Fra Kinéma til Cinema

Transkript

1 Fra Kinéma til Cinema norske filmblad gjennom hundre år Randi Østvold Oppgave i Film- og fjernsynshistoriens historiografi, våren 2012, Høgskolen i Lillehammer

2 Fra Kinéma til Cinema - norske filmblad gjennom hundre år Innhold: Innledning... s. 2 Filmtidsskrift?..... s. 4 Finnekunsten metode... s. 5 Ulike sjangre... s. 6 De første..... s. 7 De «riktige»: s. 8 Bransjeblad eller «riktig» filmtidsskrift? s. 10 Bransje- og foreningsblad. s. 10 For folket... s.12 De pedagogiske. s. 12 Døgnfluene... s.13 Avslutning... s.13 Noter.. s.14 Litteratur og kilder. s.14 Vedlegg 1: Norske filmtidsskrift - Alfabetisk oversikt 2: Norske filmtidsskrift - Kronologisk oversikt Innledning: I min masteroppgave vil jeg ta for meg filmtidsskriftet Filmavisa, som kom ut i perioden I denne oppgaven ønsker jeg å sette Filmavisa inn i en historisk sammenheng og se den i forhold til andre norske filmtidsskrift og -blad. Allen og Gomery understreker i sin bok Film history : theory and practice at det ikke er nok å studere selve filmene. De vektlegger viktigheten av de ikkefilmiske kildene i filmhistorieforskningen: «However, for broader (and more interesting) questions, we think, nonfilmic materials prove invaluable. (Allen og Gomery 1985:38) De trekker fram to viktige kilder i forbindelse med studier av 2

3 filmindustrien: bedriftsarkiver og bransjeblad, og de understreker bransjebladenes pre som lett tilgjengelige kilder: «The trades are in themselves no substitute for corporate records, but they are valuable tools of the film historian». (Allen og Gomery 1985:39) Egne erfaringer fra Norsk filminstitutts bibliotek viser at de norske filmtidsskriftene har vært flittig brukt som viktige kilder for norske filmhistorikere. Sigurd Evensmo, for å nevne et eksempel, har 11 norske filmtidsskrift og årbøker på sin liste over kilder (Evensmo 1967:378), og han har 17 henvisninger bare til Film og kino fra Jeg vil her gi en kortfattet samlet framstilling av den norske filmtidsskrifthistorien, fra det første, som kom allerede i 1908, til dagens noe turbulente situasjon, der Norges eldste løpende tidsskrift, Film & kino, nettopp er gått inn etter over 80 års historie, og nettpublisering er i ferd med å bli en viktig side av tidsskriftvirksomheten. Det har vært spesielt morsomt å komme over det aller første, Kinéma, fra 1908, og jeg har derfor gitt det litt ekstra oppmerksomhet. Gjennomgangen må nødvendigvis bli kortfattet og overflatisk. Det er for eksempel ikke blitt plass til å se på økonomien i de ulike bladene: Hvem har finansiert dem? Hva er forholdet mellom annonser, abonnement, sponsorer og offentlig støtte? Så vidt jeg vet, er det skrevet lite om de norske filmtidsskriftene tidligere: Kinoens mørke, fjernsynets lys (Dahl m.fl. 1996) har noen avsnitt om filmtidsskrift. Gunnar Iversen har en kort historisk gjennomgang i en artikkel i Z (Iversen 1993:6) og i sin artikkel om Fant i Rushprint (Iversen 2010). Evensmo nevner også de viktigste tidsskriftene, uten å bruke mye plass på dem. Slik omtales for eksempel Film og Kino, Fant og Rushprint: «Den seriøse «fagpressen» som i mange år hadde bestått av KKL s månedsblad Film og Kino (Norsk filmblad), fikk i 1965 en tilvekst i det lille, uregelmessige tidsskriftet Fant, som overveiende kretset om «modernismen»s forskjellige utslag og henvendte seg til et snevert, men entusiastisk publikum, f.eks. filmklubbene. Samme år begynte Norsk Filmforbund å gi ut sitt lille, månedlige medlemsblad Rush-Print.» (Evensmo 1967:317) Norske filmhistorikere har altså både brukt og omtalt de norske filmtidsskriftene, men noen samlet framstilling og oversikt over dem finnes ikke. Jeg har derfor laget to oversikter så komplette som mulig en alfabetisk og en 3

