BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: J.postID: Arkivsaksnr: 18/30345 Til: Hovedutvalg for bistand og omsorg Fra: Rådmannen Vedrørende: Tilbudet til innbyggere med utviklingshemming Ved behandlingen av handlingsprogram vedtok Hovedutvalg for bistand og omsorg at; «Rådmannen bes kartlegge hvordan situasjonen er for innbyggerne med utviklingshemming i kommunen, om de får den oppfølging de trenger.» Rådmannen vil med dette notatet redegjøre for kommunens tjenester til personer med utviklingshemming, autisme og/eller andre utviklingsforstyrrelser. Det gis også kort informasjon om noen av satsingsområdene, samt informasjon om refusjoner og rapportering av diagnoser. Siden målgruppen for tjenesten omfatter flere enn de som har diagnose utviklingshemmet, vil rådmannen i notatet bruke betegnelsen «målgruppen» i stedet for personer med utviklingshemming, autisme mv. 1 Enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester ses alltid i sammenheng med hjelpebehovet den enkelte har, og ikke diagnoser. Det blir foretatt en individuell vurdering før det tildeles enkeltvedtak om tjenester. Enkeltvedtakene for denne målgruppen tildeles på lik linje med alle andre innbyggere som får enkeltvedtak om tjenester. I Bærum kommune er det tildelingskontoret som fatter alle enkeltvedtakene om tjenester innenfor områdene avlastnings- og barnebolig, omsorgsbolig, individuell avlastning, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt, arbeid og aktivitet. Det er de ulike

2 tjenestene som har ansvaret for å utføre enkeltvedtakene i samarbeid med den enkelte og eventuelt den enkeltes nærmeste pårørende eller verge. Under følger et eksempler på innholdet i et enkeltvedtak om helse og omsorgstjenester, som omfatter praktisk bistand, opplæring og helsehjelp. - Vekking og morgenrutiner - Personlig hygiene - Toalettbesøk - Planlegge, tilberede og gjennomføre måltider - Strukturering av hverdagen ved hjelp av dags- og ukeplaner - Hjelp til å finne fram adekvat tøy - Klesvask og stell av tøy - Sengetøy skift - Rengjøring og rydding av leilighet - Kontakt med familie, verge og dagtilbud/arbeid - Følge opp personlig økonomi i samarbeid med verge/pårørende - Planlegge og gjennomføre fritid - Planlegge ferie - Følge til fastlege/tannlege - Bestille multidose - Gi medisin - Tilsyn på grunn av for eksempel epilepsi - Oppfølging med spesialisthelsetjenesten i samarbeid med foreldre Kommunalsjefsområdet Pleie og omsorg, har et budsjett på ca. 526 mill. kroner for tjenester til målgruppen. I tillegg kommer tjenester innen andre kommunalsjefsområder (Oppvekst barnehage, Oppvekst skole og Helse og sosial). 2 Omsorgsboliger Omsorgsboliger er et tilbud til personer som på grunn av blant annet alder, helse eller funksjonshemming har utfordringer med å komme inn på det ordinære boligmarkedet og som har et behov for en tilrettelagt bolig. Dette er personer som i tillegg har behov for helse- og omsorgstjenester, i boliganlegget eller i nær tilknytning til boligen, og som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Boligene kan være frittstående eller inneha fellesskapsløsninger, og kan ha tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet. Det er ikke lovpålagt for kommunen å skaffe tilveie omsorgsboliger, men kommunen skal medvirke til å skaffe omsorgsboliger til målgruppen. I dag bor det 239 i målgruppen i kommunale omsorgsleiligheter og 66 bor i privat eide leiligheter og mottar helse- og omsorgstjenester fra Bærum kommune.

3 Bærum kommune kategoriserer kommunale omsorgsboliger til målgruppen i kategoriene 1 til 5. Kategori 1 Frittliggende fullverdige leiligheter, eller frittliggende fullverdige leiligheter med nærliggende personalbase og tilgang til fellesareal. Her gis det tjenester i den enkeltes hjem, bruker har mulighet til å kontakte personalet dag/kveld og helg. Det er ikke nattevakt i basen, beboerne kan ta kontakt med tjenesten per telefon om natten. Omsorgsbehovet er trygghet og (daglig) oppfølging ut fra enkeltvedtaket. Kategori 2 Frittliggende fullverdige omsorgsleiligheter med tilgang til nærliggende fellesarealer og personalbase med hvilende nattevakt. Her gis det tjenester i den enkeltes hjem hvor bruker får daglig oppfølging og kan kontakte personalet hele døgnet, enten ved å oppsøke personalbasen eller ved å ringe. Omsorgsbehovet er trygghet, daglig oppfølging og tilsyn. Kategori 3 Bofellesskap med fullverdige leiligheter med direkte tilknyttet fellesareal og personalbase. Døgnbemannet med hvilende eller våken nattevakt. Omsorgsbehovet er trygghet, daglig oppfølging, tilrettelegging, bistand og tilsyn hele døgnet. Kategori 4 Bokollektiv der beboer har eget soverom med bad og direkte tilgang til felles stue og kjøkken, samt personalbase. Døgnbemannet med våken nattevakt. Omsorgsbehovet er trygghet, omfattende tilrettelegging, bistand og tilsyn hele døgnet. Det er bare en bolig i denne kategorien. I fremtidige boligprosjekter planlegges det ikke for denne kategorien, da det vurderes som en viktig livskvalitet å ha sitt eget fullverdige hjem. Kategori 5 Fullverdige leiligheter uten fellesareal og med umiddelbar nærhet til personalbase. Døgnbemannet med våkne nattevakter. Omsorgsbehovet er trygghet, omfattende tilrettelegging, bistand og tilsyn hele døgnet. Stjerneboliger er eksempel på et slikt boliganlegg. Det er et slikt boliganlegg i kommunen dag, og det planlegges ett nytt. Boligkoordinator og fremtidige boligprosjekter I Pleie og omsorg er det en rådgiver som har funksjon som boligkoordinator. Boligkoordinator inviterer foreldre, som har barn i målgruppen, i alder 14 år, til dialog om fremtidig behov for omsorgsbolig. Dialogen er viktig for boligplanlegging i et langsiktig perspektiv, både for de unge som skal flytte hjemmefra, foreldre og kommunens tjenester. Erfaringen er at tidlig dialog gir trygghet og skaper forutsigbarhet, samt er et

4 godt utgangspunkt for videre samarbeid med kommunen knyttet til det å flytte i egen leilighet. I fremtidige nye boligprosjekter har de fleste behov for en omsorgsbolig i kategori 3, men det er også behov for omsorgsboliger i både kategori 2 og 5. Det er 34 personer i målgruppen som nå har fått tildelt omsorgsbolig og vil flytte inn i nye bofellesskap i løpet av 2019 og Disse er Saubakken med 10 omsorgsleiligheter, Gabbroveien med 12 omsorgsleiligheter og Brynsveien med 12 omsorgsleiligheter. Knyttet til disse prosjektene er det startet dialog med de som skal flytte inn og deres foreldre et år før planlagt innflytting. Behovsanalysen frem mot 2038 tilsier at det vil være omkring 260 personer i målgruppen som vil ha behov for omsorgsbolig. Dette betyr at kommunen skal bygge eller anskaffe omkring 20 omsorgsboliger per år de første årene, mens behovet avtar noe mot slutten av perioden. 3 Tjenester til målgruppen Avlastningstjenester Avlastningstilbudene har som mål å avlaste foreldre eller andre som har et særskilt tyngende omsorgsarbeid. Hensikten er å gi omsorgsyteren(e) mulighet for å delta i ordinære samfunnsaktiviteter som for eksempel det å stå i jobb, ivareta andre barn, fritid og ferie, og bidrar slik til mulighet for en tilnærmet normal tilværelse. Avlastningstiltakene skal sikre barnet og ungdommen tilfredsstillende omsorg og aktivitet. Individuell avlastning Individuell avlastning er der det er en eller flere avlastere som gir avlastning i familiens hjem, eller ved at barnet og ungdommen er i avlastning hjemme hos avlaster. Kommunen rekrutterer og tilsetter avlastere etter at Tildelingskontoret har fattet enkeltvedtak om avlastning, dette gis som timer eller døgn. Det er totalt 108 familier som mottar individuell avlastning. Det er også mulig å få individuell helgeavlastning i gruppe. Dette er et helt frivillig tilbud som er et nytt tiltak under utprøving. Her benyttes ett av lokalene til Bærum kommunale dagtilbud, da disse er godt tilrettelagt, har ulike aktivitetsrom. Tilbakemeldingene har hittil vært gode. Avlastnings- og barneboliger Kommunen har til sammen fem avlastningsboliger.

5 Det er to avlastningsboliger som gir avlastning på inntil 14 døgn per måned. Dette er avlastning for foreldre med hjemmeboende barn og ungdom inntil 18 år. Boligene har totalt 10 rom, og det gis avlastningstilbud her til ca. 40 familier. En avlastningsbolig gir avlastning til hjemmeboende unge voksne fra 18 år. Her gis det i hovedsak avlastning på inntil 14 døgn per måned. Boligen har 7 rom og ca. 20 familier har tilbud om avlastning her. Videre er det to avlastningsboliger, som ofte omtales som barneboliger, disse gir tilbud om avlastning fra 14 døgn per måned opp til fulltidsplass. Boligene gir avlastningstilbud fram til den unge flytter over i egen bolig. Boligene har 15 rom, og gir avlastning til 16 familier. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere helse- og omsorgstjenester for personer med nedsatt funksjonsevne og et omfattende bistandsbehov. Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at bruker selv har rollen som arbeidsleder, og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. De tjenestene som bruker har rett til å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Innenfor målgruppen er det 8 personer over 18 år som er mottakere av BPA, samt 4 familier med barn og unge under 18 år som har dette som avlastning. Bærum kommunale dagtilbud Bærum kommunale dagtilbud består av tre avdelinger på området Emma Hjorth, og en avdeling på Haslum. Det gis varierte aktivitetstilbud på hel- og deltid til 90 personer i målgruppen. Flere av aktivitetene er arbeidsrelaterte, som utlevering av frukt, pakking av ved, produksjon av strikke- og vevearbeid. Det stilles ingen inntjeningskrav ved dagtilbudet, men produktene som lages selges ved for eksempel internt julemarked. I tillegg gis det tilbud om aktiviteter som blant annet sang, musikk og dans, sansestimulering, turer og friluftsliv, ridning, svømming og båtturer. Det er også et seniortilbud til målgruppen som også ligger på Emma Hjorth. Det er 29 personer over 60 år som benytter seg av tilbudet. Det legges primært vekt på trivsel og hygge med tilpassede aktiviteter som trim, musikk, formingsaktiviteter, sosialt samvær. Etter skole- og arbeidstilbud (ESA)

6 Etter skole- og arbeidstilbud (ESA) er et kommunalt tilbud til hjemmeboende i målgruppen, som går på videregående skole, er på arbeid eller aktivitetstilbud. Tilbudet kan sammenlignes med skolefritidsordningen (SFO). Det er 21 personer som i dag benytter dette tilbudet. Det er behov for aktivitet og tilsyn etter skole- og arbeidstid og frem til foreldrene kommer hjem fra jobb. ESA holder åpent fra skolen eller arbeidstilbudet slutter, frem til kl hver dag. Det gis heldagstilbud ved skolefridager og i ferier. Tilbudet om ESA er organisert ved Bærum kommunale dagtilbud. Arbeid Bærum Arbeidssenter tilbyr tilrettelagt arbeid og arbeidstrening for voksne med ulike funksjonsnedsettelser, og for minoritetsspråklige i språk- og arbeidstrening. Det er tre arbeidssentre på henholdsvis Emma Hjorth, Rud og Wøyen gård. I tillegg drifter Bærum Arbeidssenter personalkantinen i kommunegården. Det er for tiden 84 personer i denne målgruppen som har tilrettelagt arbeid i regi av Bærum Arbeidssenter. Bærum Arbeidssenter har en egen salgskanal VIKANDA. Arba Inkludering er en arbeidsmarkedsbedrift der hovedformålet er å skape grunnlag for personlig og yrkesmessig utvikling med basis i det lokale næringsliv. De har tilrettelagt arbeid for 45 personer i målgruppen, som er hjemmeboende i Bærum kommune. Det er også noen personer i målgruppen som er i ordinært arbeid. Regionalt Aktivitetssenter (REGA) Regionalt aktivitetssenter (REGA) er på Emma Hjorth området og består av Emma Kafé og Galleri (møterom), Emma Gjestehus, Emma Museum, Emma Friskhus (basseng og gymsal) og Emma Sansehus og tilbudene er åpne for alle. REGA tilrettelegger for 4 arbeidsplasser til målgruppen. I tillegg er det tre elever som er på tilrettelagt opplæring ved de videregående skolene som har arbeidsutplassering her. REGA har flere arrangementer som er spesielt tilrettelagt for målgruppen: bistro (restaurantkvelder), musikkafe og flere ulike årstids- og høytidsarrangementer. REGA og Bærum kommunale dagtilbud arrangerer årlig den populære aktivitetsdagen, i samarbeid med firmaet Abbvie som da stiller opp som frivillige. Bærum kommunale dagtilbud benytter basseng, gymsal og sansehuset som en del av aktivitetsplanen sin. Støttekontakt

7 Støttekontakt gis til personer som trenger følge og bistand for å nyttiggjøre seg fritidsaktiviteter. Støttekontaktens oppgave er å motivere og tilrettelegge for sosialt samvær og en meningsfull fritid. Eksempler kan være kafébesøk, kino, teater, museum, ulike klubber, konserter og turer. Tilrettelagt fritid Kommunen tilbyr også tilrettelagte fritidsaktiviteter. Det tilbys flere ulike gruppeaktiviteter som idrett og fysiske aktiviteter, kulturopplevelser, sosiale arrangement og ulike sammenkomster. De har egne halvårlige aktivitetsplaner for målgruppen. 4 Noen viktige satsingsområder i tjenesten Brukermedvirkning og selvbestemmelse Personer i målgruppen har i likhet med andre rett til frihet, selvbestemmelse og rettsikkerhet. Dette er forankret i menneskerettighetene og i norsk politikk. Evnen til å ta valg og bestemme selv er samtidig noe som må læres over tid, og krever tilrettelegging og assistanse. Det er viktig at kommunen og kommunens tjenester legger til rette for mulighetene for medvirkning, mestring og selvbestemmelse. Dette gjøres blant annet gjennom brukerrådsarbeidet. Samarbeidsrådet for brukere i Bærum kommune (SAR), Rådgivningsgruppen (RGB) og brukerrådene på tjenestestedene (seks brukerråd) arbeider med saker som er viktig for målgruppen, bl.a. ved å gi innspill til politikere og administrasjonen. I tillegg er det Sentralt brukerråd på seksjonsnivå med representant fra brukerrådene og fra brukerorganisasjonen Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE). Det er laget en egen beskrivelse av hva brukerne selv mener at brukermedvirkning handler om for dem og hvordan brukerrådene er organisert. Når det gjelder selvbestemmelse er det avgjørende at den enkelte opplever selvbestemmelse i hverdagen og over eget liv. Dette kommer blant annet til uttrykk i samhandlingen med tjenesten, og hvordan tjenesten forholder seg til den enkelte med respekt for individets rett til å uttrykke egne behov og ønsker. Dette er ofte så konkret som å legge til rette for valg av aktiviteter eller selv å bestemme hva man vil ha til middag. Det jobbes aktivt med ulike faglige tilnærminger for å bistå bruker slik at den enkelte i størst mulig grad klarer å ta valg i eget liv. Brukerrådene arbeider nå med å beskrive og konkretisere hva selvbestemmelse betyr for dem. De skal lage en beskrivelse av dette som vil gi en veiledning og føring for samhandlingen mellom den enkelte og de som yter bistand. Mestring og selvhjulpenhet

8 Et nytt tiltak for å øke mestring og selvhjulpenhet for målgruppen og deres nærpersoner er etableringen av visningsleiligheten for frihets- og velferdsteknologi, «Emma MeDLiv». «Emma MeDLiv» står for Mestring, Deltagelse og Livskvalitet og er en visningsleilighet med frihets- og velferdsteknologi, samt korte filmer om hvordan det kan tilrettelegges i hverdagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Leiligheten er innredet for å vise et reelt bomiljø for målgruppen og alle hjelpemidlene kan prøves i leiligheten. Ernæring Kommunen starter i 2019 et forskningsprosjekt knyttet til «Kosthold for bedre helse i omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming», dette er i samarbeid med Universitetet i Oslo. Forskningsarbeidet vil gå over tre år og legge et faglig grunnlag for hvordan kommunen skal jobbe videre med dette viktige området. En ernæringsfysiolog fra Storkjøkkenet vil gjennomføre dette som sin ph.d. grad. 5 Refusjoner og tilskudd Refusjon for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Bærum kommune mottar tilskudd når det gis særlig ressurskrevende helse- og omsorgs tjenester. I 2018 mottok kommunen ca. 70 mill. kroner i refusjon for tjenester gitt til 90 personer i Vertskommunetilskudd Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) var en fylkeskommunal omsorgsordning som gjaldt spesielt for mennesker med utviklingshemming. Emma Hjorths hjem var en slik særomsorg, organisert av Akershus fylkeskommune. Særomsorgen ble avviklet i 1994, og ansvaret for tilbud og tjenesteyting ble overført til Bærum kommune. Mange av beboerne ved Emma Hjorths hjem kom opprinnelig fra andre kommuner, og flere søkte og fikk medhold av Fylkesmannen til å bli boende i Bærum kommune. I dag er det 34 personer igjen av de som ble boende i kommunen. Kommunen fikk i 2017 et vertskommunetilskudd på 54 mill. for tjenester til disse personene. 6 Diagnoserapportering Diagnoserapporteringen skjer årlig på bakgrunn av føringer gitt i rundskriv IS-3/2018 fra Helsedirektoratet. Rapporteringen omhandler antall personer med dokumentert diagnose psykisk utviklingshemming, F70-79 (brukes av spesialisthelsetjenesten) og blant annet P85 (brukes av kommunehelsetjenesten), som er 16 år eller eldre per 1. januar gjeldende år. Diagnosen skal være stadfestet av lege eller psykolog. Brukerne må motta tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Unntatt fra rapporteringer er brukere som bor i Landsbystiftelsen Camphill, og personer kommunene mottar vertskommunetilskudd for.

9 Aktuelle tjenester er avlastning i institusjon og individuell avlastning, støttekontakt, tjenester i bolig for mennesker med utviklingshemming og BPA gitt som avlastning. Hver enkelt person som er rapportert inn har skriftlig dokumentert diagnose som er lagret i den enkeltes pasientjournal. Kommunerevisjonen gjennomfører hvert år kontroll av rapporteringen før den sendes inn. Kommunens oversikt Den ansvarlige for kommunens rapportering har en oversikt som inneholder Navn og løpenummer i journalsystem Journal/postnummer for dokument der diagnose fremkommer Vedtaksnummer for gyldig vedtak per 1. januar gjeldende år Oversikten oppdateres årlig. Hvem som telles med i rapporteringen varierer fra år til år, avhengig av om de mottar tjenester eller ikke. Det er for eksempel ikke uvanlig at de yngste bor et år borte fra kommunen i forbindelse med folkehøgskoleopphold. Dette året mottar de ikke tjenester fra kommunen, og det kreves ikke refusjon. Annet frafall fra listen skyldes dødsfall, flytting eller at behovet for tjenester ikke er til stede lenger. Kommunens diagnoseinnhenting Ved nye søknader om helse og omsorgstjenester eller ved søknad om endrede tjenester som følge av endrede behov, vedlegges eller etterspørres relevant dokumentasjon, herunder opplysninger om diagnose. Dokumentasjonen lagres i brukers journal. Dersom det ytes tjenester etter lovhjemlene nevnt i rundskrivet føres journal/postnummer inn i listen som danner grunnlag for diagnoserapporteringen. Etter en intern gjennomgang av kommunens rapportering av diagnoser ble det i 2010 sendt ut anmodning om diagnoser i tilfeller hvor man ikke hadde god nok dokumentasjon på at diagnosen forelå. Man henvendte seg da til tjenestemottakere, deres pårørende og eventuelle verger. Henvendelsen gjaldt tjenestemottakere både over og under 16 år, og innhentede diagnoser har blitt tatt med i rapporteringen året tjenestemottakeren fylte 16 år, så fremt vedkommende samme år også hadde enkeltvedtak om tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er tjenestemottakere som ikke har diagnoser dokumentert av lege eller psykolog som rundskrivet krever. Disse tjenestemottakerne blir da ikke rapportert inn. Det blir ved revurderinger av enkeltvedtak, eller andre aktuelle situasjoner, etterspurt diagnose enten av tjenestemottaker selv, hos nærmeste pårørende eller hos verge.

10 Kontroll av registrering Det årlige rundskrivet omtaler hvordan kommunene skal foreta kontroll av registreringene. Kommunerevisjon foretar et tilfeldig uttrekk basert på hvor mange personer kommunen rapporterer inn. Dette uttrekket kontrolleres. På revisjonstidspunktet orienterer den ansvarlige for rapporteringen revisjonen om hvordan kommunens rapportering kvalitetssikres. Det orienteres om hvor i journalsystemet informasjon om diagnose skal fremkomme og hvor i journalsystemet man finner vedtak og dokumentasjon på at tjeneste ytes. Det orienteres også om hvem som er nye i årets rapportering og hvem som er tatt ut av rapporteringen. Oversikten over hvem som er innrapportert som vertskommunebeboer forevises, det samme med hvem som bor i Landsbystiftelsen Camphill. Etter revisjonen utarbeider kommunerevisjonen en revisorattest hvor det redegjøres for hvilke kontrollhandlinger som er utført. Antall innrapporterte Antall personer som ble innrapportert pr er 332.