«FAMILIEN HAR STORT SETT TATT DET BRA, SELV OM IKKE ALLE LIKER AT JEG SNAKKER OM DET» Utgitt av HivNorge nr MED SKYTS, OG ENGLEVAKT

Transkript

1 Utgitt av HivNorge nr POSITIV MED SKYTS, OG ENGLEVAKT Foto: Christer Dynna «FAMILIEN HAR STORT SETT TATT DET BRA, SELV OM IKKE ALLE LIKER AT JEG SNAKKER OM DET»

2 Juice Plus+ styrker immunforsvaret! Vi vet alle hvor viktig det er med frukt og grønt hver eneste dag. Det gir oss bedre helse, styrker immunforsvaret og øker vår livskvalitet. Hva er JuicePlus+ Juice Plus+ er et avbalansert kosttilskudd som inneholder næringsverdien av 17 forskjellige frukt og grønnsaker i kapselform, og som kan supplere den daglige ernæring på en bekvem måte og til en rimelig pris. Juice Plus+ er naturlig mat fra frukt og grønnsaker og et tilbud til mennesker som gjerne vil leve så sunt som mulig. JuicePlus+ er fullstendig glutenfritt, og uten kunstige tilsetninger. Hva sier forskningen? Mer enn 20 universiteter er involvert i forskning på Juice Plus+ og det foreligger uavhengig dokumenta-sjon på at Juice Plus+ har blitt analysert for å vise hva det inneholder, hvor det går i kroppen og hva det gjør når det kommer dit. Juice Plus+ er og vil fortsatt være et av de mest unike og gjennomtestede kosttilskudd på markedet. Jeg tror ikke at det finnes noe annet produkt tilgjenglig, noe sted i verden, til en hvilken som helst pris med eller uten resept som har dokumentert klinisk alle de positive virkningene som Juice Plus+ er vist å ha. Yes, I certainly do recommend Juice Plus+ to all of my patients with HIV or AIDS. I feel very strongly that oxidative stress plays a great role in causing and aggravating diseases. There is a lot of evidence for the presence of increased oxidative stress in patients with AIDS and even in those patients who have asymptomatic HIV. Dr. Richard DuBois er en av verdens ledende autoriteter på infeksjonssykdommer. Han har blant annet vært president i Medical Association of Atlanta. Han har vært med på listen over Best Doctors in America og han ble valgt av sine kolleger som deres physician of choice innen infeksjonsmedisin. Vi anbefaler deg å se nærmere på de mulighetene Juice Plus+ kan gi deg i din livssituasjon. Kontakt oss i Juice Support for mer informasjon eller for å bestille Juice Plus+. Tel: Mail: tannlege@tvorg.no Se nærmere på hva en rekke helseeksperter sier om Juice Plus+:

3 SLØYFA 07: PROFIL Anne Skjelmerud er blitt kjent med mange sterke og sammensveisede mennesker gjennom mer enn15 år i kampen mot hiv og aids globalt. Nå har hun kommet til Norad med oppbrettede ermer. Foto: Christer Dynna 08: MOSAIKK Folkehelsa teller og teller, Franskmenn injiserer mer og mer, blodbankenes spørreskjema er nytt og hva med hivhuset? 10: BILDET Markeringen av Verdens Aidsdag har pågått verden rundt siden Bilder fra marsjen som ActUp Paris arrangerte den 30. november : MED MITT LIV. Å stå åpent frem i Dagbladets Magasinet slik Sebastian gjorde i begynnelsen av desember i fjor, virker personlig motivert. For selv om Sebastian gjorde en dyrekjøpt erfaring for sitt liv, registrerer han at det ikke er så stor etterspørsel etter den. Det er noe av han vil ha endret. 20: VAD - OSLO I BILDER I anledning Verdens aidsdag i fjor som markerte 25 år med aids, avholdt HivNorge en fagkonferanse, mens Helseutvalget arrangerte konsert. «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å fi nne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofi l eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 22: TENKER PÅ TORGRIM «Dette er public service når det er som best! Hvilken annen tv-kanal hadde produsert denne typen program, på denne måten? Også en seier for NRK. Nå vil vi ha en oppfølgning! Sender også en tanke til Torgrim og hans familie.» Roger Takk,Roger i Oslo...hilsen Oss alle som har jobbet med dette! Og Torgrim er stolt! Han var sååååååååååå stolt over at han gjorde dette før han døde, svarte Jarle og Ellen fra NRKs dokumentar om Aksept da de stilte til nettmøte. 26: SMS Foto: Kristine S. Dufey Hvilken form og hvilken mengde selen skal til for å styrke immunforsvaret? og fl ere SpørsmålMedSvar! POSITIV NR POSITIV UTGIVER HivNorge ANSVARLIG REDAKTØR Laila Thiis Stang REDAKTØR & LAY OUT Christer Dynna BIDRAGSYTERE Lene Leonhardsen Kristine S. Dufey Anders Ringereide DESIGN TRYKK Merkur Trykk 3 A/S ISSN

4 På Aksept kan du være positiv sammen med andre i stedet for å være positiv alene. Vår kontortid er mandag-fredag kl Alle er hjertelig velkommen til å ta kontakt. HivNorge Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Telefon: Faks: Epost: post@hivnorge.no Internett: Den røde sløyfa Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Pinsen koster minimum 30 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker. Ønsker du å bestille sløyfer kan du ta kontakt på post@hivnorge.no eller på tlf eller du kan skrive til oss: HivNorge, Hausmannsgt 7, 0186 Oslo. Bestilligen sendes i posten med åpen giro. POSITIV NR

5 KOMMENTAR [VED LAILA THIIS STANG, GENERALSEKRETÆR I HIV-NORGE] Ved et skifte 2007 er godt i gang ble et aktivt men bratt år. Bratt pga store og tunge hivpolitiske saker som straffelovens 155, endring av bioteknologiloven, klagesaker til Helsetilsynet og andre tilsynsmyndigheter der vi i stor grad har fått gjennomslag. Mange saker har organisasjonen satt på dagsordenen selv, så som endring av blodforskriften som hadde mildt sagt uheldige og diskriminerende formuleringer, påtrykk for at sentrale myndigheter skulle følge opp rapportering til UN- GASS, mangler i lovverk som omhandler rettigheter for hivpositive : Ut fra arbeidsplanen vedtatt på årsmøtet i 2006, fortsetter vi de fleste aktivitetene våre. Etter planen håper vi i år å få: styrket vår rådgivningstjeneste ytterligere, videreutvikle vårt gode samarbeid med den etter hvert økende gruppe av frivillige, prioritere jobbing opp mot arbeidslivet og arbeidslivets partnere, gi opplæring til helse- og sosialpersonell og få et tettere samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Her er mye ugjort. Laila Thiis Stang er generalsekretær i HivNorge og har det overordnede ansvaret for alt som foregår i organisasjonen. Herunder ansvarlig utgiver av nettsidene og for bladet Positiv. I det hele tatt, det har vært et «hivpolitisk» år. De fleste sakene vi har jobbet med har hatt sitt utspring i hivpositives erfaringer og rapporteringer om hva som ikke fungerer og hva som mangler. Disse meldingene og klagesakene som kommer inn til sekretariatet er utgangspunktet for vår slagkraft. Det er nettopp det at vi kan dokumentere svikt i konkrete saker som gjør at vi blir hørt. Den viktigste jobben i 2006 har likevel vært å utvikle rådgivningstilbudet både til hivpositive og til etater og privatpersoner som er i kontakt med hivpositive i hverdagen. Om det er i jobb eller privat. Det er åpenbart at vi blir regnet med. Henvendelsene har haglet inn. Og det forplikter. Vi må og skal opprettholde vårt omdømme som en seriøs, kunnskapsrik og faglig sterk organisasjon hvis funksjon både er å gi service til alle berørt av hiv og være vaktbikkje som melder fra til så vel myndigheter som våre medaktører når det er på sin plass. Arbeid med 155 vil fortsette med uforminsket styrke. Hovedstøtet vil komme i år. Etter det vi er orientert om kommer diskusjonen opp i Stortinget tidligst på slutten av Vi har mange og sterke kort på hånden, og opplever lydhørhet og engasjement hos de politikere vi har vært i kontakt med. Selvsagt er ikke alle enige i alle våre vurderinger, men intet parti skal kunne si at de ikke var orientert når saken kommer opp. Vi snakker med partiene og politisk ledelse i aktuelle departementer i tur og orden er også året det blir generalsekretærskifte. Vi ønsker henne velkommen på laget. Jeg selv takker for fire morsomme, inspirerende og lærerike år i sjefsstolen, og ser fram til å fortsette mitt engasjement for saken som faglig medarbeider. La meg til slutt takke alle som har bidratt til at HivNorge nå er en sterk og oppegående organisasjon en regner med: Styrende organer, ansatte, frivillige, medlemmer og samarbeidspartnere. Det har vært utrolig flott å samarbeide med dere alle, og samarbeidet vil fortsette. POSITIV NR

6 Årsmøte innkalling til årsmøte 17. mars 2007 kl Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Dagsorden: 1. Valg av ordstyrer 2. Valg av referent 3. Valg av tellekorps og protokollunderskrivere 4. Godkjenning av innkalling 5. Godkjenning av dagsorden 6. Godkjenning av fullmakter 7. Godkjenning av årsmelding og regnskap Godkjenning av budsjett/økonomiplan, herunder medlemskontingent og arbeidsprogram 9. Innkomne saker 10. Valg av leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer 11. Valg av valgkomité Personmedlemmer har tale-, forslags- og stemmerett ved årsmøte. Personmedlemmer har en stemme hver. Personmedlemmer kan etter vedtektenes 9 representeres ved fullmakt. Ingen kan stemme for mer enn fire personmedlemmer. Organisasjonsmedlemmer har tale-, forslags og stemmerett ved årsmøte. Organisasjonsmedlemmer har en stemme hver. Organisasjoner kan etter vedtektenes 9 representeres ved fullmakt. Ingen kan stemme for mer enn fire organisasjonsmedlemmer. Vi ber om at organisasjoner gir beskjed senest onsdag 14. mars om hvem som vil representere organisasjonen(e) på tlf eller post@hivnorge.no. Ansatte kan ikke opptre som fullmektig for fraværende medlemmer. For å ha stemmerett må kontingent for 2007 være betalt. Innkomne forslag og saker som ønskes behandlet på årsmøtet skal være skriftlig, og må være sekretariatet i hende senest en måned før årsmøtet. Styret har satt fristen til 14. februar Oversikt over innkomne forslag og saker som skal behandles på årsmøtet skal gjøres tilgjengelig for medlemmene senest to uker før møtet, det vil si senest 3. mars Forslag til styremedlemmer kan innen 14.februar 2007 rettes til valgkomiteens leder Kirsten Frigstad fortrinnsvis på Kirsten.Frigstad@skbo.no. Hvis du ikke har tilgang til internett kan du ringe mobilnr Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Telefon: Faks: Epost: post@hivnorge.no Internett:

7 På hvilke måter og hvor lenge har hiv og aids vært ditt arbeidsfelt? Fra var jeg tilknyttet Diakonhjemmets internasjonale Senter som konsulent, og var blant annet rådgiver for Kirkens Nødhjelps internasjonale aidsarbeid. Senere jobbet jeg ved Heso, Senter for helse og sosial utvikling, i hovedsak med konsulentoppdrag knyttet til hiv og aids: utredninger, evalueringer og undervisning. Og jeg koordinerte arbeidet i Aidsnett, som ble grunnlagt i Til Norad kom jeg for ni måneder siden, og herfra har jeg deltatt i det som har blitt til «Norsk hivog aidspolitikk», et styringsdokument for det internasjonale arbeidet, som nettopp er ferdig. Hvilke generelle trekk ved Norges innsats ute ser du? I norsk hiv- og aidspolitikk viser vi vilje til å se hiv og aids i større sammenhenger, og mener at forebygging må sees inn mot større agendaer, som ulikheter mellom kjønnene. I vårt arbeidet må vi søke også å gjøre noe med disse dypereliggende tingene. Vi må også ha en helhetlig tilnærming, og aldri miste forebygging og støtte av syne selv om de senere år har hatt et økt fokus på behandling. Det er også viktig å arbeide med aids på tvers av ulike sektorer, men dette er det i praksis vanskelig å få til skikkelig. Hvilket forhold har du til ABC som i «Avholdenhet, være trofast, kondom»? ABC-strategien har jeg lyst til å tie ihjel. Det er en individualistisk strategi, den gjør kvinner særlig sårbare og hele resten av alfabetet mangler! Og, «Hvis det var så enkelt som en ABC, hvor dum er vel ikke jeg, da?» som Gideon Byamugisha, presten fra Uganda som selv er hivaktivist, sa. Forebygging i direkte, bred forstand er viktig, og det må være vilje til å snakke om seksualitet, og hjelpe folk til å forstå mer om seksualitet og respekt, slik at man kan unngå press. Når mange hivsmittede lever sammen med partnere som ikke er smittet, er jo det mest trofaste å PROFILEN bruke kondom! Det må være tilgang til kondomer, men også trygghet i forhold til å bruke dem. Norge er jo ikke noe foregangsland i kondombruk, vi får ikke til det der og det på tross av at vi har alt. Når ikke vi får det til i andre deler av verden, er det for meg en nyttig påminnelse. Hvordan har de mer enn 15 årene i feltet rørt ved dine egne standpunkt? Min personlighet har òg vært på en reise gjennom disse årene, dels fordi jeg har lært nye ting, og dels fordi landskapet endrer seg. Jeg har alltid vært opptatt av rettigheter og av å motvirke stigmatisering og diskriminering, og det står fortsatt fast. Til å begynne med ville jeg unngå å løfte homseagendaen i de afrikanske landene, fordi her var kvinnene særlig utsatt og stigmatisert, og aids måtte i denne fasen normaliseres. Men jeg ser i dag at afrikanere selv begynner å bli opptatt av utsatte grupper, som menn som har sex med menn, eller hva man velger å kalle det, og da er det viktig å støtte dette arbeidet. I arbeid i Asia er det lettere å snakke om msm, men her er ikke minst fokus på injiserende rusmisbruk viktig, for dette har vært en viktig del av epidemien i Sørøst Asia. ANNE SKJELMERUD (50) nevenyttig i NORAD «I det hele tatt er inkludering av hivpositive en viktig premiss.» Personlig vinning disse årene? Møter med mange fantastiske personer og fargerike mennesker. Det er på mange måter en unik dugnadsånd. Vi arbeider med svært nære og følsomme temaer som samtidig er faglig interessante. Det blir et fellesskap som både kan bety tårer og glede, og som gir ny innsikt på mange plan. Feltet gir nærhet, og det oppstår sterk kontakt mellom mennesker. Personlig berørte og profesjonelle fagfolk skaper et sterkt samhold og stort engasjement. Og her er masse hivpositive helter, som viser at hiv må bekjempes med kreativitet, livsglede og håp. Kan vi lære av land som vi yter støtte til? Det er utrolig mye kraft ute, som vi i Norge kunne ha glede av å lære av. Både i Afrika og Asia er det sterke, kreative tiltak og mye å ta etter når det gjelder systematisk arbeid for å fjerne stigma og støtte for åpenhet. Det nylig opprettede Nasjonale Aidsråd her hjemme kan bli et organ for å hente inn slik kunnskap, og HivNorge er en viktig partner. I det hele tatt er inkludering av hivpositive en viktig premiss. Tekst og foto: Christer Dynna POSITIV NR

8 MOSAIKK Norgesglasset Hvorfor er det fortsatt sånn etter 25 år med sykdommen, at hiv er stigmatiserende og diskvalifiserende, tror du? Vi er littegran skyld i det sjøl. For bare noen måneder siden er det helt utenkelig at du hadde fått meg i studio... Vi har ikke vært flinke nok til å skolere de hivpositive. Nå er det mye, mye bedre, HivNorge for eksempel, er blitt veldig mye flinkere til å bruke den hivpositive i front. Det hjelper lite at en person er i front som ikke selv vet hvordan det er å leve med hiv. Jan K Larsen Det finnes også slike avleggs holdninger i helsevesenet? Det henger igjen mye ubegrunnet frykt og rare holdninger fra da hiv kom. Frykt og lite kunnskap skaper disse holdningene. Per Espen Akselsen, spesialist infeksjonsmedisin, Haukeland sykehus. Norgesglasset, NRK P1 ( ) TANNFEPRAT Er det noe du vil si til tannlegene på vegne av medlemmene dine? Ja, jeg synes det er viktig at de setter seg inn i trygdereglene, slik at de vet hva de hivpositive har rett til å få refundert. Der hersker det en del uvitenhet, har vi forstått. Både ved trygdekontorene og hos tannlegene. I utgangspunktet skal hivpositive ha refusjon for all behandling som er infeksjonsforbyggende. Og etter våre og manges begreper, vil det si all behandling tannlegen utfører som ikke er rent kosmetisk. Der skulle jeg ønske alle kunne utøve lik praksis.» Inger-Lise Hognerud, jurist HivNorge til Folkehelsa har tallet «F or ti år siden ga vi i Tidsskriftet en utførlig beskrivelse av epidemiologien ved hivinfeksjon og aids i Norge frem til 1996.» skriver Preben Aavitsland og Øivind Nilsen i Tidsskrift for Den norske lægeforening. De to som jobber ved Folkehelseinstituttet, skriver at viruset spredde seg raskt blant homoseksuelle menn tidlig i 1980-årene med 1985 som et toppår med om lag smittede, men at tiltakene deretter halverte antallet som ble smittet per år. «Blant sprøytemisbrukerne startet epidemien for alvor i 1984 med om lag 100 smittede og like mange året etter før den årlige insidensen gikk ned til tilfeller i 1986 og deretter ned mot per år. Vi antok at personer bosatt i Norge ble heteroseksuelt smittet hvert år fra 1986 til 1995.»... «Når et av de fem referanselaboratoriene bekrefter funn av hiv for første gang hos en pasient, sender det en kort melding til MSIS med et skjemanummer, pasientens kjønn, fødselsmåned og -år samt rekvirerende leges kontaktdetaljer. Samtidig sender laboratoriet et blankt meldingsskjema, med samme skjemanummer, til legen. Legen skal så fylle det ut med en rekke avidentifiserte detaljer om pasienten og hendelsen og sende det til MSIS (...) Hivinfeksjon er ofte asymptomatisk i flere år. Det kan derfor gå lang tid fra smittetidspunktet til infeksjonen blir diagnostisert og meldt. Det såkalte mørketallet betegner antallet smittede som ennå ikke er kjent for MSIS. Det er dermed krevende å beskrive smitteinsidensen. (...) De fleste ser ut til å bli diagnostisert med hiv innen tre år fra smittetidspunktet, skriver Aavitsland og Nilsen, som også oppgir at antallet heteroseksuelt smittede før ankomst til Norge de siste ti år er 803. «De vanligste opprinnelseslandene Etiopia (149 personer), Thailand (118 personer, hvorav 116 kvinner) og Somalia (78 personer). Fra hvert av følgende land er det mellom 20 og 40 personer: Burundi, Eritrea, Kamerun, Kenya, Kongo, Liberia, Nigeria, Rwanda, Tanzania, Uganda og Zambia.» Tidsskrift for Den norske lægeforening (n.23, 06) «Siden hivepidemiens startet har MSIS registrert 519 tilfeller av heteroseksuell smittemåte hos personer bosatt i Norge. Gruppen består av 86 % norskfødte. Øivind Nilsen og Preben Aavitsland (bildet), Folkehelseinstituttet For 2006 er de foreløpige tallene over antallet registrerte hivinfeksjoner 92 kvinner og 165 menn, eller 257 personer totalt. Det er 38 fl ere enn i Sterest er økningen blant menn som har sex med menn, i følge Foto: Folkehelseinstituttet 8 POSITIV NR

9 Injiserer mer Franske myndigheter holder et øye på utviklingen innen rusmisbruket og har offentliggjort en fersk rapport om de siste tendensene og hvilke brukervaner som er under utvikling i enkelte ungdomsmiljøer og blant tunge rusmisbrukere. Av rapporten fremkommer det at injiserende misbruk blir stadig mer utbredt, men at det er nye stoffer som injiseres. Det er frivillige rapportører som gjennom observasjoner i feltene ungdomskultur og tyngre misbrukere avdekker at et nytt blandingsmisbruk har fått en økende utbredelse. Trenden viser at et økende antall benytter både kokain og ecstasy og andre syntetetiske stoffer som injiseres i blodet med kanyler. Å injisere stoffene gir sterkere virkning enn om man sniffer eller svelger stoffet, men effekten varer kortere. Rapporten fra Trend (Tendences récentes et nouvelles drogues) beskriver derfor en brukergruppe som av den grunn setter serier med sprøyter i intervaller av et kvarter. Fordi de sanitære forholdene ofte er kritiske for dem dette gjelder, innebærer det en mye større faren for spredning av hepatitt- og hivsmitte. «I motsetning til de narkomane på 1980-tallet som så dette som synonymt med et sosialt opprør består disse nye generasjonene av individer som er uten samfunnstilhørighet og som har store problemer», uttaler direktøren for OFDT (L Observatoire française des drogues et des toxicomanies) til Le Monde. En annen observasjon i rapporten som er frembragt av 350 frivillige feltarbeidere, er at stoffene ecstasy og kokain vinner terreng, mens heroin ikke lenger injiseres. Isteden sniffer samme brukerne heroinet, fordi de på den måten regulerer rusen fra sprøytemisbruket og flere anvender heroin som en måte å kontrollere nedturen etter de andre stoffene. Trend (Tendences récentes et nouvelles drogues) begynte sitt arbeid i 1999 og er et organ innunder OFDT, skriver Le Monde, ) O V E R S I K T Den danske legen Søren Jensen-Fangel har satt opp en liste over nær 30 hivmedisiner. Listen beskriver hvordan de tas, i hvilken form, når, samt eventuelle bivirkninger de enkelte gir. Bivirkninger ved for eksempel Retrovir listes opp: hodepine, tretthet, søvnløshet, svimmelhet, kvalme, diarré, ømme muskler og lavt antall røde og lavt antall hvite blodlegemer. På fi nnes alle fusjonshemmerne, protasehemmere, NNRTI (Non-Nukleosid reverse transkriptase hemmere) og NRTI. (Nukleosid/Nukleotid reverse transkriptase hemmere) og mye annen informasjon om medisinering, kosthold, alternativ medisin med mer. K u n n s k a p Olafi aklinikken arrangerer kurs om seksuelt overførbare infeksjoner for kommuneleger, leger, jordmødre og sykepleiere ved ungdomshelsestasjonene, i allmenn- og skolehelsetjenesten mars i Ålesund. MOSAIKK Hivhus? Fordi man ikke greier å finne egnede lokaler, realiseres trolig likvel ikke København kommunes prosjekterte «hivhus». På tross av at det i 2006 er blitt bevilget penger for å samlokalisere Hiv-Danmark, STOP AIDS og AIDS-Fondet, er planene lagt på is, skriver Jyllands-Posten. Det nye huset skulle òg huse et informasjonssenter og et kondomeri og var et ledd i kommunens profilerte hiv- og aidsplan. Bevilgningen, en og en kvart million, blir nå søkt overført til årets budsjett. Retningslinjer revidert I den nye veilederen for transfusjonstjenesten som Sosial- og helsedirektoratet står for, nevner man ikke lenger det å dele husvære med en hivpositiv som grunn til å nektes å bli blodgiver. Hiv- Norge påpekte overfor direktoratet at det var urimelig at blodbankenes spørreskjema inneholdt denne muligheten for diskriminerende praksis og registrerer nå at innsigelsen er tatt til følge. Les mer på hvor også spørreskjemaet som blodbankene benytter kan lastes ned. POSITIV NR

10 BILDET

11

12 TEKST OG FOTO: CHRISTER DYNNA Med mitt liv Det er ikke første gang Sebastian trosser motstand og står oppreist for det han mener, selv om dét ikke alltid har gått like bra. Men han regner nå med at det som ikke knekker han, gjør han bare sterkere. ET LIV MED HIV S ebastian står frem som hivpositiv under fullt navn fordi han vil gi befolkningen i Norge et yngre ansikt å assossiere med hiv enn det han han selv hadde da han ble smittet og trengte det, for åtte måneder siden. Som hivinformant har Sebastian hittil tatt to oppdrag som krever at han står fremfor skoleklasser med et foredrag og svarer på deres spørsmål etterpå. På Røde Kors Nordic World United College holdt han foredrag på engelsk for en stor forsamling tenåringer fra flere SEBASTIAN JOHNSEN (30) Fersk som Hivinformant og debutant i det Menneskelige bibliotek. Stod frem i desember. «Hvis ikke det knækk mæ, ska det gjør mæ stærkare.» enn 50 nasjoner. Her, blant ungdom mellom 16 og 19 år, har han sett og kjent på kroppen hvor mye tilhørerne kan tilbake til gi en hivinformant. Og han vil ha mer. For han vet at han har mye mer å gi. Selv om Sebastian gjorde en dyrekjøpt erfaring for sitt liv, registrerer han at det ikke er så stor etterspørsel etter den. Det er noe av det han vil ha endret. Ukentlig besvarer Sebastian en mengde henvendelser fra brukerne av nettstedet Gaysir. 12 POSITIV NR

13 13

14 ET LIV MED HIV TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN «Familien har stort sett tatt det bra, selv om ikke alle liker at jeg snakker om det. Og båndene til noen av de nærmeste har blitt enda sterkere nå.» Her har han opprettet en profil som hivpositiv, og sier han har trodde han var hivnegativ, visste han ikke om kombinasjonsmottatt flere hundre henvendelser fra andre brukere som foruten medisinene eller hvordan hiv påvirker livskvaliteten din. Utover elektroniske brev også legger inn kommentarmeldinger i nettdagboken hans. Dessuten er det enkelte som han overhodet ikke slutten av 80-tallet og årene før revolusjonen i medisineringen det han hadde fått med seg under de værste kriseårene, altså på kjenner, som sender han sms. Her får han også en del oppmuntrende meldinger om å «Stå på videre!» samt spørsmål knyttet til kunnskap. Av samme grunn var han også kanskje mer redd enn for ti år siden, hadde Sebastian, etter eget sigende, lite relevant hvordan det er å leve med hiv og sikrere sex. Det er nettbrukere rasjonell, men derfor praktiserte han også supersikker-sex. Blant helt ned i femtenårsalderen som spør om kondombruk og sikrere sex. På dette merker jeg at innsikten deres ikke er så god, ke kondomet i alle sammenhenger, valgte Sebastian å stole på annet brukte han også kondom ved oralsex. Men foruten å bru- NAVN ETTERNAVN (47) sier Sebastian, som siden han selv fikk påvist viruset i blodet har Lillestrømkjærligheten. Fra han fylte atten og testet seg første gang, tok måttet ta inn store mengder ny kunnskap om hvordan man lever Sebastian testen regelmessig en til to ganger i året. Det forferdelige med hiv. Viktig informasjon som han nå vil dele med andre. Har en Hivpositiv sønn. kunne Onsecte derfor ikke ramme, trodde han. mod modo coreril iquat. Duip etue facilit adit illamet, quip et Det er bare synd det er så lite hivinformantarbeid, lorperci sier blaor aut alit nibh ex. DRAMATISK Eumsandipsum accum. Sebastian over en kopp moccakaffe på en tyrkisk kafé i Oslo. Han har ennå ikke vært engasjert i HivNorges informasjonsgruppe, hiv-informatene, i mange måneder. Men foruten at han sier seg å være utålmodig av natur, og derfor verker etter å komme skikkelig i gang, synes han dynamikken og måten arbeidet er organisert på, ikke fungerer tilfredsstillende. Kontakten mellom oss som jobber frivillig som informanter er helt vilkårlig. Joda, jeg møter og snakker med noen andre fra gruppa vår, men det skjer tilfeldig og begrenser seg til de av oss som bruker Aksept, og selv disse omgås bare på selve huset. Det syns Sebastian er for dårlig. Før han selv ble rammet sommeren 2006 var ikke Sebastian en som hadde så mye kunnskap om hiv. Da, mens han fortsatt Da Sebastian oppdaget at han hadde fått hiv fra en tidligere kjæreste, tok han også en større mental smell fordi han ikke visste noe om de siste årenes utvikling. Å skulle møte døden før fylte 30 år var derfor den første og eneste koblingen han gjorde. Den første helsearbeideren han møtte, hans egen fastlege, gjorde det ikke lettere. Om sjokket over å få diagnosen var stort, var måten legen ga meg beskjeden også en ubehagelig opplevelse, forteller han på bunnen av kaffekoppen. Kroppspråket viser at ydmykelsen han følte for ni månder siden fortsatt makter å gjøre seg gjeldende. Og han virker sint når han går ned i detaljene: Du må komme med en gang, det er noe feil med prøven din! sa de på telefon fra legekontoret. Og allerede da skjønte jeg det, forteller han før han 14 POSITIV NR

15 Barndommens første år gjorde Sebastian unna i Ballstad som har en søster og en bror. Frem til han var 16 bodde han i Lofotoen. Og i dag, 14 år etter, reiser han tilbake hit som hivinformant på pleie- og omsorgsfag på Stokkmarknes videregående skole. Også besøker han lillesøsteren sin. fortsetter. Legen min buste ut med resultatet direkte og uten omveier før han med påtatt lett latter tilføyde at jeg kunne leve i mange år og bli en gammel mann, likevel. Måten jeg ble møtt på hadde motsatt effekt på meg, forteller Sebastian. Og tanken om et langt liv viste seg svært vanskelig å forfølge for Sebastian som da var 29 år. Senere skriver han på profilen sin på nettet «det å leve med hiv i dag er ikke som for 20 år siden.. dette er det første du får høre når du får diagnosen din.. du sitter der i sjokk og føler verden din kollapse rundt deg og alt du får av trøst er: du kan leve til du blir gammel.. mager trøst vil nå jeg si.. dere som er hiv- går ikke med tanker om død og følelsen av å dø innvendig.. noe jeg gjør nesten hele tiden.. dere kan sette dere inn i ca åssn det føles å ha hiv, men aldrig sette dere sikkelig inn i hva det innebærer å ha hiv på godt og vondt..» DET GODE Det er det gode han har tatt fatt på nå som han jobber frivillig som hivinformant, forklarer han. Det virker som om åpenheten og måten han byr på seg selv trigger en sterk og positiv energi. Denne blir helt åpenbar når han snakker om ungdommene på Røde Kors-skolen på tettstedet Flekke i Fjaler kommune, der han opplevde å bli omfavnet av hele skolen. Det var utrolig å være der, oppsumerer Sebastian mens det lyser av øynene hans. Skolen har bestilt han til neste år også, og han gleder seg allerede. I dagboken sin skriver han om informasjonsarbeidet her at det «Var en mega-opplevelse som jeg ikke ville vært foruten... var ikke et tørt øye i hele salen etter foredraget mitt... var godt å føle at jeg rakk fram til så mange unge mennesker på en og samme tid... var en pakistansk gutt på 16 år som kom og gav meg en klem etter foredraget mitt... og da skulle plutselig alle elevene gjøre det samme... vi gikk på student kafeèn etter foredraget mitt, fikk ikke sitte alene i 30 sek en gang... noe som gav en kjempegod følelse i kroppen min... ville først ikke være der, men etter foredraget mitt så vill jeg ikke reise derfra så kjapt som jeg gjorde... skulle gjerne hatt mere tid sammen med alle elevene der... likte POSITIV NR

16 at de spurte og grov om alt mellom himmel og jord som er hivrelatert... likte at de behandlet meg som et helt vanlig menneske... at de ikke var redd for å gi meg en klem eller sitte v siden av meg... føler jeg betydde noe for noen andre med mitt liv...» Første gang Sebastian trådte opp på barrikadene hva angår stigmatisering var da han, 13 år gammel, lanserte overfor familien at han var homoseksuell. Det var den gangen, midt på 80-tallet etter en oppvekst på Ballstad i Lofoten, at han lærte seg å si «Hvis ikke det knækk mæ, ska det gjør mæ stærkare». Men budskapet den unge, åpenhjertede gutten delte med seg den gangen, og som den dag i dag fremsettes på ren lofotendialekt, ble avvist av enkelte i familien. Han opplevde at de nærmeste kunne vende ham ryggen. Da han ble 16 år gammel, flyttet Sebastian hjemmefra, og han kom ned til Oslo fem år senere. Her i hovedstaden ble han for andre gang i livet nødt til å stå opp for en sak, da han 21 år gammel ble utsatt for et voldelig overgrep. Hendelsen var så grov at han fikk personen anmeldt, noe som medførte at han selv måtte stå frem i retten. Det skulle all hans styrke og stahet til, men det knekte ham ikke selv om han to ganger opplevde at voldsmannen gikk fri. Og da dette var en åpen høring som også hadde medienes interesse, tok Sebastian etterpå truslene fra den tiltalte om «å komme og ta han» på alvor. Sebastian måtte skifte identitet fordi han valgte å gi et ansikt til et mannlig offer for seksualisert vold. Å gå gjennom saken kostet ham store krefter og har hatt negative ringvirkninger, noe han visste på forhånd. Likevel ville han ta kampen for at andre ikke skulle utsettes for det samme. Det er den samme logikken han står frem som hivpositiv med i dag, for å hjelpe er Sebastians uttalte mål. Gjennom Gaysir føler han at han får gjort en del, og her er det tre andre unge mennesker som alle er hivpositive som har tatt kontakt. De tør ikke fortelle det til noen og som deres uformelle «støttekontakt» forsøker Sebastian å være tilgjengelig når de enn trenger han. Og han er stolt, for én har begynt å bruke Aksept, den andre tør ennå ikke, mens den siste og yngste bor et annet sted i landet. Ingen av dem har ennå fylt 21 år. Når Sebastian reier til Lofoten for å besøke familen for første gang på tre år, er det ikke bare for familiehygge. Han har også sagt ja til en forespørsel om å holde foredrag for Pleie- og omsorgs 16 POSITIV NR

17 ET LIV MED HIV Da han var 21 år fl yttet Sebastian til Oslo. Men problemene tok ikke slutt med det. For i hovedstaden hendte det som gjorde at han siden skiftet navn. «Hvis ikke det knækk mæ, ska det gjør mæ stærkare!» fag på Stokkmarknes videregående skole, et oppdrag formidlet av akthivistene@hivpositiv.info, som også har bedt han prøve og opprette kontakt med to hivpositive som er bosatt i en annen liten kommune, for å se om han kan hjelpe i en vanskelig situasjon som han selv så alt for godt kjenner skyggesiden av. Blant spørsmålene Sebastian må besvare ute i felten er hvordan hans nærmeste reagerer på nyheten om at han er hivpositiv, og hva de syns om at han står frem med det. Jeg trodde jo at vennene og familien min skulle slå av meg hånden, sier han. Det ble en test på hvem blant dem som var hans virkelige venner. Familien har stort sett tatt det bra, selv om ikke alle liker at jeg snakker om det. Og båndene til noen av de nærmeste har blitt enda sterkere nå. Den første tiden fikk Sebastian god støtte fra den nye kjæresten som tok nyheten pent og sa at de skulle greie dette sammen. Men selv om denne reaksjonen var alt han ønsket, greide ikke POSITIV NR

18 ET LIV MED HIV På informasjonsoppdrag for blant andre HivNorge føler Sebastian at det er bruk for erfaringene hans, at livet som bare han har levd, betyr noe for andre mennesker. På denne måten vil han gjerne hjelpe andre å forstå, «Om sjokket over å få diagnosen var stort, var måten legen ga meg beskjeden også en ubehagelig opplevelse» Sebastian å ta tak i livet sitt. Alle forsvarsmekanismene min kortsluttet, alt gikk i grus. det var den jævligste tida jeg har hatt noensinne, innser han i dag. Han beskriver denne første perioden med diagnosen som en svært turbulent tid følelsesmessig, følelser helt ute av hans kontroll. Jeg er jo vanligvis en myk og føyelig person, men så ble jeg bitchy, skikkelig ekkel og slem. Og kjæresten min må ha opplevd denne perioden som jeg gjennomgikk en sterk personlighetsforandring, reflekterer han. Han ser nå at han trakk seg tilbake og opptrådte ufor sonende på grunn av skammen som omgir diagnosen. Å snu livet og komme tilbake med fornyet styrke tok flere måneder. At han fikk 18 POSITIV NR

19 bo på Aksept hvor han ukentlig kan komme å spise i selskap med andre, sier han har hatt enorm betydning. Her får han også massasje som hjelper ham å slappe av. Livet er ikke så annlerledes i det ytre, for Sebastian har gode CD4-tall og lave virusverdier og trenger derfor ikke tenke på medisiner for å holde viruset i sjakk. Men for å holde seg på den sikre siden følger han legens råd om å være fysisk aktiv daglig i tillegg til å ta vitamintilskudd. Å ta skrittet og være åpen om diagnosen har vært en vanskelig avgjørelse, men det å stå frem har gitt Sebastian de siste, gode erfaringene. Som hivinformant ved HivNorge og tilgjengelig gjennom Norsk folkehjelps «Menneskelige bibliotek» har han oppdaget ressurser i seg selv som er til for å brukes. Av tidligere ballast vet han at det som han ikke lar knekke seg, det gjør at han blir sterker. Etter å ha hatt Dagbladets journlister innpå seg i tre dager, skriver han i nett-dagboken: «Nå er alt åpent og oppe i lufta.. har hatt med meg en fotograf og en jornalist fra Magasinet i Dagbladet i dag.. spent på resultatet og reportasjen som kommer om noen uker.. er ikke redd for hva dere som er hiv negative sier, tror jeg får mye mere pes fra de som er hiv positive.. men så er det ikke sånn at dette er generelt hva hiv gjør med mennesker, men hva den gjør med meg.. åssn hiv en påvirker mitt liv og min levemåte nå kontra for 6 mnd siden når jeg var hiv negativ..» POSITIV NR

20 Foto: Kristine S. Dufey VERDENS AIDSDAG Foto: Trond Grinde Rinding 20

21 2006 Foto: Kristine S. Dufey Fagkonferansen trakk fulle hus og forsamlingen kom blant annet for å høre paneldebatten om «Hvilket ansvar har ulike samfunnsaktører for å bidra til å minske diskrimering av hivpositive?» med Dagbladets redaktør Anne Aasheim, rådgiver i Utviklingsdepartementet Torbjørn Urfjell (SV) og likestillingsombud Beate Gangås. Foruten ordstyrer Aslak Bonde kom også en glad mottager av Pluss-prisen, Haakon AArs, og aidsambassadør Sigrun Møgedal, overlege Stig Frøland og generalsekretær Laila Thiis-Stang til orde på talestolen. Tilstede var også, foruten kronprinsesse Mette-Marit, tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett, som stod for den offi sielle åpningen. HivNorges F A G K O N F E R A N S E

22 TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN T I L B A K E M E L D I N G E N E DOKUMENTARENFILMEN OM TORGRIM, ELLEN OG JARLE PÅ AKSEPT SOM NRK SENDTE ENGASJERTE HELE LANDET DA INVITERTE TIL NETTMØTE* MED ELLEN OG JARLE Åpenhet Mette: Flott og gripende program om åpenhjertige personer. Dette burde inspirere andre til å slippe å leve i skjul! Men jeg forstår bedre at noen velger å ikke fortelle om sykdommen sin til omverden!! Hva gjorde at dere valgte å stå åpent fram om sykdommen, spesielt når dere kjenner alle fordommene? Hva ble forskjellen i livet deres når alle rundt dere vet det? Stå på, dere var flotte mennesker!det er mange som har mye å lære av dere! Vi sår frem for å slippe alle fordommene. For å få denne sykdomen inn i daglidags tale. På lik linje med diabetes,kreft og andre alvorlige sykdommer. Vi er leie av å bli sett på som noen sexmaniacs eller uansvarlige...jarle bra program!! Og godt å se at du lever!! Jeg fikk høre for år siden at du var smittet, og har lurt på hvordan det har gått med deg! Ja, vi kjente hverandre for år tilbake, fra gamle dager på Dasslokket. Men du er i live og det var godt å se! Så stå på videre!! Mange klemmer fra Anja Flott, Jarle og Ellen Lykke til! Heidi - Oslo: Jeg kjenner ingen som har hiv og er heller ikke syk selv, men jeg ville bare si at programmet igår gjorde skikkelig inntrykk på meg. Ble rørt av historiene deres - dere er noen sterke mennesker!! Lykke til :-) Ubeskyttet sex anonym: Hei, jeg er en homofil gutt som har hatt ubeskyttet sex, men aldri analsex. Burde jeg teste meg? I så fall; hvor kan jeg teste meg? En hilsen Hei på deg Jarle. Husker deg fra ungdomstiden og synes det er kjempebra gjort av deg at du deler din historien og åpenheten. Ønsker deg alt godt videre. Klem Lambertseter Faddere? Bjørn - Oslo: Hei, flott reportasje igrå på tv. Imponert! Fikk diagnosen selv for under ett år siden, men klarer ikke prate med lege om medisiner etc. hvor lenge har dere gått uten/ før dere måtte begynne å ta medisiner? og påvirker de det vanlige live mye? redd for at Kjempebra dokumentar Christine - Oslo: Hei. Jeg så dokumentaren om dere i går og syntes kollegaer etc skal vite/skjønne dette. Har enda den var kjempebra. Dere er tøffe som tør å stå frem offentlig. Det er, ikke pratet med noen på Aksept, føler jeg må i mine øyne, en nødvendighet. At folk i Norge i dag har så stigmatiserende holdninger til personer med hiv/aids er uforståelig. Det er oppgi navn, fødselsnr. etc ved ett møte - føles bedre med ett møte ansikt-til-ansikt, enn på helt klart behov for holdningsskapende og informative kampanjer telefon. Har f.eks. Aksept faddere? om hvordan hiv faktisk smitter. Det bør dere jobbe mer med. NAVN Dere ETTERNAVN (47) var utrolig skjønne. De beste lykkeønsker til dere fra meg. Lillestrøm Tusen takk Bjørn. Ja, Aksept har faddere. Dere kan møtes utenfor og prates hvis ikke du Har en Hivpositiv sønn. Onsecte tør og gå inn på Aksept. Jeg gikk heller ikke mod modo coreril iquat. Duip TAKK! til legen. Jeg gikk til Olafia Klinikken. De har etue facilit adit illamet, quip et Anja - Oslo: Hei Jarle! Vil bare takke for et lorperci utrolig blaor aut alit nibh ex. jobbet med med hiv-positive og narkomane og Eumsandipsum accum. stigmatisering. Jeg oppgav alle mine partnere og hvem jeg hadde vært sammen med og det var ikke noe farlig i det hele tatt. Dette reddet livet mitt som nysmittet og henvende meg til Olafia Klinikken og Aksept. Anbefales på det sterkeste å henvende deg til Aksept å kunne snakke med noen der, Ellen Hei Jarle Sven Eirik - Oslo: Dette er din barndomskompis Svenna som bare ville si hei, og at du fremsto som en høvding i et veldig sterkt program i går. Send meg en mail hvis du har lyst. :-) * www2.nrk.no/meldingsadmin/webmelding.aspx?prosjektid=995 22

23 Stolt! Inge - Nittedal: Hei Jarle. Denne karen har ingen spørsmål, men vil bare si at jeg er mektig stolt av deg som stiller opp for en sak på den måten som du gjør. Det står det respekt av! At du til tider har hatt det mye tyngre enn vi har visst forsto jeg etter programmet i går. Stå på Jarle, dette fikser du!!! Klem fra fettern din Smitteveier Sølvi - Moss: Så på programmet i går. Et veldig sterkt og personlig møte med dere. Dere ble jo smittet av andre som hadde hiv etter som jeg skjønte. Ingen av dere har jo vært narkomane som ble smittet av sprøyter eller hatt blodoverføringer. Så det skal ikke mer til enn ett samleie for å bli smittet...? Veldig skremmende, og et stort varsko til unge mennesker i dag. Jobber dere mye for å få ut informasjon om smitteveier.? Ja, vi jobber som bare det for å få informasjon am ALLT som har med hiv å gjøre. Hivinformanter på HivNorge...ta kontakt med de, Jarle Kunnskap i skolen Eirik - Oslo: Hei Jarle og Ellen. Dere er sterke og flotte mennesker, som gir håp og ettertanke til andre,- et godt samfunnsbidrag, må jeg si. Jeg er selv lærer, og tror en kunnskapspakke om hiv kunne være et godt forebyggende tiltak. Hva tenker dere? Helt klart inne på noe der, Eirik! Og dokumentaren er jo en god start. Men, her må depertementene inn på banen i et samarbeid med oss som har livslang erfaring med dette, Jarle Kjærligheten Ragnhild - Oslo: Takk, Ellen og Jarle. Takk for at dere delte av dere selv. Jeg ønsker å vite noe om hva hver av dere tenker om kjærligheten. Om hvordan dere nærmer dere den fra deres ståsted? Jeg tror jeg kan lære noe av dere der. Jeg har ikke hiv, men det er ikke min fortjeneste. Jeg har utsatt meg selv for fare mye i mitt liv, uten å tenke over det. Idag, eller i år, har jeg overbeskyttet meg selv, i enorm frykt for nærhet. Jeg vet nå bakgrunnen for mitt liv og min frykt, men hvordan kommer man forbi den? Jeg er åpen og ærlig når jeg treffer en jeg liker og forteller om min situasjon. Selv om det er ubehagelig er det det jeg vinner på. Det jeg frykter er det jeg sier. Når det gjelder frykt for nærhet er jeg også nervøs for det, men sier hva jeg føler til den personen det gjelder. Som regel blir de veldig åpne og forståelsesfulle når jeg forteller de det, Ellen Dere er tøffe! Nina - Lillehammer: Jeg må bare si at du, Ellen er en utrolig flott og morsom dame. Fantastisk at du holder på humøret! Og Jarle, for en Mann! Synes dere er tøffe som står frem! Keep on shining! Klem til dere begge. Hvordan hjelpe? Mette - Nittedal: Jeg så TVdokumentaren Et liv med HIV i kveld. Det rørte meg dypt. Det var utrolig lærerikt å høre deres historie. Vi trenger alle mer innsikt for å forstå. Jeg lurer på om man blir mer ensom med en HIVdiagnose? Hvordan kan i så fall vi (samfunnet, menneskene, jeg) hjelpe dere til et bedre liv? Gode tanker og hjertevarm hilsen fra Mette :) Hei,Mette. Ja, man blir mer isolert og ensom. Dette kan man få gjort noe med bl a at man kan snakket åpent rundt dette og ikke hysje ting ned. Men, da må samfunnet være klar for å kunne ta im ot det og la folk få en sjanse. Lytt!, Jarle Tøffe tak Stine: Vil bare si at jeg syns gårsdagens program var veldig intressant! Har en kompis som har HIV, og vet at det er mange tøffe tak og dårlige dager! Syns det er hårreisende at vi i 2006 har så mange uvitende folk, fordommer og myter om denne sykdommen. Nettopp derfor vi trenger slike folk som dere, og sånne program! Stå på. Lykke til, begge to! 23

24 INFORMASJONSGUIDEN t g det n. er. e et, kan da. n til i a. HivNorge HivNorge ivaretar hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet, og arbeider med forebygging av hiv og aids. HivNorge har distriktskontakter i Bergen, Tromsø, Trondheim og Stavanger, samt kontor i Hausmannsgate 7 i Oslo. Tlf Aksept senter for alle berørt av hiv Aksept er et kontaktsenter som er åpent på dagtid og har en døgnenhet med 10 enerom. Her vil du møte mennesker i alle aldre og i forskjellige livssituasjoner. Aksept har også tilbud til pårørende og familie. Tlf Helseutvalget Helseutvalgets oppgave er å forebygge hivsmitte blant menn som har sex med menn. I 1983 startet de første frivillige Helseutvalget for homofile. Grunntanken er at menn som har sex med menn selv har en mulighet til å gjøre en innsats i sitt eget miljø for å forebygge hivsmitte. Helseutvalget motarbeider diskriminering av hivpositive og er en betydelig aktør innen målrettet informasjon til homser og lesber. Tlf Olafiaklinikken Senteret driver oppsøkende arbeid i ulike miljøer ved siden av kursvirksomhet, undervisning og forskning, og fungerer som et nasjonalt kompetansesenter innen seksuell helse og hiv. Egen poliklinikk i Oslo sentrum, hvor man blant annet kan teste seg for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer. Tlf Hivfondet Stiftelsen er en sammenslåing av flere fond og legater. Stiftelsens formål er å gi bistand til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke og gi støtte til avgrensede forskningsrelaterte oppgaver. Søknadsfrist er 1. mai og 1. oktober. Bidrag til Hivfondet, kan du gi på kontonummer Infotelefonen Telefonen er betjent av erfarne rådgivere med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Den drives av Olafiaklinikken. Du kan henvende deg både med personlige spørsmål og rene faktaspørsmål. Telefontjenesten er spesielt innrettet på å gi tilbud gjennom anonyme samtaler. Telefonen er betjent mandag torsdag mellom kl Boligtiltaket i Oslo Målgruppen er hivpositive stoffbrukere som gjennom kontraktsfestet oppfølging kan opprettholde eller opparbeide nødvendig evne til å bo i sin egen bolig. Visjonen er å realisere egne mål for et verdig liv. Boligtiltaket er et samarbeid mellom Rusmiddeletaten i Oslo kommune, UNG- BO og brukerens sosialkontor. Tlf ORKIS Oslo Røde Kors Internasjonale senter gir informasjon og praktisk hjelp til innvandrere. Ta en titt på websidene og bli kjent med det store spekteret av humanitære oppgaver du som frivillig kan bli en del av. Sprøytebussen Drives av Oslo kommune og gir informasjon blant annet om hiv og aids. Deler ut gratis sprøyter og gratis kondomer til stoffbrukere. Holder til i Tollbugata 3 i Oslo. Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) Gir bistand til den enkelte asylsøker med informasjon om asylprosessen og individuelle råd til hver enkelts søknad om beskyttelse. NOAS jobber for å sikre at alle asylsøknader får en grundig, rettferdig og anstendig behandling i det norske rettssystemet. NOAS har kontorer i Oslo og Stavanger. Primærmedisinsk verksted Et senter der det utvikles aktiviteter og metoder for helsefremmende arbeid i flerkulturelt fellesskap. Senteret eies og drives av Kirkens Bymisjon i Oslo. Tlf Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHGS) Et nettverk sammensatt av fagfolk fra ulike arenaer innenfor helse- og sosialsektoren, næringsliv, kunst og kultur og andre frivillige. IHGS er høringsinstans i innvandrernes helse- og sosialspørsmål og tar opp aktuelle temaer som hiv/aids, narkotika, tvangsekteskap, psykisk helse, o.l. Fradrag? Hei, jeg leste om fradragsrett for utgifter knyttet til diagnose i forrige Positiv og lurer nå på om du kan forklare kriteriene mer konkret. Selv tar jeg ulike kosttilskuddspreparater og noen «koster skjorta». Men får jeg, som et eksempel, fradrag for juicekonsentrat kjøpt på nettet? Bruker primært nettet for å orientere meg om behandling, vil jeg kunne trekke deler av utgiftene til bredbånd? Spørsmålet ditt fører oss rett inn i skattelovens paragraf 6-83* som gjelder «særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom». Hovedproblemstillingen din går på hvilke utgifter du kan få dekket etter denne bestemmelsen. Før jeg kommer nærmere inn på dette skal jeg kort gå gjennom de øvrige vilkårene som må være oppfylt for at skatteloven 6-83 kan benyttes. For det første må det dreie seg om varig sykdom eller svakhet. Hiv faller inn under denne kategorien. Det er viktig å merke seg at diagnosen må dokumenteres med en legeattest. Dersom sykdommen er kronisk og dette fremgår av attesten behøver man likevel ikke å sende inn legeattest hvert år. Det andre vilkåret er at utgiftene må ha vært usedvanlig store. For 2006 er minimumsbeløpet 9180,-. Dersom du ikke har hatt utgifter tilsvarende dett beløpet kan du ikke søke om særfradrag. For det tredje kan man søke fradrag for utgifter til egen eller forsørget persons sykdom. Det er den som faktisk har betalt utgiftene som skal ha fradraget. Hvem som skal anses for å være forsørger kan du lese mer om på hjemmesiden til skatteetaten**. POSITIV NR

25 JUSS [VED INGER-LISE HOGNERUD, JURIST I HIV-NORGE] før skatt! Så er vi inne på det du i hovedsak spør om, nemlig hvilke utgifter det kan gjøres fradrag for. Hovedregelen er at alle kostnader som er en direkte eller indirekte følge av sykdommen kan skrives av. Sagt på en annen måte så dreier det seg om utgifter som ikke hadde påløpt eller som ikke hadde vært så store hvis sykdommen ikke var til stede. For mennesker som lever med hiv er de hyppigst forekommende utgiftene: kosttilskudd, slitasje på klær og sengetøy pga diaré og nattesvette, hudpleieprodukter, merutgifter til diett. Du spør om du kan trekke av utgiftene til et kosttilskuddspreparat og svaret på det er ja. Det er viktig å være klar over at derom du allerede har fått innvilget støtte fra det offentlige til dekning av utgiften så kan den ikke trekkes av på skatten. Et eksempel er at du får støtte til tannbehandling etter Folketrygdloven 5-6. Det er kun det du må betale selv som her kan trekkes av. Når det gjelder hvor mye du kan gjøre fratrekk for så vil dette avhenge av om du ville hatt en utgift på tilsvarende produkt/ tjeneste uavhengig av sykdommen. Spørsmålet ditt om internett kan her tjene som eksempel. Det første som må tas stilling til er om du ville hatt internett hvis du ikke var hivpositiv. Dersom svaret på dette er nei vil du kunne trekke fra utgiftene til internett. Dersom du ville hatt internett uavhengig av diagnose blir spørsmålet om du har ekstrutgifter til internett pga sykdommen. Hvis du bruker internett hyppigere på grunn av diagnosen og dette medfører ekstrautgifter vil disse kunne trekkes fra. Til slutt er det et krav om at utgiftene kan dokumenteres. Dette kravet er i realiteten todelt. For det første må du vise at du ikke ville hatt utgiften hvis ikke det hadde vært for diagnosen. For det andre må du kunne vise til at du faktisk har betalt for tjenesten/ produktet. I veiledingen til skatteetaten står følgende: «Kravet til dokumentasjon bør ikke settes så strengt at skatteytere nektes fradrag for vesentlige merutgifter som skatteyter overveiende sannsynlig har hatt selv om disse formelt sett ikke kan dokumenteres. Kravet til slik sannsynliggjøring må vurderes blant annet ut fra hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skatteyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skatteyter har hatt til dette». Juristen Inger-Lise Hognerud tar hånd om juridiske spørsmål, gir veiledning, og driver med internasjonalt arbeid i HivNorge. Hun er utdannet jurist og har erfaring fra Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Bergen. Kontakt Har du spørsmål du vil Inger-Lise skal besvare i denne spalten, kan du sende dette på mail til positiv@hivnorge.no eller til POSITIV, HivNorge, Hausmannsgate Oslo Kilder * Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt ** POSITIV NR