STEMMER SOM STEMMER FAGBLAD FOR EVTA.NO NORSK STEMMEPEDAGOGISK FORUM ÅRGANG VOL. 1 INTERVJU: DAG NERGAARD INTERVJU: INGVILD KOKSVIK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STEMMER SOM STEMMER FAGBLAD FOR EVTA.NO NORSK STEMMEPEDAGOGISK FORUM 2015 22. ÅRGANG VOL. 1 INTERVJU: DAG NERGAARD INTERVJU: INGVILD KOKSVIK"

Transkript

1 STEMMER SOM STEMMER FAGBLAD FOR EVTA.NO NORSK STEMMEPEDAGOGISK FORUM ÅRGANG VOL. 1 TEMA: VIBRATO INTERVJU: DAG NERGAARD INTERVJU: INGVILD KOKSVIK

2 14 Ingvild Koksvik INNHOLD FEBRUAR 2015 VOL.19 FEBRUAR 2015 VOL.19 Det er med ærefrykt at jeg nå har inntatt styrelederposten. Store navn har hatt denne posten før meg, blant andre Katarina de Brisis og Kristin Kjølberg. For meg er det utrolig viktig å ha støtte blant medlemmene og styret, noe jeg følte vi hadde under utfordringen på vårparten, og fram mot rekonstituteringen av forumet. 03 Leder Leder Kenneth Sørum Bekkemoen reflektere rundt forumets fremtid. 04 TEMA: Vibrato En sammenstilling av hva som ble diskutert på seminar i forbindelse med årsmøtet i Ingvild Koksvik Sangeren Ingvild Koksvik forteller om sine tanker rundt stemme, klang og sound i sin musikk. 06 Mi Stemme Vi blir kjent med stemmen til Helga Botn 18 Nye utgivelser og tilbud Aktuelle bøker for og tilbud til forumets medlemmer 07 Referat fra årsmøtet Randi Margrethe Clausen Aarflot gir et referat fra årsmøtet i World Voice Day Bli med på, eller arranger ditt eget arrangement på World Voice Day, 16 april Styret En kort presentasjon av styret Dag Nergaard 10 Akupunktur Akupunktør Dag Neergård forteller om sin erfaring med akupunktur for sangere og skuespillere. 13 Min Stemme Vi blir kjent med stemmen til Anne-Cecilie Kvammen 02 W W W.EVTA.NO LEDER Selv er jeg bare 25 år og er muligens en av de yngste som har ledet dette forumet, men jeg er full av motivasjon til å gjøre dette forumet til et levende, aktuelt og inspirerende forum. Jeg har undervist i sang siden jeg var 18 år og rett etter videregående skole startet jeg på Høgskolen i Nord-Trøndelag og tok bacheloren: Faglærer i musikk, rytmisk profil. Da jeg hadde fullført dette tok jeg master i musikkvitenskap ved universitetet i Oslo, der jeg fordypet meg i stemmebruk og vokaltradisjoner i ulike sjangre, med særlig vekt på soul og heavy metal. Mitt møte med forumet var i 3. klasse på høgskolen under et seminar på Stiklestad. Etter dette ble jeg og noen av mine klassekamerater medlemmer i forumet og to år etter kom det en forespørsel om jeg kunne tenke meg å sitte i styret. Jeg sa umiddelbart ja fordi jeg håpet å kunne bidra med mine idéer i forumet. Kenneth Sørum Bekkemoen Styret har stor motivasjon til å gjøre forumuet veldig levende og har med nytt giv tatt fatt på arbeidet. I tillegg til det årlige seminaret og medlemsbladet skal vi satse på rekrutteringen av nye medlemmer. Etter et turbulent år med mye, mye jobb har min læringskurve vært bratt. Jeg har lært om forumets historie og styrets mange oppgaver. Jeg har satt meg veldig godt inn i forumets vedtekter og blitt kjent med mange av forumets medlemmer. Både før og etter rekonstitueringen av forumet har det dukket opp spørsmål som: Trenger vi et stemmepedagogisk forum? Dette spørsmålet ble allerede stilt av en tidligere styreleder etter lite respons fra forumets medlemmer. Etter å ha vært på Evta Council Meeting i Belgia og snakket med våre europeiske kollegaer kan de også fortelle om at de har samme utfordringer. Dette går på at arbeidsmengden er stor for det sittende styret og lite respons fra forumets medlemmer. I tillegg er rekrutteringen av nye medlemmer lav. Dette spørsmålet stiller jeg ut til alle forumets medlemmer og ber alle tenke seg godt om: - Trenger vi et stemmepedagogisk forum? Hva krever det av meg som medlem? Kan jeg bidra med noe som kan inspirere, hjelpe eller motivere andre kollegaer? Da det nye styret ble innstilt og valgt ble jeg veldig optimistisk for framtiden. I styret sitter det en enorm bred kunnskap både i sjanger, felt og ikke minst alder. Styret har stor motivasjon til å gjøre forumuet veldig levende og har med nytt giv tatt fatt på arbeidet. I tillegg til det årlige seminaret og medlemsbladet skal vi satse på rekrutteringen av nye medlemmer. I tillegg viderfører vi suksessen med diskusjonskvelder og vil prøve det ut i hele landet. En av mine visjoner er å gjøre hjemmesiden enda mer levende. Vi sitter tross alt på hver vår front, og aktivitet på nettsiden kan gjøre forumet enda mer aktuelt. Her ligger alt til rette for diskusjoner, blogginnlegg og spennende artikler. Etter Evta Council Meeting kom jeg selvfølgelig i prat med mange nye mennesker som kunne fortelle om sine synspunkter på det stemmepedagogiske feltet. Blant annet kom det meg for øret at det ble diskutert hvilken stilling man skulle ta til Cathrine Sadolins Complete Vocal Technique. Med meg hjem hadde jeg med noen refleksjoner rundt stemmepedagogikk i Norge og hvordan vi skal jobbe videre i vårt forum. Jeg tror vi må være nysgjerrige og interesserte i alle sider ved stemmen. Vi burde sette oss inn i nye vinklinger, ny forskning og utfordre våre syn på hvordan vi skal arbeide med stemmen. Våre elever er som alle oss andre - forskjellige. Elevene våre lærer ulikt og trenger forskjellige innfallsvinkler. Noen liker bilder mens andre liker konkretisering som f.eks å vippe på skjoldbrusken. Enkelte liker ikke å snakke om teknikk, men løser det via formidling eller tekst. Jeg vet at medlemmene i forumet ønsker bredde, og jeg tror også vi er nødt til å tørre satse enda bredere for å rekruttere nye medlemmer. Det blir utrolig spennende i tiden framover - det blir definitivt en ny tid for forumet. VTA.NO 03

3 Det å velge vibrato som utgangspunkt for en diskusjon skapte engasjement og mange interessante refleksjoner. Det ble diskutert rundt naturlig/unaturlig vibrato, vibrato/nonvibrato, vibrato som effekt, vibrato og kulturell bakgrunn, raskt/langsomt vibrato, vibrato og sjangere og pedagogisk implementering av vibrato. Her presenterer vi de ulike refleksjonene som ble delt, uten å ta nærmere stilling til rett og galt, men derimot håper vi at det kan stimulere til diskusjon og nye ideer hos forumets alle medlemmer. Finnes det et naturlig vibrato? Et tema som tidlig kom opp var forskjellen på det man klassifiserer som et «naturlig» vibrato, og på vibrato som kjennes «unaturlig» for den som lytter. Mange av de som uttalte seg på seminaret og under diskusjonen hadde en oppfatning at et naturlig vibrato mer er noe som oppstår hos en sanger når mye annen teknikk er på plass, og at motsatsen er et påtvunget vibrato, f.eks. som fremprovoseres gjennom høy og støtvis diafragmaaktivitet, gjennom anstrengt kjevebevegelse eller lignende aktiviteter. Det ble også diskutert hvordan vibrato oppstår som følge av en jevn balanse mellom spenning og avspenning. Og at et naturlig vibrato formidler emosjoner. Nonvibrato Det ble også diskutert forskjellen på vibratosang og non-vibratosang, og at det finnes rom for begge typer av sang, helt avhengig av stemmetype og sjangervalg. Det ble også påpekt at stemmetype også til en viss grad kan være med på å bestemme sjangervalget hos sangere. Det ble videre diskutert om vibratosang var mer sunt enn non-vibratosang, eller vice versa, og flere argumenter ble ført på vegne av begge standpunktene. Både non-vibrato og vibratosang krever en viss balanse mellom avspenning og spenning, men å holde ut en nonvibratotone krever en høyere innsats av sangeren. REFLEKSJON: VIBRATO av Sølvi Elise Halvorsen Under årets vibratodiskusjon sa professor Kåre Bjørkøy at «summen av all erfaringskunnskap vi får her er utrolig verdifull, og det er for ille at den nå går opp i røyk». Derfor har vi satt sammen en oppsummering av det som ble diskutert. Vibrato som effekt I moderne stemmeteknikksystemer som Complete Vocal Technique prater man ofte om effektbruk, og hvordan man kan bruke forskjellige typer av vibrato til forskjellige typer av musikk. Flere av pedagogene som var til stede argumenterte for at den typen av arbeid først kan komme i gang hos en elev når den oppviser tilfredsstillende teknikk på andre plan. Eksemplet var at elever som går i videregående opplæring, generelt sett har så mye annet de må jobbe med, at man slett ikke vil gå inn å jobbe direkte med vibrato, dersom denne ikke er altfor stor, spent eller på annen måte usunn i forhold til alder. Rask og langsom vibrato Et annet tema som kom opp var tempoet på vibratoet. I sitt innlegg nevnte Kåre Bjørkøy at det innen klassisk musikk er visse svingingstall som er forbundet med det aller mest fordelaktige vibrato, og både innen musikal og rytmiske sjangere er tempo på vibrato også stilmarkører. Flere nevnte hvordan et raskt vibrato ofte kan ha sammenheng med letthet for koleratura, mens et langsomt vibrato kan gjøre det vanskeligere. I forbindelse med dette diskutertes det også hvordan vibrato henger sammen med forskjellige stemmetyper og klangfarger, og at den fysiologiske og kulturelle bakgrunnen til en sanger har innvirkning på hva slags vibrato sangeren kommer til å produsere. Vibrato og kulturell bakgrunn Et poeng man stadig kom tilbake til var også vibrato som en større eller mindre del av en kulturarv. Det ble fremsatt forslag om at vi i Norge har en relativt tilbakeholden vibratobruk, i forhold til for eksempel i Øst-Europa, fordi vi i både språk og folkemusikk har en annen klang og stemmebruk. Dette ble diskutert videre i forhold til både folkemusikk, jazz, populærmusikk, opera og andre klassiske stilarter. To refleksjoner som ble delt var 1) Skandinaviske profesjonelle/semiprofesjonelle kor har en helt annen klangfarge en tilsvarende kor andre steder i Europa, igjen Øst- Europa, men også Finland ble nevnt, 2) De Øst-Europeiske operasangerne er i større og større grad de som klatrer til topps i internasjonale konkurannser, og de får større og større innpass på scener rundt om. Et arguement som i den forbindelse kom opp var at vi som sangpedagoger i dag må være mer bevisst denne utviklingen, og at selv om man fortsatt er opptatt av at stemmene til elevene skal bevares, så kan det å jobbe mer med fullregister for klassiske sangere nettopp være med på å skape bredere og mer sjangersterke sangere. Vibrato og sjanger Vibrato som sjangerelement ble tatt opp av flere, og en bevisst holdning til sitt eget vibrato for den som synger i flere sjangere ble nevnt som et vesentlig fortrinn for den som vil lykkes med å synge sjangerbredt. Forskjellen i vibratobruk innen rennessansemusikk, barokk, Wagneropera, country, musikaler, rock, soul og jazz skiller seg vidt. Når en sanger har blitt herre over sitt eget naturlige vibrato, kan man deretter begynne å eksperimentere med dette i forskjellige sammenhenger. Vibrato er på den måten med på å forsterke en sangers unike kvaliteter og individualitet. Pedagogisk implementering Hvorvidt man arbeider med vibrato som pedagog ble diskutert bredt. Lærere som arbeider med unge elever argumenterte for å ikke arbeide med vibrato separat sett i forhold til andre ting. Et argument for dette var å holde seg unna elevenes estetiske territorium. Flere av diskusjonsdeltakerne benytter begreper som «skatt» og «belønning», når vibratoet kom på plass hos en sanger. En anekdote var også at José Carreras i sin bok Singing from the Soul beskriver det som at det er i vibratoet sjelen sitter. Alt dette peker i samme retning; et naturlig vibrato forsterker og er med på å skape individualitet og personlighet i en stemme. Et unaturlig, presset vibrato gjør snarere tvert i mot, og eksempler på hvordan dette kunne være med å prege en hel sjanger ble tatt opp. Det ble også diskutert hvordan vibrato henger sammen med en tydelig kroppsforankring hos unge sangere, og at om man ikke har funnet rett forhold mellom holdning, støtte og tonedannelse, vil vibratoet være ustyrlig og vanskelig å hanskes med. Både det å jobbe med bevegelse og åpenhet, og å kjenne en forankring i kroppen kan hjelpe unge sangere med å finne et mer naturlig flyt i stemmen, og dermed også i vibratoet. Spektrogram av to toner på samme tonehøyde, med først et langsomt vibrato, så et raskere. Begge toner ble startet med nonvibrato

4 Årsmøte 2015 Vibrato var et område som vekket interesse og det kom opp mange interessante refleksjoner på seminaret i Vi håper å få til likeså fruktbare diskusjoner i forbindelse med neste seminardag. I 2015 kommer årsmøtet til å avholdes helgen april, og seminarene vil i år ha fokus på den unge stemmen, cirka år, og vi vil ha interessante foredragsholdere som vil prate om teknikk, sjangere og pedagogikk for stemmer i denne alderen. Vi håper at det kan vekke Referat fra årsmøte 2014 av Randi Margrethe Clausen Aarflot Lørdag 8. november var det endelig duket for seminar og årsmøte for alle våre medlemmer, og andre interesserte, på Norges musikkhøgskole. Forumets nye styremedlemmer var i forkant svært spente på hvordan oppslutningen rundt arrangementet ville bli. Etter opptelling kunne vi konstatere at 29 stykker hadde tatt turen, og det er vi fornøyde med. Særlig ettersom forumet har vært gjennom en periode med noe uro og relativt lite aktivitet. Tema for årets seminar var vibrato, og styremedlemmene var fornøyde med foredragsholderne og diskusjonene i etterkant. Kåre Bjørkøy fortalte entusiastisk om vibrato i klassisk sang, etterfulgt av Ole Anton Thomassen og Ingelin Dahl Helbø som delte sine refleksjoner rundt vibratobruk i musikalsang. Til slutt hadde Sølvi Elise Halvorsen fått i oppdrag å samle trådene, og å si noe om vibratobruk i andre sjangere. Her var det mange spennende tanker! Alle foredragsholderne krydret innleggene med musikkeksempler, og det var en spennende og lærerik formiddag som endte opp i flere konstruktive diskusjoner. interesse for forumets medlemmer. Mer informasjon om årsmøtet kommer om kort tid, men hold allerede nå av datoen april. Mi stemme Helga Botn, sopran, er utdanna ved NMH, kandidat- og diplomstudiet og debuterte i Universitets aula 1986, vidare studier hos Oren Brown, NY, og Susanna Eken i København. Helga Botn er ein svært allsidig sanger, med eit stort repertoir innan opera/ operette og har gjort hovedroller t.d. ved DNO, Operaen i Kristiansundsund, Ringsakeroperaen og Nordfjord Opera. Ho har også gjort store solistiske oppgåver i kirkemusikk, lieder og jazz. Kva er dine daglege øverutiner? Det aller viktigaste er å kvar dag jobbe opp eit sunt og tett lukke, lengdespennsøvingar og ei rad glissandøvingar. Den beste oppvarminga finn eg i fysisk aktivitet, jobbe med styrke og fleksibilitet i kroppen, som gjev eit godt støtteapparat for instrumentet mitt! Pilates-trening byggjer under min måte å støtte på; halde diafragma nede og ribbeina ute og samtid ha kontakt i bekkenbunnen. Øver du regelmessig? Kjenner at eg har lyst til å lyge på meg fast rutine og regelmessigheit, men må innrømme at struktur ikkje er min store force. Men det går ikkje ein dag utan at eg vaknar og testar kvar stemma mi er. Eg har slitt mykje med instrumentet mitt, særleg pga allergiar. Elevane mine held meg i form vokalt, og sørger på mange måtar for regelmessigheit og struktur i mitt songarliv. Kva er ei god øveøkt for deg?ei god øveøkt for meg er altså: først fysisk aktivitet, så lette øvingar utan å ta med for mykje masse, deretter strekkøvingar, øvingar for eit samla mellomleie og deretter gå på det musikalske stoffet eg jobbar med. Korleis har stemma di utvikla seg i løpet av dei ti siste åra og har du nokre vokale tvangstankar? Det gledelige er at eg no som godt vaksen songarinne haustar fruktene av eit langt liv med desse øvingane og opplever at stemma mi er vel så fleksibel som den var i unge år. Dermed har eg kvitta meg med mange hang ups. Kan du karakterisere stemma di? Allsidigheit. Gjeld også for mitt kunstneriske virke. Eg var så heldig å få vekse opp innan Ten Sing, Bedehustradisjon og ikkje minst under leiinga av ein eminent kordirigent og inspirator Per Oddvar Hildre, for SKRUK. Eg lærte tekstforståing, timing, rytmisk og vokal snert, innleving i musikk og tekst, og aller viktigast: Eg fekk ein enorm sceneerfaring i dei 14 åra eg song i koret, både som solist og kormedlem. Eg var Cross over songar, lenge før det begrepet vart kjent, så sjokket vart stort då eg kom inn på Musikkhøgskolen, og skjønne og flotte Aase Nordmo Løvberg var så skuffa over at eg song POP. Ole Anton Thomassen og Ingelin Dahl Helbø holdt et lærerikt innlegg om vibrato i musikalsang. Årsmøtet ble ledet av styreleder Kenneth Sørum Bekkemoen. Årsberetning og regnskap for 2013 ble lagt fram, i tillegg til budsjett for Ettersom det forrige styret ble avviklet i vår, og det nye styret ikke har hatt tilgang til forumets bankkonto, er kontingentinnbetalinger for 2014 ikke blitt fulgt opp. Årsmøtet vedtok at dette er et økonomisk tap forumet selv må bære, og det vil derfor ikke bli sendt ut purring på manglende innbetalinger for Styremedlemmene sitter igjen med en god følelse etter årsmøtet og seminaret. Vi håper at vi igjen skal få til jevnlige møtepunkter slik at alle som brenner for stemmen, og stemmens uendelige muligheter, kan få utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi trenger alle å være en del av et faglig utviklende fellesskap! Professor Kåre Bjørkøy øste av sin kunnskap om vibrato ut i fra et fysiologisk perspektiv. 06 W W W.EVTA.NO VTA.NO 07

5 STYRET 2014 Kåre Bjørkøy Ole Anton Thomassen Sølvi Elise Halvorsen Det nye styret i evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum er godt i gang med planleggingen av aktiviteter for og utvikling av forumet. Styret treffes cirka hver femte uke, og planlegger flere spennende aktiviteter i Bli bedre kjent med styremedlemmene i denne korte presentasjonen. Kenneth Sørum Bekkemoen Kenneth Sørum Bekkemoen (leder), bor for tiden i Hønefoss. Utdannet faglærer i musikk, rytmisk profil, og har en mastergrad fra UiO med fordypning i vokaltradisjoner og stemmebruk i ulike sjangre. Sistnevnte med særlig vekt på soul og heavy metal. Jobber akkurat nå som musikklærer ved Hole ungdomskole og rytmisk sanglærer ved Ringerike videregående skole. Ved siden av dette jobber han frilans med private sangelever og korledelse. Han er kunstnerisk leder i Borgarting Lagmannsrett og han leder Borgarting Domkor. Live Maartmann Danielsson Live Maartmann Danielsson (nestleder), mezzosopran, har bachelor i sang og sangpedagogikk ved Barratt Due Musikkinstitutt og master i opera ved Operahögskolan i Gøteborg. Hun har hatt en rekke engasjementer innen opera og kirkemusikk, ved mange store musikkinstutisjoner. Live startet sin sangkarriere allerede som 6 åring som barnesolist i NRK. Hun er fast engasjert i Det Norske Solistkor og jobber som sangpedagog i Det Norske Jentekor, og ved musikklinjene på Rud vgs., Foss vgs. og Bleiker vgs. Randi Clausen Aarflot Randi Clausen Aarflot (kasserer/ sekretær), er utdannet sanger og sangpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og musikkvitenskapelig institutt ved UiO. Hun er ansatt i Ung kirkesang som vokalpedagogisk konsulent. Randi har fordypet seg i barnestemmens utvikling. Hun har gitt ut to bøker om småbarnssang, og hun er en mye brukt kursholder. I des 2014 kom Randi ut med boken «Sangteknikk i barne- og ungdomskoret» sammen med Åshild Kyvik Bauge. Randi bor i Fredrikstad hvor hun dirigerer Gamlebyen barnekor og det anerkjente vokalensemblet, Cantare. Kåre Bjørkøy (styremedlem), operatenor og professor i klassisk sang ved Institutt for Musikk, NTNU, Trondheim. Debuterte ved den Norske Opera i 1976, deretter fulgte nærmere 30 hovedroller på de skandinaviske hovedscenene. Har et omfattende konsertrepertoar, vært solist med store symfoniorkestre i Skandinavia, og som solist på de største festspillene i Norge. Deltatt i flere forskningsprosjekter, innen pustefysiologi, artikulasjon og emosjonalitet. Har presentert egen forskning på ledende stemmeforskningskongresser og skrevet flere fagartikler. Har vært lærer for ledende yngre norske sangere. Er den norske Pivot Person i World Voice Day, og jobber for å spre kunnskap om stemmen i media. Gir i det kommende året mesterklasser i Sverige og Danmark. Ole Anton Thomassen (redaksjon), utdannet i sang og sangpedagogikk ved Barratt Due Musikkinstitutt og Universitetet i Oslo, hvor han skrev masteroppgaven; Musikalsang Teorier og undervisningsprinsipper. Er førstelektor ved Bårdar Akademiet, og som leder av vokalseksjonen arbeider han også med skolens hovedproduksjoner og sitter i skolens jury ved auditions. Er varamedlem i Musikkpedagogene Norge. Medforfatter av boken Musikalartist entertainer eller rolleformidler. Som utøver har han hovedsakelig sunget klassisk kirkemusikk og romanser. Sølvi Elise Halvorsen (redaksjon/ web), rytmisk sanger, utdannet ved UiO, Uppsala Universitet og Stockholms Musikpedagogiska Institut, samt master teacher i Estill Voice Training. Sølvi Elise jobber allsidig med stemmen som instrument, og med improvisajon som utgangspunkt innen fremfor alt jazz, soul og folkemusikk. Sølvi Elise jobber som sanger, sanglærer, komponist, dirigent og seminarholder. Hun driver stemmetreningsfirmaet Vokalt, og KulturFjorden, en møteplass for kultur og næring. Styrets varamedlemmer: Guri Egge og Elisabeth Hagen Hestetun Guri Egge har over 40 års erfaring som sanger, og hun har en svært bred sjangerbakgrunn. Har jevnlig vært solist ved scener og festivaler i inn- og utland, samt laget soloforestillinger. Jobbet pedagogisk siden 1971.Ansatt som førsteamanuensis ved Bårdar Akademiet siden Også undervist og coachet ved høyskoler og teatre i hovedstadregionen. Er CMT i Estill Voice Training..Leder i NSPF President i EVTA Elisabeth Hagen Hestetun er utdannet faglærer i musikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og studerer for tiden master i musikkvit. ved siden av jobb. Jobber som sanglærer ved Trondheim private musikkskole og synger/spiller i bandet, Morning I Sleep. Jobber med flere sjangre, men har nok holdt seg mest innenfor popuniverset. Syns det er veldig moro å få være en del av et så viktig forum som NSPF er!

6 MED NÅLER TIL HJELP av Ole Anton Thomassen Akupunktør Dag Nergaard har de siste årene blitt et kjent og kjært navn blant mange av Oslos sangere og skuespillere, spesielt dem som har opplevd stemmeproblemer. Hvilken kunnskap finnes om akupunkturs effekt på kroppen generelt og stemmen spesielt? Jeg møtte mirakelmannen for å få svar. Dag har 3-årig utdannelse fra Nordisk akupunkturskole (80-tallet) og mellomfag i humanbiologi/sykdomslære. Egen praksis i Oslo sentrum fra Siden 2004 i et tverrfaglig team bestående av kiropraktor, fysioterapeut, massør, lege og akupunktør på Klinikk for Alle Storo. Hvorfor falt yrkesvalget ditt på akupunktur? Jeg slet mye med ryggproblemer særlig etter en fotballskade på videregående. Det som hjalp til slutt var kombinasjonen kiropraktor og akupunktur. Da fikk jeg interesse. Dette her er jo spennende. På 80-tallet var det jo ganske alternativt. De som er utdannet nå er akseptert av mange og går fint i et tverrfaglig senter. Det er uhyre viktig å kunne nevrologi og anatomi når du stikker nåler inn i andre mennesker, ikke minst i forhold til hals og stemme. På Klinikk for alle arbeider vi både individuelt og i behandlingskombinasjoner. Det gir stor trygghet. Hvordan oppsto interessen for teater og musikk? Interessen lå der men er blitt trigga mer. Siden jeg behandler så mange artister og skuespillere får jeg tips om hva som går og hva som er bra. Dette er en fantastisk verden, som jeg utforsker mye mer enn jeg gjorde før. Hvordan påvirkes arbeidsdagen din av denne pasientgruppen? Det går vel ikke en dag uten at jeg behandler en som arbeider med stemmen, noen klassiske, mange pop-artister, men aller mest skuespillere og musikalartister. Det er blitt en stor del av pasientgruppen. Hvis det er noe om stemmeproblematikk, så virker det som ryktet om meg går i Oslo. Jeg har hjulpet mange folk før de skal på scenen eller direkte tv-program. Ofte skjer det at funksjonell stemmesvikt/ heshet får umiddelbare resultater. Jeg har utarbeidet og skjerpet teknikken min i forhold til å få folk tilbake på scenen når det virkelig gjelder. Dag Nergaard Akupunktør som har spesialisert seg på behandling av sangere og skuespillere med stemmeproblemer. Hva er de vanligste problemene? Funksjonell stemmesvikt, heshet som kan oppstå etter forskjellige ting; sykdom og stress. Preget av spenninger i kroppen, i mellomgulvet, mellom skulderbladene, men særlig i halsen. Jeg ser på kroppen som en stor høyttaler som skal vibrere fordi stemmebåndene er bitte små; 1,5 cm hos kvinner 2 hos menn. Hvis du står og spenner virker ikke den delen av høyttaleren og du må presse hardere. Da begynner du å slite på stemmen. Viktig å holde muskelsystemet særlig i halsen, åpnet og fritt slik at lyden kan vibrere fritt ut og ikke stoppe. Hvis det er noe galt med stemmen, som stemmeknuter eller problemer med nervesystemet, er vanskeligere. Hvordan vil du beskrive behandlingen? Behandlingen kan gjøre stemmen bedre så sant det ikke er stemmeknuter. Luft får stemmebåndene til å vibrere og den vibrasjonen kan jeg kjenne. Når du synger en skala veldig forsiktig eller snakker kjenner jeg hvilken del av halsen som ikke vibrerer. For det gjør den ikke hvis det er en muskelknute eller spenning. Er det noe som blokkerer? Hvor? Flere steder? Jeg er mer spesifikk nå, behandler ikke generelt som jeg gjorde før og dobbelsjekker ved å kjenne på muskulaturen rundt som stemmer med vibrasjonstesten. Akupunktur mot stemmeproblemer Flere og flere profesjonelle stemmebrukere tyr til akupunktur ved stemmeproblemer. Dag Nergaard forteller om den alternative behandlingsformen. 10 W W W.EVTA.NO Nålene må treffe akkurat der spenningen er og de må stå i til det slipper opp, muskulaturen skal slappe av slik at den ikke strammer og står og sperrer. Unge kjører på og gjør mange konserter, går på fest, sover lite. Da sitter det fast. Noen ganger må jeg være ganske hardhendt. Skru til nålene i løpet av behandlingen for å oppnå full effekt. Jeg kjenner jo etter når muskelen slipper. Da blir stemmekvaliteten bedre. Veldig vanlig at stemmen forsvinner i midtpartiet, på vei mot toppen eller helt på toppen. Jeg vet hvor i halsen man bruker støttemuskulaturen for å synge ulike toner. De funnene stemmer fra sanger til sanger. Utrolig fascinerende. Du har nesten toneskalaen oppover; bass nederst, lyse toner oppe. Men jeg dobbeltsjekker ved å kjenne vibrasjonene og hvor det står og spenner. Hvis behandlingen går tregt må man samarbeide med øre-nese-hals-lege. Ved stemmeknuter må man tie stille. Da får jeg ikke gjort så mye. Det er rett og slett å ta det før det blir skade på stemmen. Jeg kan da jobbe med blokkeringene rundt, men ikke trylle så vedkommende kan synge raskt igjen. Det er uforsvarlig. Veldig ofte tror man det har gått galt med stemmen; stemmeknuter. Stemmen har vært borte i to uker. Sjekk hos øhn-lege; Ingenting. Fullt av blokkeringer. Særlig i halsen og mellomgulv. Pasientene opplever behandlingen som mye mer konkret enn de trodde. Det er ingen spabehandling. Det koster litt smerte. Skal ikke påstå noe annet. Det er best hvis man kjenner at kroppen blir litt spent for da kan kom spenninger i halsmusklene og da er det et tidsspørsmål før det kjennes i stemmekvaliteten. De som har hatt problemer kommer ofte tidlig, forebyggende, når de kjenner at det er på gang igjen. VTA.NO 11

7 Har ulike sangere ulike problemer? Samme symptomer og årsaker innen ulike sjanger og ulike aldre. Overbruk, dårlig søvn, stress, forkjølelse, halsbetennelse kan sette i gang stemmetrøbbel, men det kan også sette i gang at det låser seg muskulært i halsen så instrumentet ikke fungerer. Rockesangere kan komme unna med skriking, men de som de synger mykt på lyse toner må ofte hvile mer. Doble forestillinger skaper ofte trøbbel. Da får aldri stemmen og kroppen hvile og restitusjon. Dagen etter du har løpt en maraton så løper du ikke en til, for da får du en skade. Du skal faktisk ta det med ro et par dager før du tar neste treningsøkt. Hva er viktig for en å ha en sunn stemme? Bli bevisst på pust. Stresse ned og slappe av når du har sjansen. Generell balanse i livet. Teknisk stabilisering hos sangpedagog. Jeg kan hjelpe til hvis noe er låst. Mye å hente på at stemmen er fleksibel. Jeg synes det er sjokkerende og litt uproft at ikke alle sanger har bevissthet om at det er x antall muskler som skal fungere som en hjelp og støtte for stemmen. Ved gjentatt heshet må du justere stemmeteknikken, hvordan du øver, du synger, snakker, roper på scenen. Hva tenker du om oppvarming? Jeg synes man skal varme opp. En del sangere har aldri varma opp før de går på scenen. Kan gå når man er pur ung, men man blir jo stivere med årene. Få i gang stemmen hele registeret på en myk måte. Trenger ikke å varme opp så hardt. Bli gjerne varm i kroppen også for ellers kan du bli spent i muskulaturen. Få med pusten. Vi bor i kalde Norge. En sportsutøver får strekk hvis man ikke har fått i gang kroppen med myke øvelser og går rett på. Ofte må man være sterk og fleksibel i flere muskelområder. En spydkaster har ofte flotte skuldermuskler men det hjelper ikke hvis han er svak i bena. Bruke krafta nedenfra. Sterke bein, hofter, korsrygg. Bygge støtte rundt. Man mobiliserer hele kroppen slik at de små stemmebåndene får maksimal hjelp. Medlemmenes faglige anbefalinger Evta.no Norsk Stemmepedagogisk forum har medlemmer over hele landet som besitter stor og variert kunnskap innen fagfeltet vårt. En viktig del av forumets oppgave er å dele kunnskap på tvers av de ulike yrkesgruppene medlemsmassen omfatter. I de kommende medlemsbladene ønsker vi derfor å ha en fast rubrikk hvor medlemmene kan anbefale eller anmelde CDer, bøker, noter, kurs, apper eller nettsider. Har DU kunnskap/opplevelser vi alle bør få en del av? Send gjerne en mail til: Til slutt: Hva tenker du om akupunkturens videre utvikling i forhold til behandling av stemme? Vi er få som behandler slik. Det står lite om behandling av stemmen på denne måten akupunktur-/kiropraktorlitteratur ; disse blokkeringene påvirker stemmen negativt. Dette er nyvunnet vitenskap vi må jobbe videre med og ta vare på. Ikke allment kjent i fagmiljøer at blokkeringene ofte muskulære. Min stemme Logopedens hjørne Hvert nummer av Stemmer som Stemmer vier vi av en fast spalteplass til logopedi. Det kan være at du har spørsmål rundt emnet, eller om du er logoped og har et tips eller en anektode du gjerne vil dele med forumets medlemmer. Har du noe du ønsker å ta opp i logopedens hjørne? Send gjerne en epost til: og merk eposten logopedens hjørne. Anne Cecilie Røsjø Kvammen jobber som frilanssanger, bl.a. i cabaretgruppen Stilett, og er ansatt som sangpedagog ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo. Høsten 2013 fullførte hun en mastergrad ved Universitetet i Oslo, institutt for Musikkvitenskap. Temaet for masteroppgaven var Alexanderteknikk og utøvende musikere. Etter mange år med timer i Alexanderteknikk er hun influert av teknikken både når hun underviser og når hun synger. Hva er dine daglige øverutiner? Jeg har ingen daglige øverutiner lenger. Tidsklemme og små barn har gjort det vanskelig å få til daglig øving dessverre. Øver du regelmessig? Jeg øver regelmessig fordi jeg har mange elever. Det er mye god øving i undervisning av andre. Men jeg har også oppdrag som gjør at jeg stadig må øve selv om det ikke blir så mye som jeg kunne ønske. Og så har jeg heldigvis torsdag kveld hvor jeg treffer gode sangerkollegaer i Stilett. Den kvelden er hellig. Da blir det både faglig prat OG øving. Hvor mye varmer du opp? Jeg opplever at oppvarming handler om å tune inn instrumentet, dvs. kropp OG sjel, så jeg forsøker å fokusere mest på å roe meg ned i kropp og tanke. Det kommer helt an på dagsformen. Andre dager har jeg kanskje mer behov for å vekke meg selv opp og finne en tilstedeværelse. For meg handler det å bli klar mye om tilstedeværelse å gjøre, og det er ikke så avhengig av skalaer og pusteøvelser lenger. Har du faste rutiner? Ikke så mange. Kaffe på øvingsrommet. Hva er en god øveøkt for deg? Da har jeg lært meg noe nytt uten å blande inn for mange av mine gamle vaner. En god øveøkt kan også være å synge ting jeg kan fra før og se om jeg kan utfordre meg selv teknisk eller avdekke vaner (både de med et fysisk uttrykk og de av mer mental karakter) i repertoar jeg kjenner. Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de ti siste årene? Antakelig en god del, men jeg synes det er vanskelig å bedømme selv. Jeg merker mest at den er mye mer til å stole på nå enn for ti år siden. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? Vanskelig å svare på, men jeg håper den er varm og myk. Har du noen vokale tvangstanker? Selv etter utallige sangtimer hos veldig mange flinke pedagoger lider jeg av stadig tilbakevendende høydeskrekk

8 Kan du fortelle litt om veien du har gått for å ha kommet frem til dit du er i dag, klangmessig og stemmeteknisk? Da jeg begynte å ta sangtimer som 15-åring var det klassisk sang som gjalt. Både på musikklinja på videregående og senere på universitetet bestod repertoaret av klassisk musikk. Samtidig sang jeg mye folk og viser på fritiden, med en helt annen stemmebruk. Jeg tror nok at den klassiske skoleringen har hatt betydning for klangen min, og måten jeg synger på. Men utforskningen av egen stemme gjennom andre sjangre har vært vel så viktig. I dag jobber jeg hovedsakelig med egen musikk, og har funnet en måte å synge på som jeg føler meg hjemme i. Jeg er nok mer enn middels opptatt av klang, og vet veldig godt hvordan jeg ønsker at stemmen min skal høres ut. Opp gjennom årene har jeg sunget mye uten mikrofon, og jeg liker godt den varme og klare klangen man gjerne får i rom med god akustikk. Nå synger jeg for det meste med mikrofon, og da er det så mye mer som virker inn på klangen. Ulike mikrofoner gjengir stemmen så forskjellig, og i tillegg skal lyden gjennom mikseren med klang og eq. Jeg er fremdeles på leting etter den perfekte vokalmikrofonen for min stemme. Nå holder jeg på å forberede innspillingen av min neste plate, og en del av dette består i å teste ut en haug med studiomikrofoner for å finne en som gjengir stemmen slik jeg ønsker. Hva gjør du for å skape dynamisk variasjon, med tanke på sangteknikk/mikrofonteknikk? Da jeg begynte å synge med mikrofon hadde jeg ingen kunnskap om mikrofonteknikk eller mikrofontyper. Jeg sleit med en sm58 i ganske lang tid før jeg skjønte at det fantes noe som het kondensatormikrofoner. Det har fått betydning både for musikken jeg skriver og måten jeg synger på. Mikrofonen åpner opp for muligheter til å skape opplevelse av intimitet og nærhet, blant annet gjennom luftighet og styrkegrad: Jeg kan synge til et stort publikum med samme stemme som jeg ville brukt hvis jeg skulle hviske noe i øret ditt, og likevel bli hørt. Den fysiske avstanden til publikum er der jo, men den «sosiale avstanden» forsvinner på en måte. Nyansene i stemmen blir tydeligere, og lyder fra konsonanter og pust kan brukes bevisst som en del av uttrykket. Så kan jeg i neste øyeblikk synge sterkt og gi på masse, hvis jeg ønsker det. Mikrofonbruk åpner opp for så mange muligheter, det er et godt verktøy å ha. Men det hender jeg legger inn en sang helt uten mikrofon også. Det er rart hvor stille det kan bli i salen, og hvor godt stemmen kan bære, når vokalen plutselig forsvinner fra høyttalerne og kun kommer fra scenen. Noen ganger tar jeg en tur ut i publikum også, det er et enkelt virkemiddel, men med stor effekt. Det er nesten som det oppstår en helt egen intimitet når man tar en slik «pause» fra det forsterkede lydbildet. Kontrasten gjør det til noe spesielt, på en helt annen måte enn når man synger en hel konsert uten mikrofon. Hvilket forhold har du til vibrato? Du bruker jo ikke nødvendigvis så mye av det selv, er det et bevisst valg? Jeg bruker vibrato innimellom, der jeg finner det naturlig, men det er sjelden jeg bruker det så bevisst. Jeg kjenner sangere som har stålkontroll på vibratoen, som «skrur den av og på» og mestrer flere typer vibratobruk. Det er imponerende, men jeg er ikke så teknisk avansert selv. Da jeg spilte inn min forrige plate, Nattåpent, ba produsenten meg bruke vibrato i koringen på låta Røk Stjerner. Jeg skulle synge på «aaa», lyst, svakt og luftig med vibrato. Det var lettere sagt enn gjort, men løsningen ble å lage vibrato ved å riste på armen mens jeg sang. Litt juks kanskje, men resultatet ble fint. Foto: Hûner Azîz INGVILD KOKSVIK av Sølvi Elise Halvorsen Ingvild Koksvik debuterte som soloartist med albumet Nattåpent i Vi har tatt en prat med sangeren og låtskriveren om stemme, sangteknikk, klang og alt det andre som er med på å skape den unike klangverdenen som hun tar oss med i. 14 W W W.EVTA.NO Sanger og låtskriver, bosatt i Farsund Plateutgivelser: Nattåpent(2013), orvilsk! (2010), A Light Exisists in Spring (2010) Utdannelse: Mastergrad i musikkvitenskap Nettside: ingvildkoksvik.no Facebook: facebook.com/ingvildkoksvik VTA.NO 15

9 For meg som lytter, er noe av det aller fremste med dine fremførelser, at det alltid låter så vidunderlig klokkerent: hva er dine refleksjoner rundt dette? For å være ærlig så har jeg vel egentlig aldri reflektert noe særlig rundt dette. Det er naturlig for meg å synge rent, og jeg synes det er ubehagelig hvis jeg hører at jeg synger litt småsurt. Musikken jeg lager er ofte ganske naken og gjennomsiktig, med vokalen i sentrum. Hvis jeg ikke synger rent da, så blir det så veldig tydelig. Kan du fortelle om prosessen rundt teksttolkning du gjør med tanke på at du tonsetter og fremfører poesi? Jeg synger på norsk, og har da den fordelen at jeg synger på det språket jeg kan best. Jeg har jobbet endel med tonsetting av poesi, og holder nå med musikk til min neste plate der jeg har skrevet tekstene selv. For meg er det egentlig likegyldig om teksten er et dikt eller en tekst skrevet med tanke på musikk; så lenge ordene skal synges, blir de en sangtekst. Når jeg komponerer, tar jeg utgangspunkt i den følelsen eller de bildene som oppstår når jeg leser teksten. Hva slags stemning opplever jeg, og hvordan «smaker» ordene? Så prøver jeg å «fange» denne stemingen eller opplevelsen med musikken. Kan du også fortelle litt om hvordan du går frem for å skape melodilinjer i forhold til tekstene? Det er viktig for meg at det føles naturlig å synge teksten, at trykket på stavelesene blir rett og at fraseringen henger sammen med det som sies. Jeg vil lage sanger der jeg kan «glemme» at jeg synger, der tekst og melodi blir til ett. Når jeg skaper melodilinjer, så tester jeg ut hvordan det føles å synge dem. Men det er vanskelig å sette ord på komponeringsprosessen. Det er som om melodiene på en måte allerede finnes der et sted, og så blir det min oppgave å hente dem fram. Jeg tror alle sangere har opplevd at noen sanger føles bedre å synge enn andre. Et kremeksempel på god tekstbehandling er Ketil Bjørnstads Haugtussasanger. De er nærmest perfekte når det gjelder å være syngbare i tillegg til å få musikk og tekst til å passe sammen. Når jeg synger disse sangene, synger jeg ikke bare om Veslemøy, jeg føler at jeg er Veslemøy. Jeg vil lage sånn musikk, musikk der jeg føler at jeg er en del av sangen, ikke bare fremfører den. Uansett hva teksten måtte handle om. Hvilket forhold har du til sjangerdefinisjoner? Er det til hinder, eller er det en fordel? Jeg synes sjanger er veldig vanskelig. Som sanger og låtskriver tenker jeg veldig lite på sjanger. Jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til det. Men når man gir ut plater eller intervjues forutsettes det at man skal kategorisere musikken. Det samme gjelder når man søker ulike tilskuddsordninger osv. Denne våren var jeg på turné i Norge og Tyskland, og søkte turnéstøtte. Fra Fond for utøvende kunstnere fikk jeg tilskudd i sjangeren vise, mens fra Music Norway fikk jeg støtte som folkemusikk, selv om jeg søkte i kategorien populærmusikk. Kanskje ble jeg flyttet på fordi jeg har med Nils Økland i bandet, som spiller hardingfele? En del av turnéen var i tillegg i regi av Sørnorsk Jazzsenter, så musikken min kan tydeligvis passere innen flere sjangerdefinisjoner. Sånn sett kan det kanskje være en fordel. Men som sanger bryr jeg meg som sagt veldig lite om sjanger, og jeg skulle gjerne sluppet å sette en merkelapp på musikken min. STUDENTENE HAR ORDET Den viktigste kilden til ny kunnskap er å være nyskjerrig, stille spørsmål og strekke ut en hånd når man er i tvil om noe. Vi i styret ønsker at evta.no norsk stemmepedagogisk forum skal være et åpent og aktivt forum der unge stemmeinteresserte studenter kan stille spørsmål til mer erfarne medlemmer. Trenger du å: Finne relevant (norsk) litteratur for ditt studium Stille spørsmål angående ulike deler av et studium/oppgaveskriving Finne relevante intervjupersoner Komme med en kort refleksjon om ditt eget studium/studentliv Komme i kontakt med forsøkskaniner Annet Send en mail til: for mer informasjon Hvilke stemmemessige inspirasjonskilder har du? Jeg blir inspirert av sangere som berører meg følelsesmessig. Det trenger ikke være store stemmer eller teknisk briljante vokalister, men sangere med «noe» som treffer strenger i meg. Ofte er det sangere med helt annerledes stemme enn meg selv, og jeg har faktisk flest mannlige sangere i platesamlingen min. Jeff Buckley er en favoritt når det gjelder vokal. Han har en flow, en frasering og en stemme som jeg fremdeles blir ganske satt ut av, igjen og igjen. Antony Hegarty i Antony and the Johnsons er også en sanger jeg setter høyt. Noen andre favoritter er singer-songwriterne Damien Jurado og Elliott Smith, samt folksangeren Bert Janschs innspillinger fra 60- og tidlig 70-tall. For en stund siden var jeg i operaen og hørte Marita Sølberg synge Mimi i La Boheme. Det var en ekstremt sterk og fysisk opplevelse, som jeg ikke var forberedt på: Tårene presset på og hårene reiste seg på kroppen, rett og slett fordi det var så utrolig vakkert. Jeg var ganske satt ut i et par dager etterpå. Det at det går an å berøre så sterkt med en stemme, det synes jeg er veldig inspirerende. Hvilke lydbildemessige inspirasjonskilder har du? Lydbilde er veldig viktig for meg. Jeg henter inspirasjon fra mye forskjellig musikk, og det er ofte enten små detaljer eller noe i opplevelsen av lydbildet som inspirerer meg, snarere enn det distinkte soundet. Jeg opplever hver låt som et slags «rom»; nesten som et abstrakt visuelt bilde, hvis det gir mening. Ofte har jeg en veldig klar oppfatning av hvordan lydbildet skal være, «se ut», allerede fra starten av komponeringsprosessen. Når musikken spilles inn skaper man samtidig et rom som musikken utfolder seg i. Forholdet mellom instrumentene og vokalen må være rett og rommet må ha den riktige klangen. Da jeg spilte inn Nattåpent brukte vi mye energi på å få lydbildet slik jeg ønsket. Blant annet ville jeg ha et «eldre» sound, med en varme og en dybde som jeg ofte synes mangler i dagens innspillinger. Jeg ville ikke at det skulle høres «2013» ut. Jeg er veldig pirkete på lyd, både når det gjelder lydbilde og lydkvalitet. Men det er ikke alltid jeg er så flink til å forklare med ord hvordan jeg vil ha det. Heldigvis hadde jeg en produsent som forstod hvor jeg ville. Lydbildet og lydkvaliteten kan ha mye å si for hvordan man opplever både musikken og vokalen, så jeg synes det er en veldig viktig del av uttrykket. Takk til Ingvild for interessante og tankevekkende refleksjoner! 16 W W W.EVTA.NO VTA.NO 17

10 Utgivelser: Å synge i kor (Balsnes 2014): Korsang er en folkebevegelse i Norge. Mer enn mennesker synger i kor! Enhver by eller bygd i Norge med respekt for seg selv har et kor. Denne boka tar opp grunnleggende temaer ved det å synge i kor. Hva slags fenomen er et kor? Hva handler korsang om? Hva foregår i kor? Og hva betyr korsang for enkeltmennesker, grupper eller samfunn? ISBN: Cirkapris: 263,- Musikalartist Entertainer eller rolleformidler (Osuldsen 2014: Dette er en praktisk fagbok med teori, filosofi og øvelser. Boken tar for seg sang, musikk, dans og skuespillerteknikk, og kombinasjonsmulighetene av disse fagene; grunnlaget for musikalartister. Det faglige fundamentet vil være en syntese av kjente sang, dansog teaterpionerer, musikkteori, og forfatterens 30-årige erfaring som pedagog, musikalartist, regissør, koreograf, tekstforfatter og låtskriver. Cirkapris: 398,- på johanosuldsen.com World Voice Day: World Voice Day er et internasjonalt initiativ for økt fokus på stemmen, og i 2015 håper vi på sterk deltakelse over hele landet. På World Voice Day er målet å få til så mange stemmerelaterte aktiviteter som mulig over hele verden. Både foredrag, undervisning, konserter og mye annet bidrar til å skape en fokusdag for stemmen Den norske kontaktpersonen er Kåre Bjørkøy, og mer informasjon om WVD15 kommer i neste medlemsblad. Har du noe du ønsker å bidra med, er det flott å begynne å planlegge allerede nå! Les mer om World Voice Day her: Fra drøm til scene (Gjevang 2014): En profesjonsbok om sang og scenekunst for alle som er glade i stemme, scene og musikk Anne Gjevang er en norsk sangerinne som har vært aktiv på alle vokale arenaer. Hennes lange internasjonale karriere gjorde henne til en hyppig gjest ved de store operahusene og konsertpodiene i Europa og USA. ISBN: Cirkapris: 250,- Spesialtilbud: Leserbrev og anbefalinger: Har du noe på hjertet? Lurer du på noe, eller har du en refleksjon rundt stemmen, anbefalinger av bøker eller andre kilder, tar vi mer enn gjerne i mot leserinnelegg, refleksjoner og anbefalinger! SingTrue gehørtreningsapp! Som medlem av evta har du mulighet til gratis å laste ned gehør- og intoneringstreningsappen SingTrue. Appen kan fungere som en hjelp i undervisningen, og linken som vi har fått kan også deles med elever For å få tilgang på appen, følg denne lenken: Der følger instruksjoner for hvordan du installerer og benytter deg av appen. Send en e-post til: Appen er tilgjengelig for iphone

11 EVTA.NO Evta.no, Norsk stemmepedagogisk forum er en forening med medlemmer som arbeider med stemme: sangpedaogoger, talepedagoger, logopeder, sangere, skuespillere, kordirigenter, øre-nese-halsleger, fysioterapeuter, akustikere, foneatere og andre. Forumet er medlem av EVTA, European Voice Teachers Association. stemmer som stemmer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør Årsplan i Musikk for 3.klasse Læreverk: Cappelen forlag: Musikkisum 3. elevbok og lærarrettleiing. CD «Vår musikk» «Kor arti`» «Kor arti`- ut på golvet» Sølvin Refvik: «Spilletrilleboka 1» Fellessong i

Detaljer

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN STUDER STRYK TROMSØ Tromsø er Nord-Norges hovedstad og har både småbyens sjarm og storbyens larm. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og mangfoldige kulturliv. Her tilbys konserter i alle sjangrer,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

inviterer til lørdag 8. og søndag 9. mars 2014 på THON HOTELL BJØRNEPARKEN FLÅ Trykk på bildet for hjemmesiden til hotellet.

inviterer til lørdag 8. og søndag 9. mars 2014 på THON HOTELL BJØRNEPARKEN FLÅ Trykk på bildet for hjemmesiden til hotellet. inviterer til lørdag 8. og søndag 9. mars 2014 på THON HOTELL BJØRNEPARKEN FLÅ Trykk på bildet for hjemmesiden til hotellet. Her er noe for enhver smak: KORKURS stiller med 4 av sine sangere, 1 på hver

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn Foto John Hughes/Rikskonsertene Ila Auto En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto Konsert for 1. - 7. årstrinn : Ila Auto Om programmet Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN Av Cecilie Haugseth og Arild Johnsen, KKS Foto: Øystein Gjønnes 1 TITTEL Danseproduksjon i valgfaget Sal og scene, 8-10.trinn. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Nyhetsbrev for november

Nyhetsbrev for november Nyhetsbrev for november Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Grenene på trærne utenfor Sofienbergsenteret

Detaljer

Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap / Økonomi 3. Valg 4. Informasjon om kommende konserter og aktiviteter 5. Eventuelt

Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap / Økonomi 3. Valg 4. Informasjon om kommende konserter og aktiviteter 5. Eventuelt 1 FROGNER KULTURFORUM KOR HERLIG - KOR FANTASTISK - KOR SUVEREN - JUST 4 FUN Referat fra årsmøte torsdag 15. november 2012, kl 18.30 på Frogner skole (2. klasse SFO-basen) Agenda 1. Årsberetning 2. Regnskap

Detaljer

"Påfyll" - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15

Påfyll - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15 "Påfyll" - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15 Velkommen til Sømna Nordnorsk Pensjonistskole er et «folkehøgskolelignende tiltak», og er en av to kursarrangører

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 Klangbein Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 PROGRAMMET Klangbein fortelle historier ved bruk av musikalske og visuelle elementer. Konsertens språk veksler

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

KURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER

KURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER KURS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS foto: stian schioldborg / www.magentastudios.no B A S S /G I TA R / T R O M M E R B A N D Ø V I N G R O

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ KONSEN Musikkonservatoriet ved Universitet i Tromsø er en institusjon i drivende utvikling. Våre lærere er høyt kvalifiserte utøvende musikere, pedagoger og forskere som sammen jobber hardt for å gi studentene

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Velkommen til Operaen!

Velkommen til Operaen! DEN NORSKE OPERA & BALLETT FOR SKOLER & BARNEHAGER 2012/2013 DEN NORSKE OPERA & BALLETT TILBYR FORMIDLINGS- AKTIVITETER KNYTTET TIL DET SOM SKJER PÅ SCENENE VÅRE. ALT FRA DAGLIGE OMVISNINGER OG MØTER MED

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Lyden av Munch. Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk? Konsert for 1. - 7. årstrinn

Lyden av Munch. Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk? Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Lyden av Munch Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Lyden av Munch Lyden av Munch Går det an å male et skrik? Det er en mann som har klart å male

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Referat STYREMØTE I CON AMORE Tirsdag 15. november 2011, kl 19.00, hos Per Axel Til stede: Ingrid, Per Axel, Ragnhild, Cathrine, Geir og Ulle

Referat STYREMØTE I CON AMORE Tirsdag 15. november 2011, kl 19.00, hos Per Axel Til stede: Ingrid, Per Axel, Ragnhild, Cathrine, Geir og Ulle Referat STYREMØTE I CON AMORE Tirsdag 15. november 2011, kl 19.00, hos Per Axel Til stede:, Per Axel, Ragnhild, Cathrine, Geir og Ulle Neste møte 2. desember hos Ragnhild kl 18:00 (merk tiden) Sak nr.

Detaljer

Velkommen til. "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli)

Velkommen til. Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg (Hans Børli) Velkommen til KULTURSKOLEN i eidskog "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli) Det du lærer hos oss kan du få brukt i mange sammenhenger. Foruten

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

"Påfyll" - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15

Påfyll - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15 "Påfyll" - et kurs for korister og dirigenter. Nordnorsk Pensjonistskole 23. - 25. okt. -15 Velkommen til Sømna Nordnorsk Pensjonistskole er et «folkehøgskolelignende tiltak», og er en av to kursarrangører

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Musikklivets eget studieforbund

Musikklivets eget studieforbund Musikklivets eget studieforbund Velkommen til oss! Vi er musikklivets studieforbund. Gjennom våre organisasjoner kan vi tilby opplæring innenfor hele musikkfeltet for eksempel Kor Rock Trekkspill Visesang

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer