SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane

Transkript

1 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane

2 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Historikk og status 1 Historikk og status Spesifikasjon av Jernbane ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Langerak Det er lagt inn koder som inntil i dag har ligget i NF-std. NSB må komme inn i arbeidet. Dette kan resultere i endringer etterhvert. Grunnet arbeidspress utsettes dette inntil videre Langerak Noen justeringer / endringer Framnes Wethal SSI-arbeidsgruppe 7 Endringer utarbeidet av NSB/BrS. Senere versjoner må utarbeides av en bredere gruppering innen NSB i samarbeid med SSI-sekretariatet SSI-arbeidsgruppe 7 Diskusjoner internt i NSB, avklaringer mot ledningsdatabeskrivelse SSI-sekretariatet Syntaktiske rettelser Magne mestad Full gjennomgang av kapitlet. NSB ble delt i Jernbaneverket (forvaltningsorgan for infrastruktur) og NSB BA (trafikkselskap). Heretter vil Jernbaneverket ivareta oppgaven med å ajourføre kapitlene om Jernbane i SSI SSI-sekretariatet Kun endret versjonsnummer. Aktuell ansvarlig: SSI-sekreteriatet IT-tjenesten Tlf Endringslogg Ingen faglige endringer. 2

3 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Innledning 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Databeskrivelsen omfatter jernbanens infrastruktur i hovedsak banelegemet. Elementer som naturlig inngår i jernbanens infrastruktur, men som kan beskrives i mer generell form i andre kapitler, er ikke tatt med i kapitlet om Jernbane. Dette gjelder f.eks. kapitlene om Ledningsnett (strømforsyning, signalanlegg og telekommunikasjon), Bygninger (forstøtningsmurer og takoverbygg), Terrengform (skjæringer og fyllinger) og Vegsituasjon (bruer, kulverter, skilt og støyskjermer). 2.2 Formål Spesifikasjonen skal bidra til en fullstendig og entydig beskrivelse av jernbanens infrastruktur med hensyn på forvaltning, drift og vedlikehold av det offentlige og private jernbanenettet i Norge. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger I tillegg til å realisere denne versjon av SSI, er det for Jernbaneverket et mål å bygge opp en sterkere kobling mellom tradisjonelt innsamlede FKB-data (koordinatfestet) og organisasjonens egne banedata (kilometerfestet). 3

4 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep 3.1 Sentrale begrep knyttet til jernbanens infrastruktur I dette kapittel beskrives sentrale begrep knyttet til jernbanens infrastruktur. Jernbanens infrastruktur er sammensatt av banelegeme og elektroanlegg. Banelegemet består av over- og underbygning. verbygning består av ballast (pukk), sviller, skinner og plattformer. Underbygning er det fundamentet som overbygningen hviler på, herunder skjæringer, fyllinger, forstøtningsmurer og bruer. Takoverbygninger og tunneler er også knyttet til underbygningen. Elektroanleggene består av installasjoner for strømforsyning, signal og telekommunikasjon. Strømforsyningsanlegget består bl.a. av master, åk, kontaktledning og omformere. Signalanlegget består bl.a. av lyssignal og signalskilt. Telekommunikasjonsanlegget består bl.a. av telekabler, telefonapparater og anlegg for publikumsinformasjon. Elektroanleggene er beskrevet i sin helhet i kapitlet om Ledningsnett. T Figur 1. Figuren viser et karakteristisk tverrsnitt av en jernbanetrasé med f.v. mast med kontaktledning (strømforsyning), kabler i rørgate på bakken (tele og signal), pukk, sviller og skinner (overbygning), lyssignal (signal) og til slutt telefonapparat (tele), og alt hviler på underbygningen. 4

5 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Definisjoner og presiseringer av begrep En avgjørende faktor for togfremføringen med hensyn på hastighet, sikkerhet og komfort er traséens utforming. Traséen omfatter skinnenes beliggenhet og kurvatur, og blir således styrende for plassering av hele banelegemet. Ved prosjektering og bygging av jernbane beregnes en optimal trasé sammensatt av eksakte geometriske elementer (rette linjer, sirkelbuer og klotoider). Start- og endepunkt for det enkelte geometriske elementet markeres i skinnene. Disse punktene kalles trasépunkt. Trasépunktene benyttes som utgangspunkt, når traséen siden skal vedlikeholdes eller forbedres. Traséens geometri deles inn i horisontal- og vertikalkurvatur. Horisontalkurvaturen består av rettlinjer, overgangskurver (klotoider) og sirkelkurver. Disse elementene knyttes sammen ved hjelp av trasépunktene overgangskurvens begynnelse (B), overgangskurvens ende (E), felles begynnelse for overgangskurver (FB), kurvepunkt (KP) og felles kurvepunkt (FKP). Vertikalkurvaturen består av rettlinjer og stigningskurver. Disse elementene knyttes sammen ved hjelp av trasépunktene lavbrekkspunkt (LBP), høybrekkspunkt (HBP) og stigningskurvens ende (SE). KP FKP E B E FB E E SE HBP SE B SE LBP SE Figur 2. Figur 3. Horisontalkurvatur vist i horisontalt plan. Vertikalkurvatur vist i vertikalt snitt. Trasépunktene stedfestes ved hjelp av løpende kilometrering langs traséen. For nyere og prioriterte traséer, er trasépunktene også koordinatfestet. Kilometreringen er for øvrig den viktigste stedsangivelsen for bl.a. tekniske installasjoner og arbeid langs sporet. Kilometerstolper for hver 100 m viser kilometerverdiene. ver tid vil traséens lengde kunne endres, f. eks. ved omlegging av trasé eller ved optimaliseringsarbeid. I stedet for å flytte alle de etterfølgende kilometerstolpene og siden justere all eksisterende dokumentasjon (inkludert både analoge og digitale kart), elimineres problemet ved å legge inn brudd i kilometreringen. Disse bruddene kalles kjedebrudd. Jernbanens infrastruktur er et komplisert nett, hvor ulike traséer møtes, deles og krysses. En sporveksel er en innretning hvor to eller flere traséer møtes/skilles. En drivmaskin benyttes for å veksle mellom de alternative traséene. Sporvekslen består bl.a. av stokkskinneskjøt (SS) og bakkant (BK). Et sporkryss er en innretning hvor to traséer krysser hverandre. Det er ingen forbindelse mellom de to kryssende traséene i sporkrysset. Sporkrysset består bl.a. av teoretisk kryss (TK) og bakkant. 5

6 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Definisjoner og presiseringer av begrep BK BK TK SS Drivmaskin BK Figur 4. Sporveksel, vist med skinner og sviller. Figur 5. Sporkryss, vist med skinner og sviller. Et sporkryss er for øvrig ofte bygd sammen med to eller flere sporveksler, for å knytte forbindelser mellom traséene som krysser hverandre. Traséer som ender utenom veksel eller kryss kalles buttspor. For å unngå avsporinger, er de fleste buttspor utstyrt med et fysisk stengsel for togfremføringen. Dette stengslet kalles en sporsperre. Hvert stoppested er utstyrt med plattformer for å redusere høydeforskjellen mellom vognene og bakkenivået. Plattformene forenkler av- og påstigning for passasjerene og lastearbeidet i forbindelse med godstransport. Plattformene er som regel laget av betong, stein eller tre. Kanten ut mot sporet er markant, mens endene og bakkanten er mindre tydelige. Jernbanens infrastruktur har en administrativ inndeling: Landet er delt inn i fire regioner, som videre er inndelt i soner og hver sone er igjen inndelt i banestrekninger med tilhørende banenummer. 3.2 Beskrivelse av jernbanens infrastruktur i SSI Dette kapittel gir en kort omtale av hvordan SSI-standarden beskriver jernbanens infrastruktur. I forbindelse med innsamling av FKB-data, skal traséen registreres fortløpende etter et fast intervall. Avstanden mellom hver registrering kortes ned i skarpe kurver, slik at dataene beskriver kurvaturen tilstrekkelig. Generelt skal tverravviket ikke overstige registreringsnøyaktigheten eller kravet til nøyaktighet for den aktuelle FKB-standard. Traséen registreres sammenhengende, enten ved spormidt (den teoretiske linjen midt mellom skinnene) alene eller sammen med skinner. Det første alternativet benyttes ved fotogrammetrisk registrering etter FKB-B eller lavere. Det andre alternativet benyttes ved FKB- A og ved enkelte terrestriske målinger. Ved registrering av traséen benyttes ulik referanse for grunnriss og høyde. Grunnrissreferansen knytter seg til spormidt. Dersom det også er aktuelt å registrere skinner, er grunnrissreferansen knyttet til midten av den enkelte skinne. Høydereferansen knytter seg til overkant av laveste skinne ved terrestrisk måling og til overkant av sville i spormidt ved fotogrammetrisk måling. Dersom det også er aktuelt å registrere skinner, er høydereferansen knyttet til toppen av den enkelte skinne. Ved brudd i registreringen av traséen skal det benyttes knutepunkt for spormidt og skinner. Dersom registreringen foretas ved terrestrisk måling, vil det være aktuelt å registrere trasépunktene samtidig. Trasépunktene flettes inn i den løpende traséregistreringen. Det etableres knutepunkt ( KP 1) i hvert punkt og i de tilstøtende spormidt-elementene. 6

7 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Definisjoner og presiseringer av begrep Sporveksler og sporkryss danner nodene i infrastrukturen. De registreres som punkt i spormidt ved SS og TK for henholdsvis sporveksel og -kryss. Ved terrestrisk måling kan det i tillegg være aktuelt å registrere BK for både sporveksler og -kryss. For å holde orden på hvilke sporveksler og -kryss de enkelte registreringene tilhører, benyttes unike identifikatorer (vekselog kryssnummer). pplysninger om hva som er registrert (BK, SS eller TK) knyttes også til registreringene. Det etableres knutepunkt ( KP 1) i punktene og i de tilstøtende spormidtelementene. Drivmaskinen registreres som eget punkttema ved siden av sporet og tildeles respektivt vekselnummer. Ved buttsporets ende plasseres et knutepunkt, for å markere at det er en lovlig løs ende (...KP 999). Sporsperren registreres som eget punkttema i spormidt. Det etableres knutepunkt ( KP 1) i sporsperren og i de tilstøtende spormidt-elementene. Dersom sporsperren har en flate større enn 4 m 2, så skal i tillegg omrisset av sporsperren registreres. Aktuelle tema for omrisset vil være fundament, forstøtningsmur (skrå/loddrett) eller frittstående mur. Terrengform er sentralt for beskrivelse av jernbanens infrastruktur. I tillegg til detaljert høydegrunnlag med tilhørende terrenglinjer, skal det legges inn egne, karakteristiske terrenglinjer langs sporet. Disse terrenglinjene kalles Terrenglin_BANE og plasseres i overgangen mellom over- og underbygningen. Terrenglin_BANE registreres kontinuerlig langs sporet kun avbrutt av bruer, takoverbygg og tunneler. Fyllinger og skjæringer langs sporet registreres som lukkede polygoner og det dannes flater for polygonene, jfr. kapitlet om Terrengform. Spormidt Spormidt Skjæringskant Fyllingskant Terrenglin_BANE Grøft Terrenglin_BANE Figur 6. Figur 7. Registrering av terrengform og Registrering av terrengform og høydebærende situasjon langs høydebærende situasjon langs jernbanesporet i kupert terreng. jernbanesporet i flatt terreng f.eks. i stasjonsområder. Forstøtningsmurer registreres som angitt i kapitlet om Bygninger og Bygningsmessige anlegg. Bru registreres som angitt i kapitlet om Vegsituasjon og takoverbygg (for å verne mot snø og ras) registreres som angitt i kapitlet om Bygninger og Bygningsmessige anlegg. Traséen registreres sammenhengende, men det etableres knutepunkt i avgrensningslinjen for både bru (..Medium L) og takoverbygg (..Medium B). Tilsvarende bruk av knutepunkt gjelder også for start- og endepunkt i tunnel (..Medium U), selv om det ikke benyttes egen temakode for tunnel. Beskrivelse av traséen gjennom tunnel og under takoverbygg kan for øvrig fremskaffes fra traséberegningene. Stikkrenner, kulverter, skilt og støyskjermer i tilknytning til traséen registreres som angitt i kapitlet om Vegsituasjon. Planoverganger registreres som punkt hvor senterlinje veg krysser spormidt. Punktet etableres som angitt i kapitlet om Vegnett og legges i VBASE. Plattformkant registreres som linjetema på samme måte som registrering av loddrett forstøtningsmur. Linjen lukkes, dersom plattformen er entydig avgrenset eller ligger mellom to spor. Det etableres flate for plattform. I tilfeller hvor plattformens bakkant ikke er entydig avgrenset etableres en lukkelinje, slik at flate kan etableres. Denne lukkelinjen registreres da 2 m fra plattformkanten og kodes med...synbarhet 1. 7

8 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Definisjoner og presiseringer av begrep Kilometreringen angis i terrenget med kilometerstolper, slik det er beskrevet i kapitlet om Vegsituasjon. Kilometerstolpene registreres som punkt og tildeles en kilometerverdi. Registrering i forbindelse med fotogrammetrisk kartlegging forutsetter at kilometerstolpene er signalert. På steder hvor det er etablert kjedebrudd skal det registreres et punkt i spormidt som angir to kilometerverdier én før og én etter bruddet. Det etableres knutepunkt ( KP 1) i kjedebruddet og i de tilstøtende spormidt-elementene. Ved endring av traséens administrative tilstand skal det for vedlikeholdsformål avsettes punkt i spormidt. Punktet kalles spordataskille og benyttes ved endring av banenummer, sportype, - nummer, -eier og -status. Det etableres knutepunkt ( KP 1) i spordataskille og i de tilstøtende spormidt-elementene. Ved krysning av kommunegrense skal det også avsettes et punkt i spormidt, men da benyttes punktet kommunedele fra kapitlet om Vegnett. Knutepunkt ( KP 1) etableres på samme måte som for spordataskille. I forbindelse med endring i registreringskvalitet, -metode eller -dato skal det også etableres knutepunkt, men da benyttes ikke eget punkttema i spormidt. 8

9 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - Datamodeller 4 Datamodeller Datamodellen for jernbane Jernbanenett Abstrakt datamodell - SSI 3.2 Plattform Geometri : FLATE Spormidt Skinne Terrenglin_BANE Plattformkant Geometri : KURVE Geometri : KURVE Geometri : KURVE Geometri : LINJE <<Abstrakt>> Punktobjekt Geometri : PUNKT Drivmaskin Geometri : PUNKT Trasépunkt Sporveksel Sporkryss Kjedebrudd Spordataskille Sporsperre Figur 8. verordnet modell over objekttypene definert i dette kapitlet. 9

10 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - SSI Basisnavndefinisjoner 5 SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: SPRDATA, SPRKM, SPRKRYSS, SPRVEKSEL, TRASEPKT, til sammen 5 elementer. 5.1 SPRDATA Sporets administrative tilstand SPRDATA er en beskrivelse av sporets administrative tilstand. Egenskapene legges inn etter manus fra Jernbaneverket. Definisjon Kode Forklaring.DEF..SPRDATA *...BANENR H4 <tall> Banenummer....SPRTYPE T1. H Hovedspor S Side- eller stasjonsspor...sprnr H2 <tall> Sporenummeret....SPREIER T1 Sporets eier. B Jernbaneverket N Norges Statsbaner BA A Andre...SPRSTATUS T1. D Drift N Nedlagt P Planlagt Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..sprdata <BANENR> <SPRTYPE> <SPRNR> <SPREIER> <SPRSTATUS> 5.2 SPRKM SPRKM angir kilometrert verdi for start- og endepunktet for et spormidt-element ved hjelp av egenskapene KM_FRA og KM_TIL. Ved punktene for trasépunkt, sporveksel, sporkryss, sporsperre og spordataskille oppgis identisk verdi for KM_FRA og KM_TIL. Ved kjedebrudd angir KM_FRA kilometerverdien før bruddet og KM_TIL kilometerverdien etter bruddet. SPRKM angir således hvor kjedebruddet starter og slutter. Definisjon Kode Forklaring.DEF..SPRKM *...KM_FRA D8 <tall> Kilometerverdi for startpunkt, angitt med tre desimaler (hele meter)....km_til D8 <tall> Kilometerverdi for endepunkt, angitt med tre desimaler (hele meter). Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..sprkm <KM_FRA> <KM_TIL> 10

11 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - SSI Basisnavndefinisjoner 5.3 SPRKRYSS Sporkryssene beskrives ved hjelp av SPRKRYSS, hvor KRYSSNR angir hvilket sporkryss registreringen tilhører og KRYSSPKT angir hva som er registrert. Registrering av KRYSSNR krever manus. Definisjon Kode Forklaring.DEF..SPRKRYSS *...KRYSSNR T8 <tekst>. Entydig kode innenfor hvert stasjonsområde (legges inn etter manus)...krysspkt T2. TK Teoretisk kryss (beregnes el. registreres i skjæringspunkt for spormidt). TK er nodepunktet og dermed standard. BK Bakkanter i begge spor (terrestrisk innmåling) Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..sprkryss <KRYSSNR> <KRYSSPKT> 5.4 SPRVEKSEL Sporvekslene beskrives ved hjelp av SPRVEKSEL, hvor VEKSELNR angir hvilken sporveksel registreringen tilhører og VEKSELPKT angir hva som er registrert. Registrering av VEKSELNR krever manus. Definisjon Kode Forklaring.DEF..SPRVEKSEL *...VEKSELNR T8 <tekst>. Entydig kode innenfor hvert stasjonsområde (legges inn etter manus)...vekselpkt T2. SS Stokkskinneskjøt (terrestrisk og fotogrammetrisk innmåling). SS er nodepunktet og dermed standard. BK Høybrekkpunkt - vertikalplanet Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..sprveksel <VEKSELNR> <VEKSELPKT> 5.5 TRASEPKT Trasépunkt Trasépunktene beskrives ved hjelp av TRASEPKT, hvor TRASEPLAN angir hvilket plan trasépunktene refererer seg til og PKTTYPE angir hvilken funksjon trasépunktet har. Definisjon Kode Forklaring.DEF..TRASEPKT *...TRASEPLAN T1. H Horrisontalplan V Vertikalplan...PKTTYPE T3. B vergangskurvens (klotoidens) begynnelse - horisontalplan FB Felles B - horisontalplanet E vergangskurvens ende - horisontalplanet KP Kurvepunkt - horisontalplanet FKP Felleskurvepunkt - horisontalplanet HBP Høybrekkpunkt - vertikalplanet LBP Lavbrekkpunkt - vertikalplanet SE Sirkelkurvens ende - vertikalplanet Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..trasepkt <TRASEPLAN> <PKTTYPE> 11

12 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - SSI Basisnavndefinisjoner 5.6 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 MEDIUM GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon FTEMA Flatetemakode Flatetemakode Definisjon Kode Forklaring.DEF..FTEMA H Jernbane plattformkant LTEMA Linjetemakode Definisjon Kode Forklaring.DEF..LTEMA H Jernbane, spormidt 7103 Jernbane, skinnestreng 7109 Terrenglinje bane. Erstatter tidligere Jb_Planumskant (7102) 7126 Jernbane plattformkant MEDIUM Medium Generell mekanisme for å angi grovt om et objekt befinner seg over terreng ( i luft ), på terrenget, under terrenget eller i vann, etc. Definisjon Kode Forklaring.DEF..MEDIUM T1 B I Bygning / Bygningsmessig anlegg L I Luft U Underterrenget PTEMA Punkttemakode Punkttema Definisjon Kode Forklaring.DEF..PTEMA H Trasépunkt 7105 Sporveksel 7106 Sporkryss 7107 Kjedebrudd 7108 Spordataskille 7125 Sporsperre 7127 Drivmaskin sporveksel 12

13 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Spormidt Senterlinje for sporet. Senterlinje for sporet, dvs. en teoretisk linje midt mellom skinnene. På flersporet bane blir hvert enkelt spor registrert ved spormidt. Kjedebrudd Punkt som angir brudd i kilometreringen. Registrering skjer ved spormidt. Spordataskille Punkt som angir endring i sporets administrative tilstand. Etablering skjer ved spormidt. Sporkryss Punkt som knytter sammen spormidt-elementene i forbindelse med at to spor krysser hverandre. Registrering skjer ved spormidt. Sporsperre Fysisk stengsel for togfremføringen, markert som punkt i spormidt. Sporveksel Punkt som knytter sammen spormidt-elementene i forbindelse med at sporet deler seg. Registrering skjer ved spormidt. Trasépunkt Punkt som knytter sammen de ulike traséelementene i sporets horisontal og vertikal kurvatur. Registrering skjer ved spormidt. Skinne Enkelt skinne. Terrenglin_bane Terrenglinje som beskriver banelegemets beliggenhet i terrenget. Drivmaskin En drivmaskin benyttes for å veksle mellom de alternative traséene i en sporveksel. Plattform Etableres som flate av plattformkant. Plattform_kant Kanten av plattformen ut mot sporet, i endene og i bakkant. Plattformkanten ut mot sporet er ofte markant og laget av betong, stein eller tre, mens endene og bakkanten gjerne er mindre tydelige. Alle sidene skal likevel registreres. 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle SSInavn Verdi std Merknad grafisk element/o bjekt /o psj Spormidt LINJE BJTYPE Spormidt KURVE LTEMA 7101 S * SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL MEDIUM B L U 13

14 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse Kjedebrudd PUNKT BJTYPE Kjedebrudd PTEMA 7107 S SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL Spordataskille PUNKT BJTYPE Spordataskille PTEMA 7108 S SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL Sporkryss PUNKT BJTYPE Sporkryss PTEMA 7106 S * SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL SPRKRYSS ** KRYSSNR KRYSSPKT TK er nodepunktet og dermed standard Sporsperre PUNKT BJTYPE Sporsperre PTEMA 7125 S * SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL Sporveksel PUNKT BJTYPE Sporveksel PTEMA 7105 S * SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL SPRVEKSEL ** VEKSELNR VEKSELPKT SS er nodepunktet og demed standard 14

15 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse Trasépunkt PUNKT BJTYPE Trasépunkt PTEMA 7104 S * SPRDATA ** BANENR SPRTYPE SPRNR SPREIER SPRSTATUS SPRKM ** KM_FRA KM_TIL TRASEPKT ** TRASEPLAN PKTTYPE Skinne KURVE BJTYPE Skinne LINJE LTEMA 7103 S Terrenglin_bane KURVE BJTYPE Terrenglin_bane LINJE LTEMA 7109 S Erstatter tidligere Jb_Planumskant (7102) p.g.a. endret definisjon og funksjon. Drivmaskin PUNKT BJTYPE Drivmaskin PTEMA 7127 S SPRVEKSEL ** VEKSELNR Plattform FLATE BJTYPE Plattform FTEMA 7126 S Plattform_kant LINJE BJTYPE Plattform_kant LTEMA 7126 S Alle objekter som er definert i dette kapitlet skal inneholde egenskapene:..kmm,..dat og..kvalitet. Det presiseres at..medium ikke er nødvendig for de tilfeller hvor objektet befinner seg på terrengnivå. Der objekter befinner seg i bygningsmessige anlegg, i luft eller under jorda skal MEDIUM benyttes. * Sammenfallende punkttema knyttet til spormidt kan registreres som multiple tema. Dette gjelder for Trasépunkt, Sporveksel, Sporkryss, Sporsperre, Kjedebrudd og Spordataskille, samt for Kommunedele fra kapitlet om Vegsituasjon. ** Legges inn fra manus. 15

16 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse 6.3 SSI-gruppe definisjoner Definisjon av jernbanedata i SSI representert ved linje- og punkttema (f. eks. spormidt og sporveksel). Jernbanedata.KURVE <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ltema <temakode>..kmm <kommunenr>..dat <dato>..kvalitet <mg> <ng> <synb> <mh> <nh>..medium <medium>..sprdata <banenr> <sportype> <spornr> <eier> <status>..sprkm <km_fra> <km_til> <nord> <øst> <h> KP <kp-lag> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> KP <kp-lag>.punkt <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ptema <temakode>..kmm <kommunenr.>..dat <dato>..kvalitet <mg> <ng> <synb> <mh> <nh>..medium <medium>..sprdata <banenr> <sportype> <spornr> <eier> <status>..sprkm <km_fra> <km_til>..sprveksel <vekselnr> <vekselpkt> <nord> <øst> <h> KP <kp-lag> Kommentar Element 1: Linjetema f. eks. spormidt Element 2: Punkttema f. eks. sporveksel 6.4 Eksempler Eksempler på jernbanedata i SSI representert ved ulike linje- og punkttema. 14: 8: 9: 1: 7: 10: 11: 12: 13: 2: 3: 4: 19: 5: 17: 15: 6: 16: 18: Figur 9. Forenklet fremstilling av en typisk jernbane. Figuren danner utgangspunktet for SSIfilen som er gjengitt nedenfor. 16

17 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse Eksempler: Jernbanedata representert i SSI.KURVE 1:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 2:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT MEDIUM U..SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 3:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 4:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1 Kommentar Element 1: Spormidt Element 2: Spormidt i tunnel Element 3: Spormidt Element 4: Spormidt etter kjedebrudd 17

18 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse.kurve 5:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 6:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0220 H 1 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 7:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 S 2 B D..SPRKM KP 1 KP 1.KURVE 8:..BJTYPE Spormidt..LTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 S 2 B N..SPRKM KP 1 KP 999 Element 5: Spormidt Element 6: Spormidt med nytt banenummer Element 7: Spormidt Element 8: Spormidt i nedlagt trasé, med buttspor (lovlig løs ende) 18

19 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse.punkt 9:..BJTYPE Trasépunkt..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM TRASEPKT H E KP 1.PUNKT 10:..BJTYPE Trasépunkt..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM TRASEPKT H B KP 1.PUNKT 11:..BJTYPE Kjedebrudd..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM KP 1.PUNKT 12:..BJTYPE Sporveksel..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRKM SPRVEKSEL 290A SS KP 1.PUNKT 13:..BJTYPE Spordataskille..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRDATA 0220 H * N D..SPRKM KP 1.PUNKT 14:..BJTYPE Sporsperre..PTEMA PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 S 2 B D..SPRDATA 0210 S 2 B N..SPRKM KP 1 Element 9: Trasépunkt overgangskurvens ende Element 10: Trasépunkt overgangskurvens begynnelse Element 11: Kjedebrudd Element 12: Sporveksel registrert ved stokkskinneskjøten Element 13: Spordataskille Element 14: Sporsperre og spordataskille 19

20 SSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse: Jernbane - bjektbeskrivelse.linje 15:..BJTYPE Plattformkant..LTEMA KMM DAT KP 1 KP 1.LINJE 16:..BJTYPE Plattformkant..LTEMA KMM DAT KP 1 KP 1.FLATE 17:..BJTYPE Plattform..FTEMA KMM DAT REF :15 :16.PUNKT 18:..BJTYPE Kilometerstolpe..PTEMA KMM DAT KMID B 4.1 *.PUNKT 19:..BJTYPE Drivmaskin..PTEMA KMM DAT SPRDATA 0210 H 1 B D..SPRVEKSEL...VEKSELNR 290A Element 15: Plattformkant Element 16: Plattformkant fiktiv lukkelinje Element 17: Plattform Element 18: Kilometerstolpe Element 19: Drivmaskin til sporvekslen i element