbrukspolitikk Bedre beskyttelse for familiedyr Alternativer til dyreforsøk Kapittel 12: Naturvern og artsmangfold 46 Opptrappingen av skogvern i 2015 Nasjonalt løft for naturkartlegging og miljøforvaltning Nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøene Kapittel 13: Internasjonal solidaritet 48 Ta imot 5000 syriske flyktninger En norsk klimaprosent Bærekraftig og klimarobust landbruk 3

4 INNLEDNING Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag for 2015 peker langt framover. Vi budsjetterer for omstillingen til det bærekraftige samfunnet som både er en stor mulighet og tvingende nødvendig. Et samfunn i balanse mellom mennesker og livsmiljø blir et samfunn med bedre livskvalitet for flere. Norge har bedre forutsetninger for å skape vår egen framtid enn kanskje noe annet land. Vi har kunnskap, handlefrihet, trygghet og ressurser. De Grønne budsjetterer for å mobilisere denne endringskraften. I næringslivet er det vel kjent at en bedrifts farligste øyeblikk er på toppen, når ønsket om å forbli der man er blir sterkere enn ønsket om å utvikle seg videre. Norge er på velferdstoppen. Den største trusselen mot vår velferd er motvilje mot endring. Epoken med unison enighet om det norske oljesamfunnet utfordres nå av debatt om veien videre. Næringsliv, finansmiljøer og forskning peker stadig oftere på at grønn satsing er nødvendig og vil bli mer lønnsomt enn fortsatt fossilsatsing. Men det bærekraftige Norge kommer ikke rekende på ei fjøl. Norge bygget opp oljesektoren med målbevisst, planmessig skaperkraft og satsingsvilje. Satsingsvilje er også nødvendig for å omsette verdiene oljeepoken har skapt til neste generasjons grønne Norge. De Grønnes budsjett starter omstillingen og viser at omfattende omprioriteringer er mulige. Vi begynner overføringen av de store virkemidlene fra oljesektoren til grønn næringsutvikling, fra tradisjonell til grønn infrastruktur og fra individuelt forbruk til felles investeringer. Økt livskvalitet er ikke det samme som økt forbruk. Målet med De Grønnes budsjettforslag er noe helt annet enn Perspektivmeldingens forventning om tredoblet forbruk i Vi går motsatt vei av regjeringens oljefinansierte kjøpefest. Vi skatter høye inntekter og formuer, og omfordeler til trygghet og omtanke for samfunnets svakeste og til investeringer i et grønnere og varmere samfunn. Et grønnere samfunn og smartere næringsliv forutsetter en kraftig økt satsing på ny kunnskap om natur og arter og god forvaltning. Sammenligningsgrunnlaget er de 4

5 enorme ressursene til forskning og kartlegging som er bakgrunnen for oljesektorens suksess. Vårt budsjett investerer i store kunnskapssatsinger for en grønn framtid. Det grønne skiftet blir først en realitet når det skjer i hverdagen, i lokalsamfunnet, i bedriftene og når alle kan være med. Derfor gir vi kommunene større økonomisk handlingsrom til viktige velferdstjenester, grønt nærmiljø, næringsutvikling og klimasikkerhet. Det Grønne budsjettet flytter store midler fra fossilbiler og planlagte motorveier til satsing på myk og utslippsfri samferdsel som skaper bedre lokalmiljøer. Ren mat, helse, matproduksjon og dyrevelferd er sider av samme sak. Omstillingen til det nye Norge må også skje i fiskeri, havbruk og landbruk der maten vår produseres. I dette budsjettet satser De Grønne på bedre vilkår for miljøvennlig matproduksjon og bedre dyrevelferd. Budsjettforslaget reduserer oljepengebruken med 16 milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag. Men også vi bruker oljepenger. Vi retter budsjettet inn mot at langsiktig drift av Norge i økende grad må baseres på skatteinntekter fra bærekraftig produksjon, mens oljeavhengigheten må bygges ned og oljeavkastning reserveres til investering i framtidige arbeidsplasser. Klimapolitikken og miljøpolitikken er en nødvendig ramme for hele vårt budsjettopplegg. Klimapolitiske virkemidler blir styrende for mange sentrale politiske områder. De Grønnes budsjett er basert på at Norge må innføre en klimalov som setter forpliktende utslippsmål og nedtrappingsplaner, nasjonalt og for hver sektor. Klimaloven vil gi velgere, næringsliv og forvaltning forutsigbarheten som trengs for å satse grønt. Endringer som i dagens politikk oppfattes som umulige, blir gjennomførbare. Oljefondet (SPU) er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel», mens måten fondet investeres på selvsagt har massiv klimaeffekt. De Grønnes budsjettforslag forutsetter at SPU blir tatt i bruk for å underbygge den internasjonale klimapolitikken Norge forfekter. Det innebærer blant annet at det årlig overføres en «klimaprosent», tilsvarende 1 prosent av BNI, fra avkastningen i SPU til FNs klimafond. 5