4 kronologisk (Vedlegg 1 og 2). Etter en innledende beskrivelse av de første har jeg gruppert de enkelte tidsskriftene etter sjanger. De mest sentrale tidsskriftene vil bli viet litt ekstra oppmerksomhet. Men først er det nødvendig å diskutere hva jeg legger i «tidsskrift» og «film» og gjøre rede for metoden jeg har brukt for å finne fram til tidsskriftene. Filmtidsskrift? Tidsskrift, blad, magasin kjært barn har mange navn. Jeg har ikke funnet noen klare definisjoner eller avgrensninger av begrepene de brukes litt om hverandre. For eksempel ble Bokvennen : litterært magasin kåret til «Årets tidsskrift 2011». 1 De ulike publikasjonene kan også ha forandret seg over tid, for eksempel fra bransjeblad til allment tidsskrift; jeg fant ingen vanntette skott mellom de ulike kategoriene. Jeg har derfor valgt å bruke begrepene litt upresist og om hverandre og vil komme nærmere tilbake til dette under sjangre. for: I bibliotekfaglig sammenheng brukes periodikum som samlebetegnelse En løpende ressurs som utgis i deler som følger etter hverandre, - som oftest med en nummerering -, og som ikke har noen på forhånd fastsatt avslutning. Eksempler på periodika er tidsskrifter, magasiner, elektroniske tidsskrifter, løpende adressebøker, årsberetninger, aviser og monografiserier. (Spangen 2007:597) I oversiktene jeg har laget, har jeg tatt med tidsskrift, blad og magasin. Med et par unntak utelater jeg årbøker, årsmeldinger, festivalkataloger, filmkataloger og andre årlige periodika, og har heller ikke tatt med festivalaviser og film- og videotilbud. Aviser er heller ikke en del av mitt materiale. Mange medietidsskrift inneholder filmstoff; det samme gjelder generelle kulturtidsskrift. Hald har for eksempel analysert flere kulturtidsskrift i arbeidet med sin filmbibliografi (Hald 1993). Jeg har valgt å utelate tidsskrift som ikke har film som sitt hovedinnhold, men tatt med noen medietidsskrift som har en overvekt av filmstoff. Og med «film» mener jeg stoff om film, video, kino og levende bilder. Rene fjernsyns- eller kringkastingsmagasin er ikke med. 4

5 Finnekunsten - metode: For å finne fram til de norske filmtidsskriftene tok jeg utgangspunkt i samlingen i Mediateket i Nasjonalbiblioteket (NB). Denne samlingen ble overført fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket i 2008 sammen med filmarkivet og filmdokumentasjonsarkivet. Når Hans Fredrik Dahl skriver «Endelig har Norsk filminstitutt et utmerket filmbibliotek» (Dahl 2004:108), stemmer altså ikke dette lenger. Generelt kan det sies at de stadige omorganiseringer og fusjoner i både offentlig og privat filmbransje gjør finnekunsten mer problematisk og krever at man er oppdatert. Norsk filminstitutt (NFI) var den første norske institusjonen med et filmfaglig bibliotek, og som landets eldste filmbibliotek hadde NFIs bibliotek derfor en mer komplett samling av filmtidsskrift enn for eksempel bibliotekene på universitet og høgskoler som i dag underviser i film. Norsk filminstitutt gav i 1975 ut en revidert utgave av Norsk filmbibliografi : fortegnelse over norsk filmlitteratur av Thrine Voss og Anne Nordli (Voss 1975). Denne inneholdt blant annet en oversikt over avsluttede og løpende tidsskrift og har vært nyttig i arbeidet med oversiktene. Odd Heide Hald publiserte, som en del av Norges forskningsråds prosjekt Levende Bilder på begynnelsen av 1990-tallet bibliografien Norsk filmbibliografi : litteratur om norsk film og norske filmforhold. Under Kilder satte han opp en liste over de tidsskriftene han hadde analysert i bibliografien. Denne lista er ikke komplett når det gjelder norske filmblad, men inneholder de faglig sett 19 viktigste. «Flere periodika, særlig de eldste, norske film- og kinotidsskriftene ble vurdert for primærgjennomgåelse, men forkastet etter stikkprøver i innholdet» (Hald 1993:XXII). Hans Fredrik Dahl understreker i sin Mediehistorie at trykte medier er bedre tatt vare på enn andre medier. Pliktavlevering av trykksaker begynte i Norge allerede på 1700-tallet (Dahl 2004:114). Trykte medier er også, som Allen og Gomery understreker, lettere tilgjengelig enn andre medier «They are probably the most accessible source of institutional data we have» (Allen og Gomery 1985:39). Dette stemmer med min erfaring: Med utgangspunkt i samlingen fra NFI og Halds og Voss lister søkte jeg opp de enkelte titlene i Bibsys 1. Her fant jeg de aller fleste tidsskriftene, det vil med andre ord si at de er tilgjengelige for forskning og studier gjennom norske bibliotek. 5

