INNHOLDSFORTEGNELSE. Hovedsatsingene i budsjettet Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk...

Transkript

1 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedsatsingene i budsjettet Et grønt skifte som erstatter oljesatsing med fremtidsrettet næringspolitikk Grønn skatteveksling og rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet og global klimahandling En boligpolitikk som monner Tiltak for norsk natur og artsmangfold Kunnskap for fremtidens Norge Et inkluderende velferdssamfunn Sunn fornuft i mat og helsepolitikken Klimasmart samferdsel Utdypende om Miljøpartiet De Grønnes budsjett: Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014, sortert etter departement og budsjettkapitler

3 Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for Høsten 2013 ble Miljøpartiet De Grønne valgt inn på Stortinget av mennesker. Vi vil ha en politikk som anerkjenner at framtidig velferd, trygghet og solidaritet forutsetter et samfunn i balanse med livsgrunnlaget. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014 viser at denne visjonen kan omsettes i konkret politikk på en økonomisk ansvarlig måte, nå. Budsjettet utvikler det norske velferdssamfunnet videre basert på miljøvennlig og fornybar virksomhet og dempet vekst i materielt forbruk. Samfunnets hovedinvesteringer vris fra fossilt til bærekraftig næringsliv Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 starter overføringen av de store verdiene oljeepoken har gitt oss til neste generasjons Norge. Det er nå Norge har handlingsrom, menneskelige og teknologiske ressurser og økonomisk kapasitet til å investere stort i endring. Solberg-regjeringen sier den vil vri dagens store oljeinvesteringer over til investeringer i utviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. Miljøpartiet De Grønne gjør det. Budsjettet satser tungt på å engasjere hele Norge i utviklingen av et fornybart basert næringsliv og investerer i den velstand og fred i verden rundt oss som er forutsetningen for at Norge får en god framtid. Mindre utslipp og ny næringsutvikling krever nedtrapping av oljesektoren Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 starter reduksjon av Norges bidrag til global oppvarming primært gjennom planmessig nedtrapping av olje- og gassproduksjonen. Vår overordnede handlingsregel er nødvendigheten av å redusere norske klimagassutslipp med 40 % 3

4 frem til 2020, og ned mot 100 % i Det er erkjent at mesteparten av kjente fossile reserver må forbli i bakken om vedtatte klimamål skal nås. Dette må åpenbart også gjelde norske fossile ressurser. Det er ikke realistisk å vente at nødvendig utslippsreduksjon kan nås, og heller ikke å tro at fornybar energi og næringsliv kan vokse fram og overta, samtidig som det satses for fullt på olje og gass. Miljøpartiet De Grønnes budsjett reduserer statens investeringer i ny olje- og gassvirksomhet gjennom SDØE betydelig, og øker CO2-avgiften og oljeskatten. Til sammen henter vi ut 21 ekstra milliarder fra petroleumsindustrien, som tilføres SPU i Aktivitet og produksjonen knyttet til eksisterende felt videreføres. Investeringer i ny leting og utvinning vil bli betydelig redusert. Mindre oljepengebruk og investeringer styrker konkurranseevne og nytt næringsliv Miljøpartiet De Grønnes budsjettet tar 10 milliarder mindre oljekroner inn fra Statens Pensjonsfond Utland (SPU) enn regjeringen Solberg og 6 milliarder mindre enn regjeringen Stoltenberg. Investeringene i olje- og gassektoren trappes ned. Budsjettet bygger en økonomi med bedre konkurranseevne i dagens og framtidens ikke-fossil næringsliv. Statens pensjonsfond utland (SPU) er mye større enn man forventet da handlingsregelen på 4 % ble etablert i Den reelle oljepengebruk over statsbudsjettet har vokst i takt med fondets vekst. Norsk økonomi er blitt avhengig av oljepenger som blåser opp lønninger og skattegrunnlag i fastlands-norge. Realavkastningen i Pensjonsfondet er nå lavere enn 4 %. Det vil være mer robust å basere finanspolitikken på en årlig forventet realavkastning fra SPU på 3 %. Velferdsstaten bør på sikt finansieres gjennom felles innbetaling (skatt og avgifter) og ikke gjennom bruk av renteinntekter. Oljepengene bør reserveres til investering i bærekraftsamfunnet vi må leve av etter olja. De Grønne vil også arbeide videre for at SPU rettes mot å hente sin avkastning fra investering i miljøvennlig næringsliv og fornybar energi og trekkes ut av fossile investeringer. 4

5 Norsk «klimaprosent» for global stabilitet og livsgrunnlag I 2014-budsjettet setter Miljøpartiet De Grønne av 4 milliarder til FNs Klimafond og legger opp til å innføre et nytt prinsipp for bruken av SPU. Vi tar sikte på at 0,5 prosent av fondet, tilsvarende ca. 24,5 milliarder kroner i årlig tilføres FN Klimafondet. Dette tilsvarer omtrent det vi trekker inn fra oljesektoren i 2014 ved å trappe ned investeringer og øke skatter og avgifter. Dette vil finansiere en internasjonal klimasatsing tilsvarende én «klimaprosent» av BNP (inklusive REDD- og fornybar-satsing i budsjettet). I praksis overføres midler direkte fra oljesektoren til investering i klimatiltak og fornybar teknologi i utviklingsland. Dette kompletterer videreføringen av dagens norske utviklingssamarbeid uten å ta midler fra øvrige viktige bistandsformål. Dette er ikke norsk gavmildhet, men en strategisk investering i en trygg global framtid. Framtidig norsk velferd er avhengig av en verden der tilstrekkelig mange har tilstrekkelig trygge liv til at samarbeid, økonomi og handel kan blomstre. I FNs klimaforhandlinger er rike lands manglende innbetalinger til klimafondet nå en avgjørende årsak til en mistillit som truer klimaforhandlingens framtid. Norge har all interesse av å investere i at denne mistilliten erstattes med aktivt samarbeid om klimaløsninger. En verden preget av fattigdom og konflikt på grunn av mistillit, ressurs- og klimaskader true også norsk velferd. Storsatsing på havvind: Fra Europas fossilnasjon til fornybar-landet Miljøpartiet De Grønne starter i 2014-budsjettet en storsatsing på utvikling av havvind-teknologi i Norge, først gjennom et testsenter og utbygging av Norges første havvindpark. Budsjettet varsler 2 milliarder kroner årlig til bl.a. innmatingstariffer etter tysk modell. Norge er Europas største havnasjon med Europas største vindressurser og verdensledende kompetanse på marine installasjoner og energiforvaltning. Havvindsatsingen er allerede i gang i andre land. Det norske oljeeventyret skyldtes det motsatte av teknologinøytral satsing: Staten prioriterte en målrettet industriutvikling basert på en stor ressurs med stort inntektspotensial; olje og gass. Tilsvarende er den norske karbonfangstsatsingen rent teknologispesifikk. Prosjektet har bare 1 Fondets størrelse er på omkring 4900 milliarder kroner ,5 % av dette er omkring 24,5 milliarder. 5

6 lyktes som lynavleder for oljekritikk, men har vist at Norge kan satse store midler på målrettet teknologiutvikling når vi vil. Tiden er moden for en tilsvarende satsing på reelle klima- og energiløsninger som kan gi varige arbeidsplasser og inntekter. Norge kan bli en stor leverandør av fornybar elektrisitet til Europa og av produkter fra bærekraftig kraftkrevende industri i Norge. Miljøpartiet De Grønne støtter derfor fornybar-energiavtaler med EU-land og utbygging av overføringskabler for fornybar kraft. Norge bør gjøre et strategisk valg om å utvikle en ny stor industrisektor gjennom å bidra til å realisere et fornybart basert Nord-Europa. Grønnere skatter og avgifter stimulerer til miljøvalg og gir mer rettferdig beskatning Miljøpartiet De Grønnes budsjett øker innsatsen for gjøre det lett å velge miljøvennlig i hverdagen. Økologisk mat, elbiler, kollektivtransport, gjenbruk og resirkulering blir billigere bl.a. ved å redusere eller fjerne moms. Flyreiser, høyt strømbruk, fyringsolje, plastposer, og miljøskadelige utslipp blir noe dyrere. Omleggingene har ikke til hensikt å ramme folks økonomi vesentlig men å stimulere til miljøvennlige valg. Budsjettet gir skattelette til folk med de laveste inntektene og øker skattene gradvis for inntekter over Samlede økte skatteinntekter på 4 milliarder i forhold til rødgrønt budsjett og 7 milliarder i forhold til blått budsjett bidrar til økt innsats for ny næringsutvikling, forskning mm. Sterkere forskningsinnsats og bedre startmuligheter for grønt næringsliv Miljøpartiet De Grønnes budsjett for 2014 prioriterer å styrke grunnlaget for ny kunnskap og ny næringsutvikling gjennom å øke tilskuddene gjennom Norges Forskningsråd med en halv milliard kroner og 0,3 milliarder gjennom Innovasjon Norge. Vi flytter midler fra petroleumsforskning til fornybarforskning. Budsjettet legger bedre til rette for nytt grønt næringsliv med økt minstefradrag og bedre sosial sikkerhet for selvstendig næringsdrivende og fritak for arbeidsgiveravgift for nye småbedrifter. Bolig til studenter og andre som trenger det Høye boligpriser styrer mye av folks privatøkonomi. For å øke tilbud og dempe prispress øker Miljøpartiet De Grønne tilskuddet til utleieboliger med 0,5 milliarder kroner og Husbankens utlånsramme med 1,5 milliarder i 2014, og setter av 0,5 milliarder til 3000 nye studentboliger. Videre begrenser vi rentefradrag for høye boliglån og øker ligningstaksten for bolig nr. to. 6