6 FRAMTIDENS NÆRINGSLIV ER GRØNT Norge har Europas største hav- og kystområder, rike skoger og vidder, et velfungerende jordbruk og store energiressurser til havs og på land. Dette er ressurser med et større potensial enn hva dagens naturressursnæringer og dens enkle storproduksjon fra noen få arter utgjør. Oljen har lenge hemmet ny grønn verdiskaping, men om få tiår må all energiproduksjon være fornybar. Den biobaserte industrien må benytte seg av de mulighetene som finnes i Norges store artsrike økosystemer for å utvikle nye produkter og avanserte teknologier. Norskeide bedrifter og forskningsmiljøer har verdensledende teknologi og kompetanse på fornybare ressurser. Styrket samarbeid mellom forskning, primærnæringene og energisektoren kan utløse stor verdiskaping. Kvalifiserte folk fra oljenæringen er i flyt og ressursene finnes. Forutsetningen er gode rammevilkår og risikovillig kapital. Miljøpartiet De Grønne går motsatt vei av regjeringens forslag til statsbudsjett som gir enda større oljeavhengighet og todeling av norsk økonomi. Fortsatt satsing på olje og gass holder ressurser borte fra det grønne skiftet. Vårt budsjettforslag satser spesielt på de nye fornybare næringene. De Grønne vil: Styrke gründere og grønne bedrifter med risikokapital fra «katapultfond» på 1,2 mrd. Styrke Statkraft som fornybarlokomotiv ved å la selskapet beholde 50 prosent av overskuddet i 2015, tilsv. 2,1 mrd. Målrettete skatteletter til selvstendig næringsdrivende for 1,4 milliarder kroner: Gi selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, halv arbeidsgiveravgift for nystartede små bedrifter. Øke sykelønn og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende med 200 mill. Øke personfradraget (kommer mange gründere til gode) med samlet effekt 11 mrd. Styrke Enova, satse på havvind-testpark, maritim næring og bioøkonomi. Styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 400 mill. Styrke regional og lokal næringsutvikling med 900 mill. 6

7 NATUR ER KUNNSKAP OG VERDIER Norge har ansvar for en unik naturarv og er internasjonalt forpliktet til å stanse tapet av artsmangfold innen For nytt natur- og biobasert næringsliv er det en forutsetning at naturressursene er godt forvaltet og beskyttet. Begge deler krever sentral og lokal miljø-forvaltning med høy kunnskap, sterkt lovverk og gode ressurser. En av forutsetningene for det norske oljeeventyret har vært enorm satsing på kunnskap, forskning og kartlegging. En tilsvarende satsing på kartlegging av norsk natur og arter er en forutsetning for at nye biobaserte produkter og næringer skal bli en realitet, samtidig som natur og artsmangfold bevares. Detaljert naturkartlegging vil dessuten styrke og effektivisere nasjonalt og kommunalt planarbeid og øke forutsigbarhet for næringslivet. De Grønnes budsjett satser tungt på en kunnskapsoppbygging og opprustning av miljøforvaltningen som legger grunnlaget for mye av Norges framtidige næringsliv. De Grønne vil: Øke satsingen på forskning for grønn omstilling med 500 mill. Starte et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning, inkludert plan for utbygging av fornybar energi: 367 mill. Styrke Klima- og Miljødepartementets budsjett med til sammen 3,3 mrd. Satse på nye nasjonalparker og etablere tilskudd til naturvern i nærmiljøene: 400 mill. Tredoble bevilgningene til skogvern til 378 millioner kroner med en opptrappingsplan til 10 prosent vern innen

8 DET GRØNNE SKIFTET SKJER LOKALT Mens mange husholdninger i Norge har opplevd en øking i materiell velstand uten sidestykke, opplever mange kommuner det motsatte: Harde budsjettkamper der svake gruppers behov settes opp mot hverandre. Økonomiske ulikheter øker og flere steder øker presset på velferdstjenester som skal sikre svakere grupper. Et ledd i De Grønnes omfordeling i statsbudsjettet for å sikre svake grupper er å styrke kommunenes inntektsramme betydelig. Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig i både byer, tettsteder og bygder. Kommunene er nøkkelen til mye av dette. De Grønnes alternative budsjett styrker kommunenes evne til å utvikle lokalmiljøer der folk kan leve, bo, handle, reise og jobbe grønnere og der selve lokalmiljøet er en del løsningen på miljøutfordringene. Den store klimaregningen begynner nå å komme. Kommunene har på kort sikt ikke økonomi til å betale for klimaskadene, og mangler kompetanse og kapasitet til å planlegge tilpasninger og løsninger. Dette er en tilleggskostnad som i første omgang må dekkes av staten. De Grønne foreslår et nytt program som skal ruste opp kommunenes evne til å håndtere klimaskader og plan legge klimavennlige kommuner. De Grønne vil: Øke kommunenes inntektsramme ut over regjeringens forslag med 3,4 mrd. Styrke klima- og miljøarbeidet i kommunene med 1 mrd. Øke tilskuddsordningen for sykkel i kommuner og fylker fra 10 til 500 mill. Øke tilskuddet til grønn innovasjon og næringsutvikling i distriktene til 900 mill. Opprette tilskuddsordning for satsing på bærekraft i by og lokalmiljø: 700 mill. Bygge et nett av ladestasjoner som før 2017 gjør elbil realistisk i hele landet: 500 mill. Gi tilskudd til ideelle organisasjoners arbeid med å redusere ressursforbruk: 100 mill. Gi tilskudd til kommuner som vil sikre viktige natur- og friluftsområder for allmenheten: 300 mill. 8

9 LIVSKVALITET ER MER ENN FORBRUK Norges største sektorer er bolig og offshore. Mens oljesektoren har skapt et lønns- og kostnadsnivå ingen land har maken til, er mesteparten av privat formue og gjeld investert i et akselererende boligmarked. Likevel reflekterer dagens flertallspolitikk Perspektivmeldingens «mål» om ytterligere vekst og tre ganger høyere forbruk i Målet er ressursmessig uforsvarlig og neppe i samsvar med folks ønsker og behov for et godt liv. Veksten i boligprisene er viktig for både relativ og reell fattigdom. Begge foreldre i barnefamilier må jobbe fulltid i barnas viktigste oppvekstår for å dekke utgifter. Boligprisene holder unge og enslige ute fra boligmarkedet. En usosial boligpolitikk har bidratt til høyere gjeldsgrad i befolkningen og kunstig høye boligpriser, skjevfordeler mellom generasjoner, de som arver og de som ikke gjør det. De Grønnes budsjettforslag gir støtte til flere ikke-kommersielle utlånsboliger, øker byggingen av studentboliger og øker Husbankens utlånsramme. Vi skjerper det skattemessige skillet mellom hjem og øvrige boliger man eier. Vi budsjetterer for å gjøre det lettere å velge livskvalitet og miljø i hverdagen. Budsjettet vrir skattetrykket noe mer fra fattige mot rike, reduserer prisen på viktige tjenester for husholdningene og øker tilgangen til fritidssysler. De Grønne vil: Gjennomføre grønne avgiftsendringer på til sammen 30 mrd. Redusere skatt for lav inntekt, øke for høy og for formue. Samlet ta inn 9 mrd. Øke satsingen på miljøvennlig transport med 6 mrd. Redusere prisvekst i boligmarkedet og omfordele for å gi flere gode bomuligheter: 6 mrd. Beskatte færre formuer, men beskatte store formuer mer. Kutte utgiftene til flyplass- og veibygging med 3,7 mrd. 9

10 BEDRE MAT OG DYREVELFERD Sunn, god mat er en grunnleggende verdi for de fleste. Likevel bruker en norsk gjennomsnittsfamilie bare 11,8 prosent av tilgjengelig inntekt på mat. Imens øker kjøttforbruket, mat kastes og fedme er et problem i vestlige land. Kjøttforbruket er en av de store klimagasskildene og en stor trussel mot skog og annen natur. Samtidig slår FAOs The State of Food Insecurity in the World 2013 fast at 842 millioner mennesker mangler nok mat daglig. I Norge har vi mye fokus på mat, men likevel er bevisstheten lav om matens verdi, hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Mye skyldes at landbrukspolitikken er for ensidig fokusert på volum og lav pris, samtidig som det er stor maktkonsentrasjon i butikkleddet. Det gjør det vanskeligere for produsenten å tjene på god dyrevelferd, gode råvarer, miljø- og klimavennlig produksjon og distribusjon, og øker sløsing. De Grønnes budsjett svarer på dette ved å foreslå tiltak for å styrke dyrevelferd, helsegevinst og miljøstandard i alle ledd i matproduksjonen. Vi innfører også betydelige avgiftsendringer sammen med mer informasjon og tiltak for praktisk kunnskap, matglede og møteplasser mellom produsent og forbruker. De Grønnes budsjett legger til grunn at dyr har egenverdi, som gir god grunn til å redusere vårt kjøttforbruk i tillegg til klimahensyn. Budsjettforslaget har historisk stor satsing på dyrevelferd i landbruket, forskning og for familiedyr. De Grønne vil: Avgiftsendringer for sunn miljøvennlig mat, billigere frukt og grønt, øke kjøtt-, sukker- og tobakksavgifter tilsvarende 5 mrd. Satse på kunnskap, miljø og beredskap i landbruket og ren mat med 350 mill. Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssteder med 80 mill. Styrke landbruksavtalen og vri tilskudd i favør av mat-, miljø- og dyrevennlig produksjon med 650 mill. Sette av 500 millioner kroner til miljøtiltak i fiskeoppdrettet. Styrke dyrevelferden med dyrepoliti, en egen skandinavisk kyllingrase, flere veterinærer, alternativer til dyreforsøk, mobile slakterier: 130 mill. Avvikle pelsdyroppdrett 10