6 Noen få titler fant jeg ikke i Bibsys, blant annet det aller første filmbladet Kinéma. Gunnar Iversen nevner dette i sin artikkel om Fant: «Allerede i 1909 og 1910 ga Hugo Hermansen og hans selskap Norsk Kinematograf-Aktieselskab ut bladet Kinéma.» (Iversen 2010). Iversen opplyste meg på e-post at han hadde sett nr. 2 fra 1910 og «det bevarte nummeret er første nummer i ett år, og refererer til et tidligere nummer, som utkom året før. Men du har helt rett i at vi ikke vet hvor mange som totalt kom ut (om det i det hele tatt er flere enn to nummer).» 3 Det bevarte nummeret skulle befinne seg i NBs småtrykksamling, og ved henvendelse dit fikk jeg låne et nummer av Kinéma, som viste seg å være «No. 1, 1. Aargang» fra 1908! Iversens antakelser viste seg altså å være feil: Bladet kom første gang i Dette er et godt eksempel på at selv om trykksaker er levert og tatt vare på, kan gjenfinningen være vanskelig hvis registreringen er mangelfull. Bladet er nå registrert som tidsskrift i Bibsys, og nummer 2 er også dukket opp igjen. I nummer 2 loves det: «vil fra nu af udkomme oftere og mere regelmæssigt». Bladet hadde vært en suksess og «Det uddeles over hele Landet i mangfoldige Tusen Eksemplarer.» 4 Dette skulle tyde på at det kan finnes flere numre. Jeg har laget et eget tillegg i Vedlegg 1 over de bladene jeg ikke fant i Bibsys. Noen kan ha «lurt seg unna» pliktavleveringen, noen kan ha havnet i småtrykksamlingen, og noe kan skyldes feil i listene jeg har brukt. Men som oversiktene viser, er filmbladene jevnt over tatt godt vare på, særlig i Nasjonalbiblioteket, og det var liten grunn til å tenke at film har vært kulturens stebarn i denne sammenhengen. Ulike sjangre En sjanger gjenkjennes ut fra tre kjennetegn: innhold, form og funksjon. 2 Ulike mål, målgrupper, ideologier, økonomiske vilkår og utgivere gir ulike sjangre. Gunnar Iversen skiller mellom «tidsskrift» og «blader»: «Norge har for filmens del hatt en svak tradisjon når det gjelder tidsskrifter. Blader om film har man derimot nesten alltid hatt.» (Iversen 2010). Han bruker uttrykket «riktige filmtidsskrift» om blant andre Filmdebatt og Fant. Dette er en inndeling jeg også vi bruke, i tillegg til «bransjeblad», «de folkelige», «de pedagogiske» og «døgnfluene». Men først en innledende presentasjon av «de første», som kan sies å representere alle de ulike sjangrene. 6

7 De første: Det første norske filmbladet vi vet om, var Kinéma, som ble utgitt av Hugo Hermansen i årene Gunnar Iversen sammenlikner det med dagens Filmmagasinet; det var et gratisblad med stjernestoff og smånotiser. (Iversen 2010). Iversen beskrev Kinéma med nr. 2 fra 1910 som kilde. Nr. 1 fra 1908 har som nevnt over dukket opp, og det inneholdt ikke stjernestoff, men informasjon om og reklame for selskapet Norsk Kinematograf-Aktieselskab og dets kinoer og produksjon, litt filmkunnskap, oversikt over hvilke fyrstelige personer som hadde besøkt kinoen i Stortingsgata 12, en liten artikkel om «Norsk Kinematografhistorie» som opplyser om filmen som viktige historiske kilder og at de «magasinerer Filmen i Rigsarkivet». Artikkelen slutter med «Naar mange Aar er gaaet og vore Børn og Børnebørn er vokset til, kan det i overordentlig Grad interessere baade dem og os at se hvordan Begivenhederne foregik i det merkelige Aar 1905». Så følger litt om norsk film i utlandet og annonser for eget firma og produkter. (Kinéma nr ). Jeg har beskrevet innholdet i dette nummeret såpass i detalj, både fordi det har vært ukjent for filmforskerne og fordi bladet framstår som mer seriøst enn det Iversen gir inntrykk av. Til tross for sitt spinkle format (4 små sider), rommer det stoff som både kunne vært presentert i et tidsskrift, i et bransjeblad og blant de pedagogiske bladene. Det deles ut gratis til kinogjengerne, og det tilhører definitivt de kortlevde. Det neste filmbladet kom i januar 1915: Norsk kinematograftidende : organ for filmindustrien og kinematograferne i Norge. Utgiver var Gustav Lund, direktør i Bio Film Compagni i Kristiania. Jostein Gripsrud omtaler dette og andre norske filmblad fra perioden i Kinoen mørke, fjernsynets lys (Dahl m.fl. 1996:85). Bladet var først og fremst tenkt som et bransjeblad, som det går fram av undertittelen, men alt andre året begynte det å utvikle seg til et magasin for det alminnelige filmpublikum, og ble dermed et av de første i Norden i sin sjanger. Linjeskiftet ble markert i 1917 ved at bladet fikk ny tittel, Film og kino, og ble markedsført som «alle kinogjængeres yndlingsorgan» (Dahl m.fl. 1996:86). Det ble et populært blad med høye opplagstall og stadig mer stoff om amerikanske filmer og filmstjerner. Men det hadde fortsatt stoff om norske filmer, filmpolitikk og film som kunst. I de økonomisk trange tidene på 20-tallet var det ikke lenger levedyktig, og bladet gikk inn i

8 Dessuten hadde det dukket opp en konkurrent: Filmen og vi ( ). Redaktør Berg-Jægers ambisjon var at bladet skulle være uavhengig av filmbransjen og være et virkelig norsk filmblad. Det inneholdt filmstoff fra innland og utland, var rikt illustrert og aktiviserte leserne i konkurranser og avstemninger. Nok et filmblad kom ut i tida rundt 1920: Helt og skurk ( ). Bladets første redaktør var Leif Sinding; han ønsket å lage et alternativ til Film og kino, med vekt på norsk film. Helt og skurk «gikk inn etter 1920-årgangen (som for øvrig ikke finnes oppbevart noe sted)» (Dahl m.fl. 1996:87). 6 Vor tids film, også kalt Film, ( ) var rikt illustrert og «nærmet seg et moderne ukeblad i formen» (Dahl m.fl.1996:88). Det la vekten på Hollywood og filmstjernestoff. Allerede fra 1908 og framover på og 20-tallet fant vi altså filmblad som henvendte seg til bransjen og den allmenne filminteresserte; blad som skrev om norsk film og utenlandsk film; og blad med både stjernestoff og artikler om filmkunst. De «riktige»: Gunnar Iversen bruker uttrykket «det første riktige filmtidsskriftet» om Filmdebatt (Iversen 2010). Med i det gode selskap var også Fant, Filmavisa og Z. Filmdebatts første nummer kom ut i 1951 og ble utgitt av Norsk filmsamfunn, en organisasjon som var opprettet samme år. Formann og redaktør var Elsa Brita Marcussen. «Gjennom fem år maktet den entusiastiske redaksjonen å holde dette første norske tidsskrift viet filmen som kunstart flytende, ( ) et viktig første bidrag til etableringen og opprettholdelsen av en filmkultur i Norge» (Dahl m.fl. 1996:221). Gunnar Iversen beskriver Fant ( ) som «et stormsentrum i norsk filmoffentlighet» (Iversen 2010). Det ønsket å provosere og bidra til debatt og holdningsendring. I første nummer slo redaktøren Sylvi Kalmar fast at Fant var et tidsskrift for filmkunsten. «Vi stiller bare ett krav, at hvor de to synsvinkler film som forretning og film som kunst blir motsattrettet, er det den siste som skal gjøres gjeldende her.» (Kalmar 1965:5). Tidsskriftet var estetisk orientert og tok opp temaer som modernisme, ny franske bølge og norsk filmkunst; og regissører som Truffaut, Antonioni, Godard, Bergman og Sjöman. (Dahl m.fl. 1996:374). Norsk filmsenter ble opprettet like etter EF-avstemninga høsten 1972, og opprettelsesmøtet konkluderte med følgende appell: «Til kamp mot film- og 8

9 kinomonopolet!» (Dahl m.fl. 1996:386) Etter noen år med alternativ og antiimperialistisk filmdistribusjon startet senteret i 1977 tidsskriftet Filmavisa ( ). Det er dette tidsskriftet jeg skal studere nærmere i min masteroppgave. De første årene var Filmavisa klart politisk med forankring i mlbevegelsen. I det første nummeret var f.eks. sensur i NRK et hovedtema. Rundt 1980 ble tidsskriftet lagt noe om: Det ble mindre vekt på politikk og mer på fagkunnskap om film, norsk og europeisk, og også større åpenhet for å skrive om populære amerikanske filmer. Det siste av de «riktige» tidsskriftene var Z, som så dagens lys i Z hadde sitt utspring i miljøet i Filmhuset i Wessels gate 4 og ble utgitt av Norsk filmklubbforbund. Mange av forfatterne hadde studert filmvitenskap ved utenlandske universitet, noe som ble viktig for tidsskriftets profil. (Iversen 2008:15). Z har blant annet vist spesiell interesse for kortfilmen og den norske filmen. Det finnes ingen rene vitenskapelige tidsskrift på filmfeltet i Norge; norske filmforskere publiserer sine vitenskapelige artikler i Norsk medietidsskrift eller i utenlandske tidsskrift som Film history. 9

10 Bransjeblad eller «riktig» filmtidsskrift? I 1965 kom Rushprint med sitt første nummer og Film og kino med sitt nye navn. Disse to bladene har lenge vært sentrale organ for norsk filmliv og har representert en blanding av bransjeblad og allment filmtidsskrift. Rushprint er nå et viktig tidsskrift på nett og papir. Her føres aktuelle diskusjoner mellom filmfolk, filmfans og forskningsmiljøer. Det startet ut som et organ for Norsk filmforbund; senere kom også Norske film- og tv-produsenters forening med som utgivere. De første årene var fokuset mer på bransjesaker, men etter hvert har profilen endret seg. Film & kino har vært omtalt som Norges eldste filmtidsskrift 7. Det kom ut under tittelen Norsk filmblad allerede i Gunnar Iversen omtalte i desember 2010 Film & kino som «selve livsnerven i filmbladenes historie i Norge» (Iversen 2010). Ett år senere er det vemodig å oppleve at utgiveren Film & kino ikke lenger ser seg i stand til å gi ut bladet - det gikk inn i desember Men vinteren 2012 gjenoppstår det som selvstendig tidsskrift under navnet Cinema. Film & kino/norsk filmblad har vært den kommunale norske kinobransjens hovedorgan. Det ble utgitt av Kommunale Kinematografers Landsforbund/Norsk kino og filmfond; senere skiftet organisasjonen navn til Film & kino. Bladet hadde stoff om kinobygg, om de populære filmene som gikk på kino, men også lengre artikler om Bergman og Wajda (Dahl m.fl. 1996:333). 10

11 Bransje- og foreningsblad Organisasjonen Film & Kino har gitt ut en rekke periodika opp gjennom historien i tillegg til Norsk filmblad/film & kino: Film [&] kino-nytt, Film-nytt, Kino-nytt, Kino og vi, Film & kino årbok og Film som kommer, Kulturfilm, og Filmrullen. Allen og Gomery var som nevnt over opptatt av bransjebladene som viktige kilder i filmhistorieforskningen. Norge har hatt en rik flora på dette området. I tillegg til alle som hadde sitt opphav i KKL/Film & kino, sendte andre filminstitusjoner, foreninger og firmaer ut blader i et ønske om å kommunisere med til sine kunder og kontakter. Eksempler er: Mellom oss fra Norsk Film A/S, Norsk filmstudio informerer, Se fra Statens filmsentral. Norsk filmklubbforbund sto bak Filmklubba, Filmklubbnytt og Barnefilmklubbavisa. I dag har nettpublisering overtatt for mange av disse nyhetsbladene. Amatørmiljøene og smalfilmentusiastene har også hatt sine blader. Her kan man følge den tekniske utviklingen for amatørene, fra smalfilm til video: Forbundsnytt : organ for Norges smalfilmforbund kom ut i en tiårsperiode fra Det fortsetter i mer enn 20 år som Norsk smalfilm, som igjen forsetter som Aktiv video & smalfilm : organ for Norges smalfilm- og videoforbund, som igjen fortsetter som Aktiv video i 2001, før det til slutt gikk inn i Kamera i Da videoen kom på 1980-tallet, fikk vi en ny bransje og nye bransjeblader. Vi finner titler som Videonytt, Videoforhandleren og Videomagasinet. Den statlige kampanjen mot det nye og truende mediet resulterte i bladet Videoruta. Blad for den teknisk interesserte delen av bransjen var Teknisk informasjon fra Norsk Film A/S og Monitor. 11

12 For folket: Filmjournalen kom ut i store opplag i over 40 år og har hatt betydning som kilde, for eksempel i persepsjonsstudier. Målgruppa var unge mennesker. Alle norske filmer var positivt presentert, og bladet bygde bru mellom populærfilmen og elitekulturen, blant annet med filmhistoriske artikler om Eisenstein, Resnais og Bergman. Kathrine Skretting utdyper bildet av Filmjournalen som ikke bare et magasin om filmstjerner, men også «... som gjennom hele sin historie har villet fremme en filmkultur som både er nasjonal, populær og seriøs.» (Skretting 1995:87). Filmmagasinet (1994-) deles ut gratis på kinoene. Det trykkes i et opplag på og skryter av et lesertall på sånn sett er det vel Norges mest leste filmblad? Det er fargerikt og glossy og inneholder hovedsakelig stoff om de aktuelle norske og utenlandske kinofilmene, anmeldelser av film og video og mye annonser. De pedagogiske : Etter krigen ble film viktig i folkeopplysningsarbeid og som læremiddel i skolen, blant annet via distribusjon fra Statens filmsentral (SFS). Første ute blant de pedagogiske filmbladene var Film, TV + Mediaforståelse, også kalt FF eller Fagforum, som kom ut på 1970-tallet som bilag til Den høgre skolen, og senere til Skoleforum. Redaktør var Lingen Heimbeck. Se fra Statens filmsentral ble distribuert til skoler og bibliotek for å fremme bruken av film og markedsføre 12

13 SFSs filmer. Landslaget for medieundervisning var opptatt av film i skolen og ga ut Media i skole og samfunn fra 2000; det fortsatte som Tilt ( ). Døgnfluene: I min søking i Bibsys kom jeg over tittelen «Little magazines» series : selected complete shortrun cinema periodicals». Det viste seg at det ikke var norske blad med her, men det er utvilsomt mange norske kortlevde filmblad som kunne kvalifisert til kategorien «shortrun cinema periodicals». Jeg kom over en rekke publikasjoner med korte liv i min jakt på norske filmblad. For å nevne et par eksempler: Filmen, utgitt av bladet Eleganse i 1957, Keaton bulletin, utgitt av Keatons venner, der det finnes ett nr. fra 1992 og Fantasia : tidsskrift om animasjon, som kom ut med ett nummer i Skyldes de tilsynelatende korte livene at det ikke finnes flere numre eller at enkelte numre er tapt? Entusiastiske ildsjeler står trolig bak mange av disse utgivelsene. Avslutning: Til tross for Norges mange filmblad opp gjennom historien er det bare fire som kommer ut i 2012: Cinema, Filmmagasinet, Rushprint og Z. 9 «Livsnerven» i norsk filmliv, Film & kino, er av økonomiske grunner gått inn etter over 80 år. Det blir videreført av Cinema, som lover, som uavhengig tidsskrift, å ta «de upopulære debattene og kontroversielle sakene» (Kamsvåg 2011:5). Cinema skal utgis både som magasin og Cinema avis som bilag til Klassekampen. Denne satsingen kan synes dristig i en tid da digitalisering og nettpublisering er vekstnæringer. De etablerte bladene, som Rushprint, har viktige nettutgaver. I tillegg er det dukket opp rene nettidsskrift, som Montages, som presenterer seg slik: «Montages er en filmportal med nyheter, analyser, blogger og egen podcast. Vi setter filmen i høysete, uten tabloide forstyrrelser eller politiske hensyn.» 10 Det kommuniseres gjennom blogger, Twitter og Facebook. Relevant spørsmål må være: Vil framtidige filmhistorikere få tilgang til det samme mangfoldet av kildematerialet som de trykte filmbladene har representert? Hvor tilgjengelige vil disse nettpublikasjonene bli for ettertiden. Uansett hvordan det går med de trykte tidsskiftene i fremtiden, har de vært en viktig kilde til historien om norsk filmliv. Jeg håper derfor mine oversikter vil komme til nytte. 13

14 Noter: 1) Annonse for Bokvennen i Le monde diplomatique, mars 2012 s. 19 2) Bibsys er samkatalogen over hva som finnes i norske fag- og forskningsbibliotek. 3) E-post fra Gunnar Iversen ) Kinéma, 1910, nr. 2, s. 3, usignert artikkel med tittel «Kinéma». Med to nummer med to års mellomrom er det et spørsmål om Kinéma kvalifiserer til betegnelsen tidskrift. 5) Fra «Bibliotekarstudentenes nettleksikon om litteratur og medier» av Helge Ridderstrøm, home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/sjanger.pdf (oppdatert ) 6) Vet vi at det ble utgitt i 1920? De første årgangene finnes i tre samlinger ifølge Bibsys. 7) På Cinemas nettsider presenteres det nye tidsskriftet slik: «Cinema er Norges nye, men samtidig eldste filmtidsskrift!» ) I følge Synovate MMI Riksundersøkelse 2009 (kilde: Filmmagasinet 2009, nr. 7, s. 2) 9) Monitor og Release er ikke tatt med her. 10) Montages på ( ) Litteratur og kilder: Allen, R. C. & Gomery, D. (1985) Film history. Theory and practice. Boston: McGraw-Hill Dahl, H.F., Gripsrud, J., Iversen, G., Skretting, K og Sørensen, B (1996) Kinoens mørke, fjernsynets lys. Levende bilder i Norge gjennom hundre år. Oslo: Gyldendal Dahl, H. F. (2004) Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. Oslo: Damm Evensmo, S. (1967) Det store tivoli. Film og kino i Norge gjennom 70 år. Oslo: Gyldendal Hald, O. H. (1993) Norsk filmbibliografi. Litteratur om norsk film og norske filmforhold. Oslo: Norges forskningsråd Iversen, G. (1993) «Et filmkulturelt stafettløp», Z, 43 (1/1993):6-8 14

15 Iversen, G. (2010) «Kritikerne som ville revolusjonere film-norge», Rushprint nettutgave, publisert 28. desember: ( ) Iversen, J. (2008) «Sett gjennom 25 år, Z (4/2008):11-21 Kalmar, S. (1965) F«antasteri,» Fant 1:5 Kamsvåg, G. (2011) «Fra Film & Kino til CINEMA», Film & kino, 6:3 Kinéma nr , og nr Nymo, T. P. (2006) Under forvandlingens lov. Norsk filminstitutts historie. Oslo: Norsk filminstitutt Skretting, K (1995) «Populær, nasjonal og seriøs filmkultur», Norsk medietidsskrift 2:87-99 Spangen, I.C. (2007) Katalogiseringsregler. Anglo-American cataloguing rules, second edition / 3. utg. Oslo: Nasjonalbiblioteket Voss, T. (1975) Norsk filmbibliografi. Fortegnelse over norsk filmlitteratur rev. og ajourførte utgave ved Anne Nordli. Oslo: Norsk filminstitutt 15

16 Vedlegg 1 Alfabetisk oversikt over norske filmtidsskrifter: Der det har vært uoverensstemmelser i opplysningene i de ulike kildene, har jeg valgt opplysningene fra Bibsys hvis jeg ikke har hatt anledning til å sjekke primærkilden. Jeg har bare tatt med opplysninger om år, ikke volum og nummer. Ikke alt finnes komplett. De aller fleste bladene er utgitt i Kristiania eller Oslo; opplysninger om utgiversted er derfor bare tatt med når der ikke er Oslo. En egen oversikt over tidsskrift som verken var registrert i Bibsys eller finnes på NB står nederst. Aktiv video & smalfilm ( ) Organ for Norges smalfilm- og videoforbund. Forts. av Norsk smalfilm. Forts. som Aktiv video Aktiv video ( ) Medlemsblad for Norges videoamatører. Gått inn i Kamera Audiovisuelle medier ( ) AVM, magasinet for AV-bransjen. Forts. som Monitor AV-nytt ( ) Aktuelle temaer om bilder og lyd / Norsk AV-senter 1 Bananløse tidende ( ) Organ for unge filminteresserte / utgitt av K-film, undertittelen varierer. Forts. som BT 2 Barnefilmklubbavisa ( ). Utgitt av Norsk filmklubbforbund BT ( ) Utg. K-film. Forts. av Bananløse tidende 2 Cinema (2012-) Utgis av Pandora forlag og som bilag til Klassekampen som Cinema avis. Forts. av Film & kino Columfilm ( ) Utg. av Columbia kamerafilm A/S. Forts. som Scope F&V-Nytt ( ) Film og video ved nordiske museer. Utgis i fellesskap av Svenska museiföreningens film- och videokommitté, Dansk kulturhistorisk museumsforening og Norske kunst- og kulturhistoriske museers film- og videoutvalg Fant ( ) Tidsskrift for film. Fra utg. av Universitetsforlaget Fantasia (1992) Tidsskrift om animasjonsfilm (Trondheim) Film ( ) Forts. av Vor tids film Film i Oslo ( ) Programblad for Oslo kinematografer / utg. Egil Ekko. Forts. som Filmjournalen 16

17 Film-Lyd-Bilde ( ) Forts. av Kulturfilmen. Forts. som Media Film & kino ( ) Utg. av Fabritius fra Forts. av Norsk kinematograf-tidende Film & kino ( ) Utg. av Kommunale kinematografers landsforbund, senere Film & kino. Forts. av Norsk filmblad. Har tatt opp Film som kommer. Også som e-tidsskrift. (Både «&» og «og» er brukt i tittelen). Forts. som Cinema. Film & kino: årbok ( ) Utg. av Kommunale kinematografers landsforbund. Gått inn i Norsk filmblad Film [&] kino-nytt ( ) Informasjon fra KKL, utg. av Film & Kino. Forts. av Kino-nytt. Fra 2007 kun som nett-utgave Film & video ( ) Trollåsen Film og Teater ( ) Film som kommer ( ) Utg. av Norsk kino- og filmfond. Inngår i Film & kino Film, tv + mediaforståelse ( ) Fagforum. Red. Lingen Heimbeck. Utg. som bilag til Den høgre skolen og Skoleforum Film-aktuelt ( ) Forts. som På kino Filmavisa ( ) Utgitt av Norsk filmsenter Filmavisa (1990) Utg. av Norsk filmindustri. Kun ett nr. finnes Filmavisen ( ) Organ for film- og kinematografbranchen. fortsetter som Kinobladets årbok [ ] for film- og kinobranchen i Norge 3 Film@visen ( ) Intern informasjonsavis for Filmens Hus i Oslo / utg. av Statens filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens studiesenter for film og Kommunale kinematografers landsforbund Filmavisen ( ) Utg. Graffiti grafisk design Filmavisen aarbok (1925/26) Utg. av Filmavisens forlag. Forf. G. A. Olsen 3 Filmbladet ( ) Filmdebatt ( ) + jubileumsnummer Utg. Norsk filmsamfunn Filmen (1957) Utg. av bladet Eleganse Filmen og vi ( ) Utg. Gustav Berg-Jæger, (Some & Co's forlag) 17

18 Filmen og vi (1953) Redaksjon: Per Aamot, Odvar Lamer Filmen og vi ( ) Utg. av Kommunenes filmcentral Filmfacts ( ) Utg. av T&O film 4 Filmforum nord ( ) Fauske. utg. av Nordnorsk filmforum, slått sammen med Teater i nord, til: Teater og film i nord Filmjournalen ( ) Ikke utgitt under krigen, Filmkanalen ( ?) Filmklubba ( ) Avis om film og filmklubber, utg. av Norsk filmklubbforbund Filmklubbnytt ( ) Nyhetsblad for NFK, Norsk filmklubbforbund Film-magasinet (1980) utg. Video-Nova, red. René Bjerke Filmmagasinet (1994-) Har tatt opp På kino Filmnytt ( ) Utg. Rolf Randal Film-nytt ( ) Utg. av Norsk kino- og filmfond Film-nytt (1964) Jessheim Filmnytt (1991?-?) Utg. Esselte video (+ NB, - Bibsys) Film-paraden ( ) Fredrikstad Film-revy ( ) Filmromantikk ( ) Stavanger Filmrullen ( ) Presseinformasjon om nye filmer. Norsk kino og filmfond Forbundsnytt ( ) Organ for Norges smalfilmforbund. Forts. som Norsk smalfilm Foto-kino ( ) Redaktør: Rolf Mortensen Helt og skurk ( ) Norsk kinoblad Informasjon, Norsk filmsenter (1975) (+ NB, - Bibsys) K.F.-S.F.-nytt ( ) Utg. av Kommunenes Filmcentral A/S og Statens Filmsentral 18

19 Kamera ( ) Tidsskrift for foto og smalfilm, Drammen, Norsk selskap for fotografi 5 Kamera ( ) Forlaget Nye medier. Har tatt opp Aktiv video Kinéma ( ?) Organ for Norsk Kinematograf-Aktieselskab Kino og vi ( ) Organ for Norske kinosjefers forbund. Gått inn i Norsk filmblad Kinobladet ( ) 1 Kinobladet (1936) Bergen Kinobladets årbok ( ) For film- og kinobranchen i Norge 1, forts. av Filmavisen : aarbok Kinoen ( ) Utg. av Oslo kinobetjenings forening og Oslo kinoers idrettslag Kino guide ( ) Utg. av Williams forlag Kino-nytt ( ) Informasjon fra Norsk kino- og filmfond. Forts. som Film [&] kino-nytt Kinonytt (Lillestrøm) ( ) Forts. som Tips fra kinoklipp. Noe for Dem Kinonytt (Kristiansund) ( ) Kinonytt (Ålesund) (1971) Kinoposten (Mosjøen) ( ) Utg. av Mosjøen kommunale Kino Kinoposten ( ) Utg. Oslo Kinematografer Kinoteknikk ( ) (Bergen) Organ for Norsk kinoteknisk landsforening Kirke og film ( ) Utg. av Kristent filmråd Kulturfilm ( ) Utg. Kommunale kinematografers landsforbund Kulturfilmen. ( ) Tidligere undertittel: Organ for skole- og kulturfilm, reklame- og propagandafilm. Forfatter Kjell Grude Kviberg. Forts som Film-Lyd-Bilde LMU-kontakten ( ) forts. som Media i skolen M ( ?) Tidsskrift for kunst og medieforskning. (Dragvoll) 19

20 Magazin ( ) Video, satellitt & kabel, nærradio/tv. Mye filmstoff, men stadig mer tv Media ( ) Forts. av Film-Lyd-bilde, gått inn i Undervisning, tidsskrift for voksen- og lederopplæring, kurs, seminar og konferanser Media i skolen ( ) Landslaget for medieundervisning. Fort. av LMUkontakten. Forts. som Media i skole og samfunn Media i skole og samfunn ( ) Landslaget for medieundervisning fort. som Tilt Monitor (2007-) Film, tv, video. Forts. av Audiovisuelle medier Norsk filmblad ( ) Organ for Kommunale kinematografers landsforbund. Forts. som Film & kino. Har tatt opp Film & kino. Årbok og Kino og vi Norsk kinematograf-tidende ( ) Organ for filmindustrien og kinematografene i Norge. Forts. som Film og kino. Utg. Gustav Lund, Biofilm Norsk kinoblad ( ) Med meddelelser fra Statens filmdirektorat Norsk smalfilm ( ) (Drammen) utg. Norges smalfilm- og videoforbund. Forts. av Forbundsnytt. Forts. som Aktiv video og smalfilm Nytt fra Norsk filmutvikling ( ) Forts. av Nytt fra studiesenteret Nytt fra Studiesenteret ( ) Informasjonsavis fra Statens studiesenter for film. Forts. som Nytt fra Norsk filmutvikling Panoptikon filmhefte (1970) Red. og utg.: Hans Haga og Audun Engh ( Bibsys, +NB) Programbladet TV&Film ( ) Forts. som Programbladet På kino ( ) Forts. av Film-aktuelt. Gått inn i Filmmagasinet Reklamefilm ( ) Utgitt av Sverdrup Dahl A/S Release (1997- ) DVD, film, interaktiv (Kristiansand) utg. NVHFs forlag. Undertittelen varierer Rushprint (1965- ) Utgiver Norsk filmforbund, senere også Norske film- og TVprodusenters forening. (Tittelen har vært skrevet med ett ord, to ord og bindestrek) Røff-Print ( ) Utg. av Norsk filmforbund ( Bibsys, +NB) Scoop (1991) Film & videomagasin 20