Aurora Jacobsen & Erlend Tårnesvik Dreiås
|
|
- Helen Sigrun Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 4
3 5 Aurora Jacobsen & Erlend Tårnesvik Dreiås
4 En for alle, alle for en «Vanligvis spiser mor tolv grandiose porsjoner fra tolv ulike tallerkener, kaster opp i pausen, og påstår overfor fars spørrende blikk at gjestene aldri dukket opp. sier mor og skåler med alle gjestene sine.» Filologen 04/13 6
5 Rød mandag Maia Kjeldset Siverts I Ingen vet hvordan hun ser ut uten sminke. Hun blir stående igjen i døra og vinke med et bomullstørkle. Etterpå prøver hun å snufse. Hun ligner på faren min. De deler på ekteskapet. Han låner sminken hennes, hun låner trusene hans. Av og til tøflene hans, dersom hun er kald på føttene. Hver gang mor og far spiser, hører de på radioen. Da kjenner de at de er en del av et fellesskap, et større fellesskap, kanskje et nasjonalt fellesskap. Klirringen i bestikk blir dempet, de trenger ikke kjøpe noe vegg til vegg-teppe. Maten veier godt i munnen. I radioen har en kvinne drept mannen sin med en brødkniv, men så levde han allikevel. Han bare lot som om han var død eller noe. Mor smiler sjenert. Far tørker seg om munnen med en serviett, på servietten er det flyvende griser som far synes er urealistisk tegnet. Han prøver å ikke tenke på det. «Ja», sier mor. Servietten blir tilgriset av rød teatersminke. Far har gnidd av seg litt av sminken. Han har blitt mer naken enn før. Det er han ikke vant til. Ikke ved middagsbordet. Ingen vet hvordan far ser ut uten teatersminke. Ingen vil vite det heller. Mor ser bort, smiler til gulvet. «Ja», sier mor. «Ja», sier mor. «all other things being equal», sier mor. Mor ser framfor seg, ser igjennom far, smiler til veggen. Mor stikker potetbiten i munnen ved hjelp av en gaffel. Den er liten som en lekegaffel, gaffelen. På størrelse Maia Kjeldset Siverts Rød mandag 7
6 tenker mor.» bemidlede klasser. Det øker min habitus, «Å ha noe mellom tennene betyr at en tilhører de med en spiker. I møte med lekegaffelen virker maten større enn den er, og mor blir lurt. Derfor spiser mor passe mye mat, i stedet for å spise seks grandiose porsjoner, kaste opp og spise seks nye porsjoner pluss et eple. Vanligvis spiser mor tolv grandiose porsjoner fra tolv ulike tallerkener, kaster opp i pausen, og påstår overfor fars spørrende blikk at gjestene aldri dukket opp. «En for alle, alle for en», sier mor og skåler med alle gjestene sine. I dag har mor en lekegaffel i hånda. «En liten gaffel», sier mor, holder gaffelen opp mot lyset, stemmen er ikke det minste mistenksom. Gaffelen jobber seg gjennom føden som en synål. Mor spiser en halv potet og et fiskeøye. Hun er mett. Hun drikker to slurker vann, holder glasset i hånden, holder glasset litt til, glemmer glasset, puster en stund, ser på glasset, husker glasset, ser på glasset, så setter hun glasset ned. Hun sukker. Hun ser på gaffelen. Hun løfter gaffelen. Etter måltidet kan hun bruke gaffelen som tannpirker, og det gjør hun. Måltidet er over, i radioen sier ei lita jente at hun har fått en julegave av nissen, og at hun er glad. Reportasjen er et halvt år gammel. Det er sommer nå. «Det er sommer», sier mor, det blør fra tannkjøttet hennes. «Korrekt, du er flink», sier far. «Det er ikke vinter, det er ikke vår, det er sommer», sier mor. «I skogen vokser det blomsterbuketter, for også i skogen er det sommer», sier far, han åpner vinduet og kaster det Filologen 04/13 8
7 brukte serviset ut av vinduet, inn i skogen. «Takk», sier det i radioen. Det er jentas stemme. Neste lørdag. Det er juni, og ekteparet Broman-Hauge sitter ute i hagen. De vet ikke hvem som tilhører hagen, men de har i hvert fall satt seg her, satt seg ned for å spise. De har spist. Det er ikke mer mat igjen. Store tårer triller ned fra fars ansikt, han samler dem ikke opp. La dem renne, tenker han. Mor stikker gaffelen inn mellom fortennene, hun stikker gjentatte ganger. Å pirke seg systematisk og usjenert mellom tennene, det er en øvelse for henne. Hun kjenner seg intelligent med tannpirkeren mellom tennene. Å ha noe mellom tennene betyr at en tilhører de bemidlede klasser. Det øker min habitus, tenker mor, kanskje jeg skal begynne å snuse også. Men så kommer det en sky foran sola, og hun glemmer å tenke. Far reiser seg, velter bordet. Sånn, nå er det ryddig her, sier far. Mor nikker sakte, åndsfraværende. Hun tenker ikke. Jeg kommer bort til dem, slikker dem rene med en rosa tunge, legger armene rundt dem etter tur og spør hvilken dag det er. «Det er da mandag?», sier mor. «Mandag som alltid!», sier far, han er stolt i stemmen. «Det er på tide at dere sminker meg», sier jeg. «Ja», sier mor. Maia Kjeldset Siverts Rød mandag 9
