Interkommunal Legevakt

Transkript

1 Plan for etablering av Interkommunal Legevakt som del av Sogn Lokalmedisinske Senter Februar 2013

2 Innhald Definisjonar og forklaringar Bakgrunn for planen Mandat Prosjektgruppe Bakgrunnsinformasjon om legevakt Grunnleggande lovverk Forskrifter Sentrale føringar Akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus - forskriftskrav Øyeblikkeleg hjelp (ØH)plassar og lokalmedisinsk senter Nærare om legevaktssentral (LV-sentral) Målsetting Lokalisering Samhandling med spesialisthelsetenesta Organisasjon og leiing Organisasjon Leiing Fagleg kvalitet i tenestene Generelt om fagleg styrke ved lokalisering av interkommunal legevakta i kombinasjon med lokalmedisinsk senter og Lærdal sjukehus Sentrale element for å ivareta fagleg kvalitet i dei ulike tenestene Bemanning Legevaktssentral Legevakt Utstyrsbehov Utstyr til legevaktssentral Utstyr til legevakta Medisinar Økonomi Investeringskostnader Driftskostnader Tilråding

3 Definisjonar og forklaringar Denne planen vil omhandle 2 tenesteområde med nære funksjonar. Vidare vil planen relatere til eit 3. tenesteområde. Legevakt Oppgåvene for kommunal legevakt er å vurdere, gjere undersøkingar og diagnostisere akutte situasjonar og starte naudsynt behandling, samt tilvise til spesialisthelsetenesta ved behov. Avhengig av korleis kommunen organiserer verksemda, kan legevakt kan vere 1. lege i beredskap som rykker ut eller tek imot pasienten på lokalt legekontor 2. interkommunalt samarbeid, oftast sentrert til felles legevaktskontor med lege og hjelpepersonale. Legevaktsentral Er del av den medisinske naudmeldetenesta der befolkninga tek kontakt for å få hjelp. Kommunane har ansvar for legevaktssentral og spesialisthelsetenesta har ansvar for Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK). Lokalmedisinsk senter (LMS) Ordning oppretta i samband med Samhandlingsreforma der målet er i større grad å handsame medisinske problemstillingar utanfor sjukehus. Sentralt i tenkinga er behandling før, i staden for og etter sjukehusopphald. Døgnplassar for øyeblikkeleg hjelp (ØH) og observasjonsplassar er sentralt som «før sjukehus» behandling og rehabilitering i lokalmedisinsk senter er sentralt som «etter sjukehus» behandling. Grunntanken i samhandlingsreforma er meir tilgjengelege helsetenester og betre ressursutnytting. 1. Bakgrunn for planen Denne planen er utarbeida på bakgrunn av grunnleggande planarbeid fram mot Sogn Lokalmedisinske senter: Forstudie av september Rapport av ; om Interkommunal legevakt som del av Sogn lokalmedisinske senter (heretter Rapport ). Sluttrapport forstudie for Sogn Lokalmedisinske senter. April Mandat Oppdraget med utarbeiding av denne planen er gitt av Lærdal kommune bakgrunn av Rapport av ; om Interkommunal legevakt som del av Sogn lokalmedisinske senter (heretter Rapport ). I rapporten heiter det under pkt 3.2, Intensjonsavtale og mandat. Føremål Avtalen er inngått med sikte på å arbeide fram ei sak til politisk handsaming om etablering og drift av felles legevakt for dei tre kommunane. 3

4 Føresetnader: Samarbeidet må sikra innbyggjarane ei kvalitativt betre ordning Det er eit siktemål at kostnadene bør halde seg innanfor dagens økonomiske rammer Kvar kommune må forplikte seg på sin del i vaktoppsettet Organisering av ambulansetenesta vert å ta opp som eiga sak Modellen må tilretteleggast slik at fleire kommunar kan tiltre samarbeidet i ein fase 2. Føresetnadane vert lagt til grunn i dei ulike kapittel i planen. Interkommunal legevakt inneber i dei fleste samanslutningar lege i aktiv vakt med assistanse av anna helsepersonell. Dette er kostnadsdrivande element som gjer at føresetnaden om «at kostnadane bør halde seg innanfor dagens økonomiske rammer» må vurderast som urealistisk. Arbeidsgruppa har i sitt arbeid teke omsyn til at det i neste fase er planlagt å etablere ØH døgnplassar og LMS plassar ved Lærdal sjukehus. 1.2 Prosjektgruppe Representasjon: Ein representant frå helseadministrasjonen i kvar av kommunane Ein representant frå legetenesta i kvar av kommunane. Representant frå Helse Førde. Deltakarar: Aurland Assisterande rådmann Norunn Haugen Kommunelege Lars Moland Lærdal Administrasjonen ved Margun Thue Kommunelege Frode Myklebust Prosjektleiar for Sogn Lokalmedisinsk Senter, Ingrid Neste Årdal Kommunalsjef Svein Kåre Senneseth Kommunalsjef Rigmor Svanberg har frå erstatta Senneseth. Kommunelege Georgios Dardamissis. Leikanger Kommuneoverlege Leiv Erik Husabø har deltatt på eitt møte januar Sekretariat: Helge Ulvestad, dagleg leiar ved legevakta i Sunnfjord og ytre Sogn (SYSIKL) har leia prosjektet. Silje Skår Sunde frå konsulentselskapet PWC har hatt administrative oppgåver knytt til prosjektet 4

5 2.Bakgrunnsinformasjon om legevakt 2.1 Grunnleggande lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Mest aktuelle tema ved legevakt: Plikt til å yte helsehjelp og omsorgstenester til personar som oppheld seg i kommunen, inkludert legevakt, heildøgns akuttberedskap og medisinsk naudmeldeteneste, plikt til samhandling, transport av helsepersonell til pasientar som ikkje kan møte til behandlingsplass, bistand ved ulukker og andre akutte situasjonar, forsvarlege og kvalitetssikra tenester, journalsystem. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Lov 23. juni 2000 nr. 56) Mest aktuelle tema ved legevakt Plikt til å verne befolkningas liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbydast befolkninga under krig, ved kriser og ved katastrofar i fredstid. Tenesteplikt og ordring til teneste når vilkår i lova er oppfylt. Plikt til helse- og omsorgstenester uavhengig av kor folk bur når vilkåra i lova er oppfylt. Psykisk helsevernlova (Lov 02. juli 1999 nr. 62) Mest aktuelle tema ved legevakt Skal sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på forsvarleg måte og i samsvar med grunnleggande prinsipp for rettssikkerheit. Om etablering av tvungent psykisk helsevern og krav om at ein lege personleg skal undersøke vedkommande for å avklare om vilkår for slikt vern er oppfylt. Lov om pasientrettar (Lov 02. juli 1999 nr. 63) Mest aktuelle tema ved legevakt: Skal sikre befolkninga lik tilgang på tenester av god kvalitet og bidra til å fremje tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstenesta» Om rett til øyeblikkeleg helsehjelp, rett til sjuketransport. Om medverknad, informasjon, informasjon til næraste pårørande, vern mot spreiing av opplysningar - etter nærare retningsliner. Om krav til samtykke, retningsliner om samtykkekompetanse. Om rett til Journalinnsyn, barns rettar, klagerett. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (Lov 30. mars 1984 nr. 15) Mest aktuelle tema ved legevakt: Statens helsetilsyn har overordna fagleg tilsyn med helse- og omsorgstenesta i landet og skal utøve mynde i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter» Om plikt til å etablere et internkontrollsystem sørgje for at verksemd og tenester vert planlagt, utført og vedlikehalde i samsvar med lovkrav. 5

6 Helsepersonellova (Lov 02. juli 1999 nr. 64) Mest aktuelle tema ved legevakt: Skal bidra til tryggleik for pasientar og kvalitet i helse- og omsorgstenesta samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstenesta. Krav til forsvarleg og omsorgsfull hjelp ut frå kvalifikasjon, bruk av medhjelper, forsvarleg ressursbruk, øyeblikkelig hjelp, m.v. etter nærare retningsliner. Helseregisterlova (Lov 18. mai 2001 nr. 24) Mest aktuelle tema ved legevakt: Skal bidra til å gi helse- og omsorgstenesta og helse- og omsorgsforvaltninga informasjon og kunnskap utan å krenke personvernet. Definisjonar av helseopplysningar. Om løyve til å behandle helseopplysningar, etablering av helseregister, innsamling av opplysningar, meldingsplikt. Om kjernejournal, ulike helseregister. Retningsliner for behandling av helseopplysningar, databehandling, m.v Pasientskadelova (Lov 15. juni 2001 nr. 53) Mest aktuelle tema ved legevakt: Gjeld skadar voldt av spesialist- og kommunehelsetenesta, ambulansetenesta og personale i tenestene. Om erstatning ved skade. Om ansvar, Norsk Pasientskadeerstatning, forsikring av ansvar for pasientskade. Om behandling av krav, klage og domstolsprøving. Personopplysningsloven (Lov av 14. april 2004 nr. 31) Mest aktuelle tema ved legevakt: Skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenka gjennom behandling av personopplysningar. Om definisjonar, virkeområde, reglar for handsaming av personopplysningar. 2.2 Forskrifter Det vert vist til følgjande forskrifter som regulerer eller har innverknad på drift av legevakt. Det vil føre for langt å referere innhaldet i alle forskriftene. Forskrift om akuttmedisinske tenester er direkte førande for organisering av verksemda i legevakt og vert handsama i kapittel under FOR Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR nr 590 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. FOR Forskrift om lisens til helsepersonell. Forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal. 6

7 Forskrift 20. desember 2000 nr Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. FOR Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utryknings køyretøy Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetenesta Forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om varsling om smittsame sjukdommar Forskrift 11. oktober 2005 nr om smittefarleg avfall frå helseteneste og dyrehelseteneste Forskrift 19. desember 2005 nr om rettleia teneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon Forskrift 07. desember 2007 nr om norsk pasientregister 2.3 Sentrale føringar St meld 43 ( ) Om akuttmedisinsk beredskap Rapport frå fylkeslegen av om rekrutteringssituasjonen blant kommunelegar i fylket. Stortingsmelding 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan og Innst. 422 S Helsedirektoratet Legevaktssentral i døgndrift i samsvar med forskrift. 2.4 Akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus - forskriftskrav Akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus er eit samspel av aktørar med ulik spesialkompetanse. Det er potensielt krevjande tenester som krev rett bruk av ressursar til dei ulike situasjonar og behov. God samordning mellom aktørane og vidareformidling av oppgåver ved behov er sentralt for å sikre gode tenester. Definisjon og omtale av tenestene utanfor sjukehus finn ein i forskrift om Krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (FOR nr 252 ) Forskrifta skal sikre at: «Befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene». Akuttmedisin definerast som: «kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse.» Følgjande tenester utgjer den akuttmedisinske kjede: medisinsk naudmeldeteneste, legevaktordning og ambulanseteneste. 7

8 2.4.1 Medisinsk naudmeldeteneste 6. Definisjon «Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten.» Naudmeldetenesta er delt mellom legevaktssentral som er eit kommunalt ansvar og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som er helseføretaka sitt ansvar. AMK-sentralane skal handtere kontakt vedr akuttmedisinsk assistanse, dei skal rådgje og prioritere ved akuttmedisinske oppdrag og samordne med andre naudetatar herunder hovudredningssentralane og andre AMK. Vidare styrer dei og koordinerer ambulanseoppdrag. Legevaktssentralane er første kontaktpunkt for befolkninga. Kommunen har ansvar for eitt fast legevaktsnummer som er bemanna heile døgnet og dei sentrale oppgåvene er å ta imot henvendingar og prioritere og følgje opp kontakt til vaktlege, heimesjukepleie, jordmor, kriseteam og andre relevante instansar. Sentralen skal vidareformidle til AMK-sentralen når behovet tilseier det, men har òg ansvar for kommunikasjon med politi og brannvesen. I Sogn og Fjordane har alle kommunar lokalisert sentral for alarmtelefonar til Alarmsentralen i Florø. Ved evt etablering av legevaktssentral vil det vere viktig òg med samarbeid med Alarmsentralen i høve til alarmtelefonar Kommunal legevakt 11. Definisjon «Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig.» Oppgåvene for kommunal legevakt er å vurdere, gjere undersøkingar og diagnostisere akutte situasjonar og starte naudsynt behandling, samt tilvise til spesialisthelsetenesta ved behov. Dei medisinske utfordringane gjeld alle hastegrader og definerast i raud, gul eller grøn respons. Raud respons Gul respons Akutt umiddelbart behov for medisinsk hjelp. Dei fleste situasjonar overførast direkte til spesialisthelsetenesta med rask transport, evt luftambulanse. Hastar Treng rask avklaring om behandling må startast umiddelbart eller kan vente. Grøn respons Situasjon som i fleste tilfelle kan vente til ordinær kontortid Ambulansetenesta 13. Definisjon «Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luftambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly.» 8

9 Ambulansetenesta er underlagt helseføretaka og oppgåvene er å dekke primær diagnostikk, stabilisering og evt behandling av akutte skadar forutan transport av sjuke og skadde til rett behandlingsnivå. Luftambulansetenesta skal yte spesialisert akuttmedisin, rask transport, gjere enkle søk og redningsoperasjonar og vere ein integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. I tillegg kjem redningshelikoptra som er drifta av justisdepartementa, men har akuttmedisinsk beredskap på line med ambulansehelikoptera. Den medisinske beredskapen er underlagt helseføretaka. 2.5 Øyeblikkeleg hjelp (ØH)plassar og lokalmedisinsk senter I samband med samhandlingsreforma har kommunane plikt ut frå Helse- og omsorgstenestelova å opprette kommunale ØH plassar på døgnbasis. Ut frå krava til akuttmedisinske tenester, kan dette sjåast som ei vidareføring av den samordnande funksjon som er tillagt legevaktssentralen og den diagnostiserande/behandlande funksjon som er tillagt sjølve legevakta. Rapport , (pkt og 4.2.4) legg til grunn at det med bakgrunn i samhandlingsreforma skal etablerast interkommunal legevakt og Lokalmedisinsk senter ved Lærdal sjukehus. I tråd med ovannemnde, og etter drøfting i prosjektgruppa, vil planen for legevakta ta omsyn til drift av ØH plassar og lokalmedisinsk senter. Dette særleg med vekt på tilpassingar av legevaktslokale for seinare utviding med ØH plassar/lms senter og vurdering av personalressursar. 2.6 Nærare om legevaktssentral (LV-sentral) Alle kommunane i fylket med unntak av Nordfjordkommunane kjøper funksjonen som legevaktssentral frå Helse Førde. LV-sentralen for indre Sogn (Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland) var tidlegare lokalisert til Lærdal. Frå hausten 2012 vart sentralen flytta til AMK i Førde. Prosjektgruppa har drøfta alternativ for drift av legevaktssentral. Av følgjande grunnar ynskjer ein å ta denne attende til Lærdal: Ein lokal legevaktssentra vil ha meir lokal kjennskap og kan betre ivareta samordning med andre kommunale helsetenester (jfr pkt ) Nært samarbeid mellom helsepersonell (legevaktsentraloperatør) som svarar telefonen og vaktlegen kan gje betre koordinering og prioritering. Oppgåver og arbeidsomfang ved legevaktsentral, legevakt og ØH døgntilbod vil ha mindre volum. Ved å samle desse tenestene vil ein betre kunne utnytte personalressursane (jfr pkt. 4,2). Utstyret ved legevaktssentralen skal fylle krava etter Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap jf. brev av frå helsedirektoratet. Frå forskrifta heiter det m.a at utstyret skal kunne knytast til AMK(113), si telefon-, radio- og datateneste. Det skal vere nødvendig utstyr for kommunikasjon i helseradionettet (stasjonært og mobilt) og det skal tilfredsstille kravspesifikasjonar frå Helsedirektoratet. 9

10 Utstyret som tidlegare er brukt på LV-sentralen ved Lærdal sjukehus vil tilfredsstille krava pr no, men må erstattast når nytt naudnett vert innført. Dette er planlagt til hausten 2014 i vårt helseområde. Nklm (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin) har i si faglege vurdering framlegg til krav til responstid innan 2 minutt. For å sikre dette, kan det vere aktuelt å gjere avtale med andre LV-sentralar, evt AMK om handtering av overflyt i travle periodar. Opplæring av legevaktoperatør i naudnett stettast gjennom opplæring i regi av helsedirektoratet og som er planlagt regionvis. For Sogn og Fjordane er denne tenkt lagt til Bergen. Opplæringa vil m.a omhandle bruk av teknisk utstyr og prosedyrar. Standard for nødvendig kompetanse som LV-sentraloperatør er utarbeidd av KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonberedskap). Bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp og prioritering av henvendingar til LV-sentral er eige kursopplegg på ca 14 timar og må skipast til lokalt, eller i samarbeid med Helse Førde. Ved legevaktsentralen vert det også tilrådd (Nklm) at ein har opplæring i telefonråd. Forskriftskravet til legevaktsentral gjeld heile døgnet, også på dagtid yrkedagar. Helsedirektoratet opplyser at det er ikkje vil vere skilnad på funksjonskrav til LV-sentral på dagtid og på vakttid. Dette medfører at kvar kommune må ha eit legekontor med same utstyr som legevaktsentralen resten av døgnet, og som medfører dei same investerings- og driftskostnadane. Dette vil kunne bli ei stor økonomisk utfordring. I praksis vil dette kunne innebere at kommunane må vurdere å knyte seg opp til ein LV-sentral heile døgnet. Ved eventuell tilbakeføring av legevaktssentral til Sogn Lokalmedisinske Senter, er det grunn for å vurdere evt andre funksjonar tillagt sentralen. Alarmtelefonsentral for eldre og andre trengande er reint kommunalt ansvar. Tenesta er no sentralisert i fylket. Det er grunn for å vurdere denne tenesta som del av oppgåvene ved legevaktssentralen. Nasjonalt legevaktnummer Helse- og omsorgsdepartementet har gjeve helsedirektoratet i oppdrag å innføre eitt felles nasjonalt legevaktnummer Ved å ringe det nasjonale legevaktsnummeret skal publikum i alle kommunar heile døgeret, alle dagar i året, nå helsepersonell ved legevaktsentralen som dekker gjeldane kommune. Kommunane har fått melding om å gjennomføre nødvendig tilrettelegging til felles legevaktsnummer, som vert innført nasjonalt i Målsetting Hovudmål Legevaktssamarbeidet i Lærdal skal sikre befolkninga i medlemskommunane sitt behov for døgnkontinuerleg øyeblikkeleg hjelp. Delmål - legevaktssamarbeidet skal vektlegge: Høg fagleg kvalitet, kunnskapsbasert og einskapleg behandling herunder kvalitetssikringssystem, faglege rettleiingsingssystem, regelmessig kurs- og opplæringstilbod og høg fastlegedeltaking i vakter. God og reell beredskap og godt tenesttilbod ved akutte hendingar. God samordning av kommunale helsetenester, lokale naudetatar og AMK. God service og brukaropplevd kvalitet. 10

11 God fagleg og kollegial samhandling med Lærdal sjukehus. Trivsel, godt fag- og arbeidsmiljø for dei tilsette. Betre rekrutteringa av legar til kommunane. Det siste er eit grunnleggande element og mål med etablering av interkommunal legevakt. Fylkeslegen i Sogn og Fjordane har i samarbeid med Helsedirektoratet gjort undersøkingar kring rekruttering av legar og funne at vaktbelastning er største hinder for å få nye legar til ledige stillingar i små kommunar. Etablering av interkommunalt samarbeid gir redusert vaktbelastning for den enkelte lege og er såleis eit ledd i å danne ei stabil og framtidsretta legeteneste i kommunane. 4. Lokalisering Plangruppa legg til grunn føringar frå Rapport (pkt 3.2 og 5.3) som seier at den interkommunale legevakta skal leggast til Lærdal sjukehus. Dette på bakgrunn av sentral plassering i høve til kommunane og at Lærdal sjukehus har eigna lokale og utstyr som kan tilpassast for drift av legevakt. Vidare vil fagmiljøet ved Lærdal sjukehus vil vere viktig samspelspartnar for utvikling for fagmiljøet i det lokalmedisinske senter. Sjå vidare om fagleg styrke med lokaliseringa under pkt Samhandling med spesialisthelsetenesta Samhandling i utøving av dei prehospitale akuttmedisinske tenester. Samhandling med spesialisthelseteneste er sentralt i utøvinga av dei akuttmedisinske tenester og er omhandla i kapittel 2.4. Samhandling med Lærdal sjukehus om areal og personalressursar. Helse Førde i gang med ein grunnleggande gjennomgang av arealbruk ved alle sine institusjonar, og gjennomgang av arealbruken ved Lærdal sjukehus er nyleg starta (januar ). Etter drøftingsmøter har leiinga ved Helse Førde gjeve forsikring om at Helse Førde vil stille funksjonelt areal til rådvelde, felles bruk av undersøkingsutstyr samt røntgen- og laboratorietenester vil kunne inkluderast i samhandlingsavtale. Konkret er det arealet rundt kirurgisk poliklinikk som peikar seg ut for legevakta med sambruk av skadestover, utstyr og lokalitetar som ikkje krev for store tilpassingar. Ambulanseinngang vil vere naturleg å nytte. Prosjektgruppa er representert i arealgruppa nedsett i Helse Førde som vil legge fram skisse for løysing. Arbeidsoppgåvene ved legevakt og på sikt legevaktssentral er svært spesialiserte. Personellmessig samhandling med avdelingar ved sjukehuset med større personalgrupper er difor ikkje fagleg tilrådeleg. Ogso Helse Førde vurderer dette vanskeleg ut frå dagens driftsmodell, oppgåver og bemanning i dei ulike avdelingar. Prosjektgruppa tilrår difor at legevakt og legevaktssentral vert bemanna med eige personale og legg dette til grunn i bemanningsplan. 11

12 Når det gjeld samordning og synergiar kring bemanning av ØH døgnplassar (4-6 plassar), peikar det seg ut to alternativ: Samordna bemanningsressurs med legevakt/legevaktsentral lokalisert til noverande administrasjonsfløy. Helse Førde har peike på denne del av bygget som mogeleg areal. Samordning med medisinsk avdeling ved sjukehuset. Alternativet er drøfta med Helse Førde som ikkje kan konkludere før arealvurderinga er ferdig. Samordning med medisinsk avdeling vil òg ha faglege viktige synergiar og alternativet kan såleis vere eit viktig strategisk val for å optimalisere tilbodet. Sjølv om ein evt vel samordning med medisinsk avdeling, vil medisinskfagleg ansvar og legetilsyn vere kommunalt. Prosjektgruppa ser dette som to opne alternativ som må vurderast endeleg av prosjektgruppe for ØH plassar. Framforhandling av avtale med Helse Førde vert gjort av overordna prosjektleiing for Sogn Lokalmedisinske senter. 6. Organisasjon og leiing 6.1 Organisasjon Rapport (pkt og 4.2.4) legg til grunn at legevaktsamarbeidet vert tilrettelagt gjennom vertskommunesamarbeid og at Lærdal vert vertskommune. Prosjektgruppa har avklart at grunnleggande avtalar mellom Lærdal kommune og medlemskommunane ikkje ligg til denne prosjektgruppa, men vert ivareteke av overordna prosjekt for Sogn Lokalmedisinske senter. 6.2 Leiing Det medisinskfaglege ansvar må ivaretakast av ein lege. Oppgåver vil forutan overordna driftsansvar, mellom anna vere overordna ansvar og vurderingar kring strategiske val som har innverknad på fagleg kvalitet i organisasjonen, utarbeiding / godkjenning kvalitetssikringssystem, handtering av klagesaker. Når det gjeld stillingsstorleik, er det svært ulik praksis ved ulike legevakter. Dersom det vesentlege av dagleg leiingsarbeid vert tillagt dagleg leiar, vil ein naturleg stillingsstorleik vere på om lag 20 % stilling. Stillinga bør namngjevast som legevaktssjef. Det bør vere mogeleg å legge til andre oppgåver knytt til LMS til stillinga som legevaktssjef. Dagleg leiar må vere tillagt driftsansvaret for organisasjonen som vil omfatte personalansvar, administrativt ansvar og økonomisk ansvar. Stillinga bør ha kapasitet for oppfølging av kvalitets- og utviklingsarbeid og leiar bør delta i utøvande vaktteneste for hjelpepersonell. Utdanningsgrunnlag for stillinga bør vere sjukepleiar, evt sjukepleirar med vidareutdanning i legevaktssjukepleie, intensiv sjukepleie eller akuttsjukepleie. Med vertskommunemodell vil overordna sakshandsaming og organisering vere ivareteke av overordna leiing i vertskommunen. Leiingsarbeidet vil då vesentleg omfatte daglege leiingsoppgåver og stillingsstorleik vil kunne ligge på %. Legg ein til vakter i utøvande teneste, vil stillingstorleiken kunne bli tilnærma heil stilling. Det kan vere aktuelt å samordne andre oppgåver knytt til LMS med dagleg leiar funksjon for legevakta. 12

13 7. Fagleg kvalitet i tenestene 7.1 Generelt om fagleg styrke ved lokalisering av interkommunal legevakta i kombinasjon med lokalmedisinsk senter og Lærdal sjukehus Samhandlingsreforma stiller krav om at tenestene som vert flytta frå spesialisthelsetenesta til kommunalt ansvar, skal ha same eller betre kvalitet. Dette kravet må ligge til grunn for all verksemd ved Sogn lokalmedisinske senter. Det er ein fagleg styrke både for det lokalmedisinske senteret og for legevakta å vere knytt opp mot Lærdal sjukehus. Samhandlinga med Helse Førde vil innebere tilgang til eigna lokale, høve til å bruke undersøkingsutstyr, nær tilgang til røntgen- og laboratorietenester, og gode innkjøpsordningar. Som del av eit større prosjekt for gjennomgang av alt areal ved LSH, vil Helse Førde gjere bygningsmessige tilpassingar for lokalisering av kommunal legevakt og andre kommunale funksjonar som følgjer av samhandlingsreforma. Det er vidare ein styrke at senteret er knytt opp mot eit etablert helsefagleg miljø. Dette gir grunnlag for fagutvikling saman med sjukehuset sitt fagmiljø som igjen gir grunnlag for interkommunalt utviklingsarbeid. I tillegg vil eit interkommunalt legevaktssamarbeid samanlikna med reint kommunal legevakt innebere ei fagleg heving av tenesta ved tilgang på undersøkingsutstyr, assistanse og ivaretaking av anna helsepersonell og rask tilgang til spesialisthelsetenester. Samanlikna med reint kommunal legevakt, er interkommunal ordning sentralt i rekruttering til stabil legeteneste i kommunane, jfr pkt.3, målsettingar. Samanlikna med kommunesamarbeid med legevaktordning der legen er lokalisert til ulike kommunar alt etter kva lege som har vakt, gir dette samarbeidet auka sikkerheit for pasientane med fast adresse for vaktlegen og ein betre arbeidsplass for legen. Med lokal ambulansestasjon like ved sjukehuset vil utrykking frå legevakta kunne skje saman med ambulansen der lege og ambulansepersonell vil ha utfyllande funksjonar. Lokal legevaktssentral vil kunne vere ein styrke for kommunane i indre Sogn. Eigen legevaktssentral inneber direkte kontakt med pasienten frå starten av, kontroll med rådgjevinga i nært samarbeid med vaktlegen og høve til god samordninga av legeteneste, heimesjukepleie / sjukeheim, jordmor og kriseteam m. fl. Det er her sentralt at Årdal og Lærdal kommune alt har eit samarbeid om jordmorressursar og drift av God Start eining i Lærdal sjukehus. Med god kjennskap til lokale ressursar og tenester i eit geografisk mindre område, vil lokal legevaktssentral gi høve til betre prioritering av ressursar og mulegheit for reduserte innleggingar noko som er sentralt i samhandlingsreforma. Sogn lokalmedisinske senter bør ut frå ovannemnde moment ha som mål at alle kommunane i Sogn knyter seg til legevaktssentral i Lærdal. Generelt vil ein ved legevakt og legevaktssentral lokalisert til sjukehus har gode føresetnader for å kunne oppfylle krav i sentrale forskrifter. Viser i denne samanheng til fylkeslegen si støtte i media til etablering av Sogn lokalmedisinske senter, på bakgrunn av same moment som er nemnt over. 13

14 7.2 Sentrale element for å ivareta fagleg kvalitet i dei ulike tenestene Legevaktssentral. (LV sentral) Ein viser til pkt 2.6 vedr formelle krav for etablering av LV sentral. Ved dei fleste interkommunale legevakter i landet er legevaktsentral og legevakt integrerte funksjonar. Dette er ikkje tilfelle i Sogn og Fjordane då alle kommunane med unntak av Nordfjordkommunane kjøper legevaktsentraltenesta frå AMK. God planlegging og førebuing er naudsynt før ein kan føre legevaktssentralen attende til Lærdal. Detaljplanlegging her er ikkje gjort i samband med dette prosjektet bortsett frå kalkulering av kostnader under pkt 8, bemanning. Ut frå ovannemnde formelle krav til drift av LV sentral, rår prosjektgruppa til at ein først opprettar sjølve legevakta. Når denne er etablert og komen i god drift, kan ein gå vidare med å opprette LV sentral. Det kan vere eit mål at tidspunkt for overtaking vert samanfallande med tid for innføring av naudnett og krav til nytt utstyr frå Legevakt. For definisjon av funksjonar og arbeidsområde, sjå pkt For å ivareta fagleg kvalitet i tenesta, må følgjande element vere på plass: kvalitetssystem, inkludert prosedyreverk og avvikssystem. Som kvalitetssystem har prosjektgruppa gått inn for bruk av systemet TrinnVis som er utvikla til bruk på legekontor og legevakter. Det kan vurderast om ein skal utvikle eiga legevaktshandbok for omtale av lokale tilhøve eller om dette skal inngå i prosedyreverket. Vidare må det vere tilgjengeleg hjelpemidlar og handbøker som set standard for behandlingstiltak NEL - Norsk Elektronisk Legehandbok, Akutthandboka, Legevakthandboka Evt andre. Interkommunal legevakt inneber vaktordning med relativt mange legar og følgjeleg lengre tidsperiode mellom kvar vakt. Så langt som mogeleg må det leggast til rette for stabilitet i legegruppa, med høg grad av fastlegar. Ei stabil stamme av sjukepleiarar vil i tillegg vere sentralt for å ivareta kjennskap og interne rutinar. Legevaktsbil Legevakta må vere utsyrt med legevaktsbil til bruk ved utrykking. Dette kan vere vanleg tenestebil som vil gjere legen uavhengig av t.d ambulanse for rask tilbakevending til legevaktssentralen. Pr i dag disponerer Lærdal legekontor bil i tenesta. Det bør gjerast avtale om å kunne nytte denne i det interkommunale samarbeidet. Ved utrykking i svært akutte situasjonar kan det vere aktuelt at lege rykker ut saman med ambulansen som har stasjon like ved sjukehuset. 14

15 8. Bemanning 8.1 Legevaktssentral. Helsedirektoratet stiller krav om bemanning av helsepersonell med særskild opplæring. Jfr pkt 2.6 i planen. 8.2 Legevakt Legebemanning Ut frå fastlegeforskrifta er legane plikta å delta i legevakt, likevel med «rett til fritak ved fylte 55 år, ved graviditet og under amming». I tillegg gjeld sjølvsagt andre permisjons- og fritaksordningar som elles i arbeidslivet. Med bakgrunn i føringar frå Rapport om at «kvar kommune pliktar å delta i vaktsamarbeidet tilsvarande det tal legeheimlar kommune har», er det kommunen, ikkje legevakta som pliktar skaffe vikar. Kommunane har følgjande tal heimlar: Lærdal 3 heimlar Årdal 5 heimlar Aurland 2 heimlar. Leikanger 2 heimlar Vik 3 heimlar I tillegg har kvar kommune ei stilling for turnuslege. Totalt inklusiv turnuslege vil dette innebere 13 heimlar og 13-delt legevakt for Årdal, Lærdal og Aurland. Dersom Leikanger og Vik deltek i ordninga vert det totalt 20 heimlar og 20 delt vakt. Det kan komme endringar i ny akuttforskrift kring bruk av turnuslege åleine i legevakt. Pr no kjenner ein ikkje detaljar her. Når det gjeld tilrettelegging og organisering av tenestetilbodet er dette kommunanes ansvar. Frå både legeforeninga og KS si side vert det derimot påpeika når det gjeld avtale kring lønsog arbeidsvilkår for legane, er dette grunnlag for forhandlingar. Dette ligg ikkje til prosjektgruppa sitt mandat, men bør vere eit ansvar for vertskommunen Lærdal saman med tillitsvald i Dnlf. Ved forhandlingane bør ein vurdere om legetilsyn ved ØH døgnplassar skal ligge til legevaktslegen. Helsedirektoratet sin rettleiar for ØH døgnplassar gir føringar her. Vaktfordelinga må gå fram tydeleg i vaktplan. Det kan vere oversiktleg og god ordning med halvårleg plan som føl periodane for turnuslegane Anna helsepersonell Av omsyn til fagleg nivå og fleksibilitet mellom legevakt og legevaktssentral, bør det vere tilsett sjukepleiarar med særskild opplæring. Arbeid kun på legevakt, kan òg ivaretakast av helsesekretær. Oppgåvene for helsepersonell vil vere: Ta imot og registrere pasientar i journalsystem. 15

16 Assistere legen og gjere undersøkingar/prøvar samt ivareta kontinuitet i rutinar og driftsoppgåver, og vere ein ressurs overfor særleg nye legar. Medikamenthandtering og merkantile oppgåver. Oversyn rekvisita og utstyr. Førefallande. Prosjektgruppa har vurdert ulike tidsperiodar for tilsetting av anna helsepersonell. Prinsipp her er å dekke den mest aktive tida samtidig som ein avgrensar arbeidstid både ut frå utfordringar med tilgang på personell og ut frå behov for å avgrense kostnader. Prosjektgruppa legg fram to ulike modellar. Viser til bemanningsalternativ under pke 8.1 legevaktssentral. 9. Utstyrsbehov 9.1 Utstyr til legevaktssentral Legevaktsentralen vil fram til naudnett er etablert kunne bruke eksisterande telefoni og helseradionett. Dette betalar kommunane allereie for ei eit spleiselag på tvers av alle kommunane og helseføretaket i Sogn og Fjordane. Opplysningar frå Helsedirektoratet: Hausten 2014 skal etter planen naudnett settast i drift i Sogn og Fjordane. Kostnadane med utstyret vert dekka av staten, men infrastruktur og tilrettelegging er stipulert til kr pr LV-sentral, og driftskostnader av sentralen er sett til kr pr år. I tillegg kjem opplæring av operatørar som for Sogn og Fjordane er tenkt lagt til Bergen. Kostnader her er stipulert til kr 5000 pr person i startfasen og seinare 8000 pr person, avhengig av kursavgift. Legevaktsbil Kan løysast til dømes ved avtale om bruk av tenestebil ved Lærdal legekontor eller leasing av eigen bil for legevakta. 9.2 Utstyr til legevakta Medisinsk utstyr Med samlokalisering av legevakt til kirurgisk poliklinikk har Helse Førde opna for sambruk av utstyr. Innkjøp av utstyr er difor avgrensa. Det er likevel ein del utsyr konkret for legevakta og det er henta inn pris tilseier kostnad på vel kr IKT-program / utstyr Frå legesida i prosjektgruppa er det signalisert ønske om kjøp av programmet WinMed3. Prisoverslag frå CGM-Norge for komplett online-løysing på kr i investering inkl opplæring og ein årleg kostnad på kr Kontorutstyr Ut frå samlokalisering med LSH, vil behovet for tillegg vere avgrensa her. Ein gjer framlegg om sum på kr for påkomande behov. Diverse Det bør settast av ein sum på kr for påkommande behov. 16

17 10. Medisinar Legevakta må ha eit medisinlager tilpassa dei situasjonar som kan forventast. Val av medikament må ligge til medisinsk ansvarleg lege som òg må godkjenne framlegg til nye preparat på lista. For framlegg til medikamentlager, sjå vedlegg. Apoteket i Lærdal vil legge til rette for levering av naudsynte medikament. 11. Økonomi 11.1 Investeringskostnader Kostnader med utstyr til legevaktssentral vert ikkje teke med her, då arbeidsgruppa føreslår oppstart fram i tid. Viser til omtale under pkt 9.2, utstyr legevakt. Oversyn investeringskostnader, legevakt SLMS: nr tekst kostand 1 Medisinsk utstyr IKT-program og utstyr Kontorutstyr Diverse Totalt Driftskostnader Kostnader med legetilsyn og helsepersonell Kostnader legetilsyn Kostnader og ordning for legetilsyn er ei sak som i utgangspunktet er fastsett i Sentral Forbundsvis Særavtale mellom Dnlf og KS (SFS 2305). Likevel er det grunn for å gjere konkret avtale mellom legane og legevakta vedr. løns- og arbeidstilhøve. Dette har vore omtala i prosjektgruppa som har konkludert med at forhandlingane må vere ei sak mellom vertskommunen Lærdal og legane ved Dnlf. Som eit grunnlag for kostnadsutreking, har ein i denne planen lagt til grunn ordning som er fastsett i Sentral Forbundsvis særavtale mellom Dnlf og KS (SFS 2305) og som eksempelsvis er brukt ved legevakta i Førde, SYSIKL. Hovudtrekka her er: Privat praksis i tida kl 15:30 23:00 i veka og kl på laurdag, søndag og høgtidsdagar. Legen si inntekt består då av beredskapsgodtgjering, eigenbetaling frå pasientane, og refusjon frå staten relatert til arbeidsomfang ved kvar konsultasjon gjennom HELFO (statens Helseøkonomiforvaltning). Fast løn på natt (kl 23:00-08:00). Kostnader anna helsepersonell I dei følgjande alternativa, er det kostnader med anna helsepersonell som er kalkulert. Det er på denne gruppa ein vil ha dei mest vesentlege variasjonar i høve til dei ulike kombinasjonar av aktivitet (legevakt, legevaktssentral, ØH plassar). 17

18 Totale kostnader med alternativa finn ein i budsjettskissa. I dei følgjande alternativ er det kalkulert løn, vakttillegg og vikarløner (ferievikar, arbeidsgjevars del av estimert sjukefråvær (4,5%), vikarvakter ved høgtider og kurs) og sosiale kostnader med 38%. Ein gjer vidare merksam på at kalkulerte kostnader under må oppfattast som kostnadsskisser som er grove kalkuleringar ut frå det ein per no kjenner av kriterier. Det må påreknast endringar når ein kjem til detaljbudsjettering. Andre driftskostnader Andre driftskostnader som grovt overslag er sett til 50 % av kostnader ved legevakta i Førde Ulike alternativ over kostnader helsepersonell Følgjande 3 ulike alternativ, syner kostnader ved ulike situasjonar, jfr omtale for kvart alternativ. Tabellane syner bemanningsplan og kostnadsskisse. Alternativ1 Bemanning M T O T2 F L S Lønskostnad inkl leiar 50% Dagvakt Tillegg : Mellomvakt 1 1 Vikarløn Kveldsnatt Løn eks sos kostn Nattevakt Sosiale utgifter - 0, Sum Total lønskostnad pr år: Kommentar alternativ 1 Alternativet syner bemanning kun for legevakta. Alternativet har ei lang vakt på laurdag og søndag. Dette reduserer behov for personar på helg, men lengda på vakta krev dispensasjon i høve til arbeidsmiljølova. Dette alternativet vil kunne vare til ein ved Lærdal tek over legevaktssentral. Bemanninga må då aukast jfr neste alternativ. Alternativ 2a Bemanning M T O T2 F L S Lønskostnad inkl leiar 50% Dagvakt Tillegg : Mellomvakt 1 1 Vikarløn Kveldsnatt Løn eks sos kostn Nattevakt Sosiale utgifter - 0, Sum Total lønskostnad pr år: Kommentar alternativ 2a I alternativet er lagt til grunn bemanning for legevakt for kommunane Leikanger, Aurland, Lærdal og Årdal (11725 innb.) og legevaktssentral for alle kommunane i indre Sogn (26847innb). Frå innføring av nytt naudnett vil det føreligge same krav til legevaktssentral på dagtid som på kveld (jfr kap 2.6). Det er difor sett opp bemanning ogso på dagtid. På Laurdag og søndag er sett opp mellomvakt som kan tilpassast aktiviteten på dagane. 18

19 Alternativ 2b Bemanning M T O T2 F L S Lønskostnad inkl leiar 50% Dagvakt Tillegg : Mellomvakt 1 1 Vikarløn Kveldsnatt Løn eks sos kostn Nattevakt Sosiale utgifter - 0, Sum Total lønskostnad pr år: Kjøp av LV-sentral natt: Totale kostnader pr år: Kommentar alternativ 2b Alternativet er identisk med 2a, men har ikkje eigen nattevakt for LV sentral. Dette inneber kjøp av tenester frå AMK eller anna LV-sentral i fylket. Prisen for leige av tenester frå AMK var for 2012 kr 66 pr innbyggar. For alle kommunane i indre Sogn utgjer dette vel 1,8 mill. Kostnad for kjøp på natt er estimert til 50 % av heile døgnet. Differansen mellom alternativ a og b er kalkulert til vel kr Prisen er grunnlag for forhandling og det er vidare grunn for at dei ulike interkommunale legevaktene på sikt ser nærare på samarbeid om felles LV-sentral på natt Budsjettskisser for dei ulike alternativ fordeling av kostnader på kommunar Følgjande budsjettskisser omfattar legeløn etter ordning som framgår av avtale mellom Dnlf og KS for løn ved interkommunal legevakt. Jamfør omtale i kap Kostnadsskisse for alternativ 3 som òg omfattar drift av ØH plassar/lms senter legg til grunn legekostnader ut frå eit vurdert behov. Både ordning for legetilsyn ved legevakt og ØH plassar/lms senter er grunnlag fororhandlingar. 19

20 Alternativ 1 Kommentar alternativ 1 Lønskostnader for legar er kalkulert i samsvar med sentral avtale mellom KS og Dnlf, jfr forklaring under pkt i planen. Her er òg forklaring på oppsett av anna helsepersonell. Andre driftsutgifter og inntekter er grove estimeringar frå drifta ved legevakta i Sunnfjord og ytre Sogn. Drift av kun legevakt. Alt 1: Kostnader legevakt i Lærdal nr tekst frå Lønskostnader inkl sos kostander: lønskostnader legar lønskostnader sjukepleiar sum lønskostnader Varer og tenester Estimat: 50% av SYSIKL: Inntekter Estimat: 25% av SYSIKL: ( ) Fordeling mellom kommunane: Vik, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland Folketal tal i parentes: Total kostnad % fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal Nokostnad Endra kostnad kommune folketal kostnad legevakt legevakt 1 Vik Leikanger: Sogndal: Luster Aurland: Lærdal: Årdal: kontroll: )*kalkulerte tal Fordeling mellom kommunane: Årdal, Lærdal, Aurland Folketal 9489 Total kostnad % fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal kommune folketal kostnad Nokostnad Endra kostnad l vkt legevakt 1 Aurland: Lærdal: Årdal: kontroll: