Studiehåndbok. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet)

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT-fakultetet) Studiehåndbok SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER Bachelor-og masterprogram PSYKOLOGSTUDIET LÆRERUTDANNINGEN Studieåret

2

3 FORORD Denne studiehandboka er i første rekke et hjelpemiddel for deg som er opptatt som student ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU, og som er i ferd med å planlegge eller gjennomføre utdanningen. Boka inneholder både praktiske opplysninger, påminnelser og rettledning om studieaktivitentene, men er i første rekke en fullstendig og ajourført oversikt over studieplanen med fagbeskrivelser for de enkelte fag. Her finner du også eksamensdagene for enkeltemnene og andre opplysninger som hjelper deg i planleggingen av det videre studiet. De allmennvitenskapelige studiene er fordelt på flere fakulteter. Denne boka inneholder opplysninger om studieplanene ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, også kalt SVT-fakultetet. Det finnes en separat studiehandbok for de matematisk-naturvitenskapelige fagene og en for de historisk-filosofiske fagene som hører inn under de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU. Studiehandbøkene revideres foran hvert studieår (ny utgave ca. 1. mai), og bare siste utgave er gyldig. Denne utgaven er gyldig til og med vårsemesteret Lykke til med studiene! Studieavdelingen

4

5 INNHOLD NTNU...7 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse...7 Generell studieinformasjon...9 Studiet og grader...16 Innføringsemner ved SVT-fakultetet...23 Bachelor- og mastergrader ved fakultetet...31 Fellesemner for samfunnsvitere...33 Geografi...34 Helsevitenskap...51 Idretts- og bevegelsesvitenskap...66 Medievitenskap...86 Pedagogikk...91 Psykologi Samfunnskunnskap Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosialt arbeid Sosiologi Statsvitenskap Master of philosophy in Social Change, Specialising in Geography Tverrfaglige og tverrfakultære studieprogram Afrikastudier Industriell økologi Lærerutdanning ved universitetet Politisk økonomi Økonomisk-administrativt studium Profesjonsstudiet i psykologi Forskrifter Forskrift om studier ved NTNU Forskrift om opptak til studier ved NTNU Eksamensdager...364

6

7 NTNU OG SVT-FAKULTETET SIDE 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar NTNU er basert på det tidligere Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet. Også Musikkonservatoriet i Trøndelag og Kunstakademiet i Trondheim er en del av universitetet. NTNU består av 7 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel studenter og omlag ansatte. Det legges stor vekt på å videreføre de beste tradisjonene fra institusjonene som gikk inn i NTNU. Universitetet har en teknisk-naturvitenskapelig profil, men har også et fullverdig tilbud innen samfunnsvitenskap og humaniora, medisin og psykologi. Videre har NTNU studietilbud for utøvende musikere og faglærere, samt for skapende billedkunstnere. Til sammen tilbys omlag 2200 emner. NTNU er opptatt av å skape noe nytt - et universitet som gjennom sine studenter skal møte utfordringene i en ny tid. NTNU skal se helhet og sammenheng, og bidra til at samfunnet utvikler seg i balanse med naturgrunnlaget og i samspill med gammel og ny kunnskap. FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er i NTNU-sammenheng et faglig sett svært bredt sammensatt fakultet, med både rent samfunnsvitenskapelige og teknologiske fagtilbud og fag med innslag av så vel humaniora som realfag. Også i nasjonal sammenheng skiller fakultetet seg ut fra sine søsterfakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø med sin betydelige faglige bredde. Dette skaper spennende utfordringer for både studenter og ansatte: Ulike forskningstradisjoner skal leve side om side, profesjonsstudier og åpne studier likeså med sine ulike studietilbud. Vi ser på dette mangfoldet som en styrke ved fakultetet - en mulighet for berikelse som andre og mer homogene miljøer ikke opplever i samme grad. Samtidig vil SVT-fakultetet stadig søke å delta i tverrfaglige studie- og forskningssamarbeid med andre fakulteter og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt, og således prøve å bidra til det kreative samspillet mellom ulike fag som NTNU har ambisjon om å utvikle. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse hadde i 2002 et totalbudsjett på ca. kr ,- inkludert eksterne inntekter, 6600 studenter og 423 ansatte, av disse 330 vitenskapelig ansatte.

8 SIDE 8

9 GENERELL STUDIEINFORMASJON SIDE 9 GENERELL STUDIEINFORMASJON KILDER TIL INFORMASJON I løpet av studiet vil du oppdage at viktig informasjon vil foreligge i svært ulik form og på forskjellige steder. Det er klokt å gjøre det til en vane å oppsøke disse kildene regelmessig. Hjemmesidene På nettadressen vil du til enhver tid finne oppdatert informasjon om studier, karrieremuligheter, utveksling, veiledning og andre ting som har med det samfunnsvitenskapelige studietilbudet ved NTNU. Som student oppfordres du til å følge med på disse nettsidene jevnlig. Trykksaker Sentrale brosjyrer og håndbøker bør ha sin faste plass i bokhylla. I tillegg til denne studiehåndboka finnes også en tilsvarende for historisk-filosofiske fag og realfagene (studiehåndbok for matematisk-naturvitenskapelige fag). To andre trykksaker er også viktige og bare delvis overlappende: «Og du da: Studietilbud ved NTNU » gir en enkel og oversiktlig presentasjon av alle fagtilbudene ved NTNU. Det finnes også en egen informasjonsbrosjyre med opplysninger om de enkelte fagene ved fakultetet. I Undervisningskatalogen får du en semestervis oversikt over tid og sted for undervisningen i de enkelte fag. Katalogen fås gratis ved studentservicekontorene og hos ORIGO-senteret. Studieveiledere Alle fakultetene har egne studieveiledere, som kan avklare spørsmål om fagvalg, oppbyggingen av grader, og yrkesmuligheter. Bruk studieveilederne (se oversikt nedenfor). På Dragvoll er studieveilederne plassert på ORIGO, som er et veilednings- og karrieresenter. Dessuten blir det arrangert orienteringsmøter for hvert enkelt fag ved starten av semesteret, som det er viktig å få med seg. Hvis du ikke har anledning til å møte opp til personlig veiledning, kan du sende epost til veiledning@svt.ntnu.no. En studieveileder ved SVT-fakultetet vil svare på eposten din. (I hektiske perioder kan det ta noen dager før du får svar.) Her finner du studieveilederne Studieveiledningen er lagt til ORIGO, som ligger rett ovenfor Tapir kiosk på Dragvoll. ORIGO Samfunnsvitenskaplige fag: Kjersti Forbregd Linda Fredriksen Gro Synnøve Færevåg Kjersti Møller Per Stene Geir Tvedt Andre kilder til informasjon: Studentservice Dragvoll Studentservice Gløshaugen Eksamenskontoret

10 SIDE 10 GENERELL STUDIEINFORMASJON Internasjonal seksjon PLU/lærerutdanningen Sentralbord, NTNU Rådgiving for studenter med funksjonshemning Studieavdelingen har to rådgiverstillinger som skal bistå studenter som har behov for tilrettelegging av studiet eller eksamen. Rådgiver kan bidra med: individuell rådgivning og gjennomgang av behov informasjon om muligheter og rettigheter når det gjelder tilrettelegging ved NTNU informasjon og veiledning om øvrige tjenester (hjelpemidler, bolig, Aetat osv.) Rådgiver har følgende kontortid: Mandag og tirsdag: Dragvoll, Origo-senteret (tlf.: ) Gløshaugen, Studentservice (tlf.: / ) Utenom kontortid kan du nå rådgiverne på epost: Kjetil Knarlag: Anne Nylund: Besøk også Lucas-senteret, som er et rådgivnings- og veiledningssenter i universell design. Senteret er i Singsakerbakken 2e tilknyttet Nedre Singsakerslette studentby. Senteret har åpne dører onsdag og torsdag. Se egen informasjon om Lucas og andre aktiviteter på våre nettsider: For tilrettelegging til eksamen sendes egen søknad til Eksamenskontoret. Søknadsfristen er 15. februar for eksamen i vårsemesteret og 15. september for eksamen i høstsemesteret. Dokumentasjon fra f.eks lege eller logoped må legges ved søknaden. Det er en fordel om dokumentasjonen anbefaler den type tilrettelegging som bør gjennomføres. Søknadsskjema kan hentes hos rådgiver, ved Studentservice eller på ORIGO. Spørsmål om tilrettelegging til eksamen rettes til rådgiver. Hvert fakultet har også en egen kontaktperson for studenter med funksjonshemning: SVT-fakultetet: Linda Fredriksen, tlf.: , e-post: Linda.Fredriksen@svt.ntnu.no Gro Synnøve Færevåg, tlf.: , e-post: Gro.Faerevag@svt.ntnu.no HF-fakultetet: Marit Coldevin, Tlf: , e-post: Marit.Coldevin@hf.ntnu.no Oppslagstavler Endringer som skjer i planer og reglementer i løpet av studieåret blir alltid gjort kjent ved oppslag. Sjekk oppslagstavlene i gata utenfor ORIGO og Studentservice på Dragvoll regelmessig. NB! Både kunngjøringer på Studentservice sin oppslagstavle og tekstene i studiehåndbøkene og undervisningskatalogen, har formelt samme gyldighet som om du hadde fått innholdet tilsendt som brev.

11 GENERELL STUDIEINFORMASJON SIDE 11 Meldinger om opptak til studier kan også bli kunngjort som annonser i de lokale avisene. Intranett Som NTNU-student får du en egen, personlig nettside på NTNUs Intranett, Innsida. Her skal du til enhver tid finne all informasjon som angår deg og ditt studium. NTNUs nettsider utgjør en viktig informasjonskanal. Internettadresse: En elektronisk versjon av denne studiehåndboka finner du på SVT-fakultetets hjemmeside: Alle studenter får automatisk e-post adresse og gratis tilgang til datamaskiner og Internett. IMMATRIKULERING OG OPPTAK Immatrikulering er en bekreftelse på at du formelt sett har fått din studiekompetanse vurdert og godkjent for studier ved norske universiteter og høgskoler. Opptaket er en bekreftelse på at du har blitt tildelt en studieplass på et bestemt studieprogram eller emne. Vi kan på en måte si at immatrikuleringen gir deg inngangsbilletten til selve universitetet, mens opptaket gir deg den nødvendige plassbilletten. Til de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU søker nye studenter om opptak og immatrikulering i en og samme søknad. Opptak på grunnlag av realkompetanse Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse. Realkompetanse blir definert som...kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på annen måte. Søkerne blir vurdert individuelt, og i forhold til det fag de ønsker å studere. Du må dokumentere realkompetansen din, samt oppgi motivasjon for studiet og en egenvurdering av hvorfor du mener du er egnet til å gjennomføre studiet. Semesteravgift og studiekort Semesteravgiften er for tiden kr. 350,-. Den betaler du ved å benytte postgiroblanketten som blir tilsendt alle som har fått opptak eller som har betalt i det foregående semester. Hvis du har betalt med en annen giroblankett enn den du fikk tilsendt, må du vise kvittering i Studentservice før du kan få semesterkort. Studiebevis utstedes på Dragvoll i starten av semesteret, senere ved Tapirtrykk på Gløshaugen. Det er kun registrerte studenter som får studiebevis. For å få dette må du møte opp personlig og ha med deg gyldig legitimasjon. Gyldig studiebevis gir, sammen med gyldig semesterkort, blant annet rabatter på en god del reiser. Semesterkort og legitimasjon (f.eks studiebevis) må fremvises ved oppmøte i eksamenslokalet. REGISTRERING Som følge av Kvalitetsreformen og innføring av nytt gradssystem kan det bli endringer i rutinene for registrering og eksamensmelding. Detaljene her er ikke klare, men informasjon om eventuelle endringer vil bli gitt i god tid før semesterstart. Alle studenter må registrere seg ved semesterstart. Registrering foregår på internettadressen (Studentweb) og kan derfor gjøres uavhengig av Studentservice sine åpningstider. Forutsetningen er at semesteravgiften er betalt noen dager i forveien slik at innbetalingen rekker å bli registrert i studentdatabasen. Studenter som har vært registrert tidligere og studenter som skal ta enkeltemner, registrerer seg ved å melde seg til eksamen i aktuelle emner. Nye studenter, som starter på et studieprogram høsten 2003, registrerer seg ved å inngå en avtale med fakultetet gjennom en utdanningsplan.

12 SIDE 12 GENERELL STUDIEINFORMASJON Utdanningsplan Studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer, skal innen utløpet av første semester sette opp en utdanningsplan som viser innholdet og progresjonen i den planlagte utdanningen. Utdanningsplanen er en gjensidig avtale mellom studenten og NTNU om plikter og ansvar begge parter har for studentens studieløp og plikter og ansvar studenten har overfor sine medstudenter. Utdanningsplanen er basert på det studieprogrammet studenten er tatt opp til, og kan til en viss grad kan endres etter avtale med fakultetet. Det er svært viktig å ta seg tid til å lese relevante studieplaner, og til å planlegge det videre studiet nøye. Husk at noen fag kan ha begrenset opptak, og at du derfor må planlegge alternative fagønsker. Ta kontakt med studieveilederne når du er i tvil. Det kan også være stor hjelp i å planlegge studiet i samråd med medstudenter. Særlig viktig er det å merke seg hvilke fag som starter på høsten og hvilke som først starter over nyttår. God planlegging kan korte ned studietiden din. Frister Fristen for registrering/eksamensmelding er 15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret. Dersom du ikke registrerer deg innen fristene, mister du muligheten for å gå opp til eksamen dette semesteret. Eksamensmeldingen gjelder alle typer eksamener, også der eksamensformen er innlevert rapport. Uten eksamensmelding innen fristen får du ikke avlegge eksamen. Vær derfor ute i god tid. Husk dessuten å annullere eksamensmeldingen (bruk Studentweb) dersom du likevel ikke skal gå opp til eksamen. Dersom du har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med ekstra tid eller spesielle hjelpemidler under eksamen, sender du søknad om det med legeerklæring til Eksamenskontoret. Adgangsbegrensede emner De fleste emnene ved fakultetet er åpne og alle interesserte studenter får plass. Det finnes imidlertid emner hvor antallet studenter må begrenses på grunn av knapphet på veiledningsressurser, antallet PC-er, osv. Adgangsbegrensning av emnene fastsettes for ett år om gangen og det er vanligvis de samme emnene som går igjen. Studenter som er tatt opp på studieprogram, får automatisk opptak til eventuelle adgangsbegrensede emner som er obligatoriske i programmet. Avsluttende eksamen I de fleste emner er eksamensdagene for avsluttende eksamen allerede fastsatt for hele studieåret. I studiehåndbøkene og undervisningskatalogen finner du en tabell som viser eksamensdagene dette studieåret. Når du planlegger studiet er det viktig å kontrollere at du ikke velger fag der eksamensdagene kolliderer. En sjekk i tabellen vil derfor være nødvendig. Alle eksamensdagene er lagt innenfor periodene 13. mai til 5. juni (vårsemesteret) og 1. desember til 20. desember (høstsemesteret). Eksamensadgang for privatister Studenter som ikke er tatt opp ved NTNU og som ønsker å søke om eksamensadgang (privatistadgang) i.h.t. Lov om Universiteter og Høgskoler 40, må gjøre dette på særskilt skjema (SE1) innen 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret.

13 GENERELL STUDIEINFORMASJON SIDE 13 UNDERVISNINGSMELDING Når du har planlagt hvilke emner du vil ta i neste semester, må du melde fra om dette i form av en undervisningsmelding på Studentweb. Siste frist for undervisningsmelding er 1. juni for påmelding til høstsemesteret og 15. november for påmelding til vårsemesteret. Opplysninger vi får på grunnlag av studentenes undervisningsmelding er viktig for oss i arbeidet med å utnytte plasskapasiteten på de ulike fag og emner maksimalt. Undervisningsmelding fungerer som en søknad om opptak til de adgangsbegrensede emnene. For adgangsbegrensede emner vil det bli gitt skriftlig tilbakemelding fra Studieavdelingen om hvorvidt det er gitt adgang til emnet. For studenter ved teknologistudiene og sivilarkitektstudiet Valg av emner i 3. og 4. årskurs (og 9. semester for sivilarkitekt) skjer til eget fakultet innen de frister som gjelder for emnevalget se særbestemmelsene for eget fakultet i studiehåndboken. Emnevalget godkjennes av studentenes fakultet. Dersom noen av emnene er adgangsbegrenset, må studentene foreta en endring av emnevalget dersom det ikke gis adgang til adgangsbegrensede emner. (Dette gjelder adgangsbegrensede emner innenfor alle studier ved NTNU). For adgangsbegrensede emner i teknologistudiene og sivilarkitektstudiet: Ta kontakt med det enkelte institutt eller som anvist i emnebeskrivelsen for det aktuelle emnet. Institutt/faglærer gir tilbakemelding muntlig eller skriftlig om hvorvidt det blir gitt adgang til emnet. For studenter ved billedkunststudiet, medisinstudiet og Musikkonservatoriet For emnepåmelding og oppmelding til eksamen i emner tilhørende ovennevnte studier, vises til særskilte bestemmelser for disse studiene. Studenter ved disse studiene som ønsker å ta emner innenfor de allmennvitenskapelige studier, teknologistudiene og sivilarkitektstudiet, må forholde seg til de samme emnepåmeldingsfrister, frister for søknad til adgangsbegrensede emner og oppmeldingsfrister som gjelder for de aktuelle studier (se punktene over). Henvendelsen skjer til eget fakultet/fagmiljø som formidler emnepåmelding/oppmelding til Studieavdelingen, Dragvoll eller Gløshaugen, avhengig av hvilket studium emnet tilhører. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Søknadsfrister: PPU 1: 15. april (på særskilt skjema) PPU 2: 1. oktober (på særskilt skjema) OPPTAK TIL MASTERGRAD Søknad om opptak til mastergradsstudiet skal gjøres på særskilt skjema som fås ved Studentservice eller på Internett. Søknadsfrister for opptak er ennå ikke fastsatt og det vises til studieveiledere og til NTNUs hjemmesider for nærmere informasjon. De generelle opptakskravene til en mastergrad er fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Bachelorgraden må inneholde emner på minst 80 studiepoeng en fordypning/hovedprofil - innenfor fagområdet til den aktuelle mastergrad. Det kan også stilles andre tilleggskrav og informasjon om disse finnes i studieplanene for de ulike masterprogrammene.

14 SIDE 14 GENERELL STUDIEINFORMASJON De fleste mastergradene ved fakultetet er adgangsregulerte, slik at du ikke er garantert plass på selv om du er faglig kvalifisert. I slike tilfeller rangeres søkerne etter følgende rangeringskriterier: Gjennomsnittskarakteren for emnene som utgjør fordypningen/hovedprofilen i bachelorgraden, (eventuelt i cand.mag.-graden) og som er det faglige grunnlaget for opptak til masterprogrammet. Studieansiennitet målt i antall studiepoeng Alder, der eldste rangeres først, basert på fødselsdato. Enkelte masterprogram har særskilte rangeringsordninger. Ta kontakt med studieveileder for nærmere informasjon om dette. Eksterne søkere Studenter som har ekstern utdanning som skal inngå i opptaksgrunnlaget, må søke fakultetet om å få denne utdanningen innpasset. Dette må skje i god tid før en søker om opptak. KALENDER FOR STUDIEÅRET 2003/2004 (med forbehold om endringer) august Semesterstart med immatrikulering og mottak av studenter. Informasjonsdag på Dragvoll for studenter ved HF- og SVT-fakultetet. Fagvise orienteringsmøter 1. september Søknadsfrist for eksamensadgang for høstsemesteret for ikke-opptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler. Frist for betaling av semesteravgift. 15. september Frist for registrering/eksamensmelding. 1.oktober Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i vårsemesteret. 15. oktober Søknadsfrist for opptak til profesjonsstudiet i psykologi i vårsemesteret. 1. november Frist for annullering (trekk) av eksamensmelding. 15. november Søknadsfrist for opptak til studier i vårsemesteret for nye studenter. Frist for undervisningsmelding for vårsemesteret. Søknadsfrist for opptak til mastergradsstudier for vårsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere) januar Vårsemesteret starter. 1. februar Søknadsfrist for eksamensadgang for ikke-opptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler for vårsemesteret. Søknadsfrist for opptak til mastergradsstudier i spesialpedagogikk, førskolepedagogikk, helsevitenskap og sosialt arbeid i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). Frist for betaling av semesteravgift. 15. februar Frist for registrering/eksamensmelding.

15 GENERELL STUDIEINFORMASJON SIDE april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge. Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i høstsemesteret. Frist for annullering (trekk) av eksamensmelding. 15. mai Søknadsfrist for opptak til profesjonsstudiet i psykologi i høstsemesteret. 1. juni Frist for undervisningsmelding for høstsemesteret. Søknadsfrist for opptak til mastergradsstudier i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). For alle studenter, hvert semester: Planlegg semesteret/videre studier Betal semesteravgift Registrer deg og gi melding om planlagte eksamener (eksamensmelding). Husk trekkfristen. Gi melding om hvilke fag du prioriterer kommende semester (undervisningsmelding).

16 SIDE 16 STUDIET OG GRADER STUDIET OG GRADER BACHELORGRADER Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Innføringsemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal inngå minst en fordypning/hovedprofil på minimum 82,5 studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng er et mål på studiebelastningen. Normert studiebelastning for en heltidsstudent, er 60 studiepoeng pr. år. Innføringsemnene For å kunne fullføre et studieprogram ved NTNU må du ha avlagt Innføringsemnene. De er på til sammen 22,5 studiepoeng og skal fortrinnsvis avlegges tidlig i studiet. I tabellene og beskrivelsene nedenfor vil du finne en nærmere beskrivelse av hvor disse emnene skal gå inn i studiene. Innføringsemnene erstatter examen philosophicum og examen facultatum og fakultetet benytter ikke disse betegnelsene lenger. I stedet benyttes følgende betegnelser: Emne 1 på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne i første semester for alle studenter ved NTNU. Emne 2 på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny av flere emner og innholdet skal være av interesse for alle studentkategorier eller representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er opptatt til. Dette emnet skal være fullført senest i det fjerde semesteret av et studieprogram. Emne 3 på 7,5 studiepoeng som ved SVT-fakultetet er et fag- eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret. Det inngår for øvrig som en del av fordypningen eller hovedprofilen. Dersom du har examen philosophicum fra før, gis det fritak for Emne 1 og Emne 2. Fordypning eller hovedprofil Fordypningen eller hovedprofilen er en vedtatt kombinasjon av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Omfanget av fordypningen/hovedprofilen skal være på minimum 80 studiepoeng eller i praksis 82,5 studiepoeng for studenter ved NTNU. I den disiplinære bachelorgraden skal det inngå en fordypning/hovedprofil på minimum 82,5 studiepoeng i minst ett fag/en disiplin. Fordypningen/hovedprofilen er satt sammen av obligatoriske emner og eventuelt valgfrie emner. I de flerfaglige/tverrfaglige studieprogrammene vil fordypningen/hovedprofilen vil være en samling av obligatoriske og eventuelt valgfrie emner fra flere disipliner/fag. En nærmere beskrivelse av de emner som inngår i fordypningen eller hovedprofilen, finnes lenger bak i boka og under beskrivelsen av de enkelte fag-/disipliner og studieprogram.

17 STUDIET OG GRADER SIDE 17 Bachelorgrader ved SVT-fakultetet Bachelorgradene ved fakultetet har to hovedformer: Disiplinær bachelorgrad hvor det innen visse rammer er stor valgfrihet Flerfaglig/-tverrfaglig bachelorgrad hvor det meste av studieløp og innhold er fastlagt på forhånd. Bachelorgradene ved de andre fakultetene kan ha en annen oppbygging og du bør kontakte dem for nærmere informasjon. Det er mulig å kombinere fag/disipliner fra flere fakultet. Se nærmere informasjon om dette nedenfor under beskrivelsen av den disiplinære bachelorgraden med en fordypning.. Den disiplinære bachelorgraden Den disiplinære bachelorgraden ved fakultetet er benevnt som Bachelor i samfunnsvitenskap og kan inneholde en eller to fordypninger. Hvilke fordypninger som velges, er opp til den enkelte student og dette studieprogrammet gir derfor studenten stor valgfrihet. Fakultetet har en hovedmodell for den disiplinære bachelorgraden hvor det skal være rom for to ulike fordypninger/hovedprofiler. Dette gir bredde i bachelorgraden og muligheter for å velge mellom minst to mastergrader etterpå. Alle må velge en disiplin/fag når de starter studiene, men de kan vente med å velge den andre disiplinen/faget. Det er mulig å velge blant følgende disipliner/fag: geografi, psykologi, pedagogikk, medievitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap og sosialantropologi. Det er også mulig å velge faget/disiplinene idretts- og bevegelsesvitenskap. Her er antallet studieplasser begrenset og bachelorgrader med denne disiplinen ansees derfor som et eget studieprogram. I tillegg til idretts- og bevegelsesvitenskap er det mulig å velge og få plass til en av de ovenfor nevnte disipliner/fag i bachelorgraden Det er også mulig å velge samfunnskunnskap som en disiplin. Ved valg av denne disiplinen vil bachelorgraden få en spesiell oppbygging med muligheter til fordypning i disiplinene/fagene sosiologi, historie, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Denne varianten er beskrevet nærmere lenger bak i studiehandboka og det vises til disse sidene. Med unntak av fordypningen i samfunnskunnskap kan den disiplinære bachelorgraden framstilles på følgende måte: Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester - vår B B B B 5. semester - høst A A A A 4. semester - vår B B B B 3. semester - høst B B B Emne 2 2. semester vår A A A A 1. semester - høst A/Emne 3 A A Emne 1 A og B er to forskjellige disipliner/fag. Innføringsemnene er oppført som Emne 1, Emne 2 og Emne 3. Merk at Emne 3 også er en del av fordypningen/hovedprofilen i fag A. I det første studieåret følger studenten undervisning og avlegge eksamener i det faget eller disiplin som ble valgt ved oppstart. Det avlegges også eksamen i Innføringsemnene Emne 1 og Emne 3. Emne 3 er både et innføringsemne og et grunnleggende emne innen faget eller disiplinen. Det neste studieåret velges et annet fag/disiplin og det avlegges eksamener innenfor dette faget og Emne 2. I det tredje studieåret er det valgfritt hvilket fag eller disiplin som velges i høst- eller vårsemesteret, men kun ett fag eller disiplin hvert semester. Dette fordi

18 SIDE 18 STUDIET OG GRADER undervisning og eksamensdager da er koordinert og kollisjoner kan unngås. Det er i dette året av studiene det passer best med et utenlandsopphold. De grunnleggende delene av fagene er da fullført og studentene begynner å bli kjent med hva som er forventet av dem. Trolig vil dette gi studentene større faglig og personlig utbytte av et utenlandsopphold. I studieplanene lenger bak i boka vil du finne detaljerte tabeller som viser hvordan fagene/disiplinene er bygget opp og hvilke emner som inngår. Det vil for de fleste fag og disipliner være mulig å endre noe på oppbyggingen av den disiplinære bachelorgraden. Den kan alternativt settes sammen på følgende måte: Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester - vår B B B B 5. semester høst B B B B 4. semester vår B B B Emne 2 3. semester høst A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Emne 3 A A Emne 1 Her følger studenten et fag/disiplin i de tre første semestrene og fullfører den første fordypningen/hovedprofilen. Deretter følger det neste faget/disiplinen hvor fordypningen/hovedprofilen fullføres i løpet av de tre siste semestrene. Merk plasseringen av Emne 2 som her er lagt til det fjerde semesteret. Her er det også lagt opp til at studentene skal følge et fag/disiplin av gangen, holde seg til et fag/disiplin pr. semester. Dette for å sikre at undervisning og eksamensdagene er koordinert og man unngår kollisjoner. Det vil også være mulig å velge en mer fri variant hvor det inngår bare en hovedprofil eller fordypning. Den kan se slik ut. Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester - vår 5. semester - vår 4. semester - høst Emne 2 3. semester vår A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester - høst A/Emne 3 A A Emne 1 Det anbefales fortsatt å følge et fag/disiplin av gangen og plassering av Innføringsemnene bør være likt med modellen ovenfor. Denne modellen passer godt for de som ønsker å spesialisere seg innenfor bare et fag/disiplin og de som ønsker spesielle kombinasjoner av emner de siste semestrene av studiet. I disse semestrene kan studentene velge flere emner fra det samme faget/disiplinen dersom de ønsker det. De kan dessuten sette sammen et utvalg av emner fra flere fag/disipliner ved fakultetet, men også fra andre fakultet. Ved slike frie valg hvor det kombineres emner fra flere fag/disipliner kan det oppstå undervisningskollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdager og det kreves derfor god planlegging fra den enkelte student. Studieveileder bør derfor kontaktes før det foretas et endelig valg av emner. Flerfaglig/-tverrfaglig bachelorgrad Ved SVT-fakultetet er det foreløpig to studieprogram av denne typen - bachelor i afrikastudier og bachelor i politisk økonomi. De har en oppbygging og et innhold som avviker fra den

19 STUDIET OG GRADER SIDE 19 ovennevnte disiplinære bachelorgraden og fra hverandre. Nærmere beskrivelse av disse studieprogrammene vil du finne lenger bak i studiehandboka. MASTERGRADER Det er tre ulike former for mastergrader: Den disiplinære mastergraden er to-årig og forutsetter fullført 3-årig bachelorgrad med en fordypning/hovedprofil innenfor faget/disiplinen Den udelte mastergraden er fem-årig og studentene tas direkte opp fra videregående skole. Master i teknologi (tidligere sivilingeniørstudiene) er et typisk eksempel på en slik grad, men det er også under utvikling en mastergrad i samfunnsvitenskap og en mastergrad i rådgiving ved fakultetet. Den mastergraden skal gi lektorkompetanse og den praktisk-pedagogiske utdannelsen er en integrert del av denne graden. Den erfaringsbaserte mastergraden kan ha en varighet fra 11/2 til 2 år og bygger på yrkespraksis i tillegg til en bachelorgrad eller tilsvarende. Denne graden er beregnet på videreutdanning og kravene til det faglige innhold i bachelorgraden kan være svært vidt. Alle mastergradene som er beskrevet bak i denne boka er disiplinære. De inneholder emner i videregående teori og metode som kvalifiserer for arbeidet med masteroppgaven. Mastergraden avsluttes med masteroppgaven som har et omfang på minimum 30 studiepoeng. De disiplinære mastergradene krever normalt at studentene har fullført og bestått bachelorgraden og har en fordypning/hovedprofil på 82,5 studiepoeng innen det fag eller disiplin som skal utvides til en mastergrad. Søkere med en fordypning på 80 studiepoeng fra andre læresteder vil også være kvalifisert for opptak. Enkelte av de disiplinære mastergrader bygger også på 3-årige profesjonssutdanninger fra de statlige høgskolene. Opptakskravene for disse er nærmere beskrevet i studieplanen lenger bak i boka og under de enkelte fag. Fakultetet har også en Master of Philosophy som i utgangspunktet er beregnet på utenlandske studenter. Undervisningen gis på engelsk og det stilles krav om gode engelskkunnskaper. Det gis også adgang for studenter med norsk utdanningsbakgrunn. OVERGANGSORDNINGER Den 11. februar 2003 fattet NTNUs styre vedtak om ordninger som er nødvendig for å få til en smidig overgang når intensjonene i kvalitetsreformen blir virkeliggjort ved NTNU kommende studieår. Overgangsordningene gjelder for studenter som er tatt opp til studier ved NTNU til og med vårsemesteret 2003 og som ikke har avsluttet sitt studium før starten på høstsemesteret For studenter på lavere grad: NTNU kan utstede cand.mag.-graden fram til og med vårsemesteret I perioden fram til da vil det kunne utstedes både cand.mag.-grader og bachelorgrader. Det er bestemt at studentene skal ha bachelorgraden dersom de tilfredsstiller kravene til begge gradene. I praksis vil dette medføre at de aller fleste studentene ved fakultetet får en bachelorgrad. Studenter som er i gang med cand.mag. studiet i økonomisk- administrative fag med diplomoppgave og har meldt seg på dette studieprogrammet, kan fullføre innen utgangen av vårsemesteret 2005 dersom diplomoppgaven er bestått. I praksis vil dette si at studentene må gjøre ferdig alle eksamenene i cand.mag.-graden innen høst 2004 og diplomoppgaven innen våren 2005.

20 SIDE 20 STUDIET OG GRADER Når det gjelder overgangsordninger for studenter som har hele eller deler av grunnfag og vil ha full fordypning(hovedprofil) i de ulike fag vil man finne en oversikt bak i de enkelte studieplanene. Oversikten viser hvilke kombinasjoner av gamle og nye emner som gir en fordypning/hovedprofil. For studenter på høyere grad: Studenter som allerede er tatt opp på cand.polit. graden gis anledning til å fullføre denne graden innen vår I overgangsperioden høstsemesteret vårsemesteret 2007 kan de som er tatt opp til cand.polit.-studiet, søke overgang til det tilsvarende masterprogrammet. De som ikke har fullført innen utgangen av vårsemesteret 2007, overføres og innpasses i det tilsvarende masterprogrammet. Innføringsemner de som har avlagt examen philosophicum (ex.phil.), gis det fritak for Emne 1 og Emne 2 i den nye ordningen. PSYKOLOGSTUDIET Psykologstudiet er 6-årig og fører fram til graden cand. psychol. Cand. psychol.-graden er grunnlaget for å kunne arbeide som psykolog og studiet gir både teoretisk og praktisk opplæring. Studiet er delt i to deler: Årsstudium i psykologi som er en egen søkerkategori under Samordnet opptak. Årsstudiet er satt sammen av Innføringsemnene Emne 1 og Emne 3 og nærmere spesifiserte emner i psykologi. Selve psykologstudiet er 5-årig og adgangsbegrenset. Det er karakterene fra årsstudiet i psykologi som brukes til å rangere søkerne ved opptak. For de studentene som ikke fortsetter på psykologstudiet, er det mulig å benytte årsstudiet i psykologi som en del av en fordypning i psykologi innenfor den disiplinære bachelorgraden. LÆRERUTDANNING Etter at studentene har fullført bachelor- eller mastergraden er det mulig å søke opptak til praktisk-pedagogisk utdannelse. Den er ett-årig og inneholder praktisk og teoretisk opplæring som gjør studentene skikket til læreryrket. Denne formen for praktisk-pedagogisk utdannelse kan ikke inngå som en del av graden. Dersom studenten planlegger å bli lærer bør det velges fag og disipliner som er relevante for læreryrket. Det tilbys også 5-årige udelte mastergrader hvor både den praktisk-pedagogiske utdannelsen og fagstudiene er inkludert. DOKTORGRADSUTDANNING (PH.D -GRAD) Fra høsten 2002 ble den organiserte forskerutdanningen ved NTNU lagt inn under en felles ph.d.-grad (philosophia doctor), med mange underliggende ph.d.-program. Det vil være ph.d.- program tilknyttet de fleste fagområdene ved fakultetet. Normalt vil ph.d.-graden være en videreføring av mastergradsarbeidet. For å bli tatt opp til en ph.d.-grad, må søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak innen ph.d.-programmet hvor vedkommende søker opptak. Det kreves normalt en mastergradskarakter på minst B (2.5) for å få begynne på ph.d.-studiet. Studiet omfatter et selvstendig forskningsarbeid (ph.d.-prosjekt) som resulterer i en ph.d.- avhandling. Studiet inneholder dessuten en opplæringsdel på minimum 30 studiepoeng, faglig formidling nært relatert til ph.d.-prosjektet og deltakelse i aktive forskemiljøer, nasjonalt og

21 STUDIET OG GRADER SIDE 21 internasjonalt. Når avhandlingen er godkjent, blir det avholdt en prøveforelesning over oppgitt tema og disputas der doktoranden presenterer og forsvarer sitt arbeid offentlig. Ph.d.-utdanningen tar sikte på å oppfylle nåværende og fremtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling, formidling, veiledning og undervisning ved universiteter, andre offentlige og private institusjoner og organisasjoner. VURDERING AV EKSTERN UTDANNING Dersom du har tatt utdanning eller deler av utdanning ved andre universiteter eller høyskoler i Norge eller utlandet, kan du søke om å få godkjent dette som del av en grad ved NTNU. Generelt vil du få godkjent alle eksamener avlagt ved en høyere utdanningsinstitusjon etter tidfor-tid-prinsippet, dvs. har du 1 års studier ved en ekstern institusjon, vil du få 60 studiepoeng i en grad ved NTNU. Dersom du har tatt et fag ved et annet lærested og ønsker å fortsette med dette faget på et høyere nivå ved NTNU, må det foretas en faglig innpassing av faget i forhold til videre studier. Ta kontakt med en studieveileder før du søker opptak til videregående studier ved NTNU på grunnlag av ekstern utdanning. Dersom utdanningen tidligere ikke er vurdert for innpassing, må du søke det respektive fakultetet om slik vurdering. Eget skjema for dette fås ved henvendelse til ORIGO eller SVT-fakultetet. Vitnemål, fagplaner og pensumlister må da legges ved søknaden. Det er ingen spesielle frister for slike søknader, men sørg for at du sender inn søknaden i god tid før semesterstart. For å være sikker på at søknaden blir behandlet før studiet starter, bør du søke om slik innpassing innen 1. mai for høstsemesteret og 1. oktober for vårsemesteret. Eksamener fra utenlandske læresteder Dersom du har avlagt eksamener ved offentlig godkjente universitet i utlandet godkjennes din utdanning vanligvis etter tid-for-tid prinsippet. Prinsippene for godkjenning av utenlandsk utdanning er i stor grad de samme som for ekstern utdanning avlagt i Norge. STUDIER I UTLANDET? Mange ønsker å studere i et annet land uten at dette medfører tap av studietid. Du bytter ut en studieperiode ved ditt eget universitet mot en likeverdig ved et annet universitet i et annet land Da er det viktig at denne utdanningen kan godkjennes som del av en universitetsgrad i Norge. En slik godkjenning er også en forutsetning for å kunne motta støtte fra Lånekassen til studieopphold i utlandet. Generelle opplysninger om slik godkjenning kan du få ved Internasjonal seksjon (tlf ) eller hos en av studieveilederne. Dine studier i utlandet kan enten godkjennes som frie studiepoeng (uspesifisert godkjenning) eller som en faglig enhet (emner, del av fordypning, deler av mastergrad). I søknad om forhåndsgodkjenning må det legges ved en oversikt over hvilke kurs du skal avlegge og omfanget av disse kursene. Skal du søke om en faglig vurdering må du i tillegg legge ved pensumlister og fagbeskrivelser slik at fakultetet kan foreta en faglig vurdering av innholdet i studiet. Ta kontakt med Internasjonal seksjon eller en studieveileder for å få søknadskjema. I tillegg til den støtten du kan få fra Lånekassen, kan du søke stipend fra andre kilder til studieopphold i utlandet. Særlig gjelder dette de etablerte utvekslingsprogrammene SOKRATES som er et samarbeid mellom utdanningssinstitusjoner i EU og EØS-land. og NORDPLUS (nordiske land). Opplysninger om stipendmulighetene, søknadsprosedyrene o.l. for SOKRATES og NORDPLUS fås ved henvendelse til Internasjonal seksjon eller hos studieveilederne på fakultetene. I tillegg kan det gis studentstipend i samarbeidsavtaler som Norge har med andre land.

22 SIDE 22 STUDIET OG GRADER Slike stipend er særlig forbeholdt videregående studier på mastergrad- eller doktorgradsnivå. Opplysninger om stipend under kulturavtalene fås ved henvendelse til Sekretariatet for kulturavtaleprogrammet (tlf ). Det finnes også andre stipendmuligheter i forbindelse med studieopphold i utlandet. I Stipend og legathåndboken (fås kjøpt på TAPIR bokhandel) gis det en oversikt over ulike studentstipender). LES STUDIEPLANENE NØYE! Studieplanene er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan fagstudiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studieplanene ved fakultetet bygger på en felles mal og benytter de samme begrepene. Nedenfor vil du finne en kort beskrivelse av oppbyggingen og de begrepene som benyttes. Første del av studieplanen er en generell beskrivelse av faget med forskningsområder og arbeidsmuligheter. Deretter følger en del som beskriver hvordan fagets emner settes sammen. Den tredje delen inneholder en beskrivelse av emnene. Til slutt vil du finne overgangsordninger for gamle studieplaner, gamle emner som overlapper med nye emner og gir reduksjoner i omfang. Vi vil anbefale at du setter deg spesielt godt inn i den delen som beskriver sammensetningen av fagene og i tillegg delen med emnebeskrivelser. I emnebeskrivelsen vil du under emnets kode og benevning, finne en punktmessig beskrivelse av emnet. Her benyttes enkelte begrep som det er svært nyttig å kjenne betydningen av: Studiepoeng: Angir emnets arbeidsbelastning i antall studiepoeng. Normal belastning er 60 studiepoeng i året. Undervisningssemester: Angir hvor mange og hvilke semestre undervisningen strekker seg over. Undervisningsform: Læringsformer, undervisningsomfang, hvilke aktiviteter som inngår, omfanget av dem og hvilke som er obligatoriske, f. eks metodekurs, øvinger, praksis, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver. Obligatorisk aktivitet: Angir hvilke ekskursjoner, semesteroppgaver, øvingsoppgaver osv. som studenten må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Anbefalt forkunnskapskrav: Angir emner som studenten anbefales å ha avlagt før en melder seg opp i emnet. Forkunnskapskrav Faglige forutsetninger for å bli tatt opp til emnet. Frister: Angir frister for innlevering av semesteroppgaver, hjemmeeksamener, osv. Vurderingsform: Faglige krav for å bli vurdert, hvilke aktiviteter som skal vurderes underveis og som skal inngå i sluttkarakteren, organisering av eventuell avsluttende eksamen, vurderingsform og vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren. I studieplanen vil du finne *-merkede emner. De *-merkede emnene undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i undervisningskatalogen.

23 INNFØRINGSEMNER SIDE 23 INNFØRINGSEMNER VED SVT-FAKULTETET I forbindelse med Kvalitetsreformen er det bestemt at 22,5 studiepoeng skal være innføringsemner. Innføringsemnene erstatter examen philosophicum og examen facultatum. Det vil si at SVT-fakultetet har gått bort i fra betegnelsen ex.phil.og ex.fac. I stedet er det blitt innført obligatoriske emner/emnegrupper i alle bachelorgrader og integrerte mastergrader ved NTNU. Innføringsemnene består av: Emne 1 på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne i første semester for alle studenter ved NTNU. Emne 2 på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny med flere emner og innholdet skal være av interesse for alle studentkategorier eller representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er opptatt til. Dette emnet skal være fullført senest i det fjerde semesteret av et studieprogram. Emne 3 på 7,5 studiepoeng. Ved SVT-fakultetet er dette et fag-/eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret og som kan inngå som en del av fordypningen/hovedprofilen. Emnene som tilbys skal inngå i en felles NTNU-meny. Emnene skal bidra til å belyse studiekulturene ved NTNU i bred forstand. Det skal være en del av tydeliggjøringen av NTNU som et tverrfaglig universitet. Å legge til rette for skrivetrening der evalueringen kan bestå av rapportskriving, vil også kunne være et viktig element. Dersom du har Examen philosophicum fra før, gis det fritak fra Emne 1 og Emne 2. EMNE 1 EXPH 0001 Filosofi og vitenskapsteori Studiepoeng: 7,5 Varighet: 1 semester Adgangsbegrensning: Ingen Undervisningsstart: Høst Undervisningsform: Forelesninger, seminar Anbefalte forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: Obligatoriske øvinger Vurderingsform: Skriftlig Mål Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema. Innhold Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det

24 SIDE 24 INNFØRINGSEMNER moderne verdensbildet, som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske vitenskapene og darwinistisk utviklingsteori. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etisk-politisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker: 1. Antikken. 2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi. 3. Moderne vitenskapsteori. Undervisningsformer og evaluering Pensumgjennomgangen er fordelt mellom Forelesninger, som tar for seg de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og tenkere/posisjoner. Seminarer, som er undervisning i mindre grupper, og dreier seg bl.a. om drøfting og skriving av obligatoriske øvingsoppgaver. Det gis to øvingsoppgaver innenfor hver av de tre bolkene nevnt ovenfor, og minimum én oppgavebesvarelse fra hver bolk må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Øvingsoppgavene kan skrives i grupper på inntil fem studenter. Studenter som deltar på seminar, får tilbakemelding i form av skriftlige kommentarer. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving skal studentene øves i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon i såvel muntlig som skriftlig form. Emnet avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen. EMNE 2 Oversikt over emner som kan inngå som Emne 2: Emner som kan velges av alle studenter: Emne Tittel HFEL0001 Etikk Kode ikke avklart* Energi og miljø: hydrogensamfunnet HFEL0002 Vitenskapelig tenkning og faglige framstillingsmåter BK1000 Grafiske teknikker SFEL0002 Det globale samfunn * Ta kontakt med studieveileder for å få riktig kode. Øvrige emner som kan velges av studenter fra realfag og teknologi: Emne Tittel SANT0002 Psykologisk antropologi HFEL0003 Kjønnsperspektiver på vår tid SFEL0001 Kunnskap og teknologi HFEL0004 Retorikk MDMIM100 Innføring i medisin for ikke-medisinere AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie

25 INNFØRINGSEMNER SIDE 25 Øvrige emner som kan velges av studenter fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag: Emne Tittel AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie Kode ikke avklart* Matematikkens historie for ikke-matematikere Kode ikke avklart* Kommunikasjonsteknologi i informasjonssamfunnet MDMIM100 Innføring i medisin for ikke-medisinere IT1102 Informasjonsteknologi grunnkurs IT1103 Grunnkurs i programmering RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde * Ta kontakt med studieveileder for å få riktig kode. EMNER VED SVT-FAKULTETET SVT-fakultetet tilbyr følgende emner som Emne 2: SFEL 0001 Kunnskap og teknologi i moderne samfunn Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og kollokvier Forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: Godkjent kollokviedeltakelse med egen faglig presentasjon Vurderingsform: Prosjektoppgave Mål Målet med kurset er at studenten, gjennom praktiske eksempler og ut fra ulike teoretiske ståsted, skal lære å analysere ulike forhold knyttet til kunnskap, teknologi, politikk og styring. Dette skal gi studenten, som fremtidig ekspert, (forsker, sivilingeniør, konsulent, byråkrat, eller lignende) grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til utvikling, omsetting, vurdering og bruk av kunnskap og teknologi. Innhold Kurset handler om den betydning vitenskap og teknologi har i det moderne samfunn. Vitenskap og teknologiutvikling inngår som en viktig del i formingen av samfunnet og er derfor tett knyttet opp mot politisk styring. Hvilke teknologier ønsker vi å ha? Hvilke etiske spørsmål knytter seg til utvikling av teknologi, f.eks genteknologi? Hvor stor betydning skal ekspertråd ha når vi skal fatte viktige beslutninger? Kan vi stole på ekspertene? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli drøftet. I kurset blir følgende tema tatt opp: Kunskapsarbeiderens rolle i samfunnet Teknologi, design og implementering om idéer, kultur, symboler Teknologiske forventninger, om det digitale demokrati og framtidssamfunnet Organisasjoner og medvirkning om deltakelse, effektivitet og samarbeid Dagens universitets- og kunnskapssystem Forholdet mellom vitenskap/teknologiutvikling og samfunnsutvikling

26 SIDE 26 INNFØRINGSEMNER SFEL 0002 Det globale samfunn Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og kollokvier Forkunnskaper: Ingen Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Vurderingsform: Prosjektoppgave Mål Kurset gir en grunnleggende innføring i betydningen av økt internasjonalisering innen økonomi, politikk, miljøproblematikk og kulturell interaksjon. Innhold Teknologiske innovasjoner har medført at verden blir stadig mindre, mens virkeligheten vi må forholde oss til blir større. Kontakten mellom land, kulturer og individer har ikke bare økt, men den skjer i et raskere tempo og på stadig flere felt. Dette har ført til en økt bevissthet om verden som ett og samme sted, i den forstand at det politiske handlingsrom ikke lengre er begrenset til det lokale og nasjonale, men innbefatter også det internasjonale. I kjølvannet av denne internasjonaliseringen reiser det seg en rekke spørsmål som vi som enkeltindivider, som nasjon, og som internasjonale aktører må ta stilling til. F.eks: Hvordan bør vi møte andre kulturer og verdioppfatninger? Hvilke rettigheter skal minoriteter ha i et demokratisk samfunn? På hvilken måte skal verdenssamfunnet hanskes med terror og etniske konflikter? Hvordan håndtere miljøproblemer som truer menneskehetens framtidige eksistens? Hva kan og bør bedrifter gjøre i møtet med korrupte og undertrykkende regimer? Kan fattigdomsproblemet løses? Kjennskap til hovedtrekkene i globaliseringsprosessen er derfor viktig for alle fag ved universitetet. Gjennom skriving av en prosjektoppgave skal studentene fordype seg i et avgrenset tema innenfor dette problemfeltet. Temaer som gjennomgås i forelesningene er: Globalisering som myte og realitet Fattigdom og bærekraftig utvikling i en internasjonalisert økonomi Miljøpolitikk og etikk Næringsliv: kulturelle møter og sosialt ansvar Glokalisering: sammenveving av det globale og det lokale Menneskerettigheter og kulturrelativisme Demokrati, etnisitet og minoriteter Krig og intervensjon Undervisningsopplegg Undervisningen består av forelesninger, seminarer og kollokvier. Studenten vil selv kunne formulere problemstilling for prosjektoppgaven. Forslag til problemstillinger fra faglærerne vil dessuten foreligge ved undervisningsstart. Forelesningene, seminarene og kollokviene spres utover i semesteret. På denne måten arbeider studentene aktivt med