7 Sunn fornuft i matpolitikken Miljøpartiets De Grønnes 2014-budsjett gjør sunn mat billigere og styrker markedsgrunnlaget ved å senke moms avgiftene, finansiert gjennom noe økte avgifter på usunne produkter. Budsjettet bidrar til styrking og økologisering av landbruket gjennom bedre inntektsgrunnlag, mer helsefremmende produksjon og bedre dyrevelferd. Budsjettet styrker kunnskap om mat og helse blant annet gjennom å gjenreise skolehage-ordningen. Naturgrunnlaget er framtidens livsgrunnlag Miljøpartiet De Grønnes budsjett sikrer langsiktig bevaring og god forvaltning av norsk natur gjennom storsatsing på skogvern, styrking av miljøforskning og fjerning av miljøfiendtlige subsidier. De viktige midlene til miljøhensyn i offentlige innkjøp beholdes. Norsk natur og artsmangfold er viktig for kultur og opplevelse, men har også stort potensial som ressurs for framtidig kunnskaps- og næringsutvikling. Solberg-regjeringens systematiske svekkelse av miljøforvaltning og -overvåking i 2014-budsjettet er kortsynt forvaltning av store nasjonale verdier. Styrking av en god trend i samferdselspolitikken Miljøpartiet De Grønne styrker innsatsen for klimasmart samferdsel som ligger i blått og rødgrønt budsjett gjennom klar prioritering av kollektivtransport foran vei. To milliarder kroner flyttes til jernbane, annen kollektivtransport og sykkel fra veibudsjettet. Betydelige midler til sikrere veier og vedlikehold beholdes. 7

8 Nøkkeltall 6 milliarder i redusert oljepengebruk i forhold til Stoltenberg II og 10 milliarder mindre enn regjeringen Solberg. 2 milliarder i skattelettelser og stimuleringstiltak for fornybart og fremtidsrettet næringsliv i milliarder årlig (50 milliarder frem til 2038) til utvikling av havvind til en stor norsk nærings- og eksportsektor milliarder i økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond-utland og 6,4 milliarder i redusert bruk av midler fra SPU over statsbudsjettet. 4 friske milliarder til ny internasjonal klimasatsing gjennom FNs klimafond. Videre foreslår Miljøpartiet De Grønne at en sum, tilsvarende 0,5 prosent av oljefondet (24,5 milliarder i 2013) overføres årlig fra SPU til klimafondet/fornybar utvikling i sør. Dette tilsvarer økning i inntekter fra oljesektoren til SPU, som følge av høyere skatt, og lavere investeringer i oljesektoren. 16 milliarder til en grønnere skatte- og avgiftspolitikk, grønne forbruk og investeringer, rettferdig fordeling og redusert vekst i privat forbruk. 2 2 Bl.a.: Fjerne moms på økologisk mat, gjenbruk, resirkulering, samt innføring av flyseteavgift, plastposeavgift, og økt mineraloljeavgift og elavgift. Se tabell 2 for detaljer. 8

9 HOVEDSATSINGENE I BUDSJETTET Et grønt skifte som vrir samfunnets viktigste investeringer og virkemidler fra oljesatsing til fremtidsrettet energi- og næringspolitikk. Grønn skatteveksling og rettferdig omfordeling. Oljemilliarder til nasjonal omstilling og internasjonal solidaritet. I tillegg foreslår De Grønne betydelige endringer på følgende områder: Strakstiltak for norsk natur. Sunn fornuft i mat og helsepolitikken. En kunnskapspolitikk for fremtiden. Et inkluderende velferdssamfunn. Klimasmart samferdsel. Boligpolitikk som monner - for de som trenger det. Brudd med en usolidarisk politikk Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett inneholder omprioriteringer som er mer omfattende enn noen andre partier på Stortinget går inn for. Dette budsjettet tar de første skrittene mot et samfunn i økologisk balanse. I løpet av den inneværende stortingsperioden vil vi arbeide videre med et helhetlig budsjett for grønn omstilling. Forslaget gir en ny retning for Norge og bryter med den usolidariske politikken som ble ført av regjeringen Stoltenberg, og som videreføres av regjeringen Solberg i budsjettforliket med Venstre og Krf. Store utfordringer, stort handlingsrom Petroleumsinntektene har gitt Norge store muligheter til å følge opp forpliktelser med handling. I september bekreftet FNs klimapanel at klimautviklingen er kritisk. I november mistet mennesker hjemmene sine, og tusenvis omkom i en tyfon på Filippinene. Slike hendelser vil inntreffe hyppigere hvis klimaendringene får fortsette. Klimautviklingen er bare én av mange alvorlige miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjon har Norge et spesielt ansvar for å løse problemet. De Grønne vil gripe disse mulighetene. 9

10 I dette budsjettet starter vi arbeidet mot følgende mål: Redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. (I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss). Skape en norsk velferdsmodell og en bærekraftig norsk økonomi basert på et teknologisk ledende næringsliv med trygge arbeidsplasser. Kutte Norges klimagassutslipp i tråd med FNs anbefalinger om å kutte utslippene med 40 % innen 2020 og opp mot 100 % innen Betale Norges klimagjeld: Overføre en økende del av verdiene skapt av olje og gass til investering i å begrense klimaendring og klimakonsekvenser og utvikle klimasmarte alternativer utenfor Norge. En ansvarlig økonomisk politikk og redusert oljepengebruk Miljøpartiet De Grønne budsjetterer for en ansvarlig økonomisk politikk. Arbeid til alle, langsiktige rammevilkår, materiell trygghet og forutsigbarhet og gode velferdstjenester er hjørnesteiner i et godt samfunn. Alt dette avhenger av et konkurransedyktig næringsliv og en fornuftig pengebruk. Norsk økonomi blir mer sårbar etter hvert som petroleumsindustrien blir mer dominerende. En økende del av statsbudsjettets inntekter er knyttet til petroleumsnæringen, enten gjennom økt bruk av oljepenger via Statens Pensjonsfond utland, eller via skatteinntekter fra selskaper og sysselsatte i næringen. Minst 2/3 av verdens kjente reserver av fossil energi må bli liggende i bakken dersom vi skal nå den internasjonale målsetningen om å holde oss under en to graders gjennomsnittlig global temperaturøkning. Også vi i Norge må forberede oss på at deler av våre fossile reserver må bli liggende. Budsjettforslagene fra Stoltenberg II og Solberg I har ikke tatt denne realiteten inn over seg. Dette truer norsk velferd og norske arbeidsplasser fordi dagens politikk gjør oss stadig mer avhengige av en næring i solnedgang, og fordi aktivitetsnivået og kostnadspresset i petroleumsnæringen er en stor belastning for resten av økonomien. 10

11 1. ET GRØNT SKIFTE SOM ERSTATTER OLJESATSING MED FREMTIDSRETTET NÆRINGSPOLITIKK Budsjettforslagene fra regjeringene Stoltenberg II og Solberg I legger opp til økt oljeavhengighet, sterkere todeling og mer sårbarhet for norsk økonomi. Den alvorlige situasjonen i Norge illustreres ved at de forventede investeringene i petroleumsindustrien i 2013 er ni ganger større en de samlede investeringene i norsk fastlandsindustri i Vi vil snu disse tallene på hodet. I dette budsjettet foreslår vi kraftige grep for å gjøre Norge til en pådriver i overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn. Vår politikk for et grønt skifte kan oppsummeres i følgende hovedgrep: Vi sikrer bedre konkurranseevne for småbedrifter og fornybart næringsliv. Vi lanserer en omfattende norsk satsing på vindkraft til havs, som Norges nye offshoreeventyr. Vi starter utfasingen av oljeindustrien ved å flytte investeringer fra fossilindustrien til fornybare investeringer. Bedre konkurranseevne for småbedrifter og grønt næringsliv. Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir Norge et mer mangfoldig, og mer bærekraftig næringsliv. Vi vil bedre konkurranseevnen i fastlandsøkonomien, ved å starte utfasingen av oljeindustrien, vil iverksette en kraftig satsing på forskning innen miljø og bærekraftig innovasjon, vi vil forenkle byråkratiet for næringsdrivende, og vi vil gjøre kraftige grep i skatte- og avgiftspolitikken til fordel for småbedrifter og grønt næringsliv. Slik vil vi føre en næringspolitikk som legger til rette for at gode ideer kan omsettes i gode arbeidsplasser, som kan finansiere fremtidens velferd. 11