11 KLIMAPOLITIKK ER SAMFUNNSUTVIKLING En gjennomført klimapolitikk er en forutsetning både for generell miljøpolitikk og for utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Utviklingen i næringslivet blir marginal hvis klimagassutslippene fortsatt ikke reduseres og det fortsatt satses 10 ganger mer på olje enn på andre næringer. I De Grønnes budsjettforslag for 2015 kommer derfor klimatiltak i tillegg til den direkte klimaeffekten fra viktige virkemidler for modernisering og grønn utvikling på mange samfunnsområder. De Grønnes budsjettforslag forutsetter at det innføres en klimalov som forplikter regjeringen til å gjennomføre vedtatt klimapolitikk. Loven innebærer at det settes mål for utslipp og utslippsreduksjon, både nasjonalt og for hver sektor. En klimalov vil gi folk, næringsliv, stat og kommune sikkerhet for at det trinnvis kommer nye tiltak og utslippskutt i alle sektorer, og dermed forutsigbarhet for at det gir mening å bidra selv. I budsjettforslaget foreslår vi også at Norge innfører en «klimaprosent», det vil si at det utbetales tilsv. 1 prosent av BNI fra overskuddet i SPU til FNs klimafond. I 2014 utgjør det 33 milliarder kroner. SPU er åpenbart tjent på virksomhet som ødelegger jordas klima. Fondet er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel» men har selvsagt massiv klimaeffekt. Kommuner begynner å få store «klimaregninger» i form av flom- og skredskader. Vårt budsjett gir mye støtte til kommunene til klimakostnader, kompetanse og kapasitet til planlegging og forebygging. Vi foreslår et løft for miljøkompetanse og -forebygging i kommunene. De Grønne vil: Innføre en «klimaprosent» til FNs klimafond fra avkastningen av oljefondet: 33 mrd. Investeringskutt og skatteøkninger i petroleumssektoren for å starte nødvendig gradvis utfasing ut fra klimahensyn: 17 mrd. Prioritere kommunenes klimaplanarbeid og forebygging og gjennomføre et landsdekkende løft på 1,1 mrd. Endre avgifter for å sette fart på overgangen til en utslippsfri transportsektor med minst 5 mrd. 11

12 PÅ SKINNER MOT UTSLIPPSFRI TRANSPORT Regjeringen og de fleste andre partier investerer langt mer i vei enn i tog. Bilene okkuperer mesteparten av veiene og bare en prosent er nullutslippsbiler. Syklende og gående må vike. Mål om å overføre gods fra vei til båt oppfylles ikke. Fossilbilene lager fortsatt støy, usunn luft og vantrivsel i byer og tettsteder. Klimagassutslipp fra transport har økt 10 prosent bare siden 2000, stikk i strid med klimaforliket. Dette er en slående illustrasjon på hvor uinteressert stortingsflertallet er i reell klimapolitikk. De Grønne budsjetterer for å snu dagens transporthierarki på hodet. Vi satser stort på at Norge omsider skal få mange, gode og trygge sykkelveier. Vi setter fart på bygging av et moderne og forutsigbart togtilbud og øker jernbanebevilgningene for person- og godstog kraftig. Etterslepet i vedlikehold på jernbanen dekkes inn. Budsjettet prioriterer store midler til kollektivtransport gjennom bymiljøpakker og støtte til kollektivløsninger i distriktene. De Grønne ruller tilbake regjeringens klimafiendtlige avgiftskutt på biler og drivstoff og bruker det i stedet til elbiler og sykler. Men norske veier forsvinner ikke med De Grønne. Budsjettet beholder solide midler til vedlikehold, sikkerhet og fullføring av veier. De Grønne vil: Tjuedoble gjennomføring av bymiljøpakkene: 1,5 mrd. Satse stort på gang- og sykkelveier: 1 mrd. Dekke etterslep og øke satsing på vedlikehold for jernbanen: 1 mrd. Løft og belønning for kollektivtransport i distrikt og byer: 730 mill. Dekke landet med elbil-ladere innen 2017: 500 mill. Planlegge og investere i ny jernbane: 500 mill. Satse på nullutslippsferger: 120 mill. Bremse flyplassutbygging og ta mer utbytte fra Avinor: mill. Redusere ny riksveiutbygging: 3 mrd. 12

13 Klimautslipp Klimautslipp 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Investering i olje vs. annen industri Kilde: SSB; Enhet: Mrd. Kr Oljeinvesteringer Investeringer i øvrig industri Tap av matjord per år Kilde: Finansdepartementet; Enhet: Km2 Tap av matjord per år 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,

