MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014 Januar 2014

2 1. INNHOLD 1. INNHOLD Forslag Hjemmelsgrunnlag Verneverdier Andre interesser Trusler mot verneverdiene Saksbehandling Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forslag til endring av navn Følgende områder tilrås ikke vernet Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Generelle merknader Generelle merknader fra lokale høringsparter Merknader ved sentral høring Merknader etter Fylkesmannens tilråding Konsultasjon med samiske interesser Fylkesmannens tilråding vedrørende generelle forhold Miljødirektoratet sin tilråding Merknader til det enkelte område som foreslås vernet Nr 1. Njemenjáikojohka naturreservat i Kvænangen kommune Nr 2. Oksfjorddalen naturreservat i Nordreisa kommune Nr 3. Lindovara naturreservat i Nordreisa kommune Nr 4. Pihkahistamaelva naturreservat i Nordreisa kommune Nr 5. Gearpmesorda naturreservat i Nordreisa kommune Nr 6. Røykeneselva naturreservat (utvidelse) i Storfjord kommune Nr 7. Postdalslia naturreservat i Balsfjord kommune Nr 8. Skardet naturreservat i Balsfjord kommune Nr 9. Heggedalen naturreservat i Lenvik kommune Nr 10. Ånderdalen nasjonalpark (utvidelse) i Tranøy kommune Nr 11. Tverrelvdalen naturreservat i Målselv kommune Nr 12. Revelva naturreservat i Målselv kommune Nr 13. Skjelbekken naturreservat i Målselv kommune Nr 14. Devddesvuopmi naturreservat i Målselv kommune Nr 15. Brennskoglia naturreservat i Målselv kommune Nr 16. Sanddalen naturreservat i Målselv kommune Nr 17. Grønlia naturreservat i Bardu kommune... 87

3 2. Forslag Miljødirektoratet oversender med dette forslag til opprettelse av 13 nye naturreservater i medhold av naturmangfoldloven. Det er videre forslag om utvidelse av Ånderdalen nasjonalpark. Alle områder ligger på Statskog SF sin grunn i Troms. Tilrådingen omfatter ca. 106,5 km 2 nytt verneareal, hvorav ca. 39,2 km 2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: Navn Vernekategori Kommune Njemenjáikojohka naturreservat Kvænangen Oksfjorddalen naturreservat Nordreisa Lindovara naturreservat Nordreisa Phikahistamaelva naturreservat Nordreisa Gearpmesorda naturreservat Nordreisa Skardet naturreservat Balsfjord Heggedalen naturreservat Lenvik Ånderdalen (utvidelse) nasjonalpark Tranøy Tverrelvdalen naturreservat Målselv Revelva naturreservat Målselv Skjelbekken naturreservat Målselv Brennskoglia naturreservat Målselv Sanddalen naturreservat Målselv Grønlia naturreservat Bardu Følgende endringsforslag foreslås 1. Forslag til endringsforskrift for Ånderdalen nasjonalpark. 3. Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), 37. Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel."

4 Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Ett område foreslås som utvidelse av nasjonalpark etter naturmangfoldlovens 35. «35 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan ble meldt Forvaltningsplanen vil bli utarbeidet av Ånderdalen nasjonalparkstyre. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal inngå som en integrert del av skjønnsutøvelsen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av denne verneplanen er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger utført av NINA, Miljøfaglig utredning AS og BioFokus. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødlistearter. Miljødirektoratet har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktiviteten som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5.

5 Miljødirektoratet mener at den foreliggende kunnskapen om artenes bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand i områdene står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Dette temaet har vært diskutert i verneprosessen, og noen områder har blitt undersøkt på nytt for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. På denne bakgrunn mener Miljødirektoratet at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jfr. naturmangfoldloven 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene; og regulering av den enkelte virksomhet -og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. 4. Verneverdier Etter Miljødirektoratet sin vurdering tilfredsstiller de områdene som tilrås vernet som naturreservat kravene i naturmangfoldloven 37. Ett område tilrås vernet som utvidelse av Ånderdalen nasjonalpark og tilfredsstiller etter vår vurdering de krav som følger av naturmangfoldlovens 35. Formålet med vern av de foreslåtte områdene er å ta vare på både "typiske" skogområder og spesielle, sjeldne og truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både ulike utforminger av barskog og områder med ulike utforminger av løvskog, særlig bjørkeskog. I alt er det stor variasjonsbredde i naturtyper og et høyt mangfold av arter, inkludert mange som står på nasjonal rødliste, også mange truete arter. Vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med vernekvaliteter av ulik utforming på grunnlag av forskjeller i geografiske, topografiske, klimatiske og jordbunnsmessige forhold i fylket. Fire av områdene er vurdert å være av nasjonal verdi og de ni øvrige er vurdert å ha regional verdi. Konkret oppfyller områdene en rekke prioriterte kriterier og bidrar videre til å dekke faglige mangler beskrevet i evalueringene av (skog)vern fra 2002 (NINA og Skogforsk), 2008 (NINA) og 2010 (NINA). Evaluering av skogvernet i Norge, NINA fagrapport 54, utgitt i 2002 og NINA oppdragsmelding 769 påviser følgende mangler: Generelle mangler Rike skogtyper Storområder Viktige forekomster av rødlistearter Urskog/naturlig dynamikk Lavlandsskog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone Regionale mangler (Nord-Norge) Høgstaudeskog Rik sumpskog Urskogspreget furuskog Boreal lauvskog Gråor-heggeskog i indre Troms Lågurtgranskog

6 Kystgranskog/boreal regnskog Furuskog på breelvsedimenter Kystbjørkeskog Oppfyllelse av mangler i skogvernet Områdenes oppfyllelse av mangler i skogvernet er i hovedsak vurdert på bakgrunn av NINA rapport 54 (2002), «Evalueringen av skogvernet i Norge», men områdene fyller også mangler omtalt i NINA rapport 367 (2008) «Boreale lauvskoger i Norge, Naturverdier og udekket vernebehov» og i NINA rapport 535 (2010) «Naturfaglig evaluering av norske verneområder». Navn Verne Areal Oppfyllelse av mangler i skogvernet -verdi daa Njemenjáikojohka ** 3818 Området bidrar til å oppfylle flere mangler i skogvernet. Spesielt gjelder dette for bekkekløft og gammel lauvskog Oksfjorddalen *** 4269 Middels til god mangelinndekning med rike skogtyper, særlig høgstaudeskoger. Lindovara ** 3872 Vesentlig bidrag for å dekke mangel på rike skogtyper (kalkskog) og i mindre grad dekning av manglene på rødlistearter, og urskog/urskogdynamikk. Av prioriterte skogtyper inngår kalkskog, boreal løvblandingsskog og sandfuruskog. Mellomboreal vegetasjonssone. Phikahistamelva ** 587 Bidrar til å dekke mangel rike skogtyper og den regionale mangelen på gråor-heggeskog i indre Troms, mellomboreal vegetasjonssone. Gearpmesorda *** 3428 Bidrar til å dekke manglene rike skogtyper/høgstaudeskog og urskogpreget skog i naturlig dynamikk. I mindre grad bidrar området også til å dekke de regionale manglene furuskog på breelvsedimenter og urskogpreget furuskog. Mellomboreal vegetasjonssone. Postdalslia * 1605 I begrenset grad bidrar området til å dekke mangelen rike skogtyper (høgstaudeskog) (tilrådes ikke vernet). Røykeneselva ** 2220 Bidrar ikke til inndekking av prioriterte mangler, men vil være et viktig tilskudd til utvidelse av Røykeneselva naturreservat (tilrådes ikke vernet) Skardet ** Bidrar til å dekke flere mangler i skogvernet, bl.a. kalkfuruskog, gråor-heggeskog, rik sumpskog og gammel furuskog. Heggedalen ** Bidrar til å dekke mangelen rike skogtyper. Mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk. Ånderdalen ** 9035 Bidrar til å dekke mangelen rike skogtyper/høgstaudeskog, området bidrar også til vern av kystnær løvskog. Mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Tverrelvdalen ** 4683 Bidrar til å dekke mangelen høgstaudebjørkeskog. Samlet sett dekkes ikke manglene i mer enn liten grad. Revelva *** 2792 Fyller flere mangler i skogvernet, blant disse er gammel skog under overveiende naturlig dynamikk og rike skogtyper. Av regionale mangler bidrar området til urskogpreget furuskog, gråor-heggeskog i

7 indre Troms og høgstaudeskog Skjelbekken ** 3750 Rik bjørkeskog er en viktig kvalitet med området. Området vurderes imidlertid ikke til å kunne bidra vesentlig til inndekning av mangler i skogvernet. Devddesvuopmi * Oppfyller i svak grad området mangelen høgstaudeskog. (Tilrås ikke vernet) Brennskoglia *** 3563 Området vil kunne være et viktig bidrag til å oppfylle manglene ospedominert skog og gammel furuskog i skogvernet. Det er også registrert et stort antall rødlistearter i området. Sanddalen ** Området bidrar til en viss grad til å dekke manglene høgstaudeskog og urskogpreget furuskog. Grønlia ** 576 Bidrar betydelig til å dekke mangelen rike skogtyper/høgstaudeskog. Mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk. Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. NINA rapport 367, utgitt i Høyeste prioritet Boreonemoral lauvrik regnskog på Vestlandet og Sør-Vestlandet (ikke Troms) Meget høy prioritet Fjord-dalsidelandskap på Vestlandet og i Nord-Norge Fjellbjørkeskog i marmorområder i Nordland og Troms Større elveslettedeltaer og våtmarksområder Boreonemorale-sørboreale ospeblandingsskog i Agder, Telemark og Buskerud (ikke Troms) Høy prioritet Andre fjellbjørkeskogsområder (oseaniske og kontinentale områder) Boreal regnskog i Midt-Norge Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535 fra 2010 oppsummerer udekkede vernebehov i forhold til mål for områdevernet i Norge, inkludert skogvern. Fra side 122, fig. 5.2: Troms stor grad udekket vernebehov Kalkbjørkeskog Høgstaudebjørkeskog/fjellbjørkeskog Gråor-heggeskog av lisidetype Gråorheggeskog av flommarkstype Rik sumpskog Ospedominert skog Gammel blandingsløvskog Gammel furuskog Sandfuruskog (ny type) Bekkekløfter Boreal regnskog Troms middels grad udekket vernebehov Kalkfuruskog Kystfuruskog NINA-rapport 535 har også vurdert hvordan utvalgte rødlistearter er dekket opp i verneområdene. For Troms er udekket vernebehov som følger: Troms stor grad udekket vernebehov

8 Vedboende sopp på boreale løvtrær Lav i boreal regnskog Lav i løvskog og fjellbjørkeskog Fugl i varmekjær, høystammet løvskog Fugl i flommarksskog, elvekantskog og sumpskog Fugl i rik, nordlig bjørkeskog Troms middels grad udekket vernebehov Markboende sopp i kalkbarskog Markboende sopp i øvrig gammel barskog Vedboende sopp i barskog Lav i gammel furuskog Moser i skog Karplanter i skog Fugl i fjellskog Fugl i gammel bar- og blandingsskog Fugl i grovstammet ospeskog og ospeholt Skogtypene dekker opp for ulikt biologisk mangfold. Skog i ulik alder har også ulikt biologisk mangfold, bl.a. har gammel skog og død ved andre arter enn yngre skog. 5. Andre interesser Jakt, fiske, skogbruk, vedhogst og utmarksbeite (sau, storfe og rein) er i større og mindre grad interesser i alle områdene. Det er planlagt vannforsyning til et planlagt hyttefelt og til noen husstander i ett område og vannforsyning til dyrehage fra elv i grensen av forslaget i et annet område. Forsvaret har avtale om øvingsområde i ett område og benytter også et annet område aktivt ved øvelser. I tillegg benyttes ett område til skimarsj og motorferdsel med skuter etter en fast løype. Det er noen få hytter i tre områder, dette er reingjeterhytter, felleshytter og private hytter. Det går kraftlinjer gjennom to områder. Tre områder grenser til regulerte elver og to til regulerte vatn. Tradisjonell brenning av tjæremiler og uthenting av tjæreved og never har vært vanlig på innlandet, en aktivitet som har kvenske og norske tradisjoner. I tillegg kan nevnes uttak av emner for håndverk. I noen av områdene er det interesse for snøskuterløype eller oppkjørt hundeløype som ledd i utvikling av reiseliv og lokal verdiskaping.. Faste skiløyper kjøres opp i ett - to områder, og det er merkete stier i tre områder og i tillegg gamle ferdselsveger i ytterligere tre områder. Ett område er særlig viktig for O-løp. I to områder er det vanlig med teltleir for opplæring i jakt og fiske. Samiske interesser. Alle områdene ligger i reinbeitedistrikt, til sammen omfattes 10 norske reinbeitedistrikt og tre svenske samebyer i større eller mindre grad. Disse er: Abburassa rbd, Fávrrosorda rbd, Beahcegealli rbd, Cohkolat ja Biertavarri rbd, Helligskogen rbd, Mauken/Tromsdalen rbd, Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell rbd, Nord-Senja rbd, Sør-Senja rbd og Gielas rbd. De svenske

9 samebyene er: Könkämä sameby, Lainiovuoma sameby, Saarivuoma sameby. Det er betydelig samisk næringsutøvelse og tilstedeværelse, samisk tradisjon, samiske kulturminner og samisk historie knyttet til områdene. Områdene brukes noe ulikt i hele driftssyklusen. Tre av de foreslåtte verneområdene er helårsområder, for øvrig er områdene vår-sommer og høstbeite, og det er trekk- og drivingsleier mellom disse områdene og vinterbeitene. Reinen benytter arealene ekstensivt og flytter seg over store arealer mellom sesongbeitene. Områdene er en del av ressursgrunnlaget for nordsamisk næring og kultur. Sjøsamiske regioner berøres også i Nord-Troms. Samiske kulturminner finnes i flere områder der ett område skiller seg spesielt ut med mange registrerte kulturminner på gammel sommerboplass (Devddesvuopmi). Planstatus. Alle områdene ligger i LNF(R)-sone i arealdel til kommuneplaner; en av kommunene mangler vedtatt arealdel til kommuneplan. 6. Trusler mot verneverdiene De mest aktuelle truslene mot verneverdiene er skogsdrift, herunder vegbygging og treslagsskifte. For en del områder er det mer eller mindre konkrete planer om skuterløype, vannforsyning, turistanlegg, Forsvarets bruk, og i langsiktig perspektiv mulige planer om andre tekniske anlegg og hyttebygging. Tynning av skog for beitebruk og rydding av drivetraseer i reindriften kan også påvirke naturverdiene betydelig. 7. Saksbehandling Vern av skog på Statskog SFs grunn Ved behandling av Innst. S. nr.150 ( ) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 ( ) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. En satsing på vern av Statskog SF sin grunn er også påpekt i senere politiske føringer bl.a. i budsjettproposisjoner. I møte 23. april 2002 vedtok Statskog SFs styre å stille arealer til rådighet for vern. Som grunnlag for det videre arbeidet ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Statskog SF datert 26.januar Det foreliggende verneforslaget er utarbeidet i tråd med denne samarbeidsavtalen. Eiendomsstrukturen på Statskog SF sin grunn varierer. Nord for Nord-Trøndelag er det ingen statsallmenninger. Eiendommene til Statskog SF i Troms er dermed rene statseiendommer som forvaltes av Statskog SF. Fylkesmannens behandling av vernesaken. Melding om oppstart av verneplanprosess i Troms ble sendt ut 24. juni Det er gjennomført to faglige gjennomganger av høringsforslaget. Et utkast til faglig gjennomgang ble oversendt fra Fylkesmannen til Direktoratet for naturforvaltning den med tilbakemelding fra direktoratet den 30. mars Et omarbeidet utkast ble oversendt Direktoratet for naturforvaltning den 27. september Faglig godkjenning forelå den Verneforslaget ble sendt på høring 20. februar 2013 og Fylkesmannens tilråding ble oversendt til Direktoratet for naturforvaltning den 21. juni I forbindelse med vernesaken har Fylkesmannen satt ned en arbeidsgruppe. Denne har bestått av:

10 Fylkesmannen i Troms v/miljøvernavdelingen (prosjektleder og medlem/sekretær). Fylkesmannen i Troms v/landbruksavdelingen Troms Fylkeskommune Statskog SF Etter melding om oppstart og i forbindelse med høringsprosessen er det gjennomført en rekke møter med berørte parter. Alle foreslåtte verneområder ligger i reinbeiteområder. Vernesaken kan påvirke samiske interesser og både Fylkesmannen og Miljødirektoratet har forespurt samiske interesser om konsultasjon. For nærmere opplysninger om dette henvises det til kapittel Oversikten viser summarisk saksbehandlingen etter at Fylkesmannen fikk oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning om å starte arbeidet med verneplanen. Dato Tema 26.oktober 2005 E-post fra DN. Møte DN Statskog FM Troms. Utvalg av områder som kan registreres på Statskogs eiendom. 16.april 2007 Brev fra DN til Fylkesmannen i Troms om Verneplan for skog videre arbeid og melding av oppstart på arealer eid av Statskog SF Naturfaglige registreringer, hovedarbeid. 09.jan feb 2008 Invitasjon fra Fylkesmannen til orientering om skogvern i Troms frivillig vern og vern på statsgrunn, til alle kommuner, fylkeskommune, skogeierlag, Statskog, Sametinget, UL Håpet. I møtet 12.feb på Bardufosstun også informasjon om utførte registreringer på statsgrunn. 26.feb Brev fra Fylkesmannen til Sametinget. 19.mars 2008 Svarbrev med klarsignal til Fylkesmannen om at de kan melde oppstart på verneplanen uten at Sametinget ønsker å delta i en arbeidsgruppe. 24. mars 2009 Oppstartmelding på verneplan for skog på Statskog SFs grunn i Troms med 21 områder 5.mai.2009 Sametinget oppgir 6 forhold av avgjørende betydning for deres tilslutning til verneplanen. De ber FM kontakte berørte reinbeitedistrikt og samiske organisasjoner med spørsmål om behov for konsultasjoner Supplerende naturfaglige registreringer for 5 områder. 29.mai okt møte i Arbeidsgruppe med medlemmer fra Fylkeskommunen, Statskog og Fylkesmannen og møter med kommunene. 17 møter fra Møter med kommuner, fylkeskommune og berørte lokale parter. Befaringer av områdene med Arbeidsgruppe, kommune og lokalkjente. 22.mars 7.sept 2010 Konsultasjoner med 6 reinbeitedistrikt og 2 svenske samebyer Sommer 2010 Befaringer av resterende områder med Arbeidsgruppa og lokale lokalkjente (minus Devddisvuopmi pga ødelagt veg). 30.mars 2011 Første faglige gjennomgang fra Direktoratet for naturforvaltning 28.nov Andre faglige gjennomgang fra Direktoratet for naturforvaltning 20.feb. 25.apr. 13 Høringsperiode for 17 områder. Felles lokal og sentral høring 12. og 15. april 2013 Høringsmøter i Målselv og i Nordreisa 29.mai, 12.juni 2013 Møter med Arbeidsgruppa. 21. juni 2013 Fylkesmannen tilrår vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms

11 Miljødirektoratet sin behandling etter Fylkesmannen sin tilråding Etter at Fylkesmannen oversendte sin tilråding om vern, har Miljødirektoratet gjennomført konsultasjon med Sametinget og med Gielas Reinbeitedistrikt. Den 25. september 2013 ble det også gjennomført møte mellom Miljødirektoratet og berørte kommuner. Følgende var til stede: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Troms, Målselv kommune, Lenvik kommune og Tranøy kommune. Miljødirektoratet har videre hatt møte og dialog med Forsvaret om deres øvingsområder. 8. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Melding om oppstart i 2009 inkluderte ca dekar (189 km²). Før høring ble dette arealet redusert med dekar (55,4 km²). Følgende 4 områder ble tatt helt ut av verneplanprosessen før høring, i alt dekar: Stordalen i Storfjord kommune ( dekar), Nedre Divifossen i Målselv kommune (1 808 dekar), Sleppelva Kvernelva i Målselv kommune (9 535 dekar) samt Rostaåsen i Målselv kommune (3 775 dekar). For samtlige av de gjenværende områdene ble arealet redusert før høring, med totalt dekar. For Njemenjáikojohka ble det meldt oppstart på dekar, av dette ble dekar tatt ut tidlig fra denne verneplanen da deler av området var foreslått som landskapsvernområde i annen pågående verneprosess. Areal ved høring av Njemenjáikojohka naturreservat var derfor 4080 dekar. De største reduksjonene i areal er ellers i områdene Lindovara, Brennskoglia og Sanddalen. Høringsforslaget omfattet 17 områder med totalt dekar. Fylkesmannen i Troms tilrår vern av 15 områder med totalt dekar. Miljødirektoratet tilrår noen endringer i forhold til Fylkesmannens tilråding. Postdalslia (1681 dekar), og Devddesvuopmi (15166 dekar) foreslås tatt ut av verneplanen. I tillegg foreslås arealreduksjon i Tverrelvdalen og Grønlia. Miljødirektoretat tilrår i tillegg opprettelse av Skardet naturreservat. Direktoratets tilrådning omfatter etter dette 13 områder med et totalareal på dekar. Tabell over endringer ved behandling av verneplanen. Oppgitt areal er totalareal. Navn Areal - melding om oppstart Areal i høringsforslag Tilråding fra FM Skardet Postdalslia Grønlia Njemenjáikojohka Heggdalen Sanddalen Tverrelvdalen Sleppelva-Kvernelva Brennskoglia Skjelbekken Rostaåsen Revelva Nedre Divifossen Tilråding fra Miljødirektoratet

12 Devddesvuopmi Lindovara Gearpmesorda Pihkahistamaelva Oksfjorddalen Stordalen Røykeneselva utvidelse Utvidelse Ånderdalen NP SUM daa daa daa daa 8.1. Forslag til endring av navn Etter høring foreslås det endring av følgende navn: Nr Opprinnelig navn Nytt navn 1 Njemenjáikojohka Njemenjáikojohka naturreservat/ Njemenaikunjoen luononreservaatti/ Njemenjáikkujoga luonddureserváhtta 2 Oksfjorddalen Oksfjorddalen naturreservat/ Áksovuonvuomi luonddureserváhtta/ 3 Lindovara Lindovara naturreservat/ Lintuvaaran luononreservaatti/ Loddevári luonddureserváhtta 5 Gearpmesorda Gearpmesorda naturreservat/ Kärmisvaaran luononreservaatti/ Gearpmesordda luonddureserváhtta 9 Heggdalen Heggedalen naturreservat/leaŋggaviikka luonddureserváhtta 11 Tverrelvdalen Tverrelvdalen naturreservat/ Gállágáibbevákki luonddureserváhtta 14 Devddesvuopmi Devddesvuopmi naturreservat/devddesvuomi luonddureserváhtta En del områder har endret navn etter registrering/melding om oppstart. Dette gjelder: Opprinnelig navn Nytt navn Tamokdalen Postdalslia Sanddalen-Divielva Sanddalen Devdislia Brennskoglia Dødesskogen Devddesvuopmi Bjørnskogen Røykeneselva utvidelse Jøvik Utvidelse Ånderdalen NP 8.2. Følgende områder tilrås ikke vernet. Ved høring ble det sendt ut forslag om opprettelse av 15 naturreservater og forslag til utvidelse av Røykeneselva naturreservat og Ånderdalen nasjonalpark. I forhold til høringsdokumentet tilrås følgende områder ikke vernet: Røykeneselva Miljødirektoratet og Fylkesmannen tilrår at arealet for utvidelse av Røykeneselva naturreservat (tidligere kalt Bjørnskogen) som var på høring, blir tatt ut av verneplanen. Området har regional verdi (**-stjerner), men tilfører ikke etterspurte mangler i skogvernet. Det er betydelig motstand mot verneforslaget fordi området ligger rett opp for Skibotn

13 sentrum med ønsker fra kommunen om å ha areal tilgjengelig for samfunnsutvikling. Det er også skogbruksinteresser i området og store friluftsinteresser. Et areal ble tatt ut av området før høring. Postdalslia Miljødirektoratet tilrår at Postdalslia tas ut av verneplanen. Området er kartlagt på nytt i 2012 og er vurdert å ha lokal verdi (*-stjerne). Området vil i begrenset grad dekke mangler i skogvernet og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Med bakgrunn i områdets naturverdier tilrår ikke Miljødirektoratet vern av Postdalslia. Devddesvuopmi Devddesvuopmi er registrert i 2006 og er gitt lokal verdi (*-stjerne). Lokaliteten er ganske stor, men oppfyller bare i svak grad mangelen høgstaudeskog, og uten å ha spesielt godt utviklede slike miljøer. Flere kravfulle og rødlistede arter er funnet, men dette er primært fjellplanter og bare et par typiske skogsarter av interesse er påvist. Med bakgrunn i områdets naturverdier tilrår ikke Miljødirektoratet vern av Devddesvuopmi. 9. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for områdene. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S ( ): Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at: Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse. Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova. Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde. Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane. Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar. Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser. Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen. Miljødirektoratet har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S ( ).

14 10. Generelle merknader Verneplanen ble sendt på høring til lokale og nasjonale høringsparter dvs. fylkeskommune, kommuner, grunneier (Statskog), reinbeitedistrikter, brukere og andre. Høringsutkastet er kunngjort ved annonse i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn i hver av de berørte kommunene og hos Fylkesmannen. Høring ble gjennomført i perioden 20.februar - 25.april Lokale høringsparter: Statskog SF, Ábborássa reinbeitedistrikt 34, Beahcgealli reinbeitedistrikt 35b, Cohkolat ja Biertavárri reinbeitedistrikt 36, Fávrrosordda reinbeitedistrikt 35a, Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt 27, Gielas reinbeitedistrikt 21, Hjerttind/Altevatn /Fagerfjell reinbeitedistrikt 29, Nord-Senja/Dividalen reinbeitedistrikt 15, Sør-Senja reinbeitedistrikt 16, Helligskogen reinbeitedistrikt 24, Lakselvdalen-Lyngsdalen reinbeitedistrikt 19/32, Könkämä sameby, Lainiovuoma sameby, Saarivuoma sameby, Talma sameby, Kvænangen kommune, Nordreisa kommune, Storfjord kommune, Balsfjord kommune, Målselv kommune, Lenvik kommune, Tranøy kommune, Bardu kommune, Troms fylkeskommune, Kommunenes sentralforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat Region Nord. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Tromsø, Landsdelskommando Nord-Norge, Reindriftsforvaltningen i Troms, Statens vegvesen Midtre Hålogaland distrikt, Midtre Troms distrikt, Nord-Troms og Vest- Finnmark distrikt, Statens vegvesen, Region nord, Statnett SF Region Nord-Norge avd. Narvik, Storsteinnes, Storslett, Telenor servicesenter for nettutbygging, Midt-Troms friluftsråd, Tromsø Museum - Universitetsmuseet, Zoologisk fagenhet, Tromsø Museum, Nord-Troms Museum, Sør-Troms Museum, Midt-Troms Museum, Indre Sør-Troms Distriktsmuseum, Næringslivets Hovedorganisasjon Tromsø, Skog og Landskap region Nord- Norge, Troms Reindriftssamers Fylkeslag, Troms Bondelag, Troms bonde-og småbrukarlag, Troms sau og geitalslag, Troms Skogselskap, Navuona ja Raissa Samiid Searvi, Storfjord sameforening, Storfjord Sjøsameforening, Sør-Troms SFF, Hålogaland samiske forening SFF, Kvænangen Qven- og sjøsamisk forening, Allskog BA, Kvænangen skogeierlag, Nordreisa skogeierlag, Lyngen og Storfjord skogeierlag, Balsfjord/Malangen skogeierlag, Målselv skogeierlag, Midt-Troms skogeierlag, Indre Sør-Troms skogeierlag, Bardu skogeierlag, Øvre Sappen grendelag, Skibotn Bygdeutvalg, Jøvik- og Tranøybotn grunneierlag, Salangsdalen grunneier- og utmarkslag, Utmarksrådet, Troms Utmarkslag, Bondelagets servicekontor AS, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Troms, Kvænangen JFF, Nordreisa jeger- og fiskerlag, Indre Balsfjord JFF, Øverbygd Jeger Og Fiskeforening, Fjellfroskvatn Fiske og utmarkslag, Indre Senja JFF, Bardu JFF, Salangen JFF Tranøybotn og omegn JFF,, Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, Fortidsminneforeningen, avd Troms, Forum for natur og friluftsliv (FNF), Troms, Harstad Turlag, Senja Turlag Ishavskysten friluftsråd, Natur og Ungdom Troms/Nord-Norge, Naturvernforbundet i Troms, Norsk Ornitologisk forening (NOF), Målselv og omegn lokallag av NOF, Nordnorsk botanisk forening, Troms 4H, Sappen leirskole, Statskog Fjelltjenesten, Ungdomslaget Freidig, Ungdomslaget Håpet, Polar Zoo AS, Ymber AS, Kvænangen Kraftverk AS, Hålogaland Kraft AS, Salmar Nord AS, Hattavarre Utvikling AS, Aadne Olsrud, Kjartan Stenvold, Elin Rostadmo, Halvor Fagernes, Odd Rørbakk, Sentrale høringsparter: Statskog SF, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Sámediggi/Sametinget, Riksantikvaren, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Post- og teletilsynet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Kartverket, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), Avinor AS, Luftfartstilsynet, Statnett SF, Statkraft, Statens vegvesen

15 Vegdirektoratet, Statens navnekonsulentar for norske stedsnavn i Nord-Norge, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn i Sámediggi, Statens navnekonsulentar for kvenske navn, Universitetet for miljø og biovitenskap, Universitetet i Tromsø, NT- fak, Universitetet i Bergen, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Oslo Biologisk institutt, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Norsk institutt for skog og landskap, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,,, Norskog, Samenes Landsforbund, Samenes Folkeforbund, Norske Samers Riksforbund, Norske kveners forbund, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Norsk Sau og Geit, Norges Fjellstyresamband, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, World Wildlife Fund, Norsk Zoologisk forening, Norsk Ornitologisk forening, Norsk Orkidéforening, Norsk Botanisk forening, Norsk Biologforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komité, Norges Handikapforbund, Norges Miljøvernforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes landsforbund (FL), Friluftslivets Fellesorganisasjon (FNF), Norges Luftsportsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Industri, Norsk Miljøkraft AS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, NHO Reiseliv, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Det kom inn 68 høringsuttalelser til verneforslaget. I tillegg har noen parter levert supplerende opplysninger/tillegg til sin høringsuttalelse. Høringsuttalelser fra sentrale og lokale høringsparter skogvern på statsgrunn: Grunneier og reindriftsinteresser Merknad Statskog SF Beahcegealli rbd 42 Lainiovuoma sameby Gielas rbd 21 Nord-Senja rbd 15 Kommuner Felles uttalelse fra ordførerne i Storfjord, Balsfjord og Målselv Balsfjord kommune, Bardu kommune Kvænangen kommune Felles uttalelse Sak 31/13 i kommunestyret Sak 24/13 i formannskapet Lenvik kommune Sak 43/12 i kommunestyret Målselv kommune Sak 35/13 i kommunestyret Nordreisa kommune Sak 13/13 i kommunestyret Storfjord kommune Sak 24/13 i kommunestyret Tranøy kommune Sak 23/13 utvalg PND Regionale og lokale etater Troms Fylkeskommune Reindriftsforvaltningen i Troms Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark

16 Midt-Troms Museum Statens Vegvesen, Region nord Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO region Troms Halti kvenkultursenter Regionale og lokale foreninger og privatpersoner Midt-Troms skogeierlag Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Troms Statskog SF regionutvalget, (etter frist) Troms Bonde- og Småbrukarlag Troms Bondelag Troms idrettskrets Troms Orienteringskrets Troms skogselskap Målselv bondelag, Målselv Bonde og Småbrukarlag, Målselv Skogeierlag, Målselv Sau og Geit Bardu skogeierlag Fjellfroskvatn fiske og utmarkslag Kvænangen jeger og fiskeforening Kvænangen qven og sjøsameforening Målselv skogeierlag Nordkalottfolket Nordreisa Bonde- og Småbrukarlag Nordreisa Idrettslag inkludert IL Orientering Nordreisa skogeierlag Skibotn idrettslag inkl. o-gruppa Tranøybotn og omegn jeger- og fiskerforening Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag UL Freidig UL Håpet Øverbygd Jeger- og fiskerforening I. Enoksen og P-J. Lyngmo, Gårdbrukere i Oksfjord Lokalbefolkningen i Reisadalen og Oksfjorddalen ved Arild Sundby mfl. Siri-Janne Koht Terje Nordberg Gunn Marit Nordberg Interkommunalt selskap Vedtak i sak 14/13 Mai Inkl. supplerende uttalelse Felles uttalelse Inkl. tilleggsopplysninger Vedlegg: 3 lister med 100 underskrifter, ett kart. Regionale og lokale næringsbedrifter Allskog SA Kvænangen Kraftverk AS Målselv Skogdrift AS Polar Zoo AS Troms Kraft Produksjon AS Tronsanes Camping Varm i Nord AS

17 Sentrale høringsinstanser Arbeidsdepartementet (AD) Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Statens landbruksforvaltning (SLF) Forsvaret, Hæren, Hærens Operasjonsstøtteavdeling Forsvarsbygg Kartverket Sametinget/Sámediggi Sametinget Språkrådet. Kvensk stedsnavnstjeneste Norges Geologiske undersøkelser (NGU) Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) Naturvernforbundet i Norge og Troms Forslag til samiske navn Forslag til kvenske navn Uttalelser med generell tilslutning til verneforslaget: Følgende har sendt svar, og gir positiv tilslutning til verneforslaget på mer generelt grunnlag: Arbeidsdepartementet som ikke har merknader og Statens Vegvesen Region Nord, da utkastet ikke berører Europaveg eller fylkesveg Generelle merknader fra lokale høringsparter I kapittel 10.1 gjengis sammendrag av generelle kommentarer til verneplanen som helhet eller for et større antall områder. Kommentarer om enkeltområder gjengis i kapittel 11, under det enkelte området. Grunneieren Statskog SF. Statskog har gitt en rekke kommentarer om enkeltområder. Disse er referert under det enkelte verneområde. Statskog SF oppsummerer/konkluderer sin uttalelse på følgende måte: «FM overleverte 15. oktober 2010 sitt høringsutkast for skogvern på Statskogs grunn i Troms til faglig gjennomgang hos DN. Dette var et omforent forslag utarbeidet av arbeidsgruppa og å betrakte som et kompromiss for skogvernet. Statskog står ved forslaget, og slutter seg til arbeidsgruppas konklusjon fra 2010: - Det er (fortsatt) rom for beskjæringer i flere av områdene som er foreslått vernet. - Alle områdene som bidrar i stor grad til å dekke mangler i eksisterende skogvern foreslås vernet. Dette gjelder følgende områder: Oksfjorddalen, Gearpmesorda, Revelva og Brennskoglia. - Tre områder foreslås inkludert i andre verneområder: Njemenjaikojohka i Kvænangsbotn landskapsvernområde, Jøvik = Ånderdalen nasjonalpark utvidelse, og Bjørnskogen = Røykeneselva utvidelse.» Lainiovuoma sameby Samebyen ønsker at det skrives inn i planen at den første Lappekodicillen av 1751 er rettsgrunnlaget som samebyens reindrift hviler på. Samebyen støtter seg Sametingets synspunkter og mener at disse bør ligge til grunn for arbeidet på områdenivå. Samebyen har ikke oversikt over hva som kan være berettiget for erstatning i verneplanen. Områdene er utpregete kulturlandskap som har blitt formet av bruk i en historisk tidsperiode som strekker seg langt tilbake i tid. Det er viktig for samebyen at det fremgår av teksten under verneverdier at det handler om historiske kulturlandskap som skal beskyttes. Kommunene: Alle de 8 kommunene har uttalt seg skeptisk til verneplanen, gjennom kommunestyrevedtak for 5 kommuner, vedtak i andre utvalg for 2 kommuner og ordførers

18 uttalelse fra 1 kommune. Ordførerne i de tre kommunene Storfjord, Balsfjord og Målselv har kommet med en felles uttalelse fra møte den der de ber om at verneplanen stoppes. Kvænangen kommune: Vedtak i Kvænangen Formannskap : "Bruk er det beste vern. Kvænangen kommune har en mangfoldig natur og kultur. Den forvaltes best gjennom at det gis muligheter for tradisjonsbruk av lokalbefolkningen. Det foreslåtte verneområdet vil utestenge lokalbefolkningens muligheter til å nyttiggjøre seg området med tanke på næringsinteresser og utvikling av kommunen. Kvænangen kommune har samlet sett nok areal som er vernet. Kvænangen kommune går i mot forslaget til verneplan slik det er framlagt". Nordreisa kommune: Vedtak i sak 13/13 i Nordreisa kommunestyre: "Per i dag er 920 km² av kommunen vernet. Bruk er beste vern. Nordreisa kommune har en mangfoldig natur og kultur. Dette skal videreføres på best mulig måte sammen med muligheter for næringsutvikling og annet. Det er beklagelig at vernemyndigheten ikke tar hensyn til at verneplan berører kommunen sterkt og spesielt grender og næringsinteresser (les gårdsbruk) og utvikling av kommunen. Nordreisa kommune har samlet sett nok areal som er vernet. Nordreisa kommune går imot verneplan for kommunen slik den er fremlagt". Storfjord kommune: Vedtak i sak 24/13 i Storfjord kommunestyre (møte ): "Storfjord kommune går i mot utvidelsen av Røykeneselva naturreservat. Forslag til forskrift om verneplan for skog. Vern av Røykeneselva naturreservat i Storfjord kommune, Troms fylke må forkastes. Det foreligger ikke et tilstrekkelig miljøfaglig grunnlag for vern av det foreslåtte området". Balsfjord kommune: Kommunestyrevedtak sak 31/3 den Balsfjord kommune viser til felles uttalelse av fra ordførerne i Målselv, Storfjord og Balsfjord, og slutter seg til tidligere merknader fra Målselv kommune mot å videreføre verneplanprosessen. Det vises også til enstemmig vedtak i fylkestinget i Troms om verneplanen. 2. Det er ikke gjennomført konsekvensutredning av verneforslaget, og det er ikke foretatt vurdering av verneverdiene i de 60 % av skogen i Troms som "verner seg sjøl". 3. Balsfjord kommune må peke på at et vern av områdene i Tamokdalen samt også tilliggende områder i Målselv kommune, vil legge sterke begrensninger for næringsvirksomhet generelt og hindringer for utviklingen av reiselivet i kommunen og i Tamokdalen spesielt. Bedriften "Lyngsfjord Adventure" har hatt en nesten eventyrlig utvikling og medvirket til sterkt optimisme i en del av kommunen som har hatt meget stor nedgang i folketallet. Reiselivet i Tamokdalen er gitt en sentral plass i kommuneplanens arealdel. Dersom et vern likevel skal presses igjennom, må det foretas grundige vurderinger av avgrensinger og vernebestemmelser slik at restriksjonene blir minst mulige". Målselv kommune (sammendrag av kommunestyrevedtak): Målselv kommune stiller seg bak kritikken av prosessen ved oppstart da de mener at sentrale deler av Naturmangfoldlovens krav til medvirkning ikke er fulgt. Kommunen stiller seg tvilende til kunnskapsgrunnlaget. Målselv kommune vil påpeke at vern av de foreslåtte områdene i Målselv ikke vil være i samsvar med de faglige anbefalingene. Vernet fanger ikke opp de mest verneverdige områdene og prioriterer ikke skogbruksmessige ulønnsomme områder. Vedtatt mål for skogvernet i Troms er sannsynligvis oppfylt. Kommunen aksepterer ikke at store arealer som ikke oppfyller mangler og som er viktig for lokal og regional verdiskapning blir unntatt lokal styringsrett. Kommunen krever verneprosessen på Statskog SFs grunn i Troms stoppet.

19 Bardu kommune (sammendrag av brev): Kommunen mener det bør vurderes om allerede vernede områder oppfyller kravet til å sikre biotoper og artsmangfoldet. Foreslåtte vernede skogsområder som egner seg for aktiv skogbruk bør erstattes med skogsområder som ikke er økonomisk drivbare der verneinteressene også blir ivaretatt. Det er viktig at ytterligere vern av områder i Troms gjennomføres i god dialog med lokale interesser. Troms Fylkeskommune: Sak 29/13 den 20.mars 2013 i Troms Fylkesting Vedtak (enstemmig): «Troms fylkesting stiller seg bak kritikken som er framkommet til vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms. Manglende medvirkning fra berørte brukere og myndigheter har ført til unødig store konflikter mellom bruk og vern. Ved senere tilsvarende prosesser må medvirkningen fra berørte brukere og myndigheter tas hensyn til i mye større grad. Fylkestinget i Troms viser til tidligere uttalelser, der vi har vært svært kritiske til at store deler av fylket skal vernes. Vi kan ikke akseptere ytterligere vern av områder som er viktige for lokalbefolkning og lokal og regional verdiskaping. Spesielt vil vi rette oppmerksomheten mot områdene Heggedalen, Lindovara og Tverrelvdalen. Tverrelvdalen ligger inne i fjellheimen i indre deler av Målselv kommune der det fra før er store vernearealer. I høringsdokumentet beskrives området i liten grad å dekke inn mangler med dagens skogvern. Området har viktige skogressurser og vil være svært viktig for utvikling av utmarksbasert turisme i Indre Troms. I Lindovara er det friluftsinteresser og skogbruksinteresser, og området ligger helt ned til bebyggelsen på Sappen. I Heggedalen finnes løsmasser i området som kan være verdifulle, og bjørke- og furuskogen er viktige ressurser for kommunen og befolkningen. Fylkestinget ber derfor at disse tre områdene tas ut av verneprosessen. Troms fylkesting mener at alle som var i søknadsprosess for tillatelse/konsesjon på tidspunktet for kunngjøring av oppstart av verneplanarbeidet, bør bli erstatningsberettiget i forhold til kostnader opparbeidet før verneplanarbeidet ble kunngjort». Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark skriver at det er viktig at utarbeidelse og forvaltning tar høyde for at reindriftsnæringen er aktiv bruker av områdene. I arbeid med rein vil det oppstå uforutsette situasjoner som fører til bruk av motorkjøretøy utenom det som framkommer i en distriktsplan. Dette må en forvaltningsplan ta høyde for. Reindriftsadministrasjonen anmoder om at det blir tett samarbeid med de distrikter som blir berørt av verneområdene i arbeidet med forvaltningsplanene. Jfr. reindriftsloven 62 skal det utarbeides distriktsplaner med opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendig for offentlig planlegging. Distriktsplaner vil i all hovedsak være dekkende for den reindriftsfaglige delen i en forvaltningsplan. For å skape forutsigbarhet og unngå problemstillinger knyttet til aktiv bruk av områdene anmoder Reindriftsforvaltningen om at distriktsplaner blir integrert i forvaltningsplanene til de aktuelle områdene. Reindriftsforvaltningen i Troms er i utgangspunktet positive til vern av skog såfremt forskriftene tar høyde for at reindriftsutøverne kan drive på tilnærmet samme måte som de gjør i dag også etter at evt. vern er vedtatt. Reindriftsforvaltningen er positiv til at det i forskriftenes 1 siste del står at: "Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget". Også de generelle unntakene fra vernebestemmelsene 4 og de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene ( 6) er positivt for reindriften.

20 Reindriftsforvaltningen anfører at reindrifta vil miste rettigheter ved vern, også på praktisk del som motorisert ferdsel på barmark, uttak av brensel og oppføring av midlertidige gjerder osv. Reindriftsforvaltningen synes det er svært lite hensiktsmessig at distriktene pålegges å søke om dispensasjon i ( 7) til motorferdsel på barmark, uttak av brensel, start/landing av helikopter, oppføring av midlertidige gjerder og samleanlegg. Flere av distriktene forholder seg til flere verneområder. Det er vanskelig å planlegge hvor barmarkskjøring skal foregå, og i tillegg er vernegrensene ikke godt synlige i terrenget. Reindriftsforvaltningen mener at det i forskriften bør være generelt unntak ( 4 og 6) for bruk av lett barmarkskjøretøy, samt bruk av helikopter i forbindelse med utøvelse av reindrift. For uttak av trevirke mener de at reindriftsutøverne skal kunne benytte områdene i tråd med reindriftsloven 25 "Brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområde", og at dette tas med i forskriften. For øvrig støtter Reindriftsforvaltningen i Troms opp under distriktenes merknader nevnt i høringsutkastet kap om behov for barmarkskjøring, uttak av ved/stolper, bruk av helikopter, tynning av flyttevei, oppføring av gjerder osv. Av de 17 områdene er 12 innenfor Troms reinbeiteområde. De 12 områdene berører 10 av reinbeitedistrikt/samebyene som sokner til Troms reinbeiteområde. Fellesuttalelse: Målselv bondelag, Målselv bonde- og småbrukarlag, Målselv skogeierlag og Målselv Sau og Geit: Faglagene anmoder om at verneprosessen stoppes da de mener at utvelgelsen av områdene ikke er i tråd med de faglige anbefalingene som Stortinget har gitt sin tilslutning til og dermed i liten grad fyller manglene i forhold til dagens vernede områder. De mener videre at de naturfaglige kartleggingene ikke er tilfredsstillende. Målselv skogeierlag: Laget kritiserer den verneprosessen som er gjennomført og mener den lokale medvirkningen i verneprosessen har vært for liten og at det ikke er søkt samarbeid med lokale myndigheter og andre berørte på et tidlig tidspunkt i forberedelsene til vernevedtaket. Skogeierlaget er videre sterkt kritiske til det naturfaglige arbeidet som er foretatt i forbindelse med utvalg, kartlegging og avgrensing av berørte områder. Vernet prioriterer ikke skogbruksmessige ulønnsomme områder, noe Stortinget også har gitt klare føringer på. De krever at den pågående prosessen stanses. Norsk Ornitologisk forening, Avd. Troms: Foreningen mener at de dispensasjonsmuligheter som gis, svekker vernet i en slik grad at intensjonen med vernet i realiteten ikke nås, dette gjelder særlig 7. Midt-Troms Museum: Museet ønsker strengere restriksjoner og viser til bestemmelser i skogvernområde i Norrbotten Län i Sverige. I sin konklusjon skriver Midt-Troms museum følgende: «Midt-Troms Museum synes det er bra at skogvernet nå får et løft i form av vern på statsgrunn, men vernet forringes etter vårt skjønn av en serie faktorer: 1. Registeringer av biologiske verdier i områdene er litt for snevert og kunne med fordel vært utvidet til også å inkludere virvelløse dyr, i det minste utvalgte insektgrupper. Metoden for naturtypekartlegging og verdisetting har også sine svakheter. 2. Utvalget av verneområder bærer for stort preg av å være et kompromiss-forslag mellom naturverninteresser og utmarksnæringene. Derfor føler vi oss ikke sikre på at de beste og biologisk sett viktigste områdene av skog på statsgrunn er inkludert. 3. Forskriftene er også sterkt preget av kompromisstanken, faktisk i så stor grad at det reelle vernet av områdene blir minimalisert dersom unntak- og dispensasjonsmulighetene som ligger i forslaget til forskrifter, blir brukt i større grad. Det er behov for å tenke nytt i norsk naturvern. Vi kan ikke lengre kun tenke areal og naturtyper når vi skal se på hvor godt vernet er i et gitt område, man må også vurdere hvor