Høringsuttalelse, vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms

Transkript

1 Målselv Skogeierlag v. Odd Kjellmo 9321 Moen Dato: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø 1. Bakgrunn Høringsuttalelse, vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms Målselv skogeierlag organiserer de private skogeierne i fylkets viktigste skogbrukskommune. Skogeierlaget har siden Fylkesmannen i Troms meldte om oppstart av verneplan for skog på statens grunn fulgt denne prosessen nøye, og har blant annet gitt innspill i forbindelse med melding om oppstart. Her ble det fra skogeierlaget påpekt manglende naturfaglig begrunnelse for vernet, samt at restriksjoner innført i forbindelse med tidligere vernerunder allerede utgjorde en stor trussel for næring og bosetting i mange av kommunens utkantstrøk. Skogeierlaget krevde med bakgrunn i dette at alle områdene i Målselv ble trukket fra verneplanen. Målselv skogeierlag er kjent med at det fra lokalbefolkningen i Rostadalen og Dividalen er fremmet en klage datert 25. juni 2012 til DN, her blir verneprosessen krevd stoppet. Skogeierlaget mener klagen gir en riktig beskrivelse av sakens realiter og støtter denne. Vårt høringssvar er i stor grad basert på de momenter som klagen tar opp. For ytterligere utredning, dokumentasjon og referanser henvises det til klagen. 2. Prosess Store områder er fra før båndlagt av vern i Målselv kommune, og erfaring fra tidligere verneprosesser viser at kommunen og de som blir berørt av vernet først blir invitert til medvirkning på et stadie i prosessen der det meste allerede er bestemt på forhånd gjennom utvalg, kartlegging og avgrensning av områder. Dermed har lokale innspill i svært liten grad hatt innvirkning på det endelige resultatet i disse prosessene. Mulighet for lokal medvirkning i en tidlig fase av pågående verneprosess har også denne gangen vært fraværende. Dette har medført store konflikter mellom bruk og vern, samt hindret at de potensielt mest verneverdige områdene er kartlagt og fanget opp av vernet. En hovedvekt av områdene som det meldes oppstart på er lokalisert i indre deler av fylket hvor også hovedvekten av de eksisterende verneområder er lokalisert. Dette strider mot de faglige anbefalingene som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Disse peker på at de faglige manglene, samt de mest verneverdige områdene er knyttet til lavereliggende og kystnære områder. Vernet rammer dermed sterkt de næringsfattige innlandsbygdene hvor næring og bosetting er basert på utnyttelse av de fornybare naturressursene, og som fra før er tillagt omfattende restriksjoner gjennom tidligere verneprosesser.

2 Fylkesmannen berømmet i sin januartale i 2010 lokalbefolkningen i de berørte områdene for at de på en ryddig og saklig måte hadde overbevist han om at det var behov for å bruke mer tid på prosessen. Dette for å sikre bedre medvirkning fra de berørte, utredning av konsekvenser, samt sikre det faglige innholdet med vernet. Skogeierlaget er tilfreds med at det ble satt av tid til å utrede vernet ytterligere, men finner det svært beklagelig at det meste av tiden som er medgått siden er brukt i forsøk på å dekke over at verneprosessen mangler forankring både i stortingsvedtak, naturfaglige mål og verneverdier. Fylkesmannen sendte første høringsutkast til såkalt faglig gjennomgang hos DN i oktober Etter dette har DN brukt omkring to år på kvalitetssikring av dokumentet. Denne kvalitetssikringen har i stor grad gått ut på å fjerne momenter som taler mot vern, samt forsterke argumenter for vern. Blant annet er et kart som viser at en overvekt av områdene i liten grad vil dekke inn mangler ved dagen skogvern krevd fjernet, det blir stilt spørsmål ved en rekke av Fylkesmannens konklusjoner og det blir presisert at det ikke eksisterer noe politisk vedtatt mål om hvor mye skog som skal vernes. Gjeldende høringsdokument er deretter revidert av Fylkesmannen uten at arbeidsgruppa har vært involvert. Det er derfor sterkt preget av revisjoner pålagt av DN. Vi er også sterkt kritisk til måten Målselv kommune og andre berørte er behandlet på i forbindelse med konsekvensutredningen som er foretatt for Målselv. Utredningen ble foretatt innenfor svært begrensede økonomiske og tidsmessige rammer. Denne ble foretatt uten at oppdraget på forhånd ble drøftet med kommunen og berørte parter og kan derfor betraktes som et bestillingsverk fra DN. Når det fra de berørte ble fremsatt krav om å få være med å utforme oppdraget for utredningen ble dette fra FM avvist på grunn av strenge tidsrammer. DN hadde på forhånd lagt sterke føringer på oppdraget for i det hele tatt å ville finansiere utredningen. Når det på tross av dette fremkom negative konsekvenser ved vern blir det fra DN etter faglig gjennomgang av første høringsutkast fremsatt sterk mistillit til utredningen. Vern etter bit for bit prinsippet har allerede medført betydelige negative konsekvenser for kommunen. Når konsekvenser av ytterligere vern skal utredes må derfor den totale vernebelastningen legges til grunn, ellers kan vern til slutt båndlegge hele kommunen uten at dette tilsynelatende fører til store ulemper. Vi vil også påpeke at konsekvensene av tidligere vern fortsatt er usikkert, da det flere år etter at vernet er vedtatt fortsatt ikke er utarbeidet forvaltningsplaner for områdene. Skogeierlaget er sterkt kritisk til det naturfaglige arbeidet som er foretatt i forbindelse med utvalg kartlegging og avgrensning av berørte områder. Sterkt kulturpåvirket skog med store hogstflater, ungskogområder og driftsveier blir beskrevet som tilnærmet uberørt naturskog. Vi vil spesielt påpeke Rostaåsen som etter å ha blitt kartlagt av en av NINA sine mest erfarne biologer blir klassifisert som nasjonalt verneverdig. Etter ny kartlegging av en annen biolog blir området klassifisert som ikke verneverdig. Årsaken er at skogen ikke er sammenlignet med skog ellers i regionen og dermed er fremstilt som mere spesiell enn den i virkeligheten er. Vi ser det som sterkt beklagelig at Målselv kommune og lokalbefolkningen i flere år har jobbet for å få ny kartlegging av området, dette har imidlertid blitt blankt avvist. Når så Naturvernforbundet kommer med påstander om at området har langt større verneverdier enn det som er fremkommet blir det øyeblikkelig igangsatt ny kartlegging. Etter dette har NINA-gruppen som har gjennomført kartleggingene foretatt en intern evaluering av arbeidet som er gjort i Troms. Det blir her konkludert med at Det er lite tvil om at en del av Statskog-områdene som NINA har registrert i , i ettertid synes å ha vært utilstrekkelige registrert, dels pga for svak forankring og kalibrering i kriteriesett og instruks for skogregistreringer slik dette gjøres i dag, og dels pga for lite tid i en del 2

3 områder. Dette er helt i tråd med hva berørte parter har hevdet siden oppstaten av verneplanen ble varslet. Dette uten å bli hørt. NINA konkluderer etter sin gjennomgang av kartleggingsrapportene for Troms med at det også bør foretas ny kartlegging av Lindovara i Nordreisa og Tamokdalen i Balsfjord. For de øvrige områdene blir vurderingene ansett som rimelige, og innenfor den usikkerhetsmargin man må regne med. Målselv skogeierlag er sterkt kritisk til denne konklusjonen. Historiske kunnskaper og observasjoner foretatt under befaringene av områdene viser at det fortsatt er flere områder i Målselv som i likhet Rostaåsen blir helt feil fremstilt og dermed blir gitt en feil verdivurdering i forhold til vern. Kvalitetssikring av områdebeskrivelsene i forhold til virkeligheten har NINA ingen mulighet til å gjøre fra kontorstolen. Til dette kreves det nye