14 KAPITTEL 2: GRØNT NÆRINGSLIV Kraftige grep for å omstille Norge fra et fossilt til et fornybart samfunn: Vi starter utfasingen av oljeindustrien og flytter investeringer fra fossilindustrien til grønt næringsliv. Vi foreslår sterkere programmessig satsinger på grønt næringsliv der Norge har kompetanse og naturgitte fortrinn. Vi bedrer vilkårene for gründere og småbedrifter gjennom satsing på forskning og utvikling, mer investerings kapital til grønn næringsvirksomhet, og grep i skatte- og avgiftspolitikken. Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv Oppmerksomheten rundt den finansielle risikoen knyttet til olje og gass har det siste året nådd nye høyder. FNs klimapanel slo i sin siste rapport fast at verdens karbonbudsjett er svært begrenset. For å unngå farlige klimaendringer må fire femtedeler av verdens kjente reserver av fossil energi bli liggende i bakken. I vår behandlet Stortinget for første gang forslag om stans i tildeling av nye leteområder, fremmet av De Grønne. I dette kapitlet foreslår vi en rekke budsjettiltak som kan bidra til å løfte norsk økonomi ut av oljeavhengigheten. Stadig flere investorer uttrykker nå bekymring for om investeringer i olje og gass vil bli ulønnsomme i en verden der fornybar energi vokser raskere enn noen gang. Likevel investeres det som aldri før i norsk olje- og gassindustri. I 2014 forventes de samlede investeringene å passere 220 milliarder kroner. Til tross for noe lavere prognoser for 2015 er det ventet at opp mot 1000 nye milliarder skal investeres i norsk olje- og gassvirksomhet frem mot De Grønne mener en forsvarlig politikk må baseres på at klimautfordringene vil føre til begrenset aktivitet, og at det eneste ansvarlige er en gradvis nedtrapping av oljeindustrien. Dette innebærer å gjøre oljeindustrien mindre attraktiv ved å fjerne gunstige rammevilkår, samtidig som vi gjør framtidens grønne næringsliv mer attraktivt ved bedrede rammevilkår og risikodempende tiltak. Vi foreslår å kutte investeringer i ny oljevirksomhet, blant annet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), vi vil kreve økt utbytte fra Statoil, og vi fjerner friinntekt ved nye petroleumsinvesteringer. Slik vil vi flytte investeringene: Avvikle dagens subsidier for oljeindustrien. Øke CO2-avgiften på norsk sokkel til 1000 kroner pr. tonn. Øke statens utbytte fra Statoil med 5 mrd. Kutte statlige utgifter til petroleumsinvesteringer. Øke petroleumsskatten fra 78 til 80 prosent med sikte på ytterligere opptrapping. Stanse investeringer gjennom SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. Styrke skattleggingen av CO2, ikke bare på forbruk men også på produksjon av billig karbon. Dette innebærer å utrede en ny skatteordning på olje- og gassproduksjon. 10 milliarder til grønn omstilling De Grønne foreslår mer enn 10 milliarder kroner til å drive fram nytt grønt næringsliv på områder hvor Norge har spesiell kompetanse og naturgitte fortrinn. Etter 1970 bygde Norge opp en verdensledende petroleumssektor ved målrettet, planmessig satsing og tunge, gunstige offentlige rammevilkår. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv i Norge må følge en lignende strategi. Særlig i startfasen kreves offentlig satsings- og styringsvilje og offentlige rammevilkår som kan utløse private investeringer. Utviklingen av den norske oljesektoren rettet seg spesifikt mot én ressurs og et fåtall teknologier. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv har langt mer å spille på, men vil også måtte prioritere hardt 14

15 når det gjelder satsingsområder og virkemidler. Den grønne omstillingspakken dekker en rekke virkemidler: Vi etablerer et katapultfond for grønne bedrifter etter svensk modell med risikokapital for bedrifter i startfasen. Dette understøttes av de generelle ordningene for økt minstefradrag for næringsdrivende, redusert arbeidsgiveravgift og styrket sosialt sikkerhetsnett for småbedrifter. En testpark for havvindteknologi etableres med sikte på storskala industrialisering av havvind. Statkraft bør tildeles en tydelig rolle som lokomotiv for utvikling av fornybar energiproduksjon og gis muligheter til å bygge seg videre ved at en større del av utbyttet tilbakeføres til selskapet. Enova/Transnova kompletteres med et utviklingssenter for nye marine næringer, Marinova. Det skal bygges opp regionale og lokale innovasjonssentra med grønn næringsutvikling som oppgave for å komplettere Innovasjon Norges bredere agenda. Det settes av et fond for investeringstilskudd til miljøvennlig innovasjon i oppdrettsnærings og Miljøteknologiordningen i Norges Forskningsråd styrkes. For å fremme enøk i bolig og næringsbygg økes ENØK-skattefradraget betydelig sammen med økt støtte til energirådgiving i hjemmet. Egenkapitalen i grønne såkornfond økes betydelig og det gis momsfritak på reparasjoner. I næringsutviklingssammenheng fordeler dette seg som følger: Tabell 2:1 Virkemidler for grønn omstilling Tiltak Satsing gjennom b.la Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Sentre for miljøvennlig energi. Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner kroner, og millioner kroner i statlig kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører. Styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Økte tilskudd til grønn innovasjon, regional utvikling og sosialt entreprenørskap over Kommunal- og regionalbudsjettet. Bruke statlig eierskap og kapital aktivt til satsing på fornybar energi. Vi lar Statkraft beholde 50 prosent av sitt overskudd til å investere i nye prosjekter, og investerer i nye offentlig-private samarbeid som Greenstat. Endringer 500 mill mill. i fondskapital, 645 mill. til tapsavsetninger 400 mill. 890 mill mill. Fornybar energi og energieffektivisering Enkelte områder vil vi spesielt trekke fram: dette er fornybar energi, havvind, maritime næringer og bioøkonomi. Vi stiller oss bak regjeringens forslag om bedre avskrivningssatser for vindkraft. Satsene bør imidlertid gjelde flere fornybarteknologier. Forutsetningen er at hensyn til natur- og artsmangfold blir ivaretatt. Takket være vannkraften har Norge i dag den høyeste andelen fornybar energiproduksjon i Europa. Samtidig sitter vi på kompetanse, økonomiske middler og store naturressurser. Det gir oss gode forutsetninger for videre storstilt teknologi- og næringsutvikling og energieffektivisering. For å realisere dette potensialet må politikken rettes klarere inn mot teknologi- og næringsutvikling. Statkraft er i dag, som Statoil, et statlig kontrollert selskap, men i fornybarsektoren. Statkraft kan videreutvikles til et lokomotiv i fornybarsatsingen. Havvind er et annet eksempel. De Grønne vil utnytte Norges verdensledende kompetansemiljøer og store konkurransefortrinn innen offshoreteknologi til å starte det nye store havvindeventyret. Under dagens teknologinøytrale støtteregime for fornybar energi har Norge kun klart å få på plass to testmøller til havs. De rekordhøye investeringene i oljeindustrien er en forklaring på at forholdene er vanskelig for havvind. I dette budsjettet foreslår vi å etablere en målrettet satsing i Norge, som i løpet av få år bør være i samme skala som Mongstad-prosjektet. 15

16 Tabell 2:2 Fornybar energi og energieffektivisering Tiltak Målrettet satsing på norsk havvindindustri. I 2015 starter planlegging og støtte til pilotanlegg. Vi varsler en opptrappingsplan på inntil millioner kroner per år for havvindparker i Norge. Redusere utbyttet fra Statkraft til 50 prosent, slik at selskapet kan investere mer av sitt overskudd til nye investeringer i fornybar energi. Investere i GreenStat i samarbeid med private investorer. Innføre en ordning med skattefradrag for energieffektivisering i private hjem. Gjøre ordningen med energirådgivning via Enova gratis. Innføre støtteordning for installasjon av solcellepaneler. Endringer 350 mill mill. 10 mill. 430 mill. 150 mill. 100 mill. Havvind - Norges fornybare offshore-eventyr? Flytende havvindkraft er i dag teknologisk modent til å settes i fullskala produksjon. For å realisere det enorme potensialet teknologien gir, er det imidlertid nødvendig å få ned kostnadene. Staten har en rolle gjennom å bidra til at teknologien tas i bruk, slik at den kan bli kommersielt lønnsom. De Grønne ønsker et todelt spor for å starte fullskala havvindproduksjon i Norge. Det første går ut på å bruke eierskapet i Statoil til å bestemme at selskapet skal bygge ut havvindinstallasjoner for å levere elektrisitet til egne plattformer. De samme gunstige skatte- og avskrivningsreglene som gis til oljeinstallasjoner, må gis til havvindinstallasjoner. I tillegg foreslår vi en plan for å starte produksjon av havvindkraft både til forbruk på det norske fastlandet og eksport til kontinentet. Slik kan Norge bidra til Europas behov for energiomlegging og økt energisikkerhet. Den første delen av planen er å bruke 300 millioner kroner per år de neste tre årene. Dette til å finansiere mindre demonstrasjonsanlegg for å videreutvikle teknologien og gi en bedret kostnadseffektivitet. Den andre delen av planen går ut på å utlyse områder for kommersiell drift av en fullskala flytende vindpark. I denne fasen vil vi sette av to milliarder kroner til innmatingstariffer per år for å skape trygge rammevilkår og forutsigbarhet for investeringer. Dette er samme modell Tyskland har brukt til solkraft. Der falt kostnadene for solpaneler med 80 prosent mellom 2006 og Forslag til plan: 2015: Sette av 50 millioner kroner til planlegging og etablering av prosjektet og 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2016: Sette av 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2017: 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg. 2018: Vedta en nasjonal plan for utbygging av havvind. Utlysning og tildeling av område for fullskala flytende havvindpark. Innføring av ordning med innmatingstariffer. 2020: Første fullskala havvindpark ferdigstilt. 2027: Minst 2000 MW utbygd. Maritime muligheter Skipsfart er svært areal- og ressurseffektivt og har potensial til å sørge for at en stor andel av verdens transportbehov kan gjøres med nullutslipp. Norsk maritim næring ligger i front internasjonalt, når det gjelder teknologiutvikling. I en tid hvor verftsindustrien opplever fallende etterspørsel fra olje- og gassindustrien, er det spesielt viktig å legge til rette for at kompetanse og arbeidsressurser benyttes til andre formål. Det er bred enighet om at mer godstransport både i Norge og til utlandet skal flyttes til sjø. En helhetlig maritim satsing omfatter tiltak for å fremme sjøfart og nullutslippsfartøy i transportsystemet, samt virkemidler som støtter opp under teknologiutvikling og kommersialisering av nullutslippsteknologien. 16

17 Tabell 2:3 Maritime muligheter Tiltak Forskning på framtidens nærskipsfart gjennom MAROFF-programmet. Opprette et Marinova etter modell av Enova, som skal støtte pilotprosjekter og kommersialisering av nullutslippsteknologi på skip. Flere utviklingskonkurranser for nullutslippsskip på riksveiferjenettet, etter modell av Lavik-Oppedal. Utbygging av infrastruktur for nullutslippsfartøy. Økt vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen til sjøs gjennom Kystverket, styrket samfunnsøkonomiske planleggingskapasitet i Kystverket for å flytte mer gods over til sjø, og strategisk planlegging av nullutslippsskipsfart gjennom Klima- og miljødepartementet. Endringer 100 mill. 50 mill. 70 mill. 50 mill. 75 mill. Bioøkonomi ta våre rike ressurser i bruk Norge er rikt på naturressurser i havet, i skogen og i jordbruket. De Grønne ønsker en bærekraftig bruk av våre naturressurser, og en helhetlig satsing der biologiske fornybare ressurser er utgangspunktet for næringsutvikling og verdiskapning. Store gevinster kan hentes ut gjennom systematisk bruk av nye teknologier og helhetlig tilrettelegging for ny næringsdrift, med utgangspunkt i kunnskapen om hva våre naturressurser kan benyttes til kombinert med hva som er bærekraftig bruk. Dette kan for eksempel være utvikling av nye fôrressurser, nye anvendelser for cellulose og økt resirkulering gjennom satsinger på biogass. Ved å utnytte disse ressursene bedre enn i dag, kan vi utvikle nye arbeidsplasser, opprettholde konkurransekraft og øke den fornybare verdiskapningen. Tabell 2:4 Bioøkonomi Tiltak Bedre naturkartlegging, og tilskudd til marin bioprospektering. Forskning og utvikling i landbruket. Nytt skogprogram i Innovasjon Norge. Frita miljøsertifisert biodrivstoff for drivstoffavgift. Investeringsstøtte til lukkede oppdrettsanlegg. Etablering av et biogassprogram gjennom Enova. Tilskudd til skogvern. Ulike forsknings- og næringsprogrammer under Klima- og miljødepartementet. Styrke næringsrettet forskning og utvikling på bioøkonomi. Endringer 81 mill. 250 mill. 154 mill. 370 mill. 500 mill. 300 mill. 378 mill. 141 mill. 75 mill. To milliarder til gründere og småbedrifter Norge er et godt sted å drive næringsvirksomhet. Vi har mange dyktige gründere, driftige småbedriftseiere og sterke høyteknologiske miljøer, som gjør oss godt posisjonert for framtiden. De Grønne vil stimulere til ytterligere økt gründervirksomhet som et ledd i den grønne omstillingen gjennom: 17

18 Tabell 2:5 Tiltak for gründere og småbedrifter Tiltak Gi selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, i stedet for å utgiftsføre utgifter. Vi gjør det lettere for næringsdrivende å klare seg på lav inntekt ved å øke personfradraget til ,- (gjelder alle skatteytere). Bedre sykelønnsordning og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende. Halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 år. Mer risikovillig kapital som kan investere i gründer- og vekstbedrifter. Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner, og 1 milliarder i statlig kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører (fondskapital). Økte bevilgninger til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Endringer mill mill. 200,5 mill. 150 mill mill. 400 mill. Tabell 2:6 Tiltak for redusert tempo i petroleumsutvinningen Tiltak Økt særskatt på petroleumsvirksomhet, fra 51 til 53 prosent, og fjerning av friinntekt for petroleumsinvesteringer. Økt avgift på CO2-utslipp i petroleumssektoren. Ny avgift på produsert vann. Fratrekk for at økt CO2-avgift og ny vannavgift gir mindre skatteinntekt og økte driftsutgifter i SDØE. Økt utbytte fra Statoil. Reduserte investeringer for SDØE. Kutte midler til Oljedirektoratet for geologiske undersøkelser. Sum kutt og skatteøkninger i petroleumssektoren. Herav økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond utland. Bokført mill mill mill mill mill mill. -79 mill mill mill. Vi går i tillegg inn for å fjerne ordningen med skatterefusjon for leteutgifter. Dette er ikke forventet å få provenyeffekt det første året, og netto provenyvirkning på flere års sikt er usikker. 18

