"Norsk forvaltning av torskefiskeriene" Seminar om bærekraftig torskefiske, Stockholm, 16. mai 2008 Tale/artikkel, publisert
|
|
- Patrick Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "Norsk forvaltning av torskefiskeriene" Seminar om bærekraftig torskefiske, Stockholm, 16. mai 2008 Tale/artikkel, publisert Av: Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen Kjære alle sammen! Jeg takker for invitasjonen til å delta på dette seminaret om bærekraftig torskefiske. Som statsråd for fiskeri- og havbruksnæringa i Norge er nettopp bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser en ledetråd for ansvarsområdet mitt. I fjor kom en rapport om forvaltningspolitikken i verdens fiskeristater. Den utpeker Norge som et foregangsland. Særlig får arbeidet mot ulovlig fiske og utkast av fisk, skryt. Rapporten ble utarbeidet av forskere knyttet til det canadiske universitetet University of British Colombia. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra WWF, og evaluerte fiskeriforvaltninga til 53 kyststater. At Norge har oppnådd denne internasjonale anerkjennelsen for vår fiskeriforvaltningspolitikk bidrar selvsagt også til ytterligere å forsterke norsk sjømats gode renommé, både innenlands og ute i verden. Hva betyr så bærekraftig forvaltning i fiskeriene? En bærekraftig forvaltning handler om et helhetsperspektiv, om å sikre verdiskaping, om sysselsetting og om at de norske kystsamfunnene skal være attraktive og levedyktig også i framtida. Jeg vil derfor benytte anledningen til å si litt om hvordan jeg og regjeringa bidrar til å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning. I innlegget mitt vil jeg fokusere på tre hovedområder: Først vil jeg komme inn på forvaltning av torskefiskeriene og utdype begrepet bærekraftig forvaltning, og hvordan vi i praksis følger opp dette prinsippet. Deretter vil jeg streife innom prinsippene for de fiskeriforhandlingene Norge gjennomfører med andre land og hvordan fiskekvotene blir fastsatt. Til slutt ønsker jeg å dvele ved arbeidet vi gjør for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske eller det såkalte UUU-fisket. Først et litt overordnet blikk på den norske fiskeri- og havbruksnæringa. Norge er som kjent verdens nest største eksportør av sjømat. Ifølge det norske Eksportutvalget for fisk eksporterer vi i gjennomsnitt 27 millioner måltider med sjømat hver dag. Dette gjør oss til en stormakt i den internasjonale sjømathandelen. Undersøkelser viser da også at folk i andre land først og fremst forbinder Norge med sjømat. Sjømatnæringa har stor økonomisk betydning for Norge. Nærmere 40 milliarder i årlige eksportinntekter gir et betydelig bidrag til samfunnsutviklinga. Næringa er særlig viktig fordi den baserer seg på fornybare ressurser, og dermed har et langsiktig potensial som andre næringer ikke har.
2 Sjømatnæringa er også viktig fordi den skaper økonomisk aktivitet og dermed grunnlag for bosetting langs hele norskekysten. Uten ei lønnsom fiskeri- og havbruksnæring ville vi ikke hatt en levende kyst i Norge. Fiskeri- og havbruksnæringa nyter godt av Norges naturressurser. At myndighetene vil sikre at bruken skjer på en bærekraftig måte, er derfor både naturlig og selvfølgelig. I tillegg ønsker vi å sikre at ressursene brukes på en måte som tjener samfunnet som helhet, også i framtida. Norges Storting har slått fast at fiskebestandene som landet høster av, tilhører fellesskapet. Vi er samtidig bevisste på at næringas muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklinga, er avhengig av at bedriftene tjener penger. Derfor er det viktig å skape gode, stabile rammevilkår for næringsaktørene, og ta hensyn til at sjømatnæringa konkurrerer globalt. Kunnskap er viktig for å sikre norsk fiskerinærings konkurransefortrinn internasjonalt. Fiskeri- og kystdepartementet bruker derfor nesten 1,4 milliarder norske kroner årlig på forskning og utvikling av fiskeri- og havbruksnæringa. Gjennom innsatsen støtter myndighetene opp under næringas utviklingsarbeid. Bærekraftig forvaltning Fundamentet for alle norske fiskerier er bærekraftig forvaltning og høsting. Norsk fiskeriforvaltning er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og vitenskapelige råd fra det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES (International Council for the Exploration of the Sea) og vårt eget Havforskningsinstitutt. De viltlevende marine ressursene skal forvaltes bærekraftig. For å sikre dette er forvaltninga basert på en føre-var holdning og en økosystembasert tenkning. Disse prinsippene er grunnleggende i vår fiskeriforvaltning. For å sikre en bærekraftig forvaltning vurderer myndighetene med jevne mellomrom, og ut fra beste tilgjengelige dokumentasjon, hvilke tiltak som bør settes i verk. Myndighetens vurderinger og avgjørelser bygger på en helhetlig tilnærming og er basert på grundig faglig kunnskap. Før avgjørelsene blir tatt, veies en rekke ulike interesser mot hverandre. Det tas hensyn til både en langsiktig bærekraftig forvaltning av ressursene og ulike nærings- og distriktshensyn. Norge er i tillegg folkerettslig forpliktet gjennom FNs havrettstraktat og FN-avtalen Om fiske på det åpne hav til å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende ressursene i Norges eksklusive økonomiske havsone. Innenfor disse begrensningene er det imidlertid mange alternative måter å utnytte ressursene på. Avhengig av hvilke mål som er satt, kan det legges forskjellige forvaltningsstrategier. Disse kan være tidsbegrensete eller permanente. En permanent strategi kan for eksempel være å fiske med en gitt beskatningsgrad. En tidsbegrenset strategi kan for eksempel være å ta sikte på gjenoppbygging av en bestand til et visst nivå.
3 Et eksempel på det siste er forvaltninga av den norske kysttorsken. Her har Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnt en referansegruppe som hvert år evaluerer innførte tiltak og legger fram forslag for videre reguleringer og forskning på denne arten. Det er bortimot umulig å hindre at man får torsk som bifangst, og en fredning av kysttorsken vil derfor også føre til stans i fisket etter andre arter. For å verne kysttorsk er det bl.a. etablert fjordlinjer. Fjordlinjene setter begrensninger for hvilke fartøy som kan fiske innenfor de ulike fjord- og havområdene. Tiltakene skal redusere uttaket av kysttorsk ved at fisket dreies over til å beskatte norsk arktisk torsk. Myndighetene har på denne måten i samråd med havforskerne satt i verk langsiktige tiltak for å bygge opp bestandene av kysttorsk. Også internasjonalt jobber Norge for å sikre at de marine ressursene høstes bærekraftig. Norge er medlem av flere internasjonale organisasjoner som er viktige premissleverandører når norsk fiskeri- og kystforvaltning utformes. For å kunne påvirke regelverksutforminga og for å sikre at internasjonale rammebetingelser støtter ei bærekraftig høsting av levende marine ressurser, arbeider Norge for å opprettholde en sterk posisjon i viktige internasjonale organisasjoner. Norge har ratifisert og langt på vei tatt i bruk alle relevante FN-avtaler på havmiljøområdet, og vår rolle i internasjonale fiskeriavtaler er ofte å minne om hvor viktig behovet for et bærekraftig fiske er. Når vi fastsetter de endelige kvotene og andre restriksjoner og reguleringer i fisket, er dette ut fra en helhetsvurdering der både hensynet til miljø, næringsliv og distriktene teller med. Hensynet til langsiktig bærekraft ligger uansett alltid til grunn for vurderingene. Det er altså overhodet ikke snakk om at vi går på akkord med hensynet til bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. Og vi kan høste fruktene av den forvaltningspolitikken vi driver. Vi ser at velfunderte forvaltningsregler virker. Situasjonen i våre farvann er ganske oppløftende. Bestanden av norsk arktisk torsk er i god forfatning. I tillegg har vi som nevnt satt i verk tiltak for å bygge opp kysttorskbestandene. Forbrukere både i Sverige og i andre land kan derfor trygt kjøpe og spise norskfanget torsk. Et økende krav om økosystembasert ressursforvaltning innenfor fiskeriene, stiller store krav til forskning for å få fram den kunnskapen vi trenger for å forvalte ressursene. Miljøet i havet påvirker både hvordan fisken har det og kvaliteten på sjømatproduktene. Dette stiller krav til kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom hav, kyst og fjord og den næringsaktiviteten som fiskeri og havbruk representerer. Kunnskap om havbrukets og fiskerienes påvirkning på miljø og på samfunn og verdiskaping i lokalsamfunn er viktig for fiskeriforvaltninga. Det samme gjelder kravene som markedet, forbrukerne og storsamfunnet stiller til produkter og produksjon. Forhandlinger med andre land fastsettelse av totalkvote I fiskeriforhandlingene som Norge hvert år fører med andre land, er bærekraftig forvaltning av ressursene et helt sentralt mål.
4 Hele 90 % av bestandene vi fisker på, forvaltes sammen med andre land. De viktigste forhandlingene for norsk fiskerinæring er forhandlingene med Russland og EU. I tillegg føres det kyststatsforhandlinger om kolmule, norsk vårgytende sild og makrell med en rekke andre land. Norges utgangspunkt i forhandlingene er å bidra til ansvarlige kvoter. Dessuten er det et viktig mål å få i stand en avtale. Å forhandle fram et kompromiss som avviker fra ICES-tilrådningen vil uansett være bedre enn ingen avtale. Uten avtale vil det være fare for et fiske som innebærer et enda større avvik. I regi av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen fører Norge og Russland årlige kvoteforhandlinger om totalkvoter for felles fiskebestander i Barentshavet. Fellesbestandene det dreier seg om er nettopp norsk arktisk torsk i tillegg til norsk arktisk hyse og lodde. Partene avtaler fordeling av kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene er enige om en fast prosentvis fordeling av fellesbestandene. Etter avsetting til tredjeland blir kvotene for norsk arktisk torsk og norsk arktisk hyse fordelt med 50 % til hver av partene. Begrenset utkast av fisk bidrar også til at Norge i flere fiskerier tar ut kvantum som reelt sett er mindre enn det andre land gjør. Rapporter fra EU antyder at i EU-fiskeriene i Nordsjøen, kastes så mye som 25 % tilbake i havet, enten for å unngå ilandføring av undermåls fisk (som er forbudt i EU), eller for å øke den kommersielle verdien av fangsten ved å fange kun den største fisken (såkalt high grading ). For de fleste viktige kommersielle bestander har Norge utkastforbud. Dette innebærer at når totalkvote fastsettes og fangsttall rapporteres i Norge, så er i prinsippet all fangst (også undermåls fisk) innberegnet. Norsk arktisk torsk Beskatningsstrategien for torsk innebærer at kvotesvingningene utjevnes fra år til år, samtidig som man har som mål å holde den gjennomsnittlige fiskedødeligheten på et føre-var nivå i løpende treårs perioder. Beskatningsstrategiene for torsk og hyse ivaretar hensynet til: å tilrettelegge for en langsiktig høy avkastning av bestandene ønsket om stor grad av stabilitet i totalkvote fra år til år full utnyttelse av informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig om bestandsutviklinga Kvotene fastsattes av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon på grunnlag av forvaltningsplanen som partene er enige om. ICES mener at denne forvaltningsregelen er i samsvar med føre-vartilnærminga. Forhandlinger med andre land om fastsettelse og fordeling av totalkvoter er basert på råd fra havforskerne. Forhandlingene blir gjennomført hver høst. Etter disse forhandlingene er den norske kvoten for de enkelte artene klar.
5 Erfaringer fra reguleringene i året som gikk, er med på å danne grunnlaget for neste års reguleringer. Reguleringene av fiskeriene er en kontinuerlig prosess en kontinuerlig forbedringsprosess. Til tross for at reguleringssystemet er i stadig forbedring, har både forvalterne og fiskerne erfart at regulering av fisket ikke er noen enkel oppgave og at løsningene ikke alltid er gode nok. Naturgitte svingninger og endret adferdsmønster i bestandene og vær og vind gjør sitt til at det ikke alltid går slik som vi hadde tenkt. Det har også vist seg at det har vært vanskelig å forutse fiskerinæringas egne valg og tilpasninger. UUU-fiske Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske har hele tida vært høyt prioritert av vår regjering. Ulovlig fiske er et globalt fenomen. Vi har konsentrert oss om å få redusert overfisket i Barentshavet. I dette havområdet ble den viktige torskestammen overfisket med ca tonn hvert år fra 2002 til Nå kan vi glede oss over at mottiltakene har virket. I fjor var overfisket nede på tonn torsk, dvs. en halvering av overfisketallene fra året før. En slik framgang hadde ikke vært mulig uten at Norge hadde samarbeidet med Russland og ikke minst EU og medlemslandene her. Denne kampen er imidlertid ikke over. Fremdeles foregår det overfiske i Barentshavet, og de som driver med fiskerikriminalitet pønsker ut veier for å komme seg rundt de nye mottiltakene eller de opererer nye havområder. Norge har derfor tatt initiativ gjennom FAO til et globalt regime for havnestatskontroll i fiskeriene. Konsultasjoner om et slikt bindende instrument finner sted i FAO allerede i år. Samtidig har vi med stor interesse studert EU-kommisjonens forslag til en rådsregulering for å skape et EU-system som skal bekjempe UUU fiske. Vi synes forslaget er både ambisiøst og interessant på en rekke punkter, og støtter EU-kommisjonens mål med den ny reguleringa. Gevinsten en fortsatt nedgang i UUU-fisket vil kunne gi, er ytterligere økning i markedsprisene og større torskekvoter for lovlydige fiskere. Dette viser at det nytter å kjempe mot svartfisket. Vi har vunnet det første slaget, men vi må belage oss på en langvarig kamp før vi kan erklære at krigen er vunnet. Kampen mot svartfisket vil fortsatt ha høy prioritet og være en sentral del av regjeringas arbeid for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser. I vår nye havressurslov har vi styrket reglene om ressurskontroll, og da særlig reglene for tiltak mot ulovlig fiske. Dette gjelder blant annet sporing og merking av fisk, og regulering av omlasting av fiskefangster til havs. Dette vil stille nye krav til næringsaktørene om å ta et selvstendig ansvar for å sikre dokumentasjon for at produktene de handler med, er lovlig fanget. Avslutningsvis ønsker jeg å gjenta at fordi norske fiskerier er bærekraftig forvaltet, kan dere spise norsk sjømat med den beste samvittighet.
6 Torsk omtales dessuten som havets Royce Rolls på grunn av den gode smaken dette fiskekjøttet har, og de utallige mulighetene den gir for å tilberede variert og spennende sjømat. Dette sammen med at den i tillegg er et godt valg for den som er opptatt av å spise sunn mat, er nettopp grunnlaget for at norsk torsk er etterspurt over hele verden. Takk for oppmerksomheten.
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
DetaljerNorsk fiskeriforvaltning
Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerForsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på Kystens Energi Svolvær 10. februar 2011 Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til
DetaljerHøring - forslag om å endre reglene om kvoteutnyttelse ved kontrahering av nybygg
Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201001044- /BSS 30. juni 2011 Høring - forslag om å endre reglene om kvoteutnyttelse ved kontrahering av nybygg Fiskeri- og kystdepartementet sender med dette på
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016
SAK 20/2015 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2015 til 2016. 2 FISKET ETTER SEI
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerFiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken
Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerNASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE
VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerSkattlegging av ressursrenten i fiskeflåten?
Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten? Ragnar Tveterås Trøbbel for Tråle og Sjarke? Fiskebåts årsmøte, Oslo 18. februar 2016 1 Spørsmål jeg skal belyse Hva er ressursrente? Hvem skal ressursrenten
DetaljerKjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.
1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerHøringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/840-13. november 2013 Høringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte 1. Innledning Departementet foreslår i dette høringsbrevet å åpne for unntak fra
DetaljerFiskeriene en viktig del av kystens næringsliv
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr
DetaljerHav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF
Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF Kunnskap for å møte utfordringene, ivareta ansvaret og gripe mulighetene
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerBehandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser
Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerMULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET
MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerForskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt
Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder
DetaljerFørst av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
DetaljerNasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra
TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerFylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerSak 115/10 Innspill til petroleumsmeldingen
Komite for kultur og miljø JournalpostID: 10/ Sak 115/10 Innspill til petroleumsmeldingen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkeskommune ønsker at følgende momenter skal vektlegges i den nye
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerBEREGNING AV UNDERVISNINGSKVOTER SKOLEÅRET 2016-2017
Sogn og Fjordane Fylkeskommune Saksbehandler: Elisabeth Borthen Askedalen 2 Telefon: 97586908 Seksjon: Reguleringsseksjonen 686 LEIKANGER Vår referanse: 16/7542 Deres referanse: Vår dato: 09.08.2016 Deres
Detaljer(To historier, bla Håkon Lie 103 år og Jens Stoltenberg viss han dør..ikke når. Gammel mann vært gift flere ganger, nå med ei som er 28
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpning av 100 års jubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fauske, 09. mars 2013 Gratulerer med 100 årsjubileet og takk for innbydelsen. Alder ikke noe hindring (To historier,
DetaljerEr toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14
Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14 Verdens sjømatproduksjon øker på grunn av oppdrett Og oppdrett er verdens raskest voksende matproduksjonsteknologi
DetaljerRekordomsetning på 6,6 milliarder
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Rekordomsetning på 6,6 milliarder Samlet verdi for fangster levert av norske og utenlandske fiskefartøy i Norges Råfisklags distrikt
Detaljercchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE
cchange søker samarbeidspartnere for I c får mennesker fra hele verden muligheten til å se nye løsninger på klimautfordringen. Gjennom personlige endringsprosjekter i hverdagen og en skreddersydd opplæring
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerLitt om kommunereform og sånt. Jan Erik Innvær
Litt om kommunereform og sånt Jan Erik Innvær «Regjeringens kommunereform keiserens nye klær» Hele reformen er bygd på leirføtter. De har utgangspunkt i at vi som holder til småkommuner ikke kan gi innbyggerne
DetaljerRAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012
RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 I samsvar med vedtak på 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6.6, ble møtet i Analysegruppen avholdt i perioden
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerFiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer
Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerSunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008
Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008 HVA VIL VI? Vi vil bruke havet til å produsere mat for mennesker på en slik måte at
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerTEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerFørst vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerRåde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram
Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Handlingsprogram 2015-2018 Gjeldende handlingsprogram Innhold Gjeldende handlingsprogram - Verbalforslag/Målsetninger... 1 Omsorgsutvalget...
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerDet er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!
Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerFor LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.
Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet 8. desember 2008 LO-sekretær Tor-Arne Solbakken For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter
DetaljerKO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T
KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å
DetaljerSak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk
Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn
Detaljerkommune- og regionreformen
KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerSeksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: 28.07.2016 Deres dato:
Havforskningsinstituttet Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Postboks 1870 Nordnes Telefon: 46803662 Seksjon: Utviklingsseksjonen 5817 BERGEN Vår referanse: 16/2330 Deres referanse: Vår dato: 28.07.2016
DetaljerDRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM
ORIENTERING DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM BRUKES I DEN BIOLOGISKE RÅDGIVNINGEN Bakgrunn Utviklingen innenfor internasjonal ressursforvaltning har ledet til et sett med miljøprinsipper som
DetaljerSoneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerHavet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerSagstadvei FANA Sagstad
Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader
Detaljer"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"
"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å
DetaljerHVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER?
I KRYSSET MELLOM MARKED, REGULERING OG POLITIKK HVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER? TORSKEFISK 2017 Tromsø, 19. oktober 2017 Liv Monica Stubholt Partner/advokat Advokatfirmaet Selmer DA KORTVERSJONEN
DetaljerRegler og rammer for anbudsprosesser
Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerSensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
DetaljerUtvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms 06.09.16 Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter
Bjørnar Johansen Daglig leder Blått kompetansesenter Nordfrøyveien 413 7260 Sistranda Skype for Business: bjornar.johansen@stfk.no Mobil 95 06 94 96 Utvikling Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden
DetaljerRypeforvaltning i Statskog.
Rypeforvaltning i Statskog. Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bor i Åseral Oppvokst med jakt og fiske Bachelor i Utmarksforvaltning fra HiHM Evenstad Kiær-Mykleby fra 2000-2007 Statskog fra 2007 Produktansvar
DetaljerFramtidsblikk på nordiske kystsamfunn. Hvilke muligheter og valg står de overfor?
Framtidsblikk på nordiske kystsamfunn. Hvilke muligheter og valg står de overfor? Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Tromsø Jahn Petter Johnsen Kystsamfunn er ikke et entydig begrep Jahn Petter
DetaljerProsjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene
Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene Eiermøtet 6. mai 2013 Knut Hoven, Prosjektdirektør Konsernstrategien gir retningen Når man justerer kursen noen grader kommer man til et annet
DetaljerSak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling
Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerInnspill til statsbudsjettet for 2017
Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: abl/st bud 2017 Deres ref.: Oslo, 4. mars 2016 Innspill til statsbudsjettet for 2017 Byggenæringens Landsforening (BNL) vil med dette formidle
DetaljerKonkurransegrunnlag. Leie av en industritråler og et snurrevadfartøy til Referanseflåten. Tokt nr: 2006 801
Konkurransegrunnlag Leie av en industritråler og et snurrevadfartøy til Referanseflåten Tokt nr: 2006 801 Tilbudsfrist 14. november 2006 Åpen anbudskonkurranse 1 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1. Kontraktens omfang
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerHøyringsbrev endring av ordninga med undervisningskvotar - lærlingkvote
Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 14/3441-6 05.06.14 Høyringsbrev endring av ordninga med undervisningskvotar - lærlingkvote 1. Innleiing Formålet med undervisningskvotar ( skulekvotar ) er å styrkje
Detaljer