FYLKESDELPLAN VINDKRAFT I NORDLAND. Tema: Friluftsliv

Transkript

1 FYLKESDELPLAN VINDKRAFT I NORDLAND Tema: Friluftsliv

2 FORORD Denne utredningen er en del av Nordland fylkeskommunes arbeid med Fylkesdelplan for vindkraft i Nordland og omfatter tema friluftsliv. Utredningsområdet er hele Nordland fylkes landområde. Målet for arbeidet er å komme frem til: Områder der etablering av vindkraftanlegg, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, vurderes som spesielt konfliktfull Områder der etablering av vindkraftanlegg, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, vurderes å være akseptabel Utredningen er utført i henhold til: Planprogram for Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland Veileder for regionale planer for vindkraft vedlegg til Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Arbeidet er utført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune ved enhet for plan og miljø. Geir Davidsen har vært prosjektleder og kontaktperson. Hos Bjørbekk & Lindheim AS har landskapsarkitekt Nina Rieck vært ansvarlig for prosjektet. Foto ved landskapsarkitekt Bjørn Amund Enebo. Oslo 19.desember 2008 For Bjørbekk & Lindheim AS Nina Rieck 2

3 INNHOLD Innledning.. s. 4 Friluftslivet i Nordland Karakteristikk. s. 5 Sårbarhet for inngrep. s. 6 Inndeling i delområder med verdivurdering og konfliktgrad s. 8 Kriterier for verdisetting s. 16 Kriterier for konfliktgrad.. s. 16 Datagrunnlag. s. 16 Kilder/datagrunnlag.. s. 17 Vedlegg Registreringskart friluftsliv Verdikart friluftsliv 3

4 INNLEDNING Regjeringens mål er at miljøvennlig energiomlegging skal styrkes. Fornybar energi som vindkraft er et viktig element. Staten har fastsatt som mål at man skal bygge ut minst 3 TWh/år med vindkraft innen I 2006 fastsatte regjeringen et nytt samlet mål på 30 TWh/år økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til I dag er det i Nordland fylke i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) to vindkraftprosjekter som er gitt konsesjon men ikke satt i drift, tre prosjekter har søkt konsesjon og femten prosjekter er meldte. Et prosjekt er stilt i bero og et er avslått. Det eneste vindkraftverket som er satt i gang er Nygårdsfjellet trinn I. Målet med dette prosjektet er å kartlegge arealer som ut fra regionale hensyn ikke egner seg for etablering av vindkraftverk og arealer som egner seg på gitte betingelser. Fylkesdelplanen skal være en samordning av interessene knyttet til etablering av vindkraftverk. Metodikken som er benyttet er beskrevet i Planprogram for Fylkesplan for etablering av vindmøller i Nordland (Nordland fylkeskommune) og Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (Miljøverndepartementet MD og Olje og energidepartementet OED). Kartleggingen er basert på eksisterende dokumentasjon. Mangler i dokumentasjonen/ grunnlagsmateriale skal synliggjøres og dokumenteres. Offshore vindkraftverk omfattes ikke av denne utredningen. For friluftslivet i de områder hvor det planlegges vindmølleparker, kan det både bli direkte og indirekte konsekvenser. De direkte konsekvensene knytter seg til arealinngrep i viktige friluftsområder, mens de indirekte, for eksempel visuelle konsekvenser, går mer på endrede opplevelsesverdier i områdene. Støy og refleksblink fra møllene vil også gi indirekte konsekvenser. Kraftledninger, atkomstveier og transformatorstasjoner må også vurderes som en del av vindparkene. Dette er inngrep som i seg selv kan være store. Utredningen omfatter: Utvelgelse av friluftområder (delområder) basert på tilgjenglige kilder/datagrunnlag Kort beskrivelse av delområdene Verdivurdering av delområdene En vurdering av datagrunnlaget Konfliktvurdering i forholdt til vindkraftanlegg Kilder/datagrunnlag Delområdene er kartfestet og presentert i tabellsform. Kartet viser delområdenes verdi. I den digitale formen kan man også få opp mer informasjon om delområdene, det vil si hvilke data som er lagt til grunn for utvelgelsen og verdivurderingen. 4

5 FRILUFTSLIVET I NORDLAND Karakteristikk Nordland fylke rommer mange landskapstyper fra den unike skjærgården med tusenvis av øyer, holmer, skjær og hattfjell, markerte fjorder og daler til glasiale og alpine fjellformer med tinderekker og botnbreer. Det varierte landskapet byr på mange ulike muligheter for friluftslivsaktiviteter både til vanns og til lands. Den indre del av Nordland nær grensen til Sverige, domineres av fjellkjeden Kjølen. Her ligger nasjonalparkene Tyssfjord/Hellemo, Rago, Junkerdalen, Saltfjellet/Svartisen og Børgefjell. Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten, der polarsirkelen skjærer gjennom fylket. Den vestlige delen av fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. I den østre delen er fjellformene mer avrundete og skogkledde. Tilgjengeligheten til flere av fjellområdene kan være vanskelig og krevende, men for mange er dette en del av friluftsopplevelsen. For andre setter dette begrensninger for bruken av områdene. Fylket har Norges nest største isbre; Svartisen, landets nest største innsjø; Røssvatnet og den nest dypeste fjorden; Tysfjorden. Det høyeste fjellet i fylket er Oksskolten, 1915 moh. Stetind i Tysfjord er Norges nasjonalfjell. Store deler av skog- og fjellområdene i fylket er inngrepsfrie, dvs. at de ligger over 1 km fra teknisk inngrep. Det er også flere villmarkspregede områder som ligger over 5 km fra tekniske inngrep. Dette er områder som er i sterk tilbakegang i Norge, og som av den grunn vurderes til å ha stor verdi. De store, sammenhengende og villmarkspregede fjellområdene gir vandreren mulighet for å oppsøke ensomhet og stillhet. Opplevelseskvaliteter knyttet til inngrepsfrie områder er også av betydning for mange, vissheten om at det er langt til sivilisasjonen. Turistforeningshyttene, hvor alle får plass, er viktige tilbud til vandreren enten den ligger langt inne på vidden eller i nærheten av byer og tettsteder. Hyttene åpner muligheter for lengre turer med overnatting, og er også viktige sosiale møtesteder. Aktiviteter som jakt og fiske drives av mange i de fleste skog- og fjellstrøk. I mange av de vernede vassdragene er det også dokumentert store eller middels store friluftslivsverdier som er beskrevet. Der det er regulerte vann, kan friluftsopplevelsen bli påvirket av tekniske inngrep i forbindelse med demninger og anleggsveier. Det er mange grotter og underjordiske elver i fylke, særlig i Rana der den største Grønnligrotten ligger. Den 20 km lange Tjoarvekrajgge-grotta i Sørfold, oppdaget i 2006, er imidlertid den lengste grotten i Skandinavia. I flere av grottene arrangeres det guidede turer, og grottevandring er en friluftsaktivitet som trekker folk også fra nabolandene. Kysten med den særpregede strandflaten er svært typisk for den lange kystlinjen i Nordland. Strandflaten består av holmer og skjær, grunne havområder og bremmer av lavt land som omkranser høyt land på øyene og på fastlandet. Den høyeste delen av strandflaten går opp til ca. 50 meter over havflaten, mens dybden i sjøområdene som tilhører strandflaten går ned til ca. 50 meter. På Helgelandskysten er strandflaten opp til 60 km bred. Den finnes også i Lofoten og Vesterålen. Mylderet av øyer, holmer og skjær er et eldorado for kano- og kajakkpadlere. Surfere har funnet veien til de nordlige kyststrøkene, og oppsøker strender med vind og store bølger. Havfiske er også er aktivitet som trekker mange. Blått hav, hvite sandstrender og lune viker lokker, men et værhardt klima setter mange begrensninger på aktivitetene ytterst på kysten. 5

6 Nordland har også en indre kyst (delvis skjermet av øyer, holmer og skjær) med mange fjorden. Den lengste er Ofotfjorden. Den mest kjente er trolig Vestfjorden som egentlig ikke er en fjord men en havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Vestfjorden strekkes seg helt inn til Narvik ikke så langt fra Svenskegrensen. Byene og tettstedene i fylket ligger gjerne innerst i fjordarmene, på kysten eller i de skogkledde daldragene. Nærmiljøområder er ideelle friluftsområder for mange, særlig for barn og eldre som har mindre aksjonsradius. Nærfriluftsområder er noen av de mest verdifulle friluftsområdene vi har (DN håndbok 18). Store sammenhengende friluftsområder er heller ikke langt unna de fleste byene i fylket, man får i pose og sekk. Sårbarhet for inngrep Sårbarhet for inngrep knytter seg til type inngrep og landskapets karakter. Ulike landskap vil ha forkjellig evne til å absorbere tiltak slik at de ikke blir for dominerende og synlige og endrer landskapets karakter. Endring i landskapets karakter vil også medføre endringer i friluftslivsopplevelsen. I dette tilfelle er inngrepet knyttet til vindmøller med atkomstveier, kraftledninger, transformatorstasjoner og servicebygg. Vindmøllene som benyttes i dag er som oftest store, opp til 100 meter til navhøyde, og med rotordiameter opp til 120 meter. Kraftlinjer er installasjoner som i seg selv kan bli godt synlige i landskapet. Veifremføring setter krav til god landskapstilpasning slik at ikke skjæringer og fyllinger blir for markerte. Vindmølleparkenes dimensjon og parkenes lokalisering og plassering i landskapet, gjør at de som regel er synlige i et stort omland. I Nordland er de fleste vindparkene planlagt lokaliserte til ytterst på kysten. Nygårdsfjellet som er bygget, ligger imidlertid innerst i Vestfjorden. Med utgangspunkt i Norsk institutt for jord- og skogkartleggings (NIJOS) landskapsregioner kan vi grovt dele fylket inn i fire soner, og antyde prinsipper for sårbarhet i disse. Det er viktig å nevne at riktig lokalisering og god planlegging av parkene samt plassering av møller, kraftledninger, bygninger og veier i terrenget, alltid er avgjørende for utfallet. Kysten med strandflaten er en meget sårbar sone for vindkraftutbygging. De tusentalls nakne og lave øyene har en liten skala, og områdene er eksponerte da det er verken er terreng eller vegetasjon som gir visuell skjerm. Horisonten er lav og vindmøller vil bryte denne. I dag er mange av de små øyer, holmer og skjær inngrepsfrie. Vindkraftanlegg i denne sonen vil kunne gi konsekvenser for friluftsopplevelser knyttet til sjøen som padling, fiske, bading. Fjordene går med ulik lengde inn i landet. Utformingen av fjorden med bredde og terreng er avgjørende for sårbarheten. Den åpne fjordmunningen vil være mer eksponert og sårbar enn strekninger lenger inne i landet med vegetasjonsdekke. Fjordsidenes bratthet er også avgjørende for sårbarheten. Bratte og steile fjordsiden vil være mer sårbare enn nes og sund der terrenget er flatere og et vinkraftanlegg kan lokaliseres til et noe skjermet og avgrenset areal. Nærhet til vei og kraftlinje kan være avgjørende for omfanget av tiltakene på grunn av begrensede terrenginngrep. Vindkraftanlegg i denne sonen vil kunne gi konsekvenser for friluftsopplevelser knyttet til sjøen som padling, fiske, bading og til turgåing i de fjordnære skog- og fjellområdene. Lågfjellet, innlandsbygdene og skogsområder. Sonen vurderes generelt som mindre sårbar for vindkraftanlegg da det bør være mulig å finne lokaliteter der et anlegg kan forankres i 6

7 terrenget, det være seg et lokalt høydedrag, en åskam eller lignende. Vegetasjon kan bidra til å skjerme atkomstveier og installasjoner. Lokalisering nær bebyggelse og viktige friluftsområder bør unngås. Vindkraftanlegg i denne sonen vil kunne gi konsekvenser for friluftsopplevelser knyttet til fot- og skiturer, jakt og fiske. Høyfjellet og breene er en meget sårbar sone for vindkraftutbygging. Områdene kan være preget av alpine fjellformasjoner eller avrundete fjell med viddepreg. Det vil neppe være aktuelt med vindkraftanlegg i de alpine fjellområdene. I områder med viddepreg vil det åpne landskapet være eksponert uten vegetasjon som kan skjerme. I dag er store deler av områdene inngreps-frie, til og med villmarkpregede, og en vindkraftutbygging vil endre denne opplevelses-kvaliteten. Viddeområdenes storskalapreg kan imidlertid harmonere med vindmøllenes store dimensjoner, og en riktig lokalisering kan være mindre sårbar. Vindkraftanlegg i denne sonen vil kunne gi konsekvenser for friluftsopplevelser knyttet til fot- og skiturer, jakt og fiske. Ulike prinsipielle problemstillinger er knyttet til lokalisering av vindparker. I friluftsområder nær bebyggelsen, i randsonen mellom urbane strøk og friluftsområder, vil mange mennesker oppleve tiltaket. Parkene vil kunne fremstå som en del av andre tekniske inngrep i området. Lokalisering til områder langt unna urbane strøk, vil føre til at færre opplever tiltaket, men det vil være et inngrep i områder der det er få eller ingen tekniske inngrep fra før. Dette er to ulike prinsipper i lokaliseringsdebatten av store inngrep som vindmøller, kraftlinjer, veger etc. I Norge har de fleste etableringer hittil skjedd i naturpregede områder langt unna urbane strøk. Opplevelsen av vindparkene vil også knytte seg til den holdning den enkelte har til alternative energikilder. De oppleves av mange som positive fordi de representerer en fornybar og ren energikilde. Toleransegrensen for inngrepet stiger. Det er mange og store naturområder i fylket som er lite påvirket av inngrep. Bildet viser områder ved Trofors som er preget av skog og fjell. Mange vassdrag er gode fiskeelver. 7

8 INNDELING I DELOMRÅDER MED VERDIVURDERING OG KONFLIKTGRAD Tabellen gir en oversikt over de enkelte delområdene i Nordland fylke med vurdering av verdi og konfliktpotensial for vindkraftanlegg. Et delområde defineres som en mindre enhet innenfor et større sammenhengende landskap som kan avgrenses og karakteriseres som en enhet. Tabellen gir også en kort beskrivelse av delområdene, og angir datagrunnlag og grunnlagets kvalitet. Tabellen må knyttes til og sees i sammenheng med registrerings- og verdikartene som inngår i rapporten. Delområdet finnes igjen på kartene med samme nummerering. FRILUFTSLIV Delområder Kommune Kategori/kort beskrivelse Verdi Datagrunnlag Konfliktgrad Kilde 1. Andøy Andøy Verna vassdrag,, viktig friluftsområde Et av de beste fiskevassdragene i Vesterålen Lokalt turterreng samt for folk fra Andøy og Vesterålen God tilgjengelighet Fot- og skiturer, jakt, bærsank, båtbruk, bading M Naturbasen St.prp : 12B 2. Midtre Vesterålen Øksnes, Bø Sortland, Verna vassdrag, Uberørt Småviltjakt, fiske, turer, bærplukk Lokal bruk, noen tilreisende S 1 3 Naturbasen NVE 3. Hadseløya Hadsel 4. Raftsundet Hadsel 5. Svolvær Vågan Statlig sikret fril. omr. 6. Leknes Vestvågøy Statlig sikret fril. omr. M 1 3 Naturbasen M 1 3 Naturbasen M Naturbasen M 1-2 2/3 Naturbasen 8

9 7. Moskenesøya Moskenes Statlig sikret friluftsområde, verna vassdrag, Et større naturområde på Moskenesøya med god atkomst. Et av de mest attraktive/brukte utfartsområder i kommunen Fiske, fot- og skiturer, jakt, bærplukking, roturer, bading 8. Røst Røst S Naturbasen St.prp.118 M 1 3 Naturbasen 9. Møysalen Hadsel Sortland Lødingen Nasjonalpark, verna vassdrag, turmål, viktig friluftsområde, Landets nest minste nasjonalpark Populært turmål i 100 år med lokale fjell-førere Inngrepsfritt område Vid utsikt Gode stier, breer Ubetjent hytte like utenfor grensen Småvilt og fiske S 3 3 Naturbasen DN, FM, kommunen, DNT, Vesterålen reiselivslag, Bødø og omegn turistforening 10. Heggedalen Lødingen Verna vassdrag Viktig friluftområde Lite påvirket av tekniske inngrep Mest lokal bruk med god tilgjengelighet Dagsturområde for fot- og skitur, fiske, jakt, bærplukk. Planer om tilknytning til øvrig løypenett i Lofoten M Naturbasen St.prp Veggfjellet/ Kopparfjellet Evenes Narvik Verna vassdrag, Lite påvirket av M Naturbasen St.prp. 75 9

10 tekniske inngrep Mest lokal bruk men også turister Eneste lakseførende vassdrag (Elvegårdsvassdraget) i kommunen Store vann med tilhørende aktiviteter Et av de viktigste utfartsområdene i regionen En rekke hytter Fot- og skiturer, jakt, fiske Lett tilgjengelig NVE-dok 12, -02 St.prp :42, VVV-rap. 2001:14 DN 12. Store Haugfjellet Narvik Statlig sikret fril. omr. M 1-2 2/3 Naturbasen 13. Skjafjellet Ballangen, verna vassdrag, viktig friluftsområde Nær- og dagsturer med god tilgjengelighet Fot- og skiturer, jakt, båt og bading Kalkgrotte Lokalbefolkningen og enkelte turister 14. Stetind Tysfjord Turmål, viktig friluftsområde, Norges nasjonalfjell Tindebestigning av kjente fjellpionerer S Naturbasen NVE, S Naturbasen Tysfjord kommune DNT 15. Tysfjord/ Hellemo Tysfjord Verneforslag NP Verna vassdrag Tilgjengelig med daglig hurtigbåtanløp i sommerhalvåret Tre av Norges dypeste grotter Gode fiskevann Vanskelig terreng Godt merkete stier fra Hellemobotn om inn i Svenske S 3 2 Naturbasen 10

11 16. Vetefjellet Tysfjord Hamarøy nasjonal parker Fotturer, jakt, fiske,, verna vassdrag Mest lokal bruk, dags-tur og helgetur. Nærturområde Jakt, fot- og skiturer, roing og bading God tilgjengelighet S 3 2 Naturbasen St.prp.75 NVE-dok nr Hamarøyskaftet Hamarøy M 1 3/2 Naturbasen 18. Stordalstinden Steigen, verna vassdrag Villmarkspreg Landskap med tinder og fjordarmer Dårlig fremkommelighet Fiske, jakt, fot- og skiturer M 2 2/3 St.prp Lappskardfjellet/ Hjartøya Sørfold Steigen, verna vassdrag Urørte områder med vanskelig atkomst Mest lokal bruk Fot-, ski- og båtturer M 2 2 St.prp.118 NVE 20. Grønnli- Steigen Statlig sikret fril. omr. M 1 3 Naturbasen kollen 21. Blåfjell Bodø Statlig sikret fril. omr. M 1-2 2/3 Naturbasen 22. Steigtinden Bodømarka og øyer, Sjunken/ Misten Bodø Fauske Sørfold Forslag nasjonalpark, viktig friluftsområde, statlig sikret friluftsområde, Barnas nasjonalpark Betydelige grotteområder Urørte områder, ¼ innenfor 3-5 km fra inngrep (villmark) God tilgjengelighet Relativt lite til rettelagt, enkelte merkede S 1-2 2/3 Naturbasen DN, FM, kommunene 11

12 stier To hytter kan disponeres Båtliv og fritidsfiske i Misten- og Sjunken-fjorden Skiløyper i Bodømarka Toppturer og fjellklatring 23. Rago/Suliskongen Sørfold Fauske Nasjonalpark, verna vassdrag, turmål, Praktfulle naturopplevelser. Lite nettverk av merkete stier, 2 ubetjente hytter Gode fiskevann Jaktmuligheter Toppturer Suliskongen sommer og vinter S 3 3/2 Naturbasen DN; Norges nasjonalparker 24. Junkerdalen Saltdal Fauske Nasjonalpark, verna vassdrag, viktig friluftsområde, Sammen med tilgrensende fjellområde i Sverige er parken et av Nordens største gjenværende villmarksområder. Egnet for både sommer- og vinterbruk. Flere merkede stier. Mange hytter, buer og gammer. Av de beste fiskestedene i Saltdalsområdet. Småvilt og elgjakt S 3 2 Naturbasen St. prp. Nr. 118 NVE DN DN Norges nasjonalparker 25. Laksåga og Tollåga Saltfjellet Saltdal Verna vassdrag,, viktig friluftsområde Sentral innfallsport til Saltfjellet Lokal og regional verdi, uberørt S 3 2 Naturbasen St. prp. Nr. 118 NVE DN 12

13 Lakse- og innlandsfisk Beiarfjellet viktig for sentrale deler av befolkningen i Salten sommer og vinder Tilgjengelig med rutebuss 26. Saltfjellet Svartisen Beiarn Saltdal Meløy Rana Rødøy Skjerstad Nasjonalpark, verna vassdrag, viktig friluftsområde, Attraktive villmarksområder. Organiserte tilbud som brevandring og grotting Merkete fotruter, bla gammel ferdselsvei mellom Rana og Salten. Ubetjente DNThytter Fine fiskevann Jakt på elg og rype S 3 3 Naturbasen St. prp. Nr. 118 NVE DN DN Norges nasjonalparker 27. Urdfjellet Beiarn Gildeskål, verna vassdra,g Lett tilgjengelig Fiske og turer/ski Brukes av kommunen og nabokommunene M Naturbasen St.prp Åselitindan Bodø Statlig sikret fril. omr. 29. Gildeskål Gildeskål 30. Bolga/Støtt Meløy M Naturbasen M 1 2/3 Naturbasen M 1 2/3 Naturbasen 31. Pollatinden Lurøy Rana verna vassdrag, Tilnærmet inngrepsfritt Steile fjellsider gir vassdraget romvirkning M Naturbasen 13

14 Atkomst med båt men mye brukt Flere innsjøer 32. Snøfjellet Rana 33. Ombukta Rana 34. Slettfjellet Rana 35. Korgfjellet Vefsen, verna vassdrag Våtmarksområder Lett tilgjengelig Godt fiske Tinder, botner og meandrerende elv 36. Syv søstre Alstahaug, turmål, Merket sti til hver topp og mellom toppene Fantastisk utsikt fra toppen M 1 2 Naturbasen M 1 2 Naturbasen M 1 2/3 Naturbasen S 1 2 Naturbasen S Naturbasen Sandnessjøen turistforening 37. Solfjellsjøen Dønnamannen Dønna, verna vassdrag Det største sammenhengende friluftsområdet i kommunen Fot- og skiturer og fiske Mest lokal bruk, noe fra Sandnessjøen M 2-3 3/2 Naturbasen St.prp Gåsvær med flere øyer Herøy Statlig sikret fril. område M/S Naturbasen 39. Vega Vega Statlig sikret fril. område M/S M/S 2/3 3 Naturbasen 40. Torghatten Brønnøy, turmål, Toppturer, grotter, S Naturbasen Brønnøy 14

15 strandturer, sjøfiske. Merkede ruter kommune DNT 41. Lomsdal- Visten Vefsen Grane Brønnøy Vevelstad Forslag nasjonalpark, viktig turområde, verna vassedrag, Urørt fjellområde, lite tilgjengelig Grotte og karstformer Fot- og skiturer, jakt og laksefiske 13 hytter og gammer som er åpne Enkelte arrangerte turer S 3 3/2 Naturbasen St.prp : 12B DN FM 42. Majavatnet Grane Bindal Verna vassdrag,, viktig turområde Sammenheng med Børgefjell nasjonalpark Fottur, ski, jakt, fiske, bærplukking Lokal, regional og nasjonal bruk S 3 2 Naturbasen St.prp Ferråkfjellet/ Nessafjellet Bindal S 1 2 Naturbasen 44. Sausfjellet Brønnøy, verna vassdrag, Sausfjellet er et av de mest brukte friluftsområdene i Brønnøy Gode badeplasser. 45. Børgefjell Grane Hattfjelldal Nasjonalpark, verna vassdrag, viktig Turområde, Mange gode fiskevann Lite tilrettelagt for turisme og ferdsel Villmarksterreng 46. Okstindan Hemnes, turmål, Nord-Norges høyeste M 3 2/3 Naturbasen St.prp. nr 4 VVV-rap S 3 3 Naturbasen DN Norges nasjonalparker St.prp. 4 NVE DN S 3 Naturbasen Turlag 15

16 fjell, 1915 moh Del av det dominerende Okstindmassivet med 15 topper Norges 8. største bre Fantastisk utsikt Forkortelser brukt i teksten: DN. Direktoratet for naturforvaltning FM. Fylkesmannen NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat DNT. Den norske turistforeningen. Inngrepsfrie naturområder. Norges offentlige utredninger Viktige friluftsområder, statlig sikrede friluftsområder og er ikke beskrevet i tabellen. Dette er på grunn av at vi ikke har funnet en beskrivelse av områdene i dokumentene som faller innenfor prosjektets mandat/ramme. Regulerte vann er vist på registreringskartet, men ikke omtalt i tabellen. Regulerte vann kan påvirke friluftsopplevelsen avhengig av i hvor stor grad inngrepet berører landskapet. Kriterier for verdisetting: Kriteriene baserer seg på kriteriene i DNs veileder Friluftsliv i konsekvensutredninger. Stor (3): Områder som er gitt meget stor/stor verdi i offentlige dokumenter Områder der flere tema/interesser med stor verdi overlapper hverandre Større og sammenhengende områder med sentral plassering ift tettsteder/by Middels (2): Områder som er gitt stor verdi i offentlige dokumenter Områder der få eller et tema er registrert Mindre områder Liten (1): Områder som er gitt middels verdi i offentlige dokumenter Områder der få eller ingen tema med middels verdi/ikke gitt verdi er registrerte Mindre og fragmenterte områder Kriterier for konfliktgrad: Skala fra 1-3 der 3 er høyest konfliktgrad. Stor (3): Områder med høy verdi og mange registrerte tema/interesser Store og sammenhengende områder Områder med flere friluftsinteresser Større og sammenhengende områder med sentral plassering ift tettsteder/by Middels (2): I områder som er gitt middels verdi Mindre områder med få friluftslivstema registrerte Liten (1): Ingen dokumenterte tema/interesser/verdier Datagrunnlag: Godt (3): Området er grundig beskrevet i flere offentlige dokumenter Middeles (2): Området er beskrevet i et offentlig dokument Mangelfullt (1): Området er beskrevet i andre publikasjoner på en ufaglig måte 16

17 KILDER/DATAGRUNNLAG Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, Veileder for regionale planer for vindkraft, høringsutkast Nordland Fylkeskommune, Fylkesplan for etablering av vindmøller i Nordland NIJOS, Nasjonalt referansesystem for landskap Direktoratet for naturforvaltning, Verdifulle kulturlandskap i Norge Direktoratet for naturforvaltning, Inngrepsfrie naturområder i Norge Nordland fylkeskommune, Fysisk aktivitet og naturopplevelse Nordland fylkeskommune, Handlingsplan for folkehelsearbeidet Nordland fylkeskommune, Til fjells i Nordland Direktoratet for naturforvaltning. VVV-rapporter vernede vassdrag Nordland Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen Bratte fjellsider er krevende turterreng. Det er godt fiske i mange vann. Her fra Lofoten. 17