Plan for ytre miljø. Eidsvoll og Stange kommuner. Plan for ytre miljø. Reguleringsplaner (detaljregulering) for: Dorr bru - Minnesund

Transkript

1 Plan for ytre miljø Plan for ytre miljø Reguleringsplaner (detaljregulering) for: Eidsvoll og Stange kommuner Dorr bru - Minnesund E6 og Dovrebanen Langset Hedmark grense E6 Akershus grense Labbdalen Dovrebanen Akershus grense Espa April 2010

2 YM-plan Eidsvoll-Stange I Utgitt av: Opplag: Forsidefoto: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlige: Dokumentnr: E6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket 20 eks. Forøvrig digital distribusjon jf Interconsult Statens kartverk og Sweco Norge AS Sigrid Stokke (AV) og Jannike Gry B. Jensen (SN) UEH-00- A rev 00A

3 YM-plan Eidsvoll-Stange I FORORD Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider om planer for utbygging av E6 og dobbeltsporet jernbane på den om lag 21 km lange fellesstrekningen fra Minnesund i Eidsvoll til Espa i Stange, samt den om lag 3 km lange jernbanestrekningen fra Eidsvoll stasjon til Dokknes i Eidsvoll. Dette dokumentet er en plan for oppfølging av det ytre miljøet ved byggingen av ny veg og bane fra Minnesund og nordover. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær anleggsområdet, til dyrelivet og til samfunnsinteresser for øvrig. Det er et mål at planen vil minske ulempene som alltid følger denne type anlegg i gjennomføringsfasen. Føringer for oppfølging av driftsfasen blir også beskrevet. Disse vil bli fulgt opp av Statens vegvesen og Jernbaneverket i byggeplanfasen. Plan for ytre miljø skal følge reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknader vil bli vurdert og mulig innarbeidet. Tiltakene vil bli brakt med videre inn i prosjekterings- og anleggsfasen for anlegget. Tiltakene i planen er lagt til grunn for, og så langt juridisk mulig, innarbeidet i reguleringsplanen. Dokumentet er forsøkt gjort oversiktlig. Viktige avklaringer er dokumentert i egne vedlegg. Disse kan fås ved henvendelse til Statens vegvesen og Jernbaneverket, og er oversendt myndighetene. Plandokumentene er også tilgjengelig på internett: Merknader sendes til Statens vegvesen, Region øst, Postboks 1010, 2605 Lillehammer Innen 4. juni 2010 Statens vegvesen Jernbaneverket

4 YM-plan Eidsvoll-Stange II

5 YM-plan Eidsvoll-Stange III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TILTAKET OM ANLEGGSARBEIDENE HOVEDMÅL OG STRATEGIER BAKGRUNN FOR FELLESPROSJEKTET E6-DOVREBANEN HOVEDMÅL FOR MILJØARBEIDET I PROSJEKTET MÅL OG HENSIKT MED PLAN FOR YTRE MILJØ METODE VIRKEMIDLER OG OPPFØLGING SÅRBARE OMRÅDER YTRE MILJØ PLAN NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV LANDSKAP VISUELT MILJØ NATURMILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURRESSURSER STØY OG VIBRASJONER UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN MASSER, MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT AVFALL TRAFIKALE KONSEKVENSER SAMFUNNSSIKKERHET FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart... IV Figur 2 Miljøverndepartementets vedtak i brev av Figur 3 Registrerte områder med verdi for nærmiljø, landskap, natur- og kulturmiljø i Eidsvoll kommune... 8 Figur 4 Registrerte områder med verdi for nærmiljø, landskap, natur- og kulturmiljø i Stange kommune... 9 Figur 5 Kart som viser områder for midlertidig anlegg og rigg og områder for midlertidig for deponi i Eidsvoll og Stange VEDLEGG PORT I VILTGJERDER

6 YM-plan Eidsvoll-Stange IV Oversiktskartet viser vegtraseen med rødt og banetraseen med blått. Tunnelene er stiplet. Firefelts E6 og dobbeltsporet Dovrebane på strekningen Minnesund - Kleverud skal stå ferdig i løpet av Firefelts E6 på strekningen Kleverud Labbdalen skal stå ferdig i For dobbeltsporet Dovrebane fra Kleverud til Espa er ferdigstilling ikke fastsatt. Figur 1 Oversiktskart

7 1 1 INNLEDNING 1.1 Tiltaket Reguleringsplanene for Dovrebanen Dorr Minnesund, E6 og Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner har en felles plan for ytre miljø. Den gjelder: Planlegging og bygging av firefelts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen på strekningen Minnesund Kleverud (ferdigstilles 2015). Planlegging og bygging av firefelts E6 på strekningen Kleverud Labbdalen (ferdigstilles 2014). Reguleringsplan for dobbeltspor på strekningen Kleverud Espa (tidspunkt for gjennomføring er ikke fastsatt). Utvidelse av E6 begrunnes med mange alvorlige ulykker og økende problemer med trafikkavvikling. I tillegg vil en bedre standard med forutsigbar reisetid stimulere til vekst og utvikling i indre deler av Østlandet. Firefelts E6 vil i utgangspunktet følge eksisterende E6, med en kort tunnel gjennom Tunneltoppen mellom Molykkja og Dalsrud, en lengre tunnel forbi Morskogen og en kort tunnel på Espa. E6 skal skiltes med hastighet 100 km/t, alle kryss skal være planskilte og det skal være 2-felts lokalveg der det bygges ny veg. Eidsvoll-Hamar er en av Norges mest trafikkerte jernbanestrekning med enkeltspor. Det er ikke mulig å kjøre flere tog enn i dag uten at reisetiden øker. Utvidelse til dobbeltspor gir plass til flere tog, og reisen vil gå raskere. Når hele strekningen er bygget ut, vil reisetiden mellom Oslo og Hamar bli på ca én time (mot ca 1 time og 25 minutter i dag). Dette vil komme både person- og godstrafikken til gode. Dobbeltsporet for Dovrebanen vil i hovedsak følge eksisterende trase, med en kort tunnel gjennom Tunneltoppen, en lengre tunnel forbi Morskogen, en kort tunnel sør for Mostu og en lengre tunnel nord for Kleverud til Espa. Ny dobbeltsporet jernbane skal dimensjoneres for hastighet på 200 km/t, mens høyere hastighet skal vurderes nord for Kleverud. På deler av strekningen vil det bli nødvendig å legge om lokalvegen. Deler av eksisterende jernbanetrasé vil inngå i gjennomgående turvegsystem, Mjøstråkk. Planarbeidet omfatter også lokalisering av tomt for ny skole og barnehage på Kjelsrud/Hestnes og et nytt boligområde, også på Hestnes. For nærmere beskrivelse av planløsningen vises det til plandokumentene.

8 2 1.2 Om anleggsarbeidene Forberedende arbeider Forberedende arbeider vil foregå i perioden Det er nødvendig med anleggsatkomster til planlagte fyllinger på utsiden av eksisterende bane, inkl. kulverter under Dovrebanen ved Langset, Mostu, Strandlykkja og Kleverud og bro over Dovrebanen ved Morskogen nord. I tillegg vil det bli nødvendig med omlegging av signal- og styringsanlegg for togdrift Anleggsgjennomføring E6-Dovrebanen skal gjennomføres i perioden Hovedarbeidene vil foregå i perioden 2012 til 2014, men etterarbeid med Mjøstråkk, strandsonetiltak, komplementering av lokalveger og sidearealer vil foregå frem til sommer E6 er forutsatt ferdigstilt og åpnet høsten Dovrebanen fram til Kleverud vil bli satt i drift i For å kunne holde denne framdriften og ha en fornuftig massebalanse/-disponering i prosjektet, er det planlagt å dele strekningen Minnesund Labbdalen i 3 hovedentrepriser. Entreprise 1 Strekningen Minnesund Brøhaug. Dette er en felles grunnentreprise for Jernbaneverket og Statens vegvesen som inkluderer Korslund vegtunnel og Molykkja jernbanetunnel, samt etablering av sydlige portaler på Ulvintunnelen. Entreprise 2 Bygging av Ulvintunnelen for Dovrebanen og Morskogstunnelen for E6. Entreprisen inkluderer grunnarbeidene for E6 fra Brøhaug til Morskogen og Dovrebanen på strekningen Morskogen Nord - Kleverud. Entreprise 3 E6 strekningen Morskogen Nord Labbdalen. Jernbaneteknikk blir egne entrepriser Riggområder Pga prosjektets størrelse og framdrift er det nødvendig med tilstrekkelige og tilgjengelige arealer for lagring av anleggsutstyr, arealer for midlertidig og permanente massedeponi, samt tilgjengelige områder for rigg og mannskapsbrakker. Midlertidige deponier og anleggsområder er vist i reguleringsplanen. Endelig oversikt over riggområder utarbeides i byggeplanfasen.

9 3 2 HOVEDMÅL OG STRATEGIER 2.1 Bakgrunn for E6-Dovrebanen En stor del av persontransporten i korridoren Oslo-Trondheim på strekningen mellom Oslo og Mjøsbyene skjer med tog. Markedsandelen er på 12 %. Jernbanen frakter også betydelige godsmengder på strekningen Oslo Trondheim. For befolkningen og næringsliv i Hedmark og Oppland er E6 både en hovedåre til Oslo og en intern forbindelse mellom kommuner og regioner. Hovedmålet for prosjektene er å øke kapasiteten for persontrafikken på strekningen Oslo Lillehammer og øke punktlighet, hastighet og kapasitet for godstrafikken. Utvidelse av E6 til firefeltsveg skal løse ulykkes- og framkommelighetsproblemene på strekningen. Dette er et av transportetatenes bidrag for å nå det overordnede målet i Nasjonal transportplan. 1 Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Tiltakene skal også bidra til å nå hovedmålene: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarige skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Tiltaket skal også bidra til å oppfylle nasjonale mål for akseptable støynivå, dvs. ti prosent reduksjon i støyplagen og 30 % reduksjon i antall personer utsatt for et innendørs støynivå over 38 db innen Hovedmål for miljøarbeidet i prosjektet Ny veg og bane vil berøre strandsonen langs Vorma og Mjøsa. Barrierevirkningen av dagens veg og bane er stor, og tiltakene vil bidra til en bedre tilgjengelighet til strandsonen. Det er et mål å redusere barrierevirkningene og støybelastningene så mye som mulig. Det samme gjelder ulemper for nærmiljø og landskap. Dette ble presisert i Miljøverndepartementets planvedtak datert For hvert av de behandlede temaene er det formulert mål og krav for det ferdige anlegget og for anleggsperioden. Disse er basert på Nasjonal transportplan 1, Statens vegvesen og Jernbaneverkets overordnete dokumenter, i lover, forskrifter eller rundskriv. For 1 St.meld. nr. 16 ( )Nasjonal transportplan

10 4 anleggsperioden har etatene også erfaringsbaserte mål. Temaene er også kort beskrevet med vekt på spesielle utfordringer. Vedtak I medhold av plan- og bygningsloven 20-5 femte ledd godkjenner Miljøverndepartementet vedtak i Eidsvoll kommunestyre 25. juni 2007 og Stange kommunestyre 13. juni 2007 om arealdelen til kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen, med slik endring: Alternativ B1 vedtas istedenfor B1a, D1 vedtas istedenfor D2, F2a vedtas istedenfor F3 og G2 vedtas istedenfor G7. Det betyr at følgende trasé er vedtatt: A1, B1, C2c, D1, E1, F2a, G2 og H1. I etterfølgende reguleringsplaner skal det fastsettes krav om avbøtende tiltak. Det skal sikres god atkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmennheten. Det skal settes en tidsfrist for opparbeiding av strandsonestrekninger der jernbanen fjernes. Planene skal utformes med vekt på god landskapstilpasning og støyskjerming. Avbøtende tiltak er særlig viktig for D-strekningen ved Strandlykkja. For strekningen F2a legges til grunn at innløsning av skole og barnehage på Espa inngår som en del av prosjektet. Det legges til grunn at anlegg av veg og bane skal skje samtidig, slik at trafikkmessige og miljømessige ulemper blir minst mulig og kostnadseffekten av samtidig utbygging utnyttes. Figur 2 Miljøverndepartementets vedtak i brev av Mål og hensikt med plan for ytre miljø Strategier Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten. Tiltak som iverksettes for å redusere eller kompensere for miljøulemper er tilpasset lokale behov. Ved vurdering av tiltak er det i tillegg tatt hensyn til gjeldende rammebetingelser og til samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Programmet bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til det ytre miljøet er et linjeansvar sidestilt med for eksempel teknikk, økonomi, helse og sikkerhet. Krav til entreprenører og leverandører skal være tydelig formulert ved utsendelse av anbudsdokumenter og skal inngå i kontraktene med Statens vegvesen og Jernbaneverket. Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for internkontroll som blant annet dokumenterer hvordan miljøkravene blir ivaretatt. Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelige for berørte myndigheter og allmennheten.

11 Planens status Plan for ytre miljø skal være et styringsredskap for tiltakshaver, utgangspunkt for videre detaljprosjektering av tiltaket, dokumentasjon for miljøvurderinger av prosjektet, både i anleggs- og driftsfasen og grunnlag for justering eller iverksetting av nødvendige tiltak. Plan for ytre miljø følger reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknadene som kommer inn vil bli behandlet av tiltakshaver og i nødvendig grad innarbeidet i den endelige planen. Den vedtas av tiltakshaverne og gjøres kjent for berørte myndigheter og allmennheten. Planen inngår som en del av internkontrollsystemet for arbeidene. Det vises her blant annet til internkontrollforskriften 2. I byggherreorganisasjonen vil en person ha spesielt ansvar for å følge opp det ytre miljøet. Oppfølgingen vil bla skje gjennom vernerundene og egne miljørunder. Oppfølging av informasjonsplikten i miljøinformasjonsloven 3 vil også være en del av formålet med planarbeidet og oppfølgingen. Tiltak for oppfølging i driftsfasen vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med byggeplanfasen. 2.4 Metode Grunnlagsinformasjonen er hentet fra kommunedelplanene med konsekvensutredning for E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Innspill fra høring og offentlig ettersyn har gitt viktige bidrag til arbeidet. Det samme gjelder interne dokumenter utarbeidet av prosjektorganisasjonen, offentlige plandokument og regelverk. Samfunnssikkerheten er vurdert på overordnet nivå gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Under arbeidet med planene er det gjennomført et aktivt informasjons- og medvirkningsarbeid. Det gjelder skriftlig informasjon, åpne møter, temamøter, idédugnader og åpne kontordager. Prosjektet har også hatt en rekke arbeidsseminarer og temamøter. Det gjelder for eksempel strandsone, støy, vilt og vann. Dette arbeidet har gitt viktige innspill også til arbeidet med plan for ytre miljø. 2 FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 3 LOV nr 31: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven).

12 6 2.5 Virkemidler og oppfølging Organisering av miljøarbeidet Linjeledelse Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, sidestilt med teknikk, økonomi og sikkerhet. Dette betyr at ledere på alle nivåer har et ansvar for å følge opp mål som er satt av hensyn til ytre miljø, blant annet gjennom å sørge for riktig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske midler. Motivering og opplæring av ledelse og personell Et godt omdømme er et viktig suksesskriterium. Det skal sikres ved at alle medarbeiderne i utbyggingsorganisasjonen forstår sin rolle og sitt ansvar for forholdet til omgivelsene. Alle ledere og alt relevant personell vil derfor bli gitt egnet opplæring i de miljømålene som gjelder for utbyggingen og i tiltak og oppfølging som skal iverksettes av hensyn til omgivelsene. Behandling av avvik og korrigerende tiltak Gjennom oppfølgende undersøkelser skal det kontrolleres at ulemper som følge av utbyggingen ikke avviker fra omforente målsettinger og krav. Avvik skal rapporteres og eventuelle tiltak justeres slik at nytten av tiltakene optimaliseres. Kontraktsparter vil bli revidert ved behov for å sikre at kravene overholdes. For spesielle overtredelser vil entreprenørene kunne bli ilagt bøter. Beredskapsplan En overordnet beredskapsplan for utbyggingen er under etablering. Gjennom kontraktene med tiltakshaverne blir entreprenørene pålagt en plikt til kontinuerlig å arbeide for å forebygge uønskede hendelser som kan true personer, eiendom eller det ytre miljø, samt å ha beredskap dersom slike tilfeller inntreffer. Overvåkingsprogram Det er utarbeidet forslag til overvåkningsprogram for grunnvann, bekker og vegetasjon 4, og formålet med overvåkningsprogrammet for grunnvann er tredelt: Kartlegge grunnvannsnivå og -kjemi Overvåke eventuelle endringer forårsaket av de nye anleggene under anleggsfasen Overvåke utviklingen under de første årene av driftsfasen. Hovedmålet er at de fremtidige anleggene ikke skal forringe dagens tilstand på naturmiljøet, samt at vannforsyninga til private husstander ikke skal påvirkes. Overvåkningsprogrammet skal oppdage eventuelle utilsiktede virkninger av inngrepene og gi grunnlag for vurdering av privat vannforsyning i enkelttilfeller. Overvåkningsprogrammet skal også gi et bedre grunnlag for å utarbeide/vurdere tettestrategi og fungere som observasjonspunkter for tettearbeidet under anleggsfasen. Programmet vil bestå av fjellbrønner og løsmassebrønner med nivåmålere for grunnvann, samt prøvetaking 4 (2010) Overvåkningsprogram for grunnvann, bekker og vegetasjon (foreløpig utkast mars 2010)

13 7 av private brønner for vannkvalitet. Overvåkningen av brønnene skal settes i drift før inngrepene starter. Videre anbefales et oppfølgende prøvetakingsprogram under anleggsfasen, samt ca ½ - 1 år etter anleggsfasen er over og anleggene er i drift. I byggeplanfasen skal det også utarbeides et kompletterende overvåkningsprogram for sårbare bekker Forholdet til allmennheten og eksterne myndigheter Informasjon Befolkningen skal oppleve at prosjektet aktivt informerer om anleggsarbeidet og konsekvensene for omgivelsene. All informasjon skal være enhetlig og tilpasset målgruppen. Eiere og leietakere på berørte eiendommer skal holdes løpende orientert gjennom direkte informasjon og varsling. Det skal utgis informasjonsskriv til naboer og berørte. Nødvendig skilting med orientering om arbeidene og framtidig situasjon skal settes opp på egnede steder. Det er utarbeidet en egen informasjons- og kommunikasjonsplan for arbeidet med reguleringsplanene. Behandling av klager Det skal utarbeides eget opplegg for loggføring og behandling av klager vedrørende anleggsgjennomføringen. Rapportering til berørte myndigheter I samarbeid med berørte myndigheter skal det utarbeides egne rapporteringsrutiner for relevante forhold Styring av entreprenørens virksomhet Krav og retningslinjer for bygge- og anleggsplassen Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som for øvrige krav. Oppfølging av ytre miljø vil inngå i verne- og miljørunder på anlegget. Disse gjennomføres av representanter for byggherre og entreprenør. Entreprenørenes system for miljøstyring Alle entreprenører skal ha et internkontrollsystem som blant annet dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt. Entreprenørene skal dokumentere at de har tilfredsstillende miljøkompetanse. Alt personell som skal jobbe på anlegget vil bli gitt egen opplæring i miljøog sikkerhetskultur.

14 8 2.6 Sårbare områder I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanene og reguleringsplanene er det utført en rekke registreringer av verdi for nærmiljø, landskap, natur- og kulturmiljø i planområdet. Disse er skjematisk vist på oversiktskartene figurene 3 og 4. Figur 3 Registrerte områder med verdi for nærmiljø, landskap, natur- og kulturmiljø i Eidsvoll kommune

15 9 Figur 4 Registrerte områder med verdi for nærmiljø, landskap, natur- og kulturmiljø i Stange kommune

16 10 Figur 5 Kart som viser områder for midlertidig anlegg og rigg og områder for midlertidig for deponi i Eidsvoll og Stange.

17 11 3 YTRE MILJØ PLAN Oppfølging av det ytre miljøet er delt i 11 kapittel. De første følger i hovedsak temaene i kommunedelplanene med konsekvensutredninger. De siste er mer knyttet til virkninger av anleggsgjennomføringen. Temaene overlapper hverandre og flere tiltak vil ha betydning for flere tema. Dette er forsøkt løst ved henvisninger. Likevel vil gjentakelser forekomme. Tiltak beskrevet under planleggingsfasen forutsettes gjennomført og gjentas ikke for anleggsfasen. For mål og tiltak er det også referert til kravdokument og fagrapporter ved hjelp av fotnoter. De skal gjøre det mulig å undersøke temaet grundigere og gjøre vurderingene transparente og etterprøvbare. 3.1 Nærmiljø og friluftsliv Mål for det framtidige anlegget o Arealer og anlegg som brukes av barn og unge er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare 5. o Strandsonen og allmennhetens tilgjengelighet til denne er ivaretatt 6,7. o Støyforhold ene i friluftsområder er akseptable og innefor fastsatte grenser (T1442) Mål for anleggsperioden 9 o o o Befolkningen opplever ro og trygghet i anleggsperioden. Søvn og hvile forstyrres ikke unødvendig. Mulighetene til å drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet begrenses minst mulig Krav Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 5 Miljøverndepartementets rundskriv T 2/2008 Om barn og planlegging 6 Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet 7 Miljøverndepartementets vedtaki brev av Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen 9 Egendefinerte med bakgrunn i etatenes praksis

18 12 Rikspolitiske retningslinjer (T-2/2008) om barn og planlegging slår fast at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Formålet med Forskrift om miljørettet helsevern er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) inneholder også bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Støy er nærmere omtalt i kapittel 3.6 Støy og vibrasjoner. Miljøverndepartementets planvedtak 10 forutsetter god atkomst til strandsonen og opparbeiding av strandsonestrekninger der jernbanen fjernes. Kommuneplanen for Eidsvoll kommune legger vekt på at friluftsområder i boligstrøkenes nærområder og andre områder som er særlig godt egnet for friluftsliv, bør sikres 11. Nærfriområder er spesielt viktige, og boligområder og myke trafikkanter må så langt det er mulig skånes for støyende trafikk Beskrivelse På østsida av Mjøsa ligger grendene på rekke og rad. Jernbanen ligger i dag som en barriere mot Mjøsa på store deler av strekningen. Det er mange usikrete kryssingspunkter av jernbanen på strekningen. Alle stasjonene er nedlagt. Det er flere naturlige og delvis opparbeidede strender på strekingen. På Langset finnes boliger, barneskole, barnehage, kapell, kirkegård, idrettsplass og butikk. Støjordet er ei lita hyttegrend med strand og private brygger. Ørbekk er et av flere småskala kulturlandskap med mindre gårdsbruk og bebyggelse. Ørbekkstranda benyttes til bading og er tilgjengelig for småbåter. På Korslund ligger det flere hytter. Hytteområdet har i dag tilgjengelighet til et mindre strandområde via undergang under E6 og jernbanen. Tilgrensende områder er private. Brøhaug har noen få mindre gårdsbruk. Det er tilgjengelighet til Mjøsa via undergang under jernbanen. Morskogen har spredt bebyggelse. Sammen med Ulvingårdene inngår de i et nasjonalt viktig kulturlandskap 13. Ei bukt med en mindre båthavn ved nedlagte Morskogen stasjon benyttes til opphold og bading av både fastboende og ferierende. Det er en liten gresslette som har blitt benyttet til ballspill mellom E6 og lokalvegen nord i området. På Strandlykkja ligger bebyggelsen i hovedsak på østsiden av E6 med Strandlykkja kapell og nedlagt skole som benyttes til grendehus. I dag er det noe bruk av strandområdet i Mostuvik, ved Nerengstranda og nedenfor Strandlykkja stasjon. Planskilt kontakt til Mjøsa skjer via 10 Miljøverndepartementets vedtak i brev av Kommuneplan for Eidsvoll Kommunedelplan med konsekvensutredning E6, Minnesund - Skaberud, Dovrebanen Eidsvoll-Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner (2007). Temarapport Nærmiljø 13 Riksantikvaren (1993) Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer. Riksantikvarens notater 1

19 13 undergang under E6 ved renseanlegget. Her ligger grendas ballbane med sti ned til Nerengstranda. Fra Strandlykkja stasjon går det også sti ned til stranda. Ved Kleverud finnes en del hytter og annen bebyggelse. Kontakten til Mjøsa går under E6 og jernbanen til Bekkelundstranda. Deler av området er privatisert. Hestnes er ei grend med barneskole og barnehage. Her er det også bensinstasjon og veikro. Pilgrimsleden kommer ned fra åsen og går nordover langs lokalvegen. Nede ved Mjøsa er det hytter. Strandområdene er for det meste privatiserte. Espa har butikk og forsamlingshus. Det ligger boliger på begge sider av E6. Den nedlagte jernbanestasjonen ligger ved utløpet av Labbelva. Usikret kryssing fungerer som atkomst til Mjøsa. Når det gjelder tiltak og tilrettelegging for bruk i driftsfasen, vises det til beskrivelsene i reguleringsplanene Vurdering av spesielt risikofylte forhold De viktigste tiltakene i planområdet for anleggsfasen vil være å sikre nærmiljøene mot farer og usikkerhetsfølelser knyttet til anleggsdrift. Det gjelder trafikksikkerhet og sikkerheten for allmennheten i selve anleggsområdene. Det er knyttet risiko til eventuell trafikkulykke på Hestnes hvor skolebarn og brukere av servicetilbudet er innblandet. Skolen vil ikke være i bruk i anleggsperioden. Nødvendig gangvegsystem vil bli tilrettelagt. Skjerming av boliger, hytter og andre nærmiljø i anleggsfasen for støyende arbeider behandles i kapittel 3.6 Støy og vibrasjoner Program for nærmiljø og friluftsliv Videre planlegging Tiltak Utarbeide plan for informasjon Plan for sikkerhet Oppfølging Egen informasjons og kommunikasjonsplan er utarbeidet. Den gjelder både muntlig og skriftlig informasjon. Prosjektet har egne kommunikasjonsansvarlige. Det er utarbeidet egen risiko og sårbarhetsanalyse som og innarbeides i grunnlaget for entreprisene og byggeplanene. Det legges spesiell vekt på trafikksikkerhet i forhold til barn og unge.

20 14 Erstatte områder som benyttes av barn og unge Tiltak i nærmiljøene. Sikre et sammenhengende turvegnett i hele området. Sikre sikker atkomst, tilrettelegging av utvalgte strandområder. Ny skole og barnehage på Hestnes vises i reguleringsplanen. En løsning for Stensby skole må forelige før anleggsstart. Ballbanene på Morskogen og Strandlykkja erstattes, men ferdigstillelsen er avhengig av anleggsgjennomføringen. Ferdigstille planer for tiltak i nærmiljøene jf planbeskrivelsene. Det gjelder spesielt nærmiljøene på Langset og Hestnes, nærmiljø og strandområdene ved Ørbekk, Korslund, Strandlykkja og Espa. Ferdigstille planene for Mjøstråkk. Utarbeide plan for skilting og annen nødvendig informasjon. Avklare ansvar for drift og vedlikehold. Ferdigstille planer for sikring av planskilt atkomst, og tilrettelegging av og avtaler om skjøtsel av strandområdene. Anleggsperioden Tiltak Sikre godt miljø ved skoler, barnehager og andre nærmiljø Forebygge utrygghet Loggføre alle henvendelser Oppfølging På Langset og Hestnes er det spesielt viktig å etablere sikre vegsystem (gang-, sykkel- og lokalvegnett) for perioden med omlagt vegtrafikk og perioden med byggherrerigg. Nødvendige tiltak gjennomføres for å sikre trygge skoleveger. Gjennomføre informasjonsplanen. I kontraktene med entreprenørene blir det lagt vekt på at alle som arbeider på anlegget, skal vise personer med spørsmål høflig og vennlig videre til byggeleder eller informasjonsansvarlig. Loggføre alle henvendelser og klager i tilknytning til anleggsvirksomheten som kommer til Jernbaneverket og Statens vegvesen og sørge for rask behandling. Eidsvoll og Stange kommuner oversender alle henvendelser til Jernbaneverket slik at det foreligger oversikt over hvordan anleggsarbeidet oppleves.

21 15 Driftsperioden Tiltak Vedlikehold av sideterreng og konstruksjoner som eies av Jernbaneverket og Statens vegvesen Vedlikehold strandarealer Vedlikehold av Mjøstråkk Oppfølging Drift og vedlikehold inkl. innsamling av søppel, fjerning av tagging med mer vil bli utført av Statens vegvesen og Jernbaneverket jf kap. 3, Ansvar for drift og vedlikehold av sikrete strandarealer avklares. Det gjelder Ørbekk, Korslund, Morskogen, Skrårud/Budalsbekken, Strandlykkja, Kleverud og Espa i tråd med reguleringsplanen. Ansvar for drift og vedlikehold av Mjøstråkk avklares. 3.2 Landskap visuelt miljø Mål for de ferdige anleggene 14,15,16 o o Veg- og baneanlegget framstår som et godt og helhetlig trafikkanlegg. De reisende opplever et rolig og variert landskap med utsyn over Mjøsa på deler av strekningen Mål for anleggsperioden 17 o o o Riggområdene framstår som ryddige Midlertidige inngrep begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselement eller utgjør viktige naturstrukturer skal i størst mulig grad bevares Krav Landskapskonvensjonen 18 stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål: 14 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6, Minnesund - Skaberud, Dovrebanen Eidsvoll-Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner (2007). Temarapport Landskapsbilde 15 Statens vegvesen Formingsveileder E6 Gardermoen Biri. Juni Jernbaneverket Formingsveileder for dobbeltsporet jernbane fra Eidsvoll til Hamar parsell Minnesund Kleverud Egendefinerte med bakgrunn i etatenes praksis 18 Den europeiske landskapskonvensjonen ( )

22 16 Sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa Beskrivelse Mjøsa ligger i et storslått landskapsrom avgrenset av skogkledde åser og vide jordbruksbygder. Minnesund med de tre bruene er det mest karakteristiske området på strekningen. Fra Minnesund til Skaberud er det sammenhengende åsrygger. Mellom de bratteste partiene flater terrenget noe ut og gir plass for småskala grender med jordbruk og bebygde områder. Det gjelder bla Hestnes, Ørbekk, Korslund, Ulvin,Hestnes og Espa. Jernbanen har lagt grunnlaget for små tettsteder og grender langs Mjøsa. Banen følger i strandsonen, mens E6 ligger høyere i terrenget. Fjernvirkningen av dagens veg og bane er i hovedsak knyttet til Minnesund og bruene. Nordover skiller fortsatt vegskjæringene seg ut som lysere enn omgivelsene. Jernbanefyllingene er grodd igjen og skiller seg derfor ikke ut på samme måte. Strandsona består delvis av svaberg og grunnlendt mark med vegetasjon i busk- og tresjikt. Det er flere strandidyller med naturlige og delvis opparbeidede strender på strekningen. Vekslende med ordnede steinfyllinger som fundament for jernbanen Program for landskap visuelt miljø Videre planlegging Tiltak Utforme midlertidig og permanent anlegg Sikre enhetlig utforming av konstruksjoner og bygde elementer Sikre utsyn for de reisende på utvalgte strekninger. Ta vare på toppmasser/markdekke. Gjelder også strandmasser som egner seg til utlegging på nye områder. Sikre viktige enkelttrær og vegetasjonsområder. Avgrense sårbare områder. Oppfølging Ferdigstille planer for istandsetting av områdene ved god terrengforming, tilbakeføring av nedlagt veg med mer i tråd med formingsveilederne og føringer fra temadager og fagnotat. Vurdere senking av jernbanefyllingene for Mjøstråkk for å unngå ny fylling i Mjøsa. Ha god kontakt med kulturvernmyndighetene. Samordne bruken av konstruksjoner og elementer for å skape et rolig og helhetlig veg- og baneanlegg. Påse at de reisende har visuell kontakt med Mjøsa på utvalgte strekninger. Kartfeste områder med toppmasser som skal benyttes i det ferdige anlegget f.eks. som frølager ved etablering av stedegen vegetasjon, sikre mellomlagringsarealer, for eksempel i en rigg- og marksikringsplanen. Før hogstplan går ut skal viktige enkelttrær og vegetasjonsfelt identifiseres og kartfestes. Dette detaljeres nærmere i byggeplanfasen. Krav innarbeides i

23 17 kontraktene med entreprenørene og følges opp av utbygger. Ved skade på spesielt viktige trær/felt vil entreprenøren bli bøtelagt. Anleggsperioden Tiltak Sette sidearealene og rigg- og driftområdene i stand underveis og etter endt anleggsdrift Skjerme anleggs- og riggområdene Holde orden i anleggsområdet Oppfølging Som forberedende riggarbeider fjernes og mellomlagres verdifulle toppmasser jf kap Sideterrenget ferdigstilles fortløpende langs vegen. Linjegrøfter og sikkerhetssonen sås til med stedstilpasset frømateriale og avdekkingsmasser tilbakeføres i berørt område for å få rask, naturlig revegetering. Anleggs- og riggområdene skjermes. Sjenerende lysforurensning mot bebyggelse unngås. Det stilles krav om begrensning av belysning utenom arbeidstiden. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Driftsperioden Tiltak Vedlikeholde ervervet, bevart og istandsatt areal langs veg og bane. Gjelder også etatenes bygg og konstruksjoner.. Oppfølging Utarbeide og gjennomføre skjøtselsplan for etatenes arealer langs veg og bane. Hugge og tynne på etatenes eiendommer langs veg og bane for å sikre siktkrav, ivareta god reiseopplevelse og hindre flimmereffekt for togreisende.

24 Naturmiljø Mål for det ferdige anlegget o Sårbare områder og viktige økologiske funksjoner i landskapet er ivaretatt Mål for anleggsperioden o Sårbare områder og viktige økologiske funksjoner er sikret Krav Naturmangfoldsloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Den har en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet 20. Viltlovens 1 og 2 krever at viltet og dets leveområder bevares og at det tas hensyn slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade 21. I følge Lov om laksefisk og innlandsfisk 7, og i forskriften, er det forbudt, uten tillatelse fra fylkesmannen, å iverksette fysiske tiltak som forringer produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer 22. Bestemmelsene gjelder ikke dersom tiltaket krever tillatelse etter vannressursloven. Vannforskriften stiller krav om god miljøtilstand i vannressursene Beskrivelse Planområdet ligger hovedsakelig i sørlig barskogsområde. Langs Mjøsa er det innslag av rik edelløvskog. Geologien domineres av granittisk gneis og øyegneis. Sørøst i Mjøsa er det langsmale soner med gabbro og amfibolitt. Ved Strandlykkja, Espa og Tangen er det soner med glimmerskifer, metasandstein og kvartsitt. Glimmerskifer, gabbro og amfibolitt gir seg utslag i lokalt rikere områder. Svaberg, steinfyllinger og strandskog langs Mjøsa dominerer områdene rundt jernbanen mens skog og småskala kulturlandskap dominerer langs E6. Skogen består av blandings/furuskog på knauser og skrinn mark eller løvskog på områder med rikere jordsmonn. Ved grendene er det småskala kulturlandskap med kantsoner og små teiger med 19 St.meld. nr 16 ( ) Nasjonal transportplan LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ( ) 21 LOV : Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). 22 LOV : Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. ( ) 23 FOR :Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) ( )

25 19 løvskog, edelløvskog, bekker, beitemark/slåttemark, fulldyrka jorder og fjell i dagen. Naturtypene sørberg, hagemark, store gamle trær og rik edelløvskog er viktige områder for biologisk mangfold. Floraen er rik i kantsonene, spesielt ved Strandlykkja. Langs Mjøsa finnes enkelte små bestand av svartor/askestrandskog. Ørbekkområdet er et prioritert område i den nasjonale registreringen av viktige kulturlandskap i Norge. Her finnes artsrik flora og potensial for rødlistede sopper. Ørbekk og Dalsrud/Korslund domineres ellers av fattig og knauset strandskog, men lokalt finnes også rikere områder. Ulvinområdet er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap med mange lokalt viktige naturtypelokaliteter som hagemark, ugjødslete natureng, skogholt med edle løvtrær langs bekken og rike edelløvskoger. På Skrårudstranda finnes de viktige naturtypene gråorheggeskog og svartorstrandskog. Området i Budalen kan karakteriseres som en viktig naturtype (gråor-heggeskog i ravine), og er også kartlagt som et svært viktig viltområde. På Mostue nedre og Strandlykkja (Strandløkken) finnes lokalt viktig hagemark. Svært viktig naturtype, rik edelløvskog, forekommer ved Strandlykkja kapell. Ved Skrepperud er det registrert en lokalt viktig kalkskog. Området består ellers av lignende småskalalandskap, kulturmark, skogholt og frodige kantsoner. Lommer med rikere berggrunn gir partier med frodigere løvskoger med ask, lønn og hassel. Fra Espa og nordover overtar barskogene. Labbelva går gjennom en rik fuktig bekkekløft med svært viktig naturtype og viltområde. Ved utløpet av Labbelva (Espa stasjon) er det rester av en annen viktig naturtype; fukteng. Labbelva peker seg ut som spesielt verdifull også med tanke på fisk 24. Den har bestander av ørret og harr. Selv om det ikke er fastslått at det er storørret som vandrer opp fra Mjøsa, er det stor grunn til å tro at bekken fungerer som gyte- og oppvekstområde for storørret. Fire bekker har utviklingsmuligheter: Strandlykkjabekken, Nordre- og søndre Ulvinbekken og Søndre Markbekken/Kleverudbekken. Ute i reguleringssonen er det ved Ørbekken, Nordre Ulvinbekken og Labbelva områder med gruskvalitet som harr kan benytte som gyteområde, men det er usikkert om harren benytter disse. Gyteområdene er følsomme for sedimenttilførsel. I Budalsbekken og sannsynligvis Ulvinlibekken (søndre Ulvinbekken) er det også registrert edelkreps. For å redusere mulighetene for at vilt blir påkjørt på veg eller bane, er det planlagt vilt- og sikkerhetsgjerder som vist og beskrevet i reguleringsplanene. Mot øst er det forutsatt viltgjerder og sikkerhetsgjerder langs jernbanen i vest. Det vises til Statens vegvesens håndbøkene 018 og 017 og Jernbaneverktes tekniske regelverk. 24 Sweco Norge (2009) Kartlegging av gytebekker langs Vorma og Mjøsa i Eidsvoll og Stange kommuner. Rapport.

26 Vurdering av spesielt risikofylte forhold Tipping av steinmasser i banetraseen langs Mjøsbredden er en arbeidsoperasjon som er vurdert spesielt. Det er ikke sannsynlig at utfylling med sprengstein langs bredden av Mjøsa vil gi direkte skadeeffekter på svømmende fisk. Det kan oppstå midlertidig reduksjon av bunndyrfauna og skade på stedfaste fiskeegg/larver i eventuelle gyteområder i nær tilknytning til utfylling. Det skal ikke deponeres sprengstein utenfor Ørbekken, Nordre Ulvin og Labbelva. Tipping av nyutsprengt stein fra tunneler kan inneholde giftig konsentrasjon av ammoniakk før det fortynnes i annet overvann eller bekkevann. Dette følges opp i kapittel.3.7 Utslipp til luft, vann og grunn. Ved bygging av brufundamenter og andre konstruksjoner nær vassdrag, kan disse bli utsatt for utslipp. Det vises også her til kapittel 3.7 Utslipp til luft vann og grunn. Under ROS-analysen ble forringelse av sårbare lokaliteter (flora/fauna) identifisert som en kritisk hendelse, spesielt i Budalen og Labbdalen. Generell ødeleggelse eller forstyrrelse for biologisk mangfold nevnes også. Tiltak som foreslås i ROS-analysene vurderes Program for naturmiljø Videre planlegging Tiltak Ivareta hensynet til rødlistearter og sårbare naturområder og viktige økologiske funksjoner i den videre planleggingen. Oppfølging Vurdere hensynet til sårbare områder, som f.eks, Labbdalen, ved detaljplanlegging av anleggsarbeidet. Det gjelder brufundamenter, tunnelportal og anleggsveger. Kartlegge berørte områder i Labbdalen, nærmere mht eventuelle rødlistede lavarter og gamle trelæger som har potensial for vedboende sopp sommer/høst 2010 slik at flytting av forekomstene før anleggsstart kan tas inn i byggeplanen. Ulvinlibekken og berørte deler av Budalsbekken undersøkes nærmere for eventuelle rødlistearter, eksempelvis edelkreps 25. Avklare tidspunkt for anleggsarbeidene i forhold til gyting og hekking. Redusere mulighetene for at vilt blir påkjørt på veg og bane jf kap. 3.10, Trafikale konsekvenser. Ved detaljplanlegging av viltgjerder skal det legges inn ledegjerder og porter som gjør det mulig å lede viltet vekk fra kjørebanen. Porter må ha tilstrekkelig bredde, minimum 3 m. De må være todelt og kunne åpnes begge veier samt plassert ca 0,5 m over bakken (Vedlegg). Unngå bruk av attraktive beitearter som selje, rogn og 25 Biofokus (2009) Biologiske registreringar i evjer langs Vorma og Mjøsa i Eidsvoll og Stange i Biofokusrapport

27 21 furu ved planlegging av sidearealene til veg og bane. Vær spesielt oppmerksom i kryssområder og ved gjerdeavslutninger. Vurdere hensiktsmessigheten av og eventuelt planlegge tiltak som holder hjortevilt vekk fra veg og bane. Det kan være foringsplasser, saltsteiner og drikkekulper. Eventuelt innarbeide disse i byggeplan og driftsplan. Sikre passasjer mellom Mjøsa og skogområdene i øst Sikre at kulvertene kan benyttes som faunapassasjer Hindre spredning av svartelistede og uønskede arter 26 Planlegge krysningsmuligheter for viltet der det ligger