19 KAPITTEL 3: DEN GRØNNE OMSTILLINGEN SKJER LOKALT Miljøpartiet De Grønne mener våre byer og bygder må planlegges og organiseres slik at de blir en viktig del av løsningen på miljøproblemene. Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig både i byer, tettsteder og bygder. I vårt budsjett foreslår vi en rekke tiltak for grønn omstilling lokalt. Vi stimulerer ny grønn næringsvirksomhet, vi prioriterer sykkel og kollektivtransport svært høyt, vi styrker kommunenes mulighet til å drive klima- og miljøpolitikk, og vi foreslår en matpolitikk som tar lokale ressurser i bruk og skaper nye møteplasser mellom mennesker, jorda og maten. Grønt næringsliv over hele landet De Grønne foreslår i dette budsjettet å starte en gradvis utfasing av oljeindustrien og igangsette satsing på nytt fornybart næringsliv. Oljerelaterte bedrifter er viktige hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn, men det kommer ikke til å vare. Både av hensyn til klima, arbeidsplasser og nærmiljø er det viktig å komme raskt i gang med omstillingen. Vi styrker i dette budsjettet tiltak til lokal og regional innovasjon og næringsutvikling med til sammen 800 millioner kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg kommer nasjonale satsinger på havvind, maritim næring og bioøkonomi, og mer statlig risikovillig kapital til å etablere nye bedrifter. Satsingen er nærmere beskrevet i kapittelet om næringspolitikk. Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene Mange kommuner har allerede i dag store utfordringer med skadeomfanget fra klimaendringene. Stadig mer ekstremvær øker behovet for klimatilpasning og forebygging. Kommunene har også et egne klimamål og en rekke miljøkrav å følge opp, og trenger ressurser og kunnskap å gjennomføre tiltakene. I de fleste tilfeller er det potensial for at gode grep for klima, miljø og beredskap samtidig skaper triveligere og mer attraktive lokalsamfunn. I dette budsjettet foreslår vi en todelt satsing for å løse disse utfordringene. Vi setter av 600 millioner kroner til å tilføre kompetanse og ressurser på klimaforebygging, klimatiltak og miljøvern i kommunene. Satsingen skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og et sentralt kompetansemiljø som både kommunene og klima- og miljørådgiverne kan henvende seg til. Vi setter av 400 millioner kroner til en ny post for «Ekstraordinære bevilgninger til kostnader ved klimatilpasning» som kommer i tillegg til en økning på eksisterende post under NVE sine budsjetter. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal kunne få hjelp av staten til å finansiere investeringer. De årlige bevilgningene over denne posten bør etterhvert trappes opp til flere milliarder kroner for at behovet for nødvendige investeringer i klimaforebyggende arbeid skal dekkes. Kostnadene vil bli langt større uten en innsats for klimatilpasning. Nytt program for grønne nærmiljøer Vi foreslår et nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over innbyggere skal ha minst én områdesatsing og alle tettsteder i Norge kan søke om midler. Vi setter av 700 millioner kroner til dette prosjektet. 19

20 Tabell 13:1 Grønn omstilling i kommunene Tiltak Øke rammetilskuddet til kommunene. Klima- og miljørådgivere til kommunene. Ny post for ekstraordinære kostnader ved klimatilpasning. Nye nasjonalparker og mer penger til naturvern i nærmiljøene. Nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Kunnskapsløft for naturkartlegging, miljøforvaltning, inkludert plan for utbygging av fornybar energi. Styrke fylkesmennenes kapasitet i arbeidet med arealsaker, naturressursforvaltning og miljøvern. Endringer mill. 600 mill. 400 mill. 400 mill. 700 mill. 357 mill. 10 mill. En bærekraftig matpolitikk for hele landet I dette budsjettet foreslår vi en matpolitikk som styrker de felles interessene til bonden og forbrukeren. Gjennom å vri virkemidlene i jordbruket, skaper vi økt selvforsyning og et bærekraftig og dyrevennlig landbruk over hele landet. Vi foreslår utviklingsmidler til flere møteplasser for produsent og forbruker, blant annet for å utfordre konsentrasjonen av matmakt i Norge. I tillegg prioriterer vi mer penger til skolehager og praktisk matkunnskap i grunnopplæringa, vi dobler opplysningsarbeidet innen ernæring og mattrygghet. Vi innfører også nye tilskuddsordninger for urbant landbruk, andelslandbruk og parsellhager, og for matsentraler i de største byene. Satsingen er nærmere beskrevet i kapittelet om matpolitikk Tabell 13:2 Matpolitikk over hele landet Tiltak Grønt jordbruksoppgjør, inkl. utviklingsprogram om redusert matmakt (se kapittel om landbruk) Ny tilskuddsordning «Utviklingsmidler for urbant landbruk» Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssamarbeid med Øker tilskudd til Innovasjonsaktivitet m.m. i landbruket. Innebærer tredobling av midlene til inkubatortjenester til vekstbedrifter i tidlig fase. Pilotprosjekter, praktisk matkunnskap i grunnopplæringa Opplysningsarbeid innen ernæring og mattrygghet under Helse- og omsorgsdepartementet. Grønt matprogram for offentlige kantiner, for å øke vegetarisk, økologisk og kortreist mat i helsesektoren og andre offentlige kantiner. Sogn jord- og hagebruksskole, oppgradering av undervisningsbygninger. Styrker overføringene til den frivillige skolefruktordningen Styrker regionalt og lokalt tilpassede tiltak i landbruket. Endringer 650 mill. 10 mill. 80 mill. 10 mill.. 30 mill. 10 mill. 15 mill. 20 mill. 10 mill. 10 mill. 20

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning

INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Kapittel 1 Grønne arbeidsplasser 8 Kapittel 2 Rettferdig fordeling og trygg velferd 16 Kapittel 3 Bærekraftig forbruk og bedre livskvalitet 20 Kapittel 4 Internasjonal

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell:

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell: Overføringer til kommunene Budsjettavtalen på Stortinget mellom H, FrP, KrF og V innebærer en økning overføringene til kommuner og fylkeskommuner med i overkant av 1,5 mrd. kroner. Om lag 0,5 mrd. kroner

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Hovedsatsingene i budsjettet... 9. 1. Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk...

INNHOLDSFORTEGNELSE. Hovedsatsingene i budsjettet... 9. 1. Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedsatsingene i budsjettet... 9 1. Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk... 11 2. Grønn skatteveksling og rettferdig fordeling... 17 3. Internasjonal

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer