Utvidet Årsrapport. for Postbanken-fondene. Fondene forvaltes av DnB NOR Kapitalforvaltning AS Postbanken - en del av DnB NOR Bank ASA

Transkript

1 2009 Utvidet Årsrapport for Postbanken-fondene Fondene forvaltes av DnB NOR Kapitalforvaltning AS Postbanken - en del av DnB NOR Bank ASA

2 Styrets årsberetning for fondene i 2009 Året 2009 vil gå inn i historien som et av de beste børsårene på mange år. En stabilisering av økonomien etter finanskrisen har bidratt til en kraftig stigning i de fleste av verdens aksjemarkeder. Oljeprisen har stabilisert seg på et langt høyere nivå enn for et år siden, og har bidratt positivt for det norske aksjemarkedet. Innhold Årsberetning 2 Fondsoversikt 6 Noter til regnskapet Revisjonsberetning Periodisk rapport og porteføljer for fondene 14 Ved utgangen av 2009 forvaltet DnB NOR Kapitalforvaltning AS verdipapirfond for 91,1 milliarder kroner, en økning på 14,5 milliarder kroner, på vegne av andelseiere fordelt på 92 fond. Av økningen på 14,5 milliarder kroner har avkastningen stått for 11,5 milliarder, mens det netto ble tegnet fond for 3,0 milliarder kroner i fondene. Forvaltningsselskapet DnB NOR Kapitalforvaltning AS er eid av DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS. Totalt forvalter DnB NOR Kapitalforvaltning 441,3 milliarder kroner og har kontorer i Oslo, Bergen, Stockholm, Luxembourg, Hong Kong og Chennai. I 2009 er vår operative virksomhet i London og New York avviklet. DnB NOR Kapitalforvaltning AS har som hovedmål å levere en konkurransedyktig avkastning til andelseierne. Selskapet forvalter hovedsakelig fond under merkenavnene DnB NOR og Postbanken. Markedsutvikling aksjer Etter ett av historiens verste år i aksjemarkedene i 2008, fikk vi ett av de beste i I fjorårets årsberetning omtalte vi "historisk lave aksjemarkeder" og "flere krisepakker i vente". I 2009 stabiliserte finansmarkedene seg og opplevde en ny tro på oppgang i verdensøkonomien. Finanskrisen hadde gjennom 2008 utviklet seg til en stor økonomisk nedtur, og pessimistene rådet grunnen. Vi valgte likevel å anbefale kundene å øke aksjesparingen siden vi regnet med at statlige stimuli og sentralbankenes rentekutt på ny ville skape optimisme og vekst. Ledende indikatorer for økonomiene meldte om bedre tider allerede i første kvartal i år. På forsommeren begynte industriproduksjonen igjen å stige, først i fremvoksende økonomier, særlig i Asia, dernest i den vestlige verden. I løpet av høsten har flere og flere land snudd fra negativ til positiv vekst, og økningen i ledigheten synes å ha flatet ut. Oslo Børs steg nær 65 prosent i 2009, bare overgått av børsene i Brasil, Russland og Kina. Globale aksjer målt ved Morgan Stanleys verdensindeks har også steget, men her har avkastningen for norske kunder blitt redusert som følge av at norske kroner har styrket seg mot internasjonale valutaer. I tillegg steg oljeprisen fra cirka 40 USD til cirka 78 USD pr fat gjennom 2009, noe som bidro til den gode utviklingen på Oslo Børs. Markedsutvikling renter Fra årsskiftet og frem til 17. juni falt Norges Banks styringsrenter gradvis fra 3,00 prosent til 1,25 prosent. Renten holdt seg uendret gjennom sommeren og høsten. I rentemøtene i oktober og desember ble styringsrentene hevet med 0,25 prosentpoeng. Vi går inn i 2010 med en styringsrente på 1,75 prosent. Når nye tegn til oppgang kommer tror vi Norges Bank gradvis vil fortsette å reversere tidligere rentekutt. Bruken av statlige stimuli vil tilsvarende dempes. Styringsrenten anslås å være 3,00 prosent først ved utgangen av I USA og Europa er forventningene til renteøkninger enda mer forsiktige. Sentralbankene vil unngå at oppgangen kveles av renteoppgang. Også i utlandet vil stimulansene gradvis reduseres selv om effekten vil vare ved godt inn i Fortsatt oppgang i 2010? Flere anerkjente økonomiske fagmiljøer, iblant dem OECD og IMF, har uttalt at de forventer vekst i verdensøkonomien. Historisk er det aksjer som har gitt den beste avkastningen i denne fasen. Kombinasjonen av tiltagende vekst og fortsatt lave renter er normalt positivt for aksjer. Ettersom bedriftene også har kuttet kostnadene kraftig i løpet av året tror vi at lønnsomheten og resultatene vil stige markert. Deler av dette reflekteres allerede i dagens aksjekurser. Tiltakene for å skape vekst har imidlertid kostet. Mange har store underskudd på statsbudsjettene, og gjeldssituasjonen er for enkelte land faretruende. Det reflekteres i obligasjonsmarkedene. På sikt er ikke denne situasjonen holdbar, og flere land vil framover måtte øke skattene og kutte i offentlig sektor for å balansere regnskapene. Dette kan medføre svingninger i markedene Forvaltningen av fondene Hovedmålet med forvaltningen av selskapets fond er å gi andelseierne en høyest mulig avkastning i forhold til den risiko som tas. Aldri tidligere har DnB NOR Kapitalforvaltning 2 Årsrapport 2009

3 Årsberetning 2009 hatt flere fond som har bidratt med meravkastning i forhold til sine referanseindekser enn i Over 90 prosent av fondene leverte avkastning bedre enn indeks for I tabellen lenger bak i beretningen gis en oversikt over avkastningen i det enkelte fond både absolutt og relativt til det enkelte fonds referanseindeks. Pr hadde 30 av selskapets fond den aller høyeste, eller nest høyeste, rangeringen hos ratingselskapet Morningstar. Det utgjorde to flere enn ved årskiftet 08/09. For nærmere informasjon om det enkelte fonds investeringsstrategi, avkastning og risikoprofil vises til oversikter i årsrapporten for 2009 eller på Kapitalforvaltnings internettsider: og Etisk forvaltning i alle fond DnB NOR Kapitalforvaltning har etablert et regelverk for samfunnsansvar og etikk i forvaltningen, i samsvar med de generelle retningslinjer for samfunnsansvar som gjelder i DnB NOR. Det innebærer at DnB NOR Kapitalforvaltning ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, etikk og at sosiale forhold som er i tråd med konsernets policy for samfunnsansvar. DnB NOR Kapitalforvaltning skal ikke foreta investeringer som utgjør en risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon eller miljøødeleggelser. I tillegg investeres det ikke i selskap som er involvert i tobakk, pornografi, antipersonell landminer, klustervåpen, eller som utvikler eller produserer sentrale komponenter til masseødeleggelsesvåpen. Tobakk og pornografi ble vedtatt ekskludert i Den etiske minimumsstandarden bygger på internasjonalt anerkjente retningslinjer og prinsipper som FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, samt Ottawa-konvensjonen. Det er også utviklet særskilte etiske fond hvor det legges en enda strammere etisk profil til grunn for forvaltningen. Dette betyr at selskaper DnB NOR Kapitalforvaltning investerer i, vurderes i forhold til sosiale, miljømessige og etiske kriterier. Rene indeksprodukter, herunder Exchange Traded Funds (ETF'er) og andre indeksfond samt derivater på indekser mv. vil imidlertid ikke være underlagt krav til etisk minimumsstandard som beskrevet. Dette fordi slike produkter nettopp er ment å speile den valgte indeksen. Det samme gjelder investeringer DnB NOR Kapitalforvaltning gjør i andeler levert av konserneksterne forvaltningsselskaper. Ulike typer risiko Investeringer i verdipapirmarkedet medfører risiko av ulik karakter. I arbeidet med å gi andelseierne meravkastning over tid, brukes mye ressurser på å styre den risikoen som tas i forvaltningen av fondene. I første rekke er risikoen i DnB NOR Kapitalforvaltnings ulike verdipapirfond bestemt av sammensetningen av fondenes porteføljer. Porteføljesammensetning er igjen hovedsaklig bestemt gjennom de forvaltningsmandater som er fastlagt. Aksjefondene er eksponert først og fremst mot markeds- og selskapsrisiko, mens obligasjons- og pengemarkedsfondene er eksponert for kreditt- og renterisiko. Alle fondene er dessuten eksponert overfor likviditetsrisiko avhengig av omsetteligheten i det enkelte fonds verdipapirer. Videre er fondene som investerer i utlandet eksponert for valutarisiko. Markedsrisiko er usikkerheten ved å være i aksjemarkedet, det vil si risiko for endringer i andelskursen som følge av endringer i det generelle aksjemarkedet. Selskapsrisiko er risikoen det enkelte fond utsettes for ved å være investert i det enkelte selskap. Kredittrisiko er risiko for endringer i andelsverdien som følge av endringer i markedets syn på en utsteders kredittverdighet (konkursrisiko). Renterisiko er den risikoen man har for endringer i andelsverdien som følge av endringer i det generelle rentenivået. Likviditetsrisiko er den risikoen man har for endringer i andelsverdien som følge av at markedet endrer syn på et verdipapirs likviditet (omsettelighet). Valutarisiko er risiko for endringer i andelsverdien målt i norske kroner, som en følge av valutakurssvingninger på eiendeler og gjeld nominert i annen valuta. Risiko og avkastning i fond Investeringer i våre verdipapirfond innebærer ulik risiko. Risikoen er avhengig av det enkelte fonds investeringsmandat som angir rammen for forvalternes kjøp og salg av verdipapirer og hvordan man posisjonerer seg innenfor disse rammene. En måte å måle risikoen i et fond er å se hvor mye andelsverdien svinger, betegnet som standardavvik (volatilitet). Vi ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, etikk og sosiale forhold. Årsrapport

4 Årsberetning 2009 Standardavvik gir et kvantitativt mål på hvor mye den historiske avkastningen har svingt for det aktuelle fondet. Jo større svingninger det har vært (standardavvik), jo større usikkerhet er det knyttet til hvordan forventet fremtidig avkastning vil bli, spesielt på kort sikt. En annen måte å måle risikonivået er å se på fondets relative risiko, "tracking error" (TE). Dette risikobegrepet viser hvor mye svingninger det er i differansen mellom fondets avkastning og avkastningen på den referanseindeksen fondet måles mot (TE = Standardavviket til differanseavkastningen). Dersom fondets plasseringer ikke er de samme som i indeksen, øker sannsynligheten, og dermed risikoen, for at avkastningen vil avvike fra indeksen. Et fond med lav "tracking error" har derfor lavere sannsynlighet for å avvike fra indeksen enn et fond med høy "tracking error". Forholdet mellom avkastning og relativ risiko kan beskrives ved den såkalte Information Ratio (IR). Denne sier hvor mye man får igjen i form av mer/mindre avkastning for den risikoen forvalter har tatt i forhold til referanseindeksen. IR defineres som fondets mer-/ mindreavkastning dividert på fondets tracking error. IR brukes blant annet til å måle en forvalters dyktighet. En høy positiv verdi angir at forvalter har oppnådd god meravkastning sammenlignet med den risikoen han har tatt i forhold til referanseindeks. Styring av risiko Styring av risiko i de enkelte fondene er en integrert oppgave i selve forvaltningsarbeidet. Enkeltselskaper og sektorer overvåkes løpende i forhold til de investeringsrammer fondets forvaltere må arbeide innenfor (fondets mandat). Videre måles porteføljenes avkastning i forhold til de respektive porteføljenes referanseindekser. Blant annet utføres hyppige tester mot både eksterne og interne rammer for risiko (lov om verdipapirfond). Forvaltningsselskapet er underlagt strenge krav vedrørende intern kontroll og styring av operasjonell risiko. Hensikten er å sikre en helhetlig risikostyring og kontroll av selskapets virksomhet. Styret får regelmessig gjennomgang av risikofaktorer og tiltak for å kontrollere disse. Styrene får også regelmessig oppfølging av beholdning av handel i papirer utstedet av DnB NOR, beholdinger og verdsettelse av unoterte aksjer samt evt. brudd på mandater og fondsvedtekter. Oppfølgingen blir årlig gjennomgått av DnB NORs konsernrevisjon og fremlagt for styret i DnB NOR Kapitalforvaltning AS. Tegning og innløsning Sett i forhold til forvaltningskapital i de enkelte fond, har vi ikke hatt store ekstraordinære innløsninger i løpet av Selskapet har gode rutiner for tegning og innløsning som sikrer likebehandling av andelseierne. Samordning av fond Samordningen av fondene i DnB NOR Kapitalforvaltning har fortsatt gjennom 2009 med noe mindre styrke enn tidligere. Hovedmålet har hele tiden vært å forenkle selskapets produktutvalg, samtidig som færre og større fond reduserer kostnadene som belastes fondene og dermed andelseierne. Parallelt har vi videreført satsingen rundt noen få fond mot salgskanalene for å forenkle budskapet og selge inn fond som et attraktivt spareprodukt på kort og lang sikt (Spar Smart i DnB NOR og Spar enkelt i Postbanken) og S5 fondene mot kundene i Privat Bank. Rammeverket som selskapet er underlagt, setter betydelig begrensning på mulighetene for å kunne fusjonere ytterligere fond. Vi vil imidlertid fortsette arbeidet med å gi kundene en bedre oversikt over fondstilbudet, samtidig som vi oppnår en mer kostnadseffektiv forvaltning. Gjennom 2009 har vi lagt ned to fond. Styringsprinsipper - Corporate Governance DnB NOR Kapitalforvaltning AS vil på vegne av fondene søke å være en aktiv eier der fondene er investert. Dette fordi selskapet mener at et slikt fokus vil komme andelseierne til gode. Formålet med aktivt eierskap er å oppnå at selskaper ledes og kontrolleres på en ansvarlig og verdiorientert måte, og som er i aksjonærenes interesse. Gjennom et slikt aktivt eierskap får man tilført bedre kunnskap om selskapet og bransjen. Styret er av den oppfatning at aktivt eierskap vil føre til økt tillit og bedre selskapenes verdsettelse på sikt, noe som igjen kommer den enkelte andelseier til gode. Styret får regelmessig oversikt over administrasjonens deltagelse på generalforsamlinger mv. der man stiller på vegne av fondene. Administrative forhold Verdipapirfondene har ingen ansatte. Verdipapirfondenes virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Forretningsfører for alle fondene er DnB NOR Kapitalforvaltning AS og depotmottaker er DnB NOR Bank ASA. DnB NOR Kapitalforvaltning AS har sin virksomhet i Øvre Slottsgate 3 i Oslo og i Folke Bernadottes vei 40 i Bergen. Fortsatt drift I henhold til Regnskapslovens 3-3 a skal årsberetningen inneholde opplysninger om forutsetningene for fortsatt drift. Fondenes regnskap er basert på virkelige verdier og gir etter styrets oppfatning grunnlag for fortsatt drift. I henhold til Forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirfond 2-2 (2) skal årsberetningen inneholde opplysninger om forutsetning for fortsatt drift i forvaltningsselskapet. Forvaltningsselskapets regnskap er basert på virkelige verdier og regnskapene er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Disponering av årets resultat Styret foreslår disponering av fondenes årsresultat som det fremgår av hvert enkelt fondsregnskap. Styret mener at resultatregnskapene, balansene og porteføljerapportene med tilhørende noter gir fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og verdipapirfondenes stilling ved årsskiftet. Fremtidsutsikter For å forenkle produktutvalget og styrke forvaltningen, vil samordningen av fondsstrukturene fortsette også i 2010 ut i fra de muligheter som foreligger. Produktutvikling til beste for våre andelseiere vil også ha høy prioritet. Når det gjelder forventet utvikling innen de enkelte markedsområder, og dermed avkastningen for andelseierne, vises til omtalen av aksjer og renter foran. Overføring av forvaltningen av fondene I årsberetningen for 2008 ble det omtalt en tilpasning av selskapsstrukturen innenfor kapitalforvaltningsområdet. Disse endringene er ikke blitt gjennomført og styret har besluttet at det heller ikke vil bli gjennomført inntil videre. Det at tilpasningen av selskapsstrukturen ikke har blitt gjennomført har ikke medført noen ulemper for andelseierne i fondene. 4 Årsrapport 2009

5 Årsberetning 2009 Fondenes avkastning og risikoprofil i 2009 Fond Meravkasning Avkastning Tracking Volatilitet Informasjon i perioden 1) i perioden 1) Error 2) Ratio 3) Postbanken Rentespar 2.81% 4.95% 0.43% 0.47% Postbanken Folkefond 9.18% 12.37% 4.19% 3.47% 2.19 Postbanken Fremtid 7.76% 25.35% 3.41% 14.85% 2.28 Postbanken Kombispar 6.26% 19.65% 1.84% 10.97% 3.40 Postbanken Aksjefokus 6.22% 31.45% 3.62% 21.21% 1.72 Postbanken Europa 0.92% 12.98% 1.76% 24.24% 0.52 Postbanken Global 1.83% 9.07% 2.18% 20.40% 0.84 Postbanken Global Eiendom 8.05% 18.53% 8.18% 25.94% 0.99 Postbanken Norge 5.67% 70.46% 1.52% 28.39% ) Avkastning er beregnet i perioden og er basert på ligningsverdi per Avkastningstall er fratrukket forvaltningshonorar. For øvrig viser vi til note 10 for størrelsen på forvaltningshonorar. 2) Tracking Error er regnet på ukesdata i perioden ) Information Ratio er beregnet eter fratrukket forvaltningshonorar. Det er kun beregnet IR for aksje- og kombinasjonsfondene. Oslo, den 26. januar 2010 Tom Rathke Rune Asprusten Petter Orning (styrets leder) (ansatterepresentant) (styrets nestleder) Anne Liv Reistad Bente Sollidn Hilde Vatne (ansatterepresentant) (andelseiervalgt) (andelseiervalgt) Torkild Varran (adm. direktør) Årsrapport

6 Fondsoversikt Navn Passer for Risiko 2009 Fondets utvikling per Navn Passer for Risiko Postbanken Rentespar Postbanken Rentespar er rentefondet for deg som ønsker en avkastning utover bankrente, med begrenset risiko. Fondet passer godt for plassering av sparepenger som skal brukes om tre måneder eller mer. Normalt er det lave til middels kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 1 på en risikoskala fra 1 til 10. Etter en turbulent høst i 2008, har både realøkonomi og finansmarkeder stabilisert seg i En viktig grunn er rask og kraftig respons fra myndighetene i mange land i form av blant annet rentekutt og stor likviditetstilførsel i til pengemarkedene. Norge ser ut til å komme bedre ut av krisen enn de fleste. BNP for fastlands-norge ser ut til å falle med beskjedne 1 prosent i år. I 2010 antas veksten å komme tilbake til et normalnivå på mellom 2 og 3 prosent. Boligprisene er tilbake på gamle toppnivåer, svekkelsen i arbeidsmarkedet er fortsatt moderat og det er optimisme i husholdningene. Norges Bank har startet normaliseringen av renten og hevet til 1,75 prosent den 16. desember. Gradvise renteøkninger er ventet, ved utgangen av 2010 er anslaget 2,75 prosent. Bedriftene sliter likevel litt med fallende investeringslyst og relativt sterk krone. Som følge av finanskrisen i 2008 gikk vi inn i 2009 med store kredittspreader. Gjennom 2009 er kredittspreadene kommet kraftig inn og pengemarkedet er normalisert. Dette har bidratt til god avkastning på investeringer i rentepapirer i Det meste av disse effektene er nå uttømt og utsiktene videre er mer moderate. Fondets avkastning i 2009: 4,95 prosent. Postbanken Folkefond Postbanken Folkefond er kombinasjonsfondet for deg som ønsker å investere i både rente- og aksjemarkedet. Fondet passer godt for plassering av sparepenger som skal brukes litt frem i tid. Det må forventes kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 3 på en risikoskala fra 1 til Fondets utvikling per Postbanken Folkefond har cirka 1/3 plassert i aksjer og 2/3 plassert i renter. Fondet har hatt en god utvikling i Vi har i hovedsak tjent på investeringene i obligasjonsfond som vi har hatt mest av i fondets portefølje. Renten på lån til norske banker og bedrifter har falt mye i 2009 og det har gitt gode kursgevinster i obligasjonsfondene. Fra høsten av begynte vi å øke aksjeandelen i tråd med modellen som styrer allokeringen. Det har bidratt positivt til avkastningen de seneste månedene ettersom aksjemarkedet har gått bra. Fremover er vi fortsatt positive til aksjemarkedet ettersom vi venter fortsatt bedring i verdensøkonomien. Samtidig tror vi det vil ta tid før sentralbankene setter opp rentene mye, slik at mye taler for at obligasjoner vil gi en bedre avkastning enn pengemarkedet også i Fondet er dermed godt posisjonert for en videre oppgang i aksjemarkedet, samtidig som obligasjonsdelen gir enn viss beskyttelse om det skulle bli noe ruskevær i markedene i tiden som kommer. Fondets avkastning i 2009: 12,37 prosent. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. For alle fond beregnes kursen daglig på basis av markedsverdien av de plasseringer som det enkelte fond har foretatt. Vi tar forbehold om trykkfeil. 6 Årsrapport 2009

7 Fondsoversikt Navn Passer for Postbanken Fremtid Postbanken Fremtid passer for personer som ønsker en plassering av langsiktige sparemidler til moderat risiko. Vi anbefaler en sparehorisont på 5 år eller mer. Risiko Det må forventes at det kan forekomme relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 5 på en risikoskala fra 1 til Fondets utvikling per Postbanken Fremtid har cirka 2/3 plassert i aksjer og cirka 1/3 renter. Avkastningen i fondet har i 2009 vært meget god. Året har vært preget av kraftig stigende aksjekurser og betydelig lavere renter på kredittpapirer. Kredittobligasjoner har gitt en meget høy avkastning grunnet kraftig margininngang mot statspapirer. Selv om det meste av potensialet for margininngang mot statspapirer nå synes å være tatt ut, velger vi å ta med oss den ekstra renten som ligger i slike papirer i forhold til stat. På aksjesiden har 2009 vært preget av kraftig stigende aksjekurser, da særlig i Norge og i såkalte fremvoksende økonomier. Rentene er meget lave og alternativ avkastningen til aksjer dårlig. Selv om aksjemarkedene har steget mye siden bunnen ble nådd i mars i år, er det fortsatt en rimelig edruelig prising av aksjer. Vi legger til grunn at selskapsinntjeningen vil vokse i 2010, og at dette vil drive aksjemarkedene videre oppover. Vi vil derfor ha overvekt i aksjer i fondet i forhold til renter også inn i Norske aksjer har litt ekstra potensial i forhold til øvrige markeder og vi velger derfor å investere litt ekstra i vårt hjemlige marked. Fondets avkastning i 2009: 25,35 prosent. Navn Passer for Postbanken Aksjefokus Postbanken Aksjefokus er fondet for deg som er risikovillig og har et ønske om å oppnå høyest mulig avkastning. Fondet passer for plasseringer av sparepenger som skal brukes om fem år eller mer. Risiko Det må forventes relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet antas å ha en risikoprofil på 7 på en risikoskala fra 1 til Fondets utvikling per Forvaltningsteamet i Postbanken Aksjefokus plasserer fondets midler i markeder, bransjer og stiler hvor veksten i inntjeningen er forventet å bli høy. Avkastningen i fondet har vært meget god i Året har vært preget av kraftig stigende aksjekurser, da særlig i Norge og i såkalte fremvoksende økonomier. Rentene er for tiden meget lave og alternativ avkastningen til aksjer dårlig. Selv om aksjemarkedene har steget mye siden bunnen ble nådd i mars i år, er det fortsatt en rimelig edruelig prising av aksjer. Vi legger til grunn at selskapsinntjeningen vil vokse i 2010, og at dette vil drive aksjemarkedene videre oppover. Vi synes fortsatt at norske aksjer har litt ekstra potensial i forhold til øvrige markeder og velger derfor å øke vår investering i vårt hjemlige marked. Fondets avkastning i 2009: 31,45 prosent. Årsrapport

8 Fondsoversikt Navn Passer for Postbanken Kombispar Postbanken Kombispar er kombinasjonsfondet for deg som ønsker en mer stabil avkastning enn det aksjemarkedet kan tilby. Fondet investerer både i aksje- og rentemarkedet, og passer godt for langsiktig plassering av sparepenger. Risiko Det må forventes en del kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 4 på en risikoskala fra 1 til Fondets utvikling per Fondet plasserer cirka halvparten av midlene i norske og internasjonale aksje -og halvparten i rentebærende fond. Gjennom store deler av 2009 har imidlertid fondet hatt mer enn 50 prosent aksjer. Årsaken er at vi har vært positive til aksjer etter de betydelige børsfallene gjennom Fondet har vært overvektet både i norske og internasjonale aksjer. I 2009 var det særlig norske aksjer som gikk bra. Videre har vi lagt vekt på å bruke enkelte av DnB NOR Kapitalforvaltnings mer spissede fond som for eksempel DnB NOR Nordic Technology og DnB NOR Miljøinvest. Årsaken til det gode resultatet er selvfølgelig at det underliggende aksjemarkedet har vært positivt, men i tillegg har fondsutvalget og overvekt aksjer vært gunstig. Inn i 2010 er vi fortsatt positive til aksjer. Markedene er preget av oppsving stimulert av lave renter og ekspansiv finanspolitikk. Imidlertid er det fortsatt en utfordring hvordan man kan løse store underskudd på noen lands statsbudsjetter. Utover 2010 er det derfor viktig at vi får ytterligere bekreftelser på at den positive utviklingen i markedene, slik at en del stimuli kan reduseres i Fondets avkastning i 2009: 19,65 prosent. Navn Passer for Postbanken Global Eiendom Postbanken Global Eiendom er fondet for deg som ønsker å investere i det internasjonale eiendomsmarkedet. Fondet passer for plasseringer av sparepenger som skal brukes om fem år eller mer. Risiko Det må forventes relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet antas å ha en risikoprofil på 7 på en risikoskala fra 1 til Fondets utvikling per Postbanken Global Eiendom investerer i 6-10 andre verdipapirfond som investerer i børsnoterte eiendomsselskaper globalt eller regionalt. Kursutviklingen i 2009 har vært preget av generelle aksjemarkedsforhold mer enn fundamentale forhold i det direkte eiendomsmarkedet. Børsnotert eiendom falt mer enn brede aksjemarkedsindekser i starten av året som følge av en ekstrem kredittrasjonering som rammet selskaper med behov for refinansiering hardest. Fallet ble reversert i løpet av 2. kvartal etter eksepsjonelle tiltak fra sentralbanker og myndigheter, samtidig som eiendomsselskapene styrket balansene ved å hente inn ny egenkapital. Gjennom 2. halvår har børsnotert eiendom fulgt den sterke oppgangen i brede aksjemarkeder. Fondet har levert en solid meravkastning i forhold til fondets referanseindeks. Dette skyldes svært gode muligheter i markedene etter fjorårets børsfall og markedene i økende grad begynte å diskriminere selskapene på fundamentale forhold. Underliggende eiendomsverdier i selskapene har hovedsakelig fortsatt å falle gjennom 2009 pga. overkapasitet etter den økonomiske nedturen, men vi ser nå tegn på stabilisering også her. Mer enn halvparten av fondet er investert i Asia der økonomien forventes å utvikle seg betydelig sterkere enn Europa og USA. Fondets avkastning i 2009: 18,53 prosent. 8 Årsrapport 2009

9 Navn Postbanken Norge Postbanken Europa Fondsoversikt Passer for Risiko 2009 Fondets utvikling per Postbanken Norge er aksjefondet for deg som ønsker å delta i verdiutviklingen det norske aksjemarkedet gir. Fondet passer godt for plassering av sparepenger som skal brukes om fem år eller mer. Det må forventes at det kan forekomme relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 8 på en risikoskala fra 1 til 10. Det norske aksjemarkedet har hatt en av sine beste år noensinne, med en avkastning på over 60 prosent. Kursstigningen har vært drevet av at investorer tror finanskrisen nå er over, og at vi står foran en periode med økt vekst i verdensøkonomien. Samtidig har også oljeprisen steget kraftig i år, og det er en viktig faktor for det norske aksjemarkedet. Sammenlignet med mange andre markeder internasjonalt, har det norske aksjemarkedet også gjort det meget godt i løpet av Dette er normalt, og skyldes at den norske børsen består av mange konjunkturavhengige aksjer blir vel neppe et år med en så kraftig kursstigning som vi har sett gjennom Men vi tror på en bedret verdensøkonomi, og at oljeprisen vil holde seg sterk. I sum gir det en god støtte for et fortsatt godt aksjemarked i Norge. Fondets avkastning i 2009: 70,46 prosent. Postbanken Europa er aksjefondet for deg som ønsker å delta i verdiutviklingen det europeiske aksjemarkedet gir. Fondet passer godt for plassering av sparepenger som skal brukes om fem år eller mer. Det må forventes at det kan forekomme relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 7 på en risikoskala fra 1 til startet dårlig, med pessimisme og negative fremtidsutsikter etter finanskrisen som toppet seg høsten Verdens banksystem var på randen av sammenbrudd, og man fryktet at verdensøkonomien skulle bryte sammen på samme måte som den gjorde på 30-tallet. Frykten styrte, underbygget av fallende inntjening hos selskapene, dårlige økonomiske nøkkeltall og fallende aksjemarkeder. Men i mars snudde det, og man begynte å se tegn til at situasjonen skulle snu til det bedre. Den rekordstore innsatsen til myndigheter og sentralbanker over hele verden begynte å gi resultater. Det snudde første i Kina og USA, men Europa ble også dratt med. Økonomiske nøkkeltall viste tegn til bedring, og selskap-ene rapporterte bedre inntjening enn fryktet etter massive kostnadskutt. Med aksjemarkeder som fremstod billige kom optimismen tilbake og aksjemarkedene snudde og 2009 endte opp som et godt år. Vi tror at aksjemarkedet vil fortsette å bedre seg etter som økonomiene og selskapenes inntjening tar seg opp igjen etter det verste tilbakeslaget på mange tiår. Fondets avkastning i 2009: 12,98 prosent. Navn Passer for Risiko 2009 Fondets utvikling per Postbanken Global Postbanken Global er aksjefondet for deg som ønsker å delta i verdiutviklingen det globale aksjemarkedet gir. Fondet passer godt for plassering av sparepenger som skal brukes om fem år eller mer. Det må forventes at det kan forekomme relativt store kurssvingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 6 på en risikoskala fra 1 til kan deles i to. Den første delen, frem til mars, kan karakteriseres av utstrakt pessimisme, risikoaversjon og negative utsikter. Det globale banksystemet var på randen av sammenbrudd, selskapene nedjusterte sine inntjeningsestimater, økonomiske nøkkeltall var dårlige og aksjemarkedene falt. Den andre delen ga oss oppturen. Innsatsen til myndigheter og sentralbanker over hele verden begynte å gi resultater. Først i Kina, deretter i USA, og til slutt kom resten av verden etter. Aksjemarkedet begynte å stige igjen etter å ha vært på det laveste nivået på ti år. Folk begynte å håpe igjen, og mot slutten av året begynte fremtidsoptimismen å komme tilbake. Selskapene rapporterte bedre inntjening enn forventet på grunn av massive kostnadskutt, og man så sterk vekst i fremvoksende økonomier som Kina og Brasil. Sykliske sektorer har vært vinnerne i år med sterk økning i sektorer som råvarer, teknologi, finans og sykliske konsumentsektorer. På den andre siden har vi sett tap fra defensive sektorer som telekommunikasjon og kraft. Asiatiske markeder og sykliske markeder som Sverige og Norge har alle gjort det svært bra, mens Japan og USA har hengt etter. Vi tror at aksjemarkedet vil fortsette å bedre seg etter som økonomiene og selskapenes inntjening tar seg opp igjen. Fondets avkastning i 2009: 9,07 prosent. Årsrapport

10 Noter til regnskapet 2009 Noter til regnskapet for fondene 1. Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter Realiserte og urealiserte gevinster og tap på verdipapirer er beregnet på basis av gjennomsnittlig anskaffelseskost. 2. Fastsettelse av virkelig verdi Verdipapirporteføljene er vurdert til virkelige verdier. Virkelige verdi for de børsnoterte verdipapirene bygger på observerbare markedsverdier og er vurdert til markedspris per 30. desember eller per 31.desember. Verdipapirer notert på utenlandske børser er omregnet til norske kroner i henhold til valutakurser per 31. desember. Sertifikater og obligasjoner uten børskurs, som verdsettes på basis av gjeldende pengemarkedsrente/ swaprente og gjenstående løpetid, er verdiberegnet per 31. desember. Verdipapirene prises med en gitt margin som reflekterer utsteders kredittverdighet/rating i forhold til pengemarkeds-/swaprenten med tilsvarende varighet. En obligasjons effektive rente er den renten som når den brukes til diskontering av kupongutbetalinger og hovedstol, gir en nåverdi for disse kontantstrømmene tilsvarende obligasjonens markedskurs. Effektiv rente rapportert er en årlig rente med 30/360 dag telling etter standard norsk obligasjonskonvensjon. 3. Transaksjonskostnader Transaksjonskostnadene, med unntak av kurtasjekostnadene, kostnadsføres etter hvert som de påløper. Kurtasjekostnadene aktiveres som en del av aksjenes kostpris og kostnadsføres ved realisasjon av aksjene. 4. Behandling av utdeling til andelseierene I rentefondene avregnes og tildeles det skattemessige overskuddet de enkelte andelseierne på årlig basis og rapporteres årlig på lik linje med ordinære renteinntekter. Ved årsslutt tildeles andelseierne nye andeler for et beløp som tilsvarer det skattemessige overskuddet som er opparbeidet av den enkelte andelseier. Det er ikke utbetalt utbytte for aksjefondene. 6. Finansielle derivater Som hovedregel er det ikke benyttet derivater i forvaltningen av fondene. Det er imidlertid benyttet derivater, futures og FRA kontrakter i begrenset omfang for enkelte fond. Finansielle derivater vurderes til markedsverdi. 7. Verdipapirporteføljens omløpshastighet og transaksjonskostnader Omløpshastigheten i fondene er definert som summen av fondets kjøp og salg av aktiva i år 2009 dividert med to, som igjen divideres med gjennomsnittlig forvaltningskapital gjennom året. Depotmottaker belaster verdipapirfondet transaksjonskostnader per handel. Kostnaden varerier med hensyn til om det er norske eller utenlandske handler. Depotkostnadene for utenlandske handler varierer med hvilke land handelen er gjennomført i. Depotkostnadene inngår i resultatposten "andre kostnader". *Kurtasjekostnader er inkludert i kursen for under fondet/porteføljen Note 7. Omløpshastighet Depotkostnader Kurtasje Norske aksjefond Postbanken Norge ,902 94,793 Postbanken Aksjefokus , ,001 Kombifond Postbanken Folkefond , ,397 Postbanken Kombispar , ,106 Postbanken Fremtid ,075 94,033 Utenlandske aksjefond Postbanken Europa ,449 7,467 Postbanken Global ,713 14,498 Postbanken Global Eiendom , Pengemarkedsfond Postbanken Rentespar , Finansiell markedsrisiko Det har ikke vært knyttet ekstraordinær finansiell risiko til verdipapirfondenes virksomhet i Verdipapirfond påvirkes av den generelle kursrisiko som er i verdipapirmarkedet og den risiko som følger av at markedet endrer syn på et verdipapirs likviditet. Ved plassering i utenlandske verdipapirer, vil verdipapirfond også være eksponert for valutasvingninger i verdi - papirets valuta. Valutakursen som ligger til grunn er "VMFX" -kurser som er VMCompany's sluttkurser 10 Årsrapport 2009

11 Noter til regnskapet 2009 forts. Note 8. Endring av egenkapital Verdipapirfond Inngående Tegning av Innløsning av Utdelt til Overført til/fra Utgående egenkapital andeler andeler andelseierne/ opptjent egenkapital per reinvestert nye egenkapital per andeler Postbanken Norge 1,375,976, ,927, ,851,027 1,008,194,006 2,502,246,628 Postbanken Folkefond 1,137,213, ,634, ,617, ,307,540 1,279,538,176 Postbanken Kombispar 406,078,282 68,826,804-56,457,015 79,845, ,293,879 Postbanken Europa 144,454,822 18,550,855-15,454,524 19,791, ,342,918 Postbanken Global 332,183,796 43,090,401-39,339,535 31,189, ,123,720 Postbanken Fremtid 411,953, ,162,080-62,900, ,563, ,778,259 Postbanken Aksjefokus 204,246, ,574,553-41,922,588 81,533, ,432,084 Postbanken Rentespar 5,827,938,759 1,647,445,457-1,734,746, ,249, ,545,321 6,024,432,023 Postbanken Global Eiendom 14,689,611 5,428,193-3,045,412 3,118,109 20,190,501 Note 9. Antall andeler og andelsverdi, gebyr ved salg/innløsning samt forvaltningshonorarer Antall andeler Netto verdi per Netto verdi per Netto verdi per Forvaltningsper andel andel andel honorar Norske aksjefond Postbanken Norge 8,132, % Postbanken Aksjefokus 3,517, % Kombifond Postbanken Folkefond 9,442, % Postbanken Kombispar 3,384, % Postbanken Fremtid 4,887, % Utenlandske aksjefond Postbanken Europa 2,218, % Postbanken Global 8,065, % Postbanken Global Eiendom 282, % Pengemarkedsfond Postbanken Rentespar* 60,569, % * Netto verdi per andel per er oppgitt før nedskrivning av kurs som følge av utdeling av skattemessig overskudd. Grunnlaget for beregning av andelsverdien er markedsverdien av verdipapirporteføljen tillagt verdien av fondets likvider/fordringer, opptjente ikke forfalte inntekter, fratrukket gjeld og påløpte ikke forfalte kostnader, herunder latent skatteansvar. Det er ikke inngått særskilte avtaler med større andelseiere med hensyn til begrensning i verdipapirfondets plikt til innløsning. Forvaltningshonoraret beregnes løpende av fondets fondsformue som består av markedsverdien på porteføljen, likvide midler, fordringer/ gjeld samt påløpte ikke forfalte kostnader og inntekter. For Postbanken Folkefond som plasserer sine midler i andre av våre fond vil totalt forvaltningshonorar avhenge av vektingen i underfondene, og vil variere fra 0,75 til 1,75 %. Postbanken Rentespar har ingen kostnader forbundet med kjøp og salg av andeler. De andre Postbanken fondene har 1% i kjøpsomkostninger og 0,1% i innløsningsomkostninger. Provisjonsinntektene tilfaller i sin helhet ASA'et og beregnes ut ifra tegnings-/innløsningsbeløp. Årsrapport

12 Noter til regnskapet 2009 forts. Note 10 Forvaltningshonorar, kjøps-og innløsningsomkostninger Fondsnavn Maksimalt Kjøps- Innløsnings- Minste forvaltningshonorar provisjon provisjon tegningsbeløp Postbanken Aksjefokus 2.20% 1.00% 0.20% 5,000 Postbanken Europa 1.80% 1.00% 0.20% 300 Postbanken Folkefond 1.30% 1.00% 0.10% 5,000 Postbanken Fremtid 1.75% 1.00% 0.10% 5,000 Postbanken Global 1.80% 1.00% 0.20% 300 Postbanken Global Eiendom 1.80% 1.00% 0.20% 5,000 Postbanken Kombispar 1.40% 1.00% 0.10% 1,000 Postbanken Norge 1.80% 1.00% 0.20% 300 Postbanken Rentespar 0.50% 0.00% 0.00% 5, Andre porteføljeinntekter, andre inntekter og andre kostnader "Andre porteføljeinntekter" består av agio/disagio som oppstår ved omregning fra utenlandsk valuta til norske kroner på bankkontoene for de utenlandske fondene. "Andre kostnader" består av kildeskatt og oppgjørsgebyr. 12. Skatt Kursgevinster/-tap ved realisasjon av aksjer er i henhold til fritaksmodellen og særregler for verdipapirfond ikke skattepliktig/fradragsberettiget. Det er således ikke beregnet skatt på kursgevinster ved salg av aksjer. Særregler med hensyn til skattefrihet for realiserte kursgevinster gjelder ikke tilsvarende for realisasjon av rentebærende instrumenter. Rentefondet har imidlertid fradragsrett for utdeling til andelseierne og det skattemessige resultatet er utdelt i form av nye andeler til andelseierne. Det er beregnet utsatt skatt for de fondene som har netto urealiserte gevinster på skattepliktige finansielle instrumenter. Fondene har ikke oppført utsatt skattefordel i balansen da det ikke kan sannsynliggjøres i stor nok grad at fondet kan nyttiggjøre seg av den i fremtiden. Tabell tilhørende note 12: Skattebregning for alle fondene Grunnlag for betalbar skatt Postbanken Postbanken Postbanken Postbanken Postbanken Postbanken Postbanken Postbanken Norge Global Europa Kombispar Folkefond Fremtid Aksjefokus Global Eiend. Årsresultat 1,008,194,006 31,189,057 19,791,766 83,029, ,561, ,855,298 81,533,755 3,162,670 +/- Urealisert kurs -1,027,432,450-35,867,756-20,475, ,014,360-90,404, ,581,954-82,345,943-14,068,410 +/- Realisert kurs -3, , ,957 29,900,062 6,918,353 3,031, ,301 10,923,141 +/- Andre permanente forskjeller -154,228-40,924-14,436-13,281-62, , ,256-26,573 Aksjeutbytte fra Norge/EØS , ,162 0 Kildeskatt innenfor EØS 3,870 36,047-27, ,841 0 Kildeskatt utenfor EØS ,581 Skattegrunnlag -19,392,550-4,288, ,505 7,901,679 70,012,940 3,436,022-2,012,066 21,409 Fremførbart underskudd , Endelig skattegrunnlag ,901,679 70,012,940 2,791, ,409 Skatt før godtgjørelse 28% ,212,470 19,603, , ,995 Kildeskatt ,994 Skattekostnad ,212,470 19,603, , Ubenyttet godtgjørelse tidligere år 54,062, , Totalt ubenyttet godtgjørelse ,062, , Årets fremførbare underskudd 19,392,550 4,288, , ,012,066 0 Fremførbart undersrkudd fra tidligere perioder 165,853,120 42,911,973 12,188, ,166 5,023,094 0 Benyttet fremførbart underskudd , Fremførbart underskudd neste år 185,245,670 47,200,867 12,618, ,035,160 0 Postbanken Rentespar Årsoverskudd 282,484,582 +/- Urealisert kurs -101,545,321 Skattemessig resultat 180,939,261 -Netto utdelt til andelseierne i året -1,310,126 -Avsatt til utdeling til andelseierne 182,249,387 Skattegrunnlag 0 Fremførbart underskudd 0 Endelig skattegrunnlag 0 Årets fremførbare underskudd 0 Fremførbart underskudd fra tidliger perioder 0 Benyttet fremførbart underskudd 0 Fremførbart underskudd neste år 0 12 Årsrapport 2009

13 Revisjonsberetning 2009 Årsrapport

14 Fondsinformasjon per Innhold Pengemarkedsfond Postbanken Rentespar Kombinasjonsfond Postbanken Kombispar Postbanken Folkefond Postbanken Fremtid Norske aksjefond Postbanken Norge Internasjonale aksjefond Postbanken Aksjefokus Postbanken Europa Postbanken Global Postbanken Global Eiendom Her finner du en total t oversikt over våre fonds porteføljer.

15 Postbanken Rentespar Fondet passer for Postbanken Rentespar passer for deg som er opptatt av trygghet for sparepengene, og som vet at du kan komme til å trenge pengene i løpet av kort tid. Avkastningen kan forventes å være litt høyere enn bankrenten. Fondet passer for kortsiktig sparing eller som ønsker å ha noe i reserve. Det er ingen bindingstid på sparing i fond, men vi anbefaler at du sparer i 3 måneder eller mer. Risiko Fondetskursberegnesdagligpåbasisavmarkedsverdienavde plasseringer som fondet har foretatt. Normalt er det lave kurs-svingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 1 på en risikoskala fra 1 til 10. Investeringsstrategi Fondet investerer i rentebærende papirer med maksimal rentebinding på 12 mnd. Varigheten i fondet vil ligge i intervallet dager. Investeringene gjøres i rentebærende verdipapirer utstedt av norske selskaper og institusjoner. Utenlandske selskaper og institusjoner kan etter særskilt vurdering også benyttes. Slike rentebærende papirer må være denominert i norske kroner. Fondet kan plassere inntil 15 prosent av forvaltningskapitalen i ansvarlige lån. I tillegg kan inntil 25 prosent plasseres i verdipapirer med flytende rentebinding og med mer enn 12 måneder til forfall. Fondet har lav risikoprofil. Rentefond vil kunne være utsatt for kredittrisiko. Det vil si risiko for at utsteder ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser når obligasjonslånet forfaller. Lav Avkastning Årlig avkastning i prosent 10% Risikoprofil Høy Gjennomsnittlig årlig avkastning i prosent 10% 8% 6% 4% 5,9 7,0 6,4 4,3 4,2 4,4 5,0 8% 6% 4% 4,68 4,51 3,95 3,45 3,10 3,28 3,66 4,02 4,22 2,3 2% 1,4 1,5 2% 0% 0% year year year year year year year year year Grafene viser den historiske utviklingen i fondets avkastning målt i norske kroner. I avkastningen inngår utbytte som fondet eventuelt mottar på sine investeringer. Det er ikke tatt hensyn til kjøps- og innløsningsomkostninger, men øvrige kostnader er trukket fra. Fondet ble etablert år 3år 5år Fondets totale avkastning etter kostnader i perioden 4,95 14,13 18,47 Gjennomsnittlig årlig avkastning for fondet i perioden 2) 4,95 4,51 3,45 Gjennomsnittlig årlig avkastning for referanseindeksen i perioden 2) 2,13 4,14 3,43 Gjennomsnittlig årlig differanseavkastning i perioden 1) 2) 2,81 0,36 0,01 1) Differanseavkastning: Viser forskjellen i avkastning mellom fondet og fondets referanseindeks. Referanseindeks er ST1X. 2) Alle avkastningstall over et år viser årlig gjennomsnittlig avkastning (annualisert geometrisk gjennomsnitt). Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsing. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Kostnader Kjøpsomkostninger Innløsingsomkostninger Ingen Ingen Forvaltningshonorar 0.50 % (inkl. også distribusjon, depot, adm. m.m.) Fondets avkastning kan variere innenfor et år. Den enkelte andelseiers tap eller gevinst vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og innløsning av andelene. For investeringer i verdipapirfond gjelder ikke noen garanti for det investerte beløpet, tilsvarende den innskuddsgaranti som gjelder for bankinnskudd på inntil to millioner kroner i norske banker. (For norske filialer av utenlandske banker kan det gjelde andre beløpsgrenser). Utbytte Det beregnes utbytte i form av renteinntekter som reinvesteres i fondet. Utbytte beregnes en gang årlig til de andelseiere som er registrert i fondets andelseierregister per For nærmere informasjon om fondet, se Postbanken.no.

16 Postbanken Rentespar VPnr Selskap Pålydende verdi Kostpris Kursverdi Urealisert % av andelskapital Risikoklasse Neste rentereg. ANDRE FINANSIELLE FORETAK, EKS HJELPEFORETAK Sparebank 1 Gruppen AS FRN % 20 % Sum ANDRE FINANSIELLE FORETAK, EKS HJELPEFORETAK % AKSJES.OG A.PRIV.S.M/BEGRENSET Aker Kværner ASA FRN % 100 % Elkem ASA ( ) 0.49 % 100 % Felleskjøpet Agri BA % 100 % NorgesGruppen ASA FRN % 100 % NorgesGruppen ASA % 100 % NorgesGruppen ASA % 100 % NorgesGruppen ASA % 100 % NorgesGruppen ASA ( ) 1.16 % 100 % Norwegian Property ASA FRN ( ) 0.49 % 100 % Olav Thon Eiendomsselskap ASA FRN % 100 % Olav Thon Eiendomsselskap ASA % 100 % Olav Thon Eiendomsselskap ASA % 100 % Rieber & Søn ASA % 100 % Steen & Strøm ASA FRN % 100 % Sunnhordland Kraftlag AS % 100 % Thon Holding AS FRN % 100 % Thon Holding AS (26 170) 0.25 % 100 % Tine BA (40 963) 0.42 % 100 % Wilh. Wilhelmsen ASA FRN % 100 % Wilh. Wilhelmsen ASA FRN (38 782) 0.03 % 100 % Yara International ASA (7 874) 1.66 % 100 % Yara International ASA % 100 % Sum AKSJES.OG A.PRIV.S.M/BEGRENSET % FORRETNINGSBANKER Bank 1 Oslo AS FRN % 20 % Bank 1 Oslo AS FRN (10 787) 0.17 % 20 % Bnbank ASA % 20 % Bolig og Næringsbanken ASA FRN ( ) 0.32 % 100 % Gjensidige Bank ASA FRN (41 090) 0.43 % 20 % Gjensidige Bank ASA FRN % 20 % Gjensidige Bank ASA % 20 % Landkreditt FRN ( ) 0.41 % 20 % Landkreditt FRN (23 894) 1.00 % 20 % Landkreditt FRN % 20 % Storebrand Bank ASA FRN ( ) 0.46 % 100 % Storebrand Bank ASA FRN ( ) 0.49 % 100 % Voss Veksel- Og Landmandsbank FRN (4 011) 0.17 % 20 % Sum FORRETNINGSBANKER ( ) 6.48 % FYLKESKOMMUNER Aust Agder Fylkeskommune (6 062) 0.32 % 20 % Hedmark Fylkeskommune (1 490) 0.83 % 20 % Hedmark Fylkeskommune (15 139) 0.08 % 20 % Sør-Trøndelag Fylkeskommune FRN (21 901) 0.58 % 20 % Sum FYLKESKOMMUNER (44 591) 1.81 % KOMMUNER Ålesund Kommune (5 973) 0.41 % 20 % Åmli Kommune (1 536) 0.20 % 20 % Bergen Kommune (7 305) 1.66 % 20 % Eidsberg Kommune FRN (17 274) 0.17 % 20 % Lillehammer Kommune (13 268) 0.50 % 20 % Lillesand Kommune (8 156) 0.25 % 20 % Rana Kommune FRN (22 754) 0.41 % 20 % Rana Kommune (7 973) 0.41 % 20 % Sandnes Kommune (1 625) 0.17 % 20 % Trysil Kommune (18 328) 0.50 % 20 % Vestre Toten Kommune (2 894) 0.33 % 20 % Sum KOMMUNER ( ) 5.01 % PRIVATE KREDITTFORETAK BN Boligkreditt FRN (48 585) 1.66 % 10 % BN Boligkreditt FRN % 10 % Eiendomskreditt AS FRN % 20 % Eiendomskreditt AS FRN (23 620) 0.25 % 20 % Eiendomskreditt AS FRN ( ) 0.32 % 100 % Kommunalbanken ASA FRN Call ( ) 0.49 % 100 % Kredittforeningen for Sparebanker FRN % 20 % Kredittforeningen for Sparebanker FRN (5 420) 0.33 % 20 % Kredittforeningen FRN % 20 %

17 Postbanken Rentespar forts. VPnr Selskap Pålydende Kostpris Kursverdi Urealisert % av andelskapitaklasse Risiko- Neste verdi rentereg Terra BoligKreditt AS FRN (2 860) 0.17 % 20 % Terra BoligKreditt AS FRN ( ) 0.08 % 100 % Sum PRIVATE KREDITTFORETAK % SELVSTENDIGE KOMMUNEFORTAK Agder Energi AS (4 853) 0.66 % 100 % Agder Energi AS (24 572) 0.23 % 100 % Bergenshalvøens Kommunale Kraftv (73 169) 1.66 % 100 % Bergenshalvøens Kommunale Kraftv ( ) 0.42 % 100 % Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk FRN (57 504) 0.66 % 100 % Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk % 100 % E- Co Energi AS FRN (9 906) 0.66 % 100 % Hafslund ASA FRN ( ) 1.66 % 100 % Hafslund ASA FRN % 100 % Hafslund ASA (55 686) 0.66 % 100 % Lyse Energi AS FRN % 100 % Lyse Energi AS % 100 % Lyse Energi AS (7 324) 0.58 % 100 % Lyse Energi AS ( ) 1.33 % 100 % Sogn og Fjordane Energi AS (31 774) 0.35 % 100 % Sum SELVSTENDIGE KOMMUNEFORTAK (67 483) % SELVSTENDIGE STATSFORETAK Entra Eiendom AS FRN % 100 % Entra Eiendom AS (5 437) 0.17 % 100 % Entra Eiendom AS % 100 % Entra Eiendom AS % 100 % Entra Eiendom AS (66 440) 0.50 % 100 % Entra Eiendom AS ( ) 1.66 % 100 % Entra Eiendom AS % 100 % Posten Norge AS FRN % 100 % Statkraft AS FRN ( ) 1.52 % 100 % Statkraft AS % 100 % Sum SELVSTENDIGE STATSFORETAK % SPAREBANKER DnB NOR Bank ASA FRN % 20 % DnB NOR Bank ASA FRN % 20 % DnB NOR Bank ASA FRN % 20 % DnB NOR Bank ASA FRN ( ) 1.53 % 100 % DnB NOR Bank ASA FRN % 20 % Flekkefjord Sparebank FRN (5 223) 0.17 % 20 % Fron Sparebank FRN (12 306) 0.42 % 20 % Gjerpen Og Solum Sparebank FRN (17 601) 0.33 % 20 % Høland Sparebank FRN % 20 % Hønefoss Sparebank FRN % 20 % Hønefoss Sparebank FRN % 20 % Helgeland Sparebank FRN % 20 % Helgeland Sparebank FRN (2 268) 0.17 % 20 % Holla og Lunde Sparebank FRN ( ) 0.33 % 20 % Holla og Lunde Sparebank FRN % 20 % Indre Sogn Sparebank FRN % 20 % Indre Sogn Sparebank % 20 % Jernbanepersonalets Sparebank FRN % 20 % Jernbanepersonalets Sparebank FRN % 20 % Jernbanepersonalets Sparebank FRN % 20 % Jevnaker Sparebank FRN % 20 % Kvinnherad Sparebank FRN (12 600) 0.17 % 20 % Kvinnherad Sparebank % 20 % Lillestrøm Sparebank FRN % 20 % Narvik Sparebank FRN % 20 % Nordmøre Sparebank FRN % 20 % Rørosbanken FRN % 20 % Rygge-Vaaler Sparebank FRN % 20 % Rygge-Vaaler Sparebank FRN % 20 % Sandnes Sparebank FRN % 20 % Sandnes Sparebank FRN ( ) 0.33 % 20 % Sandsvær Sparebank FRN ( ) 0.65 % 100 % Sparebank 1 SR-Bank FRN ( ) 0.96 % 100 % Sparebanken Øst FRN % 20 % Sparebanken Møre FRN % 20 % Sparebanken Midt-Norge FRN % 20 % Sparebanken Midt-Norge FRN ( ) 0.72 % 100 % Sparebanken Midt-Norge FRN % 100 % Sparebanken Nord-Norge FRN ( ) 1.28 % 100 % Sparebanken Nord-Norge ( ) 0.33 % 20 % Sparebanken Nordvest FRN % 20 %

18 Postbanken Rentespar forts. VPnr Selskap Pålydende Kostpris Kursverdi Urealisert % av andelskapitaklasse Risiko- Neste verdi rentereg Sparebanken Nordvest FRN % 100 % Sparebanken Pluss FRN ( ) 2.07 % 100 % Sparebanken Rogaland FRN % 20 % Sparebanken Rogaland FRN ( ) 1.59 % 100 % Sparebanken Rogaland (4 228) 0.25 % 20 % Sparebanken Sør FRN (33 014) 0.17 % 20 % Sparebanken Sør FRN ( ) 0.79 % 100 % Sparebanken Sogn og Fjordane FRN (40 349) 1.00 % 20 % Sparebanken Vest FRN % 20 % Sparebanken Vest FRN (21 574) 0.58 % 20 % Sparebanken Vest ( ) 0.25 % 20 % Sparebanken Volda Ørsta FRN (23 684) 0.33 % 20 % Sparebanken Volda Ørsta FRN ( ) 0.25 % 20 % Sparebanken Volda Ørsta FRN (17 124) 0.51 % 20 % Time Sparebank FRN % 20 % Totens Sparebank FRN (12 848) 0.25 % 20 % Vestfold Sparebank FRN % 20 % Vestfold Sparebank FRN ( ) 0.24 % 100 % Sum SPAREBANKER ( ) % STATSFORVALTNINGEN Norsk Stat % 0 % Norsk Stat % 0 % Norsk Stat (75 579) 0.66 % 0 % Norsk Stat % 0 % Sum STATSFORVALTNINGEN % UTENLANDSK SEKTOR Amagerbanken AS FRN (9 743) 0.83 % 20 % Amagerbanken AS FRN ( ) 1.27 % 20 % Forstædernes Bank AS FRN ( ) 0.66 % 20 % Skandinaviska Enskilda Banken AB FRN % 20 % Sparbank VEST FRN ( ) 0.16 % 20 % Sum UTENLANDSK SEKTOR ( ) 3.08 % Sum Obligasjoner ( ) % Sum Verdipapirer ( ) % Andre eiendeler - gjeld % Sum Andelskapital % Postbanken Rentespar - Resultat og balanse Resultatregnskap Porteføljeinntekter og -kostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon ( ) Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap ( ) Porteføljeresultat Forvaltningsinntekter og -kostnader Forvaltningshonorar ( ) ( ) Andre kostnader (6 372) (10 008) Forvaltningsresultat ( ) ( ) Resultat før skattekostnad Skattekostnad 0 0 Årsresultat Anvendelse av årsresultat/dekning av tap Netto utbetalt til andelseierne i året ( ) Reinvestert nye andeler Overført til/fra opptjent egenkapital ( ) Sum anvendt Balanse Eiendeler Verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Andre fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Andelskapital til pålydende Overkurs/underkurs ( ) ( ) Opptjent egenkapital ( ) ( ) Sum egenkapital Gjeld Gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

19 Postbanken Kombispar Fondet passer for Postbanken Kombispar passer for deg som både er opptatt av avkastning og trygghet for sparepengene. Dette er et kombinasjonsfond,detvilsiatduspareribåderente-og aksjemarkedet. Ved å spare i begge markedene oppnår du gode avkastningsmuligheter, men tar mindre risiko enn i rene aksjefond. Det er ingen bindingstid på sparing i fond, men vi anbefaler at du sparer i 3 til 5 år eller mer. Risiko Fondetskursberegnesdagligpåbasisavmarkedsverdienavde plasseringer som fondet har foretatt. Normalt er det lave til middels kurs-svingninger i fondet. Fondet vil antas å ha en risikoprofil på 4 på en risikoskala fra 1 til 10. Lav Risikoprofil Avkastning Årlig avkastning i prosent 30% Høy Investeringsstrategi Fondet investerer 100 prosent av fondets midler i verdipapirfondsandeler i UCITS fond og non UCITS fond forvaltet av DnB NOR Kapitalforvaltning AS. Fondets investeringer vil følge av vedtektene for hvert enkelt av underfondene. Som nøytral posisjon vil fondets midler være plassert med 50 prosent i obligasjonsfond, 35 prosent i internasjonale aksjefond og 15 prosent i norske aksjefond. Forvaltningsselskapet står imidlertid fritt til å allokere mellom aktivaklassene renter og aksjer basert på DnB NOR Kapitalforvaltnings markedssyn. Avvik fra normalposisjonen vil reflektere vårt investeringssyn på de ulike aktivaklassene og markedene. Dette for å gi andelseierne en størst mulig meravkastning i forhold til fondets referanseindeks. Deler av fondets investeringer handles i utenlandsk valuta. Valutasvingninger mot norske kroner vil derfor påvirke verdien ifondet. Gjennomsnittlig årlig avkastning i prosent 10% 20% 20,0 14,6 19,7 6% 3,96 4,70 6,76 10% 8,5 8,8 2% -1,84-0,90 1,45 3,20 2,35 1,83 0% -2,7-4,2-18,6 1,0-19,5-2% -10% -6% -20% -10% year year year year year year year year year Grafene viser den historiske utviklingen i fondets avkastning målt i norske kroner. I avkastningen inngår utbytte som fondet eventuelt mottar på sine investeringer. Det er ikke tatt hensyn til kjøps- og innløsningsomkostninger, men øvrige kostnader er trukket fra. Fondet ble etablert år 3år 5år Fondets totale avkastning etter kostnader i perioden 19,65-2,66 21,44 Gjennomsnittlig årlig avkastning for fondet i perioden 2) 19,65-0,90 3,96 Gjennomsnittlig årlig avkastning for referanseindeksen i perioden 2) 13,40 0,24 4,71 Gjennomsnittlig årlig differanseavkastning i perioden 1) 2) 6,26-1,13-0,75 1) Differanseavkastning: Viser forskjellen i avkastning mellom fondet og fondets referanseindeks. Referanseindeks er en sammensatt indeks. 2) Alle avkastningstall over et år viser årlig gjennomsnittlig avkastning (annualisert geometrisk gjennomsnitt). Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsing. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Kostnader Kjøpsomkostninger Kr % Kr % Fondets avkastning kan variere betydelig innenfor et år. Den enkelte andelseiers tap eller gevinst vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og innløsning av andelene. For investeringer i verdipapirfond gjelder ikke noen garanti for det investerte beløpet, tilsvarende den innskuddsgaranti som gjelder for bankinnskudd på inntil to millioner kroner i norske banker. (For norske filialer av utenlandske banker kan det gjelde andre beløpsgrenser). Utbytte Fondet deler ikke ut utbytte til andelseierne. For nærmere informasjon om fondet, se Postbanken.no. Innløsingsomkostninger 0.10 % Forvaltningshonorar normalt 1.40 % (inkl. også distribusjon, depot, adm. m.m.) *) Årlig forvaltningshonorar vil maksimalt være 1,40 %.

20 Postbanken KombiSpar Selskap Fonds Andeler Utenlandsk sektor DnB NOR Global Value & Momentum Børs/ Marked Luxembourg City Antall Valuta Kostpris Markedsverdi Urealisert % av andelskapital % eierandel i selskapet USD % 0.00 % Sum Fonds Andeler Utenlandsk sektor % Fonds Andeler Verdipapirfond DnB NOR Asia Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Europa (II) Oslo NOK ( ) 0.12 % 0.00 % DnB NOR Global (V) Oslo NOK ( ) 8.53 % 0.00 % DnB NOR Global Selektiv II Oslo NOK ( ) % 0.00 % DnB NOR Kredittobligasjon Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Lang Obligasjon 20 Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Likviditet 20 (IV) Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Miljøinvest Oslo NOK ( ) 2.11 % 0.00 % DnB NOR Nordic Technology Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Norge (IV) Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR Obligasjon (III) Oslo NOK % 0.00 % DnB NOR USA Oslo NOK ( ) 2.67 % 0.00 % Sum Fonds Andeler Verdipapirfond % Sum Verdipapirer % Andre eiendeler - gjeld % Sum Andelskapital % Postbanken KombiSpar - Resultat og balanse Resultatregnskap Porteføljeinntekter og -kostnader Renteinntekter Utbytte 0 0 Gevinst/tap ved realisasjon ( ) ( ) Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap ( ) Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat ( ) Forvaltningsinntekter og -kostnader Prov.Inntekter fra salg og innl. av andeler Forvaltningshonorar ( ) ( ) Andre kostnader (27 945) (29 768) Netto forvaltningsinntekter og -kostnader ( ) ( ) Resultat før skattekostnad ( ) Skattekostnad ( ) ( ) Årsresultat ( ) Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Overført til/fra opptjent egenkapital ( ) Sum anvendt ( ) Balanse Eiendeler Verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Andre fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital Andelskapital til pålydende Overkurs/underkurs Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital