STEMMER SOM STEMMER FAGBLAD FOR EVTA.NO NORSK STEMMEPEDAGOGISK FORUM ÅRGANG VOL. 1 INTERVJU: DAG NERGAARD INTERVJU: INGVILD KOKSVIK

Transkript

1 STEMMER SOM STEMMER FAGBLAD FOR EVTA.NO NORSK STEMMEPEDAGOGISK FORUM ÅRGANG VOL. 1 TEMA: VIBRATO INTERVJU: DAG NERGAARD INTERVJU: INGVILD KOKSVIK

2 14 Ingvild Koksvik INNHOLD FEBRUAR 2015 VOL.19 FEBRUAR 2015 VOL.19 Det er med ærefrykt at jeg nå har inntatt styrelederposten. Store navn har hatt denne posten før meg, blant andre Katarina de Brisis og Kristin Kjølberg. For meg er det utrolig viktig å ha støtte blant medlemmene og styret, noe jeg følte vi hadde under utfordringen på vårparten, og fram mot rekonstituteringen av forumet. 03 Leder Leder Kenneth Sørum Bekkemoen reflektere rundt forumets fremtid. 04 TEMA: Vibrato En sammenstilling av hva som ble diskutert på seminar i forbindelse med årsmøtet i Ingvild Koksvik Sangeren Ingvild Koksvik forteller om sine tanker rundt stemme, klang og sound i sin musikk. 06 Mi Stemme Vi blir kjent med stemmen til Helga Botn 18 Nye utgivelser og tilbud Aktuelle bøker for og tilbud til forumets medlemmer 07 Referat fra årsmøtet Randi Margrethe Clausen Aarflot gir et referat fra årsmøtet i World Voice Day Bli med på, eller arranger ditt eget arrangement på World Voice Day, 16 april Styret En kort presentasjon av styret Dag Nergaard 10 Akupunktur Akupunktør Dag Neergård forteller om sin erfaring med akupunktur for sangere og skuespillere. 13 Min Stemme Vi blir kjent med stemmen til Anne-Cecilie Kvammen 02 W W W.EVTA.NO LEDER Selv er jeg bare 25 år og er muligens en av de yngste som har ledet dette forumet, men jeg er full av motivasjon til å gjøre dette forumet til et levende, aktuelt og inspirerende forum. Jeg har undervist i sang siden jeg var 18 år og rett etter videregående skole startet jeg på Høgskolen i Nord-Trøndelag og tok bacheloren: Faglærer i musikk, rytmisk profil. Da jeg hadde fullført dette tok jeg master i musikkvitenskap ved universitetet i Oslo, der jeg fordypet meg i stemmebruk og vokaltradisjoner i ulike sjangre, med særlig vekt på soul og heavy metal. Mitt møte med forumet var i 3. klasse på høgskolen under et seminar på Stiklestad. Etter dette ble jeg og noen av mine klassekamerater medlemmer i forumet og to år etter kom det en forespørsel om jeg kunne tenke meg å sitte i styret. Jeg sa umiddelbart ja fordi jeg håpet å kunne bidra med mine idéer i forumet. Kenneth Sørum Bekkemoen Styret har stor motivasjon til å gjøre forumuet veldig levende og har med nytt giv tatt fatt på arbeidet. I tillegg til det årlige seminaret og medlemsbladet skal vi satse på rekrutteringen av nye medlemmer. Etter et turbulent år med mye, mye jobb har min læringskurve vært bratt. Jeg har lært om forumets historie og styrets mange oppgaver. Jeg har satt meg veldig godt inn i forumets vedtekter og blitt kjent med mange av forumets medlemmer. Både før og etter rekonstitueringen av forumet har det dukket opp spørsmål som: Trenger vi et stemmepedagogisk forum? Dette spørsmålet ble allerede stilt av en tidligere styreleder etter lite respons fra forumets medlemmer. Etter å ha vært på Evta Council Meeting i Belgia og snakket med våre europeiske kollegaer kan de også fortelle om at de har samme utfordringer. Dette går på at arbeidsmengden er stor for det sittende styret og lite respons fra forumets medlemmer. I tillegg er rekrutteringen av nye medlemmer lav. Dette spørsmålet stiller jeg ut til alle forumets medlemmer og ber alle tenke seg godt om: - Trenger vi et stemmepedagogisk forum? Hva krever det av meg som medlem? Kan jeg bidra med noe som kan inspirere, hjelpe eller motivere andre kollegaer? Da det nye styret ble innstilt og valgt ble jeg veldig optimistisk for framtiden. I styret sitter det en enorm bred kunnskap både i sjanger, felt og ikke minst alder. Styret har stor motivasjon til å gjøre forumuet veldig levende og har med nytt giv tatt fatt på arbeidet. I tillegg til det årlige seminaret og medlemsbladet skal vi satse på rekrutteringen av nye medlemmer. I tillegg viderfører vi suksessen med diskusjonskvelder og vil prøve det ut i hele landet. En av mine visjoner er å gjøre hjemmesiden enda mer levende. Vi sitter tross alt på hver vår front, og aktivitet på nettsiden kan gjøre forumet enda mer aktuelt. Her ligger alt til rette for diskusjoner, blogginnlegg og spennende artikler. Etter Evta Council Meeting kom jeg selvfølgelig i prat med mange nye mennesker som kunne fortelle om sine synspunkter på det stemmepedagogiske feltet. Blant annet kom det meg for øret at det ble diskutert hvilken stilling man skulle ta til Cathrine Sadolins Complete Vocal Technique. Med meg hjem hadde jeg med noen refleksjoner rundt stemmepedagogikk i Norge og hvordan vi skal jobbe videre i vårt forum. Jeg tror vi må være nysgjerrige og interesserte i alle sider ved stemmen. Vi burde sette oss inn i nye vinklinger, ny forskning og utfordre våre syn på hvordan vi skal arbeide med stemmen. Våre elever er som alle oss andre - forskjellige. Elevene våre lærer ulikt og trenger forskjellige innfallsvinkler. Noen liker bilder mens andre liker konkretisering som f.eks å vippe på skjoldbrusken. Enkelte liker ikke å snakke om teknikk, men løser det via formidling eller tekst. Jeg vet at medlemmene i forumet ønsker bredde, og jeg tror også vi er nødt til å tørre satse enda bredere for å rekruttere nye medlemmer. Det blir utrolig spennende i tiden framover - det blir definitivt en ny tid for forumet. VTA.NO 03

3 Det å velge vibrato som utgangspunkt for en diskusjon skapte engasjement og mange interessante refleksjoner. Det ble diskutert rundt naturlig/unaturlig vibrato, vibrato/nonvibrato, vibrato som effekt, vibrato og kulturell bakgrunn, raskt/langsomt vibrato, vibrato og sjangere og pedagogisk implementering av vibrato. Her presenterer vi de ulike refleksjonene som ble delt, uten å ta nærmere stilling til rett og galt, men derimot håper vi at det kan stimulere til diskusjon og nye ideer hos forumets alle medlemmer. Finnes det et naturlig vibrato? Et tema som tidlig kom opp var forskjellen på det man klassifiserer som et «naturlig» vibrato, og på vibrato som kjennes «unaturlig» for den som lytter. Mange av de som uttalte seg på seminaret og under diskusjonen hadde en oppfatning at et naturlig vibrato mer er noe som oppstår hos en sanger når mye annen teknikk er på plass, og at motsatsen er et påtvunget vibrato, f.eks. som fremprovoseres gjennom høy og støtvis diafragmaaktivitet, gjennom anstrengt kjevebevegelse eller lignende aktiviteter. Det ble også diskutert hvordan vibrato oppstår som følge av en jevn balanse mellom spenning og avspenning. Og at et naturlig vibrato formidler emosjoner. Nonvibrato Det ble også diskutert forskjellen på vibratosang og non-vibratosang, og at det finnes rom for begge typer av sang, helt avhengig av stemmetype og sjangervalg. Det ble også påpekt at stemmetype også til en viss grad kan være med på å bestemme sjangervalget hos sangere. Det ble videre diskutert om vibratosang var mer sunt enn non-vibratosang, eller vice versa, og flere argumenter ble ført på vegne av begge standpunktene. Både non-vibrato og vibratosang krever en viss balanse mellom avspenning og spenning, men å holde ut en nonvibratotone krever en høyere innsats av sangeren. REFLEKSJON: VIBRATO av Sølvi Elise Halvorsen Under årets vibratodiskusjon sa professor Kåre Bjørkøy at «summen av all erfaringskunnskap vi får her er utrolig verdifull, og det er for ille at den nå går opp i røyk». Derfor har vi satt sammen en oppsummering av det som ble diskutert. Vibrato som effekt I moderne stemmeteknikksystemer som Complete Vocal Technique prater man ofte om effektbruk, og hvordan man kan bruke forskjellige typer av vibrato til forskjellige typer av musikk. Flere av pedagogene som var til stede argumenterte for at den typen av arbeid først kan komme i gang hos en elev når den oppviser tilfredsstillende teknikk på andre plan. Eksemplet var at elever som går i videregående opplæring, generelt sett har så mye annet de må jobbe med, at man slett ikke vil gå inn å jobbe direkte med vibrato, dersom denne ikke er altfor stor, spent eller på annen måte usunn i forhold til alder. Rask og langsom vibrato Et annet tema som kom opp var tempoet på vibratoet. I sitt innlegg nevnte Kåre Bjørkøy at det innen klassisk musikk er visse svingingstall som er forbundet med det aller mest fordelaktige vibrato, og både innen musikal og rytmiske sjangere er tempo på vibrato også stilmarkører. Flere nevnte hvordan et raskt vibrato ofte kan ha sammenheng med letthet for koleratura, mens et langsomt vibrato kan gjøre det vanskeligere. I forbindelse med dette diskutertes det også hvordan vibrato henger sammen med forskjellige stemmetyper og klangfarger, og at den fysiologiske og kulturelle bakgrunnen til en sanger har innvirkning på hva slags vibrato sangeren kommer til å produsere. Vibrato og kulturell bakgrunn Et poeng man stadig kom tilbake til var også vibrato som en større eller mindre del av en kulturarv. Det ble fremsatt forslag om at vi i Norge har en relativt tilbakeholden vibratobruk, i forhold til for eksempel i Øst-Europa, fordi vi i både språk og folkemusikk har en annen klang og stemmebruk. Dette ble diskutert videre i forhold til både folkemusikk, jazz, populærmusikk, opera og andre klassiske stilarter. To refleksjoner som ble delt var 1) Skandinaviske profesjonelle/semiprofesjonelle kor har en helt annen klangfarge en tilsvarende kor andre steder i Europa, igjen Øst- Europa, men også Finland ble nevnt, 2) De Øst-Europeiske operasangerne er i større og større grad de som klatrer til topps i internasjonale konkurannser, og de får større og større innpass på scener rundt om. Et arguement som i den forbindelse kom opp var at vi som sangpedagoger i dag må være mer bevisst denne utviklingen, og at selv om man fortsatt er opptatt av at stemmene til elevene skal bevares, så kan det å jobbe mer med fullregister for klassiske sangere nettopp være med på å skape bredere og mer sjangersterke sangere. Vibrato og sjanger Vibrato som sjangerelement ble tatt opp av flere, og en bevisst holdning til sitt eget vibrato for den som synger i flere sjangere ble nevnt som et vesentlig fortrinn for den som vil lykkes med å synge sjangerbredt. Forskjellen i vibratobruk innen rennessansemusikk, barokk, Wagneropera, country, musikaler, rock, soul og jazz skiller seg vidt. Når en sanger har blitt herre over sitt eget naturlige vibrato, kan man deretter begynne å eksperimentere med dette i forskjellige sammenhenger. Vibrato er på den måten med på å forsterke en sangers unike kvaliteter og individualitet. Pedagogisk implementering Hvorvidt man arbeider med vibrato som pedagog ble diskutert bredt. Lærere som arbeider med unge elever argumenterte for å ikke arbeide med vibrato separat sett i forhold til andre ting. Et argument for dette var å holde seg unna elevenes estetiske territorium. Flere av diskusjonsdeltakerne benytter begreper som «skatt» og «belønning», når vibratoet kom på plass hos en sanger. En anekdote var også at José Carreras i sin bok Singing from the Soul beskriver det som at det er i vibratoet sjelen sitter. Alt dette peker i samme retning; et naturlig vibrato forsterker og er med på å skape individualitet og personlighet i en stemme. Et unaturlig, presset vibrato gjør snarere tvert i mot, og eksempler på hvordan dette kunne være med å prege en hel sjanger ble tatt opp. Det ble også diskutert hvordan vibrato henger sammen med en tydelig kroppsforankring hos unge sangere, og at om man ikke har funnet rett forhold mellom holdning, støtte og tonedannelse, vil vibratoet være ustyrlig og vanskelig å hanskes med. Både det å jobbe med bevegelse og åpenhet, og å kjenne en forankring i kroppen kan hjelpe unge sangere med å finne et mer naturlig flyt i stemmen, og dermed også i vibratoet. Spektrogram av to toner på samme tonehøyde, med først et langsomt vibrato, så et raskere. Begge toner ble startet med nonvibrato

4 Årsmøte 2015 Vibrato var et område som vekket interesse og det kom opp mange interessante refleksjoner på seminaret i Vi håper å få til likeså fruktbare diskusjoner i forbindelse med neste seminardag. I 2015 kommer årsmøtet til å avholdes helgen april, og seminarene vil i år ha fokus på den unge stemmen, cirka år, og vi vil ha interessante foredragsholdere som vil prate om teknikk, sjangere og pedagogikk for stemmer i denne alderen. Vi håper at det kan vekke Referat fra årsmøte 2014 av Randi Margrethe Clausen Aarflot Lørdag 8. november var det endelig duket for seminar og årsmøte for alle våre medlemmer, og andre interesserte, på Norges musikkhøgskole. Forumets nye styremedlemmer var i forkant svært spente på hvordan oppslutningen rundt arrangementet ville bli. Etter opptelling kunne vi konstatere at 29 stykker hadde tatt turen, og det er vi fornøyde med. Særlig ettersom forumet har vært gjennom en periode med noe uro og relativt lite aktivitet. Tema for årets seminar var vibrato, og styremedlemmene var fornøyde med foredragsholderne og diskusjonene i etterkant. Kåre Bjørkøy fortalte entusiastisk om vibrato i klassisk sang, etterfulgt av Ole Anton Thomassen og Ingelin Dahl Helbø som delte sine refleksjoner rundt vibratobruk i musikalsang. Til slutt hadde Sølvi Elise Halvorsen fått i oppdrag å samle trådene, og å si noe om vibratobruk i andre sjangere. Her var det mange spennende tanker! Alle foredragsholderne krydret innleggene med musikkeksempler, og det var en spennende og lærerik formiddag som endte opp i flere konstruktive diskusjoner. interesse for forumets medlemmer. Mer informasjon om årsmøtet kommer om kort tid, men hold allerede nå av datoen april. Mi stemme Helga Botn, sopran, er utdanna ved NMH, kandidat- og diplomstudiet og debuterte i Universitets aula 1986, vidare studier hos Oren Brown, NY, og Susanna Eken i København. Helga Botn er ein svært allsidig sanger, med eit stort repertoir innan opera/ operette og har gjort hovedroller t.d. ved DNO, Operaen i Kristiansundsund, Ringsakeroperaen og Nordfjord Opera. Ho har også gjort store solistiske oppgåver i kirkemusikk, lieder og jazz. Kva er dine daglege øverutiner? Det aller viktigaste er å kvar dag jobbe opp eit sunt og tett lukke, lengdespennsøvingar og ei rad glissandøvingar. Den beste oppvarminga finn eg i fysisk aktivitet, jobbe med styrke og fleksibilitet i kroppen, som gjev eit godt støtteapparat for instrumentet mitt! Pilates-trening byggjer under min måte å støtte på; halde diafragma nede og ribbeina ute og samtid ha kontakt i bekkenbunnen. Øver du regelmessig? Kjenner at eg har lyst til å lyge på meg fast rutine og regelmessigheit, men må innrømme at struktur ikkje er min store force. Men det går ikkje ein dag utan at eg vaknar og testar kvar stemma mi er. Eg har slitt mykje med instrumentet mitt, særleg pga allergiar. Elevane mine held meg i form vokalt, og sørger på mange måtar for regelmessigheit og struktur i mitt songarliv. Kva er ei god øveøkt for deg?ei god øveøkt for meg er altså: først fysisk aktivitet, så lette øvingar utan å ta med for mykje masse, deretter strekkøvingar, øvingar for eit samla mellomleie og deretter gå på det musikalske stoffet eg jobbar med. Korleis har stemma di utvikla seg i løpet av dei ti siste åra og har du nokre vokale tvangstankar? Det gledelige er at eg no som godt vaksen songarinne haustar fruktene av eit langt liv med desse øvingane og opplever at stemma mi er vel så fleksibel som den var i unge år. Dermed har eg kvitta meg med mange hang ups. Kan du karakterisere stemma di? Allsidigheit. Gjeld også for mitt kunstneriske virke. Eg var så heldig å få vekse opp innan Ten Sing, Bedehustradisjon og ikkje minst under leiinga av ein eminent kordirigent og inspirator Per Oddvar Hildre, for SKRUK. Eg lærte tekstforståing, timing, rytmisk og vokal snert, innleving i musikk og tekst, og aller viktigast: Eg fekk ein enorm sceneerfaring i dei 14 åra eg song i koret, både som solist og kormedlem. Eg var Cross over songar, lenge før det begrepet vart kjent, så sjokket vart stort då eg kom inn på Musikkhøgskolen, og skjønne og flotte Aase Nordmo Løvberg var så skuffa over at eg song POP. Ole Anton Thomassen og Ingelin Dahl Helbø holdt et lærerikt innlegg om vibrato i musikalsang. Årsmøtet ble ledet av styreleder Kenneth Sørum Bekkemoen. Årsberetning og regnskap for 2013 ble lagt fram, i tillegg til budsjett for Ettersom det forrige styret ble avviklet i vår, og det nye styret ikke har hatt tilgang til forumets bankkonto, er kontingentinnbetalinger for 2014 ikke blitt fulgt opp. Årsmøtet vedtok at dette er et økonomisk tap forumet selv må bære, og det vil derfor ikke bli sendt ut purring på manglende innbetalinger for Styremedlemmene sitter igjen med en god følelse etter årsmøtet og seminaret. Vi håper at vi igjen skal få til jevnlige møtepunkter slik at alle som brenner for stemmen, og stemmens uendelige muligheter, kan få utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi trenger alle å være en del av et faglig utviklende fellesskap! Professor Kåre Bjørkøy øste av sin kunnskap om vibrato ut i fra et fysiologisk perspektiv. 06 W W W.EVTA.NO VTA.NO 07

5 STYRET 2014 Kåre Bjørkøy Ole Anton Thomassen Sølvi Elise Halvorsen Det nye styret i evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum er godt i gang med planleggingen av aktiviteter for og utvikling av forumet. Styret treffes cirka hver femte uke, og planlegger flere spennende aktiviteter i Bli bedre kjent med styremedlemmene i denne korte presentasjonen. Kenneth Sørum Bekkemoen Kenneth Sørum Bekkemoen (leder), bor for tiden i Hønefoss. Utdannet faglærer i musikk, rytmisk profil, og har en mastergrad fra UiO med fordypning i vokaltradisjoner og stemmebruk i ulike sjangre. Sistnevnte med særlig vekt på soul og heavy metal. Jobber akkurat nå som musikklærer ved Hole ungdomskole og rytmisk sanglærer ved Ringerike videregående skole. Ved siden av dette jobber han frilans med private sangelever og korledelse. Han er kunstnerisk leder i Borgarting Lagmannsrett og han leder Borgarting Domkor. Live Maartmann Danielsson Live Maartmann Danielsson (nestleder), mezzosopran, har bachelor i sang og sangpedagogikk ved Barratt Due Musikkinstitutt og master i opera ved Operahögskolan i Gøteborg. Hun har hatt en rekke engasjementer innen opera og kirkemusikk, ved mange store musikkinstutisjoner. Live startet sin sangkarriere allerede som 6 åring som barnesolist i NRK. Hun er fast engasjert i Det Norske Solistkor og jobber som sangpedagog i Det Norske Jentekor, og ved musikklinjene på Rud vgs., Foss vgs. og Bleiker vgs. Randi Clausen Aarflot Randi Clausen Aarflot (kasserer/ sekretær), er utdannet sanger og sangpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og musikkvitenskapelig institutt ved UiO. Hun er ansatt i Ung kirkesang som vokalpedagogisk konsulent. Randi har fordypet seg i barnestemmens utvikling. Hun har gitt ut to bøker om småbarnssang, og hun er en mye brukt kursholder. I des 2014 kom Randi ut med boken «Sangteknikk i barne- og ungdomskoret» sammen med Åshild Kyvik Bauge. Randi bor i Fredrikstad hvor hun dirigerer Gamlebyen barnekor og det anerkjente vokalensemblet, Cantare. Kåre Bjørkøy (styremedlem), operatenor og professor i klassisk sang ved Institutt for Musikk, NTNU, Trondheim. Debuterte ved den Norske Opera i 1976, deretter fulgte nærmere 30 hovedroller på de skandinaviske hovedscenene. Har et omfattende konsertrepertoar, vært solist med store symfoniorkestre i Skandinavia, og som solist på de største festspillene i Norge. Deltatt i flere forskningsprosjekter, innen pustefysiologi, artikulasjon og emosjonalitet. Har presentert egen forskning på ledende stemmeforskningskongresser og skrevet flere fagartikler. Har vært lærer for ledende yngre norske sangere. Er den norske Pivot Person i World Voice Day, og jobber for å spre kunnskap om stemmen i media. Gir i det kommende året mesterklasser i Sverige og Danmark. Ole Anton Thomassen (redaksjon), utdannet i sang og sangpedagogikk ved Barratt Due Musikkinstitutt og Universitetet i Oslo, hvor han skrev masteroppgaven; Musikalsang Teorier og undervisningsprinsipper. Er førstelektor ved Bårdar Akademiet, og som leder av vokalseksjonen arbeider han også med skolens hovedproduksjoner og sitter i skolens jury ved auditions. Er varamedlem i Musikkpedagogene Norge. Medforfatter av boken Musikalartist entertainer eller rolleformidler. Som utøver har han hovedsakelig sunget klassisk kirkemusikk og romanser. Sølvi Elise Halvorsen (redaksjon/ web), rytmisk sanger, utdannet ved UiO, Uppsala Universitet og Stockholms Musikpedagogiska Institut, samt master teacher i Estill Voice Training. Sølvi Elise jobber allsidig med stemmen som instrument, og med improvisajon som utgangspunkt innen fremfor alt jazz, soul og folkemusikk. Sølvi Elise jobber som sanger, sanglærer, komponist, dirigent og seminarholder. Hun driver stemmetreningsfirmaet Vokalt, og KulturFjorden, en møteplass for kultur og næring. Styrets varamedlemmer: Guri Egge og Elisabeth Hagen Hestetun Guri Egge har over 40 års erfaring som sanger, og hun har en svært bred sjangerbakgrunn. Har jevnlig vært solist ved scener og festivaler i inn- og utland, samt laget soloforestillinger. Jobbet pedagogisk siden 1971.Ansatt som førsteamanuensis ved Bårdar Akademiet siden Også undervist og coachet ved høyskoler og teatre i hovedstadregionen. Er CMT i Estill Voice Training..Leder i NSPF President i EVTA Elisabeth Hagen Hestetun er utdannet faglærer i musikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og studerer for tiden master i musikkvit. ved siden av jobb. Jobber som sanglærer ved Trondheim private musikkskole og synger/spiller i bandet, Morning I Sleep. Jobber med flere sjangre, men har nok holdt seg mest innenfor popuniverset. Syns det er veldig moro å få være en del av et så viktig forum som NSPF er!

6 MED NÅLER TIL HJELP av Ole Anton Thomassen Akupunktør Dag Nergaard har de siste årene blitt et kjent og kjært navn blant mange av Oslos sangere og skuespillere, spesielt dem som har opplevd stemmeproblemer. Hvilken kunnskap finnes om akupunkturs effekt på kroppen generelt og stemmen spesielt? Jeg møtte mirakelmannen for å få svar. Dag har 3-årig utdannelse fra Nordisk akupunkturskole (80-tallet) og mellomfag i humanbiologi/sykdomslære. Egen praksis i Oslo sentrum fra Siden 2004 i et tverrfaglig team bestående av kiropraktor, fysioterapeut, massør, lege og akupunktør på Klinikk for Alle Storo. Hvorfor falt yrkesvalget ditt på akupunktur? Jeg slet mye med ryggproblemer særlig etter en fotballskade på videregående. Det som hjalp til slutt var kombinasjonen kiropraktor og akupunktur. Da fikk jeg interesse. Dette her er jo spennende. På 80-tallet var det jo ganske alternativt. De som er utdannet nå er akseptert av mange og går fint i et tverrfaglig senter. Det er uhyre viktig å kunne nevrologi og anatomi når du stikker nåler inn i andre mennesker, ikke minst i forhold til hals og stemme. På Klinikk for alle arbeider vi både individuelt og i behandlingskombinasjoner. Det gir stor trygghet. Hvordan oppsto interessen for teater og musikk? Interessen lå der men er blitt trigga mer. Siden jeg behandler så mange artister og skuespillere får jeg tips om hva som går og hva som er bra. Dette er en fantastisk verden, som jeg utforsker mye mer enn jeg gjorde før. Hvordan påvirkes arbeidsdagen din av denne pasientgruppen? Det går vel ikke en dag uten at jeg behandler en som arbeider med stemmen, noen klassiske, mange pop-artister, men aller mest skuespillere og musikalartister. Det er blitt en stor del av pasientgruppen. Hvis det er noe om stemmeproblematikk, så virker det som ryktet om meg går i Oslo. Jeg har hjulpet mange folk før de skal på scenen eller direkte tv-program. Ofte skjer det at funksjonell stemmesvikt/ heshet får umiddelbare resultater. Jeg har utarbeidet og skjerpet teknikken min i forhold til å få folk tilbake på scenen når det virkelig gjelder. Dag Nergaard Akupunktør som har spesialisert seg på behandling av sangere og skuespillere med stemmeproblemer. Hva er de vanligste problemene? Funksjonell stemmesvikt, heshet som kan oppstå etter forskjellige ting; sykdom og stress. Preget av spenninger i kroppen, i mellomgulvet, mellom skulderbladene, men særlig i halsen. Jeg ser på kroppen som en stor høyttaler som skal vibrere fordi stemmebåndene er bitte små; 1,5 cm hos kvinner 2 hos menn. Hvis du står og spenner virker ikke den delen av høyttaleren og du må presse hardere. Da begynner du å slite på stemmen. Viktig å holde muskelsystemet særlig i halsen, åpnet og fritt slik at lyden kan vibrere fritt ut og ikke stoppe. Hvis det er noe galt med stemmen, som stemmeknuter eller problemer med nervesystemet, er vanskeligere. Hvordan vil du beskrive behandlingen? Behandlingen kan gjøre stemmen bedre så sant det ikke er stemmeknuter. Luft får stemmebåndene til å vibrere og den vibrasjonen kan jeg kjenne. Når du synger en skala veldig forsiktig eller snakker kjenner jeg hvilken del av halsen som ikke vibrerer. For det gjør den ikke hvis det er en muskelknute eller spenning. Er det noe som blokkerer? Hvor? Flere steder? Jeg er mer spesifikk nå, behandler ikke generelt som jeg gjorde før og dobbelsjekker ved å kjenne på muskulaturen rundt som stemmer med vibrasjonstesten. Akupunktur mot stemmeproblemer Flere og flere profesjonelle stemmebrukere tyr til akupunktur ved stemmeproblemer. Dag Nergaard forteller om den alternative behandlingsformen. 10 W W W.EVTA.NO Nålene må treffe akkurat der spenningen er og de må stå i til det slipper opp, muskulaturen skal slappe av slik at den ikke strammer og står og sperrer. Unge kjører på og gjør mange konserter, går på fest, sover lite. Da sitter det fast. Noen ganger må jeg være ganske hardhendt. Skru til nålene i løpet av behandlingen for å oppnå full effekt. Jeg kjenner jo etter når muskelen slipper. Da blir stemmekvaliteten bedre. Veldig vanlig at stemmen forsvinner i midtpartiet, på vei mot toppen eller helt på toppen. Jeg vet hvor i halsen man bruker støttemuskulaturen for å synge ulike toner. De funnene stemmer fra sanger til sanger. Utrolig fascinerende. Du har nesten toneskalaen oppover; bass nederst, lyse toner oppe. Men jeg dobbeltsjekker ved å kjenne vibrasjonene og hvor det står og spenner. Hvis behandlingen går tregt må man samarbeide med øre-nese-hals-lege. Ved stemmeknuter må man tie stille. Da får jeg ikke gjort så mye. Det er rett og slett å ta det før det blir skade på stemmen. Jeg kan da jobbe med blokkeringene rundt, men ikke trylle så vedkommende kan synge raskt igjen. Det er uforsvarlig. Veldig ofte tror man det har gått galt med stemmen; stemmeknuter. Stemmen har vært borte i to uker. Sjekk hos øhn-lege; Ingenting. Fullt av blokkeringer. Særlig i halsen og mellomgulv. Pasientene opplever behandlingen som mye mer konkret enn de trodde. Det er ingen spabehandling. Det koster litt smerte. Skal ikke påstå noe annet. Det er best hvis man kjenner at kroppen blir litt spent for da kan kom spenninger i halsmusklene og da er det et tidsspørsmål før det kjennes i stemmekvaliteten. De som har hatt problemer kommer ofte tidlig, forebyggende, når de kjenner at det er på gang igjen. VTA.NO 11

7 Har ulike sangere ulike problemer? Samme symptomer og årsaker innen ulike sjanger og ulike aldre. Overbruk, dårlig søvn, stress, forkjølelse, halsbetennelse kan sette i gang stemmetrøbbel, men det kan også sette i gang at det låser seg muskulært i halsen så instrumentet ikke fungerer. Rockesangere kan komme unna med skriking, men de som de synger mykt på lyse toner må ofte hvile mer. Doble forestillinger skaper ofte trøbbel. Da får aldri stemmen og kroppen hvile og restitusjon. Dagen etter du har løpt en maraton så løper du ikke en til, for da får du en skade. Du skal faktisk ta det med ro et par dager før du tar neste treningsøkt. Hva er viktig for en å ha en sunn stemme? Bli bevisst på pust. Stresse ned og slappe av når du har sjansen. Generell balanse i livet. Teknisk stabilisering hos sangpedagog. Jeg kan hjelpe til hvis noe er låst. Mye å hente på at stemmen er fleksibel. Jeg synes det er sjokkerende og litt uproft at ikke alle sanger har bevissthet om at det er x antall muskler som skal fungere som en hjelp og støtte for stemmen. Ved gjentatt heshet må du justere stemmeteknikken, hvordan du øver, du synger, snakker, roper på scenen. Hva tenker du om oppvarming? Jeg synes man skal varme opp. En del sangere har aldri varma opp før de går på scenen. Kan gå når man er pur ung, men man blir jo stivere med årene. Få i gang stemmen hele registeret på en myk måte. Trenger ikke å varme opp så hardt. Bli gjerne varm i kroppen også for ellers kan du bli spent i muskulaturen. Få med pusten. Vi bor i kalde Norge. En sportsutøver får strekk hvis man ikke har fått i gang kroppen med myke øvelser og går rett på. Ofte må man være sterk og fleksibel i flere muskelområder. En spydkaster har ofte flotte skuldermuskler men det hjelper ikke hvis han er svak i bena. Bruke krafta nedenfra. Sterke bein, hofter, korsrygg. Bygge støtte rundt. Man mobiliserer hele kroppen slik at de små stemmebåndene får maksimal hjelp. Medlemmenes faglige anbefalinger Evta.no Norsk Stemmepedagogisk forum har medlemmer over hele landet som besitter stor og variert kunnskap innen fagfeltet vårt. En viktig del av forumets oppgave er å dele kunnskap på tvers av de ulike yrkesgruppene medlemsmassen omfatter. I de kommende medlemsbladene ønsker vi derfor å ha en fast rubrikk hvor medlemmene kan anbefale eller anmelde CDer, bøker, noter, kurs, apper eller nettsider. Har DU kunnskap/opplevelser vi alle bør få en del av? Send gjerne en mail til: redaksjon@evta.no Til slutt: Hva tenker du om akupunkturens videre utvikling i forhold til behandling av stemme? Vi er få som behandler slik. Det står lite om behandling av stemmen på denne måten akupunktur-/kiropraktorlitteratur ; disse blokkeringene påvirker stemmen negativt. Dette er nyvunnet vitenskap vi må jobbe videre med og ta vare på. Ikke allment kjent i fagmiljøer at blokkeringene ofte muskulære. Min stemme Logopedens hjørne Hvert nummer av Stemmer som Stemmer vier vi av en fast spalteplass til logopedi. Det kan være at du har spørsmål rundt emnet, eller om du er logoped og har et tips eller en anektode du gjerne vil dele med forumets medlemmer. Har du noe du ønsker å ta opp i logopedens hjørne? Send gjerne en epost til: redaksjon@evta.no, og merk eposten logopedens hjørne. Anne Cecilie Røsjø Kvammen jobber som frilanssanger, bl.a. i cabaretgruppen Stilett, og er ansatt som sangpedagog ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo. Høsten 2013 fullførte hun en mastergrad ved Universitetet i Oslo, institutt for Musikkvitenskap. Temaet for masteroppgaven var Alexanderteknikk og utøvende musikere. Etter mange år med timer i Alexanderteknikk er hun influert av teknikken både når hun underviser og når hun synger. Hva er dine daglige øverutiner? Jeg har ingen daglige øverutiner lenger. Tidsklemme og små barn har gjort det vanskelig å få til daglig øving dessverre. Øver du regelmessig? Jeg øver regelmessig fordi jeg har mange elever. Det er mye god øving i undervisning av andre. Men jeg har også oppdrag som gjør at jeg stadig må øve selv om det ikke blir så mye som jeg kunne ønske. Og så har jeg heldigvis torsdag kveld hvor jeg treffer gode sangerkollegaer i Stilett. Den kvelden er hellig. Da blir det både faglig prat OG øving. Hvor mye varmer du opp? Jeg opplever at oppvarming handler om å tune inn instrumentet, dvs. kropp OG sjel, så jeg forsøker å fokusere mest på å roe meg ned i kropp og tanke. Det kommer helt an på dagsformen. Andre dager har jeg kanskje mer behov for å vekke meg selv opp og finne en tilstedeværelse. For meg handler det å bli klar mye om tilstedeværelse å gjøre, og det er ikke så avhengig av skalaer og pusteøvelser lenger. Har du faste rutiner? Ikke så mange. Kaffe på øvingsrommet. Hva er en god øveøkt for deg? Da har jeg lært meg noe nytt uten å blande inn for mange av mine gamle vaner. En god øveøkt kan også være å synge ting jeg kan fra før og se om jeg kan utfordre meg selv teknisk eller avdekke vaner (både de med et fysisk uttrykk og de av mer mental karakter) i repertoar jeg kjenner. Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de ti siste årene? Antakelig en god del, men jeg synes det er vanskelig å bedømme selv. Jeg merker mest at den er mye mer til å stole på nå enn for ti år siden. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? Vanskelig å svare på, men jeg håper den er varm og myk. Har du noen vokale tvangstanker? Selv etter utallige sangtimer hos veldig mange flinke pedagoger lider jeg av stadig tilbakevendende høydeskrekk

8 Kan du fortelle litt om veien du har gått for å ha kommet frem til dit du er i dag, klangmessig og stemmeteknisk? Da jeg begynte å ta sangtimer som 15-åring var det klassisk sang som gjalt. Både på musikklinja på videregående og senere på universitetet bestod repertoaret av klassisk musikk. Samtidig sang jeg mye folk og viser på fritiden, med en helt annen stemmebruk. Jeg tror nok at den klassiske skoleringen har hatt betydning for klangen min, og måten jeg synger på. Men utforskningen av egen stemme gjennom andre sjangre har vært vel så viktig. I dag jobber jeg hovedsakelig med egen musikk, og har funnet en måte å synge på som jeg føler meg hjemme i. Jeg er nok mer enn middels opptatt av klang, og vet veldig godt hvordan jeg ønsker at stemmen min skal høres ut. Opp gjennom årene har jeg sunget mye uten mikrofon, og jeg liker godt den varme og klare klangen man gjerne får i rom med god akustikk. Nå synger jeg for det meste med mikrofon, og da er det så mye mer som virker inn på klangen. Ulike mikrofoner gjengir stemmen så forskjellig, og i tillegg skal lyden gjennom mikseren med klang og eq. Jeg er fremdeles på leting etter den perfekte vokalmikrofonen for min stemme. Nå holder jeg på å forberede innspillingen av min neste plate, og en del av dette består i å teste ut en haug med studiomikrofoner for å finne en som gjengir stemmen slik jeg ønsker. Hva gjør du for å skape dynamisk variasjon, med tanke på sangteknikk/mikrofonteknikk? Da jeg begynte å synge med mikrofon hadde jeg ingen kunnskap om mikrofonteknikk eller mikrofontyper. Jeg sleit med en sm58 i ganske lang tid før jeg skjønte at det fantes noe som het kondensatormikrofoner. Det har fått betydning både for musikken jeg skriver og måten jeg synger på. Mikrofonen åpner opp for muligheter til å skape opplevelse av intimitet og nærhet, blant annet gjennom luftighet og styrkegrad: Jeg kan synge til et stort publikum med samme stemme som jeg ville brukt hvis jeg skulle hviske noe i øret ditt, og likevel bli hørt. Den fysiske avstanden til publikum er der jo, men den «sosiale avstanden» forsvinner på en måte. Nyansene i stemmen blir tydeligere, og lyder fra konsonanter og pust kan brukes bevisst som en del av uttrykket. Så kan jeg i neste øyeblikk synge sterkt og gi på masse, hvis jeg ønsker det. Mikrofonbruk åpner opp for så mange muligheter, det er et godt verktøy å ha. Men det hender jeg legger inn en sang helt uten mikrofon også. Det er rart hvor stille det kan bli i salen, og hvor godt stemmen kan bære, når vokalen plutselig forsvinner fra høyttalerne og kun kommer fra scenen. Noen ganger tar jeg en tur ut i publikum også, det er et enkelt virkemiddel, men med stor effekt. Det er nesten som det oppstår en helt egen intimitet når man tar en slik «pause» fra det forsterkede lydbildet. Kontrasten gjør det til noe spesielt, på en helt annen måte enn når man synger en hel konsert uten mikrofon. Hvilket forhold har du til vibrato? Du bruker jo ikke nødvendigvis så mye av det selv, er det et bevisst valg? Jeg bruker vibrato innimellom, der jeg finner det naturlig, men det er sjelden jeg bruker det så bevisst. Jeg kjenner sangere som har stålkontroll på vibratoen, som «skrur den av og på» og mestrer flere typer vibratobruk. Det er imponerende, men jeg er ikke så teknisk avansert selv. Da jeg spilte inn min forrige plate, Nattåpent, ba produsenten meg bruke vibrato i koringen på låta Røk Stjerner. Jeg skulle synge på «aaa», lyst, svakt og luftig med vibrato. Det var lettere sagt enn gjort, men løsningen ble å lage vibrato ved å riste på armen mens jeg sang. Litt juks kanskje, men resultatet ble fint. Foto: Hûner Azîz INGVILD KOKSVIK av Sølvi Elise Halvorsen Ingvild Koksvik debuterte som soloartist med albumet Nattåpent i Vi har tatt en prat med sangeren og låtskriveren om stemme, sangteknikk, klang og alt det andre som er med på å skape den unike klangverdenen som hun tar oss med i. 14 W W W.EVTA.NO Sanger og låtskriver, bosatt i Farsund Plateutgivelser: Nattåpent(2013), orvilsk! (2010), A Light Exisists in Spring (2010) Utdannelse: Mastergrad i musikkvitenskap Nettside: ingvildkoksvik.no Facebook: facebook.com/ingvildkoksvik VTA.NO 15

9 For meg som lytter, er noe av det aller fremste med dine fremførelser, at det alltid låter så vidunderlig klokkerent: hva er dine refleksjoner rundt dette? For å være ærlig så har jeg vel egentlig aldri reflektert noe særlig rundt dette. Det er naturlig for meg å synge rent, og jeg synes det er ubehagelig hvis jeg hører at jeg synger litt småsurt. Musikken jeg lager er ofte ganske naken og gjennomsiktig, med vokalen i sentrum. Hvis jeg ikke synger rent da, så blir det så veldig tydelig. Kan du fortelle om prosessen rundt teksttolkning du gjør med tanke på at du tonsetter og fremfører poesi? Jeg synger på norsk, og har da den fordelen at jeg synger på det språket jeg kan best. Jeg har jobbet endel med tonsetting av poesi, og holder nå med musikk til min neste plate der jeg har skrevet tekstene selv. For meg er det egentlig likegyldig om teksten er et dikt eller en tekst skrevet med tanke på musikk; så lenge ordene skal synges, blir de en sangtekst. Når jeg komponerer, tar jeg utgangspunkt i den følelsen eller de bildene som oppstår når jeg leser teksten. Hva slags stemning opplever jeg, og hvordan «smaker» ordene? Så prøver jeg å «fange» denne stemingen eller opplevelsen med musikken. Kan du også fortelle litt om hvordan du går frem for å skape melodilinjer i forhold til tekstene? Det er viktig for meg at det føles naturlig å synge teksten, at trykket på stavelesene blir rett og at fraseringen henger sammen med det som sies. Jeg vil lage sanger der jeg kan «glemme» at jeg synger, der tekst og melodi blir til ett. Når jeg skaper melodilinjer, så tester jeg ut hvordan det føles å synge dem. Men det er vanskelig å sette ord på komponeringsprosessen. Det er som om melodiene på en måte allerede finnes der et sted, og så blir det min oppgave å hente dem fram. Jeg tror alle sangere har opplevd at noen sanger føles bedre å synge enn andre. Et kremeksempel på god tekstbehandling er Ketil Bjørnstads Haugtussasanger. De er nærmest perfekte når det gjelder å være syngbare i tillegg til å få musikk og tekst til å passe sammen. Når jeg synger disse sangene, synger jeg ikke bare om Veslemøy, jeg føler at jeg er Veslemøy. Jeg vil lage sånn musikk, musikk der jeg føler at jeg er en del av sangen, ikke bare fremfører den. Uansett hva teksten måtte handle om. Hvilket forhold har du til sjangerdefinisjoner? Er det til hinder, eller er det en fordel? Jeg synes sjanger er veldig vanskelig. Som sanger og låtskriver tenker jeg veldig lite på sjanger. Jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til det. Men når man gir ut plater eller intervjues forutsettes det at man skal kategorisere musikken. Det samme gjelder når man søker ulike tilskuddsordninger osv. Denne våren var jeg på turné i Norge og Tyskland, og søkte turnéstøtte. Fra Fond for utøvende kunstnere fikk jeg tilskudd i sjangeren vise, mens fra Music Norway fikk jeg støtte som folkemusikk, selv om jeg søkte i kategorien populærmusikk. Kanskje ble jeg flyttet på fordi jeg har med Nils Økland i bandet, som spiller hardingfele? En del av turnéen var i tillegg i regi av Sørnorsk Jazzsenter, så musikken min kan tydeligvis passere innen flere sjangerdefinisjoner. Sånn sett kan det kanskje være en fordel. Men som sanger bryr jeg meg som sagt veldig lite om sjanger, og jeg skulle gjerne sluppet å sette en merkelapp på musikken min. STUDENTENE HAR ORDET Den viktigste kilden til ny kunnskap er å være nyskjerrig, stille spørsmål og strekke ut en hånd når man er i tvil om noe. Vi i styret ønsker at evta.no norsk stemmepedagogisk forum skal være et åpent og aktivt forum der unge stemmeinteresserte studenter kan stille spørsmål til mer erfarne medlemmer. Trenger du å: Finne relevant (norsk) litteratur for ditt studium Stille spørsmål angående ulike deler av et studium/oppgaveskriving Finne relevante intervjupersoner Komme med en kort refleksjon om ditt eget studium/studentliv Komme i kontakt med forsøkskaniner Annet Send en mail til: redaksjon@evta.no for mer informasjon Hvilke stemmemessige inspirasjonskilder har du? Jeg blir inspirert av sangere som berører meg følelsesmessig. Det trenger ikke være store stemmer eller teknisk briljante vokalister, men sangere med «noe» som treffer strenger i meg. Ofte er det sangere med helt annerledes stemme enn meg selv, og jeg har faktisk flest mannlige sangere i platesamlingen min. Jeff Buckley er en favoritt når det gjelder vokal. Han har en flow, en frasering og en stemme som jeg fremdeles blir ganske satt ut av, igjen og igjen. Antony Hegarty i Antony and the Johnsons er også en sanger jeg setter høyt. Noen andre favoritter er singer-songwriterne Damien Jurado og Elliott Smith, samt folksangeren Bert Janschs innspillinger fra 60- og tidlig 70-tall. For en stund siden var jeg i operaen og hørte Marita Sølberg synge Mimi i La Boheme. Det var en ekstremt sterk og fysisk opplevelse, som jeg ikke var forberedt på: Tårene presset på og hårene reiste seg på kroppen, rett og slett fordi det var så utrolig vakkert. Jeg var ganske satt ut i et par dager etterpå. Det at det går an å berøre så sterkt med en stemme, det synes jeg er veldig inspirerende. Hvilke lydbildemessige inspirasjonskilder har du? Lydbilde er veldig viktig for meg. Jeg henter inspirasjon fra mye forskjellig musikk, og det er ofte enten små detaljer eller noe i opplevelsen av lydbildet som inspirerer meg, snarere enn det distinkte soundet. Jeg opplever hver låt som et slags «rom»; nesten som et abstrakt visuelt bilde, hvis det gir mening. Ofte har jeg en veldig klar oppfatning av hvordan lydbildet skal være, «se ut», allerede fra starten av komponeringsprosessen. Når musikken spilles inn skaper man samtidig et rom som musikken utfolder seg i. Forholdet mellom instrumentene og vokalen må være rett og rommet må ha den riktige klangen. Da jeg spilte inn Nattåpent brukte vi mye energi på å få lydbildet slik jeg ønsket. Blant annet ville jeg ha et «eldre» sound, med en varme og en dybde som jeg ofte synes mangler i dagens innspillinger. Jeg ville ikke at det skulle høres «2013» ut. Jeg er veldig pirkete på lyd, både når det gjelder lydbilde og lydkvalitet. Men det er ikke alltid jeg er så flink til å forklare med ord hvordan jeg vil ha det. Heldigvis hadde jeg en produsent som forstod hvor jeg ville. Lydbildet og lydkvaliteten kan ha mye å si for hvordan man opplever både musikken og vokalen, så jeg synes det er en veldig viktig del av uttrykket. Takk til Ingvild for interessante og tankevekkende refleksjoner! 16 W W W.EVTA.NO VTA.NO 17

10 Utgivelser: Å synge i kor (Balsnes 2014): Korsang er en folkebevegelse i Norge. Mer enn mennesker synger i kor! Enhver by eller bygd i Norge med respekt for seg selv har et kor. Denne boka tar opp grunnleggende temaer ved det å synge i kor. Hva slags fenomen er et kor? Hva handler korsang om? Hva foregår i kor? Og hva betyr korsang for enkeltmennesker, grupper eller samfunn? ISBN: Cirkapris: 263,- Musikalartist Entertainer eller rolleformidler (Osuldsen 2014: Dette er en praktisk fagbok med teori, filosofi og øvelser. Boken tar for seg sang, musikk, dans og skuespillerteknikk, og kombinasjonsmulighetene av disse fagene; grunnlaget for musikalartister. Det faglige fundamentet vil være en syntese av kjente sang, dansog teaterpionerer, musikkteori, og forfatterens 30-årige erfaring som pedagog, musikalartist, regissør, koreograf, tekstforfatter og låtskriver. Cirkapris: 398,- på johanosuldsen.com World Voice Day: World Voice Day er et internasjonalt initiativ for økt fokus på stemmen, og i 2015 håper vi på sterk deltakelse over hele landet. På World Voice Day er målet å få til så mange stemmerelaterte aktiviteter som mulig over hele verden. Både foredrag, undervisning, konserter og mye annet bidrar til å skape en fokusdag for stemmen Den norske kontaktpersonen er Kåre Bjørkøy, og mer informasjon om WVD15 kommer i neste medlemsblad. Har du noe du ønsker å bidra med, er det flott å begynne å planlegge allerede nå! Les mer om World Voice Day her: Fra drøm til scene (Gjevang 2014): En profesjonsbok om sang og scenekunst for alle som er glade i stemme, scene og musikk Anne Gjevang er en norsk sangerinne som har vært aktiv på alle vokale arenaer. Hennes lange internasjonale karriere gjorde henne til en hyppig gjest ved de store operahusene og konsertpodiene i Europa og USA. ISBN: Cirkapris: 250,- Spesialtilbud: Leserbrev og anbefalinger: Har du noe på hjertet? Lurer du på noe, eller har du en refleksjon rundt stemmen, anbefalinger av bøker eller andre kilder, tar vi mer enn gjerne i mot leserinnelegg, refleksjoner og anbefalinger! SingTrue gehørtreningsapp! Som medlem av evta har du mulighet til gratis å laste ned gehør- og intoneringstreningsappen SingTrue. Appen kan fungere som en hjelp i undervisningen, og linken som vi har fått kan også deles med elever For å få tilgang på appen, følg denne lenken: Der følger instruksjoner for hvordan du installerer og benytter deg av appen. Send en e-post til: redaksjon@evta.no Appen er tilgjengelig for iphone

11 EVTA.NO Evta.no, Norsk stemmepedagogisk forum er en forening med medlemmer som arbeider med stemme: sangpedaogoger, talepedagoger, logopeder, sangere, skuespillere, kordirigenter, øre-nese-halsleger, fysioterapeuter, akustikere, foneatere og andre. Forumet er medlem av EVTA, European Voice Teachers Association. stemmer som stemmer