( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Transkript

1 ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utgiftskapitler: og Inntektskapitler: , 5572 og 5631

2 2 Prop. 1 S Programkategori Tannhelse Utgifter under programkategori fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 (i kr) Pst. endr. 15/ Tannhelsetjenester ,9 Sum kategori ,9 Utgifter under programkategori fordelt på postgrupper Post-gr. Betegnelse Regnskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 (i kr) Pst. endr. 15/ Statens egne driftsutgifter , Andre overføringer ,9 Sum kategori ,9 Programkategorien omfatter statlige tilskudd og virksomhet som retter seg mot hele tannhelsetjenesten. Brukere av tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester går fram av lov om tannhelsetjenesten og av lov om folketrygd og forskrifter til disse to lovene. Fylkeskommunen skal etter tannhelsetjenesteloven sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen er videre pålagt et samordningsansvar for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og privat sektor. Videre skal den gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til definerte grupper etter lovens 1-3. Gruppene er barn og ungdom 0 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg skal fylkeskommunen, som følge av Stortingets budsjettbevilgning, tilby gratis tannhelsehjelp til rusmiddelavhengige og til innsatte i fengsel. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten kan også tilby tjenester til den øvrige befolkningen etter priser fastsatt av fylkeskommunen, for dermed å sikre at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Personer med gitte lidelser og/eller sykdomstilstander i kjever/munnhulen, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, har rett til stønad til tannbehandling etter folketrygdens regelverk. Størstedelen av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i privat sektor. Det vises til omtale av stønad ved tannbehandling under kap. 2711, post 72, under programområde 30.

3 Prop. 1 S 3 Tabell 4.11 Antall personer undersøkt/behandlet i fylkeskommunal tannhelsetjeneste Prioriterte personer, undersøkt/behandlet Voksne betalende personer Sum Tabellen viser at om lag flere ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2014 sammenliknet med Dette er en økning på om lag 2,2 pst. I fylker der den private tannlegedekningen er svak, er det mange voksne som selv betaler for utgiftene til tannbehandling som oppsøker den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette er særlig tydelig i Midt-Norge og i Nord-Norge. På landsbasis utgjorde voksne 19,0 pst. av alle som ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2014 (18,7 pst. i 2013). Bedre tannhelse hos barn og unge En økende andel barn og unge er uten karies (hull i tennene). Av femåringene som ble undersøkt, var det i pst. som verken hadde tenner som trengte behandling eller tenner som tidligere hadde vært behandlet. For 12-åringene som ble undersøkt i 2014, gjaldt det samme for 60 pst. (56,5 pst. i 2013). For 18-åringene var andelen 21 pst. (19,8 pst. i 2013). 18-åringene hadde i gjennomsnitt 4,0 tenner med karieserfaring, dvs. i gjennomsnitt to tenner i hver kjeve. Personell Sammenliknet med andre land har Norge god tannlegedekning. Antall tannlegeårsverk har økt med om lag 22 pst. fra 2003 til Veksten i antall tannpleierårsverk var om lag 49 pst. i samme tiårsperiode. Sett i sammenheng med veksten i befolkningen har tannlegedekningen økt fra 0,8 avtalte tannlegeårsverk per 1000 innbyggere i 2003 til 0,89 i 2014, dvs. en økning med om lag 11 pst. Fra 2013 til 2014 økte dekningsgraden med om lag 1 pst. Fylkeskommunal og privat tannhelsetjeneste har til sammen avtalte årsverk i 2014, hvorav 7419 årsverk i privat tannhelsetjeneste og 3215 årsverk i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Fra 2013 til 2014 var det i privat sektor en økning i årsverk med 1,7 pst. I fylkeskommunal tannhelsetjeneste ble antall årsverk redusert med 3,2 pst. Antall tannlegeårsverk (allmenntannleger) ble redusert med om lag 3 pst. (fra 1180 til 1145 årsverk), mens i privat sektor økte antall tannlegeårsverk med om lag 1,4 pst. I fylkeskommunal tannhelsetjeneste har om lag 4 pst. av tannlegene spesialistgodkjenning. Tilsvarende andel i privat tannhelsetjeneste er 10,5 pst. Tabell 4.12 Avtalte årsverk i tannhelsetjenesten samlet for fylkeskommunal og privat sektor Antall årsverk Herav: Tannlegespesialister Allmenntannleger Tannpleiere Tannhelseskretærer Andelen ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er redusert fra 10,1 pst. i 2003 til 3,8 pst. i 2014 (3,5 pst. i 2013). Tilgangen på tannleger i Nord-Norge er blitt bety- delig bedre etter at tannlegeutdanningen i Tromsø kom i drift. Over 90 pst. av tannlegene som så langt er utdannet i Tromsø, arbeider i Nord-Norge, de fleste i fylkeskommunale stillin-

4 4 Prop. 1 S ger. For Finnmark har andelen ubesatte tannlegestillinger i fylkeskommunal tannhelsetjeneste gått ned fra 39,2 pst. i 2003 til 6,7 pst. i 2013 og 2,2 pst. i I samme periode ble andelen ubesatte tannlegestillinger i Nordland redusert fra 28,4 pst. i 2003 til 3,1 pst. i De fylkene som i 2014 hadde høyest andel ubesatte tannlegestillinger var Troms (18,4 pst., de fleste i ytterdistriktene av fylket), Møre og Romsdal (14,7 pst.), Nord-Trøndelag (8,9 pst.) og Vestfold (7,1 pst.). Om lag 1346 tannleger med utenlandsk landbakgrunn arbeidet i Norge i Disse utgjorde om lag 30 pst. av alle tannlegeårsverk. Størst er andelen i fylkeskommunal tannhelsetjeneste, med om lag 46 pst. tannleger med utenlandsk landbakgrunn. Tilsvarende andel i privat sektor er om lag 24 pst. I både privat og offentlig tannhelsetjeneste har om lag to tredeler av de aktuelle tannlegene landbakgrunn fra europeiske land. Finansiering Tabell 4.13 Fylkeskommunenes brutto og netto driftsutgifter til tannhelsetjenester Brutto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, konsern Målt i brutto driftsutgifter brukte fylkeskommunene til sammen i underkant av 3,3 mrd. kroner på tannhelsetjenester i Dette omfatter også fylkeskommunenes utgifter til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, til drift av regionale odontologiske kompetansesentre og til tannbehandling til voksne som selv betaler for behandlingen. Utgiftene i 2014 økte med om lag 7 pst. sammenliknet med 2013, og var om lag 26,5 pst. høyere sammenliknet med Fylkeskommunenes netto driftsutgifter utgjorde 2,37 mrd. kroner i Det meste av fylkeskommunenes inntekter knyttet til tannhelse, utgjøres av egenbetaling fra voksne pasienter. Fra folketrygden ble det etter kapittel 5 i folketrygdloven utbetalt mill. kroner i stønad til tannbehandling i Det vises til nærmere omtale under programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Oppfølging av St.meld. nr. 35 ( ) I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 ( ), prioriterer regjeringen i budsjettsammenheng følgende innsatsområder; geografisk tilgjengelighet, kompetanseløftet i tannhelsetjenesten og tannhelsetilbud til personer med store tannhelseproblemer. I Innst. 333 S ( ) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, jf. Meld. St.14 ( ), har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, følgende merknad angående forslaget om overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene: «Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.» Oppfølgingen av denne merknaden er nærmere beskrevet under omtalen av de regionale odontologiske kompetansesentre. En markedsportal med elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling ble åpnet vinteren 2013 ( Markedsportalen inneholder et utvalg av tannlegers og tannpleieres priser, og ble oppgradert og utvidet våren Forbrukerrådet har ansvar for driften og utviklingen av markedsportalen.

5 Prop. 1 S 5 Kap. 770 Tannhelsetjenester Post Betegnelse Regnskap 2014 Saldert budsjett 2015 (i kr) Forslag Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post Sum kap Vesentlige endringsforslag, ut over avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering: 3 mill. kroner til utredning av sosial ulikhet i tannhelse hos barn og unge og til kartlegging av tannhelseforhold hos personer som mottar kommunale tjenester i hjemmet og i institusjon. 5 mill. kroner til videre oppbygging av psykolog/tannlege-team i fylkeskommunene for utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). 13,3 mill. kroner til videre oppbygging av virksomheten ved regionale odontologiske kompetansesentre i fylkeskommunene, inkl. oppbygging av infrastruktur for forskning og forskningsaktivitet og til veiledning av kandidater under spesialistutdanning. 2 mill. kroner til spesialistutdanning og dobbelkompetanseløp av tannleger, inkl. tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie) og til tannleger under videreutdanning i klinisk odontologi. 2,5 mill. kroner til Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) for videreutvikling av klinisk rettet materialforskning i samarbeid med kompetansesentrene og med kliniske fagmiljøer i andre nordiske land. Forslag om styrking av kap. 770 må ses mot tilsvarende reduksjon av folketrygdens stønad til tannbehandling på kap. 2711, post 72. Øvrige tilskuddsområder på kap. 770 foreslås videreført om lag på samme nivå som saldert budsjett Formålet med bevilgningen under kap. 770 er å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, til kunnskapsutvikling og kvalitet i tjenestetilbudet. Post 21 Spesielle driftsutgifter Bevilgningen dekker utredningsarbeid og forsøksordninger på tannhelsefeltet. Bevilgningen kan nyttes under post 70. Det foreslås å styrke posten med 3 mill. kroner mot reduksjon på kap. 2711, post 72. Sosial ulikhet i tannhelse hos barn og unge og tannhelseforhold hos personer som mottar kommunale tjenester i hjemmet og i institusjon Helsedirektoratet har igangsatt et utredningsarbeid som har som formål å få fram kunnskap om sosial ulikhet i tannhelse hos grupper i befolkningen, og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere slik ulikhet. I første omgang kartlegges sosial ulikhet hos barn og unge. Dette tiltaket inngår i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Videre planlegges kartlegginger rettet mot grupper i voksenbefolkningen. Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner i Tannbehandlingstilbud Fra 2012 er det gitt tilskudd til regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus. Tilskuddet utgjorde hhv. 14 mill. kroner i 2014 og 15,5 mill. kroner i De sykehus som deltar i forsøksordningen er St. Olav (Trondheim), Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø), Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg sykehus (Oslo) og Haukeland Universitetssykehus (Bergen). Formålet med forsøket er kunnskapsoppbygging av behovet for tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus. Forsøket omfatter forebyggende tjenester, opplæring av sykehusansatte i munnstell og vurdering av tannhelseforhold. I tillegg omfattes undersøkelser og aktuell tannbehandling av sykehusets pasienter. Videre omfatter forsøket utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten

6 6 Prop. 1 S etter utskriving fra sykehus. Tjenestene skal bl.a. rettes inn mot pasienter hvor de odontologiske tilstander har sammenheng med eller påvirker den sykdommen pasienten er innlagt for eller er til behandling for. Bevilgningen foreslås videreført med 16 mill. kroner i Post 70 Tilskudd Bevilgningen har som formål å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, bedre tilgjengeligheten til spesialisttannlegetjenester, spesielt i offentlig tannhelsetjeneste, økt kunnskapsutvikling, forskning og kompetanseutvikling i tannhelsetjenesten, i hovedsak knyttet til personer med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Det foreslås å styrke posten med 22,8 mill. kroner mot reduksjon på kap. 2711, post 72. Tilrettelagt tannhelsetilbud Som oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget er det gitt tilskudd til fylkeskommunene til etablering av tannlege-/psykologteam. Til sammen 24 team var etablert ved utgangen av Teamene har som oppgave å tilby nødvendig utredning og behandling/tannhelsehjelp til tortur- og voldsutsatte, og til personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling). Dette er personer med særskilt store tannhelseproblemer. I 2014 og 2015 er det hvert år tildelt om lag 20 mill. kroner i tilskudd til formålet. Tannlege-/psykologteam ved de regionale odontologiske kompetansesentre har et veiledningsansvar overfor de øvrige behandlerteam i regionen. Tilskuddet dekker kostnader til opplæring av behandlerteam, til fobibehandling (behandling av angst for tannbehandling) og til kunnskapsoppbygging. I 2014 fikk om lag 630 personer behandling av teamene, hvorav 1/3 var barn og unge under 19 år. For om lag 55 pst. av personene var stor angst for tannbehandling (odontofobi) eneste årsak til behandlingen. Om lag 15 pst. av personene som fikk behandling hadde vært utsatt for overgrep, mens 1,5 pst. hadde vært utsatt for tortur. Mange voksne har rett til stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til selve tannbehandlingen. Nødvendig tannbehandling som ikke dekkes av folketrygden dekkes av tilskuddsmidlene. Tilskuddet foreslås økt med 5 mill. kroner i Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten Formålet med tilskuddet er å bidra til nødvendig tilgang på tannhelsepersonell, særskilt tannlegespesialister, og en god geografisk fordeling av disse. Det er videre et formål å bidra til nødvendig kunnskapsutvikling i tannhelsetjenesten gjennom oppbygging av forskningsvirksomhet ved de regionale odontologiske kompetansesentrene som er etablert av fylkeskommunene. Det foreslås å videreføre tilskudd til Universitetet i Bergen til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EØS-området, med sikte på norsk autorisasjon. I løpet av var det syv kandidater som fullførte utdanningen. Høsten 2015 tas det opp åtte nye kandidater. Videre foreslås det å videreføre tilskuddet til Hedmark fylkeskommune til praksisplasser for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark. All praksis for disse studentene foregår i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med nabofylker. I 2014 omfattet dette praksisplasser for om lag tannpleierstudenter. I 2015 er det gitt tilskudd til utvikling av et utdanningstilbud for tannpleiere, Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, organisert ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Utdanningen skal foregå som et deltidsstudium over to år, og er tilrettelagt for senere påbygging til Master i helsefremmende arbeid. De første kandidatene planlegges å starte utdanningen i Videreutdanningen er viktig sett i lys av Stortingets vedtak om å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til større kommuner, jf. Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, og Innst. 333 S ( ). Bevilgningen foreslås videreført i 2016 som tilskudd til drift av utdanningstilbudet. De regionale odontologiske kompetansesentrene, organisert av fylkeskommuner i samarbeid, skal bidra til å sikre befolkningen tilgang til spesialisttannlegetjenester i alle regioner. Dette gjelder særlig den delen av befolkningen som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. De regionale kompetansesentrene skal samarbeide med de fylkeskommunale tannklinikkene i regionen og med aktuelle sykehusavdelinger om pasientutredning og behandling, og skal gi råd, veiledning og opplæring av tannhelsepersonell i fylkene. Sentrene skal bidra til generell kompetanseheving, forskning og fagutvikling, spesielt i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Odontologisk

7 Prop. 1 S 7 kompetansesenter ble høsten 2014 etablert i Trondheim (TkM-N). Regionalt kompetansesenter Vest, Rogaland, flytter inn i nye lokaler høsten For fylkeskommunene Østfold, Hedmark, Oppland og Oslo kommune ferdigstilles nye lokaler høsten I Innst. 333 S ( ) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, jf. Meld. St. 14 ( ), har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, følgende merknad angående forslaget om overføring av ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene: «Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.» Kompetansesentrenes betydning som kunnskapsutvikler og fagstøtte for den offentlige tannhelsetjenesten blir forsterket når forvaltningsansvaret for tannhelsetjenester overføres fra fylkeskommunene til kommunene, etter planen fra Det er derfor av stor betydning at samtlige kompetansesentre på det tidspunkt har befestet sine samfunnsoppdrag og er bemannet med nødvendig kompetanse og kapasitet. Det er stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tannhelsefeltet. Dette understrekes også i forslag til Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (Helse- Omsorg21). En kartlegging og analyse utført på oppdrag fra viser at forskning og fagutvikling på tannhelseområdet er betydelig svakere sammenliknet med andre tjenesteområder, og sammenliknet med de øvrige nordiske land. Departementet har derfor startet et arbeid med en forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Det legges til grunn at de regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha en viktig rolle i særskilt den praksisnære tannhelseforskningen, rettet mot innbyggere med rettigheter til tannhelsetjenester. Forskningen vil foregå i samarbeid med bl.a. universitetene, Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS), Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG), Senter for omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningsenheter, sykehus og andre forskningsmiljøer. Tilskuddet til kompetansesentrene utgjorde om lag 65 mill. kroner i 2014, og om lag 90 mill. kroner i Økningen i 2015 er særlig knyttet til tilskudd til utstyr og inventar ved to av kompetansesentrene som flytter inn i nybygg i Bevilgningen til videre oppbygging og drift av sentrene foreslås økt med 13,3 mill. kroner i Spesialistutdanning av tannleger og utdanning av tannleger med dobbelkompetanse (spesialist og forsker) er organisert ved de universitetene som utdanner tannleger, dvs. universitetene i hhv Oslo, Bergen og Tromsø. Utdanningen ved Universitetet i Tromsø skjer i nært samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord- Norge (TkNN). Om lag 85 kandidater er til enhver tid under utdanning. Tilskuddet til dette formålet utgjorde om lag 70 mill. kroner i 2014, og om lag 80 mill. kroner i 2015 (inklusiv tilskudd til regionale odontologiske kompetansesentre til bl.a. spesialistkandidater som tar deler av praksisdelen på kompetansesentre). Tilskudd til dobbelkompetanseutdanning er basert på et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er behov for tannleger med dobbelkompetanse ved de odontologiske lærestedene og ved de regionale odontologiske kompetansesentrene. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner i Gjennom tilskuddet til universitetene i Bergen og Oslo forutsettes det at disse i betydelig grad bistår de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det forutsettes også at universitetene bistår med veilederressurser til stipendiater ved Universitetet i Tromsø. Spesialistutdanning av tannleger vil fra 2015 gradvis bli organisert som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de regionale odontologiske kompetansesentre, jf. spesialistutdanningen i Tromsø. Avhengig av oppbyggingen av kompetansesentrene og pasienttilgangen ved sentrene, vil disse på sikt kunne organisere store deler av den kliniske praksis for flere spesialistkandidater. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en slik integrert samarbeidsmodell. Utprøving av en eventuell ny breddespesialitet i klinisk odontologi startet opp i Tromsø i 2011 og er evaluert av ekstern evaluator. Det er behov for å forlenge prøveperioden. Det vil også bli gjennomført en behovsvurdering av videreutdanningen. Bevilgningen videreføres i 2016 med sikte på opptak av nye kandidater fra høsten Tannbehandlingsmaterialer Formålet med tilskuddet er å heve kvaliteten i tannhelsetilbudet gjennom å øke kunnskapen om odontologiske biomaterialer, bidra til å sikre kvali-

8 8 Prop. 1 S teten på materialene som anvendes i tannhelsetjenesten og øke kunnskapen om bivirkningsproblematikk knyttet til slike materialer. Tiltakene inngår bl.a. i departementets oppfølging av Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 250 S ( ). Bevilgning til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av tannfyllingsmaterialet amalgam startet i Flere fagmiljøer deltar i prosjektet, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Prosjektet innebærer bl.a. at tannleger, fastleger og spesialisthelsetjenesten samarbeider om utprøvende behandling for aktuelle pasientgrupper. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. I internasjonal sammenheng er dette et unikt prosjekt, som vil måtte strekke seg over noen år. Et delprosjekt om utprøvende behandling planlegges startet i Bevilgning til samarbeidsprosjektet foreslås videreført i Det foreslås å videreføre tilskudd til drift og aktivitet ved Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG) ved Universitetet i Bergen/Uni Research med 5,3 mill. kroner i BVG har også en sentral rolle i det ovenfor omtalte samarbeidsprosjektet. Statsaksjeselskapet Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) er et nordisk samarbeidsorgan (samarbeidsorgan under Nordisk Ministerråd). Arbeidet ved Niom bidrar til kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer i de nordiske land. Niom deltar med ledende posisjoner i internasjonalt standardiseringsarbeid og drifter en nordisk produktdatabase mv. Materialforskningen ved Niom har høy internasjonal anerkjennelse. eier 49 pst. av aksjekapitalen i Niom AS. Nordisk Ministerråd finansierer i underkant av 50 pst. av driftskostnadene til Niom AS. I 2015 ble det gitt en basisbevilgning på 14 mill. kroner over kapittel 770. Tilskuddet fra Nordisk Ministerråd videreføres i 2016 på samme nivå som i Bevilgningen over kap. 770 foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Niom AS tildeles 18 mill. kroner i Infrastruktur for klinisk odontologisk materialforskning, opplæring og kunnskapsformidling skal prioriteres innenfor denne økningen. Aktivitetene skal foregå i et samarbeid med de regionale odontologiske kompetansesentre, med utdanningsinstitusjonene og med fagmiljøer i øvrige nordiske land, i første omgang med fagmiljøer i Finland. Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten Bevilgninger til følgende tiltak foreslås videreført i 2016: Utarbeiding av nasjonale faglige retningslinjer angående utredning og behandling ved helsetilbud til personer med kjeveleddslidelser (TMD). Arbeidet ferdigstilles i Undersøkelser med formål å øke kunnskapen om tannhelsen i den voksne befolkningen generelt og i minoritetsbefolkningen og grupper med sosioøkonomiske utfordringer spesielt. Prosjekter i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten som har systematisk kvalitetsforbedring som formål og til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid. Tiltak under Kvalitetsavtalen med KS Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Prosjekt om IKT-utvikling i tannhelsetjenesten, inkludert utvikling av standard kodeverk for diagnoser og behandlinger som kan anvendes i elektronisk pasientjournal, og som kan danne basis for innsamling av pasientdata i det planlagte kommunale pasient- og brukerregister (KPR).