Vokterhund som supplerende tiltak mot rovviltskader

Transkript

1 Vokterhund som supplerende tiltak mot rovviltskader Inger Hansen Planteforsk Grønn Forskning 18/2002 ISBN ISSN Pris: NOK 100,- For bestilling kontakt: Planteforsk Tjøtta, 8860 Tjøtta Tlf.: Faks:

2 FORORD Blant de forebyggende tiltak mot rovviltskader som har fått høgest prioritet i Norge, er de som går ut på å skille bufe og rovvilt i tid og rom. Beiting på inngjerdet innmark er et tiltak i denne kategorien. Vanlig sauenetting som inngjerding er dimensjonert for å holde sauene innenfor, men er ikke tilstrekkelig for å holde rovviltet ute. Vokterhund brukt som supplerende tiltak kan være en løsning for å forsterke inngjerdingen ytterligere mot rovvilt. Denne rapporten beskriver utprøvingen av vokterhunder som supplerende tiltak i en sauebesetning på inngjerdet beite i bjørnebelastet område i Trysil, beitesesongen Planteforsk Tjøtta fagsenter ønsker å takke familien Bakken for at de stilte opp som vert for utprøvingen og for deres gjestfrihet under feltoppholdene våre. Vi takker også for alle opplysninger om hunder, drift og besetning, samt for det arbeid familien har lagt ned i å observere og følge opp hundene. Videre vil vi takke studentene Åshild Bye og Jessica Larsson ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, for godt utført arbeid gjennom feltperiodene de var engasjert i. Planteforsk Tjøtta vil til slutt få takke Direktoratet for naturforvaltning og Trysil kommune for den økonomiske støtten til prosjektet. Tjøtta, Inger Hansen Prosjektleder 2

3 SAMMENDRAG To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid. Nøkkelord: Forebyggende tiltak; Innmarksbeite; Predasjon; Rovvilt; Sau; Vokterhund; 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 2 Sammendrag 3 Innholdsfortegnelse 4 1 Innledning Bakgrunn Mål 2 Materiale og metoder Vertsbesetning Hundemateriale Atferdsstudier Registrering av tap, tilvekst og kostnader Statistiske metoder 8 3 Resultater Vårstudier på Bergli Høststudier på Skogli Atferdsutvikling Utdrag fra loggbøkene Tap av sau og lam på beite Tilvekst på beite Kostnader ved tiltaket 17 4 Diskusjon Hundenes aktivitet og vokterinstinkt Forebyggende effekt Hva gikk galt med Silias? Driftsmåte og økonomi Om preging av hund på sau Anbefalinger 21 5 Konklusjon 22 6 Referanser 22 Vedlegg 24 Side 4

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Bruk av vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader har lange tradisjoner i Sør- Europa og Asia. Fra Portugal i vest til Tibet øst har store hunder voktet saueflokkene i mer enn 2000 år (Coppinger & Coppinger, 1980; Sims & Dawydiak, 1990). I USA ble vokterhund introdusert på 1970-tallet. Amerikanske forsøk har vist at vokterhunder kan redusere predasjonstapene med 60 % eller mer (Coppinger et al., 1988), og over 80% av hundene utgjør en økonomisk gevinst for bøndene (Green & Woodruff, 1988). I utlandet brukes vokterhund i kombinasjon med heltids/deltids gjeting, eller de kan vokte sau alene innenfor et avgrenset område (Hansen, 1995; Hansen et al., 1996). Vokterhundprinsippet er basert på en gjensidig og sterk sosial binding mellom hund og sau, der hunden oppfatter sauen som sine flokkmedlemmer som den vil forsvare om nødvendig (Coppinger & Coppinger, 1980; Coppinger et al., 1983; Green & Woodruff, 1991). Dette oppnås ved å la valpen vokse opp i lag med sau fra ca 6 ukers alder med restriktiv menneskelig kontakt under den kritiske perioden for sosial preging, som hos hundedyr varer fra 3-12 ukers alder (Scott & Fuller, 1965). Ved sterk preging på sau vil en kunne få en hund som kan vokte saueflokken alene, uten at det er mennesker tilstede. Et effektivt vern mot rovvilt, krever imidlertid at sauene går i flokk eller at de holdes på avgrensede arealer (Coppinger et al., 1988; Green & Woodruff, 1988). Den tradisjonelle måten å bruke vokterhund på er vanskelig å benytte i Norge, først og fremst fordi sauene beiter for spredt over store, uavgrensede områder (Hansen, 1996). Dersom vokterhund skal brukes på tradisjonell måte i Norge må driftsformen i saueholdet legges om; man må begynne å gjete sauene igjen, eller man må i større utstrekning benytte seg av inngjerdet beite. Alternativt må man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset vårt eksisterende sauehold (Ringsø et al., 2000). Forsøk med bruk av vokterhunder i kombinasjon med gjeting har vært under utprøving i et sterkt bjørnebelastet beiteområde i Lierne (Krogstad et al., 2000). Tapene ble nesten eliminert, men tiltaket var svært arbeidskrevende (kostbart) og intensiv gjeting gav også en reduksjon i lammevektene. Blant de forebyggende tiltak som har fått høgest prioritet i Norge er de som går ut på å skille bufe og rovvilt i tid og rom, bl.a. sein slipping, tidlig nedsanking og beiting på innmark (Miljøverndepartementet & Landbruksdepartementet, 1996). Stadig flere bønder i rovviltutsatt område får tilskudd til å gjerde inn utmark/innmark, slik at de kan ha sauen nærmere gården hele eller deler av beitesesongen. Vanlig sauegjerde er imidlertid for dårlig til å holde rovviltet ute. Flere sauebønder har opplevd tap på over 30% av besetningen til rovvilt, selv om dyrene går på inngjerdet beitemark. I 2000 var det flere, store mediaoppslag om en bonde i Rendalen som hadde fått besøk av ulv inne i fjøset. Ulven måtte ha forsert flere innmarksgjerder på veien. I Heidal i januar 2002 ble det også tatt sau av ulv rett utenfor fjøsdøra til en bruker. Vokterhunder benyttet som supplerende tiltak på avgrensede områder uten gjeter til stede er vanlig i utlandet, bl.a. i Midtøsten (Hansen, 1995). Hundene bør være godt sosialisert på sau, ellers vil de gjerne stikke av fra sauene. Vanligvis benyttes 2-4 hunder pr 200 morsau, noe avhengig av rovdyrtetthet. Vokterhund benyttet innenfor et inngjerdet område som en nødvendig forsterkning kan være et høyst aktuelt tiltak også i Norge. 5

6 1.2 Mål Hovedmål med dette prosjektet er å finne fram til en kombinasjon av forebyggende tiltak, slik at tap av sau til rovvilt reduseres ned til et akseptabelt nivå og til en akseptabel pris. Delmål er å: - Dokumentere den tapsreduserende effekt av å bruke vokterhund som supplerende tiltak - Dokumentere kostnadene ved tiltaket - Dokumentere tilveksten til lammene - Dokumentere atferd hos vokterhundene - Dokumentere rovviltaktivitet 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Vertsbesetning Vert for utprøvingen var familien Bakken på eiendommen Skogli i Nybergsund, Trysil kommune. Gården eies av Heidi bakken, men forpaktes av Turid og Thorbjørn Bakken. Grunnet store rovdyrskader, primært bjørn, har Bakken siden 1999 hatt besetningen som teller ca 60 søyer pluss lam på inngjerdet inn- og utmarksbeite nær gården, slik at det kunne holdes daglig tilsyn med besetningen. Beitesesongen 2000 ble et 200 dekar stort kombinert fulldyrka beite og skogsmark som lå rett nedenfor hovedhuset inngjerdet. Beitet var mulig å oppdele i fire parseller med ulik størrelse. Det ble i tillegg benyttet 60 dekar inngjerdet beitemark på naboeiendommen Bergli, som lå ca 2 km unna Skogli. Til tross for at besetningen gikk på inngjerdet beite sommeren 2000, lå totaltapet i besetningen på knappe 13 % og prosentandelen erstattet som rovviltdrept på oppunder 10 % (tab. 7). Det vil si at minst 76 % av tapene i besetningen sommersesongen 2000 skyldtes rovvilt. Besetningen er ikke tilsluttet Sauekontrollen, men det er ført nøye dokumentasjon over tap på beite gjennom mange år. Lammingen varte fra til Totalt ble 62 søyer og 81 lam sluppet på beite (tab.7). Sauene ble flyttet til Bergli den 29.05, hvor de beitet fram til Resten av beitesesongen beitet de på det kombinerte skogs-og innmarksbeitet hjemme. I august var dette avgrenset til den mest skogkledte (og mest ulendte) delen, senere ble hele beitet på 200 da gjort tilgjengelig. På høsten (september og utover) beitet sauene på parsellen rett nedenfor hovedhuset og fjøset, hvor de også fikk tilleggsfôr. Voksensøyene beitet på dette området helt fram til slutten av oktober, da de ble satt i fjøset for vinteren. 2.2 Hundemateriale Sommeren 2001 ble to vokterhunder, en 1 ½ år gammel Pyreneerhund (Cassie) og en 6 mnd gammel Mastino Abruzzese (Silias) satt inn i besetningen som et ekstra forebyggende tiltak. Cassie var delvis med ut på beite også i beitesesongen 2000, men fordi hun da kun var en valp, ble hun forskånet fra å komme opp i rovviltkonfrontasjoner. Pyreneerhunden var sosialisert på sau først fra 5 mnd alder, men eier hevdet at hun var godt bundet til sau. Mastino Abruzzesevalpen var født og oppvokst i sauefjøs. Sistnevnte var valp etter foreldre importert fra Italia. 6

7 En forutsetning i den opprinnelige forsøksplanen var at det skulle importeres en voksen, ferdig preget Mastino Abruzzese (MA) fra Italia som kunne fungere tilfredsstillende fra første dag. I følge opplysninger fra oppdretter i Italia, ville denne hunden høyst sannsynlig føre til store problemer i forhold til den andre vokterhunden på gården. Følgelig var ikke dette lenger en akseptabel ordning for brukeren, som satt store krav til atferden til hunden. Brukeren fikk deretter tilbud om en innleid, voksen og ferdig preget vokterhund fra Norge til prosjektet, men takket nei også til dette. Det tredje alternativet var å kjøpe en ferdig preget MA-valp av importerte foreldre. Dette ville selvsagt gi et annet utgangspunkt for utprøvingen, men alternativet syntes, med bakgrunn i den situasjonen som var oppstått, som den smidigste løsningen. I full forståelse med bruker og med finansieringskilden (DN) ble det så besluttet å satse på denne valpen. 2.3 Atferdsstudier Atferdsstudier av hundene ble foretatt gjennom en feltperiode rett etter slipp ( ) og en todelt feltperiode på høsten (Cassie: ; Silias: ). Det var i forkant av vårstudiene en tilvenningsperiode på tre dager, slik at sau, hunder og observatører skulle bli godt vant til hverandre og til de nye beiteforholdene. Dataene fra disse tre første dagene er ikke inkludert i datamaterialet. Atferdsstudier ble hovedsakelig konsentrert om en kartlegging av hundenes aktivitetsmønster natterstid og dokumentering av utviklingen i vokterhundegenskapene med økende alder. To hvile/observasjonsbrakker ble plassert strategisk på en høyde med god utsikt ut over store deler av beitet Bergli. Disse ble seinere i beitesesongen flyttet til heimebeitet på Skogli. Det ble utført 15 minutters lange observasjonsøkter av hundene hver halve time fra kl t.o.m. kl gjennom hver av feltperiodene. Hundene ble observert etter punkt-observasjonsmetoden, hvor atferden ble registrert hvert 15. sekund. Det ble også gjort atferdsstudier etter samme prinsipp hver hele time på dagtid gjennom to dager. Prosjektleder var innom Skogli den , spesielt for å følge opp og korrigere Silias mht lekejaging overfor sau. Her ble det ikke gjort spesifikke atferdsregistreringer, men hendelser av betydning ble notert i loggboka (tab. 6). Store datamengder med punktobservasjoner over atferdsrepertoaret til hundene kan bl.a. benyttes til å skissere et aktivitetsbudsjett (prosentvis fordeling av tid brukt på de ulike atferder over et visst tidsrom). Atferder som ble registrert under vårobservasjonene var: ligger avslappet; ligger observant; sitter avslappet; sitter observant; står avslappet; står observant; går; traver; galopperer; eter eller drikker; kroppspleie; sosial omgang med hund; snuser i bakken eller værer i lufta; varsler; herjer med sau (jager; bjeffer mot); og annet (ble beskrevet). Når hunden var ute av syne ble dette registrert som missing data. Under høstobservasjonene var det pga nattemørket ikke mulig å observere hundene med synet. Ved hjelp av radiopeilesendere (Televilt Contact) var det imidlertid mulig å registrere om hunden var aktiv eller passiv. Dessuten hørte man om hunden varslet eller ikke. Atferdsobservasjonene om høsten ble derfor redusert til registreringer av atferdskategoriene aktiv/passiv og varsler/varsler ikke. For øvrig ble samme metode for datainnsamling benyttet vår og høst. For å kunne sammenlikne atferd vår med atferd høst, ble atferdskategoriene vår samlet i de to grupperingene aktiv (går; traver; galopperer; eter eller drikker; kroppspleie; sosial omgang 7

8 med hund; snuser i bakken eller værer i lufta; varsler; herjer med sau; annet) og passiv (ligger avslappet; ligger observant; sitter avslappet; sitter observant; står avslappet; står observant). 2.4 Registrering av tap, tilvekst og kostnader Sauene ble telt opp og det ble gått tilsyn i beiteområdet minimum annen hver dag av forpakterne, Turid og Thorbjørn Bakken. Disse hadde således meget god oversikt over besetningen og om dyr manglet. Tapstall for beitesesongen 2001 ble innhentet. Konfrontasjoner mellom hunder og rovvilt ble beskrevet i egen loggbok. Andre notater av betydning for prosjektet ble også notert i loggboka (tab. 6). Lammene i forsøksbesetningen ble veid ved slipp og ved innsett for å kunne beregne tilveksten på beite. Slaktevekter er jamført med vektene tidligere år. Sammenlikning av slaktevekter med nabobruk er ikke relevant, da både rase (hovedsakelig Suffolk) og driftsformen er spesiell. Kostnader knyttet ved tiltaket ble dokumentert, herunder også hundehold og gjerdehold. 2.5 Statistiske metoder Da datamaterialet overveiende er av ikke-parametrisk karakter, er hovedsakelig deskriptiv statistikk benyttet. Chi-kvadrattester er brukt for å teste om ulike grupperinger/kategorier fordelte seg tilfeldig eller ikke. Endringer i 1/0-variablene aktiv og varsler er testet med logistisk regresjon. Datamaterialet bestod av totalt 6898 observasjoner på våren og 5792 observasjoner høst. 3 RESULTATER 3.1 Vårstudier på Bergli Atferdsstudiene på dagtid dokumenterte at hundene hovedsakelig brukte dagen til å hvile på. Vi har derfor fokusert på aktiviteten natterstid. Grunnet nattemørket, er det gjort få observasjoner mellom kl og kl Figur 1 viser den prosentvise fordeling av atferdene til hver av hundene i løpet av natten (kl til kl 06.00). I 733 av totalt 3538 observasjoner (20,7%) var Cassie ute av syne. Tilsvarende var Silias borte i 523 av totalt 3360 observasjoner (15,6%). En må anta at hundene har vært ute på patruljering i en del av disse observasjonene. Disse missing data er likevel ekskludert fra den prosentvise fordelingen under. 8

9 % Cassie Silias 0 Ligger avslappet Ligger observant Står avslappet Står observant Sitter avslapper Sitter observant Går Traver Gallopperer Eter eller drikker Kroppspleie Sosial omgang med hund Snuser/værer Varsler Herjing med sau Figur 1. Aktivitetsbudsjett (fordeling av de ulike atferder i prosent av den totale observasjonstid) for vokterhundene Cassie på 1 ½ år og Silias på 6 mnd. Observasjonene er utført på natterstid, fra kl til kl Vi ser at begge hundene bruker mye tid på hvile, selv på natten. Valpen trenger klart mer hvile enn unghunden. Cassie er observant (liggende, sittende, stående) og snuser/værer i til sammen 28,6 % av tida. Tilsvarende, typiske vokteraktiviteter for Silias utgjør 17,2% av aktivitetsbudsjettet. Hundene var mest aktive i perioden rundt midnatt (p< 0,001, tab. 1). Aktiviteten tok deretter gradvis av ut over natta og morgentimene. Ingen slik trend kunne påvises mht varsling (ns). Hundene var aktive i 33,3% av tida i fint vær, mot 20,8% av tida i overskyet vær (p<0.001). De varslet imidlertid hyppigere i overskyet vær (4,0%) enn i fint vær (3,0%) (p<0.05). Andre værkategorier ble ikke registrert under vårstudiene. Tabell 1. Prosentvis fordeling av atferdskategoriene aktiv og varsle under ulike perioder av natta, sett i forhold til totalt antall observasjoner (N). Kveldnatt Kl Kl morgen Kl Aktiv (%) 45,8 (N=1913) 31,6 (N=880) 15,1 (N=2849) Varsle (%) 3,5 (N= 2939) 3,9 (N=1020) 3,1 (N=2939) På Bergli var Cassie den mest aktive av hundene (p<0.001) og den som varslet hyppigst (p<0.001). Hun var aktiv i 31,8 av tida, mens Silias var aktiv i 24,4 % av tida. Videre varslet hun ved 5,1% av observasjonene, mens Silias kun varslet ved 1,6 % av tilfellene. 9

10 I de fleste av observasjonene opphold hundene seg mellom 51 til 100 m fra sau (tab. 2). Denne fordelingen var ikke tilfeldig (p<0.001). Tallene tyder på at Silias er noe svakere bundet til sau enn Cassie. Begge hundene prefererte å hvile i nærheten av observasjonsbrakkene, dvs. i nærhet til mennesker. Tabell 2. Hundens binding til sau, indikert ved den prosentvise fordeling av avstander mellom hund og sau. Avstand mellom hund og sau Cassie (N=3538) Silias (N=3360) 0-10 m 14,7 13, m 20,2 17, m 64,2 66,1 >100 m 1,0 3,6 Silias herjet (lekejaging, bjeffing) oftere med sau enn Cassie. Herjing ble registrert ved 49 tilfeller i løpet av observasjonsperioden (av totalt 3360 obs.) for Silias og i 5 tilfeller (av 3538 obs.) med hensyn til Cassie. Oftest ble sauene bare stående stille når Silias bjeffet, men når han, Cassie eller de begge valgte ut èn sau som de jaget, sprang gjerne hele den nærmeste flokken unna. Sauene var mest aktive mht beiting og forflytning tidlig på natta (kl ), mens alle lå og hvilte i de mørkeste nattetimene (p<0.001, tab. 3). Når det lysnet begynte de så smått å beite igjen. Tabell 3. Prosentvis fordeling av aktivitetsmønsteret til sau gjennom natta. Kveldnatt Kl (N=1913) Kl (N=880) morgen Kl (N=2849) Hviler/drøvtygger (%) 56, ,5 Beiter (%) 41,0 16,5 Forflytning (%) 2,6 3.2 Høststudier på Skogli På høstbeitet heime var Cassie og Silias aktive i hhv. 47,2 % og 54,3% av tida (p<0,001) og de varslet i hhv. 28,3% og i 7,3% av observasjonene (p<0.001). Aktivitetsnivået til Silias hadde dermed økt betraktelig siden oppholdet på Bergli fire måneder tidligere, og var nå høgere enn aktivitetsnivået til Cassie. Hundene var, i likhet med på Bergli, mest aktive i den tidlige nattperioden (p< 0,001, tab. 4). Hundene varslet også klart mest i denne perioden (p<0.001, tab. 4). Aktiviteten tok deretter gradvis av ut over natta og morgentimene. I september-oktober var det allerede svært skumt i tida, men det begynte å lysne rett før kl

11 Tabell 4. Prosentvis fordeling av atferdskategoriene aktiv og varsle under ulike perioder av natta, sett i forhold til totalt antall observasjoner (N). Kveldnatt Kl Kl morgen Kl Aktiv (%) 76,2 (N=2081) 52,2 (N=1909) 19,1 (N=1678) Varsle (%) 22,3 (N= 2095) 14,5 (N=1904) 15,4 (N=1733) Hundene var mest aktive ved tåke og minst aktive i regnvær (p<0.001), mens de varslet hyppigst i skyet oppholdsvær og minst i tåke (p<0.001). Ved nattobservasjoner i august ble det observert at Silias gjerne gikk inn på låven eller i fjøset og la seg ved regnvær. 3.3 Atferdsutvikling Når vi ser på hele datamaterialet for vår- og høstobservasjonene samlet, var hundene signifikant mer aktive på innmarksbeitet hjemme om høsten enn på det innleide beitet på Bergli (p<0.001). Hundene varslet også klart hyppigere på heimebeitet (p<0.001, tab. 5). Økningen i aktivitet og varsling på høsten var et resultat av at både Cassie og Silias økte sin totalaktivitet på heimebeitet. Silias var den av hundene som hadde økt sitt aktivitetsnivå mest i løpet av disse fire månedene. Han økte sin aktivitet med mer enn det dobbelte (p<0.001) og sin varslingsfrekvens med 4,5 ganger (p<0.001). Cassie økte aktivitetsnivået sitt med 1,5 ganger, mens og hun økte varslingsfrekvensen med hele 5,5 ganger (p<0.001). Tabell 5. Endring i aktivitet og varsling hos hundene fra vår til høst. Bergli Skogli Aktiv (%) 28,1 50,9 Varsle (%) 3,38 17,4 Sammenlikningen av aktiv/passiv-grupperingen vår og høst vil aldri bli helt rett, bl.a. fordi hundene faktisk var aktive når de flyttet stilling (for eksempel fra ligger avslappet til ligger observant ). Dessuten ble det registrert at peilesenderen ikke alltid indikerte aktivitet når hunden beveget seg rolig. Det er dermed aktivitet hos hundene som ikke er registret både under vår- og høstobservasjonene. 3.4 Utdrag fra loggbøkene Nedenfor følger en kort beskrivelse av hundenes atferd og observatørenes inntrykk gjennom store deler av beiteperioden (tab. 6). For utfyllende opplysninger, se egne notater fra familien Bakken i rapporten Vokterhundprosjektet på Skogli i Trysil 2001 s

12 Tabell 6. Utdrag fra loggbøkene ved studentene Åshild Bye (ÅB) og Jessica Larsson (JL), forpakter Thorbjørn Bakken () og prosjektleder Inger Hansen (IH). Dato Hendelse Initialer Kveld Studentene praktiserte på atferdsregistreringene hjemme på Skogli. Cassie jaget rev fra innmarka. Oppdaget reven på ca 200 m hold. Løp som en rakett etter den og varslet et par ganger med halen høyt hevet. Jaget reven over gjerdet og ut av beiteområdet. Patruljerte ivrig fram og tilbake langs gjerdet en stund, for så å vende tilbake til oss. IH Sauene flyttet fra vårbeite heime på Skogli til Bergli, et nedlagt småbruk ca 2 km unna gården. Søyer og lam fant hverandre igjen og roet seg fort ned. Cassie og Silias ble kjørt opp litt senere på kvelden. Cassie samlet sauene og patruljerte området. Silias jaget sauene en del ganger. Ble irettesatt. Begge hundene varslet iherdig rundt midnatt. Både Cassie å Silias liker å ligge på høyden ved brakkene, som også gir en god oversikt over området. ÅB Silias varsler på ukjente lyder fra brakka. Ut på natta bjeffer han iherdig direkte på sau (leking?). Ble irettesatt. ÅB, JL Kl 12.30: Sauen har kommet springende to ganger opp fra nederste del av beitet. Kan ikke se noe i kikkerten. Hundene sover ved brakkene. Kl : Cassie og Silias har jaget sauene vekk fra den nederste delen av beitet. Cassie patruljerer grundig der nede. Kl 20.00: Studentene tok med seg begge hunden for å patruljere gjerdet langs yttergrensen til beitet. Fant verken bjørnespor eller kadaver. Cassie snuste mye i bakken langs gjerdet. Silias fulgte etter henne Sauene synes mer vare nå enn rett etter flytting til Bergli. Når Cassie og Silias varsler og løper ut, springer sauene av gårde og flokker seg. Cassie leker med sauene, men blir jaga av ei sint søye. ÅB, JL ÅB En rev kommer over jordet og går inn i skogen der sauene oppholder seg. Noe breking, men ingen fluktreaksjon. Hundene sover ved brakkene og reagerer ikke. Avstand mellom hunder og sau er ca m. Kl 05.45: Cassie forsvinner inn i skogen ovenfor brakkene. Forsøker å peile henne, men ingen signaler. Cassie kom tilbake av seg selv etter tre timer. Har sannsynligvis gått en patruljeringsrunde og deretter lagt seg et sted for å sove. Kl 05.00: Sauene kommer stormende fra det nederste jordet og går ut på innkjørselen ovenfor huset. Etter 20 minutter vender de tilbake for å beite. Tidligere på natta hadde Cassie vært urolige og boffet (ikke varsling med halen i været) langs skogkanten bak brakkene i flere timer mer eller mindre sammenhengende. ÅB, JL ÅB 12

13 02.06 Kl 10.45: Cassie har gått rundt og varslet den siste timen i samme område som i natt. Kl 20.00: Studentene tok en patruljeringsrunde med hundene rundt gjerdet. Fant ingen bjørnespor eller sauekadaver. ÅB, JL Kl : Cassie har gjort flere utfall mot det nederste jordet. Kan det være noe i skogen der? Sauene er foreløpig rolige. ÅB Har gått patrulje langs gjerdet. Hundene viste liten interesse. Lekte mye. ÅB Studentene dro hjem. Vi tror ikke hundene er blitt veiledet/tilsnakket nok Vi tok Silias hjem. Det var ikke vellykket med valp og unghund sammen. Han skal nå jobbe sammen med de sauene som er hjemme En bjørnedrept tikke funnet utenfor gjerdet på nabogarden Bergli. Det var Cassie som viste veien til kadaveret. Hun fant sporene meget raskt. Var først litt skeptisk da hun plutselig fikk se den døde sauen. Etterpå ble hun svært så interessert i kadaveret. Vår gardsbjørn er en stor hannbjørn med 14 cm brede spor etter forbeina. Vi har grunn til å tro at vi har hatt den samme bjørnen hos oss i minst tre år. Samme dag slo Silias til mot en rev og varslet kraftig. Flink gutt! Thorbjørn sov på Bergli denne natta og flere påfølgende netter Cassie patruljerte regelmessig ved gjerdet der bjørnen hadde dratt med seg den drepte sauen Ei tikke drept nederst på jordet, 10 m fra gjerdet. Dette jordet er ca 400 m langt, om lag 60 da i alt, og har ulike høydenivåer, slik at det er umulig å se fra ende til annen. Cassie og to gjetere gikk rett på bjørn og kadaver like etter at sauen var tatt. Det var kun juret som da var spist. Bjørnen ble minst like overrasket som de øvrige, men ingen viste tegn til å ville flytte seg Den vendte seg mot Cassie og snerret. Etter hvert som hun ble modigere, ga den etter, forlot kadaveret og klatret tilbake over gjerdet. Cassie gjorde i følge gjeterne flere utfall mot bjørnen, akkurat slik vi har sett beskrevet at vokterhunder skal gjøre. En times tid senere, prøvde bjørnen å komme tilbake litt høyere opp i området, men ble da forstyrret av Cassie. Senere satt Cassie vakt ved kadaveret Bjørnen kom ikke tilbake til dette kadaver Bjørnen kom tilbake. Ble skremt av Cassie, slik at den kun fikk tatt et jafs av låret til sauen som den angrep. Sauen måtte avlives Sauene ble tatt hjem til garden. Vi hadde avslutningsfest på Bergli 13

14 19.07 En gammel Jan Kampi (radiomerket bjørn som vi har hatt besøk av tidligere år), ble meldt i området. Vi satte inn vakthold og brente bål. Utpå kvelden ble Silias og Cassie svært aggressive mot skogen like sør for garden, og ca kl kom to naboer og fortalte at de hadde sett spor etter bjørnen på en vei som går et par hundre meter fra garden der hundene var da de reagerte. Deres egen hund hadde også reagert voldsomt Silias jobbet alene med saueflokken på den ene delen av jordet i natt. Utpå morgenen krøp han under gjerdet ved en bekk for å hjelpe Cassie med de sauene som hun hadde fått ansvaret for. Dette var første gangen de to hundene jobbet hver for seg. Med to bjørner i området, var det nesten utrolig at vi ikke mistet neon sau denne natta! Jan Kampi var tilbake i Sverige Stor uro i flokken. Begge hundene ble funnet igjen på Bergli. Trolig hadde de jaget bjørnen fra garden og dit Bikuber tatt av bjørn natt til i dag, 5-6 km sør for garden Begge hundene forsvant i retning bikubene. Kom tilbake av seg selv. Vi hadde kontakt via peileutstyret Dag Cassie var ute alene på heimebeitet. Hundene ble sjelden sluppet samtidig fordi de da gjerne legger på langtur i nabolaget. Regn. Hyppig varsling gjennom hele natta. Observasjoner fra ca. kl 03.30, da det lysnet. Cassie var borte, sannsynligvis på patrulje fra kl til kl (radiopeilesenderen indikerte aktivitet). Silias ble korrigert fra å løpe etter sau ved hjelp av et dusj-halsbånd. Vanndusjen, som kommer fra halsbåndet via en innebygd vannpatron, kan fjernstyres og utløses på inntil 50 m hold. Vi fikk en flott og kontrollert situasjon med kopplamma. Silias ble forskrekket og forsøkte ikke å jage disse igjen. Så forsøkte vi på det store sauebeitet. Dette var ikke fullt så kontrollert, bl.a. var Silias utenfor rekkevidde til å sprute et par ganger. Er usikker på læringseffekten. Har han blitt redd området? Silias ble med meg frivillig inn på det samme området igjen på kvelden. Begge hundene måtte hentes med bil flere ganger fordi de hadde lagt ut på tur i nabolaget. I dag har det vært angrep på bikuber av bjørn ikke så langt unna. Det er et problem at begge hundene kommer seg gjennom innmarksgjerdene. Hundene fungerer således begge som gårdsvoktere (territorialvoktere) og ikke som flokkvoktere. Cassie var på nytt ute alene. Svært intens varsling også i natt. Radiopeilesenderen indikerte at hun var aktiv (på patrulje?) fra kl til kl og fra kl til kl Av varslingen å bedømme, var hun langt unna gården. Stor aktivitet og kontinuerlig varsling også i tilknytning til gården/gårdstunet/innmarka etter at hun kom tilbake. IH IH IH 14

15 08.08 Kveld Silias fikk en repetisjon med vannbåndet. Han er nå ikke lysten på å løpe etter lam lenger. Men han må heller ikke bli mer redd sau! Heldigvis oppsøkte han selv sau flere ganger etterpå. Silias patrujerte i skogen på det nederste beitet tildlig på kvelden. Kl ble han peilet i retning mot fjøset. Ingen varsling i løpet av natten. Kl gikk jeg ut og sjekket hvor Silias var. Han lå inne i fjøset i regnværet og koste seg! a har for øvrig vært meget rolig. Ingen springing på sauene. Har likevel vanskelig for å tro at Silias skal kunne fange opp hva som skjer i det nederste beitet (ca 800 m unna) når han ligger inne i fjøset. Stille, overskyet, mildt. Vi (fam. Bakken, naboer + meg) har brent bål på utsiden av sauebeitet, slik de har for vane å gjøre mange ganger i løpet av beitesesongen. Vet ikke om det har forebyggende effekt, men det var svært sosialt og trivelig. Slapp ut begge hundene ved tiden. De forsvant med en gang bortover veien mot naboen. Måtte hentes med bil. Rømming ut av eiendommen er helt klart et problem. Bakken kan pr i dag kun ha en hund løs av gangen. Kl 01.00: Slapp ut Silias alene. Kl Silias var kommet seg inn i fjøset igjen. Tok han ut og tettet igjen alle mulige innganger til fjøset. Kl : intens varsling på innkjørselen til gården. Ingen varsling senere. Kl : fant Silias liggende inne på låven. IH IH IH Stor uro. Silias og Cassie var utenfor peileområdet det meste av tida Fem tikker funnet drept. Tre ble funnet utenfor gjerdet Ei søye ble funnet på innmark. Den var drept midt på dagen, umiddelbart etter at Turid hadde sett den, og notert nummeret i sin gjeterbok.cassie fant samtlige fire kadaver. Det femte ble aldri funnet, og i forståelse med miljøvernavdelingens folk, ble det heller aldri brukt mye ressurser på utstrakt leting etter det, da saken syntes ganske opplagt. Det var forferdelig vær med torden og regn da de fire ble tatt Begge hundene forsvant om morgenen, og var borte til om kvelden. De ble observert 5 km sør for garden midt på dagen. De var da trolig i ferd med å jage bjørn, for samme natt ble det drept en sau på innmark i et område litt lenger sør, mens det var rolig hjemme hos oss Cassie var meget urolig i natt. Om morgenen fant vi mye bjørnemøkk på fylkesveien som går langsmed deler av gjerdet vårt. Vi har for øvrig registrert sportegn etter bjørn nesten daglig gjennom hele sommeren Skal gjøre tre nattobservasjoner av Cassie. Silias er sykemeldt, da han ble kastrert på fredag. Åshild og Jessica fullfører atferdsstudiene på Silias litt seinere på høsten. Sauene går vanligvis ute til langt ut i oktober. IH 15

16 Striregn og bek mørkt. Brukte peilesenderen til å indikere aktivitet/inaktivitet. Cassie varslet en del og sauene var noe urolige i tida, ellers var det en meget rolig natt. Cassie var svært aktiv hele natta. Varslet intenst og lå nesten ikke stille. Varslet spesielt mye langs gjerdet mot det nederste beitet. Kunne ikke se noe uregelmessig. Sauene var også nokså rolige. Cassie jaget sau et par ganger. Cassie var roligere enn natta før, men varslet en del. Hun lå for det meste øverst oppe i hestebeitet eller bak fjøset. IH IH IH 3.5 Tap av sau og lam på beite Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før (tab 7). Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9% (tab. 7). De to lammene som ble erstattet var tatt av bjørn. Av de ni søyene som omkom, ble åtte erstattet som bjørnedrept. Tre av disse ble funnet på beitet Bergli, hvorav den ene måtte avlives etter påvist bjørneskade. De resterende fem søyer ble tatt av bjørn på heimebeite. Tapene skjedde f.o.m. 22. juni t.o.m. 13.august. Den august ble totalt 5 søyer slått av bjørn på samme natt/morgen. Hadde dette bjørneangrepet vært avverget, ville tapsresultatene for voksen sau vært svært så oppløftende. Interessant å merke seg, er at det denne sommeren ikke ble registrert gaupedrepte dyr. Bjørnen fikk heller ikke anledning til å ete på mer enn ett av kadavrene, fordi hundene stadig var i området. Tabell 7. Antall sau tapt, omsøkt og erstattet som rovviltdrept i besetningen Bakken gjennom de fire siste beitesesonger(kilde: FMMA, Hedmark). År Antall søyer og lam sluppet på beite Antall søyer og lam tapt på beite Antall søyer og lam søkt erstattet som rovviltdrept Antall søyer og lam erstattet som rovviltdrept Prosentandel søyer og lam erstattet som rovviltdrept / / 15 6 / 15 5 / 11 6,8 / 10, / / 13 7 / 11 6 / 9 9,4 / 8, / / 15 6 / 12 5 / 11 8,3 / 10, * / 81 9 / 5 9 / 4 8 / 2 12,9 / 2,5 * Hvorav 16 fjorårslam og 2 søyer uten lam 3.6 Tilvekst på beite Slaktevektene på lammene har gått jamt ned etter at besetningen til Bakken begynte å beite på inngjerdet innmark i 1999 (tab. 8). Resultatet i 2001 er det dårligste som noen gang er registrert på gården. Daglig tilvekst på beite var ikke høgere enn 160 g/dag. I normalt gode fjellbeiter ligger tilveksten på nesten det dobbelte. Det svært fuktige været gjennom store deler av beitesesongen 2001var utvilsom en medvirkende årsak til de ekstremt lave vektene 16

17 dette året. Hovedårsakene til generelt lave vekter er likevel stress grunnet rovdyr i området, tap av mødre, samt innvollssnyltere og mindre mulighet for selektiv beiting som følge av et driftsopplegg basert på innmarksbeiting. Tabell 8. Gjennomsnittlige slaktevekter for lam i besetningen Bakken sammenliknet med landssnittet de tre siste år. År Gjennomsnittlig slaktevekt i besetningen Bakken (kg) Middelvekt for alle lam slaktet i Norge (kg) (kilde: Fagsenteret for kjøtt) ,5 17, ,3 18, ,3 18, Kostnader ved tiltaket Omstillingen til innmarksbeite, har til nå kostet Bakken om lag kr ,- i gjerdemateriell og leid arbeidshjelp, fordelt på tre år. Til hundehold for Cassie og Silias bruker Bakken til sammen kr ,- i tørrfôr og kr 1.500,- i forsikring årlig. I 2001 ble det brukt kr 1.500,- til kastrering av Silias. I tillegg kommer utgifter til peile- og dressur-utstyr, til sammen en kostnad på ca kr ,-. I 2002 har Bakken planlagt å bruke om lag kr ,- på gjerder, d.v.s. vedlikehold av gamle, oppsetting av en del helt nye, samt elektrisk gjerde rundt deler av eiendommen. Bakken bruker gjennomsnittlig om lag 3 timer pr. dag på de to vokterhundene gjennom hele året til mosjonering, lufting, trening, stell av klør og pels m.m. Innkjøpsprisen for Cassie var kr 7.000,- (inkl. registrering i NKK mm) og for Silias kr ,-. 4 DISKUSJON 4.1 Hundenes aktivitet og vokterinstinkt Vi har her med to svært unge hunder av vokterhundrase å gjøre, Cassie på 1 1/2 år og Silias på 6 måneder. Vokterhundene regnes ikke som modne eller voksne før i måneders alder, noe avhengig av rase (Green & Woodruff, 1991). Pyreneerhunden er imidlertid av de rasene hvor vokterhundinstinktet modnes tidligst. En skulle derfor anta at Cassie var gammel nok til å kunne fungere tilfredsstillende sommeren Silias var derimot langt fra ferdig utviklet, og begge hundene manglet erfaring i felt. Dette må en ta i betraktning ved tolking av resultatene, både mht atferd og ved vurdering av hundenes tapsreduserende effekt. Det var Cassie som var den mest aktive av hundene og den som varslet hyppigst. Dette var helt naturlig grunnet aldersforskjellen og de ulike utviklingstrinn hundene var på. Begge hundenes aktivitet og varslingsfrekvens økte imidlertid markant fra vår til høst. Spesielt stor var økningen i aktivitetsnivået for Silias. Dette tyder på at han utviklet seg positivt mht vokterhundegenskapene og at han har et genetisk godt vokterhundpotensial. Det at Silias har blitt fire måneder eldre fra vår til høst er nok den viktigste årsaksfaktoren til økt aktivitet. 17

18 Økningen i aktivitetsnivå og varslingsfrekvens fra vår til høst for begge hundene må også ses i forhold til at det var mørkere på høsten og at hundene sannsynligvis hadde et større eiendomsforhold til høstbeitet på heimgården enn til vårbeitet på Bergli. Cassie varslet i hele 28% av tida under nattstudiene høst, mens Silias varslet i 7% av tida. Det er prosjektleders erfaring at unghunder av Pyreneerhundrase har en tendens til å varsle på alt og alle før de blir mer erfarne og selvsikre (Hansen, 1996). Erfaringene til familien Bakken, var at Silias, til forskjell fra Cassie og til tross for sin unge alder, ikke varslet unødig. Her kan det muligens ligge en raseforskjell. Cassie ble observert i konfrontasjon med bjørn en gang da hun var med to gjetere som sjekket gjerdet langs eiendommen Bergli. Hunden jaget bjørnen unna etter først å ha hatt flere utfall mot den. Atferden var meget lik de andre konfrontasjonene som er dokumentert mellom pyreneerhund og bjørn (Hansen, 1996; Wikan, 1997). Det er for øvrig sannsynlig at begge hundene har jaget eller løpt ut på spor av bjørn flere gangen gjennom beitesesongen. Begge hundene jaget dessuten rev fra heimebeitet. Det ble registrert at aktivitetsnivået varierte fra natt til natt. I ettertid er det klart at aktivitetsnivået og varslingen var spesielt intens de nettene hvor det var observert bjørn i nærheten, slik det er beskrevet i loggboka (tab. 6). Silias måtte tas hjem fra Bergli fordi han lekte for mye med sau og han dro samtidig med seg Cassie i leken. Den uheldige herjingen ble korrigert av feltpersonalet tidlig i feltperioden, men muligens ikke i tilstrekkelig omfang. Lekejaging er for øvrig et velkjent problem blant valper av vokterhundrase (Lorenz & Coppinger, 1989). Det ble diskutert i forkant av beitesesongen om Silias skulle være med til Bergli eller ikke. I utgangspunktet er det en fordel at valpen får så mye felterfaring som mulig. Det er vanlig i utlandet at hele valpekull følger de eldre vokterhundene. Da dette viste seg å få uheldige konsekvenser grunnet lekejaging, ble Silias tatt hjem for å korrigeres spesielt. Dette var en riktig avgjørelse, men den burde vært tatt på et tidligere tidspunkt. Aller helst burde en forsikret seg om at valpen var stødig før den ble sluppet i lag med Cassie på Bergli. Korrigeringen med dusj-halsbåndet fungerte for øvrig etter hensikten og Silias ble kurert fra unotene. 4.2 Forebyggende effekt Den forebyggende effekt var nesten bedre enn forventet, tatt alderen på hundene og bruksmåte i betraktning. Det var likevel endringene i tapsmønsteret som var det mest oppsiktsvekkende. Tidligere år har det overveiende blitt tatt lam, i år var det motsatt. Det ble heller ikke dokumentert gaupedrepte lam, slik det alltid tidligere er gjort. Dette tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt som rev og gaupe unna, men bjørnen hadde de ikke mulighet for å mestre. Det at hundene ikke klarte å holde bjørn unna, kan ha flere årsaker. Først og fremst, og som allerede påpekt, var hundene for unge til at man kan forvente full effekt av dem. I forhold til unge vokterhunder er nok bjørnen, særlig de eldste og mest erfarne individene, en vanskeligere predator å hanskes med enn mindre rovvilt. Vi registrerer dessuten at Cassie flere ganger har oppholdt seg på utsiden eller i utkanten av beitet, mens bjørn har angrepet sau på den motsatte siden. Det er nærliggende å stille spørsmål om hunden, grunnet sosialisering og bruksmåte, ikke alltid befinner seg på rett sted til rett tid og dermed ikke har optimal tapsreduserende effekt. Hundene fungerer pr i dag som gårdsvoktere (territorievoktere) og ikke som flokkvoktere. De er begge sterkere sosialt bundet til mennesker enn til sau, slik både 18

19 atferdsstudiene (avstand til sau), og rømming av inngjerdingene med sau indikerer. På denne måten er de ofte i utkanten av området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene av sitt eget territorium, dvs. hele eiendommen og gjerne deler av nabolaget. Brukeren mener selv at dette er den beste bruksmåte, siden hundene da vil kunne avskjerme rovviltet i en større avstand til sauene. Dessuten er det slik at sauene går spredt i de nokså store inngjerdingene, og hundene har dermed ikke noen saueflokk å forholde seg til. Det er mange meninger knyttet til valg av bruksmåte og pregingsregime, men all litteratur anbefaler at vokterhunder som skal brukes på et avgrenset område må være godt preget på sau (Green & Woodruff, 1988; Coppinger et al., 1988, Hansen 1995). De samme erfaringer er gjort gjennom praktisk bruk (Haukdal, pers. medd; Moen, pers. medd; Viner, pers. medd.). En hund som er godt preget på sau vil være der sauene er fordi den oppfatter sauene som sine flokkmedlemmer (Coppinger et al., 1983; Coppinger et al. 1988; Lorenz & Coppinger, 1989; Green & Woodruff, 1991). Foruten en antatt sterkere tapsforebyggende effekt, er fordelene med en sterk sosialisering av hunden på sau at man slipper problemet med hunder som rømmer gjerder og streifer for langt, og de vil kunne fungere og trives også på et avgrenset sauebeite langt unna folk. Erfaringer fra brukere i Norge som benytter vokterhundene på denne måten er at sauene, dersom hunden fungerer optimalt, vil flokke seg rundt hunden når den varsler eller når de selv værer fare (Haukdal, pers. medd.). Beitet behøver således ikke å snevres inn så mye, da flokkatferden forsterkes ved fare. 4.3 Hva gikk galt med Silias? Silias har utviklet seg positivt og har vist at han innehar mange av de ønskede vokterhundegenskaper. Vi tror Silias vil bli en utmerket gårdsvokter, dersom det er dette som er intensjonen. Dette var imidlertid ikke prosjektledelsens intensjon. Vi hadde håpet på at både Cassie og Silias skulle være mye sterkere preget på sau enn hva faktum er. Spesielt skuffende var det med hensyn til Silias, som skulle ha gått gjennom en sosialiseringsprosess og være ferdig preget på sau fra oppdretter. Årsakene til at Silias nå er sterkere bundet til folk enn ønskelig kan være flere. Vi vil her peke på fire mulige årsaksfaktorer: 1) Amerikanske studier har vist at høyst 60% av valpene som preges på sau fra tidlig valpestadium vil ha evnen til å binde seg så sterkt til sau at de kan fungere som flokkvoktere. De resterende vil ikke klare denne oppgaven uten mennesker til stede (Coppinger et al., 1983). Man kan derfor heller ikke forvente at en større prosentandel blir brukbare som flokkvoktere under norske forhold. I Norge har vi dessuten et mye mindre hundemateriale å velge fra. 2) Feilen kan ligge på oppdretters side. Valpen har kanskje vært mer i lag med sine kullsøsken enn med sauen under sosialiseringsperioden, eller valpene har kanskje ikke fått den individuelle oppfølging og justering som kreves. Oppdretter hevder imidlertid at dette var det kullet levert fra ham som hittil var best preget på sau. Prosjektleders inntrykk var også at denne valpen var godt preget på sau. Den var i starten skeptisk til undertegnede og søkte i stedet kontakt med sau. Dette var etter prosjektleders oppfatning et godt tegn mht binding til sau. 3) Overgangen til ny besetning er alltid et kritisk punkt. Dette kan gå svært så greit, men kan også by på store utfordringer. Prosjektledelsen har muligens hatt for dårlig oppfølging på dette punktet. Spesielt for denne valpen var at den ikke hadde erfaring 19

20 med søyer med lam fra oppdretter. Valpen kan ha blitt stanget hardt og dermed blitt redd søyene. Det ble fra hundeeier hevdet at valpen var redd og ikke likte seg nært opptil sau, men trivdes i fjøset for øvrig. Ved overgang til ny besetning anbefales det at vokterhunden og sauene settes i lag i en liten innhegning noen døgn for å sosialiseres til hverandre. 4) Ny eier hevder at de var nødt til å bruke mye tid på valpen, bl.a. fordi den hadde liten erfaring med det meste og fordi den, etter deres oppfatning, var i dårlig hold når den kom til gards. Det er mulig at denne nære kontakten med familien den første tida etter omplassering, samtidig med negativ erfaring med sau, kan ha svekket hundens sosiale binding til sau. Dessuten måtte det brukes mye tid på korrigering og trening av Silias denne første sesongen, noe som ytterligere kan ha svekket bindingen til sau. 4.4 Driftsmåte og økonomi Beitedrift på innmark eller på sterkt avgrenset område gir ikke god økonomi og er slett ingen ideell løsning for sauenæringa. Dette ser vi av slaktevektene på dyrene, både i denne besetningen og i samdriften i Lierne (Krogstad et al., 2000; Trønder-Avisa, ), som har lagt om beitedrifta til gjeting og bruk av nattkve. I tillegg kommer utgifter til omfattende gjerding, innkjøp av fôr med mer. Av de ulike bruksmåter for vokterhund vi kjenner til i dag, er det hunder som brukes alene på inngjerdet sauebeite som i er det klart rimeligste tiltaket (Hansen & Christiansen, 2002). Dette fordi det er arbeidskostnadene, og ikke hundene, som er den desidert største utgiftsposten. I enkelte, sterkt rovdyrutsatte områder kan omlegging til innmarksbeiting med bruk av vokterhund som supplerende tiltak være eneste mulighet for opprettholdelse av sauenæringa. Dersom det er aksept hos myndighetene at sauehold fortsatt skal utøves i slike områder, må det etter vår mening gis offentlig støtte i et omfang som dekker merkostnadene ved gjerding, hundehold, tapte slaktevekter og behov for innkjøpt fôr. 4.5 Om preging av hund på sau Mange vokterhundeiere vegrer seg fra å prege hundene godt på sau. Dette er forståelig, da de fleste ønsker en hund som er sosial og omgjengelig også overfor folk. Det skrekkelige hundedrapet på Dokka i februar har forsterket dette inntrykket. Men det er en misforståelse at en hund som er sosialisert godt på sau nødvendigvis må bli aggressiv på folk. En hund som er sterkt preget på sau vil heller bli sky og reagere med å trekke seg tilbake til sauen når folk kommer forbi. Dermed unngår en også problemet med at disse store hundene hopper opp på barn og voksne av pur glede. Til forskjell fra en vanlig gårdshund, skal en flokkvokter oppfatte sauene (og ikke menneskene) som sine flokkmedlemmer. Den skal i tillegg tolerere mennesker og alle andre stimuli den møter på til daglig i en gårdssituasjon (slik som gårdshunden tolererer ender, bufe, hunder, traktorer osv.). Hunden må trenes på og eksponeres for alle slike stimuli etter at den er ferdig sosialisert på sau ved 4-6 måneders alder, slik at den blir tilstrekkelig omgjengelig under norske forhold. Vi har eksempler på vokterhunder som fungerer optimalt som flokkvoktere med sau på inngjerdet beite, bla.a. hos Moen i Sørli og hos Haukdal i Soknedal. 20