feltbefaringer der både lokalbefolkninga og lokale/regionale myndigheter med skogbruksfaglig kompetanse er representert. Vi mener også at det er beklagelig Fylkesmannen venter i 5 måneder før Målselv kommune og andre berørte blir varslet om at Rostaåsen er tatt ut av verneplanen. Målselv skogeierlag er kjent med at DN har åpnet for supplerende kartlegging av flere områder, men at Fylkesmannen har avist dette på grunn av mangel på tid til å velge ut disse områdene. Fylkesmannen har etter å ha mottatt en rekke innspill og vært på befaring i de aktuelle områdene god oversikt over områder hvor det er behov for ytterligere kartlegging. Skogeierlaget er derfor meget skuffet over den maktarrogansen Fylkesmannen viser ved å avvise muligheten for nye kartlegginger. Kartlegginger som med stor sannsynlighet ville ha avslørt at langt flere områder var uten verneverdier. Vi er også betenkt over at Fylkesmannen venter 7 måneder etter at svaret på dette er sendt til DN før dette registreres på Fylkesmannens postliste. 3. Lovgrunnlaget Naturvernlovens.18 og Naturmangfoldslovens med tilhørende rundskriv T-3/99 gir en grundig og utfyllende beskrivelse av saksbehandlingsreglene som skal følges ved opprettelse av verneområder etter naturvernloven/naturmangfoldsloven Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. På et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. Miljøverndepartementet påpeker i rundskriv T-3/99 at reell lokal medvirkning er en forutsetning for å oppnå nødvendig aksept og forankring i lokalsamfunnet. I rundskrivet understrekes det at kommuner og fylkeskommuner skal ha en sentral rolle i arbeidet med vernetiltak etter naturvernloven, samt at kommuner, fylkeskommuner og lokale interesser skal sikres reell medvirkning i de prosesser som skal lede frem mot vernevedtaket. Rundskrivet inneholder en rekke krav og anbefalinger til saksbehandlingen som skal sikre det naturfaglige innholdet med vernet, samt hindre konflikter mellom bruk og vern. Målselv skogeierlag vil påpeke at sentrale krav og anbefalinger i loven/rundskrivet ikke er fulgt i prosessen med vern av skog på Statskog SF`s grunn i Troms. Blant annet er det ikke søkt samarbeid med lokale myndigheter og andre berørte på et tidlig tidspunkt i forberedelsene til vernevedtaket. Det er heller ikke gjennomført drøftinger med berørte kommuner før prosessen startet opp, og det er ikke gitt mulighet til samordnet og parallell 3

4 planlegging slik som loven beskriver. Lokale myndigheter og brukere ble først kontaktet etter at utvalg, kartlegging og avgrensning av områdene var foretatt. Så langt ut i prosessen er handlingsrommet sterkt redusert, og endringer er bare mulig ved å ta ut areal. Det er ikke mulig å ta ut ett område og erstatte det med et annet, selv om alternative områder viser seg å ha større verneverdi og lavere konfliktpotensiale. Lokal kunnskap om uberørte og lite brukte områder, samt områder med lavt- eller fraværende konfliktpotensiale er dermed ikke benyttet. Dette har medført store mangler ved det naturfaglige grunnlaget for vernet, samt ført til store interessekonflikter mellom bruk og vern. Fylkesmannens forsøk på ivaretakelse av lokal medvirkning og demokratiske prosesser gjennom nedsettelse av en rådgivende arbeidsgruppe har bidratt i positiv retning, selv om det meste av premissene allerede var fastlagt ved opprettelsen av gruppa. Fylkeskommunen har vært representert i arbeidsgruppa og kommuner og andre berørte er etter dette gitt mulighet til å uttale seg. Det er imidlertid langt igjen før det kan hevdes at fylkeskommunen og kommuner har hatt en sentral rolle i arbeidet med vernetiltak slik det beskrives i rundskrivet. Naturmangfoldslovens.8 beskriver at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Skogeierlaget vil påpeke en rekke momenter som viser at pågående verneprosess har store mangler i forhold til kunnskapsgrunnlaget: Vi vil spesielt påpeke området Rostaåsen som etter opprinnelige kartlegging blir beskrevet som tilnærmet urskog, gitt nasjonal verneverdi og ansett til i middels grad å dekke inn mangler ved dagens skogvern. Etter ny kartlegging i 2011 beskrives området: Hele åsen viser klare tegn på aktivt skogbruk gjennom et langt tidsrom. Storparten av Rostaåsen består av ung til middelaldret og tynnstammet bjørkeblandet eller bjørkedominert furuskog med bestandsalder omkring år. Området blir verdsatt til ingen verneverdi og beskrevet til ikke å dekke inn noen mangler ved dagens skogvern. Områdene vil ikke oppfylle målet om representativ fordeling av vernet skog mellom vegetasjonssonene slik som de faglige anbefalingene legger til grunn. Dette blir ytterligere omtalt under politisk og faglig bakgrunn. I høringsdokumentet fremgår det at det ikke er gjort beregninger på hva som er vernet i de forskjellige vegetasjonssonene siden 2002 da det er vanskelig å beregne dette. Det er ikke utført naturtypekartlegging og biologiske undersøkelser for store deler av Troms fylke, selv innenfor eksisterende verneområder mangler dette. Dette gjør det svært usikkert om vern av de aktuelle områdene vil være hensiktsmessig i forhold til bevaring av truede arter og naturtyper. De naturfaglige kartleggingene som legges til grunn er både mangelfulle og gir i mange tilfeller et uriktig bilde av områdenes beskaffenhet. Store områder er undersøkt på svært kort tid, og områdenes naturverdier er ikke sammenstilt med skogsområder generelt i regionen. Dette er som tidligere nevnt innrømmet av NINA. Kommunale kartlegginger av områder som er spesielt viktig for bevaring av biologisk mangfold rangerer helt andre områder enn de som blir berørt av pågående verneprosess. 4

5 4. Politisk og faglig bakgrunn Stortinget har gjennom Stortingsmelding nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand gitt sin tilslutning til en utvidelse av skogvernet. Bakgrunnen for dette var at en evaluering av skogvernet viste klare mangler ved eksisterende vern. For å nå målet om vern av et representativt utvalg av norske skoger anbefaler evalueringen (NINA 54) som Stortinget har sluttet seg til å verne 4,6 % av produktiv skog på landsbasis, for Nord-Norge er anbefalingen 3,7 %. Det fremgår også av evalueringen hvor det bør vernes og hvilke typer skog som bør vernes for å nå målet. I det videre arbeidet med skogvern forutsetter Stortinget at de mest verneverdige områdene, samt de områdene evalueringen viser at vernebehovet er størst blir fanget opp. For å oppnå dette beskriver stortingsmeldingen at man må ha god kunnskap om miljøverdiene og om potensielle verneområder i skogarealene. For å redusere konfliktene og kostnadene med vernet skal skogbruksmessige ulønnsomme områder prioriteres. Arealer eid av Statskog SF skal fortsatt utgjøre en viktig andel til vernet, både ved vern av områder med viktige verneverdier og brukt som makebytte ved vern på privat grunn. Ut over dette legges det opp til frivillig vern på privat grunn. I forhold til stortingsmelding nr.25 og evalueringsmeldingen NINA 54, vil vi påpeke følgende avvik: I følge høringsdokumentet gjenstår det å verne 11 km² i Nord-Norge før vernemålet er oppfylt. Det fremgår også at det er usikkert om produktiv skog utenfor dekning av økonomisk kartverk i Nordland er medregnet. En rask kikk i dokumentasjon knyttet til nylig vedtatt skogvern i Nordland viser at dette ikke er medregnet og at potensielt store områder med produktiv skog dermed ikke er medregnet. I tillegg beskrives det både i NINA 54 og NINA 769 en rekke områder som ikke er medregnet i Nordland grunnet mangel på kartgrunnlag. Tas de manglende arealene fra nylig gjennomførte prosess i Nordland med vil vernemålet være oppfylt. Tas de øvrige områdene utenfor dekning av økonomisk kartverk i Nordland med, vil vernemålet være betydelig overskredet. Landskapsvernområder med plante- og dyrelivsfredning er ikke medregnet i beregningene som er gjort. Dette på tross av at disse også i stor grad er opprettet for å ta vare på biologisk mangfold og har tilnærmet samme restriksjonsnivå som naturreservatene i forhold til bruk. Bare innefor Øvre Dividalen lanskapsvernområde utgjør den produktive skogen 9 km². Dette gjør at vernemålet er ytterligere overskredet. Stortinget har satt som en forutsetning for videre vern, at det fanger opp områdene med høyest verneverdi. NINA har utarbeidet en rapport (NINA 46) for Målselv kommune som beskriver 45 prioriterte naturtypelokaliteter og 23 prioriterte viltområder. Det er presentert kart for hvert av de identifiserte temaene, naturtyper, vilt og rødlistearter. Til slutt er det presentert et sammenveid kart som identifiserer de 18 områdene som er utpekt som særlig viktig for biologisk mangfold ut fra en helhetlig vurdering. Sammenligner vi disse kartene mot områder som er valgt ut i forbindelse med pågående verneprosess i Troms finner vi påfallende få likheter mellom utvalgene. Bare ett av områdene i Målselv som er foreslått vernet i pågående verneprosess er omtalt i NINA rapport 46. Dette er en bekreftelse på at det er tilfeldighetene som rår, og at ikke områdene med de viktigste verneverdiene fanges opp slik som Stortinget har forutsatt. I faktaark fra Artsdatabanken (Skoglandskapet- Miljøforhold og påvirkninger av rødlistearter) utgitt i 2009, en oversikt over artsrikdom samt truede og sjeldne arter i det norske skoglandskapet. Det fremkommer her at både artsrikdom og andel av 5

6 rødlistearter er sterkt overrepresentert i de varme vegetasjonssonene som finnes i lavlandet ved kysten, og i særdeleshet i Sør-Norge. Eksisterende verneområder i Troms befinner seg i sin helhet på Statskog SFs grunn, det er også her de nye verneområdene er foreslått. Statskog SF forvalter omlag 40 % av landarealet i Troms. En stor overvekt av disse arealene befinner seg langt inn i landet, mot fjellet og over skoggrensen. Basert på den foran nevnte dokumentasjon virker det svært lite logisk at tilnærmet 100 % av de mest verneverdige områdene i fylket befinner seg innenfor disse områdene. For å kunne fange opp de mest verneverdige områdene beskriver stortingsmeldingen at man må ha god kunnskap om miljøverdiene og potensielle verneområder. Mange kommuner i Troms har ikke foretatt registreringer av biologisk mangfold. Det finnes store arealer som ikke er formelt kartlagt for naturverdier. Selv innenfor eksisterende verneområder mangler slike kartlegginger. Dette gjør det svært usikkert om de mest verneverdige områdene fanges opp slik som Stortinget har påpekt. For å dekke viktige faglige mangler har Stortinget sluttet seg til anbefalingene fra evalueringen av skogvernet i 2002 (NINA 54). Denne peker på at det i Nord-Norge er en sterk overrepresentasjon av vernet skog i nordboreal og alpin sone, samt at en stor del av den produktive skogen som er vernet ligger langt fra kyst og opp mot fjellet. Denne skjevfordelingen er blitt forsterket gjennom utvidelse og opprettelse av nye nasjonalparker fra 2002 og frem til i dag. Manglene i Nord-Norge er derfor særlig knyttet til kystnære, lavereliggende strøk og mellomboreal sone. Disse hovedtrekkene blir også bekreftet i NINA rapport 535 (Naturfaglig evaluering av norske verneområder) som ble publisert i En gjennomgang av områdene som er foreslått vernet i forbindelse med verneplan for skog på Statskog SF`s grunn i Troms viser at en stor overvekt av områdene også i denne vernerunden befinner seg langt fra kyst og opp mot fjellet. Videre er en overvekt lokalisert i nordboreal vegetasjonssone og i alpin vegetasjonssone. Sett opp mot de faglige anbefalingene kan vi med bakgrunn i dette fastslå at en overveiende stor andel av områdene som er foreslått vernet i Troms ikke oppfyller mangler ved eksisterende verneområder. Dette inntrykket blir også bekreftet når man ser på mangelinndekkingen i de naturfaglige rapportene som foreligger. En stor overvekt av områdene vil bare i liten eller middels grad oppfylle mangler ved dagens skogvern. Skogeierlaget mener at også dette gir en for optimistisk beskrivelse av mangelinndekkingen ved vern, dette med bakgrunn i feil og mangler i de naturfaglige rapportene som tidligere er omtalt. En viktig målsetting for vernet er å fange opp variasjonsbredden i Norsk natur. Et mål for dette er å se på hvordan verneområdene fordeler seg i forhold til vegetasjonssonene. En oversikt DN har publisert på Miljøstatus.no i 2011 går langt i å bekrefte at de faglige anbefalingene ikke er blitt fulgt og at planlagte verneområder heller ikke vil rette opp i dette: Siden1995 er det opprettet nye verneområder i alle vegetasjonssonene. Mesteparten er likevel opprettet i fjellet eller andre høyereliggende områder. Det har bare vært en beskjeden økning i de varmekjære sonene. Planlagt vern vil ikke endre på de markerte forskjellene mellom vegetasjonssonene med hensyn til andelen vernet areal. For å redusere konfliktene i forhold til næringsmessig skogbruk, samt redusere kostnadene med vernet, har Stortinget besluttet at vern av skogbruksmessige ulønnsomme områder (nullområder) skal prioriteres der dette er naturfaglig forsvarlig. Selv med en utstrakt utbygging av skogsbilveier ut over det som finnes i dag vil disse områdene utgjøre omlag 40 % av den produktive skogen i Troms. Områdene preges ofte av lite inngrep, mye gammel skog og død ved, samt et lavt konfliktpotensiale i 6

7 forhold til vern. På tross av dette har ikke vernemyndigheten vektlagt vern av slike områder, slik som Stortinget har besluttet. 5. Konklusjon Sentrale deler av naturmangfoldslovens bestemmelser om saksbehandling ved opprettelse av verneområder er ikke fulgt i prosessen med vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms. Det meste var allerede fastlagt og bestemt før berørte parter ble involvert. Det er også påvist omfattende avvik i forhold til naturmangfoldslovens krav til kunnskapsgrunnlag ved opprettelse av verneområder etter loven. Blant annet er det naturfaglige arbeidet som er foretatt i forbindelse med kartlegging av områdene svært mangelfullt. Vernet fanger ikke opp de mest verneverdige områdene, eller områder der de faglige anbefalingene viser at vernebehovet er størst, noe Stortinget har satt som en forutsetning for videre skogvern. Vern av store skogområder der det er mest vernet fra før fremstår som svært uklokt i forhold til målet om vern av et representativt utvalg av norsk natur. Vernet prioriterer ikke skogbruksmessige ulønnsomme områder, noe Stortinget også har gitt klare føringer på. De faglige anbefalingene som Stortinget har sluttet seg til anbefaler vern av 3,7 prosent av den produktive skogen i Nord-Norge unntatt Finnmark. Denne anbefalingen er allerede overskredet innenfor eksisterende verneområder. Prosessen med vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms viser at DN har tilegnet seg en ukultur hvor de arbeider på tvers av lover og retningslinjer vedtatt av Stortinget. Slik vi ser det ligger her kjernen til den nærmest diktatoriske makt de har nyttet i ei rekke vernesaker, der lokalbefolkning, kommuner, fylkeskommuner og til og med Fylkesmannen er blitt overkjørt. Målselv Skogeierlag krever på bakgrunn av disse forholdene at den pågående prosessen med vern av skog på Statskog SFs grunn i Målselv stoppes. Videre krever vi at fremtidige verneprosesser følger Norsk lov og gjeldende stortingsvedtak. Med hilsen Målselv Skogeierlag Odd Kjellmo 7