Bacheloroppgave. Utvikling av R/C-helikopter (toveis 2.4GHz) 103/18. R/C-helicopter development (two-way 2.4GHz) Nordic Semiconductor ASA
|
|
- Anette Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave Oppgavens tittel: Utvikling av R/C-helikopter (toveis 2.4GHz) Project title: R/C-helicopter development (two-way 2.4GHz) Gitt dato: Innlev.dato: Antall sider/bilag 103/18 Nettside: Gruppedeltakere: Vegard Hella (VH) tlf: sjekk_it@hotmail.com Øyvind Andre Sandberg (ØAS) tlf: oeasand@gmail.com Veileder: Valdemar Finanger valdemar.finanger@hist.no tlf: Jesper Toftenes (JT) tlf: jesper.toftenes@gmail.com Christian Wilhelmsen (CW) tlf: christian.wilhelmsen87@gmail.com Studieretning: Elektronikk v/ program for elektro- og datateknikk. Oppdragsgiver: Nordic Semiconductor ASA Prosjektnummer: E1115 Kontaktperson hos oppdragsgiver: Runar Skogstad Kjellhaug runar.kjellhaug@nordicsemi.no tlf: Fritt tilgjengelig x Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter
2 II
3
4 IV
5 Forord Bacheloroppgaven nrfcopter ble gitt av Nordic Semiconductor ASA til gruppen i november Vi skal bygge et fjernstyrt leketøyshelikopter basert på Nordic Semiconductor sin nrf24le1. Arbeidet på prosjektet startet så vidt i desember, hvor gruppen hadde første møte med oppdragsgiver og opprettet hjemmeside. I januar 2011 startet prosjektet for fullt og fortsatte til innleveringsdato 25. mai For gruppen handler oppgaven om å tilegne seg ny og relevant erfaring med elektronikk. Prosjektet utgjør 20 studiepoeng. Rapporten skal fungere som dokumentasjon for oppgaven. Vi vil henvende oss til elektronikk og telekommunikasjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nordic Semiconductor, men alle som har interesse av rapporten kan lese og komme med tilbakemeldinger. Gruppen består av 4 tredjeårsstudenter ved elektronikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Gruppen hadde som plan å implementere høydemåler, GPS, PC-oppkobling, approksimasjonssensor og ightassistant. Disse tingene måtte gruppen dessverre gruppen gå bort fra, da gruppen var litt ivrig i hva som skulle være med i prosjektet. Vi vil gjerne rette en stor takk til vår veiledere Valdemar Finanger og Runar S. Kjellhaug, Nordic Semiconductor for utviklingsverktøy og komponenter, og til alle andre som har bidratt til prosjektet. Vi vil også gjerne takke Elektra for utlån av nrfgo Starter Kit i begynnelsen av prosjektet, og for utlån av verktøy. V
6 Ansvarsområder Rapport Vegard Hella Jesper Toftenes Øyvind A. Sandberg Christian Wilhelmsen 3. LiPo-batteri 4.5 Gzll og Gzp Forside Sammendrag 4.4 ESC Wire Forord 3. Spesikasjoner 5.2 ESC Helikopter 1. Innledning 4.1 Helikopter 5.3 PSU 5.4 Kompass 2. Metoder og kilder 4.2 Eksternt minne 5.7 Batterimonitoren 5.5 Gyroskop I2C Timere 6.4 ESC 5.6 Akselerometer Fjernkontroller SPI 6.8 Batterimonitoren 6.1 HAL 6.5 Kompass 5.8 Produksjon og MOSFET 6.2 Trådløs komm Utviklingsverktøy 6.3 Servo Batterimonitor 6.6 Gyroskop 7.4 Modulbasert arbeid 6.9 Display MOSFET-støy 6.7 Akselerometer Prototyping 6.10 Ekstern ash Sikkerhetsrutiner 6.11 Implementering Sykdom Lite minne 7.1 Innkjøp Debug og ISP 8. Resultat Gzll 9 Konklusjon 10. Diskusjon 10.1 Videreutvikling Bruksanvisning Prosjektet Vegard Hella Jesper Toftenes Øyvind A. Sandberg Christian Wilhelmsen ESC Trådløs kommunikasjon Fjernkontroll Eksternt minne PSU 1-Wire Kompass Display Batterimonitor Gyroskop Debug og ISP Servostyring 1-Wire Akselerometer I2C Timere Innkjøp Implementering SPI Innkjøp Montering helikopterkort Gazell Reservekrets Helikopterkrets 22. mai 2011 Vegard Hella Øyvind A. Sandberg Jesper Toftenes Christian Wilhelmsen VI
7 Innhold Innhold VII 1 Innledning Bakgrunn Oppgavebeskrivelse Mål Oppbyggning av rapporten Metoder og kilder 4 3 Spesikasjoner 5 4 Teori Helikopter Virkemåte Fjernkontroll Eksternt minne Flash eller EEPROM? Kommunikasjon LiPo-batteri Electronic Speed Control (ESC) Virkemåte MOSFET Shunt-diode PWM-signal Gazell Link Layer og Gazell Pairing Library Generell virkemåte Innstillinger for kommunikasjon Timere timere og registere Hvordan fungerer en timer? Timermoduser Kommunikasjonsmetoder SPI I2C Wire VII
8 5 Hardware Utlegg Fjernkontroller Helikopter Electronic Speed Control (ESC) Spesikasjoner Utførelse PSU Spesikasjoner BEC Spesikasjoner fjernkontroll Kompass Gyroskop Akselerometer Batterimonitoren Maxim Smart Battery Monitor Utlegget Produksjon og montering Firmware HAL Trådløs kommunikasjon Virkemåte i fjernkontroller (device) Virkemåte i helikopter (host) Innstillinger Servo ESC PWM Rotorhastighet Sikkerhetsfunksjoner Kompass Gyroskop Akselerometer Batterimonitoren Kommunikasjon Tilbakemelding av batteristatus og klokke Kalibreringsprogram Display Skrive grakk Animert grakk Ekstern ash Kommunikasjon Lagring av data Implementering VIII
9 7 Gjennomføring Innkjøp Utviklingsverktøy Arbeid med development kits Utviklermiljø Modulbasert arbeid Problemer Gzll Programvare Sykdom MOSFET Lite minne Batterimonitor MOSFET-støy (ringing) Sikkerhetsrutiner batterimonitor Debug og ISP Resultat 48 9 Konklusjon Diskusjon Videreutvikling Trim og sikkerhet Flight-assistant Sensorer Referanser Nomenklatur Register Tabeller Figurer Vedlegg i vi vi viii ix ix A Utlegg og kretsskjema xi A.1 Helikopter xii A.1.1 Utlegg xii A.1.2 Kretsskjema xiii A.2 Fjernkontroll xiv A.2.1 Utlegg xiv A.2.2 Kretsskjema xv A.3 Batterimonitor xvi A.3.1 Utlegg xvi IX
10 A.3.2 Kretsskjema xvii A.4 Reservekrets xviii A.4.1 Utlegg xviii A.4.2 Kretsskjema xix B Antennetuning xx B.1 Smith-skjema xxi B.2 SWR-plott xxii C Regnskap xxiii D Delelister xxv D.1 Helikopter xxvi D.1.1 Reservekrets xxvi D.1.2 Prototype revisjon xxvii D.2 Fjernkontroll xxviii D.3 Batterimonitor xxviii E Innhold CD xxix F Brukermanual xxx F.1 Norsk xxxi F.2 Engelsk xxxii G Fagartikkel xxxiii H Timelister xxxvi H.1 Individuelle xxxvii H.2 Totalt xxxviii X
11 Sammendrag Nordic Semiconductor hadde et ønske om å få laget et leketøyshelikopter som kunne være en demonstrasjon på nrf24le1 og dens egenskaper til å utnytte mulighetene ved to-veis kommunikasjon med deres 2.4GHz radioteknologi. Dette har betydd at alt av elektronikk, både i fjernkontroll og helikopter, har blitt byttet ut på helikoptersettet vi kjøpte i starten av oppgaven. Med dette som bakgrunn har vi valgt å sette på så mange relevante sensorer som mulig på helikopteret og vise fram ved hjelp av et display på fjernkontrollen at vi får både batteri- og sensordata tilbake fra helikopteret. Denne teknologien nnes allerede på markedet, men disse fjernkontrollene er ekstremt dyre, og det nnes per dags dato ingen helikopteret i lavprisklassen som sender data tilbake til operatøren. Resultatet vårt ble et helikopteret som sender informasjon om egenrotasjon og akselerasjon i x-, y-, og z-retning, kompasskurs, gjenstående og total yvetid og batteristatus tilbake til brukeren som opererer fjernkontrollen. Oppgaven var veldig åpen og vi kk lite begrensninger fra oppdragsgiver om hvilke spesikasjoner helikopteret skulle ende opp med. Dette var en stor fordel med tanke på at vi kk satt kreativiteten på prøve og virkelig lage et produkt vi føler er like mye vårt som oppdragsgiver sitt. Det negative er at som ambisiøse, lekelystne ungdommer, kan man bli litt vel overambisiøse med tanke på hva vi kunne tenkt oss å ha med i prosjektet. Ideene som kom fram under forberedelsene til prosjektet var mange, morsomme og smarte, og vi har vært nødt til å kutte ut veldig mye med tanke på tiden det tar å utvikle de forskjellige løsningene, og samtidig sørge for at demonstrasjon av to-veis kommunikasjon har vært den røde tråden gjennom hele prosjektperioden. Det viste seg raskt at prosjektet gav oss stor glede, og det gikk veldig kort tid før helikopteret var yvedyktig med egen hardware og rmware. Selv om dette var milepælen vi så for oss å være det mest krevende, skulle det vise seg at de verste problemene dukket opp når ere sensorer og funksjoner skulle implementeres. Gruppen har hatt lite til ingen erfaring fra før med bruk av sensorer og trådløs kommunikasjon, noe som har gjort at lærekurven har vært nokså bratt. Dette har også selvfølgelig ført til at vi har måttet lære oss å virkelig gjøre research og sette oss inn i emner vi har hatt store vanskeligheter med å forstå, men med hardt arbeid og et stort ønske om å komme i mål med et godt resultat, har vi tilegnet oss informasjon fra et bredt spekter innenfor fagfeltet og sitter igjen med nyttig lærdom og gode erfaringer. XI
12 Abstract Nordic Semiconductor desired a toy helicopter that could function as a demonstration of their nrf24le1 microcontroller, and its abilities to use the opportunities that comes with two-way communication with their 2.4GHz radio technology. This means that all of the electronics, both in the remote controller and the helicopter, has been replaced on the original helicopter-kit we bought in the beginning of the project. With this background, we have chosen to utilize as many relevant sensors as possible, and show various data on a display attached to the remote controller. On the screen, we show that we receive both battery status and sensor data from the helicopter. This technology exists on the market already, but these remote controllers are very expensive and there are currently no similar available helicopters in the low-cost range. The result of the project is a helicopter which sends back information on selfrotation and acceleration in the x-, y-, and z-axis, compass heading, estimated and total ight time and battery status. This assignment was very versatile, and we had few limitations from our client in terms of what specications the nished product would have. This was a huge advantage considering that our creativity was put to the test, and we really got to produce a product we think is as much our product as it is the client's. The negative side is that as overambitious students, it's easy to aim too high when brainstorming about functionality. The ideas that came to light while preparing the project were many, funny and smart. We had to cut down on a lot, considering the time it would take to develop the dierent solutions, while also ensuring that demonstration of two-way communication has been the common thread throughout the project. The project quickly gave us great joy, and it wasn't long until the helicopter was able to y on its own, with custom hardware. Although this milestone was assumed to be the most demanding task, it appeared that the biggest problems arose when several sensors and functions was implemented. The group has had little to no experience with work like this before, which had made the learning curve fairly steep. This meant that we had to learn to do our research thoroughly, and put ourselves into topics we have had great diculty understanding. With hard work and a great desire to reach the goal with a good result, we have gained information from a wide range in the eld and are left with useful lessons and good experiences. XII
13 Kapittel 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I ere tiår har fjernstyrte leketøy i lav/middelspris-segmentet vært dominert av enkle en-veis radioløsninger som opererer på 27MHz/35MHz/40MHz eller IR, og utviklingen på dette området har vært meget begrenset. Med dagens fjernstyrte leketøy, hvis man skal operere ere enheter innenfor et begrenset område, må hver enkelt aktør bestemme frekvenskanal ved fysisk å plugge inn et krystall med en bestemt frekvens for å på denne måten unngå at leketøyene forstyrrer hverandre. I tillegg har hver aktør ofte bare 2-4 kontrollkanaler tilgjengelig. Med Nordic Semiconductor sin 2.4GHz to-veis radioteknologi nnes ikke slike begrensninger. Et tilnærmet ubegrenset antall aktører kan operere i samme område og antall kontrollkanaler for hvert leketøy er mye høyere. I tillegg åpner to-veis kommunikasjon for muligheten for feedback fra leketøyet. Dette kan for eksempel være informasjon om batteristatus, fart, høyde og generelle data fra innebygde sensorer. Nordic Semiconductor holder til på Valentinlyst i Trondheim og er en verdensledende bedrift på det trådløse markedet. Nordics produkter nnes i alt fra trådløse tastatur og mus, treningsutstyr, fjernkontrollere, 3D-briller, leketøy og lyskontrolleringssystem. 1.2 Oppgavebeskrivelse Oppgaven gikk ut på å la studentene lage et leketøyshelikopter som fjernstyres ved hjelp av 2.4GHz radioteknologi (nrf24le1) fra Nordic SemiConductor. Det skal tas utgangspunkt i et eksisterende helikopter/fjernkontrollsett hvor man bytter ut hardwaren med en 2.4GHz radio/mikrokontroller-løsning fra Nordic SemiConductor. Studentene har fått frie tøyler til å gjøre oppgaven slik de vil. Begrensningen ligger i prisen på helikopter, som oppdragsgiver vil ha i prisklasse kr. Dette er en oppgave med muligheter for lek og alvor. Studentene gis muligheter til å utfolde seg i en verden med R/C-leker, design og utlegg av kretskort, utvikling av rmware og skru litt mekanikk. 1
14 1.3. MÅL KAPITTEL 1. INNLEDNING 1.3 Mål Ved starten av prosjektet denerte vi følgende mål i forprosjektet: Eektmål ˆ Lage et fungerende radiostyrt helikopter som styres med Nordic Semiconductors 2.4GHz NRF24LE1+ mikrokontrollere. ˆ Minimalisert batteriforbruk. ˆ Lavest mulig pris. ˆ Morsomt og enkelt å bruke. Resultatmål ˆ Opprette kommunikasjon til/fra helikopteret Styre helikopteret via kontrolleren ved å endre servo og motorverdier. Lage utlegg for krets på helikopteret og til kontrolleren. ˆ Batteristatus og andre sensorer til transmitter. Sende gyroskop-, akselerometer- og kompass-avlesninger tilbake til kontroller. Display eller PC-program for avlesning og logging av sensordata in-ight. ˆ Flight Assistant. Et automatisert system for å gjøre yvningen enklere. Bruke høydemåler, approksimasjonssensor, gyroskop og akselerometer automatisk i kontrolleren. ˆ Ca 450 arbeidstimer per person. ˆ Prosjektet er avsluttet innen 5.Mai Prosessmål Vi forventer av oss selv å få et ferdig prototyp av helikopteret yvende. Det må kunne utføre de egenskapene helikopteret hadde før vi startet arbeidet på det. I tillegg ønsker vi selv å få på så mye av sensorer og tilleggsutstyr som mulig for å ytterligere øke underholdningsverdien og yveegenskapene til helikopteret. Personlig utbytte av prosjektet vil være faglige kunnskaper, praktiske erfaringer av prosjektarbeid, en god karakter og selvfølgelig at vi har det gøy under prosjektet. 2
15 KAPITTEL 1. INNLEDNING 1.4. OPPBYGGNING AV RAPPORTEN 1.4 Oppbyggning av rapporten Hovedprosjektrapporten starter med en innledning hvor leseren blir presentert med oppgavebakgrunn, beskrivelse og oppbygning. Videre går rapporten gjennom kilder og metoder for arbeidet gjort i prosjekttiden, deretter spesikasjoner for oppgaven. Rapporten er så delt opp i teori, rmware og hardware. Dette er den tekniske delen av oppgaven, hvor leser først får en innføring i de litt spesielle tingene med R/C helikopteret. Hardware tar for seg utlegg og komponenter, mens rmware tar for seg programmeringsbiten. I kapittelet gjennomføring har vi valgt å legge det administrative. Dette vil være innkjøp, utviklingsverktøy som har blitt brukt, prototyping, individuelle arbeidsmetoder og til slutt problemer vi har opplevd gjennom prosjektet. Resultater, konklusjon og en diskusjon kommer til slutt. I diskusjonen drøfter vi ulike problemstillinger som har oppstått. Vedlegg A har kretsskjema, utlegg og tekniske ting. Vedlegg B har administrative ting. Faguttrykk er forklart i nomenklaturen. 3
16 Kapittel 2 Metoder og kilder På Internett har vi funnet det meste av vårt sto, det innebærer datablad, applikasjonsnoter og lignende prosjekter. Vi var tidlig ute med å ta kontakt med de butikkene her i byen som tilbyr radiostyrte leketøy, her kk vi gode tips og forslag. Wikipedia har vært en god kilde, men dette er en kilde som gruppen har vært klar over kan endres av hvem som helst. Det meste av stoet har blitt dobbelsjekket før det har blitt tatt i bruk. Datablader og applikasjonsnoter vi har brukt kan sies å være vår hovedkilde. Vi har også hatt god kontakt med oppdragsgiver for informasjon rundt mikrokontroller. Diverse forum har blitt brukt når det er ting vi er usikre på rundt helikopterbiten eller generell programmering. 4
17 Kapittel 3 Spesikasjoner ˆ Toveis trådløs kommunikasjon nrf24le1 (mikrokontroller og sender/mottaker) 2.4GHz radiokommunikasjon 1mbps air datarate 100m rekkevidde ~15cm dynamic proximity pairing ˆ Periferienheter 3-akse akselerometer 3-akse gyroskop 2-akse kompass Batterimonitor Display ˆ Helikopter Vingespenn: 340 mm. Lengde: 435 mm. Høyde: 185 mm. Bredde: 95 mm. Det brukes en nrf24le1 mikrokontroller med innebygd sender/mottaker til å utføre to-veis kommunikasjon mellom fjernkontroll og helikopter. All data fra periferienhetene vises på displayet som er montert på fjernkontrollen der man får informasjon om helikopterets yvetid, egenrotasjon og akselerasjon, kompasskurs og batteristatus hos begge enhetene. Batteripakken er et LiPo på 7.4VDC og er beskyttet mot underspenning ved hjelp batterimonitoren som er montert som et mellomledd mellom batteri og helikopter. Fjernkontrollen benytter 8 stk AA batterier og har innebygget antenne. Helikopteret må parres med fjernkontrollen før kommunikasjon blir opprettet. Dette gjør at man unngår uønskede forstyrrelser fra andre kilder, da de parrede enhetene kun kan kommunisere med hverandre. Oppstart av helikopterets motorer før parring vil ikke forekomme. 5
18 Kapittel 4 Teori 4.1 Helikopter Radiostyrte helikoptere er noe av det mest avanserte man nner i hobbybutikkene, i både funksjonalitet og i bruk. Vanskelighetsgraden i bruken av helikopteret er høyt, da det kan bevege seg i seks retninger: framover, bakover, til venstre, høyre, opp og ned Virkemåte I de mest vanlige helikoptere er det en hovedrotor og en halerotor. Hovedrotoren sørger for oppdrift, og halerotoren motvirker rotasjonskraften hovedrotoren skaper. Helikopteret vi bruker er et kontraroterende helikopteret. Dette vil si at det har to hovedrotorer over hverandre som roterer i hver sin retning. Dette gjør helikopteret meget stabilt og lett å bruke for nybegynnere. Da de kontraroterende bladene motvirker hverandres rotasjonskraft, vil helikopteret ideelt sett hovere perfekt uten å manuelt måtte justere for egenrotasjon. I stedet for å bruke en halerotor for å snu helikopteret rundt sin egen akse, gjøres dette ved å skru opp eller ned kraften på en av rotorene. Teoretisk sett har disse helikopterene heller ikke bruk for et gyroskop som måler egenrotasjonen. Dette gjør at man slipper unna mye justering av helikopteret før det er klart til å y. Rotorhastighetene styres ved hjelp av hver sin motor, og rotorbladenes vinkel justeres ved hjelp av to servoer. Når man ønsker å y fram og tilbake eller til sidene gjøres dette ved at to servoarmer justerer på en såkalt swash-plate, som tilter rotorbladene i sine respektive retninger. Dessverre er ikke kontraroterende helikoptere helt perfekte. Helikopteret er veldig sensitiv til at begge rotorene må bevege seg i nøyaktig samme hastighet for å ikke rotere rundt seg selv. Økt stabilitet går dessverre på bekostning av helikopterets responstid. 6
19
20 4.2. EKSTERNT MINNE KAPITTEL 4. TEORI 4.2 Eksternt minne Når man har behov for ekstra lagringsplass kan man benytte seg av eksternt minne. Dette kan brukes til å lagre loggført data og til grakk som skal brukes til display. Slike minnemoduler nner man gjerne i USB-pinner, SSD, minnekort og MP3-spillere Flash eller EEPROM? Når man skal velge hvilken type eksternt minne man skal bruke, er egenskaper som pris, kapasitet, forsyningsspenning, strømforbruk og hastighet viktige[24]. EEPROM (Electrically Erasable Programmable Read Only Memory) har muligheten til å slette og skrive individuelle bytes, og mister ikke dataene ved strømtap. EEPROM brukes gjerne i applikasjoner der man har behov for å lagre mindre data som må ligge lagret selv om strømmen til brikken blir kuttet. Flash-minne er meget lik EEPROM. Forskjellen ligger i at det er delt opp i områder, eller pages, og kan derfor kun skrive til hele dataområder. Fordelen med å bruke ash er at det er billigere og tar opp mindre fysisk plass. Flash-minne har også mye større kapasitet til samme pris som en EEPROM. Fra ash kan man også lese og skrive til individuelle bits. Problemet er at hvis en bit skal endres individuelt må den være høy, eller '1' for å kunne endres. Skal man endre en bit som fra før er '0' er eneste løsning å slette hele området og skrive informasjonen inn på nytt igjen. I vårt tilfelle har vi ikke bruk for å endre biter av minnet, men kun ha et statisk område man kan lese informasjon fra. På bakgrunn av dette har vi valgt å bruke ekstern ash til prosjektet, der det også kan brukes til å loggføre eksempelvis ydata Kommunikasjon Når man skal kommunisere med eksterne minnemoduler bruker man gjerne I2C eller SPI. Til ashen vi bruker kommuniserer vi ved hjelp av SPI. Her må man huske å sjekke hvor høy frekvens slaven støtter, og hvilke SPI-kongurasjoner man kan bruke. Modulen er styrt med en rekke instruksjoner som blir sendt fra masterenheten. Som man kan se i seksjon på side 38, er brikken delt opp i forskjellige minneområder, og man må derfor oppgi adressen til området man ønsker å aksessere før man kan lese eller skrive data[3]. 4.3 LiPo-batteri Litium-ion-Polymer har størst energikapasitet per vektenhet når vi ser på kommersielt tilgjengelige batteriteknologier. De vanligste batteripakkene kommer med enten 2 eller 3 celler. Èn celle leverer nominelt 3,7V, derav kommer batteripakkene på 7,4V og 11,1V. Maksspenning per celle er 4,23V, og ved utlading burde ikke cellespenningen falle under 3,0V[45]. Hvis LiPo-celler utlades til mindre enn 3,0V, taper de kapasitet og kan bli ustabile under opplading. LiPo-batteri krever en mer sostiskert lademetode enn de eldre batteriteknologiene. De er svært følsomme for overlading, ladespenning og ladestrøm. LiPo kan kun lades med spesielle ladere som begrenser strømmen og beskytter mot overlading. Disse laderne balanserer også cellene ved å tappe strøm fra de cellene som ligger på et høyere potensiale enn de andre. Altså må laderen ha tilgang til hver enkelt celle. Overlades en LiPo-celle kan den eksplodere eller ta 8
21 KAPITTEL 4. TEORI 4.4. ELECTRONIC SPEED CONTROL (ESC) fyr[19]. For å minske eksplosjonsfaren er LiPo-celler pakket i myk plast og ikke metall. Det medfører økt fare for punktering og man burde være obs på bulker i LiPo-pakningen. På en LiPo-batteripakke er det vanlig å angi kapasitet i milliampère timer, nominell spenning i volt og kontinuerlig utladingskapasitet, C-rating[20]. Mengden strøm som kan trekkes fra batteriet er avhengig av indreresistans på grunn av varmeutviklingen som oppstår. C-ratingen forteller oss hvor mye av den totale kapasiteten til batteriet som kan trekkes ut kontinuerlig, uten å skade batteriet. I ampère blir dette: I[A] = C-rating[C] Kapasitet[Ah] (4.1) Til sammenligning er vanlige AA-batterier alkaliske, eller laget av sink-karbon. Disse har en nominell cellespenning på 1,5V, der spenningen varierer fra 1,65V fulladet til mellom 0,8V og 1,0V utladet. 4.4 Electronic Speed Control (ESC) En ESC har som formål å styre hastigheten på en elektrisk motor ved hjelp av et styresignal. Den kan ha revers, brems og ulike sikkerhetsfunksjoner, for eksempel strømbegrenser og sikker oppstart. En sostikert ESC har i tillegg regenerativ brems som lader batteriene, og en reguleringssløyfe som forsikrer hastigheten 1. En ESC kan være laget for motorer med og uten børster. Enkelte ESC-er, beregnet på R/C-modeller, inneholder også en BEC 2. BEC-en er PSU-kretsen mellom driftsbatteri og mottaker. Den har gjerne en sikkerhetsfunksjon som deaktiverer motorene ved lavt batterinivå for å fortsatt kunne forsyne styringsenhet og servoer.[44] Vi skal forholde oss til teorien bak en enkel ESC, der vi kun varierer hastigheten over en DC-motor med børster Virkemåte I en DC-motor er hastigheten proporsjonal med spenningen, og strømmen proporsjonal med lasten[14]. For å variere hastigheten ønsker vi da å kontrollere spenningen over motoren. For å unngå unødvendige eekttap er spenningsdeling uaktuelt. En mer eektiv måte å justere likespenningen er med et PWMsignal. Det er forutsatt at frekvensen er høy nok så lasten ser gjennomsnittet av spenningen og oppfører seg tilsynelatene upåvirket. Variasjon i duty-cycle vil da variere gjennomsnittspenningen. Om man vil switche spenningen over en motor må man ta hensyn til at den er induktiv. Spolene og momentet i motoren vil drive strøm videre selvom vi kutter spenningen. For at det da ikke skal oppstå et destruktivt spenningsfall over bryteren plasser vi en shunt-diode over motoren. Da vil spolen drive strømmen igjennom dioden og rundt i motoren igjen, se gur 4.3 på neste side[11]. ESCen utfører altså en DC-DC-konvertering, ikke ulikt prinsippet i en Buck-Converter[43]. For å beskytte mot støy som oppstår i motoren kan en shunt-kondensator tilkobles mellom hver av motorpolene og jord. 1 Closed loop ESC. 2 BEC-navnet (Battery Eliminator Circuit) kommer opprinnelig fra adaptere som lar deg bruke batteridrevet utstyr rett fra lysnettet. 9
Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:
Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri
DetaljerProsjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier.
Sammendrag Denne rapporten er et forprosjekt til hovedprosjekt nr.ee0705 gitt av Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Valdemar Finanger. Prosjektets oppgave er å konstruere og videreutvikle en mikrokontrollerstyrt
DetaljerLitt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011
Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes
DetaljerStrømforsyningen har følgende nøkkeldata:
Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM
DetaljerNødlyssentralen har følgende nøkkeldata:
Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerBacheloroppgave, forprosjekt
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave, forprosjekt Oppgavens tittel: Utvikling av R/C helikopter (toveis 2.4GHz) Project tittel:
DetaljerTEKNISK DOKUMENTASJON
Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri
DetaljerMarine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking
Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene
DetaljerMarkedets mest intelligente sikring av nødstrøm
BMS Battery Management Systems Markedets mest intelligente sikring av nødstrøm BMS overvåker: Cellespenninger Temperaturer Mellomforbindelser BMS analyserer: Batteriets tilstand Cellens gjenværende levetid
DetaljerEKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk Dato og tid: 13.5.19 3 timer Fagansvarlig: Robert Roppestad Hjelpemidler: - to A4-ark (fire sider) med egne notater - godkjent kalkulator
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING
DetaljerVH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:
VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service
DetaljerForslag til løsning på eksamen i FY Forslag til løsning på eksamen i F -IN 204 og FY108 våren 2003.
Forslag til løsning på eksamen i FY-IN 20 og FY108 våren 200. Oppgave 1 a) 20 db forsterkning er det samme som en forsterkning på 10ganger (A=Vut/Vinn = 10). Kretsen skal ha en inngangsmotstand på 20kΩ
DetaljerIN1060: Bruksorientert design
IN1060: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2018 Innhold 1. Analoge signaler 2 1.1. Lese og skrive analoge signaler 2 1.2. Potensiometer og serial monitor 2 1.3. Pulserende lys 3 1.4.
DetaljerStrømforsyningen har følgende nøkkeldata:
Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerForprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre
DetaljerVera-W15. WiFi Termostat Kontakt. Bruksanvisning. Manual version 1.0
Vera-W15 WiFi Termostat Kontakt Bruksanvisning Manual version 1.0 INNHOLD 1.1 Pakkens innhold... 2 1.2 Stikkontakt instruksjon... 3 1.3 Lys indikator... 4 1.4 Varsel lyd... 5 2.1 Installering av app...
DetaljerForelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra
DetaljerLab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
Detaljer2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter
Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit
DetaljerKYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerTips! OMRON ELECTRONICS NORWAY AS
Dette dokumentet er ment som et supplement til de originale manualene for produktene. Benytt derfor dette som en hjelp til å bli kjent med produktet, og ikke som en oppskrift for en ferdig installasjon.
DetaljerForelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer 1 Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Feedback-oscillatorer Dagens
DetaljerProdukt informasjon 2009
Produkt informasjon 2009 DMX kontroller DMX signal konverter DALI kontroller DSI kontroller LED dimmere konstant strøm LED dimmere konstant spenning 1..10V kontroller DSI/DALI dimmer http://nortronic.biz
DetaljerSUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!
ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER
DetaljerBRUKSANVISNING SKAGEN
BRUKSANVISNING SKAGEN Takk for at du valgte din digitale portable radio med DAB-teknologi fra mydab. Vi tar gjerne imot dine meninger og synspunkter på vår epost-adresse: mydab@ veibel.no Nyheter og info
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerMIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.
Stavanger, 25. januar 2012 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk. Vi skal i denne øvinga se litt på brytere, lysdioder og
DetaljerLab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave
DetaljerForslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002
Forslag til løsning på eksame n FY-N 04 våren 00 Spenningsforsterkningen er tilnærmet gitt av motstandene og. Motstanden har ingen innflytelse på forsterkningen. For midlere frekvenser ser vi bort fra
DetaljerFORPROSJEKTRAPPORT - H15E08
FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08 INNHOLD Prosjektinformasjon... 3 Bakgrunn... 4 Prosjektmål... 4 Problemstilling... 4 Avgrensninger... 5 Oppgave... 5 Krav fra oppdragsgiver... 5 Prosjektplan... 6 Gannt-diagram...
DetaljerRAPPORT LAB 3 TERNING
TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING
DetaljerEmnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærere: Robert Roppestad. Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver, samt 1 vedlegg.
EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 10. mai 2017 Hjelpemidler: To A4-ark (fire sider) med egne notater Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3 timer Faglærere: Robert Roppestad Kalkulator som kan lånes av HIØ
DetaljerHvordan behandle Lipo
Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell
DetaljerLab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator
DetaljerCLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no
CLS DMX16 16 kanals DMX Lys mikser Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS www.cls.no- office@cls.no Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning omslagsside Side 2: Innholdsfortegnelse
DetaljerRAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 5 Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Faglærer: Ian Norheim Lab.ing: Oppgaven utført, dato 19.01.2015
DetaljerSetup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra
Laboppgave Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen
DetaljerEBR707C BRUKSANVISNING
EBR707C BRUKSANVISNING BRUKSANVISNING Gratulerer med ditt kjøp av denne nye Krystall Vær Stasjon med ikon som har 3D projektor. Dette unike produkter er designet for hverdagsbruk hjemme eller på kontoret
DetaljerKom igang: En enkel innføring i bruk av en håndholdt spektrum analysator.
Kom igang: En enkel innføring i bruk av en håndholdt spektrum analysator. Først litt generelt om instrumentet: Spektrum analysator MS 2711 er en batteridrevet analysator som veier ca 2 kg og måler i frekvensområdet
DetaljerVi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.
Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerDMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser
DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser Brukermanual 2009 V1 Laget i Norge av CLS www.cls.no - kontor@cls.no 1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning forside. 2: Innholdsfortegnelse 2: Spesifikasjoner 3:
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerEn mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
DetaljerI oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor
Lab 8 Datakonvertering Oppgave 1: Binærteller I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor SN står for fabrikant: Texas Instruments.
DetaljerSikker dørkontroll og ekstra I/O. www.supremainc.com
Sikker dørkontroll og ekstra I/O Installasjonsmanual (ver 1.0) www.supremainc.com Produkt innhold i pakken Frontpanel funksjoner Bunnpanel funksjoner Koblinger for eksterne funksjoner Installasjon eksempel
DetaljerElektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen
DetaljerPrototyping med Arduino del 2
Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,
DetaljerInternminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.
DetaljerFC307 / 308 GSM system med fjernkontroll og kontakter. Bruksanvisning
1 FC307 / 308 GSM system med fjernkontroll og kontakter Bruksanvisning Dette er et teknisk produkt. Det er en forutsetning for effektiv bruk at du forstår innholdet i denne bruksanvisningen. Vær vennlig
DetaljerForslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004
Oppgave Forslag til løsning på Eksamen FYS20 våren 2004 Figure Figur viser et enkelt nettverk bestående av 2 batterier ( V = 9volt og V2 = 2volt) og 3 motstander på kω. a) Hva er spenningen over motstanden
DetaljerCompaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605
Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Innehold 1. Komponenter -------------------------------------------------------------------------------- 1 2. Deleliste ---------------------------------------------------------------------------------------
Detaljer1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!
D:\Per\Fag\Styresys\Oppgavebok\K8055LV_12\Øving 1\K8055_LV2012_SANN1_2014.wpd Fag SO507E Styresystemer HIST-AFT jan 14 PHv Dataøving 1 SANNTID MED LABVIEW Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerDagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et
DetaljerLABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning
LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:
DetaljerRutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)
Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen
DetaljerDigital logic level: Oppsummering
1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar
DetaljerVera-W15. WiFi Termostat Kontakt. Bruksanvisning. Manual version 1.1
Vera-W15 WiFi Termostat Kontakt Bruksanvisning Manual version 1.1 INNHOLD 1.1 Pakkens innhold... 2 1.2 Stikkontakt instruksjon... 3 1.3 Lys indikator... 4 1.4 Varsel lyd... 5 2.1 Installering av app...
DetaljerRutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)
Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene
DetaljerMartin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben
Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz
DetaljerRapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107
Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen
DetaljerMars Robotene (5. 7. trinn)
Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.
DetaljerHovedkort, brikkesett og busser
Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard
DetaljerDrift og installasjons veiledning MT10 Styring for 4" pumper
Drift og installasjons veiledning MT10 Styring for 4" pumper NRF nr. 9038034 Varenr. 3000130 Rev.02 Sikkerhetsinstruksjon Installasjon og drift av roterende maskiner og apparater kan ved feil bruk og håndtering
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm
DetaljerRF-fjernkontroll for South Mountain Technologies
RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:
DetaljerINF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011
INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet
DetaljerI oppgave 2 og 3 brukes det R 2R nettverk i kretsene. Det anbefales å gjøre denne forberedelsen før gjennomføring av Lab 8.
Forberedelse Lab 8: Datakonvertering Lab 8 består av: Oppgave 1: Binærteller (SN74HC393N). Oppgave 2: Digital til analog konvertering (DAC). Oppgvae 3: Analog til digital konvertering (ADC). I oppgave
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power
DetaljerFIRST LEGO League. Härnösand 2012
FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall
DetaljerTrådløs kommunikasjonsenhet IRF-W
Trådløs kommunikasjonsenhet Beskrivelse: kan programmeres som sender eller mottager. Det betyr at 2 stk kan overføre et signal fra en relèutgang til en inngang. Maks 100 meter. På Icas systemer bruker
Detaljerfor nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull
for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull Introduksjon Dette heftet er ment som en introduksjon til Arduino-plattformen og som en innføring i grunnleggende elektronikk. Heftet
DetaljerMONTERINGSANVISNING TERMLIFT
MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten
DetaljerBruksanvisning Unitronics Vision
Bruksanvisning Unitronics Vision Ole Einar Moe Innhold 1 Oppsett... 1 1.1 PLS... 1 1.2 Datamaskin... 2 1.3 Kommunikasjon... 2 2 Planlegging... 6 2.1 Digitale Inn/Ut ganger... 6 2.2 Analoge Inn/Ut ganger...
DetaljerLab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator 17. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Knekkfrekvens Et enkelt
DetaljerI dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss
1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka
DetaljerDatakonvertering. analog til digital og digital til analog
Datakonvertering analog til digital og digital til analog Komparator Signalspenningene ut fra en sensor kan variere sterkt. Hvis vi bare ønsker informasjon om når signal-nivået overstiger en bestemt terskelverdi
DetaljerFornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler
Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...
DetaljerOPPLADBARE DIGITAL MP3-RADIO MED USB / SD-SPILLER OG LED- LOMMELYKT BRUKERMANUAL
OPPLADBARE DIGITAL MP3-RADIO MED USB / SD-SPILLER OG LED- LOMMELYKT BRUKERMANUAL VENNLIGST LES BRUKSANVISNINGEN FØR DU FØRSTE BRUKER. OPPBEVAR DENNE BRUKSANVISNINGEN TRYGT FOR FREMTIDIG REFERANSE! PRODUKTBESKRIVELSE
DetaljerForslag B til løsning på eksamen FYS august 2004
Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.
DetaljerRev. Lindem 25.feb..2014
ev. Lindem 25.feb..2014 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180 o Transistoren er aktiv i hele signalperioden
DetaljerEksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet.
8.0 Flex Counter omdreiningsteller og balleteller 8.1 Innledning Flex Counter er et instrument med mange muligheter. Selve enheten består av en boks med et display og to betjeningstaster. Både display
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 / FY108 Eksamensdag : 16 juni 2003 Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : Logaritmepapir
Detaljer