12 Følgende grep er sentrale virkemidler i vår satsing på småbedrifter og grønt næringsliv: Selvstendig næringsdrivende får rett til minstefradrag. Fradraget økes for alle. Bedre sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende. 3 Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 år. Fjerne merverdiavgift på gjenbruk, resirkulering og økologisk mat. Kraftig økte tilskudd til Norges forskningsråd som kan legge grunnlaget for ny konkurransedyktig bærekraftig næringsvirksomhet. Styrke satsingen på nyskapende grønn næringsvirksomhet gjennom Innovasjon Norge. Havvind i Norge et grønt kinderegg Miljøpartiet De Grønne vil utnytte store konkurransefortrinn og kompetansemiljøer vi kan bygge videre på. På begge områdene er vindkraft til havs en åpenbar vinner for Norge. Likevel er vi i ferd med å havne i bakleksa som havvindnasjon. Dette skyldes at oljeindustrien gjør forholdene vanskelige for fornybare næringer, og at vi ikke har noe hjemmemarked for havvind i Norge. I dette budsjettet foreslår vi å etablere en massiv satsing i Norge, som i løpet av få år, bør være i samme skala som Mongstad-prosjektet. Målsettinger for en satsing på havvind: Bli verdensledende på utvikling av løsninger for vindkraft til havs og bidra til at kostnaden ved slike utbygginger blir betydelig lavere i fremtiden. Legge grunnlaget for lønnsom fornybar næringsutvikling i Norge som kan skape tusenvis av arbeidsplasser på sikt. Etablere Norges første havvindpark i løpet av ti år. Bidra til å redusere klimagassutslippene i Europa ved å levere store mengder fornybar energi. 3 Gi selvstendig næringsdrivende rett til 90 % sykepenger fra dag 17 samt omsorgs- og pleiepenger 12

13 Havvind - Norges fornybare offshore-eventyr? Havvind i norske farvann er en god kandidat til å bli Norges neste offshore-eventyr, med potensial til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser. Norske selskaper er i verdensklasse når det gjelder bygging og drift av offshoreinstallasjoner, og det er mange likhetstrekk mellom en havvindinstallasjon og en oljerigg. Hvis norske selskaper gis et hjemmemarked for havvind, vil man kunne også bygge kompetanse og en erfaringsbase som gir mulighet til å delta i internasjonale anbudsrunder for bygging og drift av havvindinstallasjoner over hele verden. En norsk havvindsatsning bør sees i sammenheng med planlegging av nye overføringskabler til det kontinentale Europa. Det pågår nå en historisk forvandling av elkraftsystemene på kontinentet. Årsaken til dette er Europas behov for økt energisikkerhet samt kampen mot klimaendringer. Spesielt Tyskland har tatt lederrollen i denne omveltningen, gjennom den enorme satsningen på den såkalte Energiewende. Tyskland har bidratt kraftig til å redusere kostnadene ved solkraft, ved å være villige til å subsidiere teknologien i en tiårsperiode. De Grønne mener Norge bør gjøre det samme med havvind. Produksjonen vil være dyrere enn andre kraftkilder i flere tiår fremover, men er en viktig teknologi å bære frem. Noen må være villige til å dele regningen for dette, og Norge bør være et av de landene. Det trengs mye planlegging og debatt før en ferdig plan for havvindsatsingen kan stå ferdig. I løpet av året som kommer vil vi invitere både næringsliv, miljøbevegelse og andre partier til et samarbeid om veien videre. Vi ser imidlertid for oss en progresjon, som kan se slik ut: 2013: Sette av 50 millioner til planlegging og etablering av prosjektet. 2014: Vedta en nasjonal plan for utbygging av havvind 2015: Utlysning av anbudskonkurranse for testanlegg. 2016: Utbygging av testanlegg starter, utlysning av første kommersielle fase. 2018: 2-3 testanlegg ferdigstilt, utlysning av andre kommersielle fase 2025 Minst 2000 MW utbygd. Én mulighet er at NVE gis ansvaret for å utforme og implementere prosjektet. Summene for det totale programmet vil øke sterkt og beløpe seg til et par milliarder årlig i investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2015/2016 og fremover. Petroleumsindustrien er hovedproblemet for klimaet I dag kommer mer enn en fjerdedel av de norske klimagassutslippene fra oljeindustrien. De har økt sterkt siden 1990 som følge av at myndighetene har gjort alt for å maksimere utvinningstempoet, samtidig som utslippene per kubikkmeter olje og gass har økt på gamle felt. I 13

14 dag er de samlede utslippene fra forbrenning av norsk olje og gass omtrent ti ganger større enn utslippene fra norsk territorium. Behovet for en næringspolitikk som planlegger for å lykkes I 2015 skal verdens ledere igjen forhandle om en ny internasjonal klimaavtale. Denne avtalen må bygge på erkjennelsen av at minst 2/3 av verdens kjente reserver av fossil energi må bli liggende i bakken, hvis verden skal unngå katastrofale klimaendringer. En slik avtale vil få store konsekvenser for norsk økonomi, som vi må forberede oss på. Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør planlegge for en fremtid der vi lykkes i kampen mot klimaendringene. Derfor bør vi, allerede nå starte nedtrappingen av oljeindustrien, slik at vi sikrer en myk landing og en gradvis utfasing av næringen ikke minst av hensyn til de som, i dag, har sitt levebrød knyttet til oljeindustrien. En slik nedtrapping er samtidig en forutsetning for at Norge skal kunne innfri sine internasjonale klimaforpliktelser og redusere utslippene i tråd med FNs anbefalinger. Slik flytter vi investeringene Miljøpartiet De Grønne vil ta aktive grep for å flytte kapital og investeringer ut av oljeindustrien og inn i fornybare næringer og bærekraftige investeringer. Dette vil vi gjøre ved å kutte investeringer i ny oljevirksomhet, blant annet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), og gjennom å kreve økt utbytte fra Statoil, samtidig som vi fjerner refusjon for leteutgifter og friinntekt ved nye petroleumsinvesteringer. Virkemidler for å flytte investeringene: Avvikle dagens subsidier for oljeindustrien Øke CO2 avgiften på norsk sokkel til 1000kr/pr tonn. Øke statens utbytte fra Statoil med 5 milliarder kroner. Kutte statlige utgifter til petroleumsinvesteringer. Øke petroleumsskatten fra 78 til 80 prosent med sikte på ytterligere opptrapping. Stanse investeringer gjennom SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. 14

15 Hovedsatsing 1. Grønt skifte (mnok) 4 Tiltak for redusert tempo i petroleumsutvinningen: Bokført Påløpt Økt særskatt på petroleumsvirksomhet, fra 51 til 53 % -2150,0-4300,0 Fjerning av friinntekt for nye petroleumsinvesteringer -2100,0-4200,0 Fjerning av skatterefusjon for leteutgifter ,0 Økt avgift på CO2-utslipp i petroleumssektoren -3450,0-6900,0 Fratrekk for at økt CO2-avgift gir mindre skatteinntekt og økte driftsutgifter i SDØE 2930,0 5860,0 Økt utbytte fra Statoil -5000,0-5000,0 Reduserte investeringer for SDØE , ,0 Kutte ekstra midler til Oljedirektoratet for å øke utvinningen fra eksisterende felt -4,0-4,0 Kutte midler til Oljedirektoratet for geologiske undersøkelser, bl.a. ved Jan Mayen -130,0-130,0 Sum kutt og skatteøkninger i petroleumssektoren , ,0 Herav økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond-utland , ,0 Tiltak for å begrense spekulasjon og stabilisere økonomien Finansskatt (gitt innføring fra 1.juli) -1000,0-1500,0 Lettelser og stimuleringstiltak for ny bærekraftig næringsvirksomhet: Økt avskrivingssats med 5 % per år for enøk- og miljøinvesteringer 50,0 100,0 Rett til å føre FoU-investeringer direkte til utgift 200,0 250,0 Redusert arbeidsgiveravgift for nye småbedrifter 140,0 165,0 4 Merk: Økte bevilgninger fra staten vises med som positive tall. Reduserte inntekter til staten vises på samme måte. Økte inntekter til staten vises med minustegn, og reduserte utgifter på samme måte. (mnok) 15

16 Styrket satsing på forskning for grønn 200,0 200,0 næringsutvikling Styrket satsing på miljøteknologi fra Innovasjon Norge 300,0 300,0 Økt støtte til infrastruktur for ny bærekraftig næringsvirksomhet fra SIVA 50,0 50,0 Etablere et nettverk av regionale sentre for grønt og sosialt entreprenørskap 50,0 50,0 Støtte etablering av regionale samvirkesentre 50,0 50,0 Gi selvstendig næringsdrivende rett til 90 % sykepenger fra dag 17 samt omsorgs- og pleiepenger 216,8 216,8 Gi selvstendig næringsdrivende rett til å kreve minstefradrag 1000,0 1000,0 Sum lettelser og stimuleringstiltak for bedrifter 2256,8 2381,8 Satsing på energiøkonomisering og fornybar energi Forberede storstilt havvindsatsing, med utlysing av konsesjoner i ,0 50,0 Styrket satsing på energiøkonomisering i bygg og industri 800,0 800,0 Styrket satsing på solenergi 200,0 200,0 Nytt biogassprogram 300,0 300,0 Sum satsinger på enøk og fornybar energi (FoUsatsinger kommer i tillegg) 1350,0 1350,0 I tillegg til ovenstående lettelser for bedrifter som sådan, vil vi lette vilkårene for selvstendig næringsdrivende ved å gi dem rett til å kreve minstefradrag i skatten på linje med andre, og utvidet rett til sykepenger. Se nedenfor. 16

17 2. GRØNN SKATTEVEKSLING OG RETTFERDIG FORDELING Miljøpartiet De Grønne jobber for en økonomi og et samfunn som setter seg nye mål. I en grønn økonomi er livskvalitet, langsiktighet og bærekraft viktigere enn kortsiktig økonomisk gevinst og økt privat forbruk. Vi tar avstand fra den ellers tverrpolitiske forestillingen om at økt kjøpekraft er en forutsetning for økt lykke, og vi tar avstand fra ideen om at billigst mulig flyreiser og billigst mulig mat i butikkene er relevante målestokker for velferden i samfunnet vårt. Derfor har vi laget et budsjett som viser vei mot en økologisk bærekraftig økonomi, der det blir lettere for enkeltmennesker å leve og arbeide grønt, samtidig som ressursene er mer rettferdig fordelt. Tre hovedgrep for en grønnere hverdag: Miljøvennlige skatte- og avgiftsendringer på minst 20 milliarder kroner. En omstilling på dette nivået er nødvendig for å gjøre det vesentlig lettere å gjøre miljøvennlige valg. Vi prioriterer grønne investeringer og rettferdig fordeling, samt viktige velferdsoppgaver - fremfor økt privat forbruk. Det samlede personskattene økes med omkring 3 milliarder kroner og fordelingsprofilen styrkes. I løpet av 2014 vil vi utrede en rekke andre temaer, for å få mer kunnskap om hvordan vi kan erstatte dagens fossiløkonomi med en bærekraftig utvikling der livskvalitet, langsiktighet og miljø står i sentrum. En grønn skatteveksling som virker Vi vil gjøre det enkelt og lønnsomt for alle å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen. I dag blir norske forbrukere ført bak lyset av prisen på varene i butikken. Økologiske og sosiale kostnader, samt andre etiske aspekter ved produksjonen av en vare, eller tjeneste er, i liten grad, reflektert i prisen. Resultatet er at kostnader skyves over på fremtidige generasjoner, eller mennesker i andre deler av verden. Derfor trenger vi en grønn skatteveksling som monner. Et slikt grep vil samtidig gjøre fornybart og grønt næringsliv mer konkurransedyktig og skape flere bærekraftige arbeidsplasser i Norge. 17

18 Våre viktigste grønne skattevekslinger Økologisk mat, elbiler, kollektivtransport, reparasjoner, gjenbruk og resirkulering blir billigere, blant annet ved at vi reduserer, eller fjerner momsen på en rekke områder. Flyreiser, strømforbruk, fyringsolje, plastposer og miljøskadelige utslipp er blant varene og aktivitetene som blir dyrere. Rettferdig fordeling og mindre luksusforbruk Miljøpartiet De Grønne står for en økonomisk politikk som tar utgangspunkt i at jordas ressursgrunnlag er begrenset. Med dette utgangspunktet blir det ekstra viktig å sikre rettferdig fordeling av ressursene, på tvers av både grupper, landegrenser og generasjoner. Derfor foreslår vi et skatteopplegg som gir skattelette til folk flest, og skatteøkning til de som har mest. Et viktig resultat av vårt skatteopplegg er at lavere vekst i det det mest overflødige materielle forbruket i Norge, kan brukes til å finansiere en grønn omstilling. Hovedtrekk i en grønn og solidarisk skattepolitikk Alle som tjener mindre enn vil få skattelette, mens de som tjener mer enn denne summen vil få en skatteøkning som øker med størrelsen på inntekten. Det samlede skattetrykket økes med omlag 4 milliarder kroner, sammenliknet med Stoltenberg II, og med ca. 7 milliarder kroner, sammenliknet med Solberg-regjeringen. Forberedelser og initiativer til grønn omstilling av økonomien. Miljøpartiet De Grønne har ikke alle svarene på hvordan vi skaper en økonomi i økologisk balanse. Derfor foreslår vi å sette i gang en rekke statlige utredninger og initiativer med sikte på å belyse virkningene av grønne reformer. I 2014 vil vi sette av midler til følgende utredninger og prosjekter: Utrede innføringen av nasjonale mål for livskvalitet og bærekraft som supplement til BNP som sentralt styringsverktøy i norsk økonomi. Sette i gang et prosjekt for å gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat 18

19 Utrede nye merkeordninger for alle varer, som gir lett tilgjengelig informasjon om miljøegenskaper, arbeidsvilkår og dyrevelferd under produksjonen Utrede et system med grønne importavgifter Innføre regler som stimulerer til å gjøre varer mer holdbare, for eksempel avgifter som varierer med garantitiden Utrede hvordan produsenter kan gjøres mer ansvarlige for hele livsløpet til varene de produserer for å sikre størst mulig gjenvinning. Utvide det norske klimagassregnskapet slik at det viser hvilke utslipp vårt forbruk av varer og tjenester fra utlandet utløser TABELL 2: Hovedsatsing 2. Grønn skatteveksling og rettferdig fordeling (mnok) Endringer i personskattene Bokført Påløpt Øke minstefradraget til 49 % og heve taket for minstefradrag til 1,1G (p.t. kr ) 10400, ,0 Videreføre samme innslagspunkt for toppskatt i 2014 som i 2013, samt heve satsene for toppskatt til 14 % i trinn 1 og 18 % i trinn 2, samt innføre nytt trinn 3 med 22 % toppskatt for inntekt ut over 1,022 mill. kr , ,0 Innføre tak for rentefradraget, slik at renter på den delen av gjelda som overstiger 40G (3,41 mill. kr) per person ikke gir rett til fradrag -1600,0-2000,0 Ligne boliger ut over eierens første til 90 % av markedsverdi (i stedet for 60 %) ved formuesskatteligningen -830,0-1050,0 Gi skattefradrag for ENØK-tiltak i boliger, opp til kr per år. 500,0 560,0 Øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fr kr til kr ,0 85,0 Øke grensen for samlet sparing i BSU til 4G, overslag 200,0 250,0 Sum endringer i personskattene

20 TABELL 2 forts. Avgiftsendringer Fjerne moms på økologisk mat 200,0 250,0 Fjerne moms på gjenbruk og reparasjon av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer (overslag) 400,0 500,0 Fjerne moms på leasing av el-biler og batterier 47,0 60,0 Øke avgiften på elektrisk kraft med 10 øre/kwh fra satsen i 2013, for alle forbrukere som i dag betaler full avgift, samt for forbrukere utenom industrien som betaler redusert avgift -4050,0-5400,0 Øke grunnavgiften på mineralolje (fyringsolje) med 1 kr/liter -1140,0-1240,0 Øke svovelavgiften med 5 øre/liter -18,0-20,0 Øke avgiften på utslipp av HFK og PFK med 10 % -29,0-32,0 Øke avgiften på utslipp av NOx med 10 % -8,0-10,0 Innføre avgift på handleposer av ikke nedbrytbar plast, kr 2 per pose -1200,0-1200,0 Innføre flyseteavgift, kr 600/sete ved flygninger til utlandet, 300/sete mellom steder i Sør-Norge som har jernbaneforbindelse, 150/sete ved øvrige flygninger innen Sør-Norge , ,0 Sum miljøvennlige avgiftsendringer