8 sent å lindre undertrykte følelser?» inn i en litterær freudiansk øvelse. Er det aldri for «Reisen tilbake til barndommen blir også en reise Benjamin Yazdan Hva gjør vi når selv minnet er fremmed? 10
9 når de har blitt obskure og fremmede?» «Hva gjør vi så når våre egne minner fremstår uhåndgripelige, 11
10 Hva gjør vi når selv minnet er fremmed? II Benjamin Yazdan Et essay om minner i Saul Bellows By the St. Lawrence 1. Det er enkelt, behagelig, å la det fremmede forbli fremmed. Adskilt fra seg selv. Som en annen størrelse, noe å betrakte, langt borte. La det være fremmed. Hva gjør vi så når våre egne minner fremstår uhåndgripelige, når de har blitt obskure og fremmede? Minner som vi helst vil ha håndfaste, nære og behagelige men kanskje heller ikke for nære? Den siste novellen den amerikanske forfatteren Saul Bellow ( ) skrev, forsøker å tilnærme seg noe av dette. Da Bellow og hans kone var på ferie i Karibien i 1994, ble han syk av matforgiftning, så dårlig at han nesten mistet livet. Tre år senere utkom Bellows novelle i magasinet Esquire, By the St. Lawrence, en knapp novelle på elleve sider. Den handler om minnebearbeidelse ved elven St. Lawrence, om å bearbeide minnet slik at det kanskje kan fremstå litt mindre fremmed. I novellen møter vi den døende akademikeren Max Rexler. Likhetene med forfatteren er åpenbare: det jødiske opphavet, den urbane, intellektuelle innflytteren fra Canada. I åpningen skriver Bellow: «Not the Rob Rexler? Yes, Rexler, the man who wrote all those books on theater and cinema in Weimar Germany, the author of Postwar Berlin and of the controversial study of Bertolt Brecht. Quite an old man now, though you wouldn t have guessed it from his work, physically handicapped not disabled, only slightly crippled in adolescence by infantile paralysis. You picture a tall man when you read him, and his actual short, stooped figure is something of a surprise. You don t expect the author of these swift sentences to have an abrupt neck, a long jaw, and a knot-back. [ ]» 1 Det er en kløft mellom det han skriver og slik han er. Eller, mer konkret, slik han faktisk ser ut for verden. Dette speiler misforholdet mellom Filologen 04/13 12
11 Rexlers intellektuelle utfoldelser i New York han har hatt base i byen mer enn femti år og hvordan han erfarer seg selv. Når han nærmer seg dødsleiet, trer en indre fremmedhet frem. For å komme tilbake til seg selv må han også gå tilbake til sitt opphav. Han tenker det ikke, men det uttrykkes som «a curious desire» bruken av nettopp dette ordet, «desire», er også interessant. Et ønske om å gå tilbake, men mer en indre drift, som mot slutten av livet aktiveres fordi tiden er i ferd med å renne ut. Det er underbevissthetens siste påminnelse før det er for sent. Sammenstillingen er like interesant: «curious» hvorfor merkelig? Fordi et slikt ønske, slike drifter, gjennom et langt liv har blitt kvalt av det intellektuelle? Reisen tilbake til barndommen blir også en reise inn i en litterær freudiansk øvelse. Er det aldri for sent å lindre undertrykte følelser? Kan en tekst i det hele tatt komme inn i det undertrykte? Med bevisstheten om at dette ble det siste Bellow skrev for allmennheten, får novellen med ett en utrolig vital klang av metafiksjon. Rexler drar tilbake nettopp til barndomshjemmet. Enkelheten er påfallende, men også lett å se i sammenheng med Bellows siste år (det er lett å tilskrive gamle menn en viss sentimentalitet, spesielt om de er forfattere, og dette er nok litt tendensiøst). Han tenker tilbake, tilbake på familien, middagene de hadde sammen, og spesielt sine tre fettere Ezra, Albert og Matty. Hvordan han måtte vente i bilen mens Albert var på bordell. Hvordan de stoppet på turen tilbake, først innom godtebutikken, så midt på veien, der de ser levningene etter en bilulykke. Bellow beskriver dette innstendig, og med god grunn for det er dette han har skrevet seg frem til gjennom fem sider, dette er essensen, innmaten: «[ ] his organs on the roadbed first the man s liver, shining on the white, eggshaped stones, and a little beyond it his lungs. More than anything, it was the lungs Rexler couldn t get over the twin lungs crushed out of the man by the train when it tore its body open.» 2 Minnene er plutselig konkrete, og det i sitt mest håndgripelige uttrykk: legemet. Det er ingen vei utenom det skamferte indre, som har naglet seg fast, men som aldri har kommet til overflaten ikke før nå. Det er denne beskrivelsen av de døde lemmene som bryter med Rexlers familieidyll og bryter seg samtidig ut av By the St. Lawrence som noe (paradoksalt nok) mye mer levende Benjamin Yazdan Hva gjør vi når selv minnet... 13
12 enn resten av teksten. Det er naturligvis fordi den er brutal, men også fordi den er så klar, så eksplisitt, både i form og innhold. Innholdet er trafikkofferets organer. Max Rexler husker det, han kan ikke la være å huske det. Det gjør derimot ikke fetteren Albert, advokaten, som på Max dødsleie bekjenner at han ikke gjør det. Men Max husker det: Han er akademikeren som måtte gå omveien om en skjellsettende trafikkulykke for å huske barndommen. Det er her Bellow iscenesetter det jeg kaller en litterær freudiansk øvelse: Der han lar Rexler komme inn til seg selv, og det merkelige ønsket blir plutselig ikke så merkelig lenger. Med sitt siste åndedrag skyver han litteraturen fra seg. Bellow skyver Bertolt Brecht litt fra seg allerede i begynnelsen av novellen, ved å erklære at Rexler er trett og lei av den tyske dramatikeren. All lesingen av Brecht er også minner, men minner han har lest seg til. De egentlige minnene, de skamferte organene, har han erstattet med litteraturen. Det er enkelt å la det ubehagelige forbli fremmed. Men med sitt siste åndedrag går Max Rexler tilbake til kroppen. 2. Den amerikanske forfatteren og skribenten Susan Sontag ( ) skriver i sitt kanskje mest berømte og innflytelsesrike essay Against Interpretation (1964) om fellen ved overdreven fortolkning, hvordan sanseligheten ved et kunstverk står i fare for å gå tapt når lesningen henfaller til det overanalytiske. En søken etter mening for enhver pris. Hun forfekter sanseligheten og sanseopplevelsen: nærheten i kunsten, i møtet med den som møter den. Altså erotikk, ikke hermeneutikk. Men behøver fortolkningen å være en barriere, kan ikke fortolkningen også åpne opp sansene? Det er her man må ta Sontags ord som en poetikk som går utover litteraturen, ikke et dogme. For det hun skriver om, er ikke fremmedgjørende. Det er det formale, det er overflaten, som snakker. Som for eksempel i Ingmar Bergmans kanskje mest utfordrende film Persona (1966). Det er ikke uten grunn at Sontag forelsket seg i nettopp denne filmen (On Persona, 1967) for det er ikke vissheten om freudianske motiver eller betydningen av maskespillet som farger seeropplevelsen. Det er det fysiske, det er ansiktene. Filmen er overveldende nær og påtrengende den er et angrep på sansene, ikke en anmassende oppfordring om å lese all symbolikken. Filologen 04/13 14
13 3. Hva har Saul Bellow og By the St. Lawrence med Susan Sontag og kampen mot fortolkningen å gjøre? Max Rexler. Han har gjort minnet til en fremmed størrelse. Et liv i akademia har intellektualisert minnene hans. De er ikke internaliserte, ikke en del av ham. De er eksterne, som Brecht. Men akademikeren Rexler er skarp, observant, søkende, og mot slutten av sitt liv tillater Bellow å la en søken gi svar. Teoretikeren vet at han må vende seg mot barndomshjemmet, gå tilbake, men henfaller ikke til teorien, går heller den proustianske veien, heller enn for eksempel å skulle skrive om Proust han ser det, erfarer det, lar sanseligheten føre til erkjennelse. Han trenger ikke lenger å søke etter mening i tekst: de mest påtrengende minnene, er minnene med det familiære innholdet og de skamferte organene på veien etter bilulykken. Det fysiske, øyet som ser, åpner dørene, og minnet er igjen håndfast, konkret, det bare er der. Sontag: «The function of criticism should be to show how it is what it is, even that it is what it is, rather than to show what it means.» 3 Så visst betyr det noe, men det som betyr noe, er det at minnet bare er der. Det har blitt hva det var. Tatt tilbake. Hva gjør vi når selv minnet er fremmed? Vi sanser heller, og fornekter fortolkningen. Det er Max Rexlers seier. Men også Saul Bellows. Han trengte bare å nærme seg døden før han klarte det klarte å fornekte fortolkningen. Jeg nevnte om Sontag at ordene hennes blir en poetikk som går utover litteraturen. Det har Bellow tatt til seg og vendt det inn igjen, inn i teksten, inn i By the St. Lawrence. Enn så lenge fortsetter vi fortolkningen for å komme inn til sansene. 1 Bellow, Saul: By the St. Lawrence. Collected Stories, Penguin Modern Classics: London. 2 Sontag, Susan: Against Interpretation. 3 Sontag, Susan: (On Persona (Sontag on Persona). edu/file/view/sontag+on+persona.pdf Benjamin Yazdan Hva gjør vi når selv minnet... 15
14
15 Røntgenfotografi III Ole Kristian H. Heiseldal Det lå et svakt lysskjær over det oljete vannet i dokkene. I den stille luften kjente jeg en svak lukt av tjæredrev. De gamle kranene langs bryggene sto tause og stille som uhyrlige armer fastfrosset i stive og groteske stillinger. Der, tenkte jeg, var en gang hjemmet mitt. Så, i motlyset som ble stadig mer blendende, virket det som om vingene på de for lengst forsvunne møllene her og der, mellom fargene som ble mørkere, dreide seg rundt med tunge slag i vinden. Det ubevegelige lyset fra de elektriske pærene som tentes langs kaiene, oversprøytet de spettete trestammene, som ble stående og dirre over den svimlende og aggressive karusellen av billykter på den nye veien. En steril, usammenhengende travelhet. 17
16 18
17 19
18 overgriper.» er man for hard, risikerer man å bli en for forsiktig, kan man bli en dørmatte, «Men jeg forstår ikke grensene, er man Filologen 04/13 20
19 Mors kjærlighet Eivor Mæland IV Vi går nedover gaten, mamma og jeg. Så møter jeg tilfeldigvis en venninne. Mens vi står og prater, ser vi en jente på omtrent tjue år som krangler høylytt med en litt eldre mann. Han ser ut til å være, eller å ha vært, kjæresten hennes. Mannen står omgitt av fire fem kamerater. Han legger armen rundt jenta, som sier noe uhørlig mens hun forsøker å trekke seg unna. Mannen holder henne fast. Hun dytter ham vekk. Han sier noe, med stygg, hard stemme, og hun begynner å gråte. Mannen og kameratene går sin vei, mens de snakker til hverandre med høye, oppgitte stemmer. Mamma går rett bort til den gråtende jenta. Kan vi gjøre noe for deg, spør hun. Min første reaksjon på mammas oppførsel, var oppgitthet på grensen til skam. Hvorfor må hun alltid bry seg med hva alle andre gjør? Venninnen min sa senere at hun syntes det var fint gjort. De fleste mennesker ville bare ha sett i bakken og gått videre. Du har en utrolig snill og modig mor, sa hun. Det der er typisk mamma, sa jeg, og skammet meg litt over min egen reaksjon. Men selv om det var fint, det mamma gjorde, så lå det så mye annet under den handlingen og dirret: en anklage om at jeg ikke var snill og selvoppofrende nok, koblet med vissheten om at jeg bestandig vil komme til kort overfor mammas forestilling om godhet. Jeg tror at ambivalensen vi gjerne føler overfor hverandre, blir tydeligere jo nærmere hverandre vi kommer. Siden mor-barn-forholdet er et av de nærmeste, mest grunnleggende forholdene mennesker trer inn i, vil det også være et forhold preget av spenning og tvetydighet. Barnet er fullstendig prisgitt moren, hennes kropp, Eivor Mæland Mors kjærlighet 21
20 vi kommer.» hverandre, blir tydeligere jo nærmere hverandre «Jeg tror at ambivalensen vi gjerne føler overfor hennes oppmerksomhet og kjærlighet. Som liten kunne jeg ikke forestille meg et liv uten mamma. Kan vi ikke gjøre det sånn at du og jeg dør samtidig, sa jeg til henne, i fullt alvor. Tanken på å skulle overleve mamma, at jeg engang skal måtte stå i verden uten henne, var det mørkeste jeg kunne tenke meg. Og selv om dette er et umulig ønske, et barns rop om morens beskyttelse livet ut, så vet jeg jo godt at jeg aldri slutter å være mammas barn. Selv når en blir tretti, førti, femti, så sier en «mamma» og «pappa» om sine egne foreldre. De er ikke tilfeldige mennesker som en nå har et likeverdig, uanstrengt forhold med. De er foreldrene dine. Og det verste i verden, uansett hvor gamle eller unge vi er, må være å være vitne til våre foreldres sykdom, deres forfall og død. I den nydelige romanen Jeg skulle ha løftet deg varsomt over (2011) skriver Wenche Mühleisen om sin mors sykdom og død. Under lesningen måtte jeg flere ganger lukke boken igjen ta en pause fordi jeg gråt sånn. Jeg har aldri sett et menneske dø, men beskrivelsen av dødsleiet til Wenches mor opplevdes likevel som svært realistisk. Moren dør hjemme, koblet opp til morfin, mens datteren tar seg av henne. Omsorgsarbeidet er krevende: de lange timene, å observere hvordan det blir vanskeligere og vanskeligere for moren å puste. Å følge moren på toalettet, gi henne noe å drikke, forsøke å trøste. Men hvordan trøste et menneske som skal dø? Bildet av den gamle som sovner rolig og idyllisk inn, mett av dage, finnes ikke i Mühleisens portrett. I stedet beskrives kroppsvæsker, smertestønn og søvnmangel. Det er nærhet, men selve dødsleiet preges av alt som skal gjøres, det nødvendige Filologen 04/13 22
21 det er ikke vakkert eller estetisk. Etterpå er datteren kritisk overfor sin egen omsorgsinnsats. Hvorfor var hun ikke mer tålmodig, mer overbærende, mer empatisk? Tittelen spiller på dette. «Jeg skulle ha løftet deg varsomt over,» skriver forfatteren. Hun ønsker seg en sjanse til. En ny sjanse til å være god, til å spille rollen som den omsorgsfulle, trofaste datter: hun som gjør det vonde selve døden utholdelig. Journalisten Trude Lorentzen går tilbake til morens dødsfall tjue år tidligere i boken Mysteriet mamma (2013). Nei. Ikke dødsfall. Selvmord. Trudes mor valgte å ta sitt eget liv da datteren var femten år. Da jeg var femten år, fikk mamma kreft, og jeg var livredd for å miste henne. Men moren min ønsket å leve videre. Trudes mor ønsket ikke å leve lenger. I boken skildres en scene der Trudes mor, Mia, sier hun skulle ønske hun hadde kreft. Da ville folk forstå alvorlighetsgraden i sykdommen hennes, og datterens sorg ville blitt behandlet med omsorg, forståelse og respekt. Folk forstår ikke selvmord, de reagerer med sinne, skuffelse og vantro på mange måter er det en tabusorg. Herregud, at det mennesket som gav deg livet, ikke selv ønsker eller klarer eller orker å leve videre Jeg kan bare begripe bruddstykker av hva slags mørke som må til for å komme dit. I grunn vil jeg ikke forstå mer av det heller. Trude skriver: «Jeg kan deler av journalen hennes utenat nå. Jeg vil ikke tenke tankene hennes. Jeg vil ikke kjenne henne innenfra, hvordan det var å være henne. For å forstå mamma fullt ut måtte jeg også ha beveget meg inn i den dype depresjonen og angsten. I håpløsheten. Jeg vil ikke dit. Jeg vil absolutt ikke dit.» (s. 259) Hvem var mor før hun fikk barn? Trude forsøker å få svar på dette spørsmålet, forsøker å forstå hvorfor det gikk som det gikk. Hun kontakter morens barndomsvenner, ungdomskjærester, studievenninner. Var det determinert at moren ville få en så kraftig psykisk lidelse at selvmord ville fremstå som det eneste fornuftige? Det er så mange hvis-om, hva-om-at, hvis-jeg-bare. Men hun er ikke bitter. På mange måter fremstår boken som en søken etter forsoning, først og fremst med morens sykdom og selvmord, men også med sin egen historie. Sånn var hun, da. Hun var tretten, fjorten, femten år, hun reagerte Eivor Mæland Mors kjærlighet 23
22 spør hun.» Filologen 04/13 24
23 «Kan vi gjøre noe for deg, Eivor Mæland Mors kjærlighet 25
24 kjærlighetsarbeidet.» på morens sykdom med innsikten til en tretten-, fjorten-, femtenåring. Trude på 35 år kontakter eksperter på psykisk helse og selvmordsforebygging, og hun får noen nye tanker, kritikk av morens behandlere, deler av noe som kan være et slags svar. Men hun forsøker å begrense seg. Det er utgitt så mange bøker med kritikk av norsk psykiatri, skriver hun, og dette er ikke en av dem. Hennes ønske, tenker jeg etter hvert som jeg leser, er å forsone seg med seg selv. Det er lov å huske de fine tingene, selv om slutten var vond. En skulle kanskje tro at et alvorlig psykisk sykt menneske aldri ville være i stand til å oppdra et barn, å være en god mor, men Trude tegner et portrett av en varm, omsorgsfull, livlig og selvsikker forelder. En mor som var i stand til å ta ansvar, fullføre utdanningen, få seg jobb, kaste ut en utro ektemann. Men også sterke, selvsikre mennesker kan bli skjøre og svake. Etter å ha vært sterk litt for lenge, strukket seg litt for langt, kan en lett bli skjør og svak, tvilende. Svakhet. Styrke. Hvorfor bruker jeg disse ordene? Min mor mener at mye av det vi forstår som styrke, egentlig er et uttrykk for svakhet: Det å holde masken, ta seg sammen, bare holde ut. Man må være forsiktig med mennesker. Men jeg forstår ikke grensene, er man for forsiktig, kan man bli en dørmatte, er man for hard, risikerer man å bli en overgriper. Den franske filosofen Emmanuel Levinas sier: Vi blir til i møte med den andres ansikt. Det første mennesket vi møter, er vår egen mor: Vi blir til i hennes kropp, under hennes hud, der vi vokser under lydene av hennes hjerteslag og stemme. Mor-barn-forholdet får nærmest himmelske dimensjoner. Gjennom Maria-dyrkelsen har bildet av Den hellige mor trådt fram: Hun som er god, hun som gir liv, hun som elsker og beskytter de svake. Å være mor fremstilles som det mest naturlige i verden. Alle kvinner forventes å ha denne omsorgsevnen boende i seg: ømheten, tålmodigheten, kjærligheten. Men det er vanskelig, det krever alt du har og mer til, det er et arbeid, kjærlighetsarbeidet. Pappa sa en gang: Den største forandringen i livet mitt, Eivor, den skjedde da du ble født. Han mente det som en fin ting, men la heller ikke skjul på Filologen 04/13 26
25 mer til, det er et arbeid, «Men det er vanskelig, det krever alt du har og at det å få et barn innebar en lang rekke begrensninger. Plutselig tok det flere timer å komme seg noe sted. Og så, mens de endelig var på vei, begynte jeg å skrike. En bleie måtte skiftes. Eller jeg ville ha mat, og da ville jeg ha mat nå med det samme. Det er fint å tenke på, som voksen, at jeg var et ønsket barn, at foreldrene mine gledet seg stort over at jeg ble til. Samtidig er det en tristhet knyttet til det hele. Det er så tilfeldig, hvem som blir foreldrene dine, hvor de er i livet når du kommer til. Og du er fullstendig avhengig av dem. Hvor annerledes ville ikke livet mitt ha vært i dag, om jeg, for eksempel, hadde en mor som ble lam mens hun var seks måneder på vei med meg? Om hun sendte meg av gårde til et barnehjem med det samme jeg ble født, ikke bare fordi hun ikke var i stand til å ta vare på meg, men fordi hun følte at jeg var ansvarlig for hennes funksjonshemming? Wenche Behring Breivik startet livet sånn. På den tiden 40- og 50-tallet var det ikke kjent hvor viktig det er for små barn å ha tydelige, nære omsorgspersoner. Tvert imot: De ansatte ved barnehjemmene ble fortalt at de ikke skulle knytte seg spesielt til ett barn. I dag vet vi at det er essensielt for barnet å oppleve en spesiell tilknytning til en, og etter hvert flere, voksenpersoner. Et spedbarn er så sårbart at det kan dø om det ikke får kjærlighet. Det trenger ikke bare å bli matet, få sove og få skiftet bleie, det trenger nærhet. Freud sier at vi bærer med oss sårene fra vår tid som spedbarn resten av livet. Om vi opplever at vi får våre behov tilfredsstilt som spedbarn, så møter vi verden og andre mennesker med en grunnleggende tillit, om vi opplever at det er uklart når våre omsorgspersoner tar vare på oss, så vil vår grunnholdning til andre mennesker være mistillit. Tillit eller mistillit, grunnleggende åpen eller grunnleggende lukket, alt dette, bare fordi vi ble forgudet eller forsømt som barn. Eivor Mæland Mors kjærlighet 27
26 mamma. «Som liten kunne jeg ikke forestille meg et liv uten Det finnes knapt noe verre å si om en kvinne enn at hun er en dårlig mor. En mors oppgave er å oppdra sine barn til anstendige, siviliserte mennesker. Så når vi møter et menneske som krenker så mange av våre grunnleggende forestillinger om godhet, er det lett å tenke: Hvordan var moren hans? Barndommens dronning og enehersker, det er MAMMA, moren med stor M. Massemorderen var en mammagutt som savnet mannlige forbilder. Typisk for sønner av alenemødre er at de, i større grad enn gutter som vokser opp med nær kontakt med fedrene, omfavner og idealiserer et stereotypt, machoorientert bilde av mannlighet. De tror gjerne at mannlighet er noe hardt og kaldt og muskuløst, i stedet for å se hvor nyansert virkelige menn forholder seg til sin mannlighet. Eller. Stemmer det jeg nettopp skrev? Eller går jeg nå i den fella som så mange av anmelderne advarte mot: billig psykologisering basert på kynisk sosialpornografi? Moren (2013) gir ikke svarene. Wenche Behring Breivik ser ut til å ha ønsket å nyansere bildet av seg selv. Selv om resultatet kanskje ikke ble det forsvarsskriftet hun ønsket seg, så tegner Christensen et sympatisk portrett av en kvinne som forsøkte å gjøre det beste ut av et vanskelig liv. Det minner om blogginnlegget som ble spredt på sosiale medier like etter massemordene på en barneskole i USA i fjor: «I am Adam Lanzas mother», skrev en kvinne, og forklarte i detalj om vanskelighetene knyttet til det å oppdra et aggressivt, psykisk sykt barn. Jeg er Adam Lanzas mor. Moren til terroristen. Eller: Jeg er moren til Anders. Filologen 04/13 28
27 LITTERATUR: Christensen, Marit (2013): Moren. Historien om Wenche Behring Breivik, Aschehoug forlag. Lorentzen, Trude (2013): Mysteriet mamma, Forlaget Oktober. Mühleisen, Wencke (2011): Jeg skulle ha løftet deg varsomt, over Gyldendal forlag. Morsfølelsen sies å handle om å være glad i mennesket, ikke handlingene det utfører. Et vanlig råd foreldre får, er å si at det barnet gjorde, var dumt, men det betyr ikke at barnet selv er dum. De skiller mellom barnets selv og barnets handlinger barnet er større enn sine handlinger. Når Wenche Behring Breivik forstår hva sønnen har gjort, bryter hun sammen. Politiet har hentet henne hjemme hos seg selv, og hun sitter på politikontoret i sentrum, natt til 23. juli Hun tenker: De vil drepe meg nå. Hun blir plassert på psykiatrisk avdeling, der hun kommer til seg selv igjen noen uker senere. Hun tenker at det sønnen har gjort, er å forråde henne og familien: Hun tenker at han bringer vanære over dem. Og hun vil aldri, noensinne, ha noe mer med ham å gjøre. Etterhvert ombestemmer hun seg. Til jul 2011 sender hun ham et postkort. Så, litt senere, snakker de sammen på telefon. Er det tilgivelse moren gir sin sønn, når hun møter ham like før sin død, ansikt til ansikt, og gir ham en klem? Er det forsoning i ordene hans når han sier, «unnskyld at jeg ødela livet ditt, mamma»? Den bortkomne sønn kommer hjem. Tilgivelse, forsoning. Det høres så fint ut; det passer så godt inn i den kristne oppdragelsen jeg har fått. Men kanskje det bare er en mor som kan elske et menneske sånn? Åpent, ærlig, på tross av? Og mulig det er begrenset hva Wenche Behring Breivik kan tilgi sønnen? Hun kan tilgi ham sviket, det han gjorde mot henne, men hun kan ikke begripe, langt mindre tilgi, det han gjorde mot oss andre. Mot fellesskapet. Fredagskvelden for to år siden, vi sitter klistra til tv-en og søsteren min spiller Til ungdommen om og om igjen på piano. Etter hvert går alle og legger seg, jeg sitter foran pc-en og leser oppdateringer, han er en av oss, en sånn fyr som venninnene mine ville likt å bli sjekket opp av. Klokken er over fire om natta, jeg skal legge meg, må bare hente et nytt sengesett på rommet til mamma og pappa. Mamma våkner. Hvor mange? mumler hun. Åtti, sier jeg. Åtte? Hun gnir seg i øynene. Åtti, svarer jeg. Hun kommer inn til meg mens jeg tar på nytt dyne- og putetrekk, hendene i kors foran nattkjolen. Åtti? sier hun. Ja, sier jeg. Mamma setter seg på sengekanten et øyeblikk, før hun kryper inn under dyna mi, og vi holder rundt hverandre, som om vi begge er barn. Eivor Mæland Mors kjærlighet 29
28 En hund å lufte Stian Aleksander Uvaag V I da jeg stod i dette boligområdet kunne jeg ikke peke ut ett eneste hus hvor noen jeg kjente bodde. barna som lekte utenfor det nærmeste huset ble kalt inn. ropet fra moren fungerte ikke etter sin hensikt. jeg røyker ikke fast, men tok et par drag av en sigarett som lenge hadde ligget i jakkelommen. II søstrene mine går noen ganger tur med meg. de gjør det mest fordi de trenger mosjon, ikke fordi de faktisk ønsker samværet. jeg pleier å se ut i luften, sier ikke mye, har ingenting å snakke om. søstrene mine snakker en god del, de har heller ikke så mye å snakke om, men kan dra ut ekstreme mengder ufullendte overveielser fra den minste hverdagslige bagatell. dette fungerer som en intensivering av livet mitt. i små øyeblikk er jeg tilbøyelig til å se mer ved hver ting enn det jeg vanligvis gjør. III jeg kjøpte en hund jeg liker å lufte. jeg går tur med den, får med meg hverdagslige hendelser i folks liv, bevegelsene deres, ser de sette seg inn i bilene sine, ser de komme tilbake. vet mye mer om dem enn hva de skulle tro var mulig basert på de små avdekningene av seg selv i dagslyset. jeg samler småmynt i grøftekanten og er fornøyd med det. jeg plukker opp hundemøkk og svinger den sorte posen helt til jeg putter den i én av søppelkassene deres. 30
Et lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerEt skrik etter lykke Et håp om forandring
Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerZippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene
DetaljerMarit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig
Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerDen som er bak speilet. Knut Ørke
Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:
DetaljerDRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på
DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine
DetaljerBli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer
1 Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1. Jeg ligger i senga mi på barnerommet veggene er brune dyna gul Jeg ligger og puster vil strekke hånda ut og tenne
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerSnøjenta - Russisk folkeeventyr
Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas
HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerEn liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerDette er Tigergjengen
1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerFortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN
Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:
Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerRuno Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman
Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),
DetaljerPALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?
BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerCOUNTRY MUSIC av Simon Stephens.
COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerLynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org
Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer
DetaljerLiv Mossige. Tyskland
Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
Detaljer9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?
9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende
DetaljerTorun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter
Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerDavid Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal
David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerMor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.
Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerSara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong
Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman
ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerJørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman
Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo
DetaljerLiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com
LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet
DetaljerEva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.
1 INT. STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen.bilder av baby, barn og Eva og barn (Patrik). (rund 45 år gammel) sitter på bordet ved vinduet og ser mot himmelen. En blomsterpotte
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SYKEHUSET - DAG Jason har fått med seg hva som har skjedd. Han bestemmer seg for å besøke
DetaljerNILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016
NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 EXT. UTENFOR HUSET TIL - KVELD Line står utenfor huset til Even. Skal hun banke på? Hun går mot
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerKristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første
DetaljerSC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.
PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker
DetaljerVETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138
VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit
Detaljer/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015
/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
Detaljer