NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) Studiehåndbok

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) Studiehåndbok Samfunnsvitenskapelige fag og profesjonsstudiet i psykologi Studieåret

2

3 FORORD Denne studiehandboka er i første rekke et hjelpemiddel for deg som er opptatt som student ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU, og som er i ferd med å planlegge eller gjennomføre utdanningen. Boka inneholder både praktiske opplysninger, påminnelser og rettledning om studieaktivitentene, men er i første rekke en fullstendig og ajourført oversikt over studieplanen med fagbeskrivelser for de enkelte fag. Her finner du også eksamensdagene for enkeltemnene og andre opplysninger som hjelper deg i planleggingen av det videre studiet. De allmennvitenskapelige studiene er fordelt på flere fakulteter. Denne boka inneholder opplysninger om studieplanene ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, også kalt SVT-fakultetet. Det finnes en separat studiehandbok for de matematisk-naturvitenskapelige fagene og en for de historisk-filosofiske fagene som hører inn under de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU. Studiehandbøkene revideres foran hvert studieår (ny utgave ca. 1. mai), og bare siste utgave er gyldig. Denne utgaven er gyldig til og med vårsemesteret Lykke til med studiene! Studieavdelingen

4

5 INNHOLD NTNU...7 Ved starten av studiet...8 Planlegging av studiet og grader...17 Samfunnsvitenskapelige studier ved universitetene i Norge...21 Førstesemesterstudiet: Examen philosophicum/examen facultatum...39 Fagstudiene ved fakultetet...47 Fellesemner for samfunnsvitere...48 Afrikastudier...51 Aktuelle emner fra sivilingeniørstudiene ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse...53 Geografi...55 Helsevitenskap...69 Idrettsvitenskap...77 Medievitenskap...93 Pedagogikk Førskolepedagogikk hovedfag Spesialpedagogikk hovedfag Psykologi Samfunnskunnskap Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosialt arbeid Sosiologi Statsvitenskap Tverrfaglige emner i kulturstudier Mastergradsstudium for norske og utenlandske studenter Master of Philosophy in Social Change, specialising in Geography Studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning PPU Økonomisk-administrativt studium Industriell økologi Profesjonsstudiet i psykologi Lov, forskrifter og utfyllende regler Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om eksamen Forskrift om grader innen de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag Utfyllende regler til forskrift om grader innen de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag Forskrift om cand. psychol.-graden Utfyllende regler til forskrifter om cand. psychol. graden Forskrift om master of philosophy-graden Forskrift om interfakultær cand.mag.-grad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Eksamensdager...316

6

7 NTNU SIDE 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar NTNU er basert på det tidligere Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet. Også Musikkonservatoriet i Trøndelag og Kunstakademiet i Trondheim er en del av universitetet. NTNU består av 7 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel studenter og omlag ansatte. Det legges stor vekt på å videreføre de beste tradisjonene fra institusjonene som gikk inn i NTNU. Universitetet har en teknisk-naturvitenskapelig profil, men har også et fullverdig tilbud innen samfunnsvitenskap og humaniora, medisin og psykologi. Videre har NTNU studietilbud for utøvende musikere og faglærere, samt for skapende billedkunstnere. Til sammen tilbys omlag 1700 emner. NTNU er opptatt av å skape noe nytt - et universitet som gjennom sine studenter skal møte utfordringene i en ny tid. NTNU skal se helhet og sammenheng, og bidra til at samfunnet utvikler seg i balanse med naturgrunnlaget og i samspill med gammel og ny kunnskap.

8 SIDE 8 VED STARTEN AV STUDIET VED STARTEN AV STUDIET KILDER TIL INFORMASJON I løpet av studiet vil du oppdage at viktig informasjon vil foreligge i svært ulik form og på forskjellige steder. Det er klokt å gjøre det til en vane å oppsøke disse kildene regelmessig. Trykksaker Sentrale brosjyrer og håndbøker bør ha sin faste plass i bokhylla. I tillegg til denne studiehåndboka finnes også en tilsvarende for historisk-filosofiske fag og realfagene (studiehåndbok for matematisk-naturvitenskapelige fag). To andre trykksaker er også viktige og bare delvis overlappende: «Studietilbud ved NTNU » gir en enkel og oversiktlig presentasjon av alle fagtilbudene ved NTNU. Det finnes også en egen informasjonsbrosjyre med opplysninger om de enkelte fagene ved fakultetet. I Undervisningskatalogen får du en semestervis oversikt over tid og sted for undervisningen i de enkelte fag. Katalogen fås gratis ved studentservicekontorene. Studieveiledere Alle fakultetene har egne studieveiledere, som kan avklare spørsmål som måtte dukke opp. Bruk studieveilederne (se oversikt senere i kapitlet). På Dragvoll er studieveilederne plassert på ORIGO-senteret, som er et veiledning- og karrieresenter. Dessuten blir det arrangert orienteringsmøter for hvert enkelt fag ved starten av undervisningen, som det er viktigåfåmedseg. Oppslagstavler Endringer som skjer i planer og reglementer i løpet av studieåret blir alltid gjort kjent ved oppslag. Sjekk oppslagstavlene i gata utenfor ORIGO-sentert, Studentservice på Dragvoll og ORIGO-senteret regelmessig. NB! Både kunngjøringer på Serviceseksjonens oppslagstavle og tekstene i studiehåndbøkene og forelesningskatalogen, har formelt samme gyldighet som om du hadde fått innholdet tilsendt som brev. Meldinger om opptak til studier kan også bli kunngjort som annonser i de lokale avisene. Intranett Som NTNU-student får du en egen, personlig nettside på NTNUs Intranett, Innsida. Her skal du til enhver tid finne all informasjon som angår deg og ditt studium. NTNUs nettsider utgjør en viktig informasjonskanal. Internettadresse: En elektronisk versjon av denne studiehåndboka finner du på SVT-fakultetets hjemmeside: Alle studenter får automatisk e-post adresse og gratis tilgang til datamaskiner og internett. VIKTIGE BEGIVENHETER OG FRISTER For å unngå unødvendige forsinkelser i studiet må du å huske en del sentrale begivenheter, og overholde en del viktige frister. Knapt noe i studiekarrieren er mer irriterende og kostbart enn å måtte stå over et semester fordi fristen ikke ble overholdt. På neste side finner du en oversikt over slike viktige begivenheter og frister. Deretter følger noen avsnitt med en forklaring på hva de ulike punktene betyr. Legg merke til at forberedelsene til vårsemesteret begynner allerede på høstparten, og omvendt!

9 VED STARTEN AV STUDIET SIDE 9 NYTT KARAKTERSYSTEM Fra og med høstsemesteret 2001 innførte NTNU et nytt karaktersystem som består av bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, der A er beste og E er dårligste ståkarakter. KALENDER FOR STUDIEÅRET 2002/ mars Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning utenom Norden, og søkere som skal ha vurdert realkompetanse. 15. april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge. Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU1) Frist for skriftlig annullering av eksamensmelding. 15.mai Frist for å søke om opptak til profesjonsstudiet i psykologi i høstsemesteret. 1. juni Frist for undervisningsmelding for høstsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfag i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). 1. juli Frist for ettersending av vitnemål for søkere og undervisningspåmeldte til studieåret 2002/ juli Skriftlig svar er utsendt til alle som har søkt om opptak til kommende studieår. 1. august Frist for levering/postlegging av bekreftelse på mottatt studieplass fra de som har fått tilbud om studieplass og som vil benytte seg av den. 16. august Mottak av studenter ved HF- og SVT-fakultetet med informasjonsdag på Dragvoll ca. 19. august Fagvise orienteringsmøter 1. september Frist for å søke eksamensadgang for høstsemesteret for ikke-opptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler. Frist for betaling av semesteravgift. 15. september Frist for registrering og eksamensmelding. 1.oktober Frist for søknad om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i vårsemesteret.(ppu 2) 15. oktober Frist for å søke om opptak til profesjonsstudiet i psykologi i vårsemesteret. 1. november Frist for skriftlig trekk av eksamensoppmelding. 15. november Frist for søknad om opptak til studier i vårsemesteret for nye studenter Frist for undervisningsmelding for vårsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfag for vårsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere) ca.15. januar Vårsemesteret starter. 1. februar Frist for å søke eksamensadgang for ikke-opptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler for vårsemesteret. Søknadsfrist til spesialpedagogikk hovedfag og førskolepedagogikk hovedfag, hovedfag helsevitenskapog hovedfag i sosialt arbeid (gjelder både interne og eksterne søkere) Frist for betaling av semesteravgift 15. februar Frist for registrering og eksamensmelding. 15. april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge. Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning del I Frist for skriftlig annullering av eksamensoppmelding.

10 SIDE 10 VED STARTEN AV STUDIET 15. mai Frist for å søke om opptak til profesjonsstudiet i psykologi høstsemesteret 1. juni Frist for undervisningsmelding for høstsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfagsstudiet i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). For alle studenter, hvert semester: Planlegg semesteret/videre studier Betal semesteravgift Registrer deg og gi melding om planlagte eksamener (eksamensmelding). Husk trekkfristen. Gi melding om hvilke fag du prioriterer kommende semester (undervisningsmelding). IMMATRIKULERING OG OPPTAK Immatrikulering er en bekreftelse på at du formelt sett har fått din studiekompetanse vurdert og godkjent for studier ved norske universiteter og høgskoler. Opptaket er en bekreftelse på at du har blitt tildelt en generell studieplass eller plass på et bestemt emne, fag eller fagområde. Vi kan på en måte si at immatrikuleringen gir deg inngangsbilletten til selve universitetet, mens opptaket gir deg den nødvendige plassbilletten. Til de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU søker nye studenter om opptak og immatrikulering i en og samme søknad. Vi gjør oppmerksom på at det kun er opptatte studenter som blir immatrikulert. Opptak på grunnlag av realkompetanse Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert til enkeltstudier på bakgrunn av realkompetanse. Opptak til studium, tilgang på eksamen og fritak fra eksamen eller prøve, kan gis på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse blir definert som...kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på annen måte. Søkerne blir vurdert individuelt, og i forhold til det fag de ønsker å studere. Du må dokumentere realkompetansen din, samt oppgi motivasjon for studiet og en egenvurdering av hvorfor du mener du er egnet til å gjennomføre studiet. Bekreft innen 1. august om du tar plassen De siste årenes store tilstrømning av nye studenter til universitetene har skjerpet konkurransen om studieplassene. Ved en rekke emner og til universitetet generelt oppstår det derfor ventelister. Det er viktig at alle får sikker beskjed om opptaket i god tid før semesteret starter. Derfor krever vi at alle nye søkere til universitetet som har fått brev med tilbud om studieplass og som vil benytte plassen, svarer på dette senest 1. august. Ledige plasser kan etter dette bli fordelt i et eventuelt suppleringsopptak. Studenter som har meldt seg til adgangsregulerte emner, vil få tilsendt et opptaksbrev, evt. et ventelistebrev. For disse studentene er det ingen frist for å svare, men må møte opp på første forelesning. Her vil opptaket bli endelig sluttført på første forelesning. For alle studenter er det obligatorisk oppmøte på første forelesning i adgangsregulerte emner. Unnlater du å møte på denne, mister du studieplassen på emnet.

11 VED STARTEN AV STUDIET SIDE 11 Planlegg semesteret og det videre studiet Det er svært viktig å ta seg tid til å lese relevante studieplaner, og til å planlegge det videre studiet nøye. Husk at noen fag kan ha begrenset opptak, og at du derfor må planlegge alternative fagønsker. Ta kontakt med studieveilederne når du er i tvil. Det kan også være stor hjelp i å planlegge studiet i samråd med medstudenter. Særlig viktig er det å merke seg hvilke fag som starter på høsten og hvilke som først starter over nyttår. God planlegging kan korte ned studietiden din. Semesteravgift og studiekort Semesteravgiften er for tiden kr. 350,-. Den betaler du ved å benytte postgiroblanketten som blir tilsendt alle som har fått opptak eller som har betalt i det foregående semester. Hvis du har betalt med en annen giroblankett enn den du fikk tilsendt, må du vise kvittering i Serviceekspedisjonen før du kan få semesterkort. Studiebevis utstedes på Dragvoll i starten av semesteret, senere ved Tapirtrykk på Gløshaugen. Det er kun registrerte studenter som får studiebevis. For å få dette må du møte opp personlig og ha med deg gyldig legitimasjon. Gyldig studiebevis gir, sammen med gyldig semesterkort, blant annet rabatter på en god del reiser. Studiebeviset må fremvises ved oppmøte i eksamenslokalet. REGISTRERING OG EKSAMENSMELDING Registrering Registrering foregår ved at du selv melder deg til eksamen på internettadressen (Studentweb). Eksamensmelding/registrering kan derfor gjøres uavhengig av Serviceseksjonens åpningstider. Forutsetningen er at semesteravgiften er betalt noen dager i forveien slik at innbetalingen rekker å bli registrert i studentdatabasen. I spesielle tilfeller kan eksamensmelding (skjema) leveres hos Serviceseksjonen. Dersom du ikke skal ta eksamen dette semesteret, må du oppgi et senere semester som eksamenstidspunkt. Hovedfagsstudenter og doktorgradsstudenter blir automatisk registrert, men må melde seg til eventuelle emneeksamener. Frister Fristen for registrering og eksamensmelding er 15. februar for vårsemesteret og 15. september for høstsemesteret. Dersom du ikke gjør dette innen fristene, vil din eksamensmelding bli annullert og du mister muligheten for å gå opp til eksamen dette semesteret. Denne ordningen gjelder selv om de emner som skal tas, tilhører teknologistudiene, sivilarkitektstudiet eller øvrige studier ved NTNU. Adgangsbegrensede emner De fleste emnene ved fakultetet er åpne og alle interesserte studenter får plass. Det finnes imidlertid emner hvor antallet studenter må begrenses på grunn av knapphet på veiledningsressurser, antallet PC-er, osv. Adgangsbegrensning av emnene fastsettes for ett år om gangen og det er vanligvis de samme emnene som går igjen. I studieplanene og under de enkelte emner, vil du finne opplysninger om hvilke emner som tidligere har vært adgangsbegrenset. Dette er ment som en orientering til studentene og det kan hende at enkelte av disse emnene åpnes for alle interesserte studenter. Videre kan det hende at enkelte emner som ikke har vært adgangsbegrenset tidligere, blir begrenset som følge av stor studenttilgang eller som følge av studieplanendringer.

12 SIDE 12 VED STARTEN AV STUDIET For å få sikre opplysninger om adgangsbegrensninger bør du kontakte studieveileder og melde deg til undervisning i rett tid. Undervisningsmelding fungerer som en søknad om opptak til de adgangsbegrensede emnene, og kan gjøres på Studentweb. EKSAMEN Gi melding om eksamener (eksamensmelding) Når du vet hvilke eksamener du vil ta, gir du melding om det på studweb.ntnu.no. Siste frist for eksamensmelding er 15. februar om våren og 15. september om høsten. Eksamensmeldingen gjelder alle typer eksamener, også der eksamensformen er innlevert rapport. Uten eksamensmelding innen fristen får du ikke avlegge eksamen. Vær derfor ute i god tid. Husk dessuten å melde fra dersom du likevel ikke skal gå opp til eksamen (se tregangers-regelen under). Dersom du har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med ekstra tid og spesielle hjelpemidler under eksamen, sender du søknad om det med legeerklæring til Eksamenskontoret. Nårerdeteksamen? I de fleste emner er eksamensdagene allerede fastsatt for hele studieåret. I studiehåndbøkene og undervisningskatalogen finner du en tabell som viser eksamensdagene dette studieåret. Når du planlegger studiet er det viktig å kontrollere at du ikke velger fag der eksamensdagene kolliderer. En sjekk i tabellen vil derfor være nødvendig. Alle eksamensdagene er lagt innenfor periodene 8. mai til 16 juni (vårsemesteret) og 24. november til 17. desember samt 3. januar til 8. januar (høstsemesteret). Tregangers-regelen Fra og med høsten 1994 ble det innført en regel om at du ikke kan melde deg opp til eksamen i samme emnekode mer enn tre ganger. Ordningen har ikke tilbakevirkende kraft. Hvis du stryker, eller melder deg opp til en eksamen og ikke møter, vil du altså ha brukt en av de tre mulighetene du har til å ta eksamen i dette emnet. Hvis du registrerer trekk på dataterminalen eller gir skriftlig beskjed om at du ikke vil ta eksamen, unngår du å få oppmeldingen regnet med. Fristene for slik trekk av eksamensmelding er 15. april for eksamener i vårsemesteret og 1. november for høstsemesteret. Denne ordningen innebærer at du må følge godt med i hvilke eksamener du melder deg opp til. Eksamensadgang for privatister Studenter som ikke er opptatt ved NTNU og som ønsker å søke om eksamensadgang (privatistadgang) i.h.t. Lov om Universiteter og Høgskoler 40, må gjøre dette på særskilt skjema (SE1) innen 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret. Endring i Universitetsloven På grunn av endringer i Universitetsloven vil det kunne bli innført nye evalueringsformer i enkelte emner. Dette vil det i så fall bli informert om ved semesterstart. UNDERVISNINGSMELDING Gi melding om hvilke fag du prioriterer i neste semester Når du har planlagt hvilke emner du vil ta i neste semester, må du melde fra om dette i form av en undervisningsmeldingpå Internett. Siste frist for undervisningsmelding er 1. juni for påmelding til høstsemesteret og 15. november for påmelding til vårsemesteret. Opplysninger vi får på grunnlag av studentenes undervisningsmelding er viktig for oss i

13 VED STARTEN AV STUDIET SIDE 13 arbeidet med å utnytte plasskapasiteten på de ulike fag og emner maksimalt. For adgangsbegrensede emner vil det bli gitt skriftlig tilbakemelding fra Studieavdelingen om hvorvidt det er gitt adgang til emnet. For studenter ved teknologistudiene og sivilarkitektstudiet Valg av emner i 3. og 4. årskurs (og 9. semester for sivilarkitekt) skjer til eget fakultet innen de frister som gjelder for emnevalget se særbestemmelsene for eget fakultet i studiehåndboken. Emnevalget godkjennes av studentenes fakultet. Dersom noen av emnene er adgangsbegrenset, må studentene foreta en endring av emnevalget dersom det ikke gis adgang til adgangsbegrensede emner. (Dette gjelder adgangsbegrensede emner innenfor alle studier ved NTNU). I alle emner som skal inngå i den obligatoriske/valgte fagkrets (inngå i hovedkarakteren) er det automatisk eksamensoppmelding. Oppmelding til eksamen i frivillige emner må foretas på særskilt liste ved Studieavdlingen, Gløshaugen, innen 15. september for emner som avsluttes høstsemesteret, og 15. februar for emner som avsluttes i vårsemesteret. Denne ordningen gjelder selv om de emner som skal tas, tilhører allmennvitenskapelige studier eller øvrige studier ved NTNU. For adgangsbegrensede emner ved allmennvitenskapelige studier og øvrige ikketeknologiske studier/sivilarkitektstudiet må det innleveres særskilt skjema ved Studieavdelingen, Gløshaugen innen 1. juni for høstemner, og 15. november for våremner. For adgangsbegrensede emner i teknologistudiene og sivilarkitektstudiet: Ta kontakt med det enkelte institutt eller som anvist i emnebeskrivelsen for det aktuelle emnet. Institutt/faglærer gir tilbakemelding muntlig eller skriftlig om hvorvidt det blir gitt adgang til emnet. For studenter ved billedkunststudiet, medisinstudiet og Musikkonservatoriet For emnepåmelding og oppmelding til eksamen i emner tilhørende ovennevnte studier, vises til særskilte bestemmelser for disse studiene. Studenter ved disse studiene som ønsker å ta emner innenfor de allmennvitenskapelige studier, teknologistudiene og sivilarkitektstudiet må forholde seg til de samme emnepåmeldingsfrister, frister for søknad til adgangsbegrensede emner og oppmeldingsfrister som gjelder for de aktuelle studier (se punktene over). Henvendelsen skjer til eget fakultet/fagmiljø som formidler emnepåmelding/oppmelding til Studieavdelingen, Dragvoll eller Gløshaugen, avhengig av hvilket studium emnet tilhører. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Søknadsfrister: PPU 1: 15. april PPU 2: 1. oktober OPPTAK TIL CAND.POLIT.-STUDIET (HOVEDFAG) Søknad om opptak til hovedfag skal gjøres på særskilt skjema som fås ved Serviceseksjonen, eller Internett. Søknadsfristen for opptak er (for både interne og eksterne søkere): for opptak til høstsemesteret:1. juni/1. februar* for opptak til vårsemesteret: 15. november

14 SIDE 14 VED STARTEN AV STUDIET *for opptak til hovedfag i spesialpedagogikk, hovedfag i førskolepedagogikk, hovedfag sosialt arbeid og hovedfag helsevitenskap er fristen 1. februar. 1. juni for de øvrige fagene. For søkere til hovedfag kreves det et utdanningsomfang på minst 70 vekttall inkl. mellomfag i faget det søkes om opptak til (eller tilsvarende) og førstesemesterstudiene. Enkelte hovedfag kan ha obligatoriske tilleggsemner. Opplysninger om event. tilleggsemner finnes under hvert enkelt fags studieplan. Noen fag har særskilte opptaksregler. Informasjon om disse finnes under hvert enkelt fags studieplan. De fleste hovedfag er adgangsregulerte, slik at du ikke er garantert plass på hovedfaget selv om du er faglig kvalifisert. I slike tilfeller rangeres søkerne etter følgende rangeringskriterier: 1. Den vektede snittkarakteren for mellomfag (eller tilsvarende) i faget det søkes opptak til. 2. Den vektede snittkarakteren for mellomfagstillegget (eller tilsvarende) i faget det søkes om opptak til. 3. Studieansiennitet (antall vekttall). 4. Loddtrekning. Alle snittkarakterer regnes ut med en desimal. Enkelte hovedfag har særskilte rangeringsordninger vedtatt av Kollegiet. Ta kontakt med studieveileder for nærmere informasjon om dette. Eksterne søkere Studenter som har ekstern utdanning som skal inngå i opptaksgrunnlaget, må søke fakultetet om å få denne utdanningen innpasset. Dette må skje i god tid før en søker om opptak til hovedfag. HER FINNER DU STUDIEVEILEDERNE Studieveiledningen er lagt til Origo-senteret som er opprettet med tanke på studie- og karriereveiledning. ORIGO-senteret Samfunnsvitenskaplige fag: Svein Olav Antonsen /97652 Kjersti Forbregd /97652 Linda Fredriksen (vikar) /97652 Gro Synnøve Færevåg /97652 Kjersti Møller /97652 Per Stene /96049 Serviceseksjonen: Dragvoll Lade Gløshaugen Eksamenskontor Studieavdelingen, Dragvoll Sentralbord, NTNU

15 VED STARTEN AV STUDIET SIDE 15 RÅDGIVING FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING Studieavdelingen har en rådgiver for studenter med funksjonshemming som skal bistå studenter som har behov for tilrettelegging av studiet eller til eksamen. Rådgiver kan bidra med: individuell rådgivning og gjennomgang av behov informasjon om muligheter og rettigheter når det gjelder tilrettelegging ved NTNU informasjon og veiledning om øvrige tjenester (hjelpemidler, bolig, aetat osv.) Rådgiver har følgende kontortid: Mandag og tirsdag: Dragvoll, Origo-senteret (tlf.: ) Onsdag og torsdag: Gløshaugen, Studentservice (tlf.: ) E-post: For tilrettelegging til eksamen sendes egen søknad til Eksamenskontoret. Søknadsfristen er 15. februar for eksamen i vårsemesteret og 15. september for eksamen i høstsemesteret. Dokumentasjon fra for eksempel lege eller logoped må legges ved søknaden. Det er en fordel om dokumentasjonen anbefaler den type tilrettelegging som bør gjennomføres. Søknadsskjema kan hentes hos rådgiver, ved Studentservice eller på Origo-senteret. Spørsmål om tilrettelegging til eksamen rettes til rådgiver. Mer informasjon finnes på rådgivers nettsider: Hvert fakultet har også en egen kontaktperson for studenter med funksjonshemming. Oversikt over disse finner du på rådgivers nettsider. Kontaktpersoner ved fakultetene: SVT-fakultetet: Linda Fredriksen, tlf.: , e-post: Linda.Fredriksen@svt.ntnu.no Gro Synnøve Færevåg, tlf.: , e-post: Gro.Faerevag@svt.ntnu.no HF-fakultetet: Marit Coldevin, Tlf: E-post: Marit.Coldevin@hf.ntnu.no VURDERING AV EKSTERN UTDANNING Dersom du har tatt utdanning eller deler av utdanning ved andre universiteter eller høyskoler i Norge eller utlandet, kan du søke om å få godkjent dette som del av en grad ved NTNU. Generelt vil du få godkjent alle eksamener avlagt ved en høyere utdanningsinstitusjon etter tid-for-tid-prinsippet, dvs. har du 1 års studier ved en ekstern institusjon, vil du få 20 vekttall i en grad ved NTNU. Dersom du har tatt et fag ved et annet lærested og ønsker å fortsette med dette faget på et høyere nivå ved NTNU, må det foretas en faglig innpassing av faget i forhold til videre studier. Dette gjelder f.eks hvis du allerede har tatt grunnfag ved en annen institusjon, og ønsker å fortsette på mellomfag ved NTNU. Ta kontakt med en studieveileder før du søker opptak til videregående studier ved NTNU på grunnlag av ekstern utdanning. Dersom utdanningen tidligere ikke er vurdert for innpassing, må du søke det respektive fakultetet om slik vurdering. Eget skjema for dette fås ved henvendelse til ORIGO eller SVTfakultetet. Vitnemål, fagplaner og pensumlister må da legges ved søknaden. Det er ingen

16 SIDE 16 VED STARTEN AV STUDIET spesielle frister for slike søknader, men sørg for at du sender inn søknaden i god tid før semesterstart. For å være sikker på at søknaden blir behandlet før studiet starter, bør du søke om slik innpassing innen 1. mai for høstsemesteret og 1. oktober for vårsemesteret. Eksamener fra utenlandske læresteder Dersom du har avlagt eksamener ved offentlig godkjente universitet i utlandet godkjennes din utdanning vanligvis etter tid-for-tid prinsippet. Prinsippene for godkjenning av utenlandsk utdanning er i stor grad de samme som for ekstern utdanning avlagt i Norge. STUDIER I UTLANDET? Mange ønsker å studere i et annet land uten at dette medfører tap av studietid. Du bytter ut en studieperiode ved ditt eget universitet mot en likeverdig ved et annet universitet i et annet land Da er det viktig at denne utdanningen kan godkjennes som del av en universitetsgrad i Norge. En slik godkjenning er også en forutsetning for å kunne motta støtte fra Lånekassen til studieopphold i utlandet. Generelle opplysninger om slik godkjenning kan du få ved Internasjonal seksjon (tlf ) eller hos en av studieveilederne. Dine studier i utlandet kan enten godkjennes som frie vekttall (uspesifisert godkjenning) eller som en faglig enhet (emner, grunnfag, mellomfag, deler av hovedfag). I søknad om forhåndsgodkjenning må det legges ved en oversikt over hvilke kurs du skal avlegge og omfanget av disse kursene. Skal du søke om en faglig vurdering må du i tillegg legge ved pensumlister og fagbeskrivelser slik at fakultetet kan foreta en faglig vurdering av innholdet i studiet. Ta kontakt med Internasjonal seksjon eller en studieveileder for å få søknadskjema. I tillegg til den støtten du kan få fra Lånekassen, kan du søke stipend fra andre kilder til studieopphold i utlandet. Særlig gjelder dette de etablerte utvekslingsprogrammene SOKRATES som er et samarbeid mellom utdanningssinstitusjoner i EU og EØS-land. og NORDPLUS (nordiske land). Opplysninger om stipendmulighetene, søknadsprosedyrene o.l. for SOKRATES og NORDPLUS fås ved henvendelse til Internasjonal seksjon eller hos studieveilederne på fakultetene. I tillegg kan det gis studentstipend i samarbeidsavtaler som Norge har med andre land. Slike stipend er særlig forbeholdt videregående studier på hovedfags- eller doktorgradsnivå. Opplysninger om stipend under kulturavtalene fås ved henvendelse til Sekretariatet for kulturavtaleprogrammet (tlf ). Det finnes også andre stipendmuligheter i forbindelse med studieopphold i utlandet. I Stipend og legathåndboken (fås kjøpt i universitetsbokhandelen) gis det en oversikt over ulike studentstipender). Du må ha tilbakelagt minst 1 års universitetsstudier før du reiser ut.

17 PLANLEGGING AV STUDIET OG GRADER SIDE 17 PLANLEGGING AV STUDIET OG GRADER Vi har allerede nevnt hvor viktig det er å legge arbeid i gjennomgangen av fagbeskrivelsene og holde kontakt med studieveiledere og medstudenter. Grundig planlegging både av de faglige, økonomiske og sosiale sidene av studenttilværelsen vil gi deg bedre oversikt over din egen situasjon og mer arbeidsro når studiene begynner. Ta sikte på å arbeide aktivt i grupper og etabler gjerne en dialog med faglærerne når studiet er i gang. Det vil gi deg raskere svar på de ulike spørsmål som måtte melde seg. LES STUDIEPLANENE NØYE! Studieplanene er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan fagstudiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studieplanene ved fakultetet bygger på en felles mal og benytter de samme begrepene. Nedenfor vil du finne en kort beskrivelse av oppbyggingen og de begrepene som benyttes. Første del av studieplanen er en generell beskrivelse av faget med forskningsområder og arbeidsmuligheter. Deretter følger en del som beskriver hvordan fagets emner settes sammen til grunnfag, mellom, storfag og hovedfag. Den tredje delen inneholder en beskrivelse av emnene. Til slutt vil du finne overgangsordninger for gamle studieplaner, gamle emner som overlapper med nye emner og gir vekttallsreduksjoner, samt pensumlister. Vi vil anbefale at du setter deg spesielt godt inn i den delen som beskriver sammensetningen av fagene og i tillegg delen med emnebeskrivelser. I emnebeskrivelsen vil du under emnets kode og benevning, finne en punktmessig beskrivelse av emnet. Her benyttes enkelte begrep som det er svært nyttig å kjenne betydningen av: Vekttall: Angir emnets arbeidsbelastning i antall vekttall. Normal belastning er 20 vekttall i året. Angir hvor mange og hvilke semestre undervisningen strekker seg over. Undervisning: Angir undervisningsformer og ca. antall undervisningstimer pr. uke. Eksamenskrav: Angir hvilke ekskursjoner, semesteroppgaver, øvingsoppgaver osv. som studenten må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Forkunnskapskrav: Angir fag og emner studenten må ha avlagt eksamen i før de kan melde seg opp i emnet. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Frister: Angir frister for innlevering av semesteroppgaver, hjemmeeksamener, osv. Angir antall eksamensdager og antall eksamenstimer pr. dag og eksamensform I studieplanen vil du finne *-merkede emner (f.eks. SV POL 342* Årsaker til krig). De *-merkede emnene undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom in-

18 SIDE 18 PLANLEGGING AV STUDIET OG GRADER stituttet har undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i undervisningskatalogen. X-emner er nye emner som er under utprøving og som oftest gis bare en gang. De blir ikke kunngjort i studiehåndboka, men ved oppslag på instituttene og i forelesningskatalog. Grunnfag eller mellomfag Universitetet tilbyr studier i en rekke fag, som f.eks. historie og sosiologi. De fleste som studerer hos oss, tar sikte på å oppnå grunnfag eller mellomfag. De oppnås som regel ved en kombinasjon av enkeltemner som til sammen utgjør 20 vekttall og kalles grunnfag. Mellomfag er en fageksamen på 30 vekttall, som består av de 20 vekttallene fra grunnfaget pluss 10 nye vekttall som kalles mellomfagstillegget. Det er også mulig å avlegge emneeksamener som ikke inngår i noe fag, f.eks. SV PSY Personalpsykologi, som er en enkeltstående emneeksamen på 5 vekttall (se studieplanen for psykologi). PLANLEGGING AV GRADER Mange har allerede tidlig et klart mål med studiet, både når det gjelder hvilke fagretninger de ønsker å følge og hvilke grader de ønsker å oppnå. Slike klare mål er gjerne et resultat av grundig planlegging og nøye gjennomgang av studiene. Men mange ønsker også å gå videre med bakgrunn i interesser de allerede har hatt i mange år, og som de ønsker å perfeksjonere seg i. Uansett bakgrunn gir fullførte grader bedre kvalifikasjoner ved det senere yrkesvalget enn eksamener i enkeltfag. Universitetsutdanningen er delt i tre nivåer: cand.mag. (lavere grad), hovedfagsnivå (høyere grad) og doktorgradsnivå. Betegnelsen cand.mag. (candidatus/candidata magisterii) benyttes i alle fag, mens de tilsvarende latinske betegnelsene for hovedfags- og doktorgradsnivå varierer noe fakultetene imellom. Med hovedfag i samfunnsvitenskapelig fag (f.eks. geografi, pedagogikk, psykologi, sosiologi eller sosialøkonomi) får du graden cand.polit. Hovedfag i historisk-filosofiske fag (f.eks. historie, nordisk, engelsk, filosofi eller lingvistikk) gir deg graden cand.philol. Tilsvarende gir hovedfag i matematisk-naturvitenskapelige fag graden cand.scient. Cand.mag.-graden Det er flere typer cand.mag.-grader, men den vanligste graden for studenter ved vårt fakultet inneholder fag og emner med et omfang på minst 80 vekttall, altså normalt 4 års studietid. Den inneholder minst et grunnfag og et mellomfag innenfor det samfunnsvitenskapelige eller historisk-filosofiske fagområdet. Det godkjennes ikke mer enn 40 vekttall i det samme fag i cand.mag.-graden. I tillegg er førstesemester-studiet (Examen philosophicum og Examen facultatum) en obligatorisk del av graden. Resten av vekttallene kan samles ved fritt valg av emneeksamener, og det er fullt mulig å inkludere realfag (fra KB og FIM-fakultetet) eller utdanning fra andre institusjoner. Oversikt over de andre cand.mag-gradene - den interfakultære cand.mag.-graden og den realfaglige cand.mag.- graden kan du få hos studieveilederne De har også oversikt over hvilke eksterne utdanninger som kan godkjennes i cand.mag.-graden.

19 Skissen viser hvordan gradene kan bygges opp: PLANLEGGING AV STUDIET OG GRADER SIDE 19 Hovedfag (40 vekttall) Grunnfag eller frie emner (20 vekttall) Mellomfag (30 vekttall) Grunnfag (20 vekttall) Førstesemesterstudiet (ex.phil./ex.fac.; 10 vt) Cand.mag.-grad 80 vekttall 4år Cand.polit.- eller cand.philol.-grad 6år Hovedfagsstudiet Hovedfagsstudiet er gjerne den mest spennende og utviklende del av studietiden, og fører i enkelte tilfeller til at de ferdige studentene velger å fortsette arbeidet som stipendiater og doktorgradskandidater. Hovedfag bygger på mellomfag i samme fag, og er delt i en teoretisk del og et forskningsarbeid (hovedfagsoppgaven). Omtrent halvparten av tida går med til innsamling og bearbeiding av det vitenskapelige materialet, og til å skrive hovedfagsoppgaven. Under hele prosessen med hovedfagsoppgaven arbeider studentene i kontakt med en faglig veileder. Ovenfor har vi sett på det utvalget av grader du kan oppnå ved å ta hovedfagseksamen. Det normale er at du begynner studiet til hovedfag ved fullført cand.mag.-grad. Det er et krav at cand.mag.-grad eller tilsvarende utdanning skal være fullført før hovedfagseksamen kan avlegges. Det kan imidlertid etter nærmere regler gis dispensasjon for å begynne på hovedfaget dersom du har avlagt eksamener på 70 vekttall. Spør en studieveileder om disse reglene. Fra og med høsten 1994 er det gjennomført obligatoriske veiledningsavtaler ved NTNU. Dette innebærer at studenten og det aktuelle instituttet inngår en gjensidig forpliktende avtale, som blant annet sikrer studentene rett til god faglig veiledning. Nærmere informasjon om hovedfagskontrakter fås ved henvendelse til studieveilederne. Når det gjelder søknad om opptak til hovedfagsstudiet, se lengre fram i kapittelet. Doktorgradsstudiet Studiet til doktorgraden er normalt en videreføring av hovedfagsarbeidet og utgjør normalt 3 års fulltidsstudier. Det omfatter et spesialisert forskningsarbeid og resulterer i en avhandling, som også kan være satt sammen av flere vitenskapelige artikler. Studiet har dessuten en skoleringsdel og gjennomføres i nært samarbeid med en faglig veileder og ofte også i et eksisterende forskningsmiljø. Når avhandlingen er godkjent, blir det avholdt en disputas der doktoranden presenterer og forsvarer sitt arbeid offentlig. Doktorgradsstudiet bygger på fullført hovedfag med godt resultat. En cand.polit.-grad gir grunnlag for studium til dr.polit. Tilsvarende gir cand.philol.-grad grunnlag for studium til dr.art. Det kreves normalt en hovedfagskarakter på minst B (2.5) for å få begynne på studiet til dr.polit. Innen realfagene gir cand.scient.-graden grunnlag for dr.scient.studiet.

20 SIDE 20 PLANLEGGING AV STUDIET OG GRADER NY GRADSSTRUKTUR Fra og med høsten 2003 vil NTNU innføre et nytt gradssystem bestående av bachelor- og mastergrader. Alle detaljer er ikke klarlagt ennå, men følgende kan opplyses: I stedet for vekttall som mål på studieinnsats innføres studiepoeng, der 60 studiepoeng er ett års fulltid studium, altså 20 vekttall = 60 studiepoeng. For lavere grad innføres gradbetegnelsen bachelorgrad, basert på et 3-årig fulltid studieløp med visse krav til faglig hovedprofil og faglig variasjon. Den erstatter dagens cand.mag.-grad. Bachelorgraden skal danne grunnlag for opptak til høgre grad, en mastergrad. Den skal være en 2-årig påbygning etter fullført bachelorgrad. Hovedprofilen i mastergraden skal bygge på at studenten har tatt minst 80 studiepoeng i det fagområdet i bachelorgraden. En student kan også oppnå mastergraden etter et sammenhengende 5-årig studieløp, uten først å avslutte en bachelorgrad. For profesjonsstudiene fram til sivilingeniør og sivilarkitekt kommer det i alle fall inntil videre til å være slik. Dagens medisinerutdanning og psykologutdanning skal fortsatt ha like lange studieløp som i dag, og føre fram til gradene cand.med. og cand.psychol. Følgende overgangsordninger vil gjelde: Alle studenter som fra og med høstsemesteret 2003 tilfredsstiller kravene til bachelorgraden og som ikke har fått utstedt vitnemål for en cand.mag.-grad, skal tildeles bachelorgrad uansett når de startet studieløpet. Studenter som har gjennomført tre års studier uten å oppfylle kravene til en bachelorgrad, får anledning til å fullføre en cand.mag.-grad innen utløpet av vårsemesteret Cand.mag.-graden oppheves fra og med høstsemesteret Studenter som i høstsemesteret 2003 har gjennomført vesentlige deler av hovedfagsstudiet, definert som at alle obligatoriske eksamener er avlagt og/eller veileder tildelt og hovedoppgave eller tilsvarende påbegynt, får anledning til å fullføre etter gammel ordning innen utløpet av vårsemesteret Gradene cand.philol., cand.polit. og cand.scient. oppheves fra og med høstsemesteret Ingen vil få utstedt vitnemål i både gammel og ny gradsstruktur basert på de samme eksamenene, for eksempel både bachelorgrad og cand.mag. eller både cand.polit. og mastergrad.

21 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 21 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE De fire universitetene i Norge; Bergen (UiB), Oslo (UiO), Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiTø), har alle tilbud om samfunnsvitenskapelige studier. I Bergen, Oslo og Tromsø ligger disse fagene under Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Sosialøkonomi gis av Norges fiskerihøgskole (NFH). Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger de under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Andre forkortelser som blir brukt i dette kapittelet er HF for Det historisk-filosofiske fakultet, MN for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UV for Det utdanningsvitenskapelige universitet og PSY for Det psykologiske fakultet. De fire universitetene har mange felles trekk med hensyn til faglig innhold, oppbygging og struktur. Hvert universitet har likevel sitt særpreg, noe som ofte er fruktbart, men som også kan skape problemer for studenter som skifter universitet. Vi skal i dette kapittelet prøve å gi en del informasjon som kanskje kan skape interesse for studier ved de andre universitetene og samtidig gi svar på en del spørsmål som kan lette overgangen fra et universitet til et annet. Vi skal gi informasjon om fagtilbud, overgangsordninger mellom fag (innpassing), grader og opptak. I hovedsak vil vi konsentrere oss om det som er felles for de fire universitetene. Vi vil også gjøre oppmerksom på at enkelte fag som kan inngå i en samfunnsvitenskapelig grad ikke er med i denne oversikten. Det er fag som administrativt hører til under andre fakulteter ved de ulike universitetene, for eksempel offentlig rett som hører til under Det juridiske fakultet, ved de universitetene der dette faget finnes. Vi vil her vise til den generelle informasjon fra universitetene og til studiehåndbøkene for de fakultetene disse fagene tilhører. Noen fag som ligger under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved ett universitet kan ligge under et annet fakultet på et annet universitet. Det gjelder fire fag i denne oversikten: geografi, mediefag og psykologi. De har denne fakultetstilknytningen ved de ulike universitetene: UiB UiO NTNU UiTø Geografi SV SV/MN SVT - Mediefag* SV/HF HF HF/SVT - Psykologi PSY SV SVT SV *Mediefagene har ulike navn og ulik fakultetstilhørighet. Faglig innpassing mellom UiB og UiO er kurant. For annen faglig innpassing mellom de ulike mediefagene må den enkelte institusjon kontaktes. Ved UIO tilhører fagene pedagogikk og spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). UNIVERSITETET I BERGEN Fagtilbud Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen består av 8 institutter. Det undervises i til sammen 14 fag. Fra høsten 2002 begynner studentene på en 3-årig Bachelorgrad.

22 SIDE 22 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE Forklaringer til tabellen og forkortelser I tabellen nedenfor står det V (oppstart vår) eller H (oppstart høst) eller V/H (oppstart vår og høst) i de rubrikkene der det er studietilbud. Blanke rubrikker betyr at det ikke er studier på dette nivået. FAG - NIVÅ Delfag Grunnfag Mellomfag Storfag Hovedfag Administrasjon og organisasjonsvitenskap V/H V/H V/H Fjernsynsproduksjon 1 ) H Geografi V 2 ) V V V/H Informasjonsvitenskap 3 ) V/H V V V/H Lokal og regional planlegging ) H H H V/H Medievitenskap Ressursforvaltning og miljøvern V Samfunnsvitenskapelig statistikk H Sammenliknende politikk V V/H V/H Sosialantropologi H/V H V/H Sosialøkonomi 5 ) V V V/H V/H Sosiologi V/H V/H V/H 1 ) Fjernsynsproduksjon starter opp neste gang h Vil deretter starte opp hvert 2. år. 2 ) Geografistudiet er emneinndelt. Geografi grunnfag har oppstart i vårsemesteret. Undervisning i GEOG 111 og GEOG 121 i vårsemesteret, mens det blir gitt undervisning i GEOG112 og GEOG 122 i høstsemesteret. 3 ) Informasjonsvitenskap er et emneinndelt studium 4 ) Sosialøkonomi er et emneinndelt studium. I tillegg til fagene i tabellen er det et eget hovedfagstilbud i pedagogisk informasjonsvitenskap og et eget program i helse- og sosialpolitikk innen hovedfagene administrasjon og organisasjonsvitenskap, sosialantropologi, sosialøkonomi og sosiologi. Innpassing av fageksamener fra de andre tre universitetene til Universitetet i Bergen med opplysninger om krav om eventuelle tilleggsprøver Alle fag med samme navn godkjennes gjensidig mellom institusjonene. Med innpassing menes her at du kan begynne på neste nivå ved det universitetet du vil studere videre. Et eksempel: Har du grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo, så kan du fortsette med sosiologi mellomfag ved Universitetet i Bergen. Vi vil likevel presisere at du må søke om studieplass på vanlig måte (se avsnittet om opptak). Fag som har forskjellige navn innpasses også i noen tilfeller. Man må imidlertid være klar over eventuelle krav om tilleggsprøver for å få innpassingen. Annen innpassing enn det som går fram av tabellen under må det søkes om til det Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Tabellen inneholder informasjon om innpassing og tilleggskrav ved Universitetet i Bergen. Vi gjør oppmerksom på at tabellen må leses fra venstre mot høyre da godkjenningen ikke i alle tilfeller gjelder begge veier.

23 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 23 Universitetet i Oslo: Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Psykologi grunnfag 1 ) Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi hovedfag Sosialøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Samfunnsøkonomi mellomfag Sosialøkonomi storfag/hovedfag 2 ) Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Statsvitenskap grunnfag Sammenliknende politikk mellomfag /Adm. org. med mellomfag Statsvitenskap mellomfag Sammenliknende politikk hovedfag/ Adm. org. h-fag. 1 ) Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. 2 ) For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkunnskaper. (3 vt) I tillegg godkjennes medier og kommunikasjon ved Det historisk-filosofiske fakultet og geografi fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo som grunnlag for videre studier i henholdsvis medievitenskap og geografi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. NTNU: Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Geografi grunnfag Geografi mellomfag Geografi mellomfag Geografi hovedfag Psykologi grunnfag (1) Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi hovedfag Samfunnsøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Samfunnsøkonomi mellomfag Sosialøkonomi storfag/hovedfag(2) Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Statsvitenskap grunnfag Adm. og organisasjonsvitenskap mellomfag/ sammenlikn. politikk mellomfag Statsvitenskap mellomfag Adm. og organisasjonsvitenskap hovedfag/ sammenliknende politikk hovedfag 1 ) Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. 2 ) For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkunnskaper. Universitetet i Tromsø: Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Offentlig politikk og administrasjon grunnfag Administrasjon og organisasjonsvitenskap mellomfag Offentlig politikk og administrasjon mellomfag Administrasjon og organisasjonsvitenskap hovedfag Psykologi grunnfag 1 ) Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Samfunnsøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Samfunnsøkonomi mellomfag Sosialøkonomi storfag/hovedfag 2 )

24 SIDE 24 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE Universitetet i Tromsø: Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Statsvitenskap grunnfag Adm. og organisasjonsvitenskap mellomfag/sammenliknende politikk mellomfag Statsvitenskap mellomfag Adm. og organisasjonsvitenskap hovedfag/sammenliknende politikk hovedfag 1 ) Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. 2 ) For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkunnskaper. Fag som arkeologi, filosofi og historie godkjennes for videre studier ved Det historiskfilosofiske fakultet ved UiB. Opptak Opptak til Det samfunnsvitenskapelige fakultet skjer en gang i året med søknadsfrist 15. april. (Studenter fra andre universiteter må også søke opptak 15. april selv om de skal begynne et fagstudium først i vårsemesteret.) Har man først fått studieplass ved Universitetet i Bergen kan man søke fagopptak hvert semester med søknadsfrist 1. juli og 1. desember. Opptak til hovedfagsstudier skjer hvert semester med søknadsfrist 1. juli og 1. desember. For å kunne søke seg inn på hovedfagsstudier må man innen søknadsfristen dokumentere fullført cand.mag.-grad og mellomfag eller tilsvarende i det fag man søker opptak til. Søknad om innpassing av ekstern utdanning må sendes innen 15. april og 1. oktober. Forprøver Examen philosophicum (5 vekttall) og metodeprøve i samfunnsvitenskap (5 vekttall) må være bestått før en student kan melde seg opp til fagstudier ved fakultetet utover 30 vekttall avlagt ved Universitetet i Bergen. Bachelorgraden Fra høstsemesteret 2002 begynner studentene på en 3-årig Bachelorgrad. Noen studenter som har begynt studiene tidligere vil kunne få en cand.mag.-grad i en overgangsperiode. Bachelorgraden vil kunne tas innen hver disiplin, f. eks i sosiologi, sosialantropologi osv. Hovedkravet i graden er at man har en fordypning på 30 vekttall/90 studiepoeng innen ett fag. Resten av studiet tas fritt innen andre fagområder pluss obligatoriske forprøver. Adresse: Det samfunnsvitenskapelige fakulte Universitetet i Bergen 5020 Bergen Tlf.: Tlf.studieveileder: UNIVERSITETET I OSLO Fagtilbud ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo består av 5 institutter: Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for statsvitenskap, Økonomisk institutt. Pedagogisk forskningsinstitutt, som