SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING Trykte vedlegg: - Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt for perioden Rådmannens forslag til innstilling: 1. Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendom, næring og verker/bruk videreføres. Det fattes særskilt vedtak om eiendomsskatt i de årlige budsjetter. 2. Steinkjer kommune gjennomfører i 2013 med virkning fra 2014 alminnelig taksering av hytter, næringseiendom, landbrukseiendommer og verker og bruk. Formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) brukes for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt med virkning fra Anslått utgifter til taksering på 1 mill. kr. blir dekket ved bruk av disposisjonsfondet. 3. Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt for vedtas. Beregningsmodellen er da gjeldende for fritidseiendommer, næringseiendommer, landbrukseiendommer og verker og bruk. For boligeiendommer er formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt fra Retningslinjer for boligeiendommer vedtas høsten 2013 når formuesgrunnlaget er klart for Steinkjer kommune. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Bakgrunn for eiendomsskatten i Steinkjer kommune Med bakgrunn i siste hovedtakst som ble gjennomført i 2003, kan det gjøres taksering i 2013 med virkning på eiendomsskatten fra Denne takseringen vil omfatte bolig- og næringseiendommer samt verker og bruk. Takseringen vil også omfatte eiendommene som ble innbefattet ved utvidelse av takstområdet til å gjelde hele kommunen, da disse ble taksert med bakgrunn i sjablong fra hovedtakseringen i I forbindelse med fastsettelse av takseringsgrunnlaget i 2003 ble det innhentet en særskilt beregning av prisutviklingen fra 1993 i Steinkjer kommune. Dette ble lagt til grunn for de nye sjablongene som ble benyttet i Kommunens prinsipp med at 33,3 % av beregnet markedsverdi for boligeiendommer skal danne grunnlaget for beregning av eiendomsskatten, er videreført også ved siste taksering. Samme gjelder prinsippet med at 50 % av beregnet markedsverdi for næringseiendommer og «verker og bruk» skal danne grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Finansdepartementet har uttalt at en reduksjonsfaktor kan brukes til å justere ned verdien av de takserte eiendommene. Med reduksjonsfaktor menes en lik prosentvis reduksjon i takstene i forhold til den markedsverdien eiendommene i utgangspunktet ble taksert til. Mange kommuner benytter reduksjonsfaktor for å oppnå et ønsket nivå på eiendomsskattegrunnlagene ved utskrivingen. En reduksjonsfaktor vil også fungere som en buffer mot at takstene overstiger faktisk markedsverdi, og dermed kommer i strid med eiendomsskattelovas krav om at ingen eiendom skal tilordnes en verdi som overstiger markedsverdi. Bruken av reduksjonsfaktor er ikke lovregulert, men basert på langvarig praksis i kommunene. Finansdepartementet har også uttalt at valgt reduksjonsfaktor skal ligge fast i hele tiårs-perioden (takstperioden) og inntil det foretas ny alminnelig taksering.

3 1. Eiendomsskatt fra 2014 Det er fire alternativer: 1. Vedta tidligst i 2013 (med virkning fra 2014) at formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på boliger brukes, jf. eiendomsskatteloven 8. Det må gjøres alminnelig taksering av hytter og næringseiendommer. Utgifter til taksering blir dekket ved bruk av disposisjonsfondet mot tilbakeføring i Vedta tidligst i 2013 (med virkning fra 2014) ny alminnelig taksering for hele kommunen. Utgifter til taksering blir dekket ved bruk av disposisjonsfondet mot tilbakeføring i Vedta tidligst i 2013 (med virkning fra 2014) kontormessig oppjustering av takstene. 4. Vedta at alminnelig taksering skal utsettes i inntil tre år på grunn av særegne forhold. Særegne forhold kan være at det nylig er gjort forandring i eiendomsskattelovens 8, og at kommunen ønsker å vurdere erfaringen av denne lovforandringen før eventuelt vedtak. Alternativ 1: Formuesgrunnlaget ved utskriving av e-skatt Nye verdsettelsesregler fra 2014 Fra 2014 skal kommunene kunne bruke beregnet markedsverdi som utgangspunkt for å fastsette grunnlaget for eiendomsskatt på bolig. Beregnet markedsverdi er samme grunnlag som brukes for å fastsette ligningsverdi. Eiendomsskattegrunnlaget finnes ved å multiplisere beregnet markedsverdi med en obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,67 (økes til 0,8 fra 2015). Den enkelte kommune kan vedta en lokal reduksjonsfaktor i tillegg. Kommunene skal kunne hente ut boligdata og formuesgrunnlag fra Skatteetaten og dermed redusere takseringskostnadene vesentlig. Lovforandring i statsbudsjettet 2012 Som oppfølging av høringsnotatet (Prop. 1 LS ) kunngjorde finansdepartementet i statsbudsjettet for 2012 lovforandring i eiendomsskattelovens 8 der det åpnes for et nytt, frivillig takseringsalternativ ved utskriving av kommunal eiendomsskatt. Kommunene kan innenfor visse rammer benytte formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Næringseiendom og fritidseiendom er ikke omfattet av departementets forslag. Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ for bolig, må fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige eiendommer etter dagens regler. Departementet foreslår at kommunene kan velge å benytte det nye takseringsalternativet for bolig fra og med skatteåret Kommunene skal nå få lov til å bruke de nye ligningsverdiene som grunnlag for eiendomsskatt på boliger. Dermed slipper kommunene både å taksere boliger og behandle klager. Finansdepartementet ser også at det utvilsomt kan være besparelser for kommunene ved å åpne for bruk av formuesgrunnlagene for eiendomsskatteformål. En slik endring framstår videre som en effektiv utnyttelse av lett tilgjengelig offentlig informasjon som er samlet inn for et annet formål.

4 De største endringene: - Kommunene skal kunne bruke utgangspunktet for ligningsverdiene i formuesskatten. Det sparer takseringskostnad for alle boliger og sekundærboliger. - Eiendomsskatteverdiene skal settes til maks 67 prosent av formuesgrunnlaget (teoretisk markedsverdi). Kommunene kan redusere formuesgrunnlaget ytterligere med reduksjonsfaktor eller bunnfradrag. - Kommunene kan fortsatt ha reduksjonsfaktor eller bunnfradrag i eiendomsskatten for å lage sosial profil. - Eiendomsskatten på boliger vil nå endres hvert år, fordi formuesgrunnlaget endres hvert år med prisstigningen på boliger. Til nå har eiendomsskatten stått fast i 10 år av gangen. Stiger boligprisene, vil eiendomsskatten stige. - Hytter skal fortsatt skattlegges som i dag, og må med andre ord takseres av kommunene. - Næringseiendom skal fortsatt takseres som i dag, må også takseres. - Eiendomsskatten skal fortsatt være på 2 til 7 promille av eiendomsskatteverdien (redusert teoretisk markedsverdi fratrukket eventuell bunnfradrag) Slik skjer beregningen Forslaget innebærer at kommunene skal kunne benytte verdien av eiendommen som er fastsatt ved likningen året før skatteåret. Dog slik at kvadratmetersatsen som benyttes ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget skal være 100 % av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, i motsetning til de lavere prosentandelene som benyttes ved fastsettelse av formuesgrunnlaget. Det skal imidlertid legges inn en obligatorisk reduksjonsfaktor for å sikre at eiendomsskattegrunnlaget ikke overstiger boligens markedsverdi. Foreslått reduksjonsfaktor er 0,67 i skatteåret 2014, slik at formuesgrunnlaget reduseres med 33 %. Fra og med skatteåret 2015 er foreslått reduksjonsfaktor 0,8, slik at formuesgrunnlaget reduseres med 20 %. Ingen endringer for næring og hytter Forslaget innebærer ingen endringer for næringseiendom, fritidseiendom eller øvrige eiendomstyper. Eiendomsskattepliktige eiendommer utover boliger må derfor uansett fremdeles verdsettes etter dagens regler. Videre er det lagt opp til at kommunene fremdeles skal kunne bruke en lokal reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag. Forslaget innebærer at kommunene skal kunne hente ut relevante eiendomsdata fra en internettbasert portal utviklet av Skatteetaten. Dette er system som det må arbeides mer med fra Skatteetaten sin side, og portalen er ikke i bruk før etter skatteoppgjøret i 2013, dvs. oktober De totale inntektene, og hva dette vil si for hver enkelt eiendom, blir ikke klart før etter skatteoppgjøret til neste år. Men det er mange kommuner som i dag bruker reduksjonsfaktoren til å regulere inntektene av eiendomsskatten. Utgifter til taksering basert på formuesgrunnlaget Utgifter til taksering av bare hytter og næringseiendommer. Lønn, scooterleie, utstyr, informasjonsmateriell, konsulenter: kr I tillegg blir det administrative arbeidet mindre og mer håndterlig for kommunen.

5 Alternativ 2: Ny alminnelig takst (omtaksering) i hele kommunen Prisjustering av eksisterende modell Det andre alternativet er å revidere Steinkjer kommunes sjablongverdier, og gjøre en ny alminnelig takst for hele kommunen. Det innebefatter ny takst på både boliger, hytter og næringseiendommer. Befaring av alle eiendommer i kommunen, innleie av mye ekstra personell og utstyr, innkjøp av utstyr og betydelig administrativt arbeid i kommunen. Denne modellen vedtas av skattetakstnemnda i kommunen med utgangspunkt i boligprisindeksen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og verdien er prosentvis regulert. Det er også sett på sjablongverdier benyttet av andre kommuner bl.a. Verdal kommune. I henhold til statistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå har gjennomsnittlig kvadratmeterpris endret seg fra ca. kr 6.250,- i 2003 til ca. kr ,- i Dette gir en prisstigning på ca. 95 %. Med utgangspunkt i en gjennomsnittvurdering mellom SSB og nabokommunene anbefales en sjablongverdig for enebolig på kr pr m2. Med bakgrunn i tidligere praksis med bruk av en reduksjonsfaktor før skatteberegning på 1/3 for boligeiendommer og ½ for næringseiendommer videreføres. Dette begrunnes også med at ligningsverdien ikke skal overstige 30 % av markedsverdi. Soneinndeling Hvis det velges soneinndeling må det vurderes hvordan differensiering mellom fritid og boligeiendommer skal ivaretas. a. Regneeksempel med dagens verdier for e-skatt: Enebolig: Enebolig 141 m2: Underetasje, 1.etasje og kvist: korrigert areal 141 m2 Aldersfaktor og standardfaktor 0,9 Dagens arealverdi kr 7000/m2 Verdi enebolig kr Garasje: 40 m2 Aldersfaktor og standardfaktor 0,9 Dagens arealverdi er kr 1 000/m2 Verdi garasje kr Tomt: 958 m2 Dagens arealverdi er kr 100/m2 Verdi tomt kr Tomteforhold/beliggenhet er utenfor sentrum faktor 0,8 Verdi eiendom: kr x 0,8 = vurdert takst kr x 1/3 (reduksjonsfaktor) Beregningsgrunnlag for eiendomsskatt = kr Faktura for eiendomsskatt i dag; enebolig 141 m2, garasje og tomt: x 0,007 (7 promille) = kr kr i året Faktura for eiendomsskatt i dag; enebolig 200 m2, garasje og tomt = kr kr i året

6 Fritidseiendom: Hytte ved sjøen m/strøm og innlagt vann: 70 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi hytta: kr x 0,007 = kr Hytte på fjellet u/strøm og innlagt vann: 70 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi hytta: kr x 0,007 = kr Næringseiendom: E-skatten kr /m2 for butikk/enklere varehus på Steinkjer. 250 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi butikk: kr x 0,007 = kr b. Regneeksempel med oppjusterte verdier for e-skatt jfr. retningslinjer for eiendomsskatt: E-skatten oppjustert til kr /m2 (opp 50 %) for enebolig. Garasje kr (opp 50 %) og tomteverdi kr 150/m2 (opp 50 %). Enebolig: Enebolig: Underetasje, 1.etasje og kvist: korrigert areal 141 m2 Aldersfaktor og standardfaktor 0,9 Ny arealverdi kr /m2 Verdi enebolig kr Garasje: 40 m2 Aldersfaktor og standardfaktor 0,9 Ny arealverdi er kr 1 500/m2 Verdi garasje kr Tomt: 958 m2 Dagens arealverdi er kr 150/m2 Verdi tomt kr Tomteforhold/beliggenhet er utenfor sentrum faktor 0,8 Verdi eiendom: kr x 0,8 = vurdert takst kr x 1/3 Beregningsgrunnlag for eiendomsskatt = kr

7 Faktura for ny eiendomsskatt på enebolig på 141 m2, garasje og tomt: x 0,007 = kr kr i året. Faktura for ny eiendomsskatt på enebolig på 200 m2, garasje og tomt = kr kr i året Fritidseiendom: Hytte ved sjøen m/strøm og innlagt vann: E-skatten oppjustert til kr /m2 for hytter m/strøm og innlagt vann (opp 62 %) for Steinkjer. 70 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi hytta: kr x 0,007 = kr Hytte på fjellet u/strøm og innlagt vann: E-skatten oppjustert til kr 4 500/m2 for hytter u/strøm og innlagt vann (opp 64 %) for Steinkjer. 70 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi hytta: kr x 0,007 = kr Næringseiendom: E-skatten oppjustert til kr /m2 for butikk/enklere varehus (opp 22 %) for Steinkjer. 250 m2, arealverdi kr Aldersfaktor og standardfaktor 0,8 Verdi butikk: kr x 0,007 = kr Fordeling bolig, hytter og forretningsbygg: Det er boliger med garasjer som utgjør brorparten av hvem som betaler eiendomsskatt. Det er boliger i Steinkjer, og som arealmessig utgjør en stor del, og garasjer. Det er hytter og anneks. Her skilles et ikke mellom sjø og fjell, men et overslag gir 2/3 på fjellet. Forretninger (kontor, butikker, forretningsbygg, varehus) er 145 stykker. Inntekt av oppjustert i henhold til retningslinjene for eiendomsskatt utgjør ca mill. kr. Utgifter omtaksering: 1. Lønninger 20 personer i 20 uker (37,5 timers uke) x lønn 200 kr timen = kr 5 leiekjører med snøscooter en uke (37,5 timer) med lønn 500 kr timen = kr 2. Taksering av verk og bruk, konsulentoppdrag kr Taksering av verk og bruk Konsulent til data, matrikkel, taksering Informasjonsmateriell til innbyggere

8 3. Utstyr Leie av biler pr uke x 12 uker x 10 biler = kr GPS med kamera 10 stk x 4000 = kr Avstandsmåler laser 10 stk x 2000 = kr Pc til matrikkeloppdatering 5 stk x = kr 5 mill. kr Disse kostnadene er lave i forhold til andre kommuner som har gjort ny alminnelig taksering. Men tilsvarende som nabokommunene Verdal og Levanger. Denne takseringen krever også betydelig bruk av dagens administrasjon. Da er det forventet at det ikke er utgifter til kontor, at det ordner seg med kontorplasser på rådhuset i denne perioden. Det er nødvendig for pc-bruk og matrikkelføring. Alternativ 3: Kontorjustering Jf. eiendomsskattelovens 8 A-4 Kontorjustering «Kommunestyret kan gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen vart sett i ved den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt... Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavelege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste ålmenne verdsetjinga.» Etter ti år kan det økes med inntil 10 prosent av det opprinnelige grunnlaget hvert år. Men øker man flere år på rad (dette kan i teorien skje hvert år i uoverskuelig fremtid) bør man sjekke at takstene aldri går over det som er antatte salgsverdier i det enkelte år antatte omsetningsverdier ved fritt salg er alltid taket for takstene. Hvis det velges kontorjustering kan eiendomsskatten økes med inntil 10 % fra Vedtak kan da gjøres i desember neste år. Dette er bare en kontorjustering, det er ikke nødvendig med befaring av eiendommene. Kontorjustering 10 % De 10 prosentene vil ligge der fast helt til det enten oppjusteres ytterligere, eller det gjøres en alminnelig omtaksering. 25 mill. kr inntekt i dag med 10 % økning i 5 år: Totalt sett kan det bli økte inntekter på 2,5 mill. kr i 2014 hvis den økes maksimalt Inntekter i 2014 = 27,5 mill kr Inntekter i 2016 = 32,75 mill kr Inntekter i 2018 = 37,5 mill kr Kontorjustering for enebolig på 200 m2, garasje og tomt utenfor sentrum med 10 % økning i 5 år: Takst kr, e-skatt kr. Samme takst og e-skatt i 2014 = kr, kr Samme takst og e-skatt i 2018 = kr, kr Det følger bare mindre administrative kostnader med kontorjustering, samtidig som e-skatten og inntektene kan økes i mindre steg. Det er store besparelser med denne ordningen, både når det gjelder administrering og penger.

9 Alternativ 4: Utsette alminnelig taksering Vedta at alminnelig taksering skal utsettes i inntil tre år på grunn av særegne forhold. Særegne forhold kan være at det nylig er gjort forandring i eiendomsskatttelovens 8, og at kommunen ønsker å bruke tid til å vurdere erfaringen av denne lovforandringen før eventuelt vedtak. Det kan gjøres vedtak om kontorjustering for 2014 hvis e-skatten utsettes ett år.

10 2. Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt for Utgangspunktet for dokumentet er at eiendomsskatt til kommunen utskrives etter reglene i lov om eigedomsskatt til kommunane av 16. juni 1975 nr. 29. Eiendomsskattelovens forarbeider er inntatt i Ot. prp. nr. 44 ( ), Innst. O. nr. 53 ( ), Ot. prp. nr 77 ( ) og Innst. O. nr 65 ( ). Dette dokumentet tar utgangspunkt i tidligere gjennomført takseringsarbeid inkludert utvidelsen hvor resten av kommunen ble innlemmet i skattetakstsonen. Siste hovedtakst ble gjennomført i Utvidelse og retakseringer er gjennomført med bakgrunn i sjablonger vedtatt for siste hovedtakst. Retningslinjene skal bidra til at takstnivåene blir riktige og at skattetakstnemndene sikrer likebehandling av eiendomsbesittere. Takseringsmetode Skattetakstnemndene er ansvarlig for takseringen og at framdriften i arbeidet skjer innenfor rammene som lovverket og kommunestyret trekker opp. Alle eiendommene skal besiktiges av sakkyndige besiktigelsespersonell. Taksten skal bygge på fakta om eiendommene og vurderinger av eiendommene Fakta om eiendommen er: Eierforhold (eier og eierrepresentant) Tomtestørrelse, m2 Faste installasjoner, (identifiser installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningsstørrelser med arealtall for hver etasje. Beliggenhet Tilstand Når det gjelder areal på bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innenfor ytterveggene på bygningen. Det foreligger instruks for oppmåling iht. BRA. (Matrikkelens føringsinstruks) Arealet måles for hver etasje i bygningen. Vurdering av eiendommen Eiendommene vurderes gjennom disse retningslinjene og ved besiktigelse. Ved besiktigelse foretas en vurdering ved befaring av lokale forhold rundt og på eiendommen. Skattetakstnemnda har lagt til grunn at det ikke er nødvendig å besiktige eiendommer i forbindelse med endringer som for eksempel tomter uten arealendring sammenføyde eiendommer uten arealendring fraskilte eiendommer uten endring i det totale arealet seksjonerte eiendommer hvor seksjonering ikke får annen betydning enn at taksten endres grunnet endring i eierbrøk, altså ingen endring i det totale arealet Det legges til grunn tre viktige retningslinjer for vurderingene ved besiktigelse: Vær prinsipiell. Retningslinjene trekker opp prinsipper som enkelttakstene må være i samsvar med. Dette ivaretar hensynet til likebehandling. Vær varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Takseringen bygger på arealstørrelser, sjablongtakster, informasjon om omsetningstall, spesiell informasjon om eiendommen. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som blir grovkornet selv om det legges opp til et systematisk takseringsopplegg. Tvil bør komme eiendomsbesitter til gode.

11 Opplæring medarbeiderne. Administrasjonen sørger for løpende kalibrering og kvalitetssikring gjennom faste faglige møter der alle aktørene som arbeider med vurderinger deltar. Dette for å sikre likebehandling av eiendommene. Teknologiske rammer Kommunen benytter et faglig IT-verktøy for eiendomsskatt som tar utgangspunkt i Matrikkelen og som samspiller med andre systemer kommunen benytter (faktureringssystem, kartsystem, saksbehandlersystem). I takseringsarbeidet må derfor kommunen ta utgangspunkt i eiendomsgrupperingene og arealmålingsmetodene i matrikkelen. I dette systemet håndteres også alle fakta og vurderinger om den enkelte eiendom innenfor de juridiske rammene som finnes, rammene som kommunestyret og skattetakstnemnd trekker opp og i henhold til informasjon fra eiendomsbesittere og besiktigelsesmedarbeidere. 3. Samlet vurdering. Steinkjer kommune står overfor tre alternativ men ett valg: Alternativ Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendom, næring og verker/bruk videreføres. Det fattes særskilt vedtak om eiendomsskatt i de årlige budsjetter. 2. Steinkjer kommune vedtar at alminnelig taksering utsettes ett år på grunn av særegne forhold. Særegne forhold er at det nylig er gjort forandring i eiendomsskatttelovens 8, og kommunen ønsker å bruke tid til å vurdere erfaringen av denne lovforandringen før eventuelt vedtak om allmenn taksering gjøres. 3. Steinkjer kommune vedtar i 2013 med virkning fra 2014 kontorjustering av takstene med 10 % økning av eiendomsskatten. 4. Steinkjer kommune vedtar i 2014 taksering med virkning fra 2015: a. Formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt. Alminnelig taksering av hytter, næringseiendom, landbrukseiendom og verker og bruk; eller b. Alminnelig taksering med befaring av boliger, hytter, næringseiendom og verker og bruk. Alternativ Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendom, næring og verker/bruk videreføres. Det fattes særskilt vedtak om eiendomsskatt i de årlige budsjetter. 2. Steinkjer kommune gjennomfører i 2013 med virkning fra 2014 alminnelig taksering av hytter, næringseiendom, landbrukseiendom og verker og bruk. Formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) brukes for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt fra Anslått utgifter til taksering på 1 mill. kr. blir dekket ved bruk av disposisjonsfondet.

12 3. Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt for vedtas. Beregningsmodellen er da gjeldende for fritidseiendommer, næringseiendommer, landbrukseiendommer og verker og bruk. For boligeiendommer er formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt fra Retningslinjer for boligeiendommer vedtas høsten 2013 når formuesgrunnlaget er klart for Steinkjer kommune. Alternativ Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendom, næring og verker/bruk videreføres. Det fattes særskilt vedtak om eiendomsskatt i de årlige budsjetter. 2. Steinkjer kommune gjennomfører i 2013 med virkning fra 2014 alminnelig taksering med befaring av boliger, hytter, næringseiendom og verker og bruk. Anslått utgifter til taksering på 5 mill. kr. blir dekket ved bruk av disposisjonsfondet. 3. Retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskatt for perioden vedtas. Anbefaling: Kommunene kan innenfor visse rammer benytte formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Næringseiendom og fritidseiendom er ikke omfattet av departementets forslag. Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ for bolig, må fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige eiendommer etter dagens regler. Departementet foreslår at kommunene kan velge å benytte det nye takseringsalternativet for bolig fra og med skatteåret Med dette slipper kommunene både å taksere boliger og behandle klager. Finansdepartementet ser også at det utvilsomt kan være besparelser for kommunene ved å åpne for bruk av formuesgrunnlagene for eiendomsskatteformål. En slik endring framstår videre som en effektiv utnyttelse av lett tilgjengelig offentlig informasjon som er samlet inn for et annet formål. Av den grunn foreslås at kommunen gjennomfører i 2013 med virkning fra 2014 alminnelig taksering med befaring av hytter, næringseiendom, våningshus og verker og bruk. Anslåtte utgifter til taksering utgjør 1 mill. kr. som blir å dekke ved bruk av disposisjonsfondet mot tilbakeføring i For boligeiendommer er formuesgrunnlaget (sjablongfastsatt markedsverdi) utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt fra Retningslinjer for boligeiendommer vedtas høsten 2013 når formuesgrunnlaget er klart for Steinkjer kommune etter neste års skatteoppgjør.