Forslag til. vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke

Transkript

1 Forslag til vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke Høringsdokument Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen februar

2 FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen tlf , e-post: postmottak@fmtr.no RAPPORT Nr ISSN NR: TILGJENGELIGHET: Høringsutkast DATO: Februar 2013 OPPLAG: 200 eksemplarer FORFATTERE: Christina Wegener og Liv Gunhild Mølster PROSJEKTUTFØRELSE: Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen RESYMÉ Forslag til 15 naturreservater, og til utvidelse av Røykeneselva naturreservat og Ånderdalen Nasjonalpark, sendes med dette ut på offentlig høring. Alle områder ligger på Statskog SFs grunn i Troms. For hvert område er det utarbeidet et forslag til avgrensning av området og lokale forskrifter. Formålet med vernet er å sikre et bredt spekter av skogtyper med et variert innhold av naturlige levesteder for planter og dyr. Forslaget inngår i Stortingets satsning på vern av skog på statens grunn. EMNEORD NORSK Naturvern Verneforslag Skogvern Geologi Botanikk Fauna KEYWORDS ENGLISH Nature Conservation Protection proposal Forest protection Geology Botany Fauna Cathrine Henaug miljøverndirektør Knut M. Nergård fagansvarlig Forslag til vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke - høringsdokument Rapport nr

3 Forord Fylkesmannen i Troms har fått i oppdrag å lage en verneplan for skog på Statskog SF sin eiendom i Troms. Det var meldt oppstart på verneplanarbeid for 21 områder på Statskog SFs eiendom, fordelt på 8 kommuner i Troms. Hos Fylkesmannen har seniorrådgiver Liv G. Mølster ved miljøvernavdelingen vært prosjektleder for verneplanarbeidet. Planarbeidet har skjedd i samarbeid med en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for grunneier, fylkeskommunen, samt Fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling. Fylkesmannen takker arbeidsgruppa for godt og konstruktivt samarbeid under planprosessen. Arbeidsgruppen har samlet innspill og faglige opplysninger gjennom å arrangere møter og befaringer med representanter for de berørte kommunene. Fylkesmannen har samlet skriftlige og muntlige innspill, blant annet gjennom å delta på folkemøte i Rostadalen, gjennom å arrangere åpen kontordag i Målselv og Nordreisa og gjennom konsultasjoner med berørte samiske interesser. På bakgrunn av innspill og faglige vurderinger fremmer Fylkesmannen nå forslag til vern av 17 skogsområder på statens grunn. To av områdene er utvidelser av eksisterende verneområder. Høringsforslaget omfatter et areal på ca. 134 km 2, herav ca. 47 km 2 produktiv skog. Verneplanforslaget er et ledd i Stortingets satsning på utvidet skogvern på statens grunn. Områdene vil bidra til å dekke manglene i skogvernet, blant annet når det gjelder gammel blandingsløvskog, gammel furuskog og gråor-heggeskog, og vil sikre leveområder for en rekke sjeldne og truete planter og dyr. Dokumentet omfatter to deler: DEL I inneholder beskrivelse av bakgrunn og prosess, DEL II inneholder selve høringsforslaget med beskrivelse av verneverdier for hvert enkelt område, forslag til lokale forskrifter og kart med forslag til avgrensninger. Gjennom høringen vil alle få mulighet til å fremme sine synspunkter på forslaget til verneplan. Høringen åpner for å gi innspill til forskriftene og avgrensningen av områdene. Uttalelsene inkluderes i vurderingene før endelig innstilling sendes til Direktoratet for naturforvaltning. Alle uttalelser vil følge saken helt til sluttbehandling i Regjerningen, som fatter det endelige vernevedtaket. Alle dokumenter knyttet til verneplanen finnes på Tromsø februar 2013 Svein Ludvigsen fylkesmann Cathrine Henaug miljøverndirektør 3

4 Sammendrag Vern av skog er en viktig del av arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norge. Evaluering av skogvernet i Norge i 2002 konkluderte med at behovet for vern av mer skog nasjonalt er rundt 4,6 % av den produktive skogen. Dette er bakgrunnen for Regjeringens satsing på vern av skog på statens grunn. I denne verneplanen er 21 områder på Statskog SFs grunn vurdert. Planen er todelt med del I Bakgrunn og del II Høringsforslag. Første utkast av høringsforslaget ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av fylkesmannen. I arbeidsgruppa har både grunneier (Statskog SF), fylkeskommunen og Fylkesmannen vært representert. Arbeidsgruppas mandat var å bistå Fylkesmannen med tilrådinger i planarbeidet for vern av skog på Statens grunn i Troms. Målet var å sikre viktige verneverdier og å sørge for en prosess med god medvirkning. På bakgrunn av innspill og oversikter over verneverdiene har arbeidsgruppa foreslått endringer av grenser og forskrifter. Arbeidsgruppas forslag danner grunnlaget for hvilke områder som er tatt med i høringsforslaget, med unntak for tre områder: Tverrelvdalen, Heggdalen og Lindovara. Disse områdene er foreslått i henhold til instruksjoner fra Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Totalt høres det på 17 områder med et totalt areal på ca. 134 km 2. Fem områder er over 10 km². Verneplanen dekker rike løvskogstyper og lavereliggende furuskog, som er nasjonale mangler i skogvernet. Videre omfatter verneplanen en rekke arter som finnes i Norsk Rødliste 2010 (truete eller sårbare arter). Høringsforslaget omfatter følgende områder: I Kvænangen Njemenjaikojohka, i Nordreisa Oksfjorddalen, Lindovara, Phikahistamaelva og Gearpmesorda, i Balsfjord Postdalslia og Skardet, i Lenvik Heggdalen, i Målselv Tverrelvdalen, Revelva, Skjelbekken, Devddesvuopmi, Brennskoglia og Sanddalen, og i Bardu Grønlia. Videre foreslås to områder som utvidelse av eksisterende verneområder: i Storfjord Røykeneselva naturreservat, i Tranøy Ånderdalen nasjonalpark. Etter nye beregninger fra Fylkesmannen, utgjør omfanget av produktiv skog i Troms som per i dag er vernet i naturreservater og nasjonalparker ca 2,9 % av produktivt skogareal i fylket. Med områdene som presenteres i høringsforslaget vil skogvernet nå opp i ca 4,2 % av den produktive skogen i fylket. I tillegg kommer landskapsvernområder, slik at verneområdene totalt inkludert de nye områdene vil omfatte ca 5,6 % av den produktive skogen i fylket. Verneplanforslaget er et ledd i Stortingets satsning på utvidet skogvern på statens grunn. Områdene vil bidra til å dekke manglene i skogvernet, blant annet når det gjelder gammel blandingsløvskog, gammel furuskog og gråor-heggeskog, og vil sikre leveområder for en rekke sjeldne og truete planter og dyr. 4

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 4 Innhold 5 DEL I: BAKGRUNN 7 1 Innledning Bakgrunn for skogvernet Formålet med områdevern Lovgrunnlag og verneformer Hvorfor landskapsvern ikke er skogvern Hva vernet vil innebære 15 2 Vernebehovet i Troms Areal produktiv skog Vegetasjonssoner Artsgrupper Skogtyper og rødlista naturtyper Økologiske nettverk 19 3 Skogbruket i Troms Økonomisk drivbar skog Miljøhensyn i skogbruket 20 4 Saksgang Registrering Melding om oppstart Arbeidsgruppe Grenser mot landskapsvern i Kvænangen Medvirkning Innspill Arbeidsgruppas merknader Instruks fra DN Instruks fra MD Høring og vedtak Erstatning 43 5 Verneverdier i områdene Vegetasjonssoner, -seksjoner og høydelag Areal barskog, blandingsskog og løvskog Naturskogskvaliteter Naturtyper Rødlistearter 50 6 Bruken av områdene Kvænangen Njemenjaikojohka Nordreisa Oksfjorddalen Nordreisa Lindovara Nordreisa Phikahistamaelva Nordreisa Gearpmesorda Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Storfjord Stordalen (tatt ut) Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Balsfjord Skardet Lenvik Heggdalen Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Målselv Tverrelvdalen Målselv Rostaåsen (tatt ut) Målselv Revelva Målselv Skjelbekken Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Målselv Brennskoglia (Devdislia) Målselv Nedre Divifossen (tatt ut) Målselv Sleppelva-Kvernelva (tatt ut) Målselv Sanddalen (Sanddalen-Divielva) Bardu Grønlia 69 7 Lokale tilpasninger Kvænangen Njemenjaikojohka Nordreisa Oksfjorddalen Nordreisa Lindovara Nordreisa Phikahistamaelva 72 5

6 7.5 Nordreisa Gearpmesorda Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Storfjord Stordalen (tatt ut) Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Balsfjord Skardet Lenvik Heggdalen Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Målselv Tverrelvdalen Målselv Rostaåsen (tatt ut) Målselv Skjelbekken Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Målselv Brennskoglia (Devdislia) Målselv Nedre Divifossen (tatt ut) Målselv Sleppelva-Kvernelva (tatt ut) Målselv Sanddalen (Sanddalen-Divielva) Bardu Grønlia 82 DEL II: HØRINGSFORSLAG 84 8 Innhold i verneforslaget Oversikt over verneformål Oversikt over forskrifter 87 9 Beskrivelser, forskrifter og kart Kvænangen Njemenjaikojohka Nordreisa Oksfjorddalen Nordreisa Lindovara Nordreisa Phikahistamaelva Nordreisa Gearpmesorda Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Balsfjord Skardet Lenvik Heggdalen Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Målselv Tverrelvdalen Målselv Revelva Målselv Skjelbekken Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Målselv Sanddalen (Sanddalen-Divielva) Bardu Grønlia Konsekvenser av vern Skogbruk på statens grunn Jordbruk og beite Næring og bosetting i Målselv Turisme og friluftsliv Reindriften og samiske interesser Bergverksindustri Kraftindustri og kraftlinjer Forsvaret Skjøtsel Informasjon Ordforklaringer Litteratur 176 6

7 DEL I: BAKGRUNN Grov gammel selje i Grønlia, Bardu. Foto: Jon T. Klepsland 7

8 Oversikt over områder for vurdering Figur 1. De 21 områdene som var med i oppstartsmeldingen av Tabell 1. Oversikt over områdene som har vært vurdert for skogvern i denne verneprosessen, med navneforslag og verneform foreslått i høringsforslaget. (Tabell 13 i del II viser bare de 17 områdene som inngår i verneforslaget) KOMMUNE OMRÅDE NAVNEFORSLAG VERNEFORM Kvænangen Nje Njemenjaikojohka naturreservat Nordreisa Oks Oksfjorddalen naturreservat Lin Lindovara naturreservat Phi Phikahistamaelva naturreservat Gea Gearpmesorda naturreservat Storfjord Røy Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) naturreservat Sto Stordalen (tatt ut før høring) - Balsfjord Pos Postdalslia (Tamokdalen) naturreservat Ska Skardet naturreservat Lenvik Heg Heggdalen naturreservat Tranøy Ånd Ånderdalen utvidelse (Jøvika) nasjonalpark Målselv Tve Tverrelvdalen naturreservat Ros Rostaåsen (tatt ut før høring) - Rev Revelva naturreservat Skj Skjelbekken naturreservat Dev Devddesvuopmi (Dødesskogen) naturreservat Bre Brennskoglia (Devdislia) naturreservat Ned Nedre Divifoss (tatt ut før høring) - Sle Sleppelva-Kvernelva (tatt ut før høring) - San Sanddalen (Sanddalen-Divielva) naturreservat Bardu Grø Grønlia naturreservat 8

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for skogvernet Historisk bakgrunn Skogene i Norge dekker ca 37 % ( km²) av landets totalareal. Det meste av våre skoger er en del av den nordlige (boreale) barskogsonen som strekker seg gjennom de skandinaviske land og de nordlige deler av Russland og Nord-Amerika. Nord for denne sonen ligger den treløse tundraen, og i sør ligger en blandingsskog av bar og løv som går over i ren løvskog. Siden mennesker etablerte seg i Norge etter istiden, har skogene i ulik grad vært utnyttet. Til å begynne med var skogene viktige jaktområder, samt at de skaffet brensel. Etter hvert ble samfunnet mer utbygd, og etter at man fikk en mer effektiv sagbruksindustri, skjøt utnyttelsen av skogen fart. På begynnelsen av 1900-tallet var det store diskusjoner om situasjonen i norske skoger. Bakgrunnen var at store deler av de norske skogene var sterkt gjennomhogd. I mange av skogene var det kun igjen småvirke av dårlig kvalitet. Fra 1860-tallet fikk vi en skogfaglig administrasjon som hadde som mål å ta vare på skogarealene og øke produksjonen. Dette har man klart og årlig er det en tilvekst i norske skoger på ca 25 millioner m 3. Det er trolig flere hundre år siden det har stått så stort volum i norske skoger som nå. Store deler av denne skogen er imidlertid ensjiktet kulturskog som gir dårlige levevilkår for en rekke arter. Som følge av den omfattende utnyttelsen de siste århundrene, har vi i dag i begrenset grad naturskog og svært lite urskog. Vern av skog anses som viktig for å ta vare på slike skoger, inkludert artsmangfoldet. Gjennom St. meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er vern av skog vurdert og det legges opp til at frivillig vern og vern av statsgrunn skal være viktige strategier for vern av skog i tiden framover. I denne verneplanen er 21 områder på Statskog SFs grunn vurdert Politisk bakgrunn Skogvernet har bakgrunn i lovverket, og i politiske beslutninger og dokumenter. Ifølge grunnloven 110b har offentlige styresmakter bl.a. ansvar for å ivareta miljøet. I St. meld. nr 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling står det: Oppretting av særskilte verneområder i medhold av naturvernloven vil fortsatt være en bærebjelke i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norge. Regjerningens miljøpolitiske satsing er synliggjort gjennom dokumentet Norske miljømål utgitt av Miljøverndepartementet i 2011 (T ). Dokumentet presenterer regjeringens politikk og konkrete mål og virkemidler for ulike resultatmål. For resultatområdet "Mangfoldige skoger" er det satt opp 11 nasjonale mål. Mål nr. 4.8 er "Et representativt utvalg av naturtypene i skog skal vernes for kommende generasjoner". I ble det utført en evaluering av det til da gjennomførte skogvernet. Dette ble gjort av NINA og Skogforsk på oppdrag av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Resultatet ble publisert i Evaluering av skogvernet i Norge (NINA fagrapport ). Konklusjonen fra evalueringen var at Norge hadde vernet 1,5 % produktiv skog og en anbefaling om å øke skogvernet til minst 4,6 % av det produktive skogarealet i landet, forutsatt at det samtidig blir tatt miljøhensyn i skogbruket. Ved behandlingen av St. meld. nr 25 ( ) om rikets miljøtilstand ga Stortinget sin tilslutning til økt skogvern. Det ble presisert at det ville være en viktig strategi å bruke offentlig eide skoger for å øke vernearealet. Skogvernarbeidet skal ha høy faglig kvalitet, og de viktigste områdene skal fanges opp i verneplanarbeidet 9

10 Det framgår av meldingen at Regjeringen vil: Styrke skogvernet. Prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingene fra den faglige evalueringen. Iverksette en faglig gjennomgang for å kartlegge hvilke tidligere registrerte verneverdige områder som fortsatt har intakte verneverdier som tilsier at vern bør vurderes. På kort sikt avgrenses ny kartlegging til skogtyper som er spesielt viktige for å bevare det biologiske mangfoldet eller som Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for. Legge opp til aktiv medvirkning fra skogeiernes organisasjoner i arbeidet for å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern ( frivillig vern ). Gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs skoger for å identifisere aktuelle verneområder. Ved behandling av Innst. S. nr 150 ( ) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skulle brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 ( ) slår også fast at regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. Statskog SFs styre vedtok den å stille arealer til rådighet for vern. Blant annet på bakgrunn av dette vedtaket er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning og Statskog datert Med denne bakgrunn, og på grunnlag av naturfaglige registreringer utført på Statskog SFs arealer i 2006 og 2007, har Direktoratet for naturforvaltning gitt Fylkesmannen i Troms i oppdrag å utarbeide en verneplan for aktuelle skogområder på Statskog SFs grunn i Troms Faglig bakgrunn På oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet ble NINA og Skogforsk i 2001 bedt om å evaluere skogvernet i Norge (NINA fagrapport ). De sentrale konklusjonene fra evalueringen var: Større, sammenhengende skogområder og en rekke truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper er mangelfullt dekket ved dagens vern (januar 2002). Miljøtiltak i skogbruket er et viktig virkemiddel for å ta vare på artsmangfoldet. Skogområder som ikke er økonomisk drivverdige i dag omfatter betydelige arealer, ikke minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Ut fra overordnede mål for vern av skog i Norge anslås behovet for vern av skog til minst 4,6 % av produktivt skogareal, inkl. allerede vedtatt vernet skog. Videre vern av skog bør på kort sikt prioritere vern av gjenværende, noenlunde intakte og sammenhengende store skogområder, herunder områder med et skogareal på mer enn km², foruten gjenværende, intakte områder av kystbarskog, naturskog innenfor det boreale taigaelementet, rikere skogtyper som edellauvskog, kalkskog, lågurtskog, høgstaudeskog og rik sumpskog, samt gjenværende større forekomster av gammelskog under naturlig dynamikk. Dessuten må det prioriteres å verne store og viktige forekomster av rødlistearter. Samlet sett må det etterstrebes å få en god balanse i fordelingen av vernet skog, inklusive store områder. Vern skal dekke opp for naturgeografiske regioner og vegetasjonssoner. For Troms viser evalueringen av 2002 at det i forhold til øvrig skog er mindre vernet skog i mellomboreal sone og forholdsvis mer i kontinentale strøk. Lite skog er vernet under 300 moh, mens mye er vernet langt fra kyst og bebyggelse. I oppdragsmelding 769 (2003) har NINA i samarbeid med Skogforsk konkretisert de prioriterte manglene i skogvernet. Sentrale punkt i evalueringen er: For å bevare biologisk mangfold anslår NINA/Skogforsk at ca % av skogarealet bør tilgodeses for dette. 10

11 Med god gjennomføring av miljøtiltak i skogbruket, kombinert med ikke-hogst i nullområder, så anføres et minimumsbehov for vern på minst 4,6 % av landets produktive skogareal. Videre anfører NINA/Skogforsk at det bør sikres robuste løsninger og at nivået heller må ligge litt over enn litt under dette minimumsanslaget. De nyeste evalueringene er rapportene fra NINA Rapport 367 "Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov" (2008) og Rapport nr 535, "Naturfaglig evaluering av norske verneområder" (2010). Den første rapporten tar for seg mangler i vern av boreale lauvskogstyper. Den andre evaluerer norske verneområder. Det framkommer at nettverket av norske verneområder i stor grad bidrar til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser innen områdevern. Mengden vernet areal er omfattende (17,7 % av arealet) med balansert dekning av norsk naturvariasjon, selv om det er mangelfull dekning for enkelte deler som lavereliggende områder og produktiv skog. Følgende naturtyper av skog som forekommer i Troms omtales til å ha særlig mangelfull dekning i verneområdene. Det er høstingsskog, kalkskog, gråor-heggeskog, rik sumpskog, sandfuruskog, bekkekløfter og rik blandingsskog i lavlandet. Verneområdenes dekning av leveområder for truete og fredete arter er vanskelig å vurdere presist på grunn av mangelfull kunnskap. 1.2 Formålet med områdevern Formålet med områdevern er blant annet å bidra til å sikre (NML 33): variasjonsbredden av naturtyper, arter og genetisk mangfold truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter større intakte økosystemer og referanseområder for å følge utviklingen i naturen Formålet med denne verneplanen er at vern av skog på statsgrunn skal bidra til å øke andelen skog vernet etter naturmangfoldloven i Norge og sikre et representativt utvalg av de typiske og sjeldne elementene i norske skoger for ettertida. Skogene våre danner varierte økosystemer og er under stadig utvikling. Trærne utgjør bare en del av disse økosystemene, og ulike arter er på ulikt vis avhengige av spesielle nisjer for å finne levevilkår. På Norsk Rødliste 2010 er 2398 arter klassifisert som truet og 1284 som nær truet. Om lag halvparten av disse artene lever i skog, og da i stor grad i gammel skog. Skogvern er et virkemiddel for å sikre tilstrekkelig med leveområder for disse artene. Kunnskapen om mange av de truede artene er mangelfull, føre-var-prinsippet (i hht NML 9) må derfor brukes i vurderingen av hvor mye areal som trengs for å sikre artsmangfoldet. Hver av de truede artene må sikres areal nok, ikke bare for enkeltindividers overlevelse, men også tilstrekkelig med egnete levesteder til at de kan treffe artsfrender og formere seg, og med tilstrekkelig genutveksling til å sikre levedyktige bestander. Derfor er det et mål å sikre et sammenhengende nettverk av naturskogshabitater som representerer hele bredden i norske skogtyper. 11

12 Parti fra Tverrelvdalen. Foto: Liv Mølster 12

13 Bryoria-lav på furu i Lindovara, Nordreisa. Foto: Karl-Birger Strann Naturskog er genbanker. Mange arter knyttet til urørte skogsmiljøer kan være viktig, bl.a. for medisin og forskning. Genetisk mangfold innen artene er viktig blant annet for motstand mot sykdom og parasitter om tilpasning til miljøendringer. Avlsarbeidet med skogstrær er avhengig av det råmaterialet som ligger i de naturlige genotyper. Naturskog er «økologiske laboratorier» for forskning og undervisning. Mange forskningsoppgaver er knyttet til urørt skog, særlig innen økologien. Studier i forbindelse med systemets vekst og utvikling er av sentral betydning i forbindelse med overvåking av miljøet. Dyre- og plantearter, hvorav flere er sjeldne, kan studeres under naturgitte betingelser. Naturskog er referanseområder. Naturens økosystemer er under stadig større påvirkning av menneskeskapte forurensninger og inngrep. Virkningen av dagens skogbruk på fauna, flora, vannkvalitet osv. kan bare avklares ved sammenligning med urørt/lite berørt skog. Naturovervåking vil bli et svært viktig arbeidsfelt i tiden fremover. For å kunne kartlegge følgene av klimaendringene og for kontinuerlig miljøovervåking av f.eks. sur nedbør og langtransporterte og lokale luftforurensninger, er naturskoger viktige. Naturskog inneholder sjeldne og truede plante- og dyrearter. Naturskogene er artsrike på planter og dyr. Mange av artene er sjeldne, fordi de er knyttet til selve urskogstilstanden. Urskogsrester kan også være viktige funksjonsområder for arter som streifer over større områder, f.eks. hekkeplass for rovfugl eller hiområder for store rovdyr. Vern av skog er et viktig bidrag til bevaring av artsrikdom i skog. 13

14 1.3 Lovgrunnlag og verneformer Naturmangfoldloven 1 kapittel V ( 33-51) gir hjemmel til å opprette ulike former for verneområder: nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde og biotopvernområde. 1 lovens formål Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekratig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Nasjonalparker opprettes med hjemmel i naturmangfoldloven 35. Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner. Landskapsvernområder opprettes med hjemmel i naturmangfoldlovens 36. Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. For landskapsvernområder er verneforskriftene mildere enn for nasjonalparker, da det er landskapet som er verneformålet. Pågående virksomhet som for eksempel skogbruk kan fortsette etter forvaltningsplan i de områdene dette ikke strider mot verneformålet, og dermed er tillatt. Naturreservat opprettes med hjemmel i naturmangfoldlovens 37. Som naturreservat kan vernes områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur og/eller representerer en bestemt type natur og/eller på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold og/ eller utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold av nr 100. Loven trådte i kraft 1. juli Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. 1.4 Hvorfor landskapsvern ikke er skogvern Det er tillatt med en viss hogst i landskapsvernområder, men kun etter forvaltningsplan vedtatt av forvaltningsmyndigheten. I mange landskapsvernområder i Troms er det ennå ikke utarbeidet slike forvaltningsplaner, og skogen kan følgelig ikke hogges. Derfor er det mange som undres over hvorfor ikke landskapsvernområder regnes med i skogvernet. I landskapsvernområder er formålet med vernet å ivareta landskapets karakter. Dette legges til grunn for restriksjonsnivået i verneforskriftene. Pågående virksomhet som for eksempel skogbruk kan fortsette og vil kunne utvikles innenfor rammene av naturmangfoldloven. Formålet med skogvernet omfatter mer enn trærne og skoglandskapet. Skogen er levested for et stort antall arter og av disse er 1838 arter ført opp på den norske rødlista, 1406 av disse artene er antatt å være negativt påvirket av arealendringer knyttet til skogbruksaktivitet. Evalueringen av skogvernet i Norge viser betydningen skogvern har for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet, og det gis klare anbefalinger om at viktige områder bør ivaretas gjennom skogvern. Landskapsvernområder er ikke vurdert å sikre ivaretakelse av biologisk mangfold i skog og er av den grunn ikke tatt med i evalueringen. Gjennom behandlingen av Stortingsmelding 25 ( ) sluttet Stortinget seg til å prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingene fra den faglige evalueringen, og at verneformen ved skogvern skulle være naturreservat. Det er likevel ikke noe skarpt skille i graden av kulturpåvirkning mellom de to verneformene landskapsvernområde og naturreservat. Det kan 14

15 for eksempel være plante- og dyrelivsfredning innenfor landskapsvernområder, og i noen naturreservater kan det tillates en viss hogst etter søknad, blant annet til skjøtsel, til ved til hytter og til flyttveier for rein. 1.5 Hva vernet vil innebære Ved vern av skog som naturreservater er det hele økosystemet og de økologiske prosessene som skal tas vare på (se 1.2). Verneformålet i de foreslåtte reservatene bygger derfor på at det skal skje en naturlig utvikling dvs. at de naturlige økologiske prosessene skal kunne finne sted mot en naturlig aldersfordeling og artssammensetning i skoglandskapet. Et vern vil dermed få konsekvenser for utnyttelsen og bruken av området. Alle tiltak som kan føre til endringer av naturmiljøet vil være forbudt. Dette betyr at ulike aktiviteter som skogsdrift, skogskjøtsel, bygging av skogsveger, vindkraftanlegg, nydyrking, grøfting, motorferdsel og lignende ikke vil være tillatt. En del tiltak vil være søknadspliktige. I fellesskap kan en ofte finne løsninger som gjør at tiltaket ikke kommer i konflikt med verneformålet og dermed kan gjennomføres. For noen av de søknadspliktige tiltakene kan det gis flerårige tillatelser. Vanlig ferdsel og jakt, fiske og bærplukking kan foregå som før. Ved vedtak om vern blir det fastsatt en forskrift, jf. naturmangfoldloven 34, for hvert område. Forskriften gjelder for et gitt areal som avgrenses på et kart. Forskriften angir verneområdets formål, herunder hvilke natur- og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og bestemmelser om bruk av området. Verneforskriften utarbeides med bakgrunn i forskriftsmal utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og skal tilpasses lokale forhold i det enkelte verneområdet. Verneforskriften skal hindre aktivitet som skader eller kan skade verneverdiene, men skal ikke være mer restriktiv enn nødvendig for å ivareta formålet med vernet. Vernet tar ikke eiendomsretten bort fra grunneieren, men kan begrense råderetten gjennom forskriften. Verneforskriftene er strenge for nasjonalparker da alle typer natur i området omfattes. I naturreservat er verneforskriftene også strenge, formålet og arealet kan være begrenset til spesielle naturtyper som skog eller myr, eller omfatte representativ natur. For landskapsvernområder er ikke verneforskriftene like strenge, da det er landskapet som er verneformålet. Pågående virksomhet som for eksempel skogbruk kan fortsette på en måte som er i tråd med verneformålet. 15

16 2 Vernebehovet i Troms 2.1 Areal produktiv skog Vern av skog er en viktig del av arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norge. Evaluering av skogvernet i Norge i 2002 konkluderte med at behovet for vern av mer skog nasjonalt er rundt 4,6 % av den produktive skogen. Dette er bakgrunnen for Regjeringens satsing på vern av skog på statens grunn, og for at Fylkesmannen har fått i oppdrag å verne mer skog i Troms. Hvor mye produktiv skog som er vernet i Troms fra før blir derfor et sentralt politisk spørsmål. For å finne ut dette er det nødvendig å se på hvordan produktivt skogareal beregnes Beregninger Som nedre grense for klassifisering av skog som produktiv, nyttes en årlig tilvekst på 0,1m 3 per dekar. Det er bare slike areal som teller med når vernet produktivt skogareal summeres opp. Denne bonitetsgrensen er ikke noe skarpt skille, og skog med lavere produksjon er mange steder, særlig i litt skogfattige kyststrøk, viktige områder for hogst av ved og uttak av gagnvirke. Mot nord, opp mot fjellet og ut mot havet, vil forholdsvis store areal ligge rundt denne nedre grense, men det har ikke hatt betydning for bruken av skogen. Store områder med slik skog er vernet uten at det teller med i vernestatistikken. Skog og landskap har utarbeidet markslagsstatistikk for 62 verneområder i Troms, bare 7 naturreservater mangler i denne statistikken. Statistikken deler inn skogarealene i barskog og løvskog, samt i bonitetsklassene lav, middels og høy. Imidlertid er det to problemer med denne statistikken: 1) Ikke all skog i Troms er dekket av økonomisk kartverk. Områder som ikke dekkes av disse kartene er ikke med i statistikken. For slike arealer må N50-kart benyttes for å bestemme skogdekket areal, og ut fra flyfoto og lokalkunnskap må produktivt skogareal fastsettes ut fra skjønn. 2) Økonomisk kartverk for Troms skiller ikke mellom lavbonitets løvskog og skogbevokst impediment, disse to er slått sammen under karttegnet o) - løvskog. Dette gjelder store areal, og det vanskeliggjør arbeidet med å finne hva som egentlig er produktiv skog. Ifølge Skog og landskap er dette i hovedsak løvskog med forventa produksjonsevne for bartrevirke mindre enn 0,1 kubikkmeter per dekar og år, det vil si i hovedsak områder som ligger på grensen eller under det som kalles produktivt. I nordnorsk målestokk er dette likevel områder som er viktige og som har vært utnyttet til vedhogst og annet. Siden tallene for vernet produktiv skog i Troms er mangelfulle, har Fylkesmannens landbruksavdeling estimert arealtall for lavbonitet løvskog og gjort beregninger over hvor mye produktiv skog som er vernet. Noen av arealene er dekket av økonomisk kartverk, mens for store areal må N50- kart benyttes som grunnlag for estimater og beregninger. Følgende estimater legges til grunn for beregningen av areal produktiv skog i Troms i dette høringsforslaget: 1) På økonomisk kartverk er det regna med at % av markslaget o) - løvskog er produktivt. 2) På N 50-kart har vi regna med at % av kartfesta skogareal er produktivt Prosent vernet i Troms Evalueringen av 2002 anbefaler at minimum 4.6 % av den produktive skogen vernes for å dekke de mest kritiske vernebehovene for deler av artsmangfoldet. Dette tallet forutsatte at skogbruket tok sin del av ansvaret gjennom miljøhensyn i skogbruket, se kap 3.2. I dag er ca 17 % av landarealet i Troms vernet etter naturmangfoldloven (NML): 99 områder og 3997 km 2 (vedtatt per juli 2011). Høringsforslagene for skogvern på statens grunn (Statskog SF og Opplysningsvesenets Fond sin grunn) omfatter til 16

17 sammen 142 km 2. Inkludert disse områdene vil vernet omfatte ca 4155 km 2 landareal i Troms. omfatter skog og noen kan bli vernet i framtiden, da gjennom frivillig vern. Produktivt areal skog som er vernet er beregnet som beskrevet i kapittel Vernet utgjør om lag 100 km 2 produktiv skog i nasjonalparkene, 17 i eksisterende naturreservater, 54 i landskapsvernområdene, til sammen 171 km 2 produktiv skog. Dette utgjør 4,3 % av den produktive skogen i Troms. Det som regnes med i skogvernet i henhold til evalueringen av 2002 er kun nasjonalparker og naturreservat, se kapittel 1.6. Dette utgjør 117 km 2 produktiv skog som tilsvarer 2,9 % av den produktive skogen i Troms. Inkluderes skogvern på statsgrunn (dette høringsforslaget pluss prestegårdseiendommen på Karlsøya) vil om lag 169 km 2 produktiv skog være vernet som naturreservat eller nasjonalpark i Troms. Dette utgjør ca 4,2 % av den produktive skogen i Troms. Tabell 2. Vernet areal i Troms, inkludert skogvern i prosess (statskog og prestegårdsgrunn), oppgitt i areal (km 2 ) totalt og fordelt på skog og produktiv skog (PS) (kartlagt og beregnet). Bare arealer vernet som nasjonalpark (NP) eller naturreservat (NR) er inkludert i skogvernet (se kapittel 1.4). Landskapsvernområder (LVO) kommer i tillegg (nederst i tabell). Areal Skog Kartlagt PS NP NR Skogvern SUM LVO I Troms gjenstår også frivillig vern på privat grunn. Den private grunnen ligger ofte i lavereliggende og kystnære områder der dokumenterte mangler i skogvernet er størst. Fylkesmannen i Troms sendte i 2005 ut melding om oppstart for vern av rik løvskog i fylket. Denne oppstartsmeldinga inkluderte 32 områder og totalt ca 68 km 2 fordelt på14 kommuner. Prosessen ble stoppet og det skal i stedet gjennomføres frivillig vern med Allskog som prosessleder. Per 2011 er ingen områder meldt inn for frivillig vern. Kartlegging av naturverdier i utvalgte bekkekløfter i Troms ble utført i Disse områdene Areal vernet siden 2002 I evalueringen av skogvernet fra 2002 er Nordland og Troms sett under ett. Anbefalingen per 2002 var at det er behov for ytterligere vern av 203 km 2 produktiv skog i Nordland og Troms til sammen. Tabell 3 Vernet siden 2002 i Nordland, oppgitt i areal (km 2 ) produktiv skog (PS). Landskapsvernområder kommer i tillegg (nederst i tabell). PS Møysalen og Junkerdalen NP 0 Lomsdal-Visten og Sjunkhatten NP 61 Børgefjell NP utvidelse* (10) Skogreservater frivillig vern 7 Skogvern på statsgrunn** 99 SUM 167 Austre Tiplingan LVO (Børgefjell) 4 *Mesteparten er i Trøndelag, ikke medregnet i SUM **Usikkert om produktiv skog er beregnet for områder der markslagskart er ufullstendige eller mangler. Tabell 3 og 4 gir en oversikt over areal produktiv skog som er vernet siden 2002 i hhv Nordland og Troms. Andre LVO i tabell 4 er Lyngsalpan landskapsvernområde (961 km 2, herav 44 km 2 skogkledd areal), Nord-Kvaløy-Rebbenesøya LVO (286 km 2 herav 13 km 2 skogkledd areal) og en rekke mindre verneområder i kystverneplan for Troms (83 km 2, herav 1,5 km 2 skogkledd areal). Disse områdene inneholder trolig et produktivt skogareal på 20 km 2. Tabell 4. Vernet siden 2002 i Troms, oppgitt i areal (km 2 ) totalt og fordelt på skog og produktiv skog (PS) (kartlagt og beregnet). Skogvern i prosess (statskog og prestegårdsgrunn) kommer i tillegg (nederst i tabell). Areal Skog Kartlagt PS Rohkunborri NP Ånderdalen NP utvid Øvre Dividal NP utvid Skogvern i prosess SUM Kvænangsbotn LVO Navitdalen LVO Dividalen LVO Andre LVO ? 20 Etter 2002 er ca 192 km 2 produktiv skog vernet i naturreservater og nasjonalparker i Nordland og 17

18 Troms til sammen, det vil si 11 km 2 mindre enn minimumsanbefalingen fra Inkluderes skogvern på statsgrunn (dette høringsforslaget pluss skogvernområdet på OVFs eiendom på Karlsøya) vil ca 244 km 2 produktiv skog være vernet etter 2002 i Nordland og Troms til sammen, det vil si 41 km 2 mer enn minimumsanbefalingen. Tabell 5 viser en oversikt over vernet produktiv skog sammenlignet med anbefalingene fra evalueringen av Tabell 5. Produktiv skog (PS) som er vernet, inkludert skogvern i prosess (OVFs og Statskog SFs grunn) sammenlignet med anbefalingene i evalueringen av Tall i parentes inkluderer landskapsvern. Troms Nordland og Troms Etter (298) km 2 Totalt 4,2 (5,6) % Anbefaling 4,6 % 203 km 2 I tillegg kommer eventuelt fremtidig frivillig vern av skog, se kapittel Vegetasjonssoner Formålet med vernet i Norge er å representere variasjonsbredden i norsk natur, fange opp alle viktige naturområder og sikre leveområder for truete og fredete arter i tilstrekkelig grad. Vern i Nordland vil ikke uten videre kunne kompensere for manglene i Troms, da de to fylkene er forskjellige i naturgrunnlag og klima. En stor del av den vernet produktive skogen i Troms ligger i områder som ikke dekkes av økonomisk kartverk i fylket. Mye ligger i nordboreal sone, opp mot fjellet, spesielt i nasjonalparkene. Manglene i Troms er derfor særlig knyttet til kystnære og lavereliggende strøk og mellomboreal sone. Evalueringen av 2002 anbefaler at ytterligere 141 km 2 produktiv skog skal vernes i mellomboreal vegetasjonssone i Nordland og Troms til sammen. Dette tallet er ikke vurdert opp mot tall for hva som er vernet i mellomboreal sone siden 2002, da det er vanskelig å beregne dette. Det er imidlertid omtrent dobbelt så stor andel areal i mellomboreal sone i Nordland enn i Troms totalt sett. Se kapittel 5.1 for oversikter og kart som viser hva som finnes i mellomboreal sone i de 21 områdene og i Troms forøvrig. 2.3 Artsgrupper For å vurdere hvordan målsettingen med vernet er oppnådd ble det i 2010 gjennomført en ny evaluering av vernet i Norge (NINA Rapport 535). Denne evalueringen viser en rekke mangler i Troms. For artsgrupper i skog kan nevnes følgende mangler: Sopp: Vedboende sopp i boreale løvtrær (stor mangel), markboende sopp i kalkbarskog, markboende sopp i øvrig gammel barskog og vedboende sopp i barskog (middels mangel). Lav: Lav i løvskog og i fjellbjørkeskog (stor mangel), lav i gammel furuskog (middels mangel). Moser: Moser i skog (middels mangel). Karplanter: Karplanter i skog (middels mangel). Fugl: Fugl i rik nordlig bjørkeskog, varmekjær høgstammet løvskog, flommarksskog, elvekantskog og sumpskog (stor mangel), fugl i fjellbjørkeskog, gammel bar- og blandingsskog, gammel ospeskog og ospeholt (middels mangel). 2.4 Skogtyper og rødlista naturtyper For Troms viser evalueringen av 2010 til at det er et stort udekket vernebehov for følgende skogtyper: Kalkbjørkeskog, høgstaudebjørkeskog/fjellbjørkeskog, gråor-heggeskog (lisidetype), gråor-heggeskog (flommarkstype), rik sumpskog, ospedominert skog gammel blandingsløvskog, gammel furuskog, sandfuruskog og bekkekløfter. Ifølge Norsk Rødliste for Naturtyper 2011 ( er følgende skogtyper, som også finnes i Troms, nær truet (NT): Beiteskog, kontinentale skogbekkekløfter, lågurtlyngfuruskog, lågurt-lyngfurukalkskog, lavfurukalkskog. Rik boreal frisk løvskog tilhører kategorien datamangel, som betyr at plasseringen på rødlista er usikker. Det er ikke gjort naturtypekartlegging innenfor mange av verneområdene i Troms. Vi har derfor 18

19 ikke full oversikt over prioriterte naturtypeområder som er vernet i fylket. Evalueringene av skogvernet er basert på annen informasjon som er kjent fra områdene. 2.5 Økologiske nettverk Evalueringen fra 2010 peker på at de omfattende verneområdene i fjellet og i grensetraktene fra Trøndelag og nordover har potensial for å fungere som et økologisk nettverk for biomangfoldet, men en slik funksjon er i mindre grad sannsynlig for de mange små og spredte verneområdene i lavlandet og langs kysten. Evalueringsrapporten konkluderer med at det er et klart behov for ytterligere vern av skog generelt og produktiv skog spesielt, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge. Slåttemark under gjengroing i Oksfjorddalen, Nordreisa. Foto: Kristin Maria Flynn 19

20 3 Skogbruket i Troms 3.1 Økonomisk drivbar skog Etter landskogtakseringa 1993 er 6790 km 2 i Troms skogkledd, av dette er 3990 km 2 produktiv skog. Troms er et løvskogsfylke: Av den produktive skogen er 85 % løvskog og 15 % barskog. På 1990-tallet ble det utarbeidet tiltaksplaner for skogbruk for alle kommunene i Troms. Planene er vedtatt av kommunestyrene. Etter tiltaksplanene er 2500 km 2 skogsmark økonomisk drivbar, forutsatt nødvendig bygging av skogsbilveger. Det vil si at på rundt 60 % av det totale skogarealet i fylket er det ikke aktuelt å drive skogbruk. En betydelig del av dette arealet er høyproduktivt. 3.2 Miljøhensyn i skogbruket Skogbrukslova Skogbruket har et selvstendig ansvar for å sikre at hensyn til miljøverdier blir ivaretatt når skogbrukstiltak gjennomføres. Dette er også nedfelt i Skogbrukslova av 2005, der det i 4 står om skogeigaren sitt forvaltaransvar : Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål. Med hjemmel i loven er det utarbeidet en forholdsvis detaljert Forskrift for bærekraftig skogbruk Miljøregistreringer i skog Miljøregistreringer i skog skal framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Metoden er utarbeidet av Skog og Landskap. Utgangspunktet er at stedfesta miljøkvaliteter kan registreres og bearbeides med stor grad av objektivitet. Alle miljøfigurer og miljøelement som registreres blir tatt med i skogeiernes driftsplaner. Troms Skogselskap har gjort slike registreringer på 407 km 2 skog på privat grunn i Troms, av dette er ca 2 km 2 dekket av såkalte MiS-figurer. Her er alle de utvalgte miljøkvalitetene registrert der de fantes (Stian Edvardsen pers medd). Ut over dette er det ikke gjort miljøregistreringer etter denne metoden i Troms Miljøsertifisering Levende Skog fungerte i som et samarbeid mellom skognæring, skogindustri, fagbevegelse, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner. Levende Skog ga en standard for bærekraftig forvaltning av skog, som i mange sammenhenger gikk lenger enn miljøkravene som er pålagt skogbruket gjennom skogloven med forskrifter. Standarden hadde som mål å fremme et bærekraftig skogbruk med god balanse mellom de tre aspektene skogproduksjon, miljøvern og sosiale interesser. Imidlertid ble samarbeidet om Levende Skog brutt den 29. juni 2010, og deltakerne i samarbeidet er ikke kommet til ny enighet om hva som er bærekraftig forvaltning av skog. Uenigheten dreide seg om bruk av fremmede arter i skogbruket. Statskog SF er miljøsertifisert etter ISO standarden, som inneholder samme miljøkrav som i Levende Skog før bruddet. Virksomheter som er miljøsertifisert forplikter seg til å oppfylle miljøkrav etter standarden, og til kontinuerlig å forbedre miljøprestasjonene. Virksomhetene bestemmer selv hvor raskt de ønsker miljøforbedringer Vernskog Etter skogbruksloven kan det vedtas forskrifter om vernskog. I Troms er all skog vernskog. 20

21 Vernskogen er delt i 3 soner fra skoggrensa og nedover. I de to øverste sonene, som går ned til grensa for produktiv skog, er det sterke begrensinger av hogst. Dersom produktiv skog grenser opp mot snaufjellet, skal det også her bevares et urørt belte med skog øverst mot snaufjellet. Hogst skal meldes til skogbrukssjefen i kommunen Andre båndlagte skogarealer I Norge er det kartlagt såkalte inngrepsfrie naturområder, INON. Videre skal alle kommuner ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal. De registrerte områdene er ikke freda, men flere steder har disse registreringene likevel ført til restriksjoner på skogsdriften. Bestemmelsene om INON-områder legger til dels sterke begrensninger på mulighetene til å gi tilskudd til skogsveier og dermed på utnytting av enkelte skogareal. Konsekvensen blir at store områder blir nullområder som ikke kan drives økonomisk. I Troms berører villmarksprega areal + 5 km buffersone (Rapport fra NIJOS Skogbruk og inngrepsfrie naturområder): 12,3 % av det produktive skogarealet (490 km 2 ). 6,8 % av stående kubikkmasse på all produktiv skog (1,1 mill m³) 9,6 % av tilveksten på all produktiv skog (50000 m³) Kartet viser hvilke arealer som er vernet eller foreslått vernet, og hva som ligger innenfor inngrepsfrie naturområder (INON, se Figur 2. Fordelingen av skogen i Troms, med produktive og mindre produktive områder. Kilde: Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen. 21

22 Figur 3. Areal i Troms som er båndlagt av eksisterende og framtidig vern, samt INON (se tekst). 22

23 4 Saksgang På oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) har Direktoratet for naturforvaltning (DN) fått ansvaret for gjennomføringen av verneplanarbeidet, men det er Fylkesmannen (FM) som skal utarbeide og fremme verneforslagene for sitt fylke. Gjennom verneplanprosessen avklares områdeavgrensning, verneform og vernebestemmelser. De ulike fasene og graden av medvirkning i verneplanprosessen er beskrevet nærmere i det følgende. De senere år har det vært normal praksis at fylkesmannen har gjennomført felles lokal og sentral høring. Parter på sentral høring har da fått noe lengre frist for uttalelse slik at de har mulighet til å sette seg inn i lokale innspil. Denne høringen er likeledes lagt opp som felles lokal og sentral høring (se skjema nedenfor). 4.1 Registrering I denne fasen fikk DN innspill fra FM, Statskog og andre om skogområder som burde undersøkes nærmere. For enkelte områder forelå det tidligere registreringer. DN bestilte så faglig kartlegging av de aktuelle områdene, og de registrerte områdene ble beskrevet og verdiene vurdert 1. Totalt 48 områder ble vurdert, herav fikk 7 områder ingen verneverdi, 20 områder lokal verdi, 17 områder regional verdi, 4 områder fikk nasjonal verdi. Hoveddelen av registreringene skjedde i Melding om oppstart til, og ber innstendig om, at alle krefter, Fylkesmannen ikke unntatt, legger godviljen til for å finne løsninger i tråd med nasjonale målsettinger og lokale muligheter. Vi skal i samarbeid med kommunene, grunneierne, lokalbefolkningen og andre interessenter finne de lokale løsninger ut fra de nasjonale ambisjoner som Regjeringen og Stortinget har vedtatt. ( ) Utvidet skogvern på statsgrunn blir fokusert i Her er vi forberedt på at konfliktnivået kan bli høyt, og målet må være at sluttresultatet skal bære preg av at det er søkt konsensus gjennom dialog, og at alle parter har bidratt. Fylkesmannen i Troms meldte formell oppstart av verneplanarbeidet 24. mars 2009 for 21 områder på Statskog SFs eiendom. Alle områder med nasjonal eller regional verdi ble tatt med i oppstartsmeldingen. I tillegg ble tatt med ett område av lokal verdi, Devddesvuopmi (Dødeskogen), og Sanddalen-området ble utvidet innover Sanddalen etter forslag fra Målselv kommune. Jøvik ble beskåret etter innspill fra Tranøy kommune. Ut over dette ble avgrensningene i oppstartsmeldingen satt slik de var foreslått avgrenset av registratorer. I oppstartsmeldingen ble alle interesserte invitert til å gi sine innspill til verneplanprosessen. Det har kommet inn ca 40 skriftlige innspill i prosessen, disse kan leses i sin helhet på eller i sammendrag i kapittel 4.5. Etter at registreringene var utført, tok FM kontakt med berørte kommuner og orienterte om resultatene av registreringene og om oppstart av skogvernprosessen. I sin januartale 2009 sa fylkesmannen blant annet: På miljøområdet har Regjeringen store forventninger til oss ( ). Derfor både inviterer jeg 1 Les den naturfaglige beskrivelsen av områdene i Biofokus rapport og NINA Rapport , som finnes under 23

24 Skjematisk framstilling av saksbehandlingsprosessen etter naturmangfoldloven 41 Kilde: T-3/99 Saksbehandlingsregler etter naturvernloven, rundskriv publisert og lokal prosess REGISTRERINGSFASE Direktoratet for naturforvaltning (DN) får innspill fra fylkesmannen (FM), Statskog SF og andre om skogområder som bør undersøkes nærmere. DN engasjerer fagpersoner som registrerer områdene. De registrerte områdene blir beskrevet og verdiene vurdert. OPPSTARTFASE FM får oppdrag fra DN om å legge fram forslag til vern. Kommuner, fylkeskommune og andre saken gjelder, blir orientert. Fylkesmannen avklarer opplegg for planprosess med kommuner og fylkeskommune. MELDINGSFASE FM kunngjør melding om igangsetting av verneplanarbeidet, jf. nml. 42 for de områdene som er aktuelle for vern. Rettighetshavere og andre blir oppfordret til å gi tilbakemelding om brukerinteresser og annen aktuell informasjon om områdene. Formålet med oppstartmeldingen er å få oversikt over verdier og interesser i de aktuelle områdene. I Troms er det opprettet en Arbeidsgruppe med medlemmer fra fylkeskommune, grunneier og fylkesmann. UTARBEIDING AV VERNE- FORSLAG På grunnlag av tilbakemeldinger fra oppstartmeldingen, møter, befaringer og de naturfaglige registreringene utarbeider FM, med råd og medvirkning fra Arbeidsgruppa, verneforslag for hvert skogområde med utkast til vernekategori, avgrensning og verneforskrift ut fra formålet med vernet FAGLIG GJENNOMGANG FM sender forslaget til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) for faglig gjennomgang og kvalitetssikring. LOKAL OG SENTRAL HØRING FM sender sitt forslag på felles lokal og sentral høring, med to ukers forskjøvet høringsfrist for sentral høring. Det oppfordres til at sentrale høringsparter som ønsker å se hva relevante lokale høringsparter uttaler, får tilgang til dette tidligst mulig i høringsprosessen. TILRÅDING FM utarbeider revidert verneforslag på bakgrunn av lokal og sentral høring. Arbeidsgruppa gir råd. FM sender deretter sin innstilling til DN. På grunnlag av FM sin tilråding utarbeider DN sitt verneplanutkast og oversender til Miljøverndepartementet (MD). SLUTTBEHANDLING VERNEVEDTAK MD gjennomgår DNs tilråding og forelegger saken for andre departement. Vernevedtak fattes som kongelig resolusjon i statsråd. 24

25 4.3 Arbeidsgruppe For å sikre god medvirkning i den videre prosessen ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter for grunneier (Statskog SF), Troms fylkeskommune og Fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling. Arbeidsgruppa ble gitt i mandat å bistå Fylkesmannen i verneplanarbeidet for skogvernområdene. I arbeidsgruppa har følgende personer deltatt: Liv Mølster (prosjektleder) og Christina Wegener (medlem/sekretær) (Fylkesmannens miljøvernavdeling), Terje Dahl (Fylkesmannens landbruksavdeling), Martin Ness (Troms fylkeskommune), Andreas Sletten (til ), Kåre Rasmussen (fra ) og Herbjørg Arntsen (Statskog SF) (observatør) (Statskog SF). Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 29. mai 2009, og har totalt hatt 15 møter. Det er gjennomført befaring av alle områdene med unntak av Devddesvuopmi (Dødeskogen), sammen med lokalkjente representanter for kommunene. Videre har arbeidsgruppa hatt møter med alle berørte kommuner, der kommunene fikk utfordringen å gi innspill på hva som kan vernes i kommunen. 4.4 Grenser mot landskapsvern i Kvænangen Parallelt med skogvernprosessen har det foregått utredning av landskapsvern i Kvænangsbotn. Arbeidsgrensene for skogvernprosessen overlappet med arbeidsgrensene for landskapsvernprosessen ved melding om oppstart. For å få ryddigere prosess besluttet Fylkesmannen å justere arbeidsgrensene i skogvernprosessen slik at overlappsområdet ble behandlet i landskapsvernprosessen. I skogvernprosessen har elva Njemenjaikojohka derfor fungert som arbeidsgrense mot nordøst. Opprinnelig areal innenfor skogvernets arbeidsgrenser var 16 km 2, i praksis har arbeidsgrensene omfattet 5 km 2. Figur 4. Arbeidsgrenser for landskapsvernområde i Kvænangen. Kvænangsbotn landskapsvernområde ble vernet i Medvirkning Medvirkning fra samiske interesser Sametinget skrev i brev av og at de ikke anså det som hensiktsmessig å etablere et arbeidsutvalg etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Sametinget satte opp en rekke punkter som er avgjørende for at de vil gi sin tilslutning til vernet: Formålet med vernet må være å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift i reindriftsområder. Generelt unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid Generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. Flerårige dispensasjonstillatelser for terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. Bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. 25

26 Fylkesmannen har avholdt konsultasjoner med de berørte reinbeitedistriktene som ønsket dette, i alt 6 norske reinbeitedistrikter og 2 svenske samebyer. Også andre samiske organisasjoner fikk tilbud om konsultasjon. Figur 5. Opprinnelige (rød linje) og justerte (rød stiplet linje) arbeidsgrenser for skogvernområdet Njemenjaikojohka Medvirkning fra kommunene Kommunene har blitt informert om prosessen under møter før oppstart, og har blitt invitert til å delta med lokalkjente representanter på befaringer i områdene. Kommunene har også deltatt på møter med arbeidsgruppa (se og 4.5.3) Medvirkning fra ungdomslagene i Målselv Ungdomslagene UL Håpet og UL Freidig innkalte til folkemøte i Rostadalen, der fylkesmannen med saksbehandlere var til stede og informerte om verneprosessen som var startet opp. Under møtet i Rostadalen ble lokal bruk og medvirkning i prosessen diskutert. Ungdomslagene ba om å få delta aktivt i prosessen, og om økonomisk godtgjørelse for sin deltakelse. De ba videre om at det ble satt av mer tid til prosessen, og at tall på hvor mye produktiv skog som er vernet fra før ble framskaffet. Endelig satte de krav om en utredning av konsekvenser av vern for næring og bosetting i Målselv. Etter henvendelse fra ungdomslagene, ble disse invitert til møte med DN, Fylkesmannen og arbeidsgruppa i fylkeshuset Fylkesmannen og arbeidsgruppa hadde samme dag møte med DN, der det ble bestemt at tidsfristen for verneprosessen skulle utsettes med ett år. Dette ble gjort for å imøtekomme ønskene til ungdomslagene, og for å gi arbeidsgruppa mer tid. Det ble videre lovet penger til konse- 26

27 kvensutredning for Målselv og til skriftlige bidrag fra lokale deltakere på befaringene. en oversikt over 58 bjørkehogster i Dividalen de siste årene. Under arbeidet med utforming av rammen for konsekvensutredningen fikk Fylkesmannen flere skriftlige innspill fra ungdomslagene. Noen av innspillene ble tatt til følge, men det ble ikke tid til et eget møte for å diskutere rammen før bestillingen gikk ut på anbud. Ungdomslagene sendte etter årsmøtevedtak i februar 2010 sitt forslag til hva som kan vernes i Målselv til arbeidsgruppa. Dette la de fram under møte mellom Målselv kommune og arbeidsgruppa 17. februar Ungdomslagene og Målselv kommune ba september 2010 om møte med arbeidsgruppa for å formidle sitt syn på konsekvensutredningen og verneplanprosessen i sin helhet. De ble da invitert med på arbeidsgruppemøte 21. september 2010, som etter planen skulle være det siste møtet før oversendelse av høringsutkast til DN Medvirkning fra lokalbefolkningen Fylkesmannen fikk dagen før oppstartsmeldingen inn et forslag fra Kjartan Stenvold i Dividalen om å melde oppstart for alternativ avgrensning i Sleppelva-Kvernelva. På grunn av hastverk med oppstarten ble dette forslaget dessverre ikke tatt til følge, selv om det ville ha vært et bedre alternativ fra lokalbefolkningens side og også inneholdt flere rødlistearter og kjerneområder enn den avgrensningen som det ble meldt oppstart på (men områdene rundt disse kjerneområdene var noe mer berørt av nyere hogster enn i områdene det ble meldt oppstart på). Etter oppstart ble kommunene bedt om å finne lokale representanter som kunne delta på befaringer. Etter befaringene inviterte Fylkesmannen alle lokale representanter til å gi et skriftlig sammendrag av sine merknader fra befaringene, mot et vederlag. På innspill fra UL Håpet engasjerte Fylkesmannen Kjartan Stenvold til å lage kart over alle tjæremiler, utslåtter og høyløer i Dividalen. Dette for å få et bilde av hvor omfattende bruken av skogen i Dividalen har vært opp gjennom årene. Vi fikk også Fylkesmannens saksbehandlere hadde kontordag på Øverbygd eldresenter og sykehjem på Holt i Målselv 29. juni 2009, der folk kunne få informasjon om og diskutere verneplanen. 4.6 Innspill Fylkesmannen har fått mange innspill i løpet av prosessen med verneplan for skog. De viktigste momentene er forsøkt sammenfattet nedenfor. Sammendrag av konkrete innspill for enkeltområder er gitt i oversiktstabell og i nærmere beskrivelse av områdene i kapittel 6. De skriftlige innspillene kan leses i sin helhet på samme sted finnes også presseklipp samt Fylkesmannens referater av innspill gitt under befaringer og møter Statlige etater I brev av 23. april 2009 sier Statskog SF at de ønsker å få klarlagt de interessene som knytter seg til bruken av skogområdene. De ber videre om at det settes av nødvendig tid og ressurser til nødvendige kartlegginger og gjennomgang av tidligere vernede områder. Statskog SF har deltatt i arbeidsgruppa og gitt sine øvrige merknader gjennom dette arbeidet, se kapittel for arbeidsgruppas merknader til prosessen. Statnett Statnett opplyser i brev av 27. april 2009 at den planlagte 420 kv-ledningen Balsfjord-Hammerfest krysser Njemenjaikojohka i vest, og ber om at grensen trekkes minimum 100 meter fra planlagt kraftlinje. Verneforskriftene må tillate vedlikehold, motorisert ferdsel, drift og oppgradering av eksisterende ledninger, samt utbygging av nye ledninger i tilknytning til de eksisterende. Bergvesenet Bergvesenet har i brev av 18. mai 2009 merknader til vern av Lindovara, Gearpmesorda og Oksfjorddalen. I disse områdene er det registrert mineralforekomster. Bergvesenet anmoder om at vernegrensen i Lindovara trekkes vest for registrerte skiferforekomster. 27

28 Forsvarsbygg Forsvarsbygg bemerker i e-post av 4. september 2009 at verneplanen berører to av Forsvarets øvingsområder, herunder områdene Revelva og Skardet. Skardet inngår som en del av leieavtalen for Blåtind, Mauken og tilstøtende øvingsfelter, og det er fortsatt behov for dette øvingsområdet. Området er et viktig areal for utnyttelsen av øvingsområdene rundt Skjold. Skardet blir brukt flere ganger i året, fortrinnsvis til aktivitet til fots og på ski, men også snøskuter og evt beltevogn vinterstid, samt noe statisk aktivitet og bruk av bivuakk. For å være et praktisk øvingsområde må det kunne støttes logistisk. Forsvarsbygg anbefaler at Skardet tas ut av verneplanen, og at grensene for Revelva justeres slik at de ikke kommer i konflikt med aktuelt øvingsområde. Sametinget Sametinget sier i brev av 5. mai 2009 at de ikke ser det som hensiktsmessig at det etableres et arbeidsutvalg etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder, og at de ønsker å avvente konsultasjoner til etter at lokal/regional høring er gjennomført. Sametinget stiller krav om at forskriftene skal gi generelle unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark, skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid, og reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av gjerder og reindriftsutstyr, samt flerårige dispensasjoner for bruk av terrengkjøretøy på barmark og helikopter til reindrift. Videre ber Sametinget om at Fylkesmannen avklarer behovet for konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og samiske interesseorganisasjoner Fylkeslandbruksstyret og fylkeskommunen Fylkeslandbruksstyret Fylkeslandbruksstyret uttrykker i brev av 16. april 2009 stor skepsis til ytterligere vern av skogsområder i Troms fylke. Fylkeslandbruksstyret påpeker at berørte kommuner tidligere har fått båndlagt store områder, blant annet som følge av forsvarets aktiviteter og opprettelsen av nasjonalpark og landskapsvernområde i Dividalen. Dette har medført båndlegging av store arealer produktiv skog, i Målselv så mye som 40 %. Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune har deltatt i arbeidsgruppen og gitt sine generelle merknader gjennom dette arbeidet, se kapittel I brev til Direktoratet for naturforvaltning av 29. oktober 2010 gir fylkeskommunen ros til arbeidsgruppen for å ha lyttet til innspill fra lokale interesser. Fylkeskommunen mener at Njemenjaikojohka må tas ut av planen. Ut over dette stiller fylkeskommunen seg bak arbeidsgruppas forslag til vern, og advarer Direktoratet om at de vil kreve nullstilling av verneprosessen hvis ikke arbeidsgruppas forslag til områdeavgrensninger følges. Dette begrunnes med at det var for lite medvirkning i startfasen av prosessen, blant annet registreringer uten forutgående drøftinger og kunngjøring lokalt Kommunene Nordreisa Nordreisa kommune stiller i brev av 27. april 2009 spørsmål om ikke de aktuelle naturtypene som her ønskes vernet, finnes i de allerede vernede områdene. Kommunen mener at både utvelgelse av områder og avgrensing burde vært drøftet med kommunen og berørte naboer før melding om oppstart. Videre påpeker kommunen at vern vil medføre store konsekvenser for naboer og lokalbefolkning inntil de foreslåtte områdene, da områdene brukes aktivt i drift. Nordreisa ber om at verneplanarbeidet stoppes inntil kartleggingen av fastboende sine retter etter lovframlegget om Hålogalandsallmenningen er gjennomført/avklart. Kommunen mener at konsekvensene for aktive bønder, lokalbefolkning og næringsutøvere må utredes og undersøkes bedre. Kommunen mener at vern også vil få konsekvenser for bruken av arealene som rekreasjonsområder. De stiller videre spørsmålet om det er utredet andre forslag, da det burde finnes andre områder med samme verneverdi, men med betydelig mindre konfliktnivå. 28

29 Nordreisa gir videre konkrete opplysninger om alle områdene. Alle områdene er beiteområder for rein. I Lindovara er det friluftsinteresser og skogbruksinteresser, og området ligger helt ned til bebyggelsen på Sappen. Phikahistamaelva er viktig beiteområde for gårdsbruk i området. Gearpmesorda er viktig for beite og skogbruk, og et stort område er tilplantet med gran. Oksfjorddalen er viktig for vedhogst og beite, her er det også et plantefelt med gran. Kommunen krever redusert areal i disse områdene av hensyn til landbruket og at alt tilplantet areal tas ut. For Lindovara mener kommunen at hvis det skal vernes, må området reduseres til kun å omfatte kjerneområdet og det må reduseres i vest til å følge kote 100. I møte mellom arbeidsgruppa og Nordreisa kommune 16. april 2010 ble kommunen utfordret til å si hva som kan vernes i Nordreisa. Kommunen sa at arealer nord i Gearpmesorda bør tas ut av hensyn til skogbruket, og området sør i Lindovara bør tas ut av hensyn til Sappen leirskole og tilrettelegging for friluftsliv og turisme, samt hensynet til skogbruket. Kvænangen Kvænangen kommune har ikke sendt skriftlige innspill om skogvernet, men i møte 16. april 2010 ga representanter for kommunen uttrykk for at de er imot vernet, da det vil ha negativ virkning på skogbruket og allmennhetens bruk. Kvenkulturen har en lang historie i Kvænangen, og her er tjærebrenning og bruk av never viktige tradisjoner som folk ønsker å holde i hevd gjennom for eksempel Baskifestivalen. Skogsvei og vannverk finnes i området, og 8000 furu ble plantet på flata sør for Vangen i år Området er viktig for gårdbrukere til vedhogst til eget bruk og for salg. Gårdbrukere har også beiteretter i området, og det kan være behov for gjerder. Verneforskrifter som tilgodeser reindriften og overser andre grupper, som sjøsamer og kvener, kan ødelegge det gode forholdet som er i dag mellom ulike befolkningsgrupper i Kvænangen. Prosessen med landskapsvern i Kvænangen og skogvernprosessen i Njemenjaikojohka må ses i sammenheng. Det er lite bjørkeskog i Kvænangen. Ressursene er livsgrunnlaget i Kvænangen, man vet ikke behovet for framtida. Skogbrukssjefen foreslo makeskifte ved å ta inn Corrovuopmi (sør for området) og i stedet ta ut noe av lia nord for Corrovuopmi. Storfjord Storfjord kommune gir i brev av 12. februar 2010 sine innspill til skogvernet. Bjørnskogen ligger nært bebyggelsen i Skibotn, og er viktig for skogbruket og som utmarksbeite. Videre er dette området med i planene om jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn, Ishavsbanen, som skal frakte jernmalm fra gruver i Finland til isfri havn i Skibotn, se kartskisse. I Stordalen er det planer om et elvekraftverk i størrelsesorden 60/70 GWH. Kommunen nevner videre planene om nasjonalpark ved Treriksrøysa, som kommunen vil være positiv til, samt at store deler av kommunens arealer allerede er vernet. Ut fra dette mener kommunen at områdene Bjørnskogen og Stordalen bør tas ut av verneplanen, da vern av disse områdene vil få store negative konsekvenser for utviklingen av Storfjord kommune. I møte av 10. desember 2010 sa Storfjord kommune at de er positiv til vern ved Treriksrøysa, da dette kan være et ledd i kommunens turistsatsning, men at de er imot vern i Bjørnskogen og Stordalen. Bjørnskogen er viktig for utviklingen av Skibotn sentrum, jernbane til Finland og for hyttebygging. I Stordalen er det planlagt elvekraftverk. Balsfjord Balsfjord kommune har ikke sendt skriftlige innspill om skogvernet, men i møte 10. desember 2009 ga representanter for kommunen uttrykk for at de er imot vernet, da de mener at nok er vernet i Balsfjord. Det viktigste for kommunen er skogressursen i Skardet, som representerer en stor verdi for kommunen. Det er økt etterspørsel etter virke både til Finnfjord Smelteverk og Forsvarets flisfyringsanlegg, og Troms er ikke i stand til å levere nok. Skardet er også viktig for turistnæringen som er under utvikling i Tamokdalen, og ikke minst som øvingsområde for Forsvaret. Dette avlaster bruken av Mauken-Blåtind skytefelt. Det er aktuelt å bruke Fjellfroskvatn som vannkilde til hytter. Balsfjord er ikke imot vern av Postdalslia, dersom det tas hensyn til at det går en gammel ferdselsvei i kanten av området, og opprettholdes en buffer mot hovedveien. 29

30 Figur 6. Skibotn-området, Storfjord kommune, med jernbaneplaner og eksisterende verneområder, Røykeneselva og Skibotnutløpet naturreservat Tranøy Tranøy kommune skriver i brev av 27. april 2009 at Jøvik er viktig for SalmarNord sitt settefiskanlegg, som henter vann i området, og at det er planer om å utnytte fallet til kraftproduksjon. Kommunen viser til at grunneierlaget i området er imot vern på grunn av lite utmarksareal tilknyttet gårdene, og at store områder er vernet fra før i Tranøybotn. Ut fra hensynet til lokalt næringsliv og lokalsamfunnets behov for å kunne nyttegjøre verdiene i skogen går Tranøy kommune mot vern av det foreslått området i Jøvik. I møte med Tranøy kommune 17. mars 2010 sa kommunen at de ikke ønsker vern i Jøvika, særlig på grunn av vannforsyning til smoltanlegget i Jøvik, dessuten er det planer om minikraftverk ved Storelvvassdraget. De opplyste at 25-27% av skogen i Tranøy er vernet fra før, dette gir liten virkestilgang. Det mangler forvaltningsplaner for de vernete områdene. I brev av 18. juni 2010 henviser Tranøy kommune til møte av 17. mars mellom arbeidsgruppa, Fylkesmannen og representanter fra Tranøy kommune. Tranøy kommune ber om at verneforslaget trekkes i sin helhet. Dersom dette ikke kan etterkommes ber kommunen om at verneforslaget justeres slik at vassdraget Storelva ikke berøres, og at etablert område med friluftsliv langs Ånderelva ved Gammelseter ikke berøres. Kravene begrunnes med at a) private grunneiere i området har svært lite utmark og er avhengige av å utnytte felles retter på statens grunn, herunder beite og uttak av ved, b) at området ved Ånderelva er viktig innfallsport til Ånderdalen nasjonalpark med behov for bedre skjøtsel og tilrettelegging, c) settefiskanleggets behov for vann fra Storelvavassdraget til drift og utvidelsesplaner, d) potensialet for kraftproduksjon i sammenheng med dette og e) at mer enn 25% av skogarealene i kommunen er allerede underlagt vern i en eller annen form. 30

31 Målselv Målselv kommune skriver i brev av 27. april 2009 at kommunen allerede har fått vernet store områder, og ikke kan akseptere ytterligere vern av områder som er viktige for lokalbefolkning og lokal og regional verdiskaping. Kommunen mener at de har vært involvert i for liten grad i forarbeidet til verneplanen, utpeking av aktuelle områder og avgrensning av disse. Målselv mener at UL Freidig, UL Håpet og andre lokale lag og foreninger som ønsker det må holdes løpende oppdatert i all kommunikasjon om verneplanen, og at Fylkesmannen må stille ressurser til disposisjon slik at disse foreningene får mulighet til å utrede, dokumentere og avgi sine innspill. Målselv krever å få delta i arbeidsgruppa for det videre arbeidet både med administrativ og politisk deltakelse. Kommunen kan ikke akseptere en så omfattende verneplan uten konsekvensutredning. I en konsekvensutredning må det legges vekt på områdenes potensial for tradisjonelt landbruk, fast bosetting, reiseliv og utnyttelse av andre naturressurser, samt virkning på øvrig samfunnsutvikling. Målselv mener videre at det er satt av for lite tid og ressurser til verneplanen. I møte 17. februar 2010 sa representanter for Målselv kommune at en fjerdedel av kommunen allerede er vernet, og at dette får være nok vern i Målselv, men at de kan akseptere at Sanddalen og Devddesvuopmi vernes i Dividalen. Kommunen krever at Rostaåsen tas ut av verneplanen. Kommunen mener videre at den selv kan ivareta arealene som LNFR-områder og hensynssoner i kommuneplanen. Store arealer i Målselv er båndlagt av Forsvaret, og anslagsvis 12 % av den produktive skogen i Målselv er vernet fra før, noe som gir høyt akkumulert restriksjonsnivå i kommunen. UL Håpet deltok på møtet som representant for lokalbefolkningen i Dividalen, Målselv kommune. De har levert sitt forslag til vern fra årsmøtevedtak, se kapittel 4.6.5, og kan akseptere vern av deler av Sanddalen, Devddesvuopmi og Brennskoglia i Dividalen. I Målselv er det små eiendommer på privat grunn, og offentlige arealer har blitt brukt som bygdeallmenning som var minst like viktig for gårdene som den private grunn. UL Håpet stiller spørsmål ved hvorfor landskapsvernområder ikke regnes med i areal vernet produktiv skog, og om det kan hogges i Dividalen landskapsvernområde. UL Håpet krever at dersom de ikke får hogge i landskapsvernområdet må dette arealet regnes med i areal vernet produktiv skog. De krever videre å få vite hvor rødlisteartene finnes, og at verneprosessen må stoppes til tall for hva som allerede er vernet er framskaffet. UL Freidig deltok på samme møte som representant for lokalbefolkningen i Rostadalen, Målselv kommune. Ungdomslaget mener at kommunen burde vært involvert allerede i kartleggingsfasen og i fasen med utvalg av områder før oppstart. De mener videre at verneplanprosesser bør kjøres parallelt med rullering av kommuneplan for å få bedre medvirkning. Ungdomslaget foreslår makeskifte i Rostaåsen, og ber om at det meldes oppstart på Brattlia som er beskrevet i NINA rapport 46. De kan ikke akseptere at Rostaåsen vernes, dette er et viktig område for alle gårdene i Rostadalen siden gårdene har lite privat areal. Lenvik Lenvik kommune skriver i brev av 17. juni 2009 at de er imot forslaget til vern i Heggdalen. I Tranøy er 20 % av skogen vernet fra før, og dette arealet ivaretar trolig de verneverdiene som finnes i Heggdalen. Kommunen mener at utvidet skogvern bør legges til områder med høy verneverdi. I Heggdalen er det for en stor del ordinær bjørkeskog og noe fattig furuskog. Rødlisteartene som er funnet i området er med unntak av hønsehauk ikke spesielt tilknyttet skog og kan ivaretas uten vern av skogen, hønsehauk ivaretas gjennom Levende skog -standarden. Området har helt fram til nå blitt utnyttet som råstoffområder for lokalbefolkningen, og store deler av området er forholdsvis lett tilgjengelig for hogst. I møte 17. mars 2010 sa representanter for Lenvik kommune at kommunen er mot vern av Heggdalen, da det her er mange ressurser. Blant annet finnes løsmasser i området som kan være verdifulle, og bjørke- og furuskogen er viktige ressurser for kommunen og befolkningen. Revet er regulert friluftsområde og oppstillingsplass for campingvogner. Området er tilrettelagt og brukes 31

32 mye av skoler til friluftsleir. Prosjektet Senja på Langs har merket turløype gjennom Heggdalen. Kommunen stilte spørsmål ved om vern av arter som elvemusling hører hjemme i verneplan for skog. Bardu Bardu kommune har ikke gitt skriftlige innspill, men i møte mars 2010 sa representanter for kommunen at Grønlia-området er viktig for jakt, fiske og elgjakt, og at det kan være utbyggingsplaner for Polar Zoo som berører området. Polar Zoo henter vann innenfor området, og har festet et område som eies av Statskog SF. Forsvaret har brennovn for flis i nærheten og har behov for uttak av bjørk til dette. tidlig nok, de ville gjerne vært invitert med på møtet med Målselv kommune 17. februar Samebyen ønsker å tenke langsiktig om sine områder og liker ikke bit-for-bit -vern. De ønsker å kunne vurdere konsekvensene av vern på en grundig måte, og ønsker å bidra til konsekvensutredningen for Målselv. Samebyen har behov for å hogge bjørk til brensel, litt gjerdestolper for reparasjon, og ønsker å slippe å søke om dispensasjon til motorferdsel. Videre ønsker samebyen at grensen for Sanddalen trekkes ned i øvre del der dalen smalner, fordi de har hytter opp mot fjellet og hogger ved der. I Revelva har samebyen kjøretrase på barmark, i overkant av området, muligens utenfor. Denne traseen brukes for å komme nord for fjellet Ruten og se etter rein Reindriften Lainiovuoma I telefonsamtale 27. april 2009 sa Lars Labba fra Lainiovuoma sameby at Devddesvuopmi er deres viktigste vedhogstområde sommerstid. I telefonsamtale 25. mai 2009 sa Lars Labba at et eventuelt verneforslag ikke må være til hinder for fortsatt vedhogst i dette området. I konsultasjonsmøte 3. mars 2010 sa Lars Labba fra Lainiovuoma sameby at de bruker områdene Devddesvuopmi, Brennskoglia og Sleppelva- Kvernelva. Samebyen mener at de burde vært invitert med på møtet som arbeidsgruppa hadde med Målselv kommune 17. februar 2010, og samebyen ønsker å bli invitert med på befaring. Samebyen har behov for å ta ut brensel til hytter i Devddesvuopmi, 1-2 skuterlass per hytte. Dersom området blir vernet må dette tillates. Saarivuoma I konsultasjonsmøte 9. mars 2010 sa Per-Anders Nutti fra Saarivuoma sameby at de synes norske myndigheter ikke involverer samebyen nok eller Cohkolat ja Biertavarri I konsultasjonsmøte 22. mars 2010 sa Peer Gaup fra Cohkolat ja Biertavarri reinbeitedistrikt at de bruker områdene Phikahistamaelva og Lindovara. De hadde ønsket å bli involvert i skogvernprosessen tidligere. Distriktet har behov for reingjerde i sørøstlige del av Lindovara, ca 3 km langt, for å hindre at rein rømmer over Reisaelva. Distriktet har hytte i Lindovara. De tar ut ved i Phikahistamaelva. Begge områder er arbeidsområder, samleområder til hovedkalvemerking i august. Distriktet bruker tidvis helikopter til driving. Beahcegealli I konsultasjonsmøte 22. mars 2010 sa Mikkel Anders A Gaup fra Beahcegealli reinbeitedistrikt at de bruker Gearpmesorda. Distriktet bruker området i juni, juli og til 20. august, fra 21. august er dette området høstbeite for Favrosordda reinbeitedistrikt. Beahcegealli har ingen anlegg i området, men ønsker å kunne fortsette med å hente trevirke blant annet til vedlikehold av gjerder. 32

33 Odd Rørbakk, som er vokst opp i Heggdalen, Lenvik. Foto: Asle Bogen Favrosordda I konsultasjonsmøte 22. mars 2010 sa Ole Mattis Eira fra Favrosordda reinbeitedistrikt at de bruker Gearpmesorda før 23. juni og etter 20. august. Reinbeitedistriktet har søkt om hyttetomt rett ved området. De bruker helikopter om høsten. Det er lite sansynlig at de vil bygge gjerde i området. Distriktet bruker Oksfjorddalen om våren, de har ikke andre anlegg enn lavvostenger der. Det er ønskelig å kunne hogge gjerdestolper i området. Abborassa I konsultasjonsmøte 22. mars 2010 sa Nils Isak Andersen Sara fra Abborassa reinbeitedistrikt at de bruker Njemenjaikojohka, reinen beiter i skoglia om våren og i sopptiden. Gielas I e-post av 4. november 2009 sa Gielas Reinbeitedistrikt at Grønlia er flytteveien til kalvingsområde Snorken og flyttingen foregår her med hele flokken både vår og høst. Gielas har muntlig avtale med Statskog SF om tynning av skogen for flyttingen, dette må kunne fortsettes. Gielas ønsker derfor at området ikke vernes. I konsultasjonsmøte 7. september 2010 sa Johan Anders Eira, formann for Gielas Reinbeitedistrikt, at distriktet har et merkegjerde rett vest for Grønlia og setter opp midlertidig gjerde inn i norddelen av verneforslaget i 3-4 uker rundt St. Hans. Gielas vil fortsatt ha behov for gjerder i området, både for merking, foring og slakteuttak. De har videre behov for å tynne skog til flytteveien og for uttak av brensel og stolper til gjerde. Eira opplyste at Grønlia er intensivt brukt av reindriften og mener at dette er et eksempel på et område som staten kjøpte opp og kalte for lappevesenets eiendom. Gielas reinbeitedistrikt er ikke imot vern så lenge det ikke hindrer reindriften. 33

34 omstridte utvidelsen av Øvre Dividal nasjonalpark og opprettelsen av Dividalen landskapsvernområde som ble tvunget igjennom. De sier nei til tvangsvern og mener at Målselv kommune og Dividalen har avgitt og fått båndlagt uforholdsmessig store arealer gjennom vern. På tross av dette sier UL Håpet seg villig til å godta vern av et betydelig område i Sanddalen, Devddesvuopmi og Brennskoglia, se kart. Figur 7. Grønlia med inntegnet kalvemerkingsgjerdet til Gielas (svart, planlagt endring med stiplet linje). Gjerdet er midlertidig og står fra St. Hans +- to uker. Flyttvei for rein er skissert inn (området mellom de to brune stiplete linjene). I flyttveien drives det tynningshogst i et m bredt belte. Nord-Senja/Dividalen Per Mattis Skum fra reinbeitedistrikt Nord- Senja/Dividalen ringte 12. februar 2010 og meldte fra om at distriktet ønsker konsultasjon da de er brukere av Heggdalen i Lenvik. I konsultasjonsmøte 7. april 2010 sa Per Mattis Skum fra reinbeitedistrikt Nord-Senja/Dividalen at de ønsker å ikke måtte søke dispensasjon for å drive reindrift. De er ellers positive til vern. De har behov for å ta ut tørr furu til tennved, ca 1 i året, og ved til hytte i Nord-Heggdalen. De bruker helikopter for å få rein i gjerde hvert år, og frakter materiell til hytta med 4-hjuling i trase nord for Heggdalsvatnet Ungdomslagene i Målselv UL Håpet I brev av 30. mars 2009 skriver UL Håpet at det burde vært meldt oppstart på flere 1- stjernersområder, da mange av disse er mindre konfliktfylte enn de det ble meldt oppstart på. De krever også at det leveres oppdaterte arealtall for hva som er vernet av løvskog og barskog i Troms fra før, og at areal som verner seg selv tas inn som vernet areal, da dette i Troms utgjør minst 40% av skogarealet. I årsmøteuttalelse av 5. februar 2010 skriver UL Håpet at de på det sterkeste beklager at det er satt igang ny verneplan like i etterkant av den svært Figur 8. UL Håpets årsmøtevedtak på hva som kan vernes (grå flater) i Dividalen. Det skraverte området viser en del av eksisterende verneområder (Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde). Årsmøteuttalelsen fra UL Håpet gjør videre oppmerksom på at statens grunn har vært nyttet som allmenning, og er like viktig for lokalbefolkning og kommune som privat grunn, da eiendommene på privat grunn er små. Årsmøtet forventer seg en konsekvensutredning der 100 års perspektiv legges til grunn, ikke siste 10 års bruk. De mener også at rovdyrpolitikken er en viktig del av bildet. Til slutt oppfordrer de Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannens miljøvernavdeling til å samarbeide med skogetatene gjennom Levende Skog -standarder. 34

35 UL Freidig Under møte mellom Målselv kommune og arbeidsgruppa 17. februar 2010 la UL Freidig fram tilsvarende kart over hva de kan godta vernet i Tverrelvdalen, se nedenfor. De uttalte videre at de ikke godtar vern av Rostaåsen. ytterligere svekking av muligheten for næringsliv, verdiskapning og bosetting i bygda. UL Håpet og UL Freidig I brev av 21. april 2009 skriver UL Håpet og UL Freidig sammen til Fylkesmannen at de sterkt beklager det hastverket som vises i skogvernet når den nye ordningen med Hålogalandallmenningen enda ikke er på plass. De ser med bekymring at hele Dividalen bit for bit er i ferd med å bli vernet, områder med mye lett tilgjengelig og drivverdig skog som lokalbefolkningen i generasjoner har nyttet som allmenning ved å få tildelt teiger av Statskog. Den samme allmenningsretten har også vært praktisert i Rostadalen. Figur 9. Kart over Tverrelvdalen med UL Fredigs forslag til avgrensning av verneområde (oransje stiplet linje). Ungdomslaget ønsker blant annet å holde kjerneområde 2 på Vollasletta utenfor verneområdet for å gi mulighet for skogsdrift og landbruk. I brev av 30. mars 2009 skriver UL Freidig at de med 95 medlemmer er talerør for Rostadalens befolkning og at bosettingen i Rostadalen er basert på utnyttelsen av naturressurser. Vern etter bitfor-bit-prinsippet er blitt så omfattende at det er en hemsko for lokal verdiskaping. Vern av Målselvvassdraget setter begrensninger i forhold til hogst og oppdyrking, bygging av boliger og fritidsboliger og utbygging av småkraftverk. Kjerneområde for rovdyr gjør det umulig å drive med småfe, derfor kan store beiteressurser i fjellet ikke lenger utnyttes. Nasjonalpark og landskapsvernområde i Dividalen båndlegger store arealer produktiv skog. Vern av en del av de nye områdene vil sperre atkomsten til bakenforliggende områder og dermed båndlegge større arealer enn oppgitt. I praksis er 40 % av den produktive skogen i Målselv dermed vernet fra før. Ungdomslagene mener at vernebehovet er dårlig dokumentert og viser til boka Omstridd natur (Falleth, Hovik og Sandstrøm 2008), som hevder at nyere forskning viser at det er like stort mangfold, oftest større, i skog det har vært hogd i generasjoner. Ungdomslagene krever konsekvensutredning, oppdatering av arealtall på det som allerede er vernet og å få delta i arbeidsgruppa som utreder vernet samt økonomisk kompensasjon for dette. Den 21. mai 2009 skriver ungdomslagene nytt felles brev, der de ber Fylkesmannen utsette verneprosessen med bakgrunn i alle uavklarte spørsmål som ble avdekket på møte i Rostadalen 29. april De krever svar på spørsmålet om hvor stort areal skog som er vernet fra før i Troms, nøyere utredning av hva slags skog som allerede er vernet, og å få delta i avgrensing og utvelgelse av områder for vern. De påpeker at mange skogområder verner seg selv og bør tas med i prosessen, og krever at skogfaglig kompetanse tas med når områder heretter klassifiseres for vern. UL Freidig er svært kritisk til at kommuner og bygdefolk først blir invitert til medvirkning omkring verneplanene så sent at det i praksis ikke er mulig å påvirke det endelige resultatet. De mener at forvaltningen viser maktarroganse, og krever at demokratiske spilleregler også blir gjort gjeldende i saker som omhandler vern og bruk av natur. Ungdomslaget anmoder om at det settes fokus på samarbeid med bygdefolket om å finne områder som kan vernes uten at dette fører til I brev av 7. desember 2009 etterlyser ungdomslagene referat fra befaringene i Dividalen og Rostadalen samt fra møte i Sleppelvstua, igangsetting av konsekvensutredning og invitasjon til deltakelse på arbeidsgruppemøte. Ungdomslagene uttrykker bekymring over at konsekvensutredningsarbeidet ennå ikke er igangsatt og krever medvirkning og grundighet i dette arbeidet. 35

36 I møte mellom ungdomslagene, Målselv kommune og Fylkesmannen 21. september 2010 uttaler ungdomslagene at de ikke har fått reell medvirkning i tråd med naturmangfoldloven, og at de ønsker å prøve dette for sivilombudsmannen. Dette begrunnes i at de ikke har fått være med å velge ut områder for registrering, velge ut områder og arbeidsgrenser før melding om oppstart, og med å sette premissene for konsekvensutredningen for Målselv. Ungdomslagene mener også at reell medvirkning burde inkludere invitasjon til å være med på registreringsarbeidet, korrigering av feilaktige opplysninger i de naturfaglige rapportene og valg av verneform, samt økonomisk kompensasjon for slik medvirkning. Ungdomslagene mener at konsekvensutredningen burde vært gjort for total vernebelastning inkludert rovdyrsone, vassdragsvern etc. Avvirkningen skulle vært sett på i et 100-årsperspektiv, ikke et 10- årsperspektiv. Skogen i Troms brukes mindre enn før, ikke mer, og er ikke spesielt gammel. KU er verdiløs fordi det som betyr noe for kommunen ikke er tatt med: betydningen for de som skal bo og drive er det som er viktig, ikke den samfunnsøkonomiske effekten på fylkesnivå. Befolkningsutviklingen i Rostadalen er negativ, mer vern er ikke det som trengs. Hva vil skje med det biologiske mangfoldet dersom befolkningen og kulturlandskapet forsvinner? Ungdomslagene minner om at statens skoger er kjøpt inn for at de skulle forvaltes slik at de skulle utgjøre en stabil ressurs for bygdene. Det er små private eiendommer i Troms, derfor er Statskogs eiendom viktig. I praksis har lokalbefolkningen brukt skogen som allmenning. St. meld. 25 sier at arealer på Statskog SFs og OVFs eiendommer skal utgjøre en viktig del av skogvernet, men i Troms ser det ut til at det legges opp til 100%. Ungdomslagene stiller spørsmål ved om alt av verneverdi finnes på statsgrunn, siden hele den anbefalte prosenten på 4,6 % produktiv skog i Troms ser ut til å skulle vernes på statsgrunn. I Sør-Norge er det mindre andel statsgrunn enn i Nord-Norge, og særlig i Målselv er andelen statsgrunn stor. Dette fører til at Nord- Norge må bære en uforholdsmessig stor del av vernet. Dette går ut over skogsdrift, beite, friluftsliv/turisme, og reduserer næringsaktiviteten, særlig i områder som er relativt næringsfattige i utgangspunktet. Arealene i Målselv er bundet opp av rovdyr, vern, reindrift og forsvaret, Målselv har ikke arealer til overs til ytterligere vern! Stortingsmeldingen sier videre at «data om naturverdier i skogbruksmessig ulønnsomme skogarealer er nødvendige for at man innenfor naturfaglig forsvarlige rammer skal kunne prioritere vern av områder hvor konflikter med næringsmessig skogbruk er minst mulig. Samtidig vil vern av skog på slike arealer begrense de økonomiske kostnadene. Slike områder må kunne brukes i verneplanarbeidet». Ungdomslagene mener at dette ikke er fulgt opp, da null-områder ikke er utpekt og registrert. Ungdomslagene stiller spørsmålstegn ved kvaliteten av de naturfaglige registreringene. Registratorene har undersøkt små områder, men det er trukket linjer som omfatter forslag til store verneområder. Representanter for ungdomslagene har vært med arbeidsgruppa på befaringer og registrert at mange av beskrivelsene er sterkt misvisende, ufullstendige og mangelfulle. Feilene og manglene i rapportene må fram, slik at rapportenes beskrivelser ikke blir stående. Det burde ikke være vanskelig å ta ut områder av verneplanen med begrunnelsen at det naturfaglige grunnlaget er for dårlig. Stortingsvedtak krever at slike områder skal tas ut. Ungdomslagene håper at driftsveier nå tegnes inn på kartene over områdene, og at beskrivelsen av kjerneområder må korrigeres der det er funnet feil og mangler. Særlig i Brennskoglia, men også i Sleppelvlia er det et nettverk av driftsveier. Ungdomslagene krever at landskapsvernområdene regnes med i vernet skogareal når verneprosenten vurderes. Ungdomslagene har i brev av desember 2009 fra Fylkesmannen fått beskjed om at LVO ikke regnes med, da tradisjonell skogsdrift er tillatt i LVO. Da de ba om skriftlig bekreftelse på at skogen kunne drives som før i Dividalen LVO fikk de som svar fra Fylkesmannen at hogst bare er tillatt etter forvaltningsplan/skjøtselsplan. 36

37 Ungdomslagene konkluderer at det i praksis er så strengt at det ikke kan hogges. Ungdomslagene har gitt sine forslag til vernegrenser, og synes de har vært rause. De forventer at arbeidsgruppa støtter ungdomslagenes syn Andre interessegrupper og innspill Fjellfroskvatn Fiske- og Utmarkslag Fjellfroskvatn Fiske- og Utmarkslag skriver i brev av 15. april 2010 at laget støtter forslag om varig vern. Utmarkslaget består av grunneiere, fastboende og hytteeiere med eiendommer i hovedsak langs Fjellfroskvatnets vestside og nordside. Skardet er et område som brukes mye til friluftsformål, det er ryddet stier og det er oppført en gapahuk til allmenn bruk ved Fjellfrosken. Laget mener at omfanget av Forsvarets bruk av Skardet til øvingsaktivitet ikke er større enn at det kan forenes med et vernetiltak. Norges Naturvernforbund I brev av 27. april 2009 skriver Norges Naturvernforbund at de er fornøyd med at dette viktige arbeidet også har startet opp i Troms. De krever at alle områder det er meldt oppstart for må sendes på høring, og at det må meldes oppstart også for det største alternativet for området Sleppelva-Kvernelva. Naturvernforbundet mener at Norge vil ha store problemer med å ivareta og sikre mangfoldet av arter og skogtyper i tilstrekkelig grad dersom ikke all gjenværende verneverdig skog vernes. De påpeker videre at frivillig vern av rike løvskoger på privat grunn i Troms ikke er gjennomført, og at vern på statens grunn derfor blir ekstra viktig. I brev av 3. juni 2011 ber Naturvernforbundet Miljøverndepartementet om å instruere Fylkesmannen i Troms om å inkludere flere av områdene på statsgrunn som er registrert som verneverdige samt endre avgrensningen for flere av områdene. Dette begrunnes med at Fylkesmannen ved å utelate verneverdige lokaliteter ikke har fulgt Stortingets føringer om skogvernet, og at Fylkesmannen ikke får fram et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag når områder tas ut før høring, før alle har fått uttale seg. Dessuten mener Naturvernforbundet at arbeidsgruppa, som Fylkesmannen har rådført seg med i verneprosessen, har vært sammensatt kun av vernemotstandere og at arbeidsgruppas råd ikke er blitt kvalitetssikret av Fylkesmannen. Naturvernforbundet er særlig kritisk til at Rostaåsen er utelatt av verneforslaget, siden dette området er registrert som nasjonalt verneverdig. På bakgrunn av den naturfaglige beskrivelsen forventer Naturvernforbundet at det kan finnes sterkt truede vedboende sopp og lav i Rostaåsen. Naturvernforbundet mener at registranten som utførte de naturfaglige undersøkelsene i Rostaåsen ikke hadde kompetanse på vedboende sopp og lav, og ber derfor om at det gjøres nye registreringer av disse artsgruppene. Bygdeutvalget i Skibotn I e-post av 15. oktober 2010 skriver Hugo Reitan på vegne av Bygdeutvalget i Skibotn at de er imot vern i Skibotn, da det allerede er nok vernet i Skibotn, og kommunen går glipp av framtidige inntekter ved et vern, uten å få noe igjen. Vern vil forårsake forfall av skogen og det blir bare krattskog i området. Kommunen burde være den som avgjorde om områder skal vernes. Troms Skogselskap I brev av 27. april 2009 skriver Troms Skogselskap at de mener det samla arealet som det er meldt oppstart på er altfor høyt. Skogselskapet savner en god begrunnelse for vernet utover generelle utsagn, og en avklaring av de foreslåtte områdenes økonomiske betydning for grendelag og fylket. Skogselskapet ønsker en bredere og grundigere begrunnelse for vernet. Målselv Skogeierlag Målselv Skogeierlag skriver i brev av 16. april 2009 at det allerede er båndlagt store arealer i Målselv ved ulike former for vern. Arealet som det er meldt oppstart på omfatter 11 % av det totale skogarealet i Målselv og overstiger langt de ca 4 % som er den nasjonale målsetting. Statskog er en svært stor grunneier i Målselv og derfor viktig for sysselsetting i skogbruket ved hogst av tømmer og ikke minst utvisning av vedteiger. 37

38 Skogeierlaget krever dokumentasjon for hvilke rødlistearter som finnes innen de foreslåtte verneområder og hvilke av disse som er ivaretatt gjennom annet vern. Skogeierlaget mener at det må være tilstrekkelig vern når de store arealene som verner seg sjøl inkluderes i regnskapet. Levende-skog-standardene kan ivareta artsmangfoldet. Et stort antall av de mest aktive skogbrukerne i Målselv har foretatt MiSregistrering og tar hensyn til dette ved skogsdriften. Skogeierlaget påpeker at det er massiv motstand mot verneforslaget i Rostadalen og Dividalen og hele Målselv. Folk i bygdene føler seg overkjørt og tilsidesatt uten mulighet til påvirkning. Skogeierlaget krever derfor at alle verneforslag på Statskogs eiendommer i Målselv trekkes ut av verneplanen. Målselv Skogeierlag skriver i årsmøteuttalelse av 15. mars 2011 at lokalbefolkning og kommune må trekkes med i et samarbeid på et langt tidligere stadium i forberedelsen til fremtidige verneforslag enn det som har vært gjort i denne prosessen, ved registrering og valg av områder for registrering. Årsmøtet uttaler likevel at Fylkesmann Svein Ludvigsen har fått gjennomført en god prosess så langt, og forventer at DN viser respekt for det arbeidet som arbeidsgruppa har fått til i sitt utkast til Verneplan i Troms av 15. oktober Balsfjord og Malangen skogeierlag Balsfjord og Malangen skogeierlag skriver i brev av 24. april 2009 at det er uproblematisk å frede området i Tamokdalen (Postdalslia), men ber om at det ikke settes hindre for bruken av geitsetra i området. I Skardet ber skogeierlaget om at eventuelle rettigheter i form av vedhogst til eget bruk og beiterett til gårdsbruk blir tatt hensyn til i planen. Skogeierlagene i Målselv og Midt-Troms Skogeierlagene i Målselv og Midt-Troms skriver i brev av 17. februar 2009 at de er kritiske til vern. Verneverdiene i kulturlandskapet bør vises mer oppmerksomhet, og dette må skje gjennom skjøtselstiltak. De kystnære sørlige skogene er mest verneverdige, disse vernes ikke da de er på private hender. De nordlige fjellnære skogene trenger ikke vern da de ikke er truet av hogst. Skogeierlagene etterlyser mer frivillighet i vernet. Det er et overgrep mot landsdelens interesser å verne uten at brukerne får anledning til å ivareta sine interesser. Områdene som foreslås vernet omfatter mye god, produktiv skog som kunne vært brukt til skogbruk og verdiskaping i fylket. Skogeierlagene vurderer at mellom 20 og 25 % av den produktive skogen i fylket er vernet, og at Troms derfor har vernet nok skog. De etterlyser oversikter over arter og biotoper som er vernet i eksisterende verneområder i Troms, og stiller spørsmål ved vernebehovet så lenge slike oversikter ikke finnes. Skogeierlagene mener at de naturfaglige registreringene for Heggdalen og Jøvik ikke kan begrunne oppretting av verneområder, da det ikke er funnet noe spesielt her. De konkluderer derfor at vernet ser ut til å være begrunnet av billige kvadratkilometer skog. På bakgrunn av dette etterlyser skogeierlagene bedre formidling og dialog for å overbevise lokalbefolkningen om at her er noe å ta vare på. Skogeierlaget krever at verneplanen stoppes til det nye eierskapet i Hålogalandallmenningen er etablert. Midt-Troms skogeierlag Midt-Troms skogeierlag stiller i brev av 29. mars 2009 spørsmål til Lenvik og Tranøy kommune om de har fått medvirke tilstrekkelig i startfasen i forhold til det som er lovbestemt medvirkning, og hvis ikke, hva de har tenkt å gjøre med dette. Skogeierlaget påpeker at Statskog har bestemt at hogst ikke kan skje under utredning av vern, og at dette medfører bortfall av rettigheter for interessenter/rettighetshavere i utredningsfasen. Skogeierlaget spør videre om kommunen er gjort kjent med vedtak om midlertidig vern, og hvis ikke, om kommunen vurderer å klage på saksbehandling ved gjennomføring av midlertidig vern, jf. avslag på hogst og drifter som var planlagt/tilrettelagt av skogbrukssjefen. Midt-Troms Skogeierlag gir i brev av 25. april 2009 sine innspill til oppstartsmelding for skogvernet for områdene Heggdalen og Jøvik. Et ankepunkt er at det ikke finnes oversikter over rødlistearter og skogarealer som er vernet i Troms, på grunn av at store områder ikke er registrert. Skogeierlaget tilrår at slike registreringer utføres i 38

39 eksisterende verneområder før nye områder vurderes for vern. De anbefaler videre at arbeidet med forvaltningsplaner for eksisterende verneområder prioriteres slik at brukere får nødvendig forutsigbarhet. Skogeierlaget påpeker at forskerne anbefaler mer vern i blant annet lavereliggende områder sør for Saltfjellet og i skogområder med viktige forekomster av sjeldne og truede arter, likevel er det slik at 2/3 av vernet skogareal i Norge finnes i Nordland og Troms, og 93 % av skoglevende rødlistearter fins i de kystnære, sørlige skogene på Sør- og Sørøstlandet, som samtidig er mest truet av inngrep. Skogeierlaget stiller seg derfor spørrende til miljøvernmyndighetenes prioriteringer. Skogeierlaget påpeker at nullområder ifølge evalueringen av 2002 har like stor tetthet av rødlistearter som drivverdig skog, og anbefaler på bakgrunn av dette at det gjennomføres en verneprosess på nullområdene før det settes i gang prosesser for å dekke opp evt. restbehov. De anbefaler videre at det tas hensyn til at noe dekkes gjennom Levende skog -standarden. Skogeierlaget oppgir at 20 % av skogen i Troms er vernet og at dette sammen med pågående verneprosesser gir urimelig stor vernebyrde for Troms. De anbefaler derfor at arealvernet i Troms avsluttes som fullført, samt at videre arbeid med verneplaner ikke startes opp før spesifikke behov er dokumentert. Skogeierlaget stiller spørsmålet om avtalen mellom Statskog SF og DN av 2004 er en omgåelse av naturvernloven. Loven ga brukere adgang til å klage på vedtak om midlertidig vern. Avtalen fungerte som et administrativt vern der brukerne verken fikk informasjon på forhånd eller klagerett. Siden stoppet kom brått skapte dette problem for skognæringa generelt og for de enkelte aktørene som var avhengige av drift i allmenningene, bl.a. ble det mangel på skurvirke, noe som førte til at 20 sager i Nordland og Troms må hente sitt virke fra Trøndelag. Skogeierlaget tilrår umiddelbar opphevelse av hogstforbudet inntil vernevedtak er gjort, og at framgangsmåten endres ved framtidig verneprosesser. Dersom midlertidig vern anses påkrevd, må det begrunnes og gjøres kjent slik at berørte får klagerett. Skogeierlaget mener at ordningen med arbeidsgruppe ikke må tilsløre Fylkesmannens ansvar for arbeidsgruppas sammensetning, kompetanse, mandat og disposisjoner. Laget mener videre at arbeidsgruppa må vekte sosial, økonomisk og økologisk bærekraft på en rimelig måte, og at ordningen ikke må svekke de rettigheter som kommuner og organisasjoner har etter gjeldende lovverk. Næring, rettighetshavere og andre interessegrupper bør involveres i arbeidet. Skogeierlaget legger vekt på at vernevedtak bør forankres i lokalbefolkningens oppfatning av at de har noe verdifullt å ta vare på, det må drives et overbevisningsarbeid, av respekt for lokale forhold og interesser. Derfor er kunnskapsgrunnlaget og presentasjonen av dette viktig. Skogeierlaget er ikke negative til godt begrunnet vern, og anbefaler at vernebehov formidles gjennom dialog med brukergrupper ut fra utgangspunktet at skogvern/artsvern er en felles oppgave som må løses gjennom samarbeid. Skogeierlaget mener at tidsplanen for verneplanprosessen er for stram, og at lokale brukere burde vært involvert på et tidligere tidspunkt, i det forberedende arbeidet med verneplanen. Skogeierlaget opplyser at Heggdalen har fungert som en allmenning, ved at folk i bygda har hatt utmarksressursene som en del av levegrunnlaget. To lokale vedprodusenter med mindre skogseiendommer ønsker å bruke allmenningen til vedhogst og henting av ved med lettere beltekjøretøyer. Det må påregnes krav fra folk i bygda om rettigheter til allmenningen. Skogeierlaget opplyser videre om eksisterende inngrep i området: hytter ved Lysvatnet og Heggevatnet, kjerrevei fra Lysvatnet til Heggevatnet, kraft- og telegrafledninger, kraftverk, dam og rørgate like ved, tilrettelagt og merket turistløype gjennom området, kulturminner. Midt-Troms Skogeierlag slutter seg til uttalelsen fra Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag (nedenfor), og konkluderer med at Heggdalen og Jøvika ikke bør vernes. 39

40 Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag skriver i brev av 17. april 2009 at de er sterkt og unisont imot vern og anmoder Fylkesmannen om å stanse planene. Grunneierlaget skisserer opp historien, der tidligere husmannsplasser under Tranøy prestegård ble tilgodesett med svært små eiendommer, og Statskog SF kjøpte opp skogen av OVF i 1993 uten at lokale grunneiere fikk tilbud om å utvide sin eiendom. Ånderdalen nasjonalpark og fire naturreservater har lagt betydelige restriksjoner på området. Befolkningen har behov for ved, og grunneierlaget mener at det finnes mer egnede områder for løvskogvern andre steder i fylket. SalmarNord SalmarNord skriver i uttalelse av 25. juni 2010 at de har planer om å oppskalere smoltproduksjonen til 3,5-4 millioner smolt per år, og ber om at det sikres at de fortsatt har tilgang på vann fra Storelva-vassdraget, at de må kunne gjøre vedlikehold på eksisterende vanntilførsel, at Storelva-vassdraget ikke må berøres av vernet og at vernet ikke må bli til hinder for varig drift. Figur 10. Forslag til fire snøskuterløyper med tilknytning til Arctic Trail tallet, og mange tusen mål favnved ble hugget i Tamokdalen, blant annet ble hele Skardet nærmest snauhogd. Tjærebrenning har sterke tradisjoner helt fram til 1990-tallet, og det tas for tiden ut store mengder bjørkeskog til ved og flis (biobrensel). Olsrud skriver videre at bosetting i Tamokdalen krever at naturressursene kan utnyttes, og at Skardet blant annet inneholder noe av den beste furuskogsboniteten i Balsfjord kommune. Diverse lag og foreninger i Tamokdalen I innspill til arealplanen i Balsfjord av 27. august 2009 skriver Tamokdalen bygde og idrettslag, Finndalsløypa vel, Hattavarre Utvikling AS, Olsrud Adventure, Lyngsfjord Adventure, Chokka OY Finland at de ønsker å opprette et løypenett for snøskuter med tilknytning til Arctic Trail. Begrunnelsen er å legge til rette muligheter for turistbaserte arbeidsplasser og næringsmuligheter i Tamokdalen og i området for øvrig. Målselv Fjellandsby har uttrykt interesse for prosjektet. Vern av Skardet i Balsfjord og Tverrelvdalen i Målselv vil komme i konflikt med et slikt løypenett. Lagene mener at ved en eventuell framtidig lovendring vil Tamokdalen grunnet stabile snøforhold gi mulighet for sammenhengende ferdselskanaler fra Finland og Sverige via Kilpis til midtfylket. Lagene skisserer opp 4 mulige løyper, se kart. Olsrud påpeker at det ligger svært godt til rette for vinterturisme i Tamokdalen, men at dette krever tillatelse til motorferdsel i utmark. En del av disse planene omfatter Skardet og bruk av ferdselsåre over mot Fjellfroskvatnet. Turistnæringen i Tamokdalen ønsker tilknytning til snøskuterløypa Arctic Trail gjennom Tverrelvdalen og Tamokdalen til Kilpis. Et vern som blokkerer fremtidig mulig ferdsel med skuter vil være katastrofalt for en sammenbinding med Arctic Trail fra Sverige og Finland til Midt-Troms, skriver Olsrud. Leif-Arne Larsen, Tamokdalen I notat av 20. september 2009 skriver Leif-Arne Larsen, Hattavarre utvikling AS (HuAS), at Skaret har vært brukt i generasjoner av Tamokdalinger og Fjellfroskinger som ferdselsåre vinterstid over mot Storsteinnes og Balsfjorden. Vern vil umuliggjøre HuAS sine planer om en større alpinturismesatsning da de ønsker å bruke Fjellfroskvatnet som drikkevannskilde. 40

41 Halvor Fagernes, Rostadalen Halvor Fagernes skriver i notat om Rostaåsen at området har vært brukt som beite av bønder og samer, og hver hentet ut mye tømmer i alle år. Det har vært mye kjerremilebrenning og henting av røtter til det. Bjørnhaug gård var bebodd under krigen, med opparbeidet jorde som var grøftet. Tømmersag og flere områder med tydelige spor etter store og små uthentinger av bjørkeskog. Vedteigområder utpekt av Statskog SF for lokalbefolkningen. En god del opparbeidete traktorveier, og en vei laget med gravemaskin. Området har stor betydning i dag for jakt, beite og hogst. Beitende storfe er det planlagt oppsett av gjerde for i år (2010), med midler fra kommunen og Fylkesmannen. Det ligger inne skuterløypeforslag til Målselv kommunes arealplan, løypen er foreslått bak Rostaåsen i bunnen mellom åsen og Tømmerelvfjellet, og videre innover Tverrelvdalen for sammenføyning med Tamokdalen, Signalelvdalen og Arctic Trail. Elin Rostadmo, Rostadalen I e-post av 16. juni 2009 skriver Elin Rostadmo at hun vurderer å overta Rostadalen Camping etter sin far, og at verdien av campingen vil øke dersom kommunen får snøskuterløype med tilknytning til Arctic Trail. Hun skriver at løypen er avgjørende for lønnsomheten av campingen, og for om hun vil overta driften. Kjartan Stenvold, Frihetsli i Dividalen I brev mottatt 7. desember 2009 skriver Kjartan Stenvold, Frihetsli i Dividalen, at det som gjorde fast bosetting mulig i Dividalen var husdyrhold og utnyttelse av utmarka. Mennene lå i skogen med arbeid mesteparten av året. De private eiendommene var små, statens mark fikk derfor avgjørende betydning for at folk overlevde, den fungerte som en allmenning. Det var stor aktivitet med tjærebrenning og tømmerhogst. Stubbene måtte stå minst år før de kunne brytes til tjæreved. Kartene, som Stenvold oversender sammen med brevet, viser de tjærekjeller og tjærebruk som folk født etter 1900 husker og har sett, noen av disse har vært brukt flere ganger. Figur 11. Spor etter tidligere bruk av skogen fra Brennskoglia og sørover i Dividalen, Målselv kommune. Opplysningene er samlet inn av Sverre og Kjartan Stenvold i Dividalen, og er digitalisert av Ecofact på oppdrag fra Fylkesmannen. Utslåttene (skogslåttene) lå for det meste på de lave, flate områdene langs Divielva. Her er det i dag fin og passe stor bjørkeskog for avvirking til biobrensel, og områdene ligger lett til for skogsdrift. Det er allerede vernet en god del slike skogslåtter (11 på kartet) gjennom utvidelsen av Øvre Dividal Nasjonalpark, dette bør være nok, flere skogslåtter langs Divielva bør derfor ikke vernes. Stenvold minner om at mye allerede er vernet i Dividalen. Han foreslår at man i stedet for vern legger føringer for driftsmåten, og stiller spørsmål om ikke folk i Dividalen i virkeligheten har hevd på å bruke skogen. Folk i Dividalen opplever nytt vern som urimelig og urettferdig. Odd Rørbakk, Silsand Odd Rørbakk skriver i notat om Heggdalen at familien hans ble de siste fastoboende på Heggmoen. De kom dit i 1943 som følge av krigen, der var det en jordgamme og gammefjøs m/løe. I gammen var det to rom, kjøkken og soverom, en hems over soveromsdelen med liggeplass for to. Under kjøkkendelen var en liten jordkjeller. Potetåkrer ble spadd opp, kratt i skogen måtte vike 41

42 plassen for slåttemark. Ved ble tatt ut ovenfor og fraktet ned med skikjelke om vinteren. Steinar Nymo, Nymoen Steinar Nymo skriver i notat om Heggedalen at området er en statsallmenning. Jordbrukskolonisering skjedde fra midten av 1800-tallet og hundre år framover. Til ca 1960 var Heggdalen ferdselsåra til fjordbygdene i Berg. Kjerrevei fra Lysvatnet til Heggevatnet. Overalt finnes spor etter ferdsel og menneskelig aktivitet. I tida var det tre bosettinger i området, alle i tilknytning til flytting til/fra Nymoen, der reindriftsutøverne hadde vinterhus hos fastboende fram til ca Bosettingene var sjølbergingshushold med husdyrprodukt, potet og ved. Som navnene Tømmerstøe, -elva og vatnet viser har det vært hogst til bygder ved Gisundet, kanskje til et videre område. De eldste husene i Nymogrenda var bygd av furu fra området. På 1900-tallet var det uttak til telefon- og lavspentlinjer, ellers etter blinking til bygdas bruk. Siste uttak var på 1990-tallet. Ellers vedhogst til eget bruk for hyttefolk og andre. Utmark og ekstra ressurs for tilstøtende områder, vannet har vært fløte- og transportåre, ikke et hinder. Rypejakt og fangst var næring i området til på 1970-tallet. Fiske med garn fram til 1984 (garnforbudet). Viktigste ressurs i området er skogen, både bar- og løvskog. For tiden er det to vedprodusenter i bygda, begge med utilstrekkelig råstoffgrunnlag. Ønskelig å kunne ta hjem virke fra Heggdalen på vinterføre, også rom for større drifter. En drift var planlagt men satt på vent på grunn av verneplanene. Det finnes 6 hytter i det foreslåtte verneområdet, en med tilknytning til reindriften. Heggdalen er mye brukt som turområde, til bær- og soppsanking. Barskogen kan gi grunnlag for en sag i bygda. Det er lokalt marked for skurvirke som tilleggsnæring. Vernet er et effektivt hinder for næringsutvikling i bygda. 4.7 Arbeidsgruppas merknader I høringsforslaget av 15. oktober 2010 er det listet opp en rekke av arbeidsgruppas merknader til prosessen og arbeidsgruppas generelle konklusjon. Et sammendrag av disse merknadene er gjengitt nedenfor. Arbeidsgruppa mener at prosessen burde fått mer tid. Det burde vært stilt midler til rådighet til medvirkning fra lokalbefolkningen. Det burde vært satt av mer tid og penger til utredning av konsekvenser av samlet vern. Konsekvensutredningen for Målselv fikk for stramme rammer og formulering av oppdrag burde vært hørt på forhånd. Det burde vært medvirkning før registrering av områder og før utvelgelse og avgrensing av områder til melding om oppstart. Når dette ikke er gjort, bør det legges større vekt på arbeidsgruppas råd. Kvaliteten av de naturfaglige registreringene varierer. Det mangler gode oversikter over hvilke verdier som allerede er vernet og i prosess, men det er nødvendig å se alt vern i sammenheng når prioriteringer skal gjøres. Skogtakseringer mangler i store deler av verneområdene. Slike takseringer bør snarest utføres for å kvalitetssikre Fylkesmannens beregninger av hvor mye produktiv skog som er vernet fra før. Det bør utføres naturtypekartlegging innenfor alle verneområder, slik at man kan vurdere hva som mangler. Kun få av områdene som utredes i denne prosessen bidrar i stor grad til mangelinndekking. Alle områdene brukes av lokalbefolkningen, de fleste representerer viktige næringsverdier og en stor del ligger inntil bygder og gårder, derfor er vernet konfliktfylt. En del av områdene representerer typiske deler av skogsnaturen, som kan byttes ut med andre områder av hensyn til andre samfunnsinteresser (jf evalueringen fra 2002 s 117). De statseide områdene i Troms ligger ofte i høyereliggende områder, mens manglene i skogvernet er størst i lavereliggende områder, som ofte er på privat grunn. Arbeidsgruppa konkluderer med at det er godt rom for beskjæringer av de foreslåtte verneområdene på statsgrunn, og foreslår beskjæringer i en rekke av områdene, samt at fire områder tas helt ut av verneplanen før høring. 42

43 4.8 Instruks fra DN Høringsutkastet som arbeidsgruppa var kommet til enighet om, ble oversendt fra Fylkesmannen 15. oktober 2010 til faglig gjennomgang hos Direktoratet for naturforvaltning (DN). utført i Rapporten konkluderte med at Rostaåsen har mye ung skog og ikke er verneverdig etter naturmangfoldloven. Området er derfor tatt ut fra høringsutkastet Høring og vedtak I mars 2011 ba DN om et møte med arbeidsgruppa og Fylkesmannen om høringsutkastet for å avklare faglige spørsmål. Dette møtet ble holdt 8. mars 2011 i Tromsø. 30. mars 2011 oversendte DN sine faglige merknader til Fylkesmannen. DN var kritisk til at fire områder var tatt ut før høring, men ville ikke kreve at de ble tatt inn igjen på grunn av prosessen som har vært i Troms. Imidlertid krevde DN at Heggdalen, Tverrelvdalen og Lindovara ble utvidet slik at alle kjerneområder ble inkludert i sin helhet. I tillegg ga DN en rekke merknader og forslag til faglige forbedringer av høringsutkastet. 4.9 Instruks fra MD I brev av 3. juni 2011 ba Naturvernforbundet Miljøverndepartementet (MD) om å instruere Fylkesmannen til å ta med alle områder i sin helhet i høringen, slik at alle skal få anledning til å fremme synspunkter om vernet. På bakgrunn av Naturvernforbundets henvendelse krevde MD i brev av 4. juli 2011 at som et minimum alle nasjonalt verneverdige områder tas med i høringen. Av de fire områdene som Fylkesmannen opprinnelig foreslo tatt ut av verneplanen før høring, var det bare Rostaåsen som var vurdert som nasjonalt verneverdig av kartlegger. Imidlertid vurderte Fylkesmannen etter befaring at området høyst kan ha regional verneverdi, se kapittel 7.13 for faglig begrunnelse. På bakgrunn av denne vurderingen ba Fylkesmannen allerede i 2009 om en ny, uavhengig kartlegging av området. Dette ble ikke tatt til følge da, men på bakgrunn av Naturvernforbundets krav ble det bestilt en supplerende kartlegging i Rostaåsen, som ble Høringsforslaget sendes nå på parallell lokal og sentral høring. Dette vil gi alle aktuelle parter anledning til å fremme sine synspunkter på verneplanen. Etter høring vil Fylkesmannen sammenfatte alle innkomne høringsuttalelser, og arbeidsgruppa vil bli tatt med på råd før Fylkesmannen gir sin endelige tilrådning til vern. Alle uttalelser vil følge saken helt til sluttbehandling i Regjeringen, som fatter det endelige vernevedtaket Erstatning Eiere eller rettighetshavere til eiendom som helt eller delvis blir vernet etter naturmangfoldloven har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk (i motsetning til opphørt bruk eller bruk som ikke er kommet i gang). Retten til erstatning for restriksjoner på bruksendring som krever offentlig tillatelse (for eksempel hyttebygging, kraftutbygging og lignende) gjelder bare dersom slik tillatelse var gitt før det ble kunngjort oppstart av verneplanarbeidet. Framgangsmåte for fastsettelse av erstatning er regulert av naturmangfoldlovens 51. Bestemmelsen sier blant annet at staten, senest ett år etter vernevedtak, skal gi tilbud om erstatning til eier eller rettighetshaver som skriftlig har krevd erstatning. Frist for å kreve erstatning er fire måneder etter vernevedtak. 43

44 Arbeidsgruppa på siste befaring høsten 2009 sammen med lokalkjente i Heggdalen, Lenvik. Foto: Asle Bogen 44

45 5 Verneverdier i områdene For å få oversikt er det laget samletabeller for viktige verneverdier i alle de 21 områdene som det ble meldt oppstart på (innenfor arbeidsgrensene ). De naturfaglige rapportene som ligger til grunn for tabellene finnes på Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en metode for kartlegging av naturverdier i skog i et notat i 2004, revidert i juni 2007, og som har vært brukt ved alle registreringene. Metoden omfatter en lang rekke kriterier, f.eks forekomst av død ved, se fig. 8. Verdivurderingen la vekt på alle kriteriene og hele det kartlagte arealet, inkludert prioriterte naturtyper avgrenset som "kjerneområder" jf. DNhåndbok nr. 13 om kartlegging av naturtyper. Svært ofte finnes det viktige verdier i hele verneforslaget, også mellom kjerneområdene. 5.1 Vegetasjonssoner, -seksjoner og høydelag Det er et mål at skogvernet skal dekke hele spekteret av naturtyper i skog og være representativt for det som finnes av skog i Norge. Derfor er det også et mål at variasjonen i vegetasjonssoner og -seksjoner dekkes. Kartene viser fordelingen av arealet i Troms i ulike vegetasjonssoner (nordboreal, mellomboreal og alpin sone) og vegetasjonsseksjoner (sterk og svakt oseanisk, overgangsseksjon, svakt kontinental seksjon), der de 21 områdene på statsgrunn er tegnet inn. Det er forholdsvis lite areal i Troms i mellomboreal sone (MB) og i svakt kontinental seksjon (C1). Vi ser at Heggdalen, Ånderdalen-utvidelsen og Grønlia i sin helhet ligger i svakt oseanisk seksjon, mens Brennskoglia, Nedre Divifoss og Sleppelva- Kvernelva samt deler av Sanddalen ligger i svakt kontinental seksjon. Lindovara ligger i sin helhet i mellomboreal sone. Resten av områdene i Nordreisa, samt Skardet, Heggedalen, Ånderdalen-utvidelsen og Skjelbekken har deler av området i mellomboreal sone. I Dividalen er det bare Brennskoglia som har arealer i mellomboreal sone. I Røykeneselvautvidelsen er arealet som ligger i mellomboreal sone tatt ut av verneforslaget før høring, se kapittel 7.6 for begrunnelse. I tabell 6 er vist en oversikt over omtrentlig hvor stor andel av hvert område som finnes i bestemte klimaområder. 5.2 Areal barskog, blandingsskog og løvskog I skogvernet er det et mål å få dekket både viktige løvskogsområder og viktige barskogsområder. Tabell 7 viser totalareal, skogkledd areal, areal barskog, blandingsskog og løvskog, og areal produktiv skog for de områdene som er med i høringen. Arealer for områder som er tatt ut før høring er satt i parentes og/eller med brune tall. 5.3 Naturskogskvaliteter Et av målene med skogvernet er å sikre potensielle leveområder for arter knyttet til naturskog. Ved kartleggingen av skogverdier er kriteriene for verdisetting blant annet naturskogkvaliteter som kontinuitet og mengde død ved og god fordeling i alle aldersklasser, det vil si skog som er lite påvirket av hogst. Forekomst av død ved i ulike nedbrytingsstadier gir levesteder for mange av de artene som er knyttet til naturskog med lite hogstinngrep. Andre elementer som kan gi levesteder for spesielle arter er forekomst av gamle bartrær og gamle løvtrær. Tabell 8 viser noen av de kriteriene for verdisetting som har vært registrert i de ulike områdene. Nederst i tabellen er verneverdi oppgitt med stjerner, der en stjerne betyr lokal verneverdi, to stjerner betyr regional verneverdi og tre stjerner betyr nasjonal verneverdi. Verneverdien i tabell 8 er ikke en matematisk utledet verdi, men en 45

46 skjønnsmessig vurdering av verneverdien til de områdene som kartleggerne har foreslått for vern. I noen tilfeller er dette skjønnet påvirket av verdier som finnes rundt selve det området som foreslås vernet, fordi disse verdiene kan fortelle noe om områdets potensiale. Det er et mål å få vernet de viktigste naturverdiene, derfor ble det i Troms meldt oppstart på alle områder med regional og nasjonal verneverdi. I tillegg ble det meldt oppstart på et lokalt verneverdig område, dette området ble foreslått tatt med av Målselv kommune. Tabell 6. Arealfordeling på de ulike vegetasjonssonene og seksjonene, og nedre (N) og øvre (Ø) høyde over havet. MB = mellomboreal, NB = nordboreal, A = alpin vegetasjonssone, O1 = svakt oseanisk, OC = overgangsseksjon, C1 = svakt kontinental vegetasjonsseksjon. 1 = litt, 2 = middels, 3 =mye areal, 4 = hele arealet. Områder som er tatt ut før høring er satt i parentes. Nje Oks Lin Phi Gea Røy Sto Pos Ska Heg Ånd Tve Ros Rev Skj Dev Bre Ned Sle San Grø MB (1) (3) 2 3 NB (3) (3) (4) (4) 3 4 A (1) O OC (4) (4) C (4) (4) 2 N moh Ø moh Tabell 7. Areal (km 2 ) totalt (Tot), skogkledd (Skog), barskog (Bar), blandingsskog (Bla), løvskog (Løv), og produktiv skog (PS) i de foreslåtte verneområdene og summert. Områder som er tatt ut før høring er satt i (parentes) og/eller med brune tall. Arealtall for produktiv skog (APS) er oppgitt på en skala fra 1 til 3 slik: 1 = arealer mindre enn 2 km 2, 2 = arealer på mellom 2 og 4 km 2, 3 = arealer som er større enn 4 km 2. Nje Oks Lin Phi Gea Røy Sto Pos Ska Heg Ånd Tve Ros Rev Skj Dev Bre Ned Sle San Grø SUM Tot 4,0 4,3 2,9 0,6 3,4 2,2 13,5 1,7 10,9 25,9 9,5 12,6 3,8 2,8 3,8 15,2 3,6 1,7 9,5 30,4 0,9 138,3 Skog 2,6 3,1 2,7 0,6 3,3 1,9 7,7 0,9 7,6 15,0 5,6 6,6 3,6 2,5 3,4 10,5 3,5 1,6 8,2 16,4 0,9 90,7 Bar 0 0 2,4 0,3 0,1 0, ,8 0,3 0,6 0 2,0 0,5 0,6 0 2,0 0,9 2,5 0,5 0 11,0 Bla 0 0 0,1 0 0,1 0, ,6 0,7 1,1 0 0,7 0,4 0,7 0 0,8 0 0,7 0,7 0 8,4 Løv 2,1 2,8 0,1 0,2 2,7 0,6 4,5 0,9 3,5 8,8 2,9 5,3 0,9 1,5 2,1 4,2 0,7 0,7 4,5 4,8 0,9 44,9 PS 1,3 2,1 2,5 0,5 2,3 0,8 3,6 0,3 5,3 7,9 3,0 3,7 3,5 1,3 2,8 3,7 2,7 1,1 4,4 6,1 0,7 50,6 APS (2) (2) (1) (3)

47 Figur 12. Vegetasjonssoner i Troms, med de foreslåtte verneområdene (rød prikk). Søylediagram viser areal (km 2 ) innen de ulike vegetasjonssonene på landsbasis. Fra Asbjørn Moen (1998). Figur 13. Vegetasjonsseksjoner i Troms, med de foreslåtte verneområdene (rød prikk). Søylediagrammet viser areal (km 2 ) innen de ulike vegetasjonsseksjonene på landsbasis. Fra Asbjørn Moen (1998). 47

48 I Troms var fem av områdene som ble kartlagt på Statskog SFs grunn vurdert som nasjonalt verneverdige. Blant disse fem var Rostaåsen. Rostaåsen ble kartlagt igjen i 2011 og fikk da ingen verneverdi for skogvern. De nye dataene er lagt inn i tabell Av tabell 8 framgår at Rostaåsen har lite kontinuitet i død ved, som er et viktig kriterium for urskog. Kriteriet dødved mengde hadde i 2007 fått høy verdi, trolig fordi det ligger en del svære gamle stokker igjen etter tidligere hogster. Disse stokkene er så gamle at de er helt overgrodd med bladmoser. Rostaåsen har lav verdi for kriteriene rikhet og artsmangfold. Det er ikke en klar sammenheng mellom verneverdi og inndekking av manglene i skogvernet. For eksempel har Røykeneselvautvidelsen (Bjørnskogen) fått samlet verdi på 2 regional verneverdi, men kartlegger vurderer samtidig at området ikke i vesentlig grad vil bidra til å dekke manglene i skogvernet. Området har først og fremst verdi som supplement til eksisterende verneområde. 5.4 Naturtyper Det er et mål at skogvernet skal fange opp de viktigste verdiene i skogen. En del av metoden som har vært brukt til verdivurdering er DN-håndbok 13 sine kriterier for kartlegging og verdisetting av prioriterte naturtyper. Prioriterte naturtyper er naturtyper som antas å være spesielt viktige for biologisk mangfold, ved at de til sammen inneholder et stort artsmangfold og representerer et bredt spekter av norsk natur. Noen av naturtypene inneholder levesteder for spesielle arter som på grunn av arealbruksendringer er i ferd med å forsvinne. I Norge er det kartlagt naturtyper etter DNhåndbok 13 i de fleste kommuner. Resultatene av kartleggingene blir publisert i databaseprogrammet Naturbase (se Det er senere utarbeidet et nytt system for naturtypekartlegging i Norge, Naturtyper i Norge (NiN) (se Naturtypeområder er kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13 innenfor alle vurderte skogvernområder. Kjerneområder er områder som inneholder en av de prioriterte naturtypene i henhold til kriteriene. I tabell 9 er det gitt en oversikt over hvilke naturtyper disse kjerneområdene inneholder, med mål for arealet de dekker og markering av naturtypeverdi. I noen tilfeller går kjerneområdene utenfor grensene til de vurderte skogvernområdene, dette skyldes blant annet eiendomsforhold. Bare verdier innenfor arbeidsgrensene for denne prosessen er tatt med i tabellen. Arealtall skognaturtyper i tabell 9 er et mål for samlet areal av kjerneområder med skognaturtyper (F-kategoriene i tabellen). Verditall skognaturtyper er den høyeste naturtypeverdien som er gitt for skognaturtyper i området. Skognaturtypeområder som er vurdert som svært viktig (markert med fet skrift og understreking i tabell 9) omfatter kalkfuruskog i Skardet, gammel furuskog i Gearpmesordda og Brennskoglia, gråorheggeskog av lisidetype i Gearpmesordda, gråorheggeskog av flommarkstype i Phikahistamaelva, høgstaudebjørkeskog i Oksfjorddalen og bekkekløft i Revelva. Det er ikke kartlagt kjerneområder med høgstaudebjørkeskog i Gearpmesordda og Postdalslia selv om dette er overveiende bjørkeskogsområder. 48

49 Tabell 8. Oversikt over kriteriene for verdisetting brukt i den naturfaglige registreringen av områdene. Verdien 1 betyr liten verdi, 2 betyr middels, 3 betyr høy verdi. Stjerneverdien er en totalvurdering av områdets verneverdi: * = lokal, ** = regional og *** = nasjonal verneverdi. Merk: Verdiene gjelder her avgrensningene som det ble meldt oppstart på. Verdier er likevel endret etter nye registreringer i for de områdene det gjelder. Nje Ok Lin Phi Ge Rø St Po Sk He Ånd Tv Ro Re Skj Dev Bre Ned Sle San Grø urørthet dødved mengde dødved kontinuitet gamle bartrær gamle løvtrær treslagsfordeling vegetasjonsvariasjo rikhet artsmangfold arrondering størrelse Verneverdi ** *** ** ** *** ** ** * ** ** ** ** - *** ** * *** ** ** ** ** Tabell 9. Oversikt over fordelingen av prioriterte naturtyper ( kjerneområder kartlagt etter DNhåndbok 13) innenfor arbeidsgrensene i de ulike områdene, med arealtall og naturtypeverdisetting. Arealtall er et mål på størrelse av kjerneområdene, der tallet 1 er satt for areal mindre enn 10 dekar, 2 for areal fra 10 til 100 dekar, 3 for areal fra 100 dekar til 1 km 2 og 4 for areal fra 1 til 10 km 2. + angir forekomst av skogtyper som ikke er kartlagt som egne kjerneområder. Områder som har fått naturtypeverdien svært viktig er markert med fet skrift og understreking, områder med verdien viktig er markert med fet skrift. Arealtall skognaturtyper (ASN) er arealtallet for summerte kjerneområder med skognaturtyper (F-kategoriene i tabellen). Verditall skognaturtyper (VSN) er verdien til den mest verdifulle skognaturtypen: 0 for områder uten skognaturtyper, 1 for områder med lokalt viktige, 2 for områder med viktige og 3 for områder med svært viktige skognaturtyper. Arealtall gjelder høringsgrenser, områder som er tatt ut er satt i parentes. Nje Oks Lin Phi Gea Røy Sto Pos Ska Heg Ånd Tve Ros Rev Skj Dev Bre Ned Sle San Grø F3 kalkskog..kalkfuruskog kalkbjørkeskog + F4 høgstaudebjørk (3) (+) 3 3 F5 gråor-hegg..lisidetype 1 2 (2) (2) 3..flommarkstype (2) (3)1 F6 rik sump (2) + 3 F7 gammel løv (2)..ospedominert type (+) F8 gammel furu (+) (3) 3 F9 bekkekløft 4 (3) + 3* + A5 rikmyr A6 kilde 2 (1) B1 berg C1 kalkrikt fjell 3* 2 (3) 3 3 E3 kroksjøer 3 E5 fosserøyk (1) E9 dam 2 H andre 2 (ASN) 4 4 2** (4) (2) (3) (3) 4 3 (VSN) (2) (2) (2) (2) 2 2 *Korrigert etter kvalitetssikring av naturtyper, se kapittel 7 og etter ny registrering i ** Ikke avgrenset kjerneområder for kalkskog pga flekkvise forekomster, men har verdi. 49

50 5.5 Rødlistearter Det er et mål at skogvernet skal fange opp levesteder for truede og sjeldne arter. Mange av de soppene og lavene som finnes på Norsk Rødliste 2010 (se kapittel 1.4) er knyttet til gammel skog med kontinuitetspreg. Kontinuitetspreg består i at det finnes død ved med god fordeling i ulike nedbrytingsstadier og trær med god fordeling i aldersklasser, og med en mengde som tilsvarer omtrent det man finner i naturskog uten hogst. Arter som er knyttet til slik skog, er arter som trenger et særlig vern for å opprettholde sine levesteder. Årsaken er at skogbruket tar bort bestemte aldersgrupper av trær, trær som hvis de hadde fått stå og falle i fred ville kunne vært med å skape levesteder for disse artene. Det at det er funnet rødlistearter i et område sier ikke nødvendigvis så mye om området. Mange av rødlisteartene i skog er vedboende sopp, lav og insekter som det krever spesialkompetanse å oppdage. Det som avgjør om et område kan være leveområde for slike arter er forekomst av egnede levesteder, som for eksempel død ved i ulike stadier av nedbryting, eldre løvtrær med rik bark, bekkekløfter med høy luftfuktighet etc. Avstanden mellom lignende levesteder kan være avgjørende for om individene kan spre og formere seg. Tabell 10 viser en oversikt over de rødlisteartene som er funnet i de 21 områdene. Det er høyest konsentrasjon av rødlistearter i Brennskoglia, som ble brukt som kalibreringsområde av kartleggerne, det vil si at mange kartleggere har brukt tid og innsats på å finkjemme området. Her er det funnet mange flere truete og sjeldne arter av både sopp og lav enn i noen av de andre områdene. Brennskoglia har flere egenskaper som kan forklare stor artsrikdom, som sørvendt beliggenhet, skog av variert alder og variert berggrunn. Det er ikke registrert insekter i noen av områdene. I tabellen er bare tatt med de artene som vi vet finnes innenfor grensene for områdene som er vurdert i denne prosessen, enten gjennom at de finnes i Artskart (se innenfor områdenes arbeidsgrenser eller at registratorene har oppgitt at de er funnet innenfor minst ett av kjerneområdene som finnes innenfor arbeidsgrensene. I Sleppelva-Kvernelva-området er det funnet ganske mange rødlistearter utenfor arbeidsgrensene, disse er ikke tatt med i tabellen. Noen av disse artene er funnet i kjerneområder som ligger innenfor Øvre Dividalen nasjonalpark eller Dividalen landskapsvernområde. Dette gjelder blant annet den kritisk truede krittkjuken (Antrodia crassa). Urskogskvitkjuke er funnet i et kjerneområde som ligger nord for området som foreslås vernet. Denne arten finnes også i Brennskoglia innenfor foreslått verneområde. Nederst i tabellen antall rødlister summert for hvert område. Måltall truet er et mål for antall funn av truete arter som er knyttet til skogen (arter av sopp og lav som er rødlista i kategoriene kritisk truet, direkte truet eller sårbar). Her er det gitt ett poeng for forekomst av en truet art, to poeng for flere truete arter, og poengene for sopp og lav er summert. Måltall rødlistearter er beregnet ut fra summen av antall rødlistearter og måltall truet. 50

51 Tabell 10. Forekomst av pattedyr-, fugle-, bløtdyr-, plante-, lav- og sopparter som finnes på Norsk Rødliste Arter i rødlistekategoriene sterkt truet, sårbar eller datamangel (EN, VU, DD) er markert med fet skrift, resten av artene tilhører rødlistekategorien nær truet (NT). Antall rødlistearter er summert for hvert område (A). Tillegg truet (B) er beregnet ved at hvert område har fått ett eller to tilleggspoeng for forekomst av henholdsvis en eller flere truete arter av henholdsvis sopp eller lav, og poengene for sopp og lav er summert. Antall rødlistearter (A) og måltall truet (B) er summert, og måltall for rødlistearter er en rangering av disse summene på skalaen 0-4, med 1 for sum i området 1-4, 2 for 5-8, 3 for 9-12 og 4 for sum større enn 12. Nje Oks Lin Phi Gea Røy Sto Pos Ska Heg Ånd Tve Ros Rev Skj Dev Bre Ned Sle San Grø jerv* (EN) x oter (VU) x hønsehauk x x x varsler x stuttsmåarve x blindurt x snøsoleie x x småsøte x hengepiggfrø x x lodnemyrklegg x x brannmyrklegg x marisko x x huldreblom x x sibirnattfiol** (EN) x gulmyrull x x bred grønnever (EN) x gubbeskjegg x furuskjell x x skorpeglye (VU) x x fossenever (VU) x x kalkrosettlav (VU) x brundogglav x hvithodenål x x x taiganål (VU) x x x gråsotbeger x furusotbeger (VU) x x rotnål x rustdoggnål x x x x x x x x x x x x x korallpiggsopp x x gyllen vokssopp x skjellet rødskivesopp x lundhette (VU) x urskogshvitkjuke (EN) x x foldeskinn x furuplett x x x x x grønnlig narrepiggsopp x rynkesagsopp x x taigapiggskinn x x Trechispora kavinoides (DD) x svartsonekjuke x x taigakjuke (VU) x lamellfiolkjuke x laterittkjuke (VU) x tyrikjuke x x x x x flekkhvitkjuke x x x hornskinn x tyrivoksskinn x (A) Antall rødlistearter (B) Tillegg truet (RØD)Måltall rødliste arter *forekomst muligens utenfor området **gammel forekomst, usikkert om den finnes innenfor området i dag 51

52 5.6 Sammenstilling av verdier Tabell 11 viser en sammenstilling av arealtall produktiv skog (APS fra tabell 7), verneverdi (fra tabell 8), arealtall og verditall for skognaturtyper (ASN og VSN fra tabell 9) og måltall rødlistearter (RØD fra tabell 10). Med unntak av Rostaåsen har alle områdene med nasjonalt verneverdi også fått høyeste verdi for verditall skog. I tillegg har Skardet og Phikahistamaelva, som er regional verneverdige, fått høyeste verdi for verditall skog. For fem områder avviker verditall skog fra verneverdien. I tillegg til Skardet og Phikahistamaelva gjelder dette Røykeneselva, Postdalslia og Rostaåsen. Disse er nærmere omtalt nedenfor. Skardet skårer like høy verdi som Oksfjorddalen og Revelva på måltall rødlistearter (RØD) og verditall for skognaturtyper (VSN), men har kun fått regional verneverdi av kartlegger. Kartlegger begrunner regional verneverdi med at mesteparten av området vurderes som representativt for regionen, kanskje med unntak av den lavereliggende høyproduktive furuskogen med innslag av gamle grove trær ved bredden av Fjellfroskvatn. I Skardet finnes det eneste kjerneområdet med kalkskog innenfor verneplanen, denne naturtypen har fått verdivurderingen svært viktig. Furuskogtypene Lågurt-lyngfuruskog, Lavfurukalkskog og lågurt-lyngfurukalkskog, som alle trolig finnes i Skardet, er vurdert til kategorien nær truet (NT) i Norsk Rødliste for Naturtyper 2011 ( Phikahistamaelva er et lite område, og en stor del av kjerneområdet ligger på privat grunn og faller dermed utenfor verneforslaget. Verneverdi for området er likevel av kartlegger begrunnet med verdisettingen av dette kjerneområdet. Dersom hele kjerneområdet vernes, vil det bidra til inndekking av den regionale skogvernmangelen gråor-heggeskog i indre Troms. Røykeneselva har regional verneverdi, men verditall skognaturtyper (VSN) er null fordi det ikke er avgrenset kjerneområder innen området. Verneverdien er vurdert som regionalt viktig fordi området har mye, relativt storvokst furuskog og høy ospeandel og ligger i forlengelse av et eksisterende naturreservat. Imidlertid påpeker kartlegger at området ikke vil bidra til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet. Postdalslia har regional verneverdi, men verditall skognaturtyper (VSN) er null fordi det eneste kjerneområdet inneholder naturtypen kalkrikt berg, som ikke regnes som skognaturtype. Kjerneområdet er glissent tresatt av bjørk og spredt rogn, gråor og selje, og stedvis er det ur og rasmark helt uten tresjikt. Postdalslia som helhet vurderes likevel som regionalt verneverdig på grunn av et relativt stort og sammenhengende område med lite påvirket og meget rik høystaudeskog (markert med + i tabell 9). Rostaåsen er et nasjonalt verneverdig område som har fått kun middels verditall skognaturtyper (VSN). Dette skyldes at verdisettingen av naturtypen gammel furuskog i kjerneområdet er satt ned fra svært viktig til viktig på grunn av lav kontinuitet i død ved (se tabell 8 og kapittel 7.13). Tabell 11. Tabellen viser verneverdi (fra tabell 8) sammen med arealtall for produktiv skog (APS fra tabell 7), arealtall og verditall skognaturtyper (henholdsvis ASN og VSN fra tabell 9), og måltall rødlistearter (RØD fra tabell 10). Områder som er tatt ut før høring er markert med rødt. Nje Oks Lin Phi Gea Røy Sto Pos Ska Heg Ånd Tve Ros Rev Skj Dev Bre Ned Sle San Grø APS (2) (2) (1) (3) 3 1 RØD (1) (2) (2) (0) 3 0 ASN (4) (2) (3) (3) 4 3 VSN (2) (2) (2) (2) 2 2 Verneverdi ** *** ** ** *** ** (**) * ** ** ** ** (-) *** ** * *** (**) (**) ** ** 52

53 Rik kildebekk med gulsildre i Oksfjorddalen, Nordreisa. Foto: Kristin Maria Flynn 53

54 6 Bruken av områdene I dette kapittelet er det gitt en oversikt over bruken av områdene, basert på konkrete innspill. Innspillene gjelder tekniske inngrep, historisk bruk, kulturminner og brukerinteresser. Opplysningene er hentet på møter og befaringer, samt gjennom skriftlige innspill. Alle innspill er lagt ut på nettstedet Tabell 12 viser hvordan Fylkesmannen vurderer konfliktnivået i de ulike områdene, ut fra innspill som er gitt i prosessen. Beskrivelsene i dette kapittelet gjelder områdene innenfor grensene som det er meldt oppstart på med unntak for Njemenjaikojohka, som har fått nye arbeidsgrenser etter oppstart (se kapittel 4.4). I tabellen er det satt parentes rundt konflikter som i høringsforslaget er løst ved å justere grenser eller ta områder helt ut av prosessen. Kapittel 6 og 7 leses i sammenheng der kapittel 6 omtaler områder meldt oppstart på og kapittel 7 viser hvilke lokale hensyn som er tatt før høring. Tabell 12. Tabellen gir en oversikt over konflikt mellom vern og brukerinteresser i de 21 områdene. Verdien 3 angir stor konflikt, 2 middels konflikt og 1 liten konflikt. Konflikt med skogbruk er anslått med arealtall produktiv skog (APS) fra tabell 7. For brukerinteresse innen turisme for Målselv (i kursiv) er vurderingen hentet fra Ecofact rapport 9. Resten av konfliktområdene er subjektivt vurdert ut fra innspill, og kommentert under de enkelte områdene nedenfor. Kategorien turisme inkluderer friluftsliv. Kategorien annet er en samlesekk for viktige lokale faktorer som ikke fanges opp av de andre kategoriene: økt press på grunn av samlet vernebelastning i Dividalen, smoltanlegg i Jøvik, total belastning for ung bonde i Rostadalen og utviklingsmuligheter for Skibotn sentrum. Det er satt (parentes) rundt konflikter som i høringsforslaget er løst ved å justere grenser eller ta områder helt ut av prosessen. Nje Ok Lin Phi Gea Røy St Po Sk He Ånd Tve Ro Re Skj Dev Bre Ned Sle San Grø skogbruk 2 2 (3) (2) (2) (3) 2 (2) (3) (3) 2 1 ved (2) (2) 1 1 (2) (1) (2) (2) 1 beite (2) turisme (2) 1 (2) (2) (1) 1 kraft (3) (3) forsvar jernbane 2 reindrift annet 2 (3) (2) (3) 2 (3) (3) (3) Kvænangen Njemenjaikojohka Kulturminner/spor etter bruk: Det nordvestre området er tilplantet med furu i 2000, og en skogsvei går inn i området fram til et vannverk. Elva Njemenjaikojohka har redusert vannstand på grunn av regulering. Historie (hørt på befaring 26. august 2009): Kvensk kultur har hatt stor betydning i området i hvert fall de siste tusen årene, derav navnet Kvænangen. Tjærebrenning har vært tradisjon i området, og her finnes verdens største tjæremile (utenfor arbeidsgrenser). Fortsatt ønsker folk å kunne holde tradisjonen i hevd. Den siste tjæremilen ble brent for tre år siden. Det har vært stor tømmerdrift i området. Statskog hadde så stor drift at de bygde et hus og hadde en egen skogvokter ansatt, kanskje fra rundt 1900 til tallet. Far til Oddvar Seppola drev sagbruk. I dalen er det mye kastevinder fra fjellet som ofte tar trær, så de tok blant annet ut en del nedfallstømmer som ellers ville blitt liggende. Det eksisterer fremdeles et sagbruk i bygda. Statskog SF har delt ut vedteiger til bygdefolk hele veien innover på vestsiden langs elva, der det finnes bjørkeskog. 54

55 Skogbruk: Innenfor arbeidsgrensene er det løvskog. De innerste områdene langs elva er bratte og lite tilgjengelig for skogbruk, så konflikten med skogbruk er nok ikke så stor som tabell 12 gir inntrykk av. Never trenges dersom det skal brennes mile. Lokalbefolkningen ønsker vedteiger i området, til fastboende og hytter. Dette blir mulig på det arealet som er tatt ut, derfor er konfliktnivået satt ned fra 2 til 1 i tabell 12. På grunn av at elva har liten vannføring vil den ikke selv kunne skylle vekk vindfall, derfor står det i konsesjonsvilkår at skogen rundt elva, i 8 meter fra elvebreddene og ut til sidene, skal ryddes. Ryddingen anses som en plikt, ikke et ønske , eide skogen fram til nedleggelsen, deretter gikk eiendommen til Statens skoger. Oreskog og bjørkeskog finnes en del på privat grunn, men det har likevel vært vedhogster på statens grunn. På slutten av 1950-tallet ble furua hogd på ryggene mot elva ved Lommemoen i forbindelse med avvikling av kobbergruven ved Vaddas. Det finnes rester etter en tjæremile i kjerneområde 1. På flatene har det tidligere vært slåttemark. Det finnes rester etter en høyløye på Lommemoen, hundhalslaft en enkel laftemetode. Siste gang det ble slått var i For ca 15 år siden var det en stor bjørkehogst på flatene, og det ble plantet gran som nå er ca ½ meter høy. Gårdsbruk: En lokal gårdbruker har ytret ønske om å utvide sitt landbruksareal inn i området, og har spurt om mulighet for inngjerding av areal til beite uten å søke dispensasjon. Reindrift: Abborassa reinbeitedistrikt har beite i området og bruker lia om våren og i sopptida. Tidligere kjørte de på toppen av Corrovarri, men merkeplassen er flyttet til Finnmark grense. 6.2 Nordreisa Oksfjorddalen Kulturminner/spor etter bruk: Gamle slåttemarker på Lommemoen og noen slåtte/beitemarker i skoglia. Rest etter høyløe på Lommemoen. En hytte fra etter krigen, Gosen, til nedfals i øst, i kjerneområde 2. Tjæremilerest. Lommemoen er plantet til med gran for ca 10 år siden. Det er også et eldre granplantefelt lengst øst i området, oppe i lia. Historie (hørt på befaring 7. juni 2010): Hamnesgodset med Madam Lyng eide skogen tidlig på 1800-tallet. Fra 1860-tallet og utover ble all furuskog statens eiendom, grensene mot statens grunn går derfor i kroker oppover i dalen. Vaddas gruver, som hadde prøveprosjekt på tallet og ordinær drift samt nytt forsøk I 2009 ble to selskaper, flishogstanlegget Nordtroms Bio og Norskog skogflis, stiftet i Nordreisa. De bruker mye or, da det er rimelig og ikke brukes så mye til ved. Folk ser på statens grunn som sin, fordi de har fått hogge og bruke skogen til utmarksbeiter. Det var dyrket opp 100 mål på statens grunn ved Fjellvang (tidligere Solvang), leiet grunn av Statskog. Skogbruk: Granplantefeltene viser at området er interessant for skogbruket. Sagbruk finnes i kommunen og to anlegg for biobrensel. Vedhogst. Gårdsbruk: En lokal gårdbruker bruker området til storfebeiting. Gårdbrukeren ønsker å kjøre over elva for tilsyn med dyrene. Det kan bli omlegging fra melk til kjøttfe, og ønske om inngjerding av dyrene i området og å føre motorisert tilsyn. Reindrift: Reinbeitedistrikt Favrrosordda bruker området i sommerhalvåret til beite. Reinbeite foregår mest i begynnelsen av juli. I midten av juli går reinen til fjells og kommer tilbake først i soppsesongen. Har bare lavvostenger i området. Ønsker å hogge gjerdestolper. 55

56 Bergverk: Det er fire registrerte malmforekomster i området, på kobber, sink og bly, kalt Rappesvarri nr. 6, 7,8 og 9, muligens av samme type som i nedlagte Vaddas gruver. Ingen bergrettigheter på forekomstene. 6.3 Nordreisa Lindovara Kulturminner/spor etter bruk: En tjæremilebunn mellom Langvatnet og Badevatnet. Gammelt skiferbrudd i nordøst. Kraftlinje langs vestsiden. Fire hytter fins i området. Skogsbilveier i sør. Kjørespor og stier spredt overalt i området. Tilrettelegging for friluftsliv med lavvoer, rasteplasser og lite skitrekk i sør. Ved Badevatnet har leirskolen kanoer og rapelleringsløype, ved Langvatnet har de flåte med line til å fire seg over vannet. Det går en orienteringsløype rundt Badevatnet, Langvatnet og Haukevatn. Historie (hørt på befaring 9. juni 2010): En del av furuskogen har kommet opp etter krigshogster og et godt frøår i 1948 og er hogstmoden om ca 50 år. På 1970-tallet var det plukkhogster i sør. For ca 20 år siden ble det hogd øst for Langvatnet. Det var tidligere sagbruk i Sørkjosen som ble nedlagt for få år siden, der sagde de på tallet opp til 5000 kubikk per år. Det var også tønnefabrikk i Moskodalen, den produserte fisketønner og stamper. Skogsveien inn forbi Langvatnet til snuplassen ble bygd i 1998 for å ta ut tømmer i området, og det var hogd litt øst for snuplassen kort tid etter dette. Skogbruk: Verdifull furu, særlig i sør, der skogen er lettdrevet på grunn av tilrettelegging med veier. Sagbruk og biobrenselsanlegg finnes i kommunen. Behov for vedhogst til hyttene. Kommunen ønsker mulighet for vedhogst i vest. Statskog har en lokal representant som har fordelt vedteiger vest i området. Friluftsliv og turisme: Sappen leirskole har basisområde sør i området, særlig rundt Badevatnet. Leirskolen har eksistert siden 1975 og brukt området siden. De har leirskole ca 15 uker i året og stort belegg av turister innimellom. Leirskolen drives som familiebedrift. De har ansatt to leirskolelærere i 50 % stilling, lærerne jobber ellers andre steder i kommunen. Kapasiteten er 67 overnattende, og de har elever fra Lofoten til Finnmark. De har 60 kanoer og 30 par ski samt 25 par skøyter. Hele området, særlig området i sør, er et svært viktig nærområde for friluftsliv i Nordreisa. Også bygdefolk og turister bruker området sommer og vinter, særlig området sør for kjerneområde 1. Veldig viktig rekreasjonsområde. Det finnes orienteringskart for hele området, og området er det viktigste orienteringsområdet i Nordreisa. Bilvei inn i området gjør det lett tilgjengelig for bærplukkere og turgåere. Det er lett terreng med variert topografi, fint turterreng. Det kjøres opp skiløype fra Langvatnet nordøst forbi tjernet ved 148-m-haugen og ned til Mattisvatn. Oppkjørt skiløype også langs kjerneområde 1 i øst (se turkart for Nordreisa). Skilinjen ved Nordreisa videregående skole bruker området en del. Kommunens strategi som nasjonalparklandsby og nasjonalparkkommune er å konsentrere tilretteleggingstiltakene mer, utenfor verneområdene, i LNFR områder, som f. eks Lindovara. Den nedlagte skolen på Sappen tenkes brukt i satsing på vinterturisme. Området brukes av hundespann som kjører overalt, de tråkker opp løype selv men får dispensasjon til å kjøre opp løype ved store snøfall. Hundekjøring blir mer og mer populært. Vinterstid er det reinkjøring oppover elva (utenfor arbeidsgrenser). Det er elgval i området men de har jaget lite i de senere årene for å få opp elgstammen. 56

57 Reindrift: Cohkolat ønsker bygge et 3 km langt gjerde ved bredden av Reisaelva øst i området, slik at rein ikke rømmer over på isen til nabodistriktet. Bergverk: Tre registrerte forekomster av naturstein (skifer) i området, og en av mineral (kalkspat). To av skiferlokalitetene kan være økonomisk drivverdige, en er ikke vurdert. Holmbo-lokaliteten helt i nordøst har vært drevet som skiferbrudd, noe drift også i de to andre. Forekomsten av kalkspat er lite viktig økonomisk. 6.4 Nordreisa Phikahistamaelva Kulturminner/spor etter bruk: Skogsveier og granplantefelt. Sperregjerde for sau langs elva i sør. Historie (hørt på befaring 10. juni 2010): Under krigen var det 4 sagbruk på Sappen, to av dem sto lenge etter krigen. Ett av sagbrukene sagde bare jernbanesviller, tyskerne stakk jernbanetrasé hele veien oppover dalen til Imo. Det finnes spor etter eldre furuhogster, trolig krigshogster, med gigantiske stubber. Skogbruk: Lett tilgjengelig og verdifull skog nederst. Granplantefelt og skogsveier viser at området er interessant for skogbruket. Sagbruk finnes i kommunen. For tiden er det ingen private som hogger ved i området. Gårdsbruk: Husdyrbeite for nærliggende gårdsbruk. Sauegjerde langs elva i sør. Det er viktig for gårdbrukere at de kan fortsette å bruke området til beite. Friluftsliv og turisme: Elgval med elgjakt i området. Området er ikke mye brukt til friluftsliv. Reindrift: Cohkolat ja Biertavarri (Raisduottar) reinbeitedistrikt bruker området noe til beite i barmarksperioden og tidvis veduttak. Samleområde til hovedkalvemerking i august på Gahperus. Ingen anlegg i området. 6.5 Nordreisa Gearpmesorda Kulturminner/spor etter bruk: I nord er det gjort tilrettelegging for skogsdrift med planting av gran og furu samt skogsvei. Ovenfor Bjørkli så vi på et granplantefelt med stor gran og noe naturlig foryngelse av grana. En del av trærne her var geitskadet fra tidligere geitbruk. Skogbruk: I nordre del av området er det bygd skogsbilvei opp til et produktivt område der det er plantet furu på flatene og gran i lia for ca 20 år siden. Her er tilveksten god, men det trengs rydding. Granfelt også bla ved Lynås og Bjørkli, lenger sør. Særlig i nord er skogen lett tilgjengelig og verdifull på grunn av vei og plantefelt. Biobrenselanlegg på Storslett. Lokale gårdbrukere hogger ved på egen grunn. De er i ferd med å restaurere gårdssag. Gårdsbruk: Gårdbrukere bruker området til husdyrbeite. De har 22 melkekyr pluss ungdyr i utmarksbeite, datter ønsker å overta gård. Omtrent 100 vinterfora sau kjøres hit. Gårdbruker dyrker på de nedlagte gårdene lenger inn i dalen. Jaktlag, bruker traktor eller firhjuling til å frakte ut elg. Friluftsliv og turisme: Skogsveien er skuterløype vinterstid, start for Svartfossløypa, rekreasjonsløype etter forskrift. Reindrift: Favrrosorda bruker området til vår- og høstbeite, lite trolig at de vil bygge gjerde. Har søkt hyttetomt like utenfor rød arbeidsgrense. Beahcegealli bruker området til sommerbeite, mest på fjellet. Ingen anlegg i området. Beahcegealli ønsker å kunne hente virke til vedlikehold av gjerder i distriktet. Bergverk: Området inneholder to jern-mangan-titanforekomster kalt Svartfossfjellet og Bilto, 57

58 undersøkt i 1938 og 1958, antatt av liten økonomisk verdi. Ingen bergrettigheter på forekomstene. etc. Larsen skog har overtatt, de har også skogsmaskin, men det er lite aktivitet på impregneringsverket nå. 6.6 Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Kulturminner/spor etter bruk: Det er skogsbilvei i vest som går over i traktorvei. Et mindre område nær traktorveien er tilplantet med furu. Merket og tilrettelagt trimløype, 2 gangbruer (Gobielv og Olderelv). Trykkbasseng i nedkant av området. Høyspentlinje i nedre del av området. Historie (hørt på befaring 6. juli 2009): Fra 1600-tallet var det finsk innvandring til området, særlig mange kom i De tok med seg tradisjonen med tjæremiler. Det var masse tjæremiler i området. Det finnes spor etter miler helt opp til 300 moh, men de fleste milene var nede i bygda. Skogen var snauhogd på midten av 1800-tallet, men det var også store skogbranner i området i Handelsmann Rask solgte skogen ved Lullesletta til staten i I 1895 var det en større skogbrann ved Lullesletta, den var påsatt av illsinte mennesker som ville hevne seg på Rask, men det var statens eiendom som brant opp. Første kull fra Spitsbergen kom i 1901, da var mye skog brukt opp til ved. Skoginspektør Aksel Hagemann skrev i begynnelsen av 1900-tallet: Nu er den siste furu felt. Vegen til Skibotn marked gikk over Melkeloftmyra, her kom hundrevis av reinraider fra øst og det ble lastet om til hest på Melkeloftmyra, for markedet var i mars og da var snøen forsvunnet lenger ned i bygda. Det siste mars-markedet var på tallet, nå er det marked om sommeren. Impregneringsverket i Skibotn hadde 4-5 mann ansatt på 1980-tallet, de foredlet kubikk/år. Impregneringsverket gjør at selv mindre dimensjoner av furu kan utnyttes til gjerdestolper Det var hogst i nord for ca 10 år siden. Osp drevet sist for ca 5 år siden ved Goppamyra, brukt til ved. Ospeveden er seig og lett, angripes ikke av pålemark og er velegnet til blant annet brygger. Ospeveden er 25 % lettere her enn den som dyrkes i Sør-Norge, men har god styrke og er seig. Rundt 1950-tallet opphørte beitet i utmark, dette førte sammen med skogtiltak til en kraftig tilvekst, og produksjonen oversteg raskt uttaket. Før var det opp til storfe og 7000 hester på beite i Troms, i dag gror store områder igjen. Skogbruk: Særlig i vest er det lettdrevet og hogstmoden skog. Det finnes et sagbruk i Skibotn og et impregneringsverk. Bygdefolket har fått hogge ved over hele området. Gårdsbruk: Sauebeite. Friluftsliv og turisme: Området ligger nær Skibotn sentrum og er viktig for nærfriluftsliv med lett tilrettelegging av stier med postkasser, skilt og 2 bruer. Brukere også fra rehabiliteringssenter og flere campingplasser i Skibotn. Orienteringsløype. Jernbane: I samarbeid med interessenter i nabolandene er kommunen i gang med å utvikle planer om jernbane til Finland, med mulig tunellinnslag ovenfor Litlevollen. Kraftverk: Olderelva er under vurdering for kraftutbygging. Reindrift: Området ligger i Helligskogen reinbeitedistrikt, helårs distrikt, ingen anlegg. Sentrumsutvikling: Området er viktig for utvikling av sentrum av Skibotn. 58

59 6.7 Storfjord Stordalen (tatt ut) Kulturminner/spor etter bruk: Gamle stier og veger, dels fra krigens dager, trolig gamle stillinger. Forsvarsanlegg bygd etter krigen i nedre del. Rester etter jaktgammer, også brukt av folk som kom over fra Sverige og Finland. Skogsvei og granplanting sør for elva helt i vest og et stykke øst for brua. Elva har redusert vannføring på grunn av kraftutbygging (Skibotn-utbyggingen). Gjenreist større gangbru litt øst for Nedre Markuselva. En hytte oppe i lia ved Indre Markoselva, kalt Mallahytta, privateid. Historie (hørt på befaring 7. juli 2009): I 1848 kjøpte Handelsmann Figenschau i Lyngen en stor landstrekning inkludert tre dalfører, Kitdalen, Signaldalen og Stordalen, av proprietær Hagen for 110 speciedaler. Få eller ingen anede disse herligheter skrev Hagemann rundt 1900 (gjengitt i Skogbruk i Nord-Norge av Arvid Sveli m.fl i 1984). Området ble solgt til staten i På den tiden var furuen hogd ned og mye bjørk var også tatt, så det var lite skog igjen. Det var fløting av tømmer fra dalen. Nordmenn begynte på Mellomriksveien som skulle gå gjennom Stordalen og østover (et Nygårdsvold-prosjekt), men prosjektet ble stoppet av tyskerne under krigen. Under krigen var det veier bygd av tyskerne både på nord- og sørsiden av dalen oppover mot fjellet. Veien til nordsiden gikk over en bru på samme sted som brua er i dag. Det var tyske stillinger i dalen, Lyngenlinja. Også i den kalde krigen fram til seint på syttitallet var det mye militær aktivitet i området (øvelser og stillinger, forbud mot å fotografere i Skibotn). Det fantes en del jaktgammer i området, noen ble brukt som overnattingsplasser for folk som kom over fra Sverige og Finland. Det fantes også slåttemarker på flatene langs elva innover dalen. Fjellet rundt området er brukt av Helligskogen reinbeitedistrikt og av svensksamer (Könkeme), som på denne tiden har rein til merking mellom Postdalen og Vassdalen. Skogbruk: Skogen sør for elva er tilgjengelig og verdifull for skogbruket på grunn av vei og plantefelt. Også som biobrensel. Det finnes et sagbruk i Skibotnområdet. Kraftverk: Grunneier planlegger å bygge et større elvekraftverk i Stordalen, med aktuell plassering av selve kraftstasjonen nær brua. Vanninntak vil komme øst for området, med underjordisk tunell under mesteparten av området. Statskog anslår at kraftverket vil kunne gi 75 GWh. Kommunen støtter disse planene. Friluftsliv og turisme: Området kan være interessant for en framtidig turismesatsning i forbindelse med utbygging av vei og infrastruktur til kraftverk. Reindrift: Helårsområde for Helligskogen reinbeitedistrikt, Könkämä sameby i sommerhalvåret. Ingen tekniske installasjoner for reindrift. 6.8 Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Kulturminner/spor etter bruk: Det går en gammel ferdselstrasé opp til Postdalen nord for Postdalselva. Denne brukes av forsvaret, reindriften og turister. Historie (hørt på befaring 2. september 2009): Området var først samisk bruksområde. Fra 1850 kom det døler flyttende til området. Postdalsvegen var en viktig ferdselsveg der kongens mann førte posten. Bilder fra tallet viser at områdene da er snaue på grunn av jordbruk, beite og vedhogst. Reinbeite betyr og noe. Skoggrensa går i dag ved moh. 59

60 Geitsetra, Postdalssetra, 1 km sør for området, var en felles geitseter, men er nå ikke i drift. Skogen gror derfor igjen. Snø (og stein)- ras motvirker dette noe. I rasområder er nedrast skog hogd og fraktet ut fra nokså bratt terreng. På grunn av vedhogst og ras har skogen ulike alder. Tidligere ryddet samene gater for å lettere kunne flytte helt til Tromsdalen. Så seint som på tallet hadde de en lengre sommerleir eller opphold i Tamokdalen. Skogbruk: Det er løvskog og mye fjell i området. Mesteparten av skogen er glissen og lite tilgjengelig for skogsdrift på grunn av bratt terreng. Det har vært utvist vedteiger i det nedre, flate området. Nylig hogst i nedre del. Gårdsbruk: Det ønskes mulighet for beite med geit i fremtiden fra felles geitseter sør for området, ikke i drift. Friluftsliv og turisme: Ferdselsvegene på nordsiden og sørsiden av Postdalen brukes til friluftsliv, da det er lett å komme over til Signaldalen i Storfjord og Reiersdalen mot Rostadalen i Målselv. Det er fine adkomster blant annet til Gappohytta på DNT/TTs turstinett i indre Troms, selv om denne adkomsten ikke er del av det merkede rutenettet. Deler av området har vært oppkjøringsområde i forbindelse med skiarrangement. Større satsing på turisme, toppturer på ski mv, lokalt med samarbeid mer internasjonalt, og på skuterturisme, tilknytning til Arctic Trail. Ikke tillatt med dagens lov. Området inngår i elgvald. Det foregår mye småviltjakt i området. som de bruker. Postdalsvegen er ferdselsveg for simler og kalver. 6.9 Balsfjord Skardet Kulturminner/spor etter bruk: Det finnes rester etter en gammel kjerrevei opp gjennom Skardet. Rester av gammen/ skogshusværet til Isak Steinvold ved kjerneområde 5. Gammel tjæremile ved Skartjønna. Det har vært seterdrift langs den østlige elva fra Hattavarre (Skardbekken, Skardjorda). Det er få synlige spor etter forsvarets øvingsaktivitet i området, noen groper etter skyttergraver nordvest av Reingjerdfjellet, ved Sigurdhola. Et dypt kjørespor er gjenfylt og tilgrodd. Tilrettelegging for friluftsliv med laftet gapahuk ved Fjellfroskvatn. En kraftlinje går gjennom hele området, fra sørvest til nordøst. Historie (hørt på befaring 3. september 2009): Første bosetting kom fra Ringebu og kjøpte fra Maursund-godset på 1850-tallet. Tømmer fra Målselv og Tamokdalen ble brukt til å bygge opp Tromsø by. I perioden kom det nybyggere fra Skjellelva til Tamokdalen, men da hadde staten kjøpt opp store områder. Det fantes et flyttbart sagbruk på nedsida av elva mellom Stormyra og Gravrokkmyra på 1930-tallet. Det finnes fortsatt flere mini-sagbruk i området, men dersom det skal startes kommersielt sagbruk, må det bli en stabil leveranse av tømmer. Lia på sørsiden av det kartlagte området var uthogd før krigen. Tjærebrenning har vært utbredt i hele området. Det finnes nesten ikke gamle furustubber å se. Vi så en mile i furuskogen nord for Skardelva. Reindrift: Könkemä sameby fra Sverige bruker området til sommerbeite. Ingen installasjoner i området. Könkämä har et merkegjerde på Signaldalshøgda 60

61 Figur 14. Utsnitt av Balsfjords arealplan med Skardet (svart skravur) og planlagte vintersportsanlegg (gult). Det var stor produksjon av brennved fra Målselv og Tamokdalen til Tromsø før i tiden, særlig etter krigen var det enorme favnvedhogster til Tromsø. Kjerneområde 3 og 4 var snauhogd på 1950-tallet. Statskog har delt ut vedteiger til bygdefolk. På oversiden av kjerneområde 2 har Kjell Skoglund hatt vedteig og hogd jevnt og trutt. Hele skogen bærer preg av hogster og bjørkeskogen er for en stor del ungskog i hogstklasse 3-4. Vi så restene av tregammen til Isak Steinvold ved kjerneområde 5, gammen ble brukt under vedhogst. Før var det svensksamene som brukte området, Oskal kom først til Mauken reinbeitedistrikt i Bygdefolket føler fortsatt tilknytning til svensksamene og betrakter folk i Märtevarri og Rostadalen som like mye naboer og venner. Könkämä anser dette området som primærbeite men kan ikke bruke det i dag pga norsk reinbeiteforvaltning. Det fantes en seter ved Skarjorda nær kjerneområde 3 og 4, den hørte til gården ved Østerli. Flyttveien gikk oppi lia ovenfor stien, på nordsiden av Skardelva. Stien som er inntegnet på kart er også en gammel ferdselsvei, og brukes dessuten av forsvaret. Skogbruk: Det er en god del verdifull furuskog i området, særlig i nordvest og sørvest. Denne skogen kan lett nås fra begge sider ved utbygging av skogsveier. Vedhogst er aktuelt for fastboende og i turismesatsingen. Kultiverte plantefelt. Friluftsliv og turisme: Hele området, særlig fiskeplassene nedenfor fylkesveien og stranda med gapahuken ved Fjellfroskvatn, brukes mye av lokalbefolkningen. Fjellfroskvatn Fiske- og Utmarkslag støtter forslag om vern fordi området brukes mye til jakt, fiske, friluftsliv og rekreasjon. Avtale om beite; avtale om plassering av bikuber nordvest i området. 61

62 Det er planlagt en stor turistsatsning for alpin skikjøring i Tamokdalen og geoturisme. Interessenter ønsker å bruke deler av det foreslåtte verneområdet til skivugge med skitrekk, samt ta ut tømmer til å bygge hytter, og Fjellfroskvatnet som vannkilde. Imidlertid viser arealplanen til Balsfjord (se kart) at den planlagte turistnæringen allerede legger beslag på store områder utenfor Skardet. For turisme ønskes det vegtrasé som unngår Skardtjønna, trasé mot Sigurdhola med vannledning i vegen. Elvesti er planlagt langs Tamokelva øst for fylkesvegen, ved kjerneområde 1. Postmann Mikkel Olsen kom til området i 1865, han var da oppført som eier og hadde krøtter pluss 16 rein, det siste var kanskje lønn fra svensksamene. Mikkel laget store trau av furu, tok bare de aller største og lot resten stå igjen. Omlegging til jordbruk skjedde fram til 1865, som var et toppår. I 1875 var det gått litt ned med jordbruket og det var helt slutt med korn. Dette kan henge sammen med at russerne kom med billig korn, og at flere var blitt fiskere og derfor hadde penger til å kjøpe kornet. Reindrift: Området inngår i reindriftsområde for Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt, men ingen tekniske innretninger er registrert i området. Forsvaret: Forsvaret bruker Skardet som nærøvingsområde og ønsker at det skal tas ut av verneplanen. Dersom Skardet blir vernet, må forsvaret finne et alternativt nærøvingsområde (eller, hvis mulig, forhandle om å få inn i verneforskriftene en bruk som kan kombineres med vern). En eventuell flytting av nærøvingsområde kan medføre at flere blir berørt Lenvik Heggdalen Kulturminner/spor etter bruk: Gammel kjerrevei Heggedalsvegen går fra Poststøa midt på Lysvatnet langs sørsida av Heggelva fram mot østenden av Heggvatnet. Ruin etter småbruk med boliggamme og fjøsgamme, bebodd under krigen fram til 1948 på Heggemoen, nord for Heggelvas utløp. Det har vært noen flere bosettinger i området. Tre hytter ved Lysvatnet, tre i Heggdalen. Tilrettelegging for friluftsliv på Revet, friluftsleir, reguleringsplan. Bru over Helveteselva fra kraftverket i nord. Merket tursti Senja på langs vest for Helveteselva og nord for Heggeelva og Heggevatnet til Sørheggdalen. Rester av gamle telegraflinjer langs bredden av Lysvatnet og fra Poststøa innover langs nordsiden av Heggeelva. Historie (hørt på befaring 8. oktober 2009 og 21. juni 2010): Fire familier bodde i området i 1801, alle levde av reindrift. Vi vet ikke når staten fikk eiendomsretten til skogen. Odd Rørbakk bodde på Heggemoen rett nord for utløpet av Heggelva i perioden , han var 10 år da han kom dit fra Hamar. Det var da en boliggamme og en fjøsgamme der som vi så tuftene etter. Faren betalte en viss årlig avgift til staten. For dette kunne han bruke ved, men ikke selge. Jens og Søren på Moen slo på myran, men ikke etter krigen. De stakket og hesjet. Kraftstasjonen ved Helveteselva var i drift alt i Steinar Nymo har brukt å hente ved til eget bruk i Mikkelbukta. Det var uthøgd rundt Nymoen fordi de solgte ved til Gibostad. De hogde om sommeren og kjørte veden fram før jul, men nå for tida legger isen seg senere på året så kjøringen må vente til februar. Furutømmer ble tatt til husbygging sist da Steinar Nymo bygde. Nymo tok bestand til eget bruk, og brukte eget minisagbruk. Furustokker ble brukt for eksempel til telefonstolper. Etter skogloven var det ikke lov å hogge uten blinking. Flishogst av bjørk var planlagt av Statskog nedenfor kote 100, den ble stoppet i siste liten pga båndlegging til vern. Skogbruk: Det er mye frodig og storvokst bjørk nord i området. Hogst var nær startet nord i området da verneplanen ble igangsatt. Mer karrig furuskog lenger sør, det er ikke vei dit, men kan forlenge vei fra Rydningen. Skogen er nok ikke så verdifull som tabell 12 angir. 62

63 Det er to lokale vedprodusenter i området, disse har fått ta ut ved på Statskog SF sin eiendom. Det mest verdifulle området for vedprodusentene ligger i nord, da dette området har frodig bjørkeskog som ligger tilgjengelig fra vei. Gårdsbruk: Gårdene øst for Lysvatnet har beiterett på statsgrunn i Heggdalen, hadde slått der til ca Friluftsliv og turisme: Revet, som ligger i den nordøstre delen av området i trekanten mellom Lysvatnet og elva sørover fra Helvetesfossen, er regulert til friluftsområde, og det er laget en plan om å satse videre på friluftsleiren (avtale mellom Statskog, frivillige og kommunen). Heggdalen-området er brukt til bærog soppturer. Reinbeite: Nord-Senja reinbeitedistrikt bruker området til reinbeite, de har hytte innerst i Nord-Heggdalen. De tar tørr furu til tennved ca 1 gang i året og ved til hytte i Nord-Heggdalen. De bruker helikopter for å få rein i gjerde sør for området. Frakter materiell med 4-hjuling til hytta i trasé nord for Heggedalsvatnet. Løsmasser: Det er løsmasser på vestsiden av vannet, kanskje største forekomst i Lenvik, en knapp ressurs i kommunen, kvalitet ikke undersøkt. lua i hånden overfor presten, og eneste mulighet for å få hogd seg ved var å få hogge på statsgrunn. Området har vært hogd, mest vedhogst men også tømmer. Innover ved kjerneområde 3 har det vært hogd furu på tallet. Særlig mot kjerneområde 1 og 2 har det vært flatehogster i nyere tid. Skogbruk: Mye drivbar og lettdrevet skog, unntatt i brattlier, en del hogstmoden. Verdifull furuskog i nordøst. Sagbruket som i dag finnes i Tranøybotn sliter med å få materiale, særlig sideskåret material til fasadekledning. Furu som vokser her er svært tjæreholdig og derfor et ettertraktet produkt. For mindre enn 10 år siden ble det laget hovedplan for utløsing av skogsvei i Tranøy, inkludert traktorvei for vedhogst inn til kjerneområde 2. Folk i nærområdet har satset og investert i maskinpark til vedproduksjon. Statskog har tidligere hatt hogstavtaler til veduttak. Det er mye salg av ved til hyttefolk. Friluftsliv og turisme: Grustaket i nord egner seg for tilrettelegging for turister og som enkel leirplass. Mye brukte fiskeplasser ved Gammelsæterelva, ønsker ikke restriksjoner på dem. Elgval. Reindrift: Helårs reindriftsområde for Sør-Senja distrikt Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Kulturminner/spor etter bruk: I nordøstre hjørne er det et gammelt grustak. Kraftlinje langs fylkesveien. Gjengrodd vei opp til ospehogstfelt i nordøst. Historie (hørt på befaring 8. juli 2009): 1882 fikk jøvikingene kjøpe grunn fra statens kommisjon, men kun smale striper langs fjæra og ikke områder med den mest verdifulle skogen. Holmboe, som var prest der, holdt tilbake avtalen helt til Folk måtte betale 70 kr/år for å slippe arbeidsplikt for prestegården. Folk sto med Smoltanlegg: Hjørnesteinsbedriften i Tranøy kommune er Salmar Nord, som har ca 50 ansatte over hele Senja, ca halvparten bor i Tranøy. Bedriften ønsker å utvide produksjonen fra 1 til 5 millioner settefisk per år, og er avhengig av økt vanntilførsel for å få til dette. Dagens vannforsyning skjer ved at Storelva har avrenning inn i Litlevatn/Jøvikvatnet som fungerer som inntaksbasseng til settefiskanlegget. For å sikre vannforsyningen har settefiskanlegget tillatelse til å regulere Langvatnet ved nedtapping, ved hjelp av en hevert, for å øke vannføringen i Storelva. 63

64 Som grunneier til vannkildene har Statskog en dialog med Salmar som eier av settefiskanlegget om hvordan bedriften kan sikres nok vann til dagens drift, og for et ytterligere behov for vann ved en utvidelse av produksjonen. Nok vann kan bare sikres ved en ytterligere regulering av Langvatnet og av Storelvvatnet. Kraftverk: Den reguleringen som må utføres for å sikre vanntilførselen til settefiskanlegget gir også en god mulighet til å utnytte fallet fra Storelvvatnet til kraftproduksjon. Statskog har derfor fått utarbeidet et skisseprosjekt for et småkraftverk for å utnytte fallet. Et småkraftverk vil få en produksjon på 2,8 GWh. vinterfôr i Tverrelvdalen. Skogen har vært brukt til vedhogst. Reindrift Tverrelvdalen er i bruk om sommeren av svensksamene (Könkämä), det vrimlet med rein der inne. Vi observerte reingjerde, hytter og andre installasjoner i høydedraget ved Dolpa på sørsiden av dalen, disse installasjonene var i bruk inntil for ca fem år siden, men samene har nå flyttet merkeplassen til Signaldalen. Skogbruk: Lokale gårdbrukere ønsker å ta ut ved i området. Skogsveg bygd innover et stykke. Inngrepsfritt naturområde (INON) hindrer skogsveg lenger inn Målselv Tverrelvdalen Kulturminner/spor etter bruk: Gamle utmarksløer og ruiner av løer på Vollasletta. Gammel ferdselsvei fra Rostadalen gjennom Tverrelvdalen og Reiersdalen til Signaldalen. Reiersgammen er nylig gjenoppbygget av Statskog, en liten, åpen hytte et godt stykke inn i Tverrelvdalen. Historie (hørt på befaring 10. juni 2009): Fra gammelt av var Tverrelvdalen administrativt delt i Troms Fogderi og Senja Fogderi, grensen gikk langs Tverrelva. En stor del av Tverrelvdalen tilhørte Maursundgodset, som var krongods og i 1666 ble solgt av kongen da han var i pengenød. Friluftsliv og turisme: Det lokale ungdomslaget UL Freidig og lokal turistnæring ønsker plass til utvikling av framtidig turisme med snøskuterløype og tilknytning til Arctic trail. Også fra bygdelag i Tamokdalen ønskes turismen i Tverrelvdalen. Jakt og fiske. Reindrift: Könkämä sameby, tidligere merkeplass rett utenfor området, i Dolpa Målselv Rostaåsen (tatt ut) Kulturminner/spor etter bruk: På Bjørnhaug har det ligget et småbruk, det finnes rester etter murene av hus og uthus på plassen. Øst for hustuftene finnes rester av jordene, som har vært myrer som er grøfta. I Målselv har det vært bosetting fra 1789, men inn over i Rostadalen slo folk seg først ned på tallet. I Tverrelvdalen har det ikke bodd fastboende i manns minde. Tverrelvdalen var tidligere hovedtrafikkåre mellom Signaldalen og Rostadalen, det var hestevei tvers gjennom dalen. Flere skogsveier går inn i området. Gjerde rundt nytt storfebeite. Historie (hørt på befaring 10. juni 2009): Det har vært en vei på nordsiden av åsen fra vest til øst. Innerst i Reiersdalen var det etter krigen en gamme, deretter hytte, der bodde folk fra Tamokdalen hele vinteren mens de drev med snarefangst. Hytta brente ned. Det har vært 7-8 utløer opp gjennom dalen, vi telte 7 av dem på vei innover dalen. I utløe nummer 6 var årstallet 1860 inngravert, den var i relativt god stand og forholdsvis stor. Det må ha vært hentet inn mye Området lengst øst på statsgrunn har vært brukt til flishogst. En del av lien på nordøstsiden av Rostaåsen har vært ganske kraftig hogd i nyere tid. Det har vært vedhogst på det meste av Rostaåsen i nyere tid, både Halvor og Torbjørn har hogd i området. Stor furu fra vestre del av Rostaåsen har blitt brukt til å bygge vikingmuseet på Borg i Lofoten. Tjæremiler var vanlig i området tidligere. 64

65 Skogbruk: Vedhogst. Flere lokale gårdbrukere ønsker å kunne hogge ved i området til eget bruk og for salg. Skogbruk: Lokale gårdbrukere ønsker å kunne bruke skogen til tømmeruttak og vedhogst. Gårdsbruk: Rostaåsen ligger midt i en bygd med flere gårder som har små private areal og tradisjonelt har brukt åsen til beite og vedhogst. Monica Rostad har nylig startet med kjøttfehold og bruker Rostaåsen med bakenforliggende område til beite. Kyrne kan ikke gjerdes helt inn på grunn av reindriften, som ønsker fri adgang ned fra fjellet. Kyrne blir uroet av bjørn og går langt opp i lia, der flokken deler seg og noen av kyrne går inn i Tverrelvdalen. På grunn av rovdyr (bjørn) er det nødvendig med daglig gjeting av kyrne, derfor kjører gårdbrukeren daglig inn i området. Vern vil skape så store problemer for driften at Rostad vurderer å legge ned. Friluftsliv og turisme: Det lokale ungdomslaget UL Freidig og lokal turistnæring ønsker plass til utvikling av framtidig turisme med snøskuterløype og tilknytning til Arctic trail. Det er to jaktlag som har elgjakt i området Målselv Revelva Friluftsliv og turisme: Godt elgval med mange jaktlag. Tursti til Ruten. Forsvaret: Forsvaret har øvingsområde i et område ovenfor veien, se kart under kapittel Reindrift: Reindriftsområde. Saarivuoma sameby kjører nord for Ruten for å komme vestover for å se etter rein Målselv Skjelbekken Kulturminner/spor etter bruk: To bandvognspor går opp gjennom området fra Liland, brukt av blant annet Forsvaret. Det skal finnes en storfuru med runer i området. Skogbruk: Lettdrevet og attraktiv skog av bjørk og dels frodig furuskog nedenfor kote 300, sør for Skjellbekken. Biobrenselprosjekt aktuelt for Bardufosstun og Polarbadet, m³/år for Polarbadet. Ved hentes til gårdene omkring og til hytter. Kulturminner/spor etter bruk: Vei gjennom nedre del av området. Plantefelt nedenfor vei. Kjerrevei opp i området. Merket sti til Ruten. Historie (hørt på befaring 25. juni 2009): Veien der vi startet befaringen var opprinnelig en tømmervei. Brukene Alvheim og Kristianemo har høgd i området i uminnelige tider. Ved elva nedenfor Kvernhusryggen var det demning og kvern. Her malte de korn til mel fram til 1930-tallet. Arne Vestli hogde løvskog i Steinar Skogstad høgg rett vest for gammel furuskog sør i kjerneområde 3 i 1982, da var det store vindfall i området. Han brukte tømmeret til redskapsbu. Statskog hadde tømmerdrift i området i I var siste store bjørkemålerangrep i området. Friluftsliv og turisme: Området brukes noe til jakt og tur, ikke spesielt mye. Reindrift: Ingen installasjoner fra reindrift. Eiendomsgrenser: Eiendomsgrensene på kartet er feil, slik at en stor del av nederste kjerneområde er på privat grunn. Se kap 7 og del II for grense Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Kulturminner/spor etter bruk: Mange samiske kulturminner av ulik alder. Lainiovuomas samebys sommerboplass fram til 65

66 krigen er delvis rekonstruert på 1990-tallet. Aktuelt å hente never og emner til vedlikehold. Devddesjavri er regulert. Gammer og forrådsstativ er gjenreist nord for elva (se nedenfor), bru over Gironjohka. Friluftsliv og turisme: Lokale brukere ønsker mulighet for utvikling av bredden av Devddesjavri til friluftsliv og turisme. Reindrift: Lainiovuoma sameby ønsker å bruke trasé sør for Devdiselva som adkomst på snødekt mark og på barmark. Samebyen ønsker fortsatt å ta ved sørøst i området til hyttene på sommerboplassen, 1-2 skuterlass til hver av hytter årlig. Turisme bla med hundesleder Målselv Brennskoglia (Devdislia) Kulturminner/spor etter bruk: Fire tidligere skogslåtter, tre ned mot Divielva, en lenger opp. Anleggsvei til kraftanlegget og demningen ved Devddesjavri. Det er en steinfylling ved tunellinnslaget til kraftverket. Det er laget skogsveier både på nedsiden og oversiden av anleggsveien. Kraftlinje mot Divielva fra nord og sørover til hovedinngang til Dividalen kraftverk, videre på nordsiden av anleggsvegen til Devddesjavri. Jakttårn ca 1 km nord for anleggsvegen, ca 300 moh. Historie (hørt i Sleppelvstua 10. juni 2009 og på befaring 15. og 16. juni 2009): I 1845 brant store deler av Målselv. Det var tidlig hogst til tjærebrenning i Dividalen, det fortelles at klokkar-arnt lå på rotbruk allerede i Øyvind Frihetsli viste oss et kart over alle tjæremilene som er registrert av (Sverre Stenvold) i Dividalen, i alt over hundre sikkert. Hver tjæremile ble ofte brukt flere ganger der det var nok stubber, og det var sikkert flere tjæremiler enn de vi kjenner til i dag. I begynnelsen av 1900-tallet brant det på begge sider av elva ved Brennskoglia. Store furuer med brannspor. På begynnelsen av 1900-tallet var Dividalen uthogd. Fram til ca 1900 var Dividalen privat grunn, så ble det kjøpt av staten, som ville ha blinke-retten. 1908: Øvre del av Dividal bør fredes ifølge den tids skogforvalter. Jan Fossmo var tømmerkjører fra 1913 da sagbruket til Bjarne Lund startet. Her ble det levert kubikk/år, mesteparten fra Dividalen. Det ga arbeidsplasser, de fleste på sagbruket. Store tømmermasser ble fløtet med Divielva til Moen i Målselv. De var veldig forsiktig med skogen, det var plukkhogst, frøstillingshogst, smågruppehogst, og det ble merket opp på forhånd hvor de skulle kjøre for å skade minst mulig. Her finnes ikke forhold for store flatehogster. Folk fikk utvist vedteiger av skogvokter. Det kom folk fra Tamokdalen i flokk og følge for å hogge i Dividalen 3-4 lag som hogde i flere år. I Dividalen brukte småbrukerne skogen som fiskarbonden brukte havet. Skogen var en viktig inntektskilde og er det fremdeles for bonden på Frihetsli, som har 8 kyr og ellers sper på med inntekter fra skogen. Hele vinteren fra tidlig om høsten til sent om våren lå mannfolkene på skogsbuer/torvgammer opp til 14 dager i strekk mens de drev med hogst. Det fantes mange slike skogsbuer, og det kunne bo 2-7 mann i hver bu. I 1927 lå det 7 mann i Sleppelvstua for å ta ut skogen ovenfor. Samtidig lå det 7-8 mann Fiskbergbua, 200 meter fra Sleppelvstua, i 2-3 år. Det var Jon Stenvold med to sønner og Ole Dividal med 3 sønner. På 1930-tallet var 30 (-40) % av landets eksport fra skogbruk. Under oppbyggingen etter krigen var skogbruk veldig viktig. Da de hadde hest hogde de høyere opp, det ble da hogd opp i skoggrensen. Senere med traktor hogde de opp til 350 moh. Det var gjennomhogd i det som nå er landskapsvernområde. På 1930-tallet var det stor tømmerhogst i landskapsvernområdet i flere år. 66

67 Gunnar Lavik (skogvokter på 1930-tallet) skrev i 1934 artikkel i Tidskrift for skog om tjæremiler i Øverbygd. Ifølge Lavik tok de ikke ut den lettest tilgjengelige skogen, men skjøttet skogen, skjøtsel var i sentrum. Dette forklarer hvorfor det er tatt ut 3-4 trær her, 3-4 der. Han kom over 70 miler på et år. Inntekten av milene var kroner, til sammenligning var kommunebudsjettet på tok de ut 33 tønner tjære på Frihetsli. Forsvarsbygg fikk brensel fra Dividal fra 1958 og utover. I 25 år fra ca 1960 til en gang på 1980-tallet var det en sag på Skjold som ga arbeid til 25 mann. Sagbruket på Skjold var vesentlig basert på tømmer fra Statskog, særlig Dividalen. Statskogs vedtekter tidligere la vekt på arbeidsplasser i bygdene. Alle beboerne har hatt drifter: Kjartan Stenvold tok ut ganske mange hundre kubikk på 1970-tallet, Øyvind Frihetsli hogde 160 kubikk til spon, Eide Stenvold og Ola Dividal tok ut mål famnved, Karl Stenvold og Arne Nergård tok ut 220 mål på 1950-tallet, Arne Øvergård hogde i I 1972 ble Dødesvann demmet opp for kraftproduksjon, og kraftstasjon bygget i fjellet. På det meste i Dividalen var det gårdsbruk. Ca personer bodde i Dividalen i 1965, nå er det litt over 90 personer. Før levde alle av skogen, unntatt 4-6 personer som hadde inntekter utenfra. Folk levde av skogen, gården, fiske jakt og fangst. De hadde mange utslåtter, blant annet på Elvenes ( Langhesjeholman ). Skogen betyr fortsatt mye, færre jobber der men det kan tas ut mer. Jan Fossmo var med og laget tømmervei gjennom Brennskoglia i Etter dette kom det flere veier nedover. Vintervei for lastebil (stiplet på kart) ble bygd i var det store vindfall, året etter ble det bygget to stikkveier nedover, disse årene var det store hogster, særlig sponplatehogst. Vi tok ut styggmye bjørk, det var nok kubikk bjørk og furu til sammen de to vintrene da snøen hindret uttak lenger nede. Ved Silsandveien mot kjerneområde 4 og 5 var det hogd på tallet. På nordsiden av Dødeselv var det tømmerdrift under krigen for tyskerne. Samme sted tok Hans Øvergård ut bjørk og furu i Skogbruk: Området er svært viktig for skogbruket. Dette er det mest brukte skogbruksområdet av alle de 21 områdene på statsgrunn. Området har stor andel av produktiv furuskog, skogsveiene gjør det lett å ta ut tømmer. Det drives skogbruk i området, og det er tatt ut betydelige virkesmengder. Gårdsbruk: Mange drev med sau før, det kan de ikke lenger pga rovdyr. Friluftsliv og turisme: Veien er viktig atkomst til friluftsområder. Skuterløype går etter veien tvers gjennom området. Reindrift: Området ligger i reindriftsområde for Lainiovuma sameby, men har ikke spesielle anlegg Målselv Nedre Divifossen (tatt ut) Kulturminner/spor etter bruk: Gammelt brukar (se under). Høyspentlinje sør for Divielva gjennom hele området. Bru over Divielva ved fløtingsdammen, like sør for området med fløtingsdam. Brukar fra den gamle veien til Frihetsli (over sideelv) ned mot Divielva. Fløtingsdam fra 1936 i Divielva lengst sør i området. Tidligere skogslått. Historie (hørt i Sleppelvstua 10. juni 2009 og på befaring 15. juni 2009 ): Ved Nedre Divifoss finnes det en fløtingsdam av betong fra fløtingen som foregikk fram til tallet. Dammen ble bygget i Det ble først bygget en steinfylt tredemning i 1921, men den holdt ikke. Den gamle veien til Frihetsli går nede mot elva i dette området, Øyvind Frihetsli fant brukar etter den gamle brua over en av bekkene. Sør for kjerneområde 1 og 2 ble det hogd på 1970-tallet, lenger sør i 1963 (tegnet på kart). 67

68 Jarle Sørgård og Jan Fossmo hogde. På 1950-tallet var det stor bjørkedrift på vestsiden av Sleppelva. Her tok Jostein Tune, Eide Stenvold mfl, til sammen 4-5 mann ut mål. Hans og Jostein Tune m.fl. hadde flere smådrifter nær kjerneområde 1 og 2 på tallet, ved kjerneområde 1 ble det hogd en del furu senere. Øyvind Frihetsli hogde ved kjerneområde 1 i 1996 langs bekken i forbindelse med tømmerfløtingsprosjekt. Siv Holmin og Roald Rennemo laget video, Ola Røe fotograferte. midt ut for Kleivbekken kommer av at tømmer ble veltet i elva her. Spor etter kvern fra 1840-åra. Sersjant Hans bygget huset. Det ble restaurert i , kvernkallen er klar til å settes inn. Tømmerdam og vassag med underfallshjul ble bygget av Karl J Stenvold i , like på sørsiden av p-plass. Han hogde tømmer i nærområdet, mellom eiendomsgrensene i området der Jarle Sørgård hogde på 1970-tallet. Spor etter skogsslått. Peder Stenvold har registrert skogslåtter i Dividalen til 5 km innenfor Frihetsli, dels med hvor mange og lange hesjer. Store, men lokale, stormfellinger av furu i nedre del av område under Frode i Noe av tømmeret fra denne fellingen ble tatt ut nederst mot veien. Skogbruk: Viktig område for skogbruket. Reindrift: Reindriftsområde for Saarivuoma sameby Målselv Sleppelva-Kvernelva (tatt ut) Kulturminner/spor etter bruk: Gammel kvern under restaurering. Det ble anlagt traktorvei på skrå oppover lia sist på 1960-tallet (1970-tallet). Trasé etter beltevogn, trolig brukt av Forsvaret og Fjelltjenesten. Gammelt spor etter skogsvei, doset ut med bulldoser et godt stykke sør for Sleppelva. Merket sti opp langs sørsida av Kleivbekken til sommerboplass for Lainiovuoma sameby ved Cievvcasjavri og til Dærtahytta (TT). Historie (hørt i Sleppelvstua 10. juni 2009 og på befaring16. juni 2009): Slepp betyr tømmerrenne, den lå på nordsiden av Sleppelva, der de slapp ned barket rundtømmer, derav navnet Sleppelva. To torvgammer fantes nede på neset ved Sleppelva. Navnet Dobbeltvelt Veien til Frihetsli gikk først på motsatt side av elva, men under krigen ble russiske krigsfanger satt til å lage en ny trasé på denne siden av elva. Dette ble forløperen til en steinsatt vei til Frihetsli som går parallelt med dagens bilvei fra Sleppelva og sørover. Veien ble stukket i 1912 og ble brukt fram til 1954, og sees ennå godt i terrenget. I ble området nord for Kleivbekken og sør for Klevelva nær Dobbeltvelt hogget av Kjartan Stenvold, Konrad Stenvold, Sverre J. Stenvold, Tøllef Dividal, Fredrik Dividal. De tok ut 300 kubikk. Per Skoglund fra Tamokdalen tok på tallet ut kubikk i samme område. På tallet kjørte Jarle Sørgård mye tømmer på Høgda nord for Dobbeltvelt. Samme sted tok Jørgen Dividal, Gunnar og Arne Øvergård ut kubikk/år i flere år. Fra veien ble bygd på 1960-tallet hogde de mange vintre i området. Det var bjørkdrift på nordsiden av Kvernelva innover til Klevneset, Jan Fossmo høgde til sponplater. Jarle Sørgård kjørte traktor i perioden , deretter mer sporadisk, han hadde med seg Dividalskaran, for de kjørte tømmer til Bjarne Lund sitt sagbruk. Furudrifter anslagsvis kubikk over alle årene, enkeltvintre opp til 700 kubikk. Vi så en tjæremile nær veien. En mile kunne produsere opp til 9000 liter eller 90 tønner tjære, som i dag gir ca 200 kr/liter. Tre store røtter kunne gi nok tjære til en tønne, men i dag hogges trærne lenger ned og mens trærne er yngre, derfor trengs det vanligvis flere røtter i dag. I tallet ble det hogd fra veien og oppover og på innersiden av Klevneset. Selve Klevneset ble 68

69 hogd i , det ble tatt ut 300 mål metersved til Vadheim i Sogn (smelteverk). Det var søndre og nordre Frihetsli som hogg. Klevneset ble snauryddet til helikopterplass i 1989 pga Njunistunellen. Jan Fossmo hogde. Det ble mellomlagret tunellmasse på Klevneset og på oversiden av veien. Etter at massen var fjernet ble det plantet furu der. Sti langs Kvernelva til Sausi, som samene bruker, starter ved N. Frihetsli, den ble ryddet i Jarle Sørgård hadde i hvert fall i to år drifter i området Kvernelva-kraftstasjonen ved Kvernelva som Frihetsli bygget i oktober Kraftstasjonen ble bygget med hjelp fra sjøllært fagmann fra Tamokdalen, Hjalmar Bjørklund, og ble brukt til de fikk strøm i Skogsbeite fantes ned til Klevbekken og på nordsiden av Kvernelva. Geit og sauene fôr til fjells nord for Frihetsli, men etter at bjørnen kom på 1950-tallet måtte de slutte med sau. Det hendte at kyrne beitet på holmene lenger ned eller på neset ved Sleppelvstua, særlig i sopptida. Vakttårn ved Frihetsli bygget på 1950-tallet av heimvernet, ble brukt av barna til å lytte etter kyrne. De hadde 6-7 kyr og like mange ungdyr, 1-2 hester, høns, geit og sau. Skogbruk: Verdifull furuskog i store deler av området. Også god vedskog Målselv Sanddalen (Sanddalen- Divielva) Kulturminner/spor etter bruk: Det går kraftlinje inn i området nederst mot elva. Historie (hørt i Sleppelvstua 10. juni 2009): Fogden Holmbo fikk folk nordover (jf. bygdebøkene). Sersjant Hans (Øvergård) kom fra Holt på 1840-tallet. Han flytta vekk igjen etter et par tiår etter at kona druknet. Lensmann Krogsmann hadde skogsdrift på 1870-tallet. Etter dette var det store drifter for å levere tømmer ved byggingen av Tromsø. Skogbruk: Det har vært en del hogster i nyere tid ned mot elva. Saarivuoma sameby tar ved til brensel i øvre del av Sanddalen til deres hytter innerst i dalen og ved Høgskardvatnet. Gårdsdrift: Området ligger vis a vis Sleppelva-Kvernelva på motsatt side av Frihetsli, og er dermed med på å omringe gården med vern, se ovenfor. Reindrift: Reindrift. Saarivuoma har sommerboplass innerst i dalen Bardu Grønlia Lokale brukere: Lokal tilvirking av utemøbler med mer fra lokalt tømmer. Gårdsbruk. Verneområdene omringer gårdene på Frihetsli, som ligger lengst inn i Dividalen. Her har en yngre gårdbruker overtatt gårdsdriften, som er avhengig av biintekter fra skogen. Som mange steder i Troms er de private utmarksarealene på gårdene små. Skogen ble på begynnelsen av 1900-tallet kjøpt opp av staten for å sikre at den fikk forstlig forvaltning. Reindrift: Reindrift ved Lainiovuoma sameby. Sleppelva har godt lavbeite som smelter tidlig frem. Kulturminner/spor etter bruk: Gjerdet som omslutter Polar Zoo sitt areal går innenfor arbeidsgrensene i skogverneplanen for området Grønlia. Basestasjon med mast og redskapshus for Telenor Mobilnett er bygd i grensepunkt for meldt oppstart helt i nordvest; etter uttalelse fra Fylkesmannen. Skogbruk: Løvskogsområde, lett tilgjengelig og forholdsvis slakt terreng. Friluftsliv og turisme: Polar Zoo har leid en del av området. De har meldt behov for å ta vann fra nordre Steinelva i framtiden og for mulig utvidelse av arealet på sikt. Elgjegere, småviltjegere. 69

70 Reindrift: Siden 1965 har reinbeitedistrikt Gielas (og før dette, svensksamene) ryddet flyttveg for rein gjennom området ved tynningshogst (3-4 m avstand mellom trær i et m bredt belte gjennom området, se kart). Kalvemerkingsgjerde ligger like vest for området, og det settes opp midlertidig gjerde inn i området for innfanging av kalvene. Det er derfor et viktig område for reindriften. Eiendomsforhold: En del av området er på privat grunn. Gammel utløe i Tverrelvdalen, Målselv. Foto: Liv Mølster 70

71 7 Lokale tilpasninger 7.1 Kvænangen Njemenjaikojohka Området i vest er tatt ut fordi det ikke representerer store verneverdier men er viktig for lokalbefolkningen, som bruker det til skogbruk, vedhogst og gårdsdrift. Kraftlinje, skogsvei og vannverk i nordvest holdes dermed utenfor verneområdet. Justeringen medfører noe redusert areal av kjerneområde 2 og 8 (gammel løvskog og kalkrike områder i fjellet), samt redusert totalareal. Kjerneområde 8 var i kartleggingsrapporten satt som svært viktig, men ved kvalitetssikring av naturtyper er verdien satt ned til viktig da det er usikkert om den trua arten sibirnattfiol finnes innenfor området. Figur 16. Oksfjorddalen med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: bjørkeskog med høgstauder, 2 og 3: sørvendt, kalkrikt berg. 4: kilde, 5: kalkrikt område i fjellet (1: svært viktig, 2 og 4: viktig, 3 og 5: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. 7.3 Nordreisa Lindovara Figur 15. Njemenjaikojohka med deler av opprinnelige arbeidsgrenser (rødt), ny arbeidsgrense (stiplet rød, se kap. 4.4) og kjerneområder (gult): 1 og 6: bekkekløft, 2, 4 og 5: gammel løvskog (4 ospeholt), 3: gråorheggeskog, 7 og 8: kalkrike områder i fjellet (1, 2, 5, 6, 7 og 8: viktig, 3 og 4: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. 7.2 Nordreisa Oksfjorddalen Området på Lommemoen er tatt ut fordi det vurderes å ha liten verneverdi, men stor verdi for en lokal gårdbruker. Det består av ordinær fattig furuskog i tillegg til et ungt granplantefelt på tidligere slåttemark. Området i sør er tatt ut fordi det er mye yngre og snart hogstmoden skog i området, og fordi det er tilrettelagt for skogbruk med skogsveier. Leirskolen har videre tilrettelagt for friluftsaktiviteter i området. Kraftlinjen er holdt utenfor i vest, og grensen følger 100-m-koten av hensyn til kommunens ønske om vedhogst i området nærmest veien, der det er en del ungskog. Fylkesmannen hadde etter arbeidsgruppas råd først tatt ut et større område i sør, som også inkluderte en del av kjerneområdet fra registreringen i 2006, se kart. Begrunnelsen var at det ikke var funnet noe spesielt i området som tilsa mer enn regional verneverdi, at kjerneområdet med furu var stort og relativt ensartet og de mest urørte delene av kjerneområdet ligger i nord. Områdene sør i kjerneområdet ligger nært tilrettelegging med skogsveier, og her finnes mye verdifull hogstmoden furu. Samtidig er det behov for tømmer til sagbruk i kommunen. Den sørlige delen av kjerneområdet ble imidlertid tatt inn igjen i høringsutkastet etter instruks fra Direktoratet for naturforvaltning høsten

72 I 2012 ble det foretatt supplerende naturfaglig registrering i Lindovara. Konklusjonen var at regional verneverdi ble opprettholdt. To kjerneområder ble avgrenset med verdien viktig, ett for gammel furuskog og ett for skog-og krattbevokst rikmyr. Tidligere kjerneområde fra 2006 ble ikke opprettholdt i sin daværende utstrekning. Kalkskog var et nytt element som ble vektlagt sammen med variert natur, lavtliggende skog og et nokså høyt antall sjeldne og truete arter. Fylkesmannen opprettholder forslaget til avgrensing som foreslått høsten 2011 (i oversendelse for faglig gjennomgang til DN) av hensyn til verneverdier og lokal tilpasning. Mulighet for fortsatt å holde skiløypene åpne og kjøre dem opp med snøskuter tas inn i forskriften. Reindriften har bedt om mulighet for sperregjerde langs Reisaelva. Det åpnes for dispensasjon til dette. gjennomgang hos Direktoratet for naturforvaltning og ny naturfaglig registrering i 2012 er området utvidet til å inkludere det meste av kjerneområdet fra Se DEL II for kart høringsforslag og nye kjerneområder. 7.4 Nordreisa Phikahistamaelva Områdeavgrensningen er uendret. Lokalt er det ikke stor motforestilling mot vernet, siden beite fortsatt vil være tillatt. Mulighet til å vedlikeholde sperregjerde for sau innenfor området legges inn i forskriften. Området grenser til Jávreoaivit naturreservat, som er vernet på grunn av sin spesielle fjellflora med plantegeografisk verdi. Forskriften til dette området er fra Fylkesmannen vurderer at det ikke er hensiktsmessig å slå sammen de to områdene til ett reservat, da formålet med vernet og problemstillingene for forvaltningen av de to områdene er forskjellige. Figur 18. Phikahistamaelva med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: gråor-heggeskog (svært viktig, se DNhåndbok 13). Se DEL II for kart høringsforslag. 7.5 Nordreisa Gearpmesorda Figur 17. Lindovara med arbeidsgrenser og kjerneområde fra 2006: 1: gammel furuskog (viktig, se DN-håndbok 13). Arbeidsgruppas forslag til grensejustering er skissert opp (oransje stiplet linje). Etter første faglige Av hensyn til skogbruk og skuterløype er området lengst nord tatt ut. Skjøtselstiltak med fjerning av plantet gran er tatt inn i forskriften. 72

73 7.6 Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Området i vest er tatt ut, fordi verneverdiene der er relativt små, med mye yngre og berørt skog, og fordi det er store brukerinteresser i området. Særlig kan nevnes skogbruket, utviklingen av Skibotn sentrum, samt planene om jernbane over til Finland. Verdien av området er at det vil tjene som utvidelse av Røykeneselva naturreservat, det gir i følge den naturfaglige rapporten ingen mangelinndekking i seg selv. Forslaget er derfor at områdene slås sammen til ett naturreservat, med vedlagte nye forskrifter for hele området inkludert eksisterende naturreservat i Røykeneselva. Figur 20. Bjørnskogen med arbeidsgrenser. Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Figur 21. Røykeneselva naturreservat med foreslått utvidelse (Bjørnskogen). 7.7 Storfjord Stordalen (tatt ut) Stordalen er tatt ut av verneforslaget fordi det her er planlagt en større kraftutbygging som ikke er forenlig med vern, og fordi skogverneverdiene ikke er spesielt høye. Figur 19. Gearpmesorda med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: gråor-heggeskog, 2: gammel furuskog (begge kjerneområder vurderes som svært viktig, se DNhåndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Den naturfaglige rapporten (Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:03) viser at artsmangfoldet tilknyttet vassdrag og fjellhei skiller seg positivt ut, mens artsmangfoldet tilknyttet skogsmiljøene vurderes som mer ordinært. Av rødlistearter er det funnet fem arter med status nær truet, hvorav en 73

74 gammelskogstilknyttet lav (rustdoggnål). De andre er fjellplanter (blindurt, grynsildre og grannsildre) og en myr/kildeplante (gullull). verdi satt ned til * lokalt verneverdig. Grensen er ellers uendret. Området vurderes av kartlegger å fange opp i noen grad enkelte kvaliteter knyttet til bekkekløfter og rike skogtyper, som var nevnt som mangler i evalueringen av skogvernet i For øvrig finner kartleggeren liten grunn til å framheve spesielle skoglige kvaliteter. Skogen på sørsiden av dalen fra vest og fram til brua over elva er tydelig påvirket av tidligere hogster og plantefelt. Også videre på sørsiden er verneverdiene usikre, og kartlegger anbefaler ytterligere kartlegging dersom området skal vernes. Området ligger i sin helhet innenfor nordboreal sone, som det er mye av i fylket. Konklusjonen er at skogverdiene ikke er store nok til å stå i veien for et kraftverk av den størrelse det her er snakk om. Figur 23. Postdalslia med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: sørvendt berg og rasmark (viktig, se DN-håndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Etter supplerende registrering i 2012 er kjerneområde 1 fjernet. Figur 22. Stordalen med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1 og 3: fossesprøytsone, 2: bjørkeskog med høgstauder, 4 og 6: bekkekløft, 5: kilde og kildebekk, 7: kalkrike områder i fjellet (1: svært viktig, 2, 4, 6 og 7: viktig, 3 og 5: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Området er i sin helhet tatt ut av verneplanen før høring. 7.8 Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Av hensyn til forsvaret, reindriften (og turisme og friluftsliv) er det lagt inn en buffer på 50 m fra Postdalselva, det er også lagt inn en 20 m buffer mot fylkesveien. Ut over dette er grensene uendret. Postdalslia ble registrert på nytt i 2012, for naturverdier. Kjerneområdet ble da fjernet, og total Figur 24. Skardet med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: rik sumpskog, 2, 6 og 10: rikmyr, 3 og 5 sørvendt berg og rasmark, 4: gråor-heggeskog, 7: kalkfuruskog, 8 og 9: gammel furuskog (7: svært viktig, 1, 2, 4, 8, 9 og 10: viktig, 3, 5 og 6: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. 74

75 7.9 Balsfjord Skardet Området nedenfor fylkesveien er tatt ut, fordi dette området har små skogverdier men har stor verdi for lokale aktører som ønsker å tilrettelegge for fisketurisme. Fylkesmannen vurderer at naturverdiene i Skardet er store, derfor sendes hele området ovenfor fylkesveien ut på høring. høringsutkastet etter instruks fra Direktoratet for naturforvaltning. Verneforskriften åpner for vedhogst etter dispensasjon for hyttene som finnes innenfor området. Hvis de skal hogge ved må de ha tillatelse fra Statskog Lenvik Heggdalen Det regulerte friluftsområdet Revet, som ligger i den nordøstre delen av området i trekanten mellom Lysvatnet og elva sørover fra Helvetesfossen, er tatt ut. Ut over dette er områdeavgrensningen uendret. Figur 26. Jøvika med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1 og 4: gammel løvskog, 2 og 3: bjørkeskog med høgstauder (1 og 2: viktig, 3 og 4: lokalt viktig, se DNhåndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Figur 25. Heggdalen med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1, 2 og 4: bjørkeskog med høgstauder, 3: gråor-heggeskog, 5: dam, 6: kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti (1, 2, 4 og 6: viktig, 3 og 5: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Arbeidsgruppas forslag til grensejustering er skissert opp (oransje stiplet linje). Etter faglig gjennomgang er området utvidet mot nord, slik at bare det regulerte friluftsområdet Revet er tatt ut. Se DEL II for kart høringsforslag. Fylkesmannen hadde etter arbeidsgruppas råd først tatt ut områdene i nord, se kart. Begrunnelsen for dette var at naturtypene her er bjørkeskog med høgstauder, som er karaktertypen for Troms, og det ikke er funnet noe her som tilsier at området er mer enn regionalt viktig. Samtidig er det to vedprodusenter i området som trenger tilgang på ved, og området i nord er tilgjengelig fra vei og har tidligere vært mye brukt til vedhogst. Området ble imidlertid tatt inn igjen i Figur 27. Ånderdalen nasjonalpark med foreslått utvidelse (Jøvik) Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Både i sør og i nord er det tatt ut et område, fordi disse områdene er viktige for næringslivsaktører i kommunen og ikke inneholder spesielt store verneverdier. 75

76 Området som helhet fungerer som en utvidelse av Ånderdalen Nasjonalpark, og tilfører verdier til nasjonalparken ved at det inkluderer skog i mellomboreal sone og ned til kysten. Området høres som nasjonalpark med forskriftene (fra 2004) til Ånderdalen nasjonalpark Målselv Tverrelvdalen Området høres med uendrede grenser. I forskriften er det åpnet for oppkjøring av skiløyper og uttak av ved til hytte i Reiersdalen. Fylkesmannen hadde etter arbeidsgruppas råd først tatt ut et område i sørvest, se figur 28. Begrunnelsen for dette var at naturtypene her er lokalt-regionalt viktig bjørkeskog med høgstauder, som er karaktertypen for Troms, samt et lokalt viktig område med gråor-heggeskog. Det er ikke funnet noe spesielt i området som tilsier mer enn regional verneverdi. Samtidig er det gårdbrukere i området som trenger tilgang på ved, og dette området er tilgjengelig fra vei for dem og har tidligere vært mye brukt til vedhogst. Området ble imidlertid tatt inn igjen i høringsutkastet etter instruks fra Direktoratet for naturforvaltning Målselv Rostaåsen (tatt ut) Rostaåsen er tatt ut av verneforslaget før høring. Begrunnelsen for dette var i 2010 at området etter kvalitetssikring av den naturfaglige beskrivelsen ikke kunne vurderes som mer enn regionalt verneverdig og fordi de viktigste dokumenterte verneverdiene i området de gamle furutrærne - trolig kan ivaretas gjennom miljøhensyn i skogbruket. Området er samtidig svært viktig for en ung gårdbruker, og restriksjoner på motorferdsel, vedhogst og inngjerding vil gjøre det svært vanskelig for gårdbrukeren å fortsette driften. På grunn av sterk utnyttelse gjennom lang tid kan skogen generelt ikke karakteriseres som kontinuitetsskog, noe som blant annet vises ved at det er lav kontinuitet i død ved og ikke ble funnet kjuker på furulægrene tross iherdig leting, jf. naturfaglig rapport fra Uttak av røtter til tjærebrenning kan gi et feilaktig inntrykk av at furu ikke har vært hogd i nyere tid, men dette er ikke tilfelle. Blant annet har det vært tatt ut furu til bygging av museet Lofotr. Gjennom miljøsertifisering (ISO 14001) er Statskog forpliktet til å ta vare på de gamle furutrærne som en viktig miljøverdi. Dersom det ikke kan dokumenteres andre verneverdier, bør hensynet til gårdbrukeren veie tyngre. Figur 28. Tverrelvdalen med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1 og 3: bjørkeskog med høgstauder, 2: gråor-heggeskog, 4: kalkrike områder i fjellet (3 og 4: viktig, 1og 2: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Gammel kjempe mellom unge løvtrær i Rostaåsen, Målselv. Foto: Liv Mølster I brev fra Direktoratet for naturforvaltning sommeren 2011 ble Fylkesmannen bedt om å ta inn alle områder av nasjonal verneverdi. Det ville innebære at Rostaåsen skulle tas inn i verneplanen, 76

77 Figur 29. Utsnitt av vegetasjonskart over Rostaåsen fra Skog og landskap (2009). Tegnforklaring: 6a er karrig furuskog med innslag av bjørk, 6b er blåbærfuruskog med stor andel av blandingsskog mellom blåbærfuruskog og blåbærbjørkeskog, 4 er løvskog, 9 er myr, blåprikket område (4e) er oreskog, 11a er dyrka mark. Figur 30a. Rostaåsen med arbeidsgrenser og kjerneområder i : gammel furuskog, 2: gråorheggeskog (1: verdivurdering nedjustert til viktig, se områdebeskrivelse i Naturbase, 2: ikke godkjent som naturtypeområde, se tekst og DN-håndbok 13). Figur 30 b: Kart etter ny verdivurdering og naturfaglig kartlegging i Bare ett kjerneområde er utskilt, med verdi B: Gråor-heggeskog, Liskog/raviner. Verneverdi er totalt sett vurdert til ingen verneverdi for skogvern. 77

78 da den hadde fått verdien nasjonalt verneverdig ved kartlegging i DN bestilte samtidig ny kartlegging av naturverdier i området som ble foretatt i Resultatet av denne viste ingen verneverdi for skogvern i Rostaåsen. Fylkesmannen har derfor tatt Rostaåsen ut av høringsforslaget Rapporten fra supplerende registrering i 2011 konkluderte med at det er noen naturverdier i området, men at området totalt sett ikke kvalifiserer til vern etter naturmangfoldloven som skogsområde. Skogen ble vurdert til å vise klare tegn på aktivt skogbruk gjennom et langt tidsrom. Storparten av Rostaåsen består av ung til middelaldret og tynnstammet bjørkeblandet eller bjørkedominert furuskog med bestandsalder omkring år. Det ble funnet 6 rødlistearter i skogen, derav en truet vedboende sopp. Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet og fikk ingen verneverdi. Vegetasjonskartet (figur 29) viser at furuskogen er mosaikkpreget og av fattig type, iblandet en god del løvskog. Det er lite død ved utenom de eldste liggende stokkene Målselv Revelva Av arronderingsmessige hensyn, og av hensyn til lokale gårdbrukere og forsvaret, er den nederste delen av området tatt ut. De viktigste verneverdiene finnes i kjerneområde 3 (verdien av kjerneområde 1 er nedjustert fra svært viktig til viktig ved kvalitetssikring av naturtyper, se områdebeskrivelse i Naturbase). Figur 31. Revelva med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: bekkekløft, 2: gråor-heggeskog, 3: gammel furuskog (3: svært viktig, 1 og 2: viktig, se DN-håndbok 13 og områdebeskrivelse i Naturbase). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Forsvarets øvingsområde, som ligger innenfor arbeidsgrensene i nedre del av Revelva, er tegnet inn med svart strek. Se DEL II for kart høringsforslag Målselv Skjelbekken Arbeidsgrenser inkluderer en god del privat grunn og må derfor justeres (se kart). Grensen i nordøst er imidlertid usikker, og en juridisk vurdering av grensen må gjøres. Fylkesmannen foreslår en avgrensing til høringen som følger "mulig grense mellom Statens grunn (44/2) og privat grunn (46/1)" mottatt på kart fra Statskog den Den grensen går litt nord for en stiplet eiendomsgrense på digitale kart fra Statens kartverk. Dermed kan en del av kjerneområde 2 inkluderes. 78

79 7.17 Målselv Brennskoglia (Devdislia) Området ligger midt i Dividalen, som er særlig berørt av vernet: 5 områder som utredes for skogvern, dessuten eksisterende vern med Øvre Dividalen Nasjonalpark og Dividalen landskapvernområde. Den samla vernebelastningen i Dividalen gjør at Fylkesmannen vurderer det som viktig å gjøre lokale tilpasninger for å imøtekomme lokale behov. Figur 32. Skjelbekken med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1 og 2: bjørkeskog med høgstauder (1: svært viktig, 2: lokalt viktig, se DNhåndbok 13). Ny grense etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Området høres uendret. Figur 33. Devddesvuopmi (Dødesskogen) med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: kalkrike områder i fjellet, 2: annen viktig forekomst, 3: rik sumpskog, 4: rikmyr. (1: viktig, 2-4: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Se DEL II for kart høringsforslag. Figur 34. Eksisterende verneområder og foreslåtte nye skogvernområder i Dividalen. Området er delt i to, fordi området sør for anleggsveien er sterkt berørt av skogbruksaktivitet og inngrepene er store her, samtidig som verneverdiene er mindre. Grensene er snevret inn slik at mesteparten av kjerneområdene har kommet med men skogsveier og ungskog er holdt utenfor. Med denne avgrensningen er alle rødlistearter som er registrert innenfor arbeidsgrensene beholdt innenfor høringsutkastet. Med en slik avgrensning kan skogbruksaktivitet fortsettes i de delene av området som har lavest verneverdi. Dette er det eneste området innen verneplanen som har areal som ligger både i mellomboreal sone og i svakt kontinental seksjon. Det som er tatt ut ligger i nordboreal sone, da grensen går omtrent langs kraftanleggsveien. Mye er vernet i nordboreal sone fra før, ikke minst i Øvre Dividalen nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde 79

80 (som også ligger i svakt kontinental seksjon) (se kart kapittel 5.1). Figur 36. Nedre Divifossen med arbeidsgrenser og kjerneområder: 1: gammel bjørkeskog, 2: gråorheggeskog (1: viktig (under tvil, se tekst over), 2: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Området er i sin helhet tatt ut av verneplanen før høring. Figur 35. Brennskoglia med arbeidsgrenser og kjerneområder: 2-5: gammel furuskog, 1: gråorheggeskog, (6: bjørkeskog med høgstauder) (3 og 5: svært viktig, 1, 2, 4 og 6: viktig, se DN-håndbok 13). Nye grenser etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II høringsforslag Målselv Nedre Divifossen (tatt ut) Nedre Divifossen ligger midt i Dividalen, som er særlig berørt av vernet. Fylkesmannen har valgt å ta området ut før høring, fordi området i liten grad dekker inn mangler i skogvernet, mens skogbruksinteressene er store. Samlet vernebelastning i Dividalen er tillagt vekt. Området er sterkt berørt av skogbruk i nyere tid. Det er mye yngre og hogstpåvirket skog innenfor dette området, og området er gitt lokal-regional verdi i den naturfaglige registreringen, men har fått regional verdi på grunn av nærheten til andre områder som utredes for vern. De to kjerneområdene, gråor-heggeskogen (verdi C) og gammel lauvskog/bjørkesuksesjon (verdi B) er relativt små og tilfører trolig lite nytt i det totale bildet. Beskrivelsen av kjerneområde 1 (gammel bjørkeskog) stemte dårlig med det som arbeidsgruppa observerte under befaringen; vi kunne ikke finne de store bjørkene som skulle være her. Hele området ligger i nordboreal sone. Innenfor arbeidsgrensene er det registrert fire rødlistearter hvorav to er truet: taiganål (Chaenotheca laevigata, VU) og urskogshvitkjuke (Antrodia primaeva, EN). Begge disse artene finnes andre steder i verneplanen, også etter grensejusteringer (Brennskoglia og Gearpmesorda). 80

81 7.19 Målselv Sleppelva-Kvernelva (tatt ut) På grunn av den totale vernebelastningen i Dividalen og de relativt beskjedne verdiene som er funnet innenfor arbeidsgrensene er området tatt ut før høring. Sleppelva-Kvernelva vurderes å gi liten mangelindekking i skogvernsammenheng, og bare middels skogverneverdi. Området ligger tett ved gården Frihetsli som har vern eller verneforslag svært nær på flere kanter. Det er ikke dokumentert rødlistearter innenfor områdets arbeidsgrenser. De rødlisteartene som nevnes i den naturfaglige rapporten er funnet i kjerneområder utenfor arbeidsgrensene (som er grenser som kartlegger selv har satt). Fylkesmannen har videre sjekket databasen Artskart ( men fant ikke rødlistearter innenfor arbeidsgrensene. Den kritisk truete sopparten krittkjuke (Antrodia crassa) er kun rapportert fra kjerneområde 5, som ligger i Skakterdalen, og funnet er på Artskart angitt innenfor grensene av Øvre Dividal nasjonalpark. Forekomsten av krittkjuke er således allerede vernet. Av andre rødlistearter tilknyttet skog som er funnet innenfor kjerneområde 5, og dermed er vernet enten i nasjonalparken eller i Dividalen landskapsvernområde eller begge steder, kan nevnes gråsotbeger (Cyphelium inquinans, NT), rustdoggnål (Sclerophora coniophaea, NT), knippesøtpigg (Bankera violascens, NT), flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea, NT), furuplett (Chaetodermella luna, NT) og langkjuke (Gloephyllum protractum, VU). Hele området ligger i nordboreal sone. De verdiene som finnes i Sleppelva gammel furuskog - finnes trolig også andre steder i verneplanen, for eksempel Sanddalen, Brennskoglia og til dels også Gearpmesorda. Figur 37. Sleppelva med arbeidsgrenser og kjerneområder, som alle tilhører naturtypen gammel furuskog (1, 3 og 5: svært viktig, 2 og 4: viktig, se DNhåndbok 13). Merk: kjerneområde 5 ligger innenfor eksisterende landskapsverneområde. Området er i sin helhet tatt ut av verneplanen før høring Målselv Sanddalen (Sanddalen- Divielva) Av hensyn til skogbruket i Dividalen generelt og gården Frihetsli spesielt, er nedre del av området tatt ut av høringsutkastet. Kjerneområde 6 faller dermed utenfor verneforslaget. Dette området er kartlagt som gråor-heggeskog (verdi B), men den består for en stor del av tidligere slåttemark som er gjengrodd med bjørk (se kart over utslåtter i KU for Målselv). Deler av furumoen ned mot Divielva faller utenfor verneområdet, men furumoer finnes også i bl.a. Gearpmesorda, Skardet og Lindovara. 81

82 Figur 38. Sanddalen med arbeidsgrenser og kjerneområder. 1-2 og 4: gammel furuskog, 3 og 6: gråor-heggeskog, 5: bjørkeskog med høgstauder (2, 3, 4 og 6: viktig, 1 og 5: lokalt viktig, se DN-håndbok 13). Nye grenser etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. avstand mellom trær i et m bredt belte gjennom området, se kart). Kalvemerkingsgjerde ligger like vest for området, og det settes opp midlertidig gjerde inn i området for innfanging av kalvene. Det er derfor et viktig område for reindriften. Mulighet for oppsetting av midlertidige gjerder og fortsatt tynningshogst med uttak av ved i flyttveien er lagt inn i forskriftene, slik at bruken kan fortsette. To rødlistearter faller utenfor grensene for Sandalen-området: rynkesagsopp (Lentinellus vulpinus, NT) og taigapiggskinn (Odonticium romellii, NT), men ingen av dem er truet og begge finnes også i andre områder innenfor verneplanen (henholdsvis Gearpmesorda og Brennskoglia, også etter justering av grensene til disse områdene) Bardu Grønlia Arbeidsgrenser inkluderer en god del privat grunn og et mindre areal er utleid til Polar Zoo. Grensene er justert mot Polar Zoo i øst og mot nord pga basestasjon for mobiltelefoni i form av mast med utstyrshytte (Telenor AS) og strømtilførsel. I sør er grensen justert nordover til å følge Nordre Steinelva som skal være grensen mot privat grunn ifølge forarbeidet til utmarkskommisjonen. Figur 39. Grønlia med arbeidsgrenser og kjerneområder. 1: bjørkeskog med høgstauder (viktig, se DN-håndbok 13). Nye grenser etter justering er skissert opp (oransje stiplet linje). Se DEL II for kart høringsforslag. Siden 1965 har reinbeitedistrikt Gielas (og før dette, svensksamene) ryddet flyttveg for rein gjennom området ved tynningshogst (3-4 m 82

83 Parti fra Tverrelvdalen med reinsdyr. Foto: Liv Mølster 83

84 DEL II: HØRINGSFORSLAG Landskap i Kvænangsbotn, med bekkekløft i bakgrunnen. Foto: Knut M. Nergård 84

85 Oversikt over områder til høring Figur 40. De 17 områdene som er med i høringen. Tabell 13. De 17 områdene som er med i høringen inkludert navneforslag og verneform, areal i dekar og areal produktiv skog i dekar for hvert område. KOMMUNE OMR NAVNEFORSLAG AREAL PS VERNEFORM Kvænangen Nje Njemenjaikojohka naturreservat Nordreisa Oks Oksfjorddalen naturreservat Lin Lindovara naturreservat Phi Phikahistamaelva naturreservat Gea Gearpmesorda naturreservat Storfjord Røy Røykeneselva utvidelse naturreservat Balsfjord Pos Postdalslia naturreservat Ska Skardet naturreservat Lenvik Heg Heggdalen naturreservat Tranøy Ånd Ånderdalen utvidelse nasjonalpark Målselv Tve Tverrelvdalen naturreservat Rev Revelva naturreservat Skj Skjelbekken naturreservat Dev Devddesvuopmi naturreservat Bre Brennskoglia naturreservat San Sanddalen naturreservat Bardu Grø Grønlia naturreservat 85

86 8 Innhold i verneforslaget 8.1 Oversikt over verneformål Nedenfor er en kortbeskrivelse over hva vernet har som formål å bevare i hvert enkelt av de 18 områdene i høringsforslaget. Formålene er gjengitt i sin helhet under hvert område i kapittel 9. Røykeneselva (utvidelse) Vil tilføre naturreservatet furuskog med høy andel osp og annen løvskog. Postdalslia Frodig og rik bjørkeskog. Vestvendt bjørkeskogli med innslag av gråor-heggeskog og kalkrikt berg. Njemenjaikojohka Gammel løvskog og bekkekløft. Gammel bjørkeskog som er variert og intakt i de bratte liene, og sørlig del av bekkekløften med kalkrikt berg og rik lavflora. Oksfjorddalen Gammel og rik løvskog. Sørvendt bratt løvskogsli der gråor-heggeskog veksler med bjørkeskog med høgstauder. Området inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nært trua planter, sopp og lav, samt en trua soppart (VU). Skardet Bjørkeskog og furuskog i lavlandet. Dal fra lavland til fjell med bjørkeskog, kalkfuruskog og gammel furuskog. Inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Heggdalen Stort naturområde med bjørkeskog og furuskog. Dal fra lavland til fjell med frodig bjørkeskog i de sørog østvendte liene. Furuskog på skrinn grunn i lavlandet. Lindovara Gammel furuskog. Kalkfuruskog og kalkbjørkeskog. Stor variasjon i natur. Eldre furuskog på ås og breelvsediment under 300 moh. Kalkfuruskog og kalkbjørkeskog på kalkrik del av området. Inneholder flere viktige naturtyper og flere nær trua fugl, planter, sopp og lav og to trua lavarter (EN og VU). Phikahistamaelva Rik løvskog. Rik og til dels gammel gråorheggeskog på flommark langs elv, omgitt av kulturpreget bjørkeskog iblandet andre løvtrær og furu. Området inneholder en svært viktig naturtype og to nær trua lavarter. Gearpmesorda Bjørkeskog og furuskog. Bjørkeskog med stort innslag av andre treslag, og et område med furuskog. Området inneholder to svært viktige naturtyper og flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Ånderdalen (utvidelse) Vil tilføre nasjonalparken bjørke- og furuskog i mellomboreal sone og ned mot sjøen, og også store bestander av osp, samt en del selje. Tverrelvdalen Bjørkeskog. Dalføre med høgstaudebjørkeskog og andre typer bjørkeskoger opp mot fjellet, gråorheggeskog på flommark og i li, en bekkekløft med kalkkrevende fjellflora og lavalpine områder. Revelva Furuskog og bekkekløft. Et større parti gammel furuskog med innslag av gammel og grov bjørk og en bekkekløft med gråor-heggeskog. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, flere nær trua sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Skjelbekken Bjørkeskog og furuskog. Frodig bjørkeskog og eldre furuskog i veksling med rikmyr og fuktige skogparti med vier og selje. 86

87 Devddesvuopmi Fjellbjørkeskog. Fjelldal med uberørt preg og fjellbjørkeskog, delvis med kalkpåvirkning. Brennskoglia Furuskog med innslag av løvskog, blant annet store ospeholt. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, og har et rikt mangfold av arter, særlig av hulerugende fugl, vedboende sopp og lav, inkludert mange trua og nær trua arter av sopp og lav Generelle forbud 3 Vernebestemmelser 5 Regulering av ferdsel I utgangspunktet er alt forbudt som ikke er spesielt nevnt i verneforskriftene Generelt tillatt 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Sanddalen Stort naturområde med bjørkeskog og furuskog med overgang til fjell. Dal med urørt preg og lommer av urskogspreget furuskog i nedre del. Inneholder fylkets høyeste skoggrense, flere viktige naturtyper og mange nær trua arter av planter, sopp og lav. Grønlia Bjørkeskog. Frodig bjørkeskog med en del grov og gammel bjørk og selje. 8.2 Oversikt over forskrifter Nedenfor er det en oversikt over hvordan forskriftene for de enkelte områdene er bygget opp, og det som er generelt for forskriftene. For spesielle tilpasninger til hvert enkelt område i forskriftene, se kapittel Formelle opplysninger 1 Formål 2 Geografisk avgrensning 12 Ikrafttredelse Avgrensningen og areal av verneområdet er beskrevet i forskrift og tilhørende kart. Formålet er en beskrivelse av verneverdiene som skal bevares gjennom vernet. Formålet er viktig for vurderingen av hva som kan tillates etter søknad. Ikrafttredelse angir når forskriften gjelder fra. Generelt er det tillatt med beiting, sanking av bær og matsopp, jakt, fangst og fiske og skadefelling av rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk, vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg samt oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetversnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Videre er det tillatt med nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i reindrift. Videre er følgende tiltak foreslått tillatt i alle verneområdene: skånsomt uttak av småvirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet, skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander (ordet samisk er utelatt, da arbeidsgruppa mener at etnisk tilhørighet ikke bør være kriterium for hva som tillates) Tillatt etter søknad 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Følgende tiltak kan tillates etter søknad: Avgrenset bruk av naturreservatet for teltleirer, arrangementer mv, oppgradering/fornyelse av kraftledninger og nødvendig motorferdsel til dette, istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 87

88 Der det er hensiktsmessig kan det etter søknad gis flerårige tillatelser. Videre er følgende tiltak foreslått tillatt etter søknad i alle verneområdene: rydding, merking og vedlikehold av stier, nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved reindrift, start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift, nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring og vedlikehold av eksisterende gjerder og annet reindriftsutstyr, oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift, bruk av reservatet til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten, oppføring av gjerder og samleanlegg for beite, gjenoppføring av anlegg eller innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade, og nødvendig motorferdsel i forbindelse med ovenstående aktiviteter Forvaltning 9 Skjøtsel 10 Forvaltningsplan 11 Forvaltningsmyndighet Forskriften angir retningslinjer for hvordan områdene skal forvaltes, om det trengs skjøtsel, om det skal lages forvaltningsplan og hvem som er forvaltningsmyndighet. 88

89 9 Beskrivelser, forskrifter og kart 9.1 Kvænangen Njemenjaikojohka Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 4080 daa Areal produktiv skog: 1301 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Grenser til landskapsvernområdet i Kvænangsbotn Topografi og avgrensning: Bratt nordvendt elveskråning langs Njemenjaikojohka Geologi: Elva skjærer gjennom lag med baserike bergarter. Skogtyper: Hovedsakelig bjørkeskog. Merknader: Grensen er justert for å gi buffer til kraftlinje i nordvest. For å ta hensyn til skogbruk og vannverk er et område i nordvest, som er tilrettelagt med skogsvei, tatt ut. Gammel forekomst av sibirnattfiol. Usikkert om den forekommer innenfor området i dag. Formålet med naturreservatet: er å bevare et område som representerer gammel bjørkeskog og en bekkekløft med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Njemenaikojohka naturreservat inneholder ei bratt, nordvendt løvskogsli med eldre bjørkeskog som er variert og urørt og med en rik lavflora, gammelt ospeholt, gråor-heggeskog på flommark, en markert bekkekløft langs elva og rike rabber i fjellet med kalkkrevende fjellplanter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Kjerneområder: Gammel løvskog (B), bekkekløft (B), gråor-heggeskog (C), kalkrike områder i fjellet (A) Arter på Norsk Rødliste 2010: 6 arter innen gruppene planter (sibirnattfiol EN, småsøte NT, hengepiggfrø NT og lodnemyrklegg NT), lav (gubbeskjegg NT) og sopp (korallpiggsopp NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: Flate sør for Vangen er tilplantet med furu i år Sagbruk i bygda trenger virke. Andre interesser: Vedhogst av lokale brukere. Never til tjæremiler. Miljøtilpasset reiseliv. Reindrift, beite vår og i sopptid ved rbd 34 Abborassa. Gjerde for husdyr kan bli aktuelt for gårdbruker. Tekniske inngrep: Elva Njemenaikojohka regulert, vann fra øvre del like øst for verneforslag, overført til Corrujavrit. Konsesjonsvilkår bla. Flomløp skal ikke hindres av isgang; ikke større flomvannstand enn før mv. Planstatus: LNF Bekkekløft i Njemenjaikojohka. Foto: Trond Johnsen 89

90 9.1.2 Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Den nordvendte lisida har gammel, grov løvskog med mest bjørk, men og en del selje og rogn samt en del svartvier og gråor i fuktigere partier. Stående og liggende død ved fins rikelig. De ulike bjørkeskogstypene er engskoger med gras og bregner i feltsjiktet. Blokkmark og bergvegger gir mange voksesteder for mose, lav og sopp. Rik berggrunn gjenspeiles i liten grad i skogbunnen. De nordvendte skråningene har lite sol og langsom uttørring. Mangelinndekking Dekker mangel i bekkekløft og gammel lauvskog (bjørk og osp). Verneinteresser Lokaliteten har middels store naturverdier. Gammel lauvskog i større bjørkeskogsli, bekkekløft i østlige deler av Njemenaikojohka og kalkrik fjellvegetasjon på fjellet Corrovarri gir området verdi. Området er relativt artsrikt med en artsrik lavflora på steinblokker som lungenever og gamle trær, kalkrik fjellflora, og 6 rødlistearter hvorav en fjellplanteart er truet Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV NJEMENAIKOJOHKA NATURRESERVAT I KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 201 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel bjørkeskog og en bekkekløft med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Njemenaikojohka naturreservat inneholder ei bratt, nordvendt løvskogsli med eldre bjørkeskog som er variert og urørt og med en rik lavflora, gammelt ospeholt, gråor-heggeskog på flommark, en markert bekkekløft langs elva og rike rabber i fjellet med kalkkrevende fjellplanter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr i Kvænangen kommune : 33/1 Naturreservatet dekker et totalareal på 4080 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordreisa kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller 90

91 annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 8. Gjennomføring av gjeldende konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement for Njemenaikojohkas løp. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 5. Nødvendig bruk av motorferdsel i forbindelse med gjennomføring av konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement for Njemenaikojohkas løp. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Etablering av nye stier og merking av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 91

92 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 d. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 nr 1 e. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 92

93 Figur 41. Vernegrenser for Njemenjaikojohka. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 93

94 9.2 Nordreisa Oksfjorddalen Skjematisk oversikt Verneverdi: *** Størrelse: 4269 daa Areal produktiv skog: 2117 daa Høyde over havet: m Beliggenhet: Strekker seg innover i Oksfjorddalen til 1 km sør for gården Solvang Topografi og avgrensning: Bratt sørvendt li. Grensen er trukket i kanten av Lommemoen. Storelva er grense for reservatet i sørvest og sørøst. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel og rik løvskog i naturlig dynamikk, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Oksfjorddalen naturreservat inneholder ei sørvendt skogsli med høgstaudebjørkeskog og gråorliskog, med noen varmekjære og kalkkrevende arter og flere artsrike naturtyper som kalkrike berg, rasmark og kilder. Området inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nært trua planter, sopp og lav, samt en trua soppart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Geologi: Kalkførende granatbiotittskifer og granittisk gneis. Fire malmforekomster. Skogtyper: Lauvskogsli med gammel lauvskog, frodig gråor-heggeskog i li og dels rik bjørkeskog. Kjerneområder: Bjørkeskog med høgstauder (A), sørvendt, kalkrikt berg (B), rik kilde (B), kalkrike områder i fjellet (C). Arter på Norsk Rødliste 2010: En rødlista lav (rustdoggnål NT) og tre rødlista sopp (korallpiggsopp NT, skjellet rødskivesopp NT og lundhette VU). Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: Noe innplanta gran nær grensen i øst (snart hogstmoden). Andre interesser: Vedhogst og beite for storfe og sau. Gårdbruker planlegger omlegging til kjøttfe, så gjerding er aktuelt. Reinbeite vår og høst, ingen behov for anlegg, rbd 35 Favrosordda. Elgvall. Fire malmforekomster, kobber, sink og bly. Tekniske inngrep: En gammel hytte ( Gosen ). Planstatus: LNF Merknader: Forskrift åpner for gjerding for beite etter søknad. Gammel grov silkeselje i Oksfjorddalen. Foto: Geir Gaarder Beskrivelse av verneverdier Naturtyper I lisida vokser mye gråor-heggeskog og bjørkeskog, dels høgstaudebjørkeskog. Lauvskogen er gjennomgående frodig; artsrik og med klart 94

95 innslag av gammelskog med tilhørende artsmangfold. Karplantefloraen har verdi med noe varmekjære arter som ormetelg, bringebær, trollbær, trollurt og krattmjølke. Hegg og silkeselje er vanlige treslag i tillegg til gråor og bjørk. Fuglelivet er særlig rikt med noe varmekjære spurvefugler som hagesanger, svarttrost, rødstrupe og store trostekolonier. Andre naturtyper er kalkrike berg, kilder og rasmark. Skogstruktur og påvirkning Skogen i lisida er gammel med en del stående og liggende død ved. Et eldre granplantefelt fins innenfor grensen i nordøst. Området har vært brukt til vedhogst og beite og tre enger i lia i øst viser dette, der det står spredte trær. Ellers har for øvrig har skogen i lisida klart preg av gammelskog. Mangelinndekking Middels til god med rike skogtyper (høgstaudebjørkeskog og gråor-heggeskog av lisideutforming), i noen grad rødlistearter (sopp). Deler av området er skog under naturlig dynamikk (gammel skog, kanskje urskogspreg). Verneverdier Den middels store til store lauvskogslia er av høy verdi med en kombinasjon av gråor-heggeskog i li og bjørkeli (dels høgstaudeskog) som gammel skog og rik skog. To kalkrike bergvegger og rasmarker, og flere små rike kildesamfunn øker mangfoldet av naturtyper. Artsmangfoldet av fugler og karplanter er noe sørlig og varmekjært, lav og sopp er typiske for gammel og frodig skog Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV OKSFJORDDALEN NATURRESERVAT I NORDREISA KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel og rik løvskog i naturlig dynamikk, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Oksfjorddalen naturreservat inneholder ei sørvendt skogsli med høgstaudebjørkeskog og gråorliskog, med noen varmekjære og kalkkrevende arter og flere artsrike naturtyper som kalkrike berg, rasmark og kilder. Området inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nært trua planter, sopp og lav, samt en trua soppart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 61/1 i Nordreisa kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på 4269 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordreisa kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. 95

96 Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av bygninger og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet.. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Hogst av etablerte plantefelt. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 96

97 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Hogst av etablerte plantefelt ( 7 nr 4) d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 nr 1 f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. g. Vedlikehold av bygninger og andre anlegg og innretninger som nevnt i 4 nr 5. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 97

98 Figur 42. Vernegrenser for Oksfjorddalen. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 98

99 9.3 Nordreisa Lindovara Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 2872 daa Areal produktiv skog: 2530 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Lindovara ligger midt inne i Reisadalen ca 30 km fra kommunesenteret Storslett. Topografi og avgrensning: Åsrygg med høyeste punkt 207 m oh, mellom riksvei 865 og Reisaelva Geologi: Kalkspatmarmor (vestdel), metasandstein og granatglimmerskifer (øst). Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel furuskog og kalkskog i lavlandet, og som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Lindovara naturreservat omfatter en lav og langstrakt åsrygg med gammel furuskog, frisk kalkfuruskog, frisk og tørr kalkbjørkeskog, et ospebestand, fattigere skoger, rike myrer, berg og tjern. Området har variert natur og inneholder viktige naturtyper og flere sjeldne og nær trua planter, fugl, sopp og lav, samt to trua lavarter (EN og VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Skogtyper: Gammel furuskog, kalkskog (kalkfuruskog og kalkbjørkeskog), ospebestand, fattigere skogtyper. Kjerneområder: Gammel furuskog (B) og Rik skogog krattbevokst myr (B). Arter på Norsk Rødliste 2010: En fugl (hønsehauk NT), 2 plantearter (marisko NT og huldreblom NT), 3 lavarter (bred grønn-never EN, skorpeglye VU og rustdoggnål NT) og 2 sopparter (flekkhvitkjuke NT og furuplett NT). Mangelinndekking: Middels til god. Skogbruksopplysninger: Verdifull furuskog, men kupert terreng i nord gjør den mindre tilgjengelig. Deler av skogen er mye utnyttet. Andre interesser: Viktig turområde, vedhogst. Naturstein og mineraler. Reindrift vurderer gjerde mot Reisaelva, rbd 36 Cohkolat & Biertavarre. Tekniske inngrep: Gamle skiferbrudd i øst. Enkle driftsveger i vest. Planstatus: LNF Merknader: Grensen er justert i vest for å få en buffer til fylkesvei. Preparert skiløype fra Sappen til Josvatnet går inn i området nord om 148-m-toppen. Forskriften åpner for dispensasjon til oppkjøring av skiløypen med motorferdsel etter søknad. Stor furu i Lindovara. Foto: Karl-Birger Strann Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Skogen ligger på en lavtliggende, kupert ås med kalkrik berggrunn i vest og kalkfattig berggrunn i øst. Naturen er variert både for vegetasjon, 99

100 berggrunn og terreng. Området inneholder eldre og produktiv furuskog under 300 meter med noe innblanding av løvskog, mest bjørk. I vestskråningen er det forekomster av kalkskog, som finnes flekkvis og oppstykket, men til sammen utgjør et større areal. Frisk kalkfuruskog veksler med kalkbjørkeskog. Kalkbjørkeskogene forekommer både som frisk og tørr type, den siste også med kantlyng i nord. På knatter er det en fattig knausskog av furu og i øst er det nokså storvokst og produktiv furuskog på breelvsedimenter. Fattigere bærlyngskog og blåbærskog dominerer skogene. Skog med mer frodig høgstaudevegetasjon fins i mindre mengde under den østvendte bergveggen sør for Svartvatnet. Lågurtskoger og med overganger til kalkskog finnes i overgangssoner. I Lindovara fins også et ospebestand og fattig myrskog. Andre naturtyper er rike myrer, fattige myrer, myrtjern, mindre vatn og kalkrike berg. Bratte bergskrenter preger terrenget i nord og mot øst. Skogen har en del vilt med gode forekomster av mange arter spurvefugl, samt rugde og tretåspett og en rødlistet art. I skogen og på myrer er det funnet flere varmekjære og sjeldne arter, derav to rødlistede planter. Av rødlistede sopp og lav er det funnet 5 arter, derav to truete arter. Skogstruktur og påvirkning Skogstruktur og alder varierer ganske mye, særlig på grunn av ulik påvirkningsgrad de siste 100 år, men også på grunn av varierende grunnforhold og produktivitet. Store deler av området har et visst naturskogspreg med dominans av furu i aldersklassen år. Den eldste furuskogen forkommer i bratt terreng eller i overkant av bergvegger og tilknyttet noen koller og bergrygger sentralt i området. Der forekommer eldre furu i alderen år. Dette er grunnlendt og lavproduktiv skog. Forekomsten av dødved er lav. Skogressursen er ganske hardt utnyttet, særlig i kalkrike deler av området i vest der skogen er skogen ganske aldershomogen ungskog. Bjørka i vest har vært brukt til vedhogst. Området er velegnet for restituering. Her finnes ikke veier eller andre tydelige inngrep i skogbildet ut over noen enkle driftsveger eller stier. Mangelinndekking Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet, fremst ved rike skogtyper med kalkskog. I tillegg kommer i noen grad mangelinndekking ved viktig forekomst av rødlistearter og av gammel furuskog i form av urskog eller naturskog. Av prioriterte skogtyper inngår kalkskog med kalkfuruskog av frisk type og kalkbjørkeskog av frisk og av tørr type samt noe boreal løvblandingsskog i form av ospebestand. At dette er lavtliggende skog under 300 m (mellomboreal, overgangsseksjon) er i tillegg en mangel som dekkes inn. Verneinteresser Området har stor naturvariasjon i vegetasjon, berggrunn og terreng. Dekningen av sjeldne og kalkrike naturtyper er god og omfatter kalkrik furuskog, kalkrik bjørkeskog og rike myrer. Området er ganske stort og inneholder et større areal med gammel furuskog. Det er relativt artsrikt med flere kalkkrevende og varmekjære arter. Det omfatter lavtliggende, produktiv skog i mellomboreal sone i overgang mot kontinentalt klima. 8 rødlistearter i mange grupper, sopp, lav, karplanter og fugl Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV LINDOVARA NATURRESERVAT I NORDREISA KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel furuskog og kalkskog i lavlandet, og som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Lindovara naturreservat omfatter en lav og langstrakt åsrygg med gammel furuskog, frisk kalkfuruskog, frisk og tørr kalkbjørkeskog, et 100

101 ospebestand, fattigere skoger, rike myrer, berg og tjern. Området har variert natur og inneholder viktige naturtyper og flere sjeldne og nær trua planter, fugl, sopp og lav, samt to trua lavarter (EN og VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 31/3 i Nordreisa kommune: kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:7 500 datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordreisa kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, 101

102 rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Hogst av etablerte plantefelt. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Hogst av etablerte plantefelt ( 7 nr 6) d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 15 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 nr 1 f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 102

103 Figur 43. Vernegrenser for Lindovara. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 103

104 9.4 Nordreisa Phikahistamaelva Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 587 daa Areal produktiv skog: 511 daa Høyde over havet: 99 ca 216m Beliggenhet: Phikahistamaelva ligger i indre Reisadalen, ca 30 km fra Storslett. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gråor-heggeskog på flommark, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Phikahistamaelva naturreservat inneholder en rik og til dels gammel gråor-heggeskog på flommark omgitt av en kulturpreget bjørkeskog og furuskog. Området inneholder en svært viktig naturtype og to nær trua lavarter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Topografi og avgrensning: Østvendt slak li og flate langs elva, grenser til Javreoaivvit naturreservat i vest, privat grunn i øst. Geologi: Tykke løsmasseavsetninger over metagråvakke, marmor og omdannet amfibolitt. Skogtyper: Rik bjørkeskog iblandet andre løvtrær og noe furu, og en del gråor-heggeskog langs elv. Kjerneområder: Gråor-heggeskog på flommark (A) Arter på Norsk Rødliste 2010: 2 rødlista lav (hvithodenål NT, rustdoggnål NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: En del verdifull og lett utdrivbar skog fra vei i nordøst. Andre interesser: Beiting. Også rein ved rbd 36 Cohkolat & Biertavarre. Tekniske inngrep: Gjerde langs elva i sørøst. Noe innplanta gran. Traktorvei. Planstatus: LNFR Merknader: Grensen opprettholdes som i oppstartsmelding. I forskriften åpnes for at sperregjerde kan vedlikeholdes og at beitebruk kan fortsette. Grenser til Javreoaivvit naturreservat. Eldre ospesuksesjon på iselvavsetninger i nordøstre hjørne av avgrensingsforslaget. Foto: Jon T. Klepsland Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Skogen på løsmasseflatene langs Pikahistamaelva er en rik og til dels gammel større flommarksskog av typen gråorheggeskog med strutseving (i Indre Troms). Vest og sørvest stiger terrenget opp mot Javreoaivvit og vegetasjonen endres mot storbregnebjørkeskog. Lenger opp i lia er det store areal med småbregneskog og blåbærbjørkeskog. I nord inngår en del furublandet løvskog. Det fins et ospeholt i nordøst, og furu står spredt i området. I nord er ung flommarksskog og forsumpet løvskog tilplantet med gran i tett bestand, trolig utenfor grensen. Flommarksskogen er ganske rik på sopp som vokser på råteved og enkelte fuktighetskrevende skorpelav. I tillegg til 2 rødlistearter, 104

105 er påvist 7 arter med signalverdi for gamle, rike løvskoger i Nord-Norge. Vårsoppen blomsterbeger ble funnet i flommarkskogen. Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik. Av trær fins i tillegg til bjørk, gråor, furu og osp, også noe selje, svartvier/setervier og litt hegg og rogn. Skogstruktur og påvirkning Den eldste og mest strukturrike skogen fins langs elva i øvre halvdel av kjerneområdet, med ganske gamle og storvokste trær og rikelig med stående og liggende død ved. I 2009 var det et stort sørperas i elva som brakte med seg løsmasser og påvirket bregnevegetasjonen. Store gamle furustubber vitner om hogst under krigen. En større hogstflate inngår, skogen er påvirket av plukkhogst og av aktivt sauebeite. Noe granplanting i nord, trolig utenfor. Mangelinndekking Gråorheggeskogen på flommark dekker den generelle mangelen rike skogtyper. Det samme arealet dekker også den regionale skogvernmangelen gråor-heggeskog i Indre Troms. Verneinteresser Flommarksskogen omkring Phikahistamaelva er vurdert som en velutviklet og relativt storvokst skog, med et stort nok areal innenfor kjerneområdet. Den inneholder relativt mange råtevedarter av sopp og skorpelav. Sammen med Javreoaivvit naturreservat kan det være mulig å skille ut en bekkekløft langs Pikahistamaelva, der den dypeste kløfta inngår i Javreoaivvit naturreservat, men litt også kommer inn i sørvestdel av Pikahistama naturreservat Forskrift 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gråor-heggeskog på flommark, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Phikahistamaelva naturreservat inneholder en rik og til dels gammel gråor-heggeskog på flommark omgitt av en kulturpreget bjørkeskog og furuskog. Området inneholder en svært viktig naturtype og to nær trua lavarter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 30/3 i Nordreisa kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på 587 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 5000 datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordreisa kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV PHIKAHISTAMAELVA NATURRESERVAT I NORDREISA KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 105

106 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av sperregjerde for sau som er i bruk på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Hogst av etablerte plantefelt. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 106

107 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Hogst av etablerte plantefelt ( 7 nr 4) d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 nr 1 f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. g. Vedlikehold av sperregjerde for sau som nevnt i 4 nr 5 vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot 107

108 Figur 44. Vernegrenser for Phikahistamaelva. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 108

109 9.5 Nordreisa Gearpmesorda Skjematisk oversikt Verneverdi: *** Størrelse: 3428 daa Areal produktiv skog: 2289 daa Høyde over havet: m Beliggenhet: Gearpmesorda ligger i indre Reisadalen, like øst for Svartfosslandet og Puntafossen. Topografi og avgrensning: Sørvestvendt bratt li, grenser i nedkant mot privat grunn eller sterkt hogstpåvirket skog. Geologi: Gneis med skifer. Mørk omdannet gabbro gir grunnlag for frodig vekst. To mineralforekomster antatt ikke drivverdige. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel og til dels storvokst bjørkeskog og noe furuskog, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Gearpmesordda naturreservat består av ei sørvestvendt løvskogsli med mye høgstaudebjørkeskog og stort innslag av andre treslag som gråor og osp, samt et område med gammel furuskog. Skogen er variert, i naturlig dynamikk og inneholder en del død ved. Området inneholder to svært viktige naturtyper og flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Skogtyper: Variert bjørkeskog og gråor-heggeskog, noe furuskog i kjerneområde 2. Kjerneområder: Gammel furuskog (A) og gråorheggeskog (A) Arter på Norsk Rødliste 2010: 7 arter innen gruppene fugl (hønsehauk NT), lav (taiganål VU, rustdoggnål NT) og sopp (furuplett NT, rynkesagsopp NT, tyrikjuke NT) Mangelinndekking: Stor Skogbruksopplysninger: En del verdifull og lett utdrivbar skog fra vei i nordvest. En del steder er det plantet gran og furu. Andre interesser: Beite. Reindrift; brukes av rbd 42 Beahcegealli og 35 Favrosordda, ingen anlegg. Jernmangan-titan-forekomster ikke drivverdige. Tekniske inngrep: Ingen kjente. Planstatus: LNF Merknader: Grensen er justert slik at snøskuterløype i nordre del holdes utenfor. Området som er tatt ut er tilplantet med gran og furu og tilrettelagt med skogsvei. Sentrale lisider i Gearpmesorda. Foto: Jon T. Klepsland Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Vegetasjonen i skoglia er variert, med store areal av rik og frodig høgstaudevegetasjon og storbregnevegetasjon der strutseving ofte dominerer. Noe lågurtskog finnes også. Relativt store bestander av osp finnes i sør. Småbregnebjørkeskog er svært vanlig, og bærlyngskog og blåbærskog finnes også. Bjørk er det viktigste treslaget, men også gråor, osp og selje opptrer ganske rikelig, og hegg, rogn og setervier fins også. Furuskog forekommer i et lite område på elvesediment og morene langs elva Gearpmesordda. Karplantefloraen er rik, men 109

110 mangler spesielle arter. Av rødlistearter er det registrert 7, derav 1 fugl, 2 lav (1 truet) og 4 sopp, hvorav en er ny for Norge. Det kan nevnes at ei kjempestor furu, Liskamukkafurua er fredet like vest for området. Navnet betyr firfisle på finsk, og det er ikke usannsynlig at firfisle finnes i den solvarme skogen i Gearpmesordda. Skogstruktur og påvirkning Mye av skogen har velutviklet naturskogspreg med få tegn til hogst, skogen er stedvis svært bratt. Større areal er hogd i nordvestre del i senere tid og tilplantet med gran. Nord for Gearpmesjohka og Svartfoss har mye av det som i dag er bjørkeskog tidligere dels vært furudominert. Gamle, svært grove furustokker som ligger i blåbær- og småbregnebjørkeskogen helt opp til 300 moh, tyder på dette; her har ikke furu kommet tilbake. Furuskogen utgjør i dag meget lite areal, nærmest bare i kjerneområde 2 og noe litt lenger nord. Mangelinndekking I generelle mangler rike skogtyper og urskogspreget skog i naturlig dynamikk, inngår mye av løvskogen. Høgstaudebjørkeskog og gråorheggeskog vil kunne dekke den regionale mangelen rike løvskoger. Furuskogen er nokså gammel og kan bidra til å dekke den generelle mangelen urskogspreget skog i naturlig dynamikk, og i liten grad også furuskog på breelvsedimenter Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV GEARPMESORDA NATURRESERVAT I NORDREISA KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel og til dels storvokst bjørkeskog og noe furuskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Gearpmesordda naturreservat består av ei sørvestvendt løvskogsli med mye høgstaudebjørkeskog og stort innslag av andre treslag som gråor og osp, samt et område med gammel furuskog. Skogen er variert, i naturlig dynamikk og inneholder en del død ved. Området inneholder to svært viktige naturtyper og flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Verneinteresser Gearpmesorda utgjør et nokså stort areal med gammel og dels storvokst boreal (nordlig) løvskog. Solinnstrålingen i den sørvestvendte lia bidrar til høy produktivitet og frodighet. De største verdiene knytter seg til velutviklet naturskogsstruktur med høy tetthet av gamle grove trær, og stående og liggende død ved. Også treslagsdiversieteten er ganske stor. Det varierte naturgrunnlaget og store areal med gammelskog gir dette området høy verdi. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 29/1 i Nordreisa kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på 3428 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordreisa kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i 110

111 Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, 111

112 idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Hogst av etablerte plantefelt. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Hogst av etablerte plantefelt ( 7 nr 4) d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 112

113 Figur 45. Vernegrenser for Gearpmesorda. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 113

114 9.6 Storfjord Røykeneselva utvidelse (Bjørnskogen) Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 2220 daa Areal produktiv skog: 768 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Bjørnskogen ligger like nordøst for Skibotn sentrum ytterst i Skibotndalen. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer kystnær furuskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Røykeneselva naturreservat inneholder furuskog med en særlig stor ligradient fra fjord til fjell og med høy andel osp. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Utvidelsen av naturreservatet vil tilføre furuskog med høy andel osp. Topografi og avgrensning: Variert topografi med overordnet sørvestlig eksposisjon, grenser i nord mot Røkeneselva naturreservat. Geologi: Granatglimmerskifer, som er lite eroderbar. Skogtyper: Furuskog med høy ospeandel. Kjerneområder: Ingen Arter på Norsk Rødliste 2010: Ingen Mangelinndekking: Ingen Skogbruksopplysninger: Verdifull skog, lett utdrivbar. Andre interesser: Mye brukt turområde. Aktuelt for hyttebygging. Jernbaneforbindelse til Finland (under planlegging) vil ha tunellinnslag her. Reinbeiteområde for rbd 24 Helligskogen, ingen anlegg. Tekniske inngrep: Bruer over Olderelv og Gobielv langs tursti. Planstatus: LNF Merknader: Foreslått som utvidelse av Røykeneselva naturreservat. Grenser er justert slik at det gis plass til utvikling av Skibotn sentrum og fortsatt skogsdrift i deler av området som er tilrettelagt med skogsvei. Området som trengs til planlagt jernbaneforbindelse til Finland er tatt ut. Typisk eksempel på ospesuksesjon i nedre del av avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Vegetasjonen er i all vesentlighet fattig, og med lavt artsmangfold. Ingen rødlistearter er funnet, og eneste signalart er vanlig sotbeger som er en vanlig art i Skibotn-området for øvrig. Furu dominerer skogbildet, men osp er også et viktig treslag mange steder, der den enten danner rene suksesjoner eller står i blanding med furu. Under osp er det ofte småbregne-vegetasjon. Skogstruktur og påvirkning Skogen er mye utnyttet tidligere, men store deler har fått stå uten vesentlige inngrep siste år. Skogen er ganske aldershomogen med en snittalder som ligger langt unna trærnes maksimumsalder. Dette tyder på omfattende gjennomhogst for år siden. Dødvedmengden er svært lav over hele området, og av 114

115 furu er det bare yngre selvtynningsstokker, nedfallsgreiner og litt spredt avkapp. Det ble ikke funnet trær over 200 år. Verneinteresser Viktig tilskudd til Røykeneselva naturreservat ettersom Bjørnskogen har en del relativt storvokst furuskog og høy ospeandel. Vurderes som regionalt verneverdig Forskrift Verneforskriften med kart oppbevares i Storfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV RØYKENESELVA NATURRESERVAT I STORFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer kystnær furuskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Røykeneselva naturreservat inneholder furuskog med en særlig stor ligradient fra fjord til fjell og med høy andel osp. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 41/1, 41/2, 41/3, 41/4 41/7, 45/2 i Storfjord kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trår, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 115

116 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 9. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske endringer i forhold til verneformålet. 10. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 5. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark 116

117 b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 3. g. Vedlikehold av anlegg og andre innretninger som nevnt i 4 nr 5 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Forskrift av 21. desember 2000 nr om fredning av Røykeneselva naturreservat i Storfjord kommune, Troms. 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan 117

118 Figur 46. Vernegrenser for Røykeneselva utvidelse. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 118

119 9.7 Balsfjord Postdalslia (Tamokdalen) Skjematisk oversikt Verneverdi: * Størrelse: 1681 daa Areal produktiv skog: 325 daa Høyde over havet : ca m Beliggenhet: Nordøstre del av Tamokdalen, i li under Postdalsfjellet. Fire km sør for vegkryss mot E6 ved Ballsfjordeidet. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med høgstauder med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Postdalslia naturreservat inneholder ei frodig og artsrik, vestvendt bjørkeskogsli opp mot fjellet med innslag av gråor-heggeskog, rasrenner med åpne høgstaudeenger og rike berg med kalkkrevende plantearter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Topografi og avgrensning: Vestvendt li fra Raudbergan i nord og syd til Postdalselva. Geologi: Glimmerskifer og glimmergneis, metasandstein, smale bånd av kalkspatmarmor oppe i lia Skogtyper: Bjørkeskog med høgstauder og innslag av gråor-heggeskog. Arter på Norsk Rødliste 2010: 2 rødlista planter (brannmyrklegg NT og hengepiggfrø NT) Mangelinndekking: Lav Skogbruksopplysninger: nedre del. Ved. Noe nyere hogst i sør, Andre interesser: Reinbeite, Könkämä sameby. Tekniske inngrep: Ingen kjente. Planstatus: LNF Merknader: Grenser er justert for å oppnå buffer langs vei og langs Postdalselva. Spor langs begge sider av Postdalselva er adkomst for forsvaret, reindrift og friluftsliv til Postdalen. Frodig løvskogsli. Foto: Dag Svalastog Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Rik høgstaudebjørkeskog vokser spesielt i den nedre delen av lia opp til et nivå rundt 400 meter. Treslag er bjørk og spredt rogn, selje, hegg. Partier nederst har innslag av gråor og høyvokste vierkratt. Kombinasjonen av en innoverbuet terrengform opp til fjellroten, og næringsrik skredjord samt kalkrike sig fra Postdalsfjellet ovenfor, er årsaken til den rike vegetasjonen. Den frodige skogbunnen preges av vanlige høgstauder som turt, strutseving, ballblom, skogstorkenebb og andre. Overgangstyper mot lågurtskog finnes på midlere høydelag i sør. Treløse partier ovenfor bjørkeskogen har baserik vegetasjon knyttet til fuktig gras-urt-rasmark, overrislete skråberg, berghyller med rabbevegetasjon og bergvegger. Der fins både varmekjær vegetasjon og basekrevende fjellarter. 119

120 Et område langs bergrota nedenfor de berghamre har innslag av varmekrevende arter og dels åpne partier med grunt jordsmonn preget av kalkrikt sigevann og artsrik og interessant flora. Rik flora på berghyllerfjellflora i øvre del Skogstruktur og påvirkning Liskogen er best utviklet i de godt beskyttede områdene nedenfor berghamrene i nordre og søndre del. De midtre delene av lia er mer snøskredutsatt og skogen har preg av dette ved til dels å være mer småvokst. Langs de mest utsatte rasrennene er det åpne partier med dels kompakte ullvierkratt og dels åpne, rike høgstaudeenger. Et lite hogstfelt er etablert nederst i søndre del. Området ser ut til å være påvirket av både skred og hogst. Bjørka er ikke spesielt storvokst og det forekommer bare enkelttrær med diameter opp mot 30 cm i brysthøyde. Mengde død ved er lav. Mangelinndekking Området vil bare i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler i skogvernet. Det omfatter inndekking innenfor den generelle mangelen rike skogtyper (høgstaudebjørkeskog). Verneinteresser Det vokser flere sjeldne plantearter i øvre høydelag, særlig knyttet til sør berg, rike sig og rik fjellflora. Naturverdiene knyttet til skog vurderes til lokalt verneverdige blant annet fordi skogen er nokså ung og lik i alder Forskrift høgstauder med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Postdalslia naturreservat inneholder ei frodig og artsrik, vestvendt bjørkeskogsli opp mot fjellet med innslag av gråor-heggeskog, rasrenner med åpne høgstaudeenger og rike berg med kalkkrevende plantearter. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 27/5 i Balsfjord kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Balsfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV POSTDALSLIA NATURRESERVAT I BALSFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 120

121 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Etablering av nye stier og merking av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 121

122 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark. b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé. c. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 10. d. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. e. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 122

123 Figur 47. Vernegrenser for Postdalslia. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 123

124 9.8 Balsfjord Skardet Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: daa Areal produktiv skog: 5280 daa Høyde over havet: ca770 m Beliggenhet: Skardet ligger på østsiden av Fjellfroskvatnet, ca 5 km fra Skjold. Topografi og avgrensning: Hel sidedal opp til fjells, avgrenset av riksvei i øst og Fjellfroskvatnet i vest. Geologi: Kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis, med tykt morenelag langs Fjellfroskvatnet og Skarbekken. Skogtyper: Bjørkeskog med innslag av furuskog. Merknader: Området nedenfor fylkesvei i øst er tatt ut for å gi mulighet for tilrettelegging for fisketurisme, og det er lagt inn buffer mot veien. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog og furuskog i lavlandet, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skardet naturreservat omfatter en hel dal fra lavland til fjell med ulike typer bjørkeskog, frisk kalkfuruskog, gammel furuskog, gråorheggeskog i bekkeli og rike myrer. Området inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Kjerneområder: Rikmyr (B), sørvendt berg og rasmark (C), gråor-heggeskog i li/ravine (B), kalkfuruskog (A) og gammel furuskog (B). Arter på Norsk Rødliste 2010: 6 arter i gruppene planter (marisko NT, gullmyrull NT), lav (furusotbeger VU, rotnål NT, og rustdoggnål NT) og sopp (tyrikjuke NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: Verdifull skog særlig i vestre del, lett utdrivbar fra vei langs Fjellfroskvatnet i sør. Andre interesser: Turistsatsning i Tamokdalen, øvingsområde for forsvaret. Tidligere skogslått og seterdrift. Bikuber. Reindriftsområde for rbd Mauken/ Tromsdalen. Tekniske inngrep: En kraftlinje går gjennom området og en gammel ferdselsveg. Laftet gapahuk ved bredden av Fjellfroskvatnet. Tjæremile. Rest av gamme/skogshusvære Planstatus: LNF Storvokst furuskog i kjerneområde 8. Foto: Øystein Røsok Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Området favner en stor variasjon i naturtyper, vegetasjonstyper og topografi. Av viktige naturtyper som er definert som kjerneområder, inngår rikmyr, sørvendt berg og rasmark, gråorheggeskog, kalkfuruskog og gammel barskog. Det er høyt innslag av rike vegetasjonstyper. Arealmessig utgjør kjerneområdene mindre areal i verneforslaget. 124

125 Bjørkeskog er dominerende treslag. Furu inngår som spredte eldre trær eller yngre trær. Ren furuskog forekommer i mindre områder, særlig ned mot Fjellfroskvatnet. Andre treslag i bjørkeskogen er selje og rogn. Hegg og osp finnes sparsomt i den sørvendte lia. med stor variasjon i naturtyper fra strandsonen ved Fjellfroskvatnet på 125 m til over skoggrensa på 680 m oh. Innslaget av kalkfuruskog av frisk type med kalkkrevende arter av karplanter og noe sopp, av gammel furuskog, høgstaudebjørkeskog, samt ulike myrtyper er av regional verdi. Høgstaudebjørkeskog er vanlig i den sørvendte lia og sør for Skardelva, ofte i mosaikk med bjørkeskog av småbregne- og blåbær skrubbærutforming. Høgstaudeskogen har vanlige høgstaudearter som turt, firblad og kranskonvall, samt lokalt gulmjelt, men også enkelte lågurtarter som hengeaks. Gråor-heggeskogen har frodig høgstaudedominert feltsjikt. Renere furuskog finnes som furumyrskog i tilknytning til fattigere myrer. På morenepartier øst for Fjellfroskvatnet finnes storvokst furuskog med blåbær-skrubbær-utformingen av furuskog. Karplantefloraen er relativt artsrik, men hogstpåvirkningen trekker noe ned og fører til at mangfoldet av gammelskogstilknyttede arter er mer begrenset, selv om det finnes flere slike. Skogstruktur og påvirkning Middelaldrende og mange steder ung bjørkeskog dominerer. I nordre del er det lokalt noe mer middelaldrende bjørkeskog. Typiske innslag i bjørkeskogen er enkelstående eldre furuer, høgstubber eller læger. De gamle levende furuene er trolig overstandere som ikke ble hogd ved siste hogst, og den unge bjørkeskogen er delvis en suksesjonsfase som resultat av uttak av furu. Yngre furutrær i god vekst finnes også i bjørkeskogen. Det finnes lite død furuved i hele området. Kontinuiteten i død ved er brutt, men i få og små partier av området er den i ferd med å bygges langsomt opp. Mangelinndekking Mangelinndekkingen er middels stor. Areal av gammel furuskog, kalk-furuskog, gråorskog og rikere myrer er relativt små. Høgstaudebjørkeskog dekker større areal. Verneinteresser En viktig verdi er å ivareta en hel u-dal med to skogkledde lier eksponert mot nord og sør og Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV SKARDET NATURRESERVAT I BALSFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog og furuskog i lavlandet, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skardet naturreservat omfatter en hel dal fra lavland til fjell med ulike typer bjørkeskog, frisk kalkfuruskog, gammel furuskog, gråorheggeskog i bekkeli og rike myrer. Området inneholder en svært viktig og flere viktige naturtyper, flere nær trua planter, sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 43/1 i Balsfjord kommune: Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 125

126 Verneforskriften med kart oppbevares i Balsfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og andre innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 9. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske endringer i forhold til verneformålet. 10. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot 126

127 markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 5. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Etablering av nye stier og merking av stier. 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 3. g. Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og andre innretninger. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 127

128 Figur 48. Vernegrenser for Skardet. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 128

129 9.9 Lenvik Heggdalen Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: daa Areal produktiv skog: 7907 daa Høyde over havet: m Beliggenhet: Heggdalen ligger på vestsiden av Lysvatnet på Senja ca 30km fra Finnsnes. Topografi og avgrensning: Hel dal fra lavland til fjell med flatere parti ned mot Lysvatnet Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med bjørkeskog og furuskog, dels på breelvsedimenter med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Heggdalen naturreservat omfatter en dal fra lavland til fjell med frodig bjørkeskog i de sør- og østvendte liene og furuskog på skrinn grunn i lavlandet. Myrer dekker et betydelig areal. Gråorheggeskog finnes langs Heggelva, dels på flommark. Artsmangfoldet er betinget av høgstaudebjørkeskogen, og av naturtyper som ferskvann og meandrerende elv. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Geologi: Granittiske bergarter Skogtyper: Bjørkeskog, noe furuskog mellom myrene sør for Heggelva Kjerneområder: Bjørkeskog med høgstauder (B), gråor-heggeskog på flommark (C), dam (C), kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Arter på Norsk Rødliste 2010: 2 arter i gruppene pattedyr (oter VU), fugl (hønsehauk NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: Storvokst bjørkeskog i nordre del, lett utdrivbar fra veien til demningen ved Helvetesfossen. To lokale vedprodusenter i området. Andre interesser: Løsmasser på vestsiden av Lysvatnet kan være drivverdige. Reindrift ved rbd 15 Nord-Senja, hogst av tørrfuru, en hytte. Jakt. Tekniske inngrep: Det går kraftlinje gjennom området. Rest av gammel telegraflinje. Gammel ferdselsvei fra Poststøa midt på Lysvatnet til Heggvatnet. 5 hytter, inkludert reindriftshytte. Merket tursti Senja på Langs nord for Heggvatnet. Tufter av boliggamme og fjøsgamme på Heggmoen. Planstatus: LNF Merknader: Grensen er justert i nord ved at regulert friluftsområde Revet er tatt ut øst for Helveteselva. Grov selje. Foto: Jarle Werner Bjerke Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Området er for det meste skogkledt, men myrer er utbredte, spesielt på flatene og i de svakt hellende åssidene mellom Lysvatnet og Snøvatnan. Det finnes også bakkemyrer med god helning og parti langs Tømmerelva med kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepart, samt dammer. Bjørk er dominerende treslag, bortsett fra i enkelte partier der furu dominerer. Furu er mest tallrik på sørsiden av Heggelva mot Forskolten. Furu finnes også spredt på moene nord for Heggelva og opp mot Heggvatnet. De frodigere partiene av liene er karakterisert av storbregneskog og høgstaudebjørkeskog. Skogburkne er svært vanlig i begge typene. De frodigste liene har høyvokst 129

130 vegetasjon. Ormetelg, strutseving, skogstorkenebb, myskegras, kranskonvall, mjødurt, skogrørkvein og teiebær er andre vanlige innslag i de frodige liene. I disse liene er innslaget av silkeselje og rogn størst, og her er bjørka høyvokst. Skogstruktur og påvirkning Skogen på flatene bærer preg av stadige uttak av tømmer, spesielt av furu, men også mye bjørk. Sentrum for uttak av furu ser ut til å være langs Lysvatnets bredd, spesielt i området rundt Tverrelva og mot Heggelva. Eldre og yngre stubber av furu ble registrert. Også lenger unna Lysvatnet er det spor etter furuhogst, blant annet på Brenthaugan nord for Heggelva og opp mot Heggvatnet. Også i Heggdalen har det vært hogd en del bjørk, blant annet rundt Statskogbua ovenfor vatnet. På flatene er det derfor generelt sparsomt med død ved. De frodige liene ser imidlertid ut til å være spart, og der er mengden død ved betraktelig høyere. På Brenthaugan er det klare spor etter skogbrann. På flata ved hytta rett sør for Heggelvas utløp er det to granplantefelt med totalt omtrent 150 høyvokste trær. Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med bjørkeskog og furuskog, dels på breelvsedimenter med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Heggdalen naturreservat omfatter en dal fra lavland til fjell med frodig bjørkeskog i de sør- og østvendte liene og furuskog på skrinn grunn i lavlandet. Myrer dekker et betydelig areal. Gråorheggeskog finnes langs Heggelva, dels på flommark. Artsmangfoldet er betinget av høgstaudebjørkeskogen, og av naturtyper som ferskvann og meandrerende elv. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Mangelinndekking Mange av naturverdiene er knyttet til andre vegetasjonstyper enn skog. Området er stort, har relativt store partier som er urørte, men inngrepene er totalt sett mange. Liskogen i nord er spesielt frodig og bidrar til mangelinndekking for rike skogtyper. Verneinteresser De frodige sør- og østvendte liene mot Heggvatnet er spesielle, selv om antall registrerte rødlistede arter er beskjedent. Det samme gjelder vannlokaliteten med sjeldne vannplanter og naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Samlet vurderes området som regionalt viktig Forskrift 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 124/1 i Lenvik kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Lenvik kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV HEGGDALEN NATURRESERVAT I LENVIK KOMMUNE, TROMS FYLKE 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. 130

131 I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Rydding av kratt og trær rundt eksisterende hytter inntil 1 dekar. 9. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 10. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske endringer i forhold til verneformålet. 11. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 131

132 4. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 5. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Hogst av etablerte plantefelt. 6. Etablering av nye stier og merking av stier. 7. Hogst av bjørkeved og gran til ved til eksisterende hytter i reservatet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 8. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 9. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 10. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 12. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 13. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 14. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Transport av varer, materialer og utstyr til eksisterende hytter i området, med beltekjøretøy på snødekt mark etter fastlagt trasé. b. Utkjøring av saltstein på snødekt mark c. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé d. Vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger e. Hogst av etablerte plantefelt 7 nr 5 f. Hogst av bjørkeved og gran til ved til eksisterende hytter, 7 nr 7 g. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 13 h. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd i. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 3 j. Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 132

133 Figur 49. Vernegrenser for Heggdalen. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 133

134 9.10 Tranøy Ånderdalen utvidelse (Jøvik) Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 9035 daa Areal produktiv skog: 3022 daa sjekk Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Jøvik ligger på sørlige del av Senja. Topografi og avgrensning: Området er svært kupert med bratte skråninger, og grenser mot fylkesveien i vest og Ånderdalen nasjonalpark i nord. Geologi: Granittiske bergarter Formålet med nasjonalparken er 1) å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde med opprinnelig furuskog bjørkeskog og et fjell- og fjordlandskap som er karakteristisk for ytre deler av Troms. Landskapet og naturmiljøet med dyreog plantelivet skal bevares. 2) å bevare et naturområde med samiske og andre kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Utvidelsen av nasjonalparken vil tilføre bjørke- og furuskog i mellomboreal sone og ned mot sjøen, og også store bestander av osp og selje. Totalarealet til nasjonalparken økes med 9,4 km² til i alt 134,4 km². Skogtyper: Bjørkeskog, furuskog og gammel løvskog med osp og selje. Kjerneområder: Gammel løvskog (B), bjørkeskog med høgstauder (B) Arter på Norsk Rødliste 2010: En fugl (varsler NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: En del lett utdrivbar og verdifull skog unntatt i brattlier; en del verdifull furuskog i nordøst. Plan for traktorvei. Andre interesser: Reindrift ved rbd 16 Sør-Senja. Jakt. Vedproduksjon aktuelt. Tekniske inngrep: Planstatus: LNF Merknader: Grenser er justert for å gi plass til vannledning til settefiskanlegg, skogsdrift og kraftutbygging i sør. Grustak i nord tas ut for å gi mulighet for camping og tilrettelegging for fisketurisme ved innfallsporten til Ånderdalen nasjonalpark. Området nedenfor fylkesvei er tatt ut, og grensen er lagt 10 meter opp for kraftlinje som buffer mot vegen. For å få med mer av den verdifulle gamle løvskogen bør frivillig vern på privat grunn forsøkes i sør. Gammel kystfuruskog. Foto: Jarle Werner Bjerke Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Vegetasjonen domineres av artsfattig bærlyng- og blåbærskog. Bjørk er vanligste treslag, men furu er også svært vanlig og stedvis dominerende på flatene, samt på knauser i liene. Osp danner flere steder store bestander, hovedsakelig av tynne, værbitte stammer men enkelte bestander med grovere osp finnes også. Selje, hovedsakelig silkeselje, svartvier, rogn og gråor er også flekkvis ganske tallrike, noe som gir relativt god variasjon i treslag. 134

135 Kjerneområdene i nord inkluderer bjørkeskog, flommarkskog med gråordominans og ospeskog i bratt li. De øverste av dem i nordøst har frodig storbregne- og høgstaudeskog med til dels mye død ved av bjørk, selje og rogn, og tilhørende artsrik sopp og lavflora, dog med få signalarter og ingen registrerte rødlistearter. Det nederste har flommarksskog med gråordominans langs Finnseterelva, og gammel ospeskog i bratt li. Også kjerneområdet i sør omfatter rike løvskogtyper. furuhogstene av eldre dato. Osp er derimot hogd nylig. Mangelinndekking Området bidrar til inndekking av mangelen på frodig og variert kystnær løvskog. Verneinteresser Området vil tilføre nasjonalparken bjørke- og furuskog i mellomboreal sone og ned mot sjøen, og store bestander av osp og selje. Skogstruktur og påvirkning Mengde død ved av de nevnte treslag varierer betraktelig. Enkelte lier har moderate mengder med gadd og læger også av andre løvtrær enn bjørk, men i hovedsak er det bjørk som står for mesteparten av tilgjengelig død ved. Furuhogstene har vært omfattende, hovedsakelig som plukkhogst, og øyensynlig er de fleste Forskrift Forskriften vil bli endret gjennom en endringsforskrift til eksisterende forskrift etter naturvernloven. Endringsforskriften vil omfatte utvidelsen av areal. Oppdatert vernekart er en del av endringsforskriften. 135

136 Figur 50. Vernegrenser for Ånderdalen utvidelse. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 136

137 9.11 Målselv Tverrelvdalen Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: daa Areal produktiv skog: 3680 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Tverrelvdalen ligger langt øst i Målselv kommune på østsiden av Rostadalen Topografi og avgrensning: Dalføre med sørøstvendte, bratte lier og slakere nordvendte lier og en elveslette. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Tverrelvdalen naturreservat omfatter et dalføre med høgstaudebjørkeskog og andre typer bjørkeskoger opp mot fjellet, gråor-heggeskog på flommark og i li, en bekkekløft med kalkkrevende fjellflora og lavalpine områder. Skogen påvirkes av snøras, bjørkemåler og reinbeite som gir ulik alder på skogen. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Geologi: Glimmergneis og glimmerskifer, innslag av skifrige, lett forvitrelige bergarter. Tykt lag med løsmasser inkludert breelvavsetninger. Skogtyper: Bjørkeskog. Kjerneområder: Bjørkeskog med høgstauder (B), gråor-heggeskog på flommark (C), kalkrike områder i fjellet (B). Arter på Norsk Rødliste 2010: Blindurt (NT). Mangelinndekking: Liten Skogbruksopplysninger: En del lett utdrivbar vedskog i sør. Andre interesser: Reindrift ved Könkämä sameby, beite. Jakt. Ønske om lokal turisme med snøskuterløypetilknytning. Gammel ferdselsvei gjennom Reiersdalen til Signaldalen. Tekniske inngrep: 1 hytte, Reiersdalsgammen. Tufter etter 2 utmarksløer på Vollasletta. Planstatus: LNF Tverrelvdalen sett innover fra litt innenfor Rundhaugen. Foto: Tom Hellik Hofton Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Fjellbjørkeskog dominerer vegetasjonsbildet. Det er en markant forskjell mellom nord- og sørside av U-dalen, som følge av ulikt lokalklima og berggrunn. De slake nordvendte hellingene har en glissen til meget glissen småvokst skog, i øvre deler rik, mens nedre deler har langt fattigere skog (mye bærlyngtype). Brattliene som vender mot sør, med gunstig lokalklima og rik berggrunn, har et annet og mer produktivt preg. Her er det store arealer frodig høgstaudebjørkeskog, med innslag av små arealer gråor-heggeskog, og nederst også noe rikmyr og sumpskog. Haredalen skiller seg ut, det er ei trang og bratt bekkekløft med glissen bjørkeskog og mye bergvegger og rasmarksskrenter av løse og rike bergarter. Her er det en rik flora av 137

138 konkurransesvake og næringskrevende fjellplanter. Skogstruktur og påvirkning Skogen er delvis parkaktig som følge av hardt reinbeite, som også har medført at vegetasjonen er kortvokst og gir potensiale for grasmarksopper. Den sørvendte lia preges av hyppige og kraftige snøskred, som har ført til en grovskala mosaikk i suksesjonsfaser. I rasområdene er skogen slått ned i dalbunnen og disse partiene er svært vanskelig framkommelige pga et virvar av stokker og stammer under mannshøy høgstaudevegetasjon. De frodige løvskogene her har delvis brukbare dimensjoner og ganske mye død ved. Skogen er jevnt over trolig ubetydelig menneskelig påvirket. Imidlertid er det ikke særlig mye nøkkelelementer i form av gamle, grove trær og død ved i det meste av området. Unntak gjelder de sørvendte liene. Mangelinndekking Området har rike skogtyper i form av høgstaudebjørkeskog, men samlet sett dekker området bare i liten grad mangler ved skogvernet. Verneinteresser Verneverdiene er først og fremst knyttet til at dette er et lite berørt dalføre med stor variasjon i ulike bjørkeskogstyper, store arealer frodig høgstaudeskog og noe kalkpåvirket skog. Området illustrerer også godt effekten av snøskred og omfattende reinbeite som økologiske faktorer i bjørkeskog Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV TVERRELVDALEN NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Tverrelvdalen naturreservat omfatter et dalføre med høgstaudebjørkeskog og andre typer bjørkeskoger opp mot fjellet, gråor-heggeskog på flommark og i li, en bekkekløft med kalkkrevende fjellflora og lavalpine områder. Skogen påvirkes av snøras, bjørkemåler og reinbeite som gir ulik alder på skogen. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr Målselv kommune: 90/5, 90/6, 90/7 og 110/2 Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 138

139 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. 8. Rydding av kratt og trær rundt eksisterende hyttetomt til Reiersgammen inntil 1 dekar. 9. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som til enhver tid står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Etablering av nye stier og merking av stier. 5. Hogst av bjørkeved til eksisterende hytte for allmennheten, Reiersgammen, i reservatet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 139

140 6. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 7. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 8. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 9. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med a. Transport av varer, materialer og utstyr til hytte Reiersgammen i området, med beltekjøretøy på snødekt mark etter fastlagt trasé. b. Utkjøring av saltstein på snødekt mark c. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé d. Hogst av bjørkeved til eksisterende hytte Reiersgammen 7 nr 5. e. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 10. f. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. g. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. h. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger og anlegg 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 140

141 Figur 51. Vernegrenser for Tverrelvdalen. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 141

142 9.12 Målselv Revelva Skjematisk oversikt Verneverdi: *** Størrelse: 2792 daa Areal produktiv skog: 1284 daa Høyde over havet: ca 140- ca 520m Beliggenhet: Revelva ligger ca 5km sørvest for Skjold. Topografi og avgrensning: Området ligger i en nordvendt dal med Revelva i midten. Grenser mot privat grunn i vest. Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer gammel furuskog, bjørkeskog og bekkekløft, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Revelva naturreservat har et større parti gammel furuskog med innslag av gammel og grov bjørk og en bekkekløft med gråor-heggeskog. En del død ved forekommer. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, flere nær trua sopp og lav, samt en trua lavart (VU). Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Geologi: Granitt med breelvavsetninger nederst i lia, skifer av metasandstein i midten, blanding av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt lenger sør, et smalt lag marmor med tykt morenedekke lengst sør. Skogtyper: Furuskog og bjørkeskog, gråor-heggeskog i bekkekløft. Kjerneområder: Gammel furuskog (A) og bekkekløft (B 1 ) Arter på Norsk Rødliste 2010: 5 arter innen gruppene lav (fossenever VU, hvithodenål NT og rustdoggnål NT) og sopp (furuplett NT, tyrikjuke NT). Mangelinndekking: Stor Skogbruksopplysninger: En del lett utdrivbar vedskog i tillegg til verdifull furuskog. Andre interesser: Reindrift. Jakt. Tekniske inngrep: Skogsvei inn fra nord, gammel hesteveg. Merket tursti til Ruten. Planstatus: LNF Merknader: Området nord for fylkesvei er tatt ut, og grensen er satt i god avstand til fylkesvei. 1 Korrigert ved kvalitetssikring av naturtyper, se områdebeskrivelse i Naturbase Fossrøyksone med fossenever på selje. Foto: Sigve Reiso Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Øst- og vestgrensene følger delvis hver sin bekkedal, Revelva i vest og Jutulstadbekken i østlig del. I vest er det en bekkekløft med A-verdi (svært viktig), der det er rik flora, lobarionsamfunn med blant annet fossenever og knappenålsamfunn med blant annet rustdoggnål. Bare halve bekkekløften er med i verneforslaget på grunn av at grensa til privat grunn går langs 142

143 bekken. I øst er det et sammenhengende område med gammel furuskog med A-verdi, iblandet en del bjørk og myr. Skogstruktur og påvirkning Over m oh har bjørkeskogen naturskogpreg, det vil si forekomst av grove gamle trær, og god forekomst av og kontinuitet i død ved. For furu starter naturskogpreget over 200 m oh, men det finnes også her spor etter hogster. Over 280 m oh finnes gammel naturskog av bjørk i blanding med furu. Mangelinndekking Revelva bidrar til å dekke manglene på skog under overveiende naturlig dynamikk og rike skogtyper. Videre bidrar Revelva til å dekke den regionale mangelen urskogpreget furuskog. Verneinteresser Furuskogen i området representerer en sjeldent god tilstand av relativt rik og produktiv furunaturskog Forskrift Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr i Målselv kommune: 107/2 Naturreservatet dekker et totalareal på 2792 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV REVELVA NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer gammel furuskog, bjørkeskog og bekkekløft, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Revelva naturreservat har et større parti gammel furuskog med innslag av gammel og grov bjørk og en bekkekløft med gråor-heggeskog. En del død ved forekommer. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, flere nær trua sopp og lav, samt en trua lavart (VU). I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 143

144 henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Etablering av nye stier og merking av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr

145 d. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd e. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 145

146 Figur 53. Vernegrenser for Revelva. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 146

147 9.13 Målselv Skjelbekken Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 3750 daa Areal produktiv skog: 2799 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Skjelbekken ligger i midtre del av Målselvdalføret der Kirkesdalen åpner seg mot Målselvdalen. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog og furuskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skjelbekken naturreservat inneholder frodig bjørkeskog, dels høgstaudebjørkeskog og eldre furuskog i veksling med rikmyr og rikt sumpskogsparti med vier og selje. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Topografi og avgrensning: Midtre og øvre deler av ei øst- og nordøstvendt liside, ujevnt og småkupert terreng. Grenser mot privat grunn i vest og nord, mot sterkere påvirket skog i øst og mot snaufjell i sørvest. Geologi: Glimmerskifer og glimmergneis og et belte av amfibolitt i brattsida, en del løsmasser i forsenkningene. Skogtyper: Furuskog og bjørkeskog. Kjerneområder: Bjørkeskog med høgstauder (B) Arter på Norsk Rødliste 2010: 3 arter innen gruppene lav (fossenever VU og rustdoggnål NT) og sopp (furuplett NT) Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: En del lett utdrivbar vedskog i tillegg til verdifull furuskog. Andre interesser: Reindrift. Jakt. Tekniske inngrep: Skogsveier, bandvognspor. Rest av skogshusvære. Planstatus: LNF Merknader: Grenser er justert i henhold til gjeldende grenser mot privat grunn. Frodig løvskog. Foto: Tom Hellik Hofton Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Generelt dekker rik bjørkeskog ganske store arealer. Mye er av en fuktig og frodig høgstaudetype. Særlig rik bjørkeskog står i bratt terreng i nord. Denne skogen er til dels åpen, særlig i partier med mye strutseving, stedvis med grunnlendte kalkskogsrygger. I midtre deler av lia får en inn større arealer med furudominert skog, hovedsakelig av bærlyngtype. I søkk og senkninger inngår småarealer med rik sumpskog. Det er mye rikmyr, men mest i form av mindre partier. Karplantefloraen er frodig og rik i området. Oppover mot fjellet overtar gradvis en til dels glissen og småvokst fjellbjørkeskog. Skogstruktur og påvirkning Skogen er lite påvirket i nyere tid, og har varierende grad av naturskogspreg. Bjørkeskogen i nord er til dels ganske gammel, med brukbart 147

148 innslag av gamle, grove trær og død ved. Lenger sørover er løvskogen noe mer påvirket. Furuskogen er også relativt gammel, med god aldersspredning og med trær opptil år. Imidlertid mangler i stor grad eldre trær, og det er lite død ved. Mangelinndekking Området vil ikke kunne bidra vesentlig til inndekking av mangler ved skogvernet. Verneinteresser Området utgjør et ganske typisk og representativt utsnitt av lisidene i regionen, og det er temmelig variert med ganske mange ulike skogtyper. Området vurderes å ha lokal til regional verneverdi Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV SKJELBEKKEN NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog og furuskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skjelbekken naturreservat inneholder frodig bjørkeskog, dels høgstaudebjørkeskog og eldre furuskog i veksling med rikmyr og rikt sumpskogsparti med vier og selje. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: i Målselv kommune: 44/2 Naturreservatet dekker et totalareal på 3750 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 148

149 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Etablering av nye stier og merking av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 10 d. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd e. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr

150 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 150

151 Figur 54. Vernegrenser for Skjelbekken. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 151

152 9.14 Målselv Devddesvuopmi (Dødesskogen) Skjematisk oversikt Verneverdi: * Størrelse: daa Areal produktiv skog: 3690 daa Høyde over havet: ca 418- ca 710 m Beliggenhet: Devddesvuopmi ligger på fjellet øst for Dividalen. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer fjellbjørkskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Devddesvuopmi naturreservat omfatter en åpen skogkledd fjelldal med fjellbjørkeskog som spenner fra ordinære skoger til frodige og rike fjellskoger med kalkpåvirkning. En del myr, sump og lavalpin vegetasjon har varierende grad av kalkpåvirkning. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Topografi og avgrensning: Åpen dal omgitt av snaufjell på tre kanter og Devddesjavri på den siste. Geologi: Glimmerskifer, et belte av marmor i den sørvendte lia fra øst og ned mot elva i østre del av området. Terrasse med løsmasser på vestsiden nær utløp av elv. Skogtyper: Bjørkeskog. Kjerneområder: Kalkrike områder i fjellet (B), rik sumpskog (C) og rikmyr (C) Arter på Norsk Rødliste 2010: 2 arter innen gruppene planter (snøsoleie NT) og lav (rustdoggnål NT) Mangelinndekking: Liten Skogbruksopplysninger: Andre interesser: Reindrift ved Lainiovuoma sameby som tar ved. Samiske kulturminner. Tekniske inngrep: Del av gammel sommerboplass for Lainiovuoma sameby, nord for Devddesjohka, ble rekonstruert ca 1996 med bealljegamme, geitgamme, 2 stillas; utedo, bru over Gironjohka og lavvostenger. Planstatus: LNF Merknader: Navn er endret til det samiske Devddesvuopmi, som betyr frodig/rik dal. Utsikt over Devddesvuopmi mot Devddesjávri. Foto: Geir Gaarder Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Skogen i området er fjellbjørkeskog, med enkelte få furutrær i nedre del av dalen. Det er en god del myr i nedre halvdel av området med noe ekstremrik myr. I øvre halvdel av dalen er det kalkrik, grunnlendt mark og berg langs elva med kalkrik flora. Over skoggrensa er det avgrenset områder med kalkrik vegetasjon og flora i fjellet. I samme området er det også utviklet høgstaudeenger. Bjørkeskogen varierer fra blåbær-fjellkreklingbjørkeskog som er det vanligste, til forekomster av noe rikere småbregnebjørkeskog og høgstaudebjørkeskog, særlig i liene opp mot Devdisfjellet. Et areal med rik sumpskog er registrert i samme område. 152

153 Artsmangfoldet i høgstaudevegetasjonen og høgstaudebjørkeskogen er rikt, men lite spesielt, med myskegras, ballblom og skogstorkenebb. Gulmjelt er karakteristisk i de indre dalene i Troms. For øvrig er det ingen spesielle eller rødlistede høyere planter knyttet til skogsmiljø. Skorpelaven rustdoggnål (NT) ble funnet en gang i fjellbjørkeskogen. På bergene langs elva vokser det kalkkrevende fjellplanter som er mindre vanlige, også i enkelte av ekstremrikmyrene og i fjellvegetasjonen opp mot fjellet finnes mindre vanlige planter. Skogstruktur og påvirkning Det ble ikke sett nye eller gamle hogstspor av betydning innenfor området. De spredte furuene er unge med en antatt alder rundt år. Bjørka har bedre spredning i dimensjon og alder, men det er ikke funnet my dødt trevirke eller gamle og grove trær. Det er en del sluttet bjørkeskog i dalføret, men trærne når sjelden over 6-8 meter og dimensjoner på over 20 cm i diameter i brysthøyde. Svenske reindriftssamer henter brensel i øvre del av dalføret og nordøst for Devdisfjellet i en par ukers periode i siste halvdel av juli under kalvemerking noe lenger øst, noe som sannsynligvis gjenspeiles i skogstrukturen i øvre del av dalen. Devddesvuopmi var tidligere sommerboplass for reindriftssamene. Mangelinndekking Mangelinndekkingen er liten; bare i svak grad oppfyller området mangelen på høgstaudeskog, men uten å ha spesielt godt utviklete slike miljøer. Verneinteresser Området er gitt lokal verneverdi i skogvernsammenheng med en svak mangeloppfylling i forekomsten av høgstaudebjørkeskog. For øvrig framstår dalføret som helhetlig og med få inngrep ut over at Devddesjavri er regulert. Områder med rik fjellflora og spesielle, kalkkrevende arter opptrer og områder med ekstremrik myr. Som tidligere boplass for (svenske) reindriftssamer gjennom lang tid, har området svært mange samiske kulturminner som er registrert fra ulike tidsepoker Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV DEVDDESVUOPMI NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer fjellbjørkskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Devddesvuopmi naturreservat omfatter en åpen skogkledd fjelldal med fjellbjørkeskog som spenner fra ordinære skoger til frodige og rike fjellskoger med kalkpåvirkning. En del myr, sump og lavalpin vegetasjon har varierende grad av kalkpåvirkning. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr i Målselv kommune: 95/1 Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 153

154 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 6. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 7. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 8. Rydding av trær og kratt rundt eksisterende gammer inntil 1 daa. 9. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 154

155 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Rydding, merking og vedlikehold av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Transport av varer, materialer og utstyr til eksisterende gammer og anlegg med beltekjøretøy på snødekt mark etter fastlagt trasé. b. Utkjøring av saltstein på snødekt mark c. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé d. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 10 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 nr 1 f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 3. g. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger og anlegg 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 155

156 Figur 55. Vernegrenser for Devddesvuopmi. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 156

157 9.15 Målselv Brennskoglia (Devdislia) Skjematisk oversikt Verneverdi: *** Størrelse: 3583 daa Areal produktiv skog: 2661 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Brennskoglia ligger i midtre deler av Dividalen. Topografi og avgrensning: Vestvendt liside som strekker seg opp fra Divielva. Geologi: Glimmerskifer og glimmergneis, med en smal stripe marmor omkring Brennskogtjørnet og videre nordvestover. Noe kvartsskifer i sør. Stedegen morene i varierende tykkelse. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av furuskog med innslag av løvskog, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Brennskoglia naturreservat inneholder ei vestvendt li med gammel furuskog i veksling med yngre furuskog, dels kalkfuruskog, og innslag av gamle ospeholt, gråor-heggeskog langs bekker, blandingsskog og bjørkeskog. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, og har et rikt mangfold av arter, særlig av hulerugende fugl, vedboende sopp og lav, inkludert mange trua og nær trua arter av sopp og lav. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Skogtyper: Furudominert, med vekslende innslag av osp og bjørk. Kjerneområder: Gammel furuskog (A), gråor-heggeskog type liskog/raviner (B). Arter på Norsk Rødliste 2010: 20 arter innen gruppene lav (furuskjell NT, skorpeglye VU, kalkrosettlav VU, brundogglav NT, taiganål VU, furusotbeger VU, rustdoggnål NT) og sopp (urskogshvitkjuke EN, foldeskinn NT, furuplett NT, grønnlig narrepiggsopp NT, taigapiggskinn NT, Trechispora kavinioides DD, svartsonekjuke NT, taigakjuke VU, lamellfiolkjuke NT, laterittkjuke VU, tyrikjuke NT, flekkhvitkjuke NT, hornskinn NT) Mangelinndekking: Stor Skogbruksopplysninger: Verdifull og lettdrevet skog. Andre interesser: Reindrift ved Lainiovuoma sameby. Tekniske inngrep: Skogsveier, kraftlinje, jakttårn. Planstatus: LNF Merknader: Navn er endret til Brennskoglia, som er det lokalt brukte navnet. Området består av to deler. Veg opp til demning ved Devddesjavri er holdt utenfor. Vegen er viktig for friluftsliv og er også isfiskeløype for skuter. Gammel furuskog. Foto: Tom Hellik Hofton Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Brennskoglia består av en lang vestvendt liside som strekker seg meter oppover fra Divielva. Vegetasjonen veksler etter løsmassedekke og fuktighet og er temmelig variert. Furuskogsdominerte skogtyper er det vanligste. For det meste er furuskogen iblandet en del løvtrær som blandingsskog, men det fins også rene furuskogsbestand. Andre steder er det løvskog, som gråorskog i li/bekkeløp, flommarkskog på flater langs Divielva. Det er en god del osp i midtre del av lia. Bærlyngskog er viktigste vegetasjonstype, men det er også innslag av småbregneskog, høgstaudeskog og stedvis også kalkrike skogtyper, 157

158 særlig i tilknytning til bekkeskjæringer og berglendte skrenter. Artsmangfoldet er uvanlig rikt innen mange ulike artsgrupper. Særlig er utvalget av arter av vedboende sopp på furu svært velutviklet, med flere funn av urskogshvitkjuke som mest spesielt. Markboende sopp er lite registrert. På død furu finnes også en rik skorpelavsflora, mens på de gamle ospene og på rike bergvegger er en rik flora av større bladlav (makrolav). Mangfoldet av høyere planter er ikke spesielt stor i skogen. Lia er også rik på fugl, særlig hullrugere. Samlet sett har området naturgitte og strukturegenskaper i skogen som gir et verdifullt artsmangfold. urskogspreget furuskog er middels godt oppfylt, mens typene gråor-heggeskog og høgstaudeskog er svakere oppfylt. Verneinteresser De største verdiene er knyttet til gammel furuskog med myd dødt trevirke, de gamle ospeholtene og et uvanlig rikt artsmangfold med mange rødlistearter i flere artsgrupper Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV BRENNSKOGLIA NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Skogstruktur og påvirkning Skogen er i hovedsak en tidligere gjennomhogd naturskog. Skogen har generelt et produktivt preg, med relativt grovstammete trær. I furuskogen dominerer ofte én generasjon av middels gamle trær på år, mens de eldre aldersklassene er svakt representert. En del eldre furu finnes på mindre arealer. Tettheten av død furu er god i kjerneområdene, men det er ofte snakk om liggende stammer av høy alder og nedbrytingsgrad, ofte med brannspor, mens tilgangen på ferskere liggende stammer av død ved (læger) er lav. Dette er en følge av tidligere tiders gjennomhogster. Det er et uvanlig rikt artsmangfold av vedlevende sopp på disse furulægrene, også med svært sjeldne arter. Noen av disse artene kan dø ut av mangel på fortsatt forekomst av død ved i rett stadium. Men det fins også mindre partier som har bedre kontinuitet i forekomst av død ved, med læger i alle stadier. Ospeskogen er dels yngre, tettvokste holt (ca 40 år gamle), dels mer åpne med grovvokste ospetrær. Noen steder, der marka er spesielt produktiv, har ospene imponerende dimensjoner. Ospeskogen har kommet opp som pionertre etter tidligere forstyrrelser i form av skogbrann eller hogster og vil bli avløst av furu eller andre såkalte klimaksarter med tiden. Mangelinndekking Stor mangelinndekking, særlig inndekking av viktige forekomster av rødlistearter, rike skogtyper og skog i naturlig dynamikk. Også av spesielle skogtyper er forekomsten av kalkskog ( mineralrik furuskog ) og boreal løvskog godt oppfylt, mangelen av Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av furuskog med innslag av løvskog, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Brennskoglia naturreservat inneholder ei vestvendt li med gammel furuskog i veksling med yngre furuskog, dels kalkfuruskog, og innslag av gamle ospeholt, gråor-heggeskog langs bekker, blandingsskog og bjørkeskog. Området inneholder en svært viktig og en viktig naturtype, og har et rikt mangfold av arter, særlig av hulerugende fugl, vedboende sopp og lav, inkludert mange trua og nær trua arter av sopp og lav. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr i Målselv kommune: 95/1 Naturreservatet dekker et totalareal på 3583 dekar landareal. 158

159 Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 8. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlig fysiske endringer i forhold til verneformålet. 9. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til 159

160 ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 5. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Hogst av etablerte plantefelt. 6. Rydding, merking og vedlikehold av stier. 7. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 8. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 9. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 11. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 12. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 13. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger d. Hogst av etablerte plantefelt 7 nr 5 e. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 12 f. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd g. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 3. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 160

161 Figur 56. Vernegrenser for Brennskoglia. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 161

162 9.16 Målselv Sanddalen (Sanddalen-Divielva) Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: daa Areal produktiv skog: 6138 daa Høyde over havet: ca m Beliggenhet: Sanddalen ligger vest for Frihetsli i Dividalen, nord for fjellmassivet Njunis. Topografi og avgrensning: Hel sidedal vestover fra Dividalen. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort naturområde som representerer bjørkeskog og furuskog med overgang til fjell, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Sanddalen naturreservat inneholder en dal med et urørt preg og lommer av urskogspreget furuskog i nedre del. Den har fylkets høyeste skoggrense for fjellbjørkeskog og har variasjon i berggrunn, skogtyper og arter. Floraen er kalkbetinget noen steder i øvre del av dalen. Området inneholder flere viktige naturtyper og mange nær trua arter av planter, sopp og lav. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Geologi: Mineral- og baserike omdannete sedimentære bergarter. Skogtyper: Bjørkeskog og furuskog. Kjerneområder: Gammel furuskog (B), gråor-heggeskog på flommark (B), bjørkeskog med høgstauder (C). Arter på Norsk Rødliste 2010: 11 artter innen gruppene planter (stuttsmåarve NT, snøsoleie NT, huldreblom NT, lodnemyrklegg NT), lav (gråsotbeger NT, rustdoggnål NT) og sopp (rynkesagsopp NT, taigapiggskinn NT, svartsonekjuke NT, tyrikjuke NT, flekkhvitkjuke) Mangelinndekking: Liten Skogbruksopplysninger: Verdifull og lettdrevet skog i nedre del. Samer tar ved i øvre del. Andre interesser: Reindrift ved Saarivuoma sameby. Tekniske inngrep: Planstatus: LNF Innover Sanddalen. Foto: Jon T. Klepsland Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Et helt dalføre, Sanddalen, inngår i området, unntatt nedre del mot Divielva. Bjørkeskog er mest utbredte naturtype og dominerer i Sanddalen I øvre del, i vest, er det fjellbjørkeskog. Furuskog kommer inn nedenfor ca 300 m, i øst, ned mot Divielva og Sanddalselva. Området når opp i alpin sone. Noe myr kommer inn øverst i Sanddalsbotn. Vegetasjonen veksler mye, ofte med hyppige overganger mellom rike, høyproduktive markslag og skrinn berglendt og artsfattig mark. Furuskogen har ganske fattig vegetasjon enten den er tørr og grunnlendt eller fuktig. Gråor finnes spredt i små, avgrensete bestand innover til midt i Sanddalen. 162

163 Rogn, selje og osp finnes spredt. Fjellvegetasjonen er rik og variert med mange nasjonalt sjeldne høyere planter, inkludert flere rødlistede arter. Innenfor forslaget finnes flere parti med kontinuitetspreget furuskog, dels med urskogspreg. Furuskogen skiller seg fra hoveddelen av furuskogen i Dividalen ved et større sammenhengende areal med forholdsvis lite intensivt utnyttet skog som inkluderer flere kontinuitetspregete parti, dels med urskogspreg. Bjørkeskogen varierer fra fattigere bærlyng eller blåbærbjørkeskog, via småbregnebjørkeskog i fuktige forsenkninger til at det i brattere lisider med god sigevannstilgang ofte er innslag av store bregner og urter, einer og vierbusker. I lisidene nord for Sandelva, helt i øst er det mye sigevannstilknyttet høystaudevegetasjon med ballblom, fjellminneblom, myskegras, og lavere planter som teiebær og hengeaks og med et tett busksjikt. Artsmangfoldet knyttet til furuskogen har spredte signalarter for kontinuitetsskoger. I kjerneområdene er det noen flere, med 3-4 signalarter av lav og 2-3 signal-eller rødlistearter av sopp knyttet til furu. På løvtrær er det funnet 3-4 lavarter og 3 råtesopper som indikerer verdifull skog. Floraen av høyere planter er typisk for Dividalenområdet og er ganske rik, særlig i næringsrike sig. Fjellfloraen er særlig rik. Floraen av markboende lav er rik, Lobarionarter forekommer sjeldent på trær, men spredt i lavereliggende skog forekommer det filthinnelav og skrubbenever på selje og rogn. Skorpelavsflora, som påvekstlav er middels godt utviklet på bjørk. På furu inngår noen gammelskogsarter vanlig sotbeger, gråsotbeger mv. For arealkrevende vilt og rovfugl er området trolig viktig. år) og spredt med død ved. Opp mot bartregrensa opptrer små furubestand på tørr grunn. De fremstår som små kontinuitetsmiljø med gamle trær, og med liggende og stående døde stammer i alle nedbrytningstrinn og dimensjoner. Bjørkeskogen er relativt lite påvirket av hogst. Stedvis i nedre deler og sørvendte lisider, kan bjørkene bli grovvokste, med cm diameter i brysthøyde. Store arealer innover i Sanddalen består av glissen lyngbjørkeskog. Mangelinndekking Området gir en liten mangelinndekking på urskogspreget furuskog og i form av rike skogtyper som høgstaudebjørkeskog og gråorheggeskog i form av flommarksskog. Arealene er relativt små av disse skogtypene slik at mangelinndekkingen er vurdert som lav. Området har likevel verdier i stort areal av ulike bjørkeskoger, og grenser opp mot å representere et storområde. Verneinteresser Furuskog, dels med urskogspreg i mindre partier. Gradienten av furuskog i nedre del via litt gråorskog og et stort areal bjørkeskog av frodig og fattigere bjørkeskog opp til snaufjell på en lang strekning i Sanddalen utgjør et helt landskapsrom med få tekniske inngrep. Området bidrar også med høgstaudebjørkeskog og noe gråor-heggeskog på flommark Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV SANDDALEN NATURRESERVAT I MÅLSELV KOMMUNE, TROMS FYLKE Skogstruktur og påvirkning Furuskogen bærer preg av gjentatte gjennomhogster eller plukkhogster. Oppover i lisiden og i en bred sone langs Sandelva og nord for utløpet av Kvernbekken i Divielva har skogen en bedre aldersspredning og struktur enn lavere ned, selv om det har vært tatt ut tømmer også her. Det er mer kompakte furubestand i kjerneområdene, for øvrig er furuskogen sterkt oppblandet med bjørk. De bedre furubestandene utenom kjerneområdene er fri for hogstinngrep yngre enn år, og med en rimelig god skogstruktur og med et spredt, men jevnt innslag av gamle trær ( Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et stort naturområde som representerer bjørkeskog og furuskog med overgang til fjell, og som har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. 163

164 Sanddalen naturreservat inneholder en dal med et urørt preg og lommer av urskogspreget furuskog i nedre del. Den har fylkets høyeste skoggrense for fjellbjørkeskog og har variasjon i berggrunn, skogtyper og arter. Floraen er kalkbetinget noen steder i øvre del av dalen. Området inneholder flere viktige naturtyper og mange nær trua arter av planter, sopp og lav. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr i Målselv kommune: 104/3 oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Naturreservatet dekker et totalareal på dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Målselv kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles, og stående eller liggende tørr furu skal ikke brukes til bål. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 164

165 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Rydding, merking og vedlikehold av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 10 c. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd d. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 165

166 Figur 57. Vernegrenser for Sanddalen. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 166

167 9.17 Bardu Grønlia Skjematisk oversikt Verneverdi: ** Størrelse: 896 daa Areal produktiv skog: 710 daa Høyde over havet: ca m Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Grønlia naturreservat inneholder frodig bjørkeskog med høgstauder og en del grov og gammel bjørk og selje. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Beliggenhet: Grønlia ligger i Salangsdalen like ovenfor (vest for) Polar Zoo. Topografi og avgrensning: Nordøstvendt li, i nedre del slak til horisontal. Grenser til privat grunn i sørøst. Geologi: Glimmerskifer og marmor Skogtyper: Bjørkeskog med en del grove gamle bjørk og seljetrær. Kjerneområder: Bjørkeskog med høgstauder (B). Arter på Norsk Rødliste 2010: 3 arter i gruppene lav (hvithodenål NT, rustdoggnål NT) og sopp (gyllen vokssopp NT). Mangelinndekking: Middels Skogbruksopplysninger: Flate nær vei er lettdrevet og verdifull for skogbruket. Andre interesser: Polar Zoo. Reindrift ved rbd 21 Gielas, gjennomflytting, fangarm, ved. Jakt. Planstatus: LNF Merknader: Grenser er justert i henhold til gjeldende grense mot privat grunn og leieareal til Polar Zoo i øst og telemast i nord. Forskriften åpner for å kunne søke om tynning av skog langs flyttevei for rein. Videre åpner forskriften for å søke om å ta vann fra Nordre Steinelva. Meget grove og gamle seljer. Foto: Jon T. Klepsland Beskrivelse av verneverdier Naturtyper Bjørkeskog er dominerende, men med små innslag av andre skogtyper som myr- og sumpskog med litt gråor og viertrær som istervier og setervier. Bjørk er dominerende treslag, men både selje og rogn utgjør betydelige innslag. Vegetasjonen er overveiende rik, med bjørkeskog med høgstauder som dominerende skogtype, og med fattigere småbregnebjørkeskog og blåbærbjørkeskog i nord. Vegetasjonen er meget frodig og med næringskrevende arter, men er ikke spesielt artsrik. Turt og skogburkne kan dominere, og på fuktigere mark kan bregnen strutseving overta eller opptre i mosaikk med de foregående urtene. På mer veldrenert mark kan urterik høgstaudevegetasjon med ballblom, vendelrot, og kranskonvall med flere dominere mer enn bregnene og turten. Lavfloraen er rimelig godt utviklet med gode forekomster av enkelte arter på trærne av knappenålslav (rustdoggnål, hvithodenål m.f.) og 167

168 forekomst av regionalt sjeldne arter av glye-arter (Collema) som puteglye og brun blæreglye på rogn. Ingen spesielt krevende eller sjeldne arter av høyere planter (karplanter) er påvist. Skogstruktur og påvirkning I nord er det ganske store areal med lite aldersspredd og ganske fortettet bjørkeskog på grunn av tidligere hogst. Sørover øker innslaget av grove, gamle trær, særlig i høydelaget rundt 300 moh. Skogen er ofte ganske åpen. Innslaget av død ved er også størst i sør. Noe av arealet med stor tetthet av meget gamle, grove bjørk og seljer kan ha falt ut på grunn av at grensen for statsgrunn viser seg å gå lengre mot nord enn tenkt, slik at arealet er redusert i sør. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bjørkeskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Grønlia naturreservat inneholder frodig bjørkeskog med høgstauder og en del grov og gammel bjørk og selje. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 Avgrensing Naturreservatet berører statsgrunn på følgende gnr/bnr: 64/1 i Bardu kommune: Mangelinndekking Middels mangelinndekking. Grønlia kan bidra betydelig til inndekking av skogvernmangelen rike skogtyper/ høgstaudebjørkeskog, selv om totalarealet ikke er så stort. Verneinteresser Rike løvskoger, hovedsakelig høgstaudebjørkeskog, men og små areal med myr- og sumpskog. Kjerneområdet med bjørkeskog med høgstauder er en ren høgstaudebjørkeskog og er et godt eksempel på ekstremfrodig, produktiv høgstaudebjørkeskog i Sør-Troms. De eldste trærne er voksested for flere krevende lavarter av knappenålslav, dels 2 nær trua arter, men og andre signalarter av knappenålslav. Videre forekommer 2 arter av glye på rogn. For øvrig er ikke høstaudeskogen spesielt rik på sjeldne arter. Naturreservatet dekker et totalareal på 896 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1 : datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bardu kommune, hos Fylkesmannen i Troms fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet Forskrift FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR SKOG. VERN AV GRØNLIA NATURRESERVAT I BARDU KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 168

169 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. 6. Skånsomt uttak av trevirke til enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu skal ikke felles. 7. Skjæring av sennegress til fottøy, uttak av ris til gammer og mindre uttak av materiale til husflid og bruksgjenstander. Bestemmelsen gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødlisten. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig uttransport av felt elg med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer mv.). 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Rydding, merking og vedlikehold av stier. 5. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. 6. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift 7. Nødvendig uttak av brensel i reindriftsnæring. 8. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift 9. Rydding av eksisterende flyttelei og kjøretrasé i reindriften jf. plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 169

170 10. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 11. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. 12. Begrenset uttak av vann fra Nordre Steinelva 13. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: a. Utkjøring av saltstein på snødekt mark b. Oppkjøring av skiløype etter fastlagt trasé c. Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite 7 nr 11 d. Uttak av vann fra Nordre Steinelva 7 nr 12 e. Øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd f. Uttransport av felt elg med andre kjøretøy enn det som fremgår av 6 nr 2. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 170

171 Figur 58. Vernegrenser for Grønlia. For riktig målestokk, se egen kartutskrift. 171