EU Prosjekt Sekundær Olje Migrasjon

Transkript

1

2 EU Prosjekt Sekundær Olje Migrasjon Internasjonalt Norsk Hydro Saga Petroleum IFE IKU Elf (Frankrike) TNO (Nederland) Universitetet I Bristol

3 Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Forsknings-Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 17. og 18. februar 2010 Reidar Arneberg Teknova

4 Teknova AS Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsinstitutt, lansert Oppdragsforskning teknologiutvikling og anvendelser i nært samarbeid med industri og næringsliv. Lokalisert ved og tett tilknyttet Agderforskning og Universitetet i Agder, samt kontorer i FoU bygget ved nye campus Grimstad. 9 eiere (UiA og AF eier ca 25% av selskapet): Agder Energi Universitetet i Agder (UiA) Agderforskning (AF) Stiftelsen Agderforskning Skeie Group Aker Solutions Elkem JBU Holding ( Ugland) Sparebanken Pluss Sørlandets Kunnskapspark Universitetet i Agder, kampus Kristiansand FoU bygget (Ugland Eiendom) Universitetet i Agder, kampus Grimstad

5 Teknova AS Teknova deler ikke ut utbytte til eierne. Teknologi/patenter utviklet på oppdrag er kundens eiendom. FoU avtaler (90 mill) sikrer basisaktiviteten de første 5 årene. Tilført egenkapital 28,8 mill i I dag har Teknova 15 ansatte, med visjoner om fordobling innen 2 år. UiA bygger opp parallell kompetanse til Teknova under 5-årig samarbeidsavtale. Teknova Invest opprettet i desember 2009.

6 Kompetanse hos Teknova Ledelse TEKNOVA Adm Dir Kjetil Stuland Adm Leder Hilde Midtbø Forskergrupper Måleteknologi Dr Katarina Grujic Fornybar Energi Dr Anne Gerd Imenes Prosessteknologi Dr Thore Jarle Sørensen Forskere Torunn Hegna Hans Pettersson Dr Tor Inge Waag Dr Thomas Meyer Dr Rune Strandberg ++ Ansettelser Reidar Arneberg Dr Boyan Yuan ++ Ansettelser Industriell Matematikk Modellering, Automasjon Kybernetikk Dr Svenn Anton Halvorsen PhD student Alf Kristian Gjerstad Dr Rambabu Kandepu

7 Situasjonsbeskrivelse 200,0 EU finansiert forskning Norge ,7 150,0 118,6 135,1 76 % av forskningen i næringslivet var egenfinansiert (18.1 milliarder NOK) 100,0 56,6 11 % er finansiert fra utlandet 50,0 0.3 % finansieres fra EU 0,0 Næringslivet Instituttsektoren(I) Instituttsektoren(II) UoH EU finansiert forskning i Norge (totalt 482 mill) fordelt på sektorer (*) Institutt (I) næringslivet, Institutt (II) offentlig)

8 Situasjonsbeskrivelse Norge deltar i 32 prosjekter innenfor NMP(*)-delen av 7. rammeprogram p.t. 7 av disse har norsk koordinator. Borregaard har bl.a. fått fire millioner Euro, eller rundt 35 millioner norske kroner, i forskerstøtte fra EU. Pengene skal gå til demonstrasjonsanlegg for utviklingsprosjekter knyttet til Borregaards bioraffinerikonsept. NMP(*) - Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi

9 Situasjonsbeskrivelse Svært godt utbytte av EU-forskningen Norske deltakere i EUs rammeprogram er godt fornøyde. De fleste oppgir at EU-prosjektene de har deltatt i har vært vellykket eller svært vellykket. 77 % av deltakerne oppgir at prosjektet har vært vellykket eller svært vellykket. 4 % av deltakerne er enten misfornøyde eller svært misfornøyde med prosjektene de har deltatt i. Over 80 % er fornøyde med nettverksbyggingen. Deltakerne er også godt fornøyde med forskningsprestasjoner, måloppnåelse og grunnlaget for videre forsknings og utviklingsprosjekter.

10 Situasjonsbeskrivelse Norsk industri (prosessindustrien) har forskningsrelaterte problemstillinger. Utfordringene så store at de må løses i felleskap. Nye miljøutfordringer må løses i fellesskap Norge lite land med konkurranseutsatt industri Konkurransen fra høyteknologiske og godt utviklede økonomier som USA og Japan. Konkurranse fra lavkostland, samt migrasjon av vareproduserende industri til lavkostland som Kina og India. Forskning er kostbart, har ikke råd til å bli stående utenfor et europeisk samarbeid. Den framtidige realfagkompetansen i Norge er i beste fall usikker!

11 Utfordringer EU finansiering - Hva er hovedutfordringene? Krevende å skaffe seg oversikt/identifisere relevante program og utlysninger. Kompetanse på og ressurser til søknadskriving er ikke prioritert i næringslivet. Ha et nettverk, både nasjonalt og internasjonalt som muliggjør deltakelse i EU finansierte prosjekter. Ingen relevante programmer/utlysninger som passer våre problemstillinger. Manglende lokale ressurser/pådrivere. Problematisk å dele resultater og kompetanse med andre.

12 Hvordan delta på den Europeiske arenaen? Søke på prosjekter (Innenfor rammeprogrammet eller andre instrumenter) Delta på konferanser eller engasjere seg i andre fora Delta i Europeiske Teknologi-Plattformer (ETP)

13 Europeiske Teknologi-Plattformer Europeiske Teknologi-Plattformer (ETP) De europeiske teknologiplattformene er ment som arenaer som bringer europeiske bedrifter, institutter og beslutningstaktere sammen om felles forskningsrelaterte problemstillinger og utfordringer. Det er pr. i dag 36 Europeiske Teknologiplattformer som dekker de viktigste teknologi områdene. Det har blitt etablert en felles visjon og forskningsagenda for hvert av de 36 teknologiområdene. Disse forskningsagendaene har hatt vesentlig innflytelse på utformingen av EUs rammeprogram. De Europeiske Teknologiplattformene er ikke en formell del av EUs 7RP.

14 Europeiske Teknologi-Plattformer Hva er en ETP? En arena for å definere industriens FoU-behov for fremtidig utvikling, der bedriftene samarbeider med FoU-aktører, myndigheter og finansiører for : etablering av felles visjon for teknologien / temaområdet. mobilisering av en kritisk masse for FoU- og innovasjonsinnsats. definering en felles strategisk forskningsplan (SRA*) kunne bidra med tematiske innspill til EU s rammeprogram (7RP) å tiltrekke seg FoU-finansiering fra flere kilder (JTI). (*SRA - Strategic Research Agenda)

15 Europeiske Teknologi-Plattformer Eksempler på ETP: European Technology Platform for Wind Energy European Biofuels Technology Platform European Manufuture Technology Platform European Technology Platform Food for Life European Technology Platform for Advanced Materials and Technologies European Technology Platform for Sustainable Chemistry

16 ETP for Sustainable Chemistry (SusChem) Den europeiske teknologiplattformen for Sustainable Chemistry har som formål å styrke forskning, utvikling og innovasjon innen kjemi, bioteknologi og kjemiteknikk i Europa gjennom og: Opprettholde og styrke konkurranseevnen til den kjemiske industrien i Europa basert på ledende teknologi. Oppfylle samfunnets behov i nært samarbeid med alle interessegrupper. Stryke kjemirelatert forskningen i Europa. Forbedre EUs økonomiske og administrative rammebetingelsene for å fremme innovasjon i kjemirelaterte områder. Bidra til en bærekraftig utvikling i Europa. Prioriteringer som gjøres I teknologiplattformene generelt og i SusChem spesielt vil være vesentlige bidragsytere til utformingen av EU s rammeprogrammer.

17 Europeiske Teknologi-Plattformer SusChem vil kunne fungere som en innfallsport til FP7 for nosrke bedrifter og en deltakelse i europeiske forsknings og utviklingsprosjekter vil bety: arena for etablering av kontakter og nettverk økt tilgang på informasjon om pågående aktiviteter innen relevant forskning i Europa. vil gjennom samarbeid kunne åpne nye markeder. vil kunne gi tilgang på nye forskningsressurser, folk. vil kunne gi norsk industri muligheter til å være med å etablere nye standarder. dele kostnader innen dyre forsknings og utviklings prosjekter.

18 ETP for Sustainable Chemistry (SusChem) SusChem ble etablert i 2004 av ledende representanter fra industri, universiteter og forskningsinstitusjoner. Hovedsatsningsområder: Industriell bioteknologi Material teknologi Reaksjon og Prosess design Visjonære prosjekter SucChem samler organisasjoner og enkelt personer for å promotere bærekratig kjemirelatert, industriell bioteknologi og kjemiteknisk forskning, utvikling og innovasjon i Europa (over 600 bedrifter og enkelt personer)

19 ETP for Sustainable Chemistry (SusChem) Undergruppen for Reaksjon og prosess design omfatter aktiviteter som bør være av interesse for prosessindustrien i Norge, bl.a.: Reaktor design, anlegg design (prosess-intensifisering). Destillasjon, krystallisering og separasjons teknologi. Tørke og rense metoder. Produkt design. Prosess analyse og kontroll.

20 ETP for Sustainable Chemistry (SusChem) Eksempler på utlysinger initiert av SusChem: Prosjekt: ENERGY: Advanced separation techniques ENERGY : Ammonia-Based CO 2 Capture Processes NMP Process Intensification in chemicals production NMP Implementation of process intensification strategies in industrial scale Combining Process Intensification-driven Manufacture of Microstructured Reactors and Process Design regarding to Industrial Dimensions and Environment NMP Implementation of process intensification strategies in industrial scale

21 Europeiske Teknologi-Plattformer SusChem partners: European Chemical Industry Council, German Chemical Society Royal Society of Chemistry Norske medlemmer I SusChem (enkelt personer) Organisasjon SINTEF Materials and Chemistry Dept. of Chemistry, Biotechnology and Food Sciences, Norwegian University of Life Science Norwegian University of Life Science Borealis SINTEF Materials and Chemistry Norwegian University of Life Science

22 Nasjonale Teknologi-Plattformer Mange europeiske land har etablert nasjonale teknologiplattformer (NTP). SusChem har pr. i dag ca 30 nasjonale plattformer) Pr. dag finnes flere norske nasjonale teknologiplattformer, bl.a.: Norwegian Construction Technology Platform (NCTP) Nasjonal teknologi plattform Food for Life Nasjonal teknologi plattform Manufuture Disse har som hovedfokus å påvirke valget av satsningsområder for forskningen - både i Norge og EU, samt å formidle kunnskap om aktuelle europeiske forskningsprosjekter på nasjonalt plan.

23 Nasjonale Teknologi-Plattformer Nasjonale plattformer Mulighet til å komme i dialog med Forskningsrådet og påvirke FoUprioriteringene der og i EU. Identifisere FoU-prioriteringene satt av europeisk industri, som også er viktig fra et norsk ståsted. Førstehåndsinformasjon om kompetanse som bygges opp i EUprosjekter gjennom dialogmøter og nyhetsbrev. Utarbeidelse av en felles nasjonalt forsknings agenda. Tilgang til individuelle møter med sekretariatet for å se på din bedrifts mulighet for deltakelse i EU-prosjekter. En arena for samarbeid mellom industrien og de beste FoU-miljøene som er strategisk viktig for dere. En mulighet for tverrfaglig samarbeid nasjonalt. NFR kan bidra med støtte til drift av en slik plattform.

24 Nasjonale Teknologi-Plattformer Erfaring Nasjonale plattformer (Food for life) Godt samarbeid med NFR. Ikke enkelt å få med industrien. Godt samarbeid med ETP. En del administrativt arbeid.

25 Europeiske Teknologi-Plattformer Viktigheten av lokale teknologiske pådrivere/katalysatorer. ANDELEN NORSKE DELTAKERE PR FYLKE i innstilte prosjekter Svalbard Østfold Vestfold Vest-Agder 0,5 % 0,9 % 1,6 % 0,9 % Troms 4,0 % Telemark 0,2 % Sør-Trøndelag 20,1 % Sogn og Fjordane 0,2 % Rogaland 4,2 % Oslo 34,4 % Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal 0,5 % 0,2 % 1,4 % 1,4 % Hordaland 12,4 % Hedemark Finnmark Buskerud Aust-Agder 0,2 % 0,0 % 1,2 % 0,2 % Akershus 15,2 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 %

26 Europeiske Teknologi-Plattformer Viktigheten av lokale teknologiske pådrivere/katalysatorer. Flere regioner i Norge har forskningsinstitutter (og Universiteter) som fungerer som initiativtaker og pådrivere i en prosess i forbindelse med en EU søknad. SINTEF, IRIS/UiS, UiB, UiO med flere. Agder regionen som står for store deler av verdiskapningen i Norge utover den som genereres i Olje & Gass og fiskerivirksomheten, har inntil nylig ikke hatt institusjoner som naturlig har påtatt seg oppgaven som initiativtagere/katalysatorer innenfor naturvitenskaplig og teknologi relatert forskning. Teknova som ble etablert i 2007 har potensialet til å kunne fylle en slik oppgave overfor lokal industri.

27 Europeiske Teknologi-Plattformer Oppsummering ETP er opplagt en egnet arena for internasjonal nettverksbygging. ETP er en arena for å påvirke utformingen av EUs rammeverk og utlysninger. NTP kan være en gunstig måte å koordinere norske interesser overfor EU og NFR. PROSIN, Eyde-nettverket, Teknova kan spille en rolle i etablering og drifting av en nasjonal teknologiplattform.