Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet 2014

Transkript

1 Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet 2014 Programområde 30 Stønad ved helsetjenester Programkategori Spesialisthelsetjenester mv. Utgifter under programkategori fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 Pst. endr 13/ Spesialisthelsetjeneste mv ,8 Sum kategori ,8 Utgifter under programkategori fordelt på postgrupper (i kr) Postgr. Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 Pst. endr. 13/ Andre overføringer ,8 Sum kategori ,8 Kap Spesialisthelsetjeneste mv. (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014

2 (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag Spesialisthjelp Psykologhjelp Tannbehandling Private laboratorier og røntgeninstitutt Sum kap Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres samlet på samme reelle nivå. Prisomregning av egenandelene under egenandelstakene svarer i sum til om lag 110 mill. kroner. Prisjusteringen foreslås gjennomført ved å øke tak 1 fra 2040 til 2105 kroner og tak 2 fra 2620 til 2670 kroner fra 1. januar Egenandelene for spesialist- og psykologhjelp, poliklinikk samt lab/røntgen foreslås økt med 1,5 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli, som svarer til en økning på 0,8 pst. for året under ett. Post 72 Tannbehandling Fra 1. januar 2013 gis det også stønad ved behandling hos tannpleier. Det er ikke lenger kun refusjoner for behandling hos tannlege på denne posten. Det vises til Prop. 123 L ( ) og Innst. 65 L ( ). Posten har derfor endret navn fra Tannlegehjelp til Tannbehandling. Som oppfølging av St.meld. nr. 35 ( ) Framtidas tannhelsetjenester, foreslås det å styrke kap. 2711, post 72 Tannbehandling med i alt 40 mill. kroner utover saldert budsjett for Styrkingen består av: 30 mill. kroner til behandling med implantatfestede proteser for personer uten egne tenner i underkjeven 10 mill. kroner til økt stønad til personer med medisinske sykdommer eller lidelser og som har store tannhelseproblemer Det foreslås i tillegg følgende innsparing sammenliknet med saldert budsjett 2013, for å styrke andre formål: 30 mill. kroner til kap. 770, fordelt på 4 mill. kroner til post 21 og 26 mill. kroner til post 70.

3 Utgifter til tannbehandling dekkes etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven 5-6, 5-6 a og Folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling som utføres av tannlege og tannpleier ved angitte diagnoser. Egenandeler ved enkelte stønadsberettigede behandlinger inngår i egenandelstak 2, jf. kap. 2752, post 71. Folketrygden gir refusjon basert på takster fastsatt av Helseog omsorgsdepartementet. Det gis også stønad til tannbehandling som faller inn under yrkesskade etter folketrygdloven 13. Tabell 4.26 Regnskapsførte utgifter til tannbehandling i 2011 og 2012 (i mill. kr) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Endring Tannbehandling ,3 % Utgiftene til tannbehandling økte fra mill. kroner i 2011 til mill. kroner i 2012, en økning på 13,3 pst. Om lag 70 pst. av veksten kan knyttes til styrkingen av posten i forbindelse med avviklingen av særfradrag for store sykdomsutgifter, som trekkes fra i alminnelig inntekt på selvangivelsen. Stortingets vedtak i 2011 om å foreta en gradvis avvikling av særfradraget, inneholdt også vedtak om å benytte midler som frigjøres ved avviklingen til å styrke eksisterende stønadsordninger med tilsvarende formål. Som en følge av dette ble folketrygdens stønad til tannbehandling styrket med i alt 137 mill. kroner i Stønadene ved periodontitt ble styrket med om lag 100 mill. kroner og stønad ved en rekke andre sykdommer ble styrket med om lag 37 mill. kroner. De to største områdene på posten, målt i utgifter, er periodontitt og tannregulering (kjeveortopedi). Utgiftene til periodontitt, samlet for behandling og rehabilitering, økte med 35 pst. fra 2011 til 2012, hvorav tre firedeler kan tilskrives styrkingen på 100 mill. kroner som er omtalt foran, og en firedel skyldes volumvekst og prisjustering. Utgiftene til tannregulering (kjeveortopedi) viste en nedgang på 5 pst. fra 2011 til Som følge av at veksten i trygdens utgifter til periodontitt var betydelig høyere enn forutsatt i budsjettet, vedtok Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å holde refusjonene til behandling av periodontitt på nominelt uendret nivå. I hovedsak ble øvrige honorartakster og refusjoner prisjustert med i gjennomsnitt 3,1 pst. i I første halvår i 2013 er veksten i de samlede utgiftene på posten om lag 5 pst. Dette er en betydelig lavere vekst enn i 1. halvår i 2012, da utgiftsveksten var en følge av den omtalte styrkingen. I forbindelse med avviklingen av særfradrag for store sykdomsutgifter vedtok Stortinget for 2013 å styrke folketrygdens refusjoner til tannbehandling til personer med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, og med nedsatt evne til egenomsorg, med 20 mill. kroner. I første halvdel av 2013 har utgiftene til dette formålet økt i tråd med forutsetningene. Utgifter til stønad til undersøkelse og behandling hos tannpleier utgjorde 16 mill. kroner i første halvår 2013.

4 En ny ordning med stønad til tannhelsekontroll for personer over 75 år, trådte i kraft fra annet halvår For 2014 foreslås det en styrking av folketrygdens utgifter til tannbehandling som del av utfasingen av ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. I tråd med føringene i St.meld. nr. 35 ( ) Framtidas tannhelsetjenester, legges det vekt på å prioritere dem med særskilte tannhelseproblemer. I 2014 foreslås det derfor å styrke kap. 2711, post 72 Tannbehandling med i alt 40 mill. kroner utover saldert budsjett for Styrkingen består av: 30 mill. kroner til behandling med implantatfestede proteser for personer uten egne tenner i underkjeven. 10 mill. kroner til tannhelsehjelp til personer med medisinske sykdommer eller lidelser og som har store tannhelseproblemer. Forslaget om 30 mill. kroner til behandling med implantatfestede proteser for personer uten egne tenner i underkjeven er et nytt formål i folketrygdens stønadsordning på kap. 2711, post 72 Tannbehandling. Forslaget innebærer at personer som ikke er i stand til å bruke løstsittende tannprotese i underkjeven, gis rett til å få dekket utgifter til fastsittende protese som er festet på implantater. Tap av tenner medfører tap av livskvalitet samt redusert selvfølelse. For mange innebærer løstsittende tannproteser betydelige fysiske og psykiske plager. Slag, brekningsproblemer, allmenne sykdommer eller uheldige anatomiske forhold i munn/kjever, fører til at mange tannløse ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende proteser i underkjeven. Dette gjelder særlig dem som har vært tannløse i mange år. Det kan anslås at om lag 5000 personer kan være aktuelle for en ny stønadsordning. Brutto behandlingskostnad per person utgjør om lag kroner basert på departementets takster. En stønadsordning til 30 mill. kroner, med i gjennomsnitt kroner i stønad per person for angitt behandling, vil innebære stønad til bortimot 1000 personer per år. Behandlingen kan anses som en engangsbehandling. Antall personer uten egne tenner i underkjeven vil avta over tid. Utgiftene reduseres dermed etter noen år. Detaljer i utforming av stønadsordningen vil bli beskrevet i regelverk og takster gjeldende f.o.m Det vil bli stilt samme vilkår til spesialistkompetanse eller til særskilt godkjent kompetanse som ved tilsvarende behandlinger som trygden for øvrig yter stønad til ved tannløshet. Forslaget om 10 mill. kroner til personer med medisinske sykdommer eller lidelser og med store tannhelseproblemer, innebærer at man oppjusterer folketrygdens honorartakster for tannbehandling. Forslaget gjelder personer som fra før gis stønad fra folketrygden, som f.eks. sjeldne medisinske tilstander, svulster (kreft) i munnhulen, yrkesskade mv. Det tas utgangspunkt i honorartakster som er betydelig lavere enn prisene i markedet, og hvor pasientene ut fra dagens takster betaler store beløp i egenbetaling. For å prioritere ressurser på best mulig måte, foreslås det i tillegg en innsparing på 30 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013, for å styrke kap. 770 Tannhelsetjenester. Beløpet på 30

5 mill. kroner fordeles med 4 mill. kroner til post 21 og 26 mill. kroner til post 70. Se nærmere omtale på kap Refusjonstakster for behandling hos tannlege og tannpleier fastsettes av departementet hvert år, gjeldende fra 1. januar. I utgangspunktet prisjusteres takstene på ordinær måte. En omdisponering på 30 mill. kroner på posten utgjør om lag 1,5 pst. av overslagsbevilgningen. Omdisponeringen innebærer at refusjonstakster for enkelte ytelser fastsettes på et lavere nivå enn en ordinær prisjustering ville tilsi. Dette gjelder behandlinger som Helsedirektoratet på faglig grunnlag anser for å ha liten betydning for et funksjonelt tannsett. I tillegg foreslås det å stramme inn vilkårene for stønad til tannutviklingsforstyrrelser. En betydelig del av stønad til tannutviklingsforstyrrelser går i dag til å dekke utgifter til å erstatte én tann i jekselområdet hos personer i aldersgruppen 30 til 90 år, dvs. til tannbehandling som har svært begrenset betydning for et funksjonelt tannsett. Enkelte egenandeler på særskilte typer tannbehandling inngår i egenandelstak 2. Det er imidlertid et lite antall tannbehandlinger som gir rett til utgiftsdekning over tak 2. Som hovedregel prisjusteres honorartakster og refusjoner på kap. 2711, post 72 Tannbehandling med i gjennomsnitt 3,5 pst. Programområde 10 Helse og omsorg Programkategori Helse- og omsorgsdepartementet mv. Programkategori Tannhelsetjenester /4/7.html?id= Utgifter under programkategori fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 Pst. endr. 13/ Tannhelsetjenester ,9 Sum kategori ,9 Utgifter under programkategori fordelt på postgrupper

6 (i kr) Postgr. Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 Pst. endr. 13/ Statens egne driftsutgifter , Andre overføringer ,6 Sum kategori ,9 Programkategorien omhandler statlige tilskudd og virksomhet som retter seg mot hele tannhelsetjenesten. Brukere av tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester går fram av lov om tannhelsetjenesten og av lov om folketrygd og forskrifter til disse to lovene. Om lag tre fjerdedeler av tannlegeårsverkene i 2012 ble utført i privat sektor. Fylkeskommunen skal etter tannhelsetjenesteloven sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen er videre pålagt et samordningsansvar for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og privat sektor. Videre skal den gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til definerte grupper etter lovens 1-3. Gruppene er barn og ungdom 0 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg skal fylkeskommuner som følge av Stortingets budsjettbevilgning tilby gratis tannhelsehjelp til rusmiddelavhengige og til innsatte i fengsel. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten kan også tilby tjenester til den øvrige befolkningen etter priser fastsatt av fylkeskommunen, for dermed å sikre at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Personer med gitte lidelser og/eller sykdomstilstander i kjever/munnhulen, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, kan få stønad til tannbehandling etter folketrygdens regelverk. Størstedelen av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i privat sektor. Det vises til omtale av stønad ved tannbehandling under kap. 2711, post 72, i programområde 30.

7 Tabell 4.19 Antall personer undersøkt/behandlet i fylkeskommunal tannhelsetjeneste Prioriterte personer, undersøkt/behandlet Voksne betalende personer Sum Om lag 1 million personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Dette er i hovedsak pasientgrupper som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. I fylker der den private tannlegedekningen er svak, er det mange voksne, fullt betalende personer som oppsøker den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette er særlig tydelig i Midt-Norge og i Nord- Norge, der en betydelig del av befolkningen behandles i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I 2012 utgjorde tjenestene som ble utført for voksne betalende om lag 18,5 pst. av de samlede undersøkelsene og behandlingene i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på landsbasis. Fra 2008 til 2012 har størstedelen av veksten i antall personer undersøkt/behandlet kommet innenfor gruppen voksne, fullt betalende personer, mens gruppen prioriterte personer så å si ikke har økt. Bedre tannhelse hos barn og unge Det blir stadig flere barn og unge uten karies (hull i tennene), og det har vært en nokså jevn nedgang i kariesforekomsten hos 12- og 18-åringer de siste 25 årene. I 2012 ble om lag tre fjerdedeler av 5-, 12- og 18-åringene i Norge undersøkt/behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Av femåringene som ble undersøkt, var det 81,3 pst. som verken hadde tenner som trengte behandling, eller tenner som hadde vært behandlet tidligere. For tolvåringene som ble undersøkt i 2012, gjaldt det samme for 54,5 pst. For 18-åringene var andelen 18 pst. Personell Sammenliknet med andre land har Norge svært god tannlegedekning. Norge ble rangert som nummer tre blant OECD-landene i 2009, med 87 tannleger per innbyggere, mot et gjennomsnitt i OECD-området på 61 tannleger per innbyggere. I samme måling ble Norge rangert som nummer to blant de nordiske landene, med Island som nummer én med flest tannleger per innbygger. Antall tannlegeårsverk har økt med om lag 19 pst. fra 2003 til Veksten i antall tannpleierårsverk har vært høyere, om lag 45 pst. fra 2003 til Veksten i årsverk må imidlertid sees i sammenheng med veksten i befolkningen. Tannlegedekningen har økt i siste tiårsperiode, fra 0,8 avtalte tannlegeårsverk per 1000 innbyggere i 2003 til 0,87 i Fra 2011 til 2012 fikk man litt lavere dekningsgrad. Det har sammenheng med at antall tannlegeårsverk ikke øker i samme grad som befolkningen vokser.

8 Fylkeskommunal og privat tannhelsetjeneste har om lag avtalte årsverk til sammen. Privat tannhelsetjeneste er størst med om lag 7200 avtalte årsverk, mens fylkeskommunal tannhelsetjeneste har om lag 3300 årsverk. Antall tannpleiere og tannleger har økt med om lag 7,6 pst. fra 2008 til Tabell 4.20 Avtalte årsverk i tannhelsetjenesten samlet for fylkeskommunal og privat sektor Årsverk totalt Herav: Tannlegespesialister Allmenntannleger Tannpleiere Tannhelsesekretærer Tilgangen på tannleger er blitt betydelig bedre etter at tannlegeutdanningen i Tromsø kom i drift. Over 90 pst. av dem som så langt er utdannet i Tromsø, arbeider i Nord-Norge, de fleste i fylkeskommunale stillinger. Det er færre ubesatte stillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og fylkeskommunene opplyser at det er god tilgang på søkere til fylkeskommunale tannlegestillinger, også til vikariater. Andelen ledige tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er redusert fra 10,1 pst. i 2007 til 4,6 pst. i Det er fortsatt geografiske ulikheter. Tre fylker hadde en ledighet på over 10 pst., Møre og Romsdal, Troms og Sogn og Fjordane. Sysselsettingen i fylkeskommunal og privat sektor viser ulik utvikling fra 2011 til I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har antall tannlegeårsverk økt med om lag 4 pst. fra 2011 til 2012, mens privat sektor har hatt en nedgang på 5 pst. i samme periode. Økningen i offentlig sektor har sammenheng med den omtalte nedgangen i ubesatte stillinger. Om lag 1200 utenlandske tannleger arbeidet i Norge i Disse utgjorde om lag 28 pst. av alle tannlegeårsverk i Størst er andelen i fylkeskommunal tannhelsetjeneste, med om lag 43 pst. utenlandske tannleger. Andelen utenlandske tannleger i privat sektor er betydelig mindre, om lag 16 pst. I både privat og offentlig tannhelsetjeneste er om lag to tredeler av de utenlandske tannlegene fra europeiske land.

9 Finansiering Tabell 4.21 Fylkeskommunenes brutto og netto driftsutgifter til tannhelsetjenester Brutto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, konsern Målt i brutto driftsutgifter brukte fylkeskommunene til sammen i overkant av 2,9 mrd. kroner på tannhelsetjenester i Dette omfatter også fylkeskommunenes utgifter til drift av regionale odontologiske kompetansesentre. Utgiftene i 2012 økte med om lag 1,2 pst. sammenliknet med 2011, og med om lag 19 pst. sammenliknet med Fylkeskommunenes netto driftsutgifter utgjorde 2,1 mrd. kroner i 2012, og viste en liten nedgang fra Sammenliknet med 2008 har netto driftsutgifter økt med 15 pst. Fra folketrygden ble det etter kapittel 5 i folketrygdloven utbetalt mill. kroner i stønad til tannbehandling i Det vises til nærmere omtale under programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Oppfølging av St.meld. nr. 35 ( ) Regjeringen viderefører oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 ( ). Meldingen skisserer fire hovedinnsatsområder: geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenester, utjevning av sosial ulikhet i tannhelse, kompetanse og kvalitet, og forbrukerrettigheter og prispolitikk. I budsjettsammenheng prioriterer regjeringen kompetanseløftet i tannhelsetjenesten. En markedsportal med elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling ble åpnet vinteren Markedsportalen inneholder et utvalg av tannlegers og tannpleieres priser. Forbrukerrådet har ansvar for driften og utviklingen av markedsportalen. I 2014 foreslår departementet en videre styrking av kompetanseløftet i tannhelsetjenesten med 30 mill. kroner. Forslaget innebærer bl.a. å fortsette oppbyggingen av de fem regionale kompetansesentrene for tannhelse, styrke spesialistutdanningen av tannleger, utvide forsøksordningen med tannhelsetjenester på sykehus og fortsette oppbyggingen av tannlege/psykologteam i fylkeskommunene for torturoverlevere og voldsutsatte, samt pasienter med odontofobi. Se nærmere omtale på kap. 770, post 21 og 70. Som del av regjeringens satsing på tannhelsehjelp til dem med særskilte tannhelseproblemer, foreslås det i tillegg en økning på 40 mill. kroner i 2014, som består av: 30 mill. kroner til behandling med implantatfestede proteser for dem som er tannløse i underkjeven 10 mill. kroner til tannbehandling til dem med særskilte medisinske lidelser

10 Styrkingen på 40 mill. kroner er en konsekvens av avviklingen av skatteoppgjørets ordning med særfradrag for store sykdomsutgifter. Det vises til nærmere omtale under kapittel 2711, post 72 Tannbehandling. Kap. 770 Tannhelsetjenester (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post Sum kap Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås å styrke innsatsen på tannhelsefeltet under kap. 770, post 21 og post 70, med 30 mill. kroner gjennom omdisponering av 30 mill. kroner fra kap. 2711, post 72 Tannbehandling under folketrygdens stønad til tannbehandling. Styrkingen er fordelt på områdene tannbehandlingstilbud, kompetanseløftet i tannhelsetjenesten, tannhebandlingsmateriale og kvalitetsarbeid. Tannbehandlingstilbud: 6 mill. kroner til videre oppbygging av tannlege-/psykologteam i fylkeskommunene for utredning og nødvendig tannbehandling av tortur og voldsutsatte og av pasienter med odontofobi (angst for tannbehandling) 4 mill. kroner til videre oppbygging av forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten: 8 mill. kroner til videre oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre, inkl. oppbygging av forskerkompetanse 6 mill. kroner til spesialistutdanning av tannleger, inkl. tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie) Tannbehandlingsmaterialer: 1 mill. kroner til Niom AS med formål å styrke den klinisk-odontologiske materialforskningen i et samarbeid med regionale odontologiske kompetansesentre

11 Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten 5 mill. kroner til faglige veileder (TMD), etter- og videreutdanningstilbud for tannpleiere, gjennomgang av enkelte av trygdens stønadsordninger til tannbehandling, tiltak innen systematisk kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet innen tannhelsetjenesten, inkl. tiltak i Kvalitetsavtalen med KS For øvrige tilskuddsområder videreføres budsjettet om lag på samme nivå som saldert budsjett 2013, justert for prisstigning. Forslag om flytting av bevilgning mellom kapittel og post er omtalt under aktuell post. Post 21 Spesielle driftsutgifter Det foreslås følgende omdisponering sammenliknet med saldert budsjett 2013: 4 mill. kroner fra kap. 2711, post 72 Tannbehandlingstilbud Som del av oppfølging av St.meld. nr. 35 ( ) ble det i 2012 tildelt 5 mill. kroner til forsøk med tannhelsetjenester på sykehus ved St. Olav i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Forsøket utvides til også å omfatte Oslo Universitetssykehus i Tilskuddet utgjør 10 mill. kroner i Det foreslås å øke tilskuddet med 4 mill. kroner i 2014 for videre oppbygging av forsøksordningen. Forsøket omfatter forebyggende tjenester og aktuell tannbehandling av sykehusets pasienter, og utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Tjenestene skal bl.a. rettes inn mot pasienter hvor de odontologiske tilstander har sammenheng med eller påvirker den sykdommen pasienten er innlagt for eller er til behandling for. Dette gjelder særskilt pasienter som har sammensatte og kompliserte behov for helsehjelp. Eksempler her er medfødte lidelser/syndromer eller alvorlig sykdom, skade eller multihandikap. Midlene på denne posten kan nyttes under post 70. Det vises til nærmere omtale under post 70 Tilskudd. Post 70 Tilskudd Det foreslås følgende omdisponering sammenliknet med saldert budsjett 2013: 26 mill. kroner fra kap. 2711, post 72 Bevilgningen har som formål å forbedre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester, øke kunnskapsoppbyggingen og kompetansen i tannhelsetjenesten, sikre kvalitet i tannbehandlingen og bidra til å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse. Tannbehandlingstilbud Formålet med tilskuddet er å bidra til etablering av tannhelsetilbud til utsatte grupper.

12 I 2014 foreslås det å styrke tilskudd til fylkeskommuner til oppbygging av tannlege-/psykologteam for utredning og nødvendig behandling av tortur- og voldsutsatte, og personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling) med 6 mill. kroner. Tiltaket er en oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget. I 2013 gis det om lag 12 mill. kroner i tilskudd til formålet. Tilskuddet dekker kostnader til opplæring av behandlerteam, kostnader til fobibehandling (behandling av angst for tannbehandling) og til kunnskapsoppbygging. Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten Formålet med tilskuddet er å bidra til nødvendig tilgang på tannhelsepersonell, særskilt tannnlegespesialister, og en god geografisk fordeling av disse. Det er også et formål å bidra til nødvendig kunnskapsutvikling i tannhelsetjenesten gjennom oppbygging av forskningsenheter ved de regionale odontologiske kompetansesentrene. Det foreslås å videreføre midler til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EØS-området, med sikte på norsk autorisasjon. Tilskudd til praksisplasser i fylkeskommunene for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark videreføres. All praksis for disse studentene foregår i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med nabofylker. For tannpleiere foreslås det etablert et tilskudd til oppbygging av etter- og videreutdanningstilbud for tannpleiere. Dette er en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 123 L ( ) Endringer i folketrygdloven (Stønad til undersøkelse og behandling hos tannpleier), jf. Innst. 65 L ( ). Tilskudd til spesialistutdanning av tannleger foreslås styrket med til sammen 6 mill. kroner i Tilskudd til dette formålet utgjør i 2013 om lag 50 mill. kroner til utdanning av om lag 85 kandidater ved universitetene i henholdsvis Oslo, Bergen og Tromsø. Utdanningen ved Universitetet i Tromsø skjer i nært samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Utprøving av en ev. ny breddespesialitet i klinisk odontologi startet opp i Tromsø i Tilskudd til spesialistutdanning skal også bidra til å øke tilgangen på tannleger med dobbelkompetanse (både spesialistkompetanse og forskerkompetanse). Det er behov for tannleger med slik kompetanse ved de odontologiske lærestedene og ved de regionale odontologiske kompetansesentre. Med dette tilskuddet forutsettes det at universitetene i betydelig grad bistår de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det foreslås å styrke tilskuddet til videre oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre med 8 mill. kroner i Tilskuddet utgjør i 2013 om lag 35 mill. kroner. Etableringen av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre befolkningen tilgang til spesialisttannlegetjenester i alle regioner. De regionale kompetansesentrene skal samarbeide med aktuelle sykehusavdelinger om pasientutredning og behandling, og skal også bidra til generell kompetanseheving, forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten. Som beskrevet i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor tannhelse. De regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha en viktig rolle i tannhelseforskningen. Forskningen vil foregå i samarbeid med universitetene, med Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS), med Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG), med allmennmedisinske forskningsenheter og ev. med andre forskningsmiljøer. Tilskuddet inkluderer

13 oppbygging av infrastruktur og basiskompetanse i praksisnær klinisk forskning, epidemiologisk forskning og annen relevant forskning. Tilskudd til spesialistutdanning av tannleger ble styrket i 2013 med til sammen 8 mill. kroner. Med den styrkingen ble det forutsatt i Prop. 1 S ( ) at universitetene i betydelig grad bistår de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det ble også lagt til grunn at spesialistutdanning av tannleger i framtiden blir organisert som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de aktuelle regionale odontologiske kompetansesentre, jf. spesialistutdanningen i Tromsø. Avhengig av oppbyggingen av kompetansesentrene vil disse kunne organisere store deler av den kliniske praksis i utdanningene. Tannbehandlingsmaterialer Formålet med tilskuddet er å heve kvaliteten i tannhelsetilbudet gjennom å øke kunnskapen om odontologiske biomaterialer, bidra til å sikre kvaliteten på materialene som anvendes i tannhelsetjenesten og øke kunnskapen om bivirkningsproblematikk knyttet til slike materialer. Tiltakene inngår i departementets oppfølging av Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Tilskudd til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av tannfyllingsmaterialet amalgam videreføres i Prosjektet innebærer at tannleger, fastleger og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om utprøvende behandling for aktuelle pasientgrupper. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. I internasjonal sammenheng er dette et unikt prosjekt, som vil måtte strekke seg over noen år. Tilskudd til drift og aktivitet ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Universitetet i Bergen (BVG) /Uni Helse videreføres. BVG har også en sentral rolle i det omtalte samarbeidsprosjektet. Det foreslås å øke tilskuddet til Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) med 1 mill. kroner til klinisk odontologisk materialforskning i et samarbeid med de regionale odontologiske kompetansesentre. Nordisk Ministerråd finansierer i underkant av 50 pst. av driften. Helse- og omsorgsdepartementet eier 49 pst. av aksjekapitalen. Departementets tilskudd til driften av Niom as utgjør i 2013 i alt 9,5 mill. kroner. Arbeidet ved Niom bidrar til kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer i de nordiske land. Tilskuddet dekker også Nioms deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og drift av nordisk produktdatabase mv. Tilskudd til produkttesting av tannbehandlingsmaterialer og til tilsyn med markedsføring og salg av slike materialer videreføres i EØS-direktiv for medisinsk teknisk utstyr stiller krav til sertifisering (CE-merking) av tannbehandlingsmaterialer. Produsenter av tannbehandlingsmaterialer er imidlertid ikke pålagt å teste produkter iht. internasjonale produktstandarder. Det innbærer at innholdsdeklarasjonen til tannbehandlingsmaterialer i de fleste tilfeller ikke inneholder opplysninger om materialspesifikke bruksegenskaper. Slike opplysninger hadde tannlegene tilgang til i den såkalte nordiske modellen fram til Departementet ser behov for at landets tannleger gis tilgang til slike opplysninger. Høy kvalitet på materialene er også av betydning for folketrygdens stønad til tannbehandling.

14 Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten Formålet er å fremme kvaliteten i tannhelsetjenesten og bidra til faglig utviklingsarbeid. Det foreslås en styrking på til sammen 5,0 mill. kroner til ulike tiltak, slik som: Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide en veileder for tannleger, allmennleger og spesialisthelsetjenesten angående utredning og behandling ved helsetilbud til personer med kjeveleddslidelser (TMD) Nytt tilskudd til oppbygging av etter- og videreutdanningstilbud for tannpleiere Undersøkelser med formål å øke kunnskapen om tannhelsen i den voksne befolkningen generelt og i den samiske befolkningen spesielt Tilskudd til prosjekter i tannhelsetjenesten som har som formål systematisk kvalitetsforbedring i virksomheten Tiltak under Kvalitetsavtalen med KS lederutvikling i systematisk kvalitetsforbedring Samarbeidprosjekt om IKT-utvikling i tannhelsetjenesten, offentlig som privat. Dette omfatter utvikling av standard kodeverk for diagnoser og behandlinger som kan anvendes i elektronisk pasientjournal (EPJ) Det gis tilskudd til aktiviteter innen helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, og til utviklingstiltak i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. For å forenkle administreringen av tilskuddsmidlene vil disse tilskuddsordningene bli slått sammen fra 2014.