BREMANGER KOMMUNE FORMANNSKAPET

Transkript

1 BREMANGER KOMMUNE FORMANNSKAPET Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: Telefonmøte 11:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå snarast råd på tlf , slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Dokument som ikkje er tilsende, kan du få kopi av på rådhuset. Bremanger kommune Audun Åge Røys Ordførar Hilde Jenssen Midtbø Sekretær Side 1 av2

2 Sakliste til møte den Sak nr. 017/16 018/16 Saktittel Godkjenning av innkalling og sakliste Dispensasjon frå kommuneplan, arealdelen, for anleggsendring K. Strømmen Lakseoppdrett, lokalitet Marøyna Dokumenta ligg til ålment gjennomsyn på rådhuset i Svelgen, og på heimesida til kommunen: Side 2 av2

3 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Formannskapet Avgjerd av: Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø Saksnr. 017/16 Arkiv: K1- Sakshands. HJM Arkivsaknr.: 16/368 Godkjenning av innkalling og sakliste Kva saka gjeld: Innkalling og sakliste til møte i Formannskapet den til godkjenning. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til Formannskapet den vert godkjend slik dei ligg føre..

4 BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Formannskapet Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-U40 Saksnr. 018/16 Sakshands. IH Arkivsaknr.: 15/3130 Dispensasjon frå kommuneplan, arealdelen, for anleggsendring K. Strømmen Lakseoppdrett, lokalitet Marøyna Dokumentliste: Nr. T. 1 I Dok.dato Avsendar/Mottakar K. Strømmen AS 2 U Adresseliste 3 I Kystverket Vest 4 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 5 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 6 I Fiskeridirektoratet region vest 7 I I K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Tittel Søknad om dispensasjon fra arealplanen for lokalitet Marøy NØ Dispensasjon frå overordna plan, kommuneplan, arealdelen, føremål almenn fleirbruk i sjø, FFNF Utale - Dispensasjon frå overordna plan, kommuneplan, arealdelen, for anleggsendring av akvakulturanlegg ved Marøy, lokalitet Marøy NØ - Bremanger kommune - Sogn og Fjordane fylke Fråsegn til dispensasjon frå kommuneplanen for endring av akvakulturanlegget ved Marøy, lokalitet Marøy NØ Bremanger kommune - fråsegn til dispensasjon frå kommuneplanen for anleggsendring av akvakulturanlegg ved Marøy, lokalitet Marøy NØ Uttale til søknad om dispensasjon frå overordna plan, kommuneplan, arealdelen, føremål almenn fleirbruk i sjø, FFNF for anleggsendring av lokalitet Marøy ved Marøy Bremanger kommune Sogn og Fjordane Vedlegg søknad om dispensasjon fra arealplan Revidert dispensasjonssøknad

5 Vedlegg : Dok.nr Tittel på vedlegg _Tilbakemelding fra KSL til Bremanger kommune og FMA i S&F.doc pdf pdf Bremanger kommune - fråsegn til dispensasjon frå kommuneplanen for anleggsendring av akvakulturanlegg ved Marøy, lokalitet Marøy NØ Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard pdf 2015_Søknad om dispensasjon fra arealplanen for lokalitet Marøy NØ.pdf.doc Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1 I medhald av plan- og bygningslova 19 2 blir det gjeve dispensasjon frå kommuneplan, arealdelen, føremål allmenn fleirbruk i sjø, slik at matfiskanlegget lok Marøy NØ kan endrast jfr revidert søknad datert og skisse underståande. 2 Fortøyingar skal planleggjast og etablerast i samråd med det lokale fiskarlaget.

6 Skisse jfr revidert søknad frå K Strømmen Lakseoppdret, datert Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova 19-2, gjeldande kommuneplan, arealdelen, vedteken Plankartutsnitt gjeldande kommuneplan, arealdelen. AK - akvakultur, FR - friluftsliv. Lys blå er allmenn fleirbruk i sjø, FFNF (fiske, ferdsel, natur og friluftsliv). Sjølve Marøy er LNFområde (landbruks-, natur- og friluftsliv). Saka gjeld: Dispensasjon frå arealplan Saksopplysningar: K. Strømmen Lakseoppdrett (KSL) søkjer om dispensasjon frå arealplan for å kunne endre anlegget for matfisk ved Marøyna, lokalitet Marøy NØ. Føremålet er å endre anlegget ved å byte ut eldre stålmerder med ringforma plastmerder der fisken får betre plass. I dag består anlegget av stålanlegg og to ringforma merder. Anlegget blir ved endringa flytt lenger nord og vest, slik at det blir betre vassutskifting. Jfr miljøundersøkingar som jamnleg blir utførte, er det gode botntilhøve på deler av dagens lokalitet, men inne i vika, der stålanlegget ligg i dag, er det tidvis problem med sedimentering av fòr og ekskrement, som påverkar miljøet i merdene. Miljørapport frå Fishguard datert ligg ved søknaden. Dårleg botnmiljø påverkar fiskevelferda og kan lettare gje sjukdom og lakselus. Hausten 2014 hadde KSL eit utbrot av amøbegjellesjukdom, AGD. Dette råka i hovudsak fisken inne på vika, der vassutskiftinga ikkje er optimal. Fordeler ved anleggsendring er vidare betre tilkomst for fòrbåtar og «miljølekter». Lekteren skal nyttast til å fjerne lakselus ved behandling med ferskvatn. Dette minskar miljøpåverknader av drifta, då måler er å unngå bruk av medikament for dette føremålet. Søknaden til KSL er endra etter innkomne merknader, og arealbruken dermed redusert. Søknad om dispensasjon er send til uttale hos råka partar. Grunneigar Albert Bakke har jfr KSL ikkje merknader til endringa. Det ligg føre merknad frå Kystverket Vest datert Dei viser til at hovudlei 1521 Skatestraumen går vest for Marøyna. Haukedalsholmen lykt blir i dag ikkje påverka av anlegget ved Marøyna, men ved handsaming etter hamne- og farvasslova, vil Kystverket gjere ei nærare vurdering av om endringa vil endre dette. Kystverket er ikkje imot at det blir gjeve dispensasjon, men tek atterhald om krav til mindre justeringar av anleggsutforminga. Fiskeridirektoratet, region vest, viser til fiskeriinteressene i området, der det er fiskeområde for sei i Hornelsfjorden og låssettingsplass i Bortnepollen. I Bortnepollen er det vidare gyteområde for torsk og fiskeområde for torsk og sjøkreps. I samband med nasjonal kartleggjing av marint biologisk mangfald er gytefeltet i Bortnepollen verdsett til A, dvs nasjonalt viktig. Fiskeridirektoratet har ikkje kunnskap som tilseier at arealendringa vil påverke gytefeltet i Bortnepollen, men peikar på at planleggjing og etablering av fortøyingar

7 blir gjort i samråd med fiskarane. Dei set som vilkår at plassering av fortøyingar blir godkjent av fiskarlaget. Fylkesmannen, miljøvernavdelinga, kan ikkje sjå at fordelene med anleggsendringa er klårt større enn ulempane for naturmiljø og vill anadrom laksefisk, og meiner difor krava til å gje dispensasjon jfr pbl 19-2, andre ledd, ikkje er til stades. Dei rår difor sterkt frå at det blir gjeve dispensasjon frå arealplanen. Fylkesmannen peikar på sjukdomssmitte og verknader av avlusingsmiddel, som lakseoppdrett kan påføre vill, anadrom laksefisk og andre arter, og meiner at ulempar for naturmiljøet ikkje er tilstrekkeleg utgreidd i søknaden. FM viser til at lusesituasjonen i fylket har blitt sterkt forverra siste åra, og at bruken av avlusingsmiddel difor har auka. FM meiner det er uheldig at endringar som omsøkt, blir handsama som dispensasjon, og ikkje planendring/revisjon av plan, då det ikkje gjev ei heilskapleg, demokratisk vurdering og handsaming. FM viser til at arealstrukturen i oppdrettsnæringa generelt er prega av sterk vekst i mange år, samstundes som søknader har vore handsama etterkvart, utan overordna plan. Denne utviklinga kan ha medverka til fiskehelseproblema i havbruksnæringa, på Vestlandet prega av pankreassjukdom (PD), der tettleiken av oppdrettsanlegg er størst. FM bed om at kommunen set i gong revisjon av arealdelen til kommuneplanen, evt berre tematisk plan for akvakultur, slik at ein får på plass eit styringsdokument for arealbruken i høve akvakultur. Vurdering: Ved endring av anlegget som omsøkt, vil arealbruken for lokaliteten ved Marøyna for ein stor del liggje utanom avsett område til akvakultur i arealplan frå Ved utarbeiding av planen hadde akvakultur stort fokus, og det er sett av store areal til dette føremålet i planen. I samband med eksisterande anlegg, som det aktuelle, er det truleg likevel berre sett av areal til anlegg på vassflata, utan omsyn til fortøyingar. Fortøyingar under sjø vil jfr vår vurdering vere i strid med føremålet allmenn fleirbruk i sjø. Utviding av anlegg med fortøyingar har gjeve dispensasjonshandsamingar. Anlegget ved Marøy var etablert i 1989, og det har vore gjort endringar i biomasse og anlegg seinast og høvesvis i 2009 og Omsøkt aktuell dispensasjon gjeld ikkje auka biomasse, men endring av anlegget for å gje betre fiskehelse og mindre ureining. Betra fiskehelse vil gje mindre bruk av medikament og kjemikaliar som kan ha miljøulempar, samstundes som smittepress på vill, anadrom laksefisk og andre arter minkar. Dette vurderer ein til å vere tilstrekkeleg utgreidd i søknaden. Ein ser at det er uheldig at søknad blir handsama som dispensasjon og ikkje via planrevisjon f eks. Dispensasjonen vurderer ein likevel til å ha ei tilstrekkeleg forsvarleg handsaming, sett i lys av tiltaket som skal gjerast. Ein søknad om nytt anlegg eller auka biomasse ville stille seg annleis enn den aktuelle søknaden. Etter innkomne fråsegner har K Strømmen Lakseoppdrett gjort tiltak for å imøtekome desse. Det er gjort ei endring slik at dei to nordlegaste merdene går ut. Dette minskar arealet som anlegget legg beslag på, og råkar difor i mindre grad almenne interesser som ferdsel og fiske.

8 Skisse jfr første søknad, ti merder Utsnitt av skisse til endra søknad, viser anlegg med 8 merder, redusert med to i nordre del. I høve andre interesser i sjøområdet for allmenn fleirbruk, vil utviding av anlegget påverke fiske og ferdsel i det aktuelle området ved Marøyna. Ein kan likevel ikkje sjå at desse interessene blir vesentleg råka ved anleggsendringa. Ein vurderer ei anleggsendring som omsøkt til å vere mindre konfliktfylt ved denne aktuelle lokaliteten, samanlikna med anlegg som ligg til bebygde landområde, der det er meir fritidsferdsel og ulempar for almenta enn her. I høve arealplan og akvakultur vil det vere ein fordel å få på plass ein revidert plan som styringsdokument for framtidig sakshandsaming. Utviklinga i akvakulturnæringa må likevel i hovudsak styrast gjennom anna lovverk. Ein vurderer det slik at omsøkt tiltak vil gje store fordeler for søkjar i høve betre produksjontilhøve grunna betre fiskehelse og betre tilflot for farty, herunder farty for avlusing med ferskvatn. Ut frå opplysingar i saka vurderer ein faren for ureining, sjukdomssmitte og lakselus til å bli redusert ved omsøkt anleggsendring. Ein kan ikkje sjå at ulempar for almenne interesser som ferdsel, og ulempar for fiskeriinteresser, er vesentlege ved Marøy, og meiner difor at fordelene er klårt større enn ulempane med tiltaket. Det er ein fordel for tiltaket at søknaden er endra slik at arealbruken blir minska. Ein vurderer det slik at

9 gjennomføring av føremålet allmenn fleirbruk i plan ikkje blir vesentleg hindra med dispensasjon for omsøkt tiltak. Ein føreset likevel at fortøyingar blir planlagde i samråd med fiskarlaget, slik Fiskeridirektoratet krev. Ein føreset og at dispensasjon blir vurdert på nytt når konsesjon for lokaliteten skal fornyast. Ein vurderer krava til dispensasjon jfr pbl 19 2 til å vere oppfylte. I høve naturmangfaldlova vurderer ein at dei miljørettslege prinsippa i 8 12 er ivaretekne i sakhandsaminga, jamfør sakstilfang og saksutgreiing. Ein meiner det er tilstrekkeleg kunnskap om verknader av anleggsendringa, og at tiltaket ikkje vil gje skade på naturmangfaldet. Ein vurderer den samla belastinga på økosystemet til å bli minska ved tiltaket, då det legg opp til ei miljømessig betre drift. Konklusjon: Vår samla vurdering tilseier at krava til å kunne gje dispensasjon er til stades, og at det kan gjevast dispensasjon på viss vilkår. Klagerett/anke De har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er De kan klage til klageinstansen, men meldinga skal først sendast til den driftseining/avdelinga De får denne meldinga frå. Dersom ikkje driftseininga /avdelinga endrar vedtaket som følgje av klaga, vil ho bli send vidare til klageinstansen for å bli avgjort der. Klagefrist er 3 veker frå den dagen denne meldinga kom fram. Det er nok at klaga er postlagt innan fristen er ute. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk oppgje når De mottok denne meldinga. Dersom klaga vert send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Har De særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få klagefristen forlenga. De bør i tilfelle nemne kvifor klaga er forseinka. Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast iverk straks. De kan likevel søkje om å få dette utsett til klagefristen er ute, eller til klaga er avgjort. Elles vil sakshandsamar kunne gje nærare informasjon og rettleiing vedkommande klage.

10 Bremanger kommune Pb Svelgen Planavdelingen 2. feb K. Strømmen Lakseoppdrett AS 6734 Rugsund v/robert Sandslett Tilbakemelding på Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane sitt høringssvar vedrørende søknad om dispensasjon fra arealplan for lokalitet Marøy NØ KSL viser til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sin uttalelse oversendt KSL vedrørende dispensasjon fra arealplan for lokalitet Marøy NØ «Vi vil peike på at det i tilsendt sakstilfang ikkje er diskutert om det omsøkte tiltaket kan føre til auka ureining på naturmiljøet i sjø, eller føre til auka fare for spreiing av sjukdom til vill anadrom fisk og andre artar. Relevant fagleg kunnskap om slike verknader bør generelt danne grunnlag for vurdering av om vilkåra er til stades for å gje dispensasjon. Ulempene for naturmiljøet er etter vårt skjøn ikkje diskutert tilstrekkeleg i søknaden.» Av den grunn at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane meiner at ulemper for naturmiljøet ikke er diskutert tilstrekkelig i oversendte søknad, ønsker KSL å supplere søknaden med utfyllende informasjon på forhold som er relevant for miljø samt risiko for sykdom og smitte til nærliggende vassdrag. KSL vil først presisere at selskapet i denne omgangen ikke søker økt MTB eller planlegger for økning av produksjonen på lokalitet Marøyna NØ. Endring i plassering av anlegg vil således ikke øke utslipp av feces eller medføre økt behov for behandlinger sammenliknet med det som er tilfelle i dag. Som det framgår nedenfor vil omsøkte endring på plassering og forandringer KSL har gjennomført i drift, - bidra til betydelig bedre situasjon for alle forhold som har med miljø og risiko for smitte og sykdom til vill fisk og andre arter. Lokaliteten Marøy NØ ligger i dag slik at de innerste merdene er fortøyd inne i bukta på nordøstsiden av Marøy. (Se vedlagte tegninger) Inne i bukta er det mindre spredningstrøm, og på de punkt vi har for prøvetaking er det på punktene innerst i bukta, - der kan synes mest påvirkning på bunnmiljø. Dagens beliggenhet er derfor ikke den beste i forhold til bunnmiljø. K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS NO-6734 Rugsund, Norway - Tel Fax: Mobile: Org.no MVA Member of Salmon Group

11 Ved ny plassering som skissert vil ca. 80 % av merdene ligge på større dybde enn 100 m. Samtidig vil der være mer stabil strøm slik at fare for opphopning av feces fra fisk på botnen blir redusert til et minimum. Spredningsfeltet blir mykje større slik at feces blir nedbrutt på ein naturlig måte. Det nye anlegget vil bli anlagt i ei retning NV-SØ slik arealet blir nytta på ein god måte. Strømsituasjonen gjennom hele anlegget blir vesentlig betre enn i dag høveleg god. Slik anlegget ligger i dag er det for liten dybde og at strømmen går i ring inne på bukta. På de merdene som ligger ytterst har bunnprøvene vært gode, uten opphopning eller negative virkning på fauna. Endring i anleggskonfigurasjon og justering på posisjon slik at det blir mer eksponert for strøm vil således redusere punktbelastning. Omsøkt justering av anleggets posisjon vil således gi en klar forbedring i forhold til påvirkning på miljø. KSL har som målsetting å redusere bruken av medikamentell behandling mot lakselus. Dette fordi vi som oppdretter ønsker å redusere miljømessig fotavtrykk. KSL etablerte høsten 2014 avtale med Industriskjell AS, som produserer rognkjeks. KSL har derfor god tilgang på rensefisk og en etablert strategi med 10 % innblanding av rognkjeks for å redusere behov for medikamentell behandling. Dette ser vi god effekt av. På lokaliteten vår Grunneneset, på «Vår 2015 utsettet» var det ikke behov for behandling med legemidler i 26 uker på rad. Fiskehelsenettverket Nordfjord har statistikk på forekomst av lakselus i Nordfjord og tal fra desember 2014, sammenliknet tall fra desember 2015 viser at forekomsten av lakselus er det halve i desember KSL har som en del av strategien for å handtere lakselus og AGD, - prosjektert en «Miljølekter» som har anledning til å behandle med ferskvatn. (Se vedlegg) Ferskvatn har hatt gode resultat ved behandling av lus hjå Marine Harvest. Marine Harvest har hatt 95% effekt ved ferskvannsbehandling. Med nytt anlegg blir det mykje lettare med tilkomst av større brønnbåtar. Større brønnbåtar er viktig for effektiv behandling med ferskvann. Ferskvannsavlusing har ingen negativ effekt på miljø, fauna og helse. På hausten i 2014 hadde KS eit stort utbrudd av AGD på Marøy NØ. På merdane i stålanlegget i bukta var dødelighet svært høg. Samtidig var problem og dødelighet på ringane som var plassert lenger ut frå land minimal. Dette viser at dagens beliggenhet er suboptimal. Erfaringene viser samtidig at utfasing av gammel teknologi (stålanlegg) og omlegging til drift med plastmerder gir redusert risiko. Lenger avstand mellom merdene og betre strøm og oksygennivå reduserer sykdomsproblematikk sammenliknet med dagens konfigurasjon på anlegg. Redusert sykdomsproblematikk i anlegg vil redusere fare for smitte til vill anadrom fisk så fremt at antall og mengde fisk er lik. K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS NO-6734 Rugsund, Norway - Tel Fax: Mobile: Org.no MVA Member of Salmon Group

12 Dagens plassering av forflåte i høve til merder er vanskelig grunna den økt størrelse på fôrbåtene. Brønnbåtene og fôrbåtene i dag har en størrelse på ca meter. Med tanke på HMS og tilkomst er det nye anlegget som er planlagt myke bedre utforma. Manøvrering av båter etter dagens størrelse blir bedre rundt anlegget med påfølgende positive effekter for at uhell ikke skal skje og lavere rømmingsrisiko. Merdene i Marøy NØ ble etablert på slutten av 80-talet. KSL meiner at lokaliteten er ein god lokalitet. Men forandringane på lokaliteten er nødvendig for at KSL skal kunne møte dagens krav i forhold til lus, miljø, sjukdom og rømming. KSL kan ikkje lastast for at arealplanen som var laga i 2004 er utforma som ein liten ring. KSL ønsker å være ei moderne firma i framtida også som oppfyller alle offentlige krav. Endring på lokalitet Marøy NØ er nødvendig for å imøtekome myndighetskrav og bærekraft. KSL er enig med Fylkesmannens miljøvernavdeling at det bør være en hovedregel at arealbruksendringer bør vurderes helhetlig og i en samla plan. Det er en ulempe for næringen at arealplanen ikke er endret gjennom jevnlige revisjoner. Oppdrettsnæringen er dynamisk i sin natur og det er behov for forfølge løsninger som gir miljømessig gevinst. Det er derfor uheldig at en må søke dispensasjon. Men i dag er situasjonen slik den og det er viktig at en er pragmatisk og veier ulemper mot fordeler slik at en oppnår miljøgevinst på raskeste måte. KSL har synliggjort miljømesseig gevinst ved endring på lokaliteten og vil gjenta at selskapet ikke søker økt MTB eller planlegger for økning av produksjonen på lokalitet Marøyna NØ. Det er imidlertid viktig for oss at KSL ikke blir låst fast i gamle løsninger som er feil i forhold til miljø og fiskevelferd. KSL stiller oss til dispensasjon for dialog både med kommunen og Fylkesmannens slik at en kan drøfte aktuelle for problemstillinger og søke de beste løsningene for miljøet. Med vennlig hilsen K. Strømmen Lakseoppdrett AS Robert Sandslett K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS NO-6734 Rugsund, Norway - Tel Fax: Mobile: Org.no MVA Member of Salmon Group

13 Kopi: Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane fmsfmrk@fylkesmannen.no, fmsfmrk@fylkesmannen.no Vedlegg. Miljølekter Substituttvurderinger på lusemidler K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS NO-6734 Rugsund, Norway - Tel Fax: Mobile: Org.no MVA Member of Salmon Group

14 Sakshandsamar: Bremanger Kommune Postboks 104 Hanne Marie Utvær Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Vest Vår referanse: 15/18695 Dykkar referanse: 15/3130-2/K2-U40//IH Vår dato: Dykkar dato: SVELGEN Att: Inger Hilde UTTALE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ OVERORDNA PLAN, KOMMUNEPLAN, AREALDELEN, FØREMÅL ALMENN FLEIRBRUK I SJØ, FFNF FOR ANLEGGSENDRING AV LOKALITET MARØY VED MARØY BREMANGER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Fiskeridirektoratet region vest viser til sak som nemnt ovanfor. Konklusjon Fiskeridirektoratet region vest held fram at spørsmål kring endring av akvakulturområde primært bør løysast gjennom revisjon av kommuneplanen i staden for at ein fremjar dispensasjonssøknad. I denne saka meiner vi likevel at forholdet til fiskehelse og miljøforhold i lag med at det er over ti år sidan arealdelen til kommuneplan var revidert, kommunen bør gje dispensasjon for endra arealbruk ved Marøya. Vi stiller som vilkår at Fiskarlaget godkjenner plasseringa av fortøyingane. Om søknaden K. Strømmen Lakseoppdrett AS søkjer om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel for arealendring på lokaliteten Marøy NØ, i Bremanger kommune. Tiltaket inneber tilrettelegging for betre fiskevelferd ved at ein fjernar gamle stålanlegg og etablerer merdar der fisken får betre plass og det blir betre vassutskifting. Dagens anlegg, i og over vassflata, ligg i hovudsak innanfor areal avsett til akvakultur i kommuneplan, arealdelen, godkjend Endringa inneber at deler av anlegget vil leggje beslag på eit område avsett til allmenn fleirbruk, med føremåla fiske, ferdsel, natur og friluftsliv. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Organisasjonsnr : Besøksadresse: E-postadresse: Gate 1 nr 60 postmottak@fiskeridir.no Telefon: Internett: Telefaks:

15 Fiskeriinteresser og marint biologisk mangfald Fiskeridirektoratet har registrert følgande fiskeriinteresser i dette sjøområdet; Nord for Marøyna, i Hornelsfjorden, ligg det eit fiskeområde for sei, inne i Bortnepollen, aust for Marøyna, er det ein låssettingsplass for sei og makrell, i tillegg til fiskeområde for torsk og sjøkreps. Her har vi òg registrert gytefelt for torsk. I samband med nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfald er gytefeltet for kysttorsk i Bortnepollen verdisett til A - nasjonalt viktig gytefelt. Fiskeridirektoratet region vest si vurdering K. Strømmen skriv i sin søknad at den delen av lokalitet Marøy NØ, som i dag ligg inst i bukta, har varierande miljøforhold gjennom året med variasjonar på oksygennivå. Dette gjev ikkje gode nok forhold for fisken noko som aukar risiko og som er uheldig med omsyn til fiskevelferd og avgang gjennom produksjonssyklus. Stålanlegget skal fasast ut av bruk og erstattast med plastmerdar og då ynskjer dei å optimalisere miljøforholda ved å trekke anlegget ut av bukta, og etablere det slik at anlegget blir meir eksponert for straum og vassutskifting. Dette skal då gje betre forhold for fisk og redusere risiko i produksjon. Vi har ingen haldepunkter for at den omsøkte arealendringa vil føre til negative konsekvensar for gytefeltet for kysttorsk i Bortnepollen. For fiskeområde nord for Marøy og for låssettingsplassen inne i Bortnepollen er det sers viktig at planlegging og utlegging av fortøyingar skjer i samråd med fiskarar som nyttar fiskeområde og låssettingsplassen. Med helsing Ola Midttun seniorrådgjevar Hanne Marie Utvær rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og vert sendt utan underskrift 2

16 Mottakarliste: Bremanger Kommune Postboks SVELGEN Vedlegg Fiskeriinteresser Marøya NØ Bremanger kommune 3

17

18 Sakshandsamar: Heidi Sandvik , E-post: fmsfhsa@fylkesmannen.no Marte K. Rosnes , E-post: fmsfmrk@ fylkesmannen.no Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Bremanger kommune Postboks Svelgen Fråsegn til dispensasjon frå kommuneplanen for endring av akvakulturanlegget ved Marøy, lokalitet Marøy NØ i Bremanger kommune Vi viser til oversending dagsett og til avtale om lenging av svarfrist til Miljøvernavdelinga kan ikkje sjå at fordelane med ny plassering av oppdrettsanlegg i denne saka er klart større enn ulempene for naturmiljøet og bestandane av vill anadrom laksefisk i Sogn og Fjordane. Søknad om dispensasjon oppfyller difor ikkje vilkåra for å gi dispensasjon etter pbl 19-2, andre ledd. Miljøvernavdelinga rår sterkt i frå å gje dispensasjon for etablering av oppdrettsanlegg som omsøkt, i sjøområde som er sett av for allmenn fleirbruk (FFNF) i kommuneplanen. Søknaden gjeld utvida arealbruk for eit oppdrettsanlegg som ligg ved Marøy i Frøysjøen, lokalitet Marøy NØ. Dispensasjonssøknaden omhandlar etter det vi forstår endra arealbruk, og ikkje auke i produksjonen. Stålanlegget i det omsøkte anlegget er tenkt utfasa og erstatta med plastmerder. For å samtidig optimalisere miljøforholda for fisk, ynskjer eigar å trekkje anlegget ut av bukta og etablere det slik at anlegget blir meir eksponert for straum og vassutskifting, jf. søknaden frå tiltakshavar. Dette skal gje fisken betre plass og leggje til rette for betre fiskevelferd og fiskehelse. Dagens anlegg ligg etter det vi forstår hovudsakleg innafor området som er sett av for akvakultur i gjeldande arealdel til kommuneplan frå Etter den omsøkte endringa, vil anlegget i all hovudsak bli liggande utanfor akvakulturområdet i arealdelen, i eit sjøområde som er sett av for allmenn fleirbruk (fiske, ferdsel, natur og friluftsliv). Generelt Arealdelen til kommuneplanen er vorten til etter ein omfattande prosess der det er gjort ei heilskapleg vurdering av utbyggingsmønster og forvaltning av areala i kommunen, og der m.a. regionale fagstyresmakter og allmenta har medverka. Det skal difor ikkje vere kurant å fråvike ein overordna plan. Dispensasjonar må heller ikkje undergrave kommuneplanen som overordna styringsdokument i arealforvaltninga. I kapittel 19 i plan- og bygningslova, som omhandlar dispensasjonar, står det i 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkåra i planog bygningslova 19-2 er rettslege vurderingstema, ikkje eit kommunalt skjønn. Det er derfor ikkje høve til å leggje nemneverdig vekt på omsynet til det lokale sjølvstyret. Hovudkontor Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: Org.nr Landbruksavdelinga Fjellvegen 11, 6800 Førde Postboks 14, 6801 Førde Telefon: Telefaks: E-post: fmsfpost@fylkesmannen.no Internett:

19 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/4 Dispensasjon krev grunngjeven søknad. Etter forvaltningspraksis skal grunngjevinga for å dispensere vere spesiell og gjelde særleg for tiltaket, og kommunen skal ikkje dispensere ut frå meir generelle vurderingar. Vurdering Det er uheldig at kommunar handsamar endringar og utvidingar av område for akvakultur gjennom dispensasjonar. Det fører til manglande demokratisk høyring og innsyn i sakene og i utvidingar, samstundes som verken kommunane eller høyringsinstansar kan vurdere endringane på ein heilskapleg eller forsvarleg måte, jf. naturmangfaldlova 10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Å styre utviklinga av akvakultur i Sogn og Fjordane gjennom dispensasjonar, skapar ei uvisse og lite føreseieleg situasjon for næringa og andre partar. Situasjonen per i dag med lakselus og andre fiskesjukdommar viser at denne type utvikling fører til ei ikkje-berekraftig utvikling. I søknaden og i oversendingsbrevet frå kommunen er det sagt at ved å flytte anlegget ut av bukta blir anlegget meir eksponert for straum og vassutskifting, noko som vil gje betre tilhøve for fisk og redusert risiko i produksjon. Vi vil peike på at det i tilsendt sakstilfang ikkje er diskutert om det omsøkte tiltaket kan føre til auka ureining på naturmiljøet i sjø, eller føre til auka fare for spreiing av sjukdom til vill anadrom fisk og andre artar. Relevant fagleg kunnskap om slike verknader bør generelt danne grunnlag for vurdering av om vilkåra er til stades for å gje dispensasjon. Ulempene for naturmiljøet er etter vårt skjøn ikkje diskutert tilstrekkjeleg i søknaden. Området rundt Marøya og anlegget har registrerte gyteområder for torsk, og er gode fiskeområder. Det er også rekefelt rett ved anlegget. Reker er ein nøkkelart i økosystemet og enkelte avlusingskjemikaliar kan ha ein direkte negativ effekt på krepsdyr som reker. Nokre typar avlusinskjemikaliar er også vanskeleg å bryte ned, og kan finnast i registrerbare konsentrasjonar i mellom anna krabbe opp til fleire månadar etter bruk ( ). Kjemikaliane kan og spreie seg over store avstandar frå merdane der dei verte brukt ( Det er fleire anadrome vassdrag i nærleiken av Marøya. Rapportar om lusesituasjonen i Sogn og Fjordane viser generelt at det har vore ei sterk forverring dei siste åra, og at forbruk av avlusingskjemikaliar aukar ( mattilsynets_lakselusrapporter.5869 ). Havforskningsinstituttet melder at utvandrande laksesmolt truleg vart negativt påverka av lakselus langs store deler av kysten i 2015 ( ). Når laksen blir råka, er situasjonen for sjøaure kritisk. Årsaka til at sjøaure ofte er hardare råka enn laks er at sjøauren lever langs kysten og i fjordane i større delar av året enn laks som vandrar ut i havet. Sjøaure vert også påverka gjennom vinteren (Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Bjørnar Skår Registrering av lakselus i Sognefjorden vinter/vår 2014). Det vart generelt fanga lite sjøaure i Sogn og Fjordane i Tal avliva sjøaure i Sogn og Fjordane i 2015 er det lågaste sidan registreringa starta i Den gong var fangsten nesten kg, i 2015 var den rett over 2000 kg. Vidare har det også blitt påvist pankreassjukdom (PD) fleire stadar i Sogn og Fjordane i I følgje Mattilsynet er dette av dei mest alvorlege sjukdommane næringa har i dag ( ).

20 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/4 Piscint myocardittvirus (PMCV) er påvist på villfisk i to elvar i Sogn og Fjordane i 2012 og vidare ein i 2013 ( ). Vitenskapeleg råd skriv i sin siste rapport at risiko for ytterlegare skade på villfisk på grunn av infeksjonar knytt til oppdrettsaktivitet er vurdert som auka. Vidare er lakselus og rømt oppdrettslaks dei som klart største ikkje-stabiliserte bestandstruslane ( Vitråd%20laks pdf ). Bestandssituasjonen for vill anadrom laksefisk i Sogn og Fjordane er i dag slik at det er svært viktig at arealbruksendringar knytt til oppdrettsnæringa skjer gjennom revisjon av arealdelen med tilhøyrande konsekvensutgreiing. Heile kommunen bør vurderast samla i ein plan, slik at samla belastning for større område blir vurdert heilskapleg. Som Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv i si tolking av føresegna ( ), må det gjerast ei breiare vurdering enn berre ei vurdering av kva fordelane er for den einskilde søkjaren. Plan- og bygningslova, saman med den kommunale arealbruksplanen, regulerer i hovudsak arealutnyttinga i kommunen. Ved vurderingar etter plan- og bygningslova er det hovudsakleg arealbruksomsyn som er relevante og som blir tillagt vekt. I område avsett til akvakultur vil næringsomsyn kunne ha sterk vekt, medan omsyn til friluftsliv, ferdsle, natur og fiske skal ivaretakast av FFNFføremålet. Det følgjer av regjeringa sin strategi for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring på side 18 (Fiskeri- og kystdepartementet, Oslo, april 2009) at: «Dagens arealstruktur er preget av at næringa har vokst sterkt i mange år. [ ] Strukturen i næringa er bygd opp ved at stadig nye lokaliteter er klarert i den rekkefølgen søknadene har kommet, uten at det har ligget en overordnet plan til grunn.» Sjølv om fisken i anlegget på Marøy har god helse, har regjeringa på generelt grunnlag vurdert at «det er grunn til å tro at dagens lokalitetsstruktur er en medvirkende årsak til de fiskehelseproblemene havbruksnæringa har opplevd de seinere årene, da særlig på Vestlandet med pankreassykdom (PD), der tettheten av oppdrettsanlegg er størst.» Miljøvernavdelinga kan ikkje sjå at fordelane med ny plassering av oppdrettsanlegg i denne saka er klart større enn ulempene for naturmiljøet og bestandane av vill anadrom laksefisk i Sogn og Fjordane. Søknad om dispensasjon oppfyller difor ikkje vilkåra for å gi dispensasjon etter pbl 19-2, andre ledd. Miljøvernavdelinga rår sterkt i frå å gje dispensasjon for etablering av oppdrettsanlegg som omsøkt, i sjøområde som er sett av for allmenn fleirbruk (FFNF) i kommuneplanen. Vi viser til at kommunen ikkje bør gje dispensasjon dersom regional eller statleg styresmakt har uttalt seg negativt til søknaden, jf. pbl 19-2, fjerde ledd. I planstrategien til Bremanger kommune for førre kommunestyreperiode, stod revisjon av arealdelen til kommuneplanen på lista over planar som skulle prioriterast innan Dette revisjonsarbeidet er ikkje starta opp. Sjølv om kommunen heller ikkje har fått på plass alle delplanane for arealbruk, vil det vere viktig å prioritere arbeidet med å oppdatere arealdelen for heile kommunen - som også omfattar sjøarealet. Kommuneplanen har ikkje vore revidert sidan han vart vedteken i Vi viser til regjeringa sine retningslinjer frå 2009 om kommuneplanen som styringsdokument for utvikling av oppdrettsnæringa. Vi minner om at kommunane har høve til å gjennomføre avgrensa revisjonar av arealdelen, der berre eit eller

21 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/4 nokre utvalde tema blir prioriter (t.d. akvakultur). Kommunen bør vurdere om slike grep er aktuelle gjennom utarbeidinga av ny planstrategi i Vi ber om å få tilsendt kommunen sitt vedtak i saka. Med helsing Nils Erling Yndesdal fylkesmiljøvernsjef Heidi Sandvik seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift. Kopi pr. e-post: Sogn og Fjordane fylkeskommune, plan- og samfunnsavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga

22 Versjon RAPPORT MILJØUNDERSØKING K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS MARØY J.nr MOM B UNDERSØKING NOVEMBER 2015 Figur 1. Anlegget på nordaustsida av Marøy, sett mot Hornelen i vest [ /JAH]. Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

23 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 2 av 16. MILJØUNDERSØKING Innhald Samandrag Generell bakgrunn Område og Lokalitet Kart Foto - lokalitet Metode, Prøvepunkt og Granskingar Resultat: Feltundersøking av botnsediment Konklusjon Figur med miljøtilstand pr. prøvepunkt Vedlegg: Foto sediment Prøveskjema B.1 Prøveskjema B Figur 2. Ytre Nordfjord/Sunnfjord med lokalitet Marøy i Hornelsfjorden (raud sirkel). [ Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

24 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 3 av 16. Samandrag Miljøundersøking, type: Miljøovervaking av matfiskanlegg i sjø: B-undersøking (MOM B) Referansestandard: NS 9410:2007/AC:2009, NS 9422, NS 2423 Oppdragsgjevar: K. Strømmen Lakseoppdrett AS Lokalitetsnamn: Marøy Lokalitet nr.: Feltarbeid (dato): Fishguard Prosjekt nr: Feltarbeid ved: Fishguard: cand.real Jan Arne Holm Laboratorieanalyser: Fishguard Måløy: kjemiing. Monica Kråkenes Rapportert av: Fishguard Måløy: Arild Kollevåg, Jan Arne Holm Samandrag: Lokalitet Marøy ligg i Hornelsfjorden, i Bremanger kommune og er Kontaktpers.: Sven Strømmen nytta av K. Strømmen Lakseoppdrett AS til matfiskprod. laks frå ca Lokaliteten er godkjend for tonn MTB. Resipienten i sør og nordvest er god, med bra straumtilhøve og stort vassvolum. Botntopografien i området er noko ujamn, men lokale tersklar er djupe. Anlegget består av stål (pr i dag 2 x 4 bur som no vil bli utfasa) og plastringar (som no vil bli innfasa - pr i dag 4 ringar). MOM B-gransking (NS 9410), er utført av Fishguard innan området for ny omsøkt lokalisering - litt lenger mot nordvest. Totalt er 10 punkt prøveteke med van Veen handgrabb: 5 stk nord /nordvest for eksisterande plastringar, 4 stk ved ringane, og 1 stk i søraust. Alle prøver er lyse, 8 stk utan lukt, 2 stk med noko lukt, ingen med sterk lukt, fekaliar i 1 stk. Ved flest prøvepunkt finn ein fast sediment (sand), nokre mjuke (silt/leire). Fjell og utilstrekkeleg volum til feltanalyse på 3 punkt. Feltmåling av redoks / ph i 7 stk prøver syner gode verdiar i 6 stk (prøvetilstand 1 og 2), og 1 stk dårleg (prøvetilstand 4). Dyr er påvist ved alle prøvepunkt, og bra stort artsmangfold (diversitet) ved dei 6 punkta utan drift. Av 10 stk prøver har 8 stk prøvetilstand 1 (best), 1 stk tilstand 2, og 1 stk tilstand 3. Lokalitetstilstanden er vurdert til 1 (best). Standarden krev ny miljøundersøking utført innan 2 år (MOM B). Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

25 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 4 av 16. Generell bakgrunn Å unngå oppsamling av organisk materiale på botn under/ved oppdrettsanlegg er eit viktig miljøaspekt. Størst belastningseffekt er knytt til store og hurtigsynkande partiklar som spillfôr og ekskrementar. Ved utilstrekkeleg straum og vassutskifting vil partiklar samlast opp under og i resipienten til anlegget og danne organisk sediment. Slikt sediment vil ha høgt oksygenforbruk, og dersom oksygenet i botnvatnet blir brukt opp grunna dårleg vassutskifting, kan det dannast skadelege gassar som metan og hydrogensulfid, i tillegg til oksygenmangel for fisk i anlegget. Lokal utbreiing av slike slam-område (sedimentasjonsområde) kan variere mykje, men kan i nokre tilfelle omfatte hele fjordmiljø. Graden av lokal belastingseffekt er bestemt av naturgitte tilhøve då særleg botntopografi og straumtilhøve, i samspel med driftsform og anleggstorleik. Naturlege sedimentasjonsbasseng fins i terskelfjordar og djupvassbasseng, der naturlege botntopografiske hindringar reduserer straumtilhøva, og kan dannast uavhengig av oppdrettsrelatert og anna menneskeskapt forureining. Optimalisert lokalisering og drift tilpassa miljømessige føresetnadar, er viktig både for fiskeproduksjon og omgjevnader. Mykje tyder på at det kan vere ein samanheng mellom miljøbelasting under anlegg og redusert tilvekst og fiskesjukdomar hos oppdrettsfisk. MOM (Matfiskanlegg-Overvåkning-Modellering) er et kontrollverktøy for faktisk påverknad med gransking av kjemisk og biologisk påverknad i høve til fastsette grenseverdiar. B-undersøking er ei trendovervaking av botntilhøve under oppdrettsanlegg. Skilnaden mellom akseptabel og uakseptabel miljøtilstand er sett til den største oppsamling som tillet gravande dyr å leve i sedimentet. Ved organisk belasting kan fleire indikatorartar (t.d. børstemarken Capitella capitata) opptre opportunistisk ved lavt artmangfald. B-undersøking inkluderer gransking av botnsediment frå minimum 10 prøvepunkt kring matfisklokaliteten mhp. fauna, samt kjemisk og sensorisk tilstand. Som eit tillegg kan organisk innhald i sedimentet målast ved glødetap, dvs. vektreduksjon av prøva etter gløding ved 5500C for å fjerne karbon. Glødetap vert berekna ut frå tørrvekt, dvs. etter tørking ved 1050C. Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

26 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 5 av 16. Område og Lokalitet Lokalitet Marøy (nr 13550) ligg på nordaustsida av Marøy i Hornelsfjorden, mellom Frøysjøen og Skatestraumen, i Bremanger kommune, og er godkjend til matfiskoppdrett av laks/aure med tonn MTB ( maksimalt tillate biomasse ) for K. Strømmen Lakseoppdrett AS (KSL). Oppdrettsverksemda her starta i 1989 (IGA Fisk). Anlegget består no av 2 x 4 stålbur + 2 x 2 plastringar. Anlegget er planlagt flytt litt lenger nord (Figur 5), med berre bruk av plastringar: I sør og nordvest er resipienten god, med bra straumtilhøve og stort vassvolum. Botntopografi i området er noko ujamn, men lokale tersklar er djupe. Under anlegget fell botn jamt mot større djup med omlag 230 m i aust. Lokaliteten er open mot sør og nord (nordvest), men er skjerma for direkte haveksponering. Mot vest og aust er lokaliteten skjerma av Marøy og fastlandet. Ved 7,5 m djup er her lite «0-straum», mykje ved 30 djup m (sjå Tabell 1 + eigen straumrapport). Figur 3. Straumroser (relativ flux pr 15 sektor) ved lokalitet Marøy, ved 7,5 m djup (venstre), 30 m djup (høgre). Tabell 1: Måledata frå straummåling ved lokalitet Marøy (august 2002): Måledjup: 7,5 m 30 m Måleperiode Gj.snitt straum % straum < 1 cm/s 6,2 cm/s 1,5 cm/s 27 døgn (juli/aug. 2002) 27 døgn (juli/aug. 2002) 0,8 % 45 % Hovedstraum retn. mot sør nordvest [Ref.: Rapport straummåling, Aqua Management aug. 2002] Denne granskinga er utført innafor ny lokalisering, og er delvis overlappande med anlegget slik det ligg i dag: dei 4 ringane ligg i dag til dels innafor sørlege del av den nye planlagte ramma. Produksjon siste 3 år: 2015: Produsert: tonn laks (rundvekt) 2014: Produsert: tonn laks (rundvekt) 2013: Produsert: tonn laks (rundvekt) Fôrforbruk: tonn (inntil ) Fôrforbruk: tonn Fôrforbruk: tonn Historisk MOM B oversikt: Juli 2014 (14 botnprøver): lokalitetstilstand 1 (ref. Fishguard Rapport, J.nr ). Des (12 botnprøver): lokalitetstilstand 2 (ref. Fjord-Lab Rapport, J.nr ). Okt (12 botnprøver): lokalitetstilstand 2 (ref. Fjord-Lab Rapport, J.nr ). Nov (10 botnprøver): lokalitetstilstand 1 (ref. Fjord-Lab Rapport, J.nr ). Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

27 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 6 av 16. Kart Figur 4. Kart frå Hornelsfjorden med dybdekotar og registrerte anlegg, inkl. lokaliteten ved Marøy [ Figur 5. Sjøkart med GPS-basert skisse av planlagt nytt anlegg ved Marøy [Olex NOOMAS, A.S./J.A.H] Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

28 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 7 av 16. Foto lokalitet ( ) Figur 6. Pastringer ved nordaustre ende av Marøy, sett mot Leirgulen i nord. Figur 7. Feltarbeid på ny lokalitet Marøy, sett mot Bortnepollen i aust. Figur 8. Plastringer på lokalitet Marøy, sett mot fastlandet i sør. Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

29 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 8 av 16. Metode, Prøvepunkt og Granskingar Miljøundersøkinga er utført i hht. NS 9410:2007, etter generelle retningsliner frå Fylkesmannen si miljøvernavd. og i hht. rettleiar for søknad om nye lokalitetar. Foto frå feltarbeid: Figur 5-7. Det er nytta van Veen handgrabb (areal: 0,025 m2) og 10 stk botnprøver er teke innanfor ny anleggsramme, derav 1 stk ved kvar av dei eksisterande 4 ringane. Prøvepunkta er posisjonsbestemt med berbar GPS (iphone / isailor Transas Marine Ltd.): Figur 8. Figur 9. Kart med skisse av eksisterande anlegg (grå line), ny ramme (lilla line), og prøvepunkt (raude tal) [isailor/jah]. I felt er botnsediment fortløpande vurdert visuelt og karakterisert m.o.t.: Sedimenttype, volum, konsistens, farge, lukt og fôr / fekaliar Forekomst av makrofauna (dyr større enn 1 mm) Sedimentet er også undersøkt kjemisk: ph og RedOx (fortløpande i felt) Tørrstoff og glødetap (i laboratoriet) som tillegg, dvs. ikkje inkl. i NS 9410:2007 Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

30 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 9 av 16. Resultat Feltundersøking av botnsediment Dei 10 sedimentprøvane på lokaliteten er frå m djup, og består av: sand, silt, leire, stadvis stein og fjell. I alle 10 prøver var det påvist dyr (mark). Mange dyreartar og grupper er representert: bløtdyr (sjøtann og skjel), pigghuder (slangestjerne) og mange ulike typar mark. Påvekstorganismar frå anlegget (særleg blåskjel) er «tunge», hurtigsynkande og vil auke organisk belasting av lokaliteten: ikkje påvist. Fôr / fekaliar er påvist i 1 stk. Beggiatoa er ikkje påvist. Terrestrisk plantemateriale er ikkje påvist (sjå detaljar i Tabell 2 og Prøveskjema B.1, B.2). Gruppe I: dyr Dyr er påvist i alle sedimentprøver (også i 2 stk prøver med fjell, stein). Tilstand gruppe I: A (indeks: 0,00). Gruppe II: ph / RedOx (feltanalyse: Tabell 2) Tilstrekkeleg volum til måling av ph og RedOx i 7 av 10 prøver: 5 stk med normalverdiar (tilstand 1), 1 stk med moderat verdi (tilstand 2), og 1 stk med dårleg verdi (ved nordvestre ring: tilstand 4). Tilstand gruppe II: 2 (indeks: 1,43). Gruppe III: sensorisk vurdering Flest faste sedimentprøver med moderat/lite volum, 4 stk mjuke prøver med større volum. Alle 10 stk lyse prøver, 8 stk luktfri, 2 stk med noko lukt - ingen med sterk lukt. Ingen med bobling. Prøvetilstand 1: 8 stk prøver, prøvetilstand 2: 2 stk prøver. Tilstand gruppe III: 1 (indeks: 0,42). Middelverdi gruppe II og III: Prøvetilstand 1: 8 stk prøver, prøvetilstand 2: 1 stk prøver, prøvetilstand 3: 1 stk prøver. Prøvetilstand for 10 stk prøver oppsummert i Figur 10. Tilstand gruppe II og III: 1 (indeks: 0,71). Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

31 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 10 av 16. Tabell 2: Prøvepunkt, sedimentomtale, djup, posisjon og kjemisk analyse: ph, redoks. Prøve Sedimenttype Lys sand, (grus, stein), luktfri Lys sand, (stein, fjell), luktfri Djup N A ph redoks Prøvetilstand 100 m m Lys sand, (grus), luktfri 149 m Lys sand, (stein), luktfri 97 m Lys silt, (sand), luktfri 202 m Lys silt, (skjelsand), noko lukt 209 m , , , , , Lys silt, (skjelsand), noko lukt 177 m , Lys leire, (silt), luktfri 220 m Stein, (fjell), luktfri 139 m Fjell, luktfri 83 m , Konklusjon: Lokalitetstilstand: 1 Ny miljøgransking MOM B skal utførast innan 2 år (ref. NS 9410). Resultatet no er like bra som ved forrige MOM B gransking, og indeks (middelverdi gr. II og III) syner ei positiv utvikling (2015: 0,71, 2014: 0, : 1,30 og 2011: 1,46). Prøver med høgaste verdiar er no på nordsida av ringane. Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

32 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 11 av 16. Figuren under syner miljøtilstand pr prøve. Figur 10. Prøvetilstand pr prøvepunkt på lokaliteten (se angitte fargekode). Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.:

33 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 12 av 16. Foto sediment Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

34 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 13 av Figur Foto av sedimentprøver (nr 1 10), før / etter våtfiltrering gjennom 1 mm rist. 10 Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

35 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 14 av 16. PRØVESKJEMA B.1 Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.:

36 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 15 av 16. PRØVESKJEMA B.2 Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.:

37 Miljorapport-KSL-Maroy-MOM-B-nov2015-Fishguard : side 16 av 16. Ref. Fisken og Havet, 1988 og SFT-veiledning 97:03: «Klassifisering av miljøkvalitet i fjordar og kystfarvann» Horne Brygge, Strandgata 15, 6900 Florø. Mob e-post.: floro@fishguard.no

38 Bremanger kommune Plan og forvaltning Att: Inger Hilde K. Strømmen Lakseoppdrett AS 6735 Rugsund Ved: Robert Sandslett Søknad om dispensasjon fra arealplan for ved lokalitet Marøy NØ K. Strømmen Lakseoppdrett AS (heretter benevnt KSL) søker med dette om dispensasjon fra arealplan for lokaliteten Marøy NØ, - i henhold til vedlagte kart KSL driver oppdrett på 4 lokaliteter, og setter ut fisk på fire lokaliteter, høst og vår - hvert år. KSL samarbeider med øvrige oppdrettere i området om felles plan for utsett. KSL har de senere år hatt fokus på lav tetthet for å auke trivsel og tilvekst og ta ned risiko for sykdom. For lokaliteten Marøy NØ erfarer vi at innerste del av bukta der anlegget er lokalisert i dag, har varierende miljøforhold gjennom året med variasjoner på oksygennivå. Dette gir sub-optimale forhold for fisken. Dette øker risiko og er uheldig med hensyn til fiskevelferd og avgang gjennom produksjonssyklus. I forbindelse med utfasing av stålanlegg og erstatning av stålanlegg med plastmerder er det viktig for oss å optimalisere på miljøforhold. Vi ønsker derfor å trekke anlegget ut av bukta, og etablere dette slik at anlegget blir mer eksponert for strøm og vannutskifting. Dette vil gi bedre forhold for fisk og redusere risiko i produksjon. Vedlagt følger bilder og kart som angir ønsket endring av anlegg. K. Strømmen Lakseoppdrett AS ber om at søknaden legges ut til innsyn og behandles så raskt som mulig. Med vennlig hilsen Robert Sandslett K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT AS NO-6734 Rugsund, Norway - Tel Fax: Mobile: Org.no MVA Member of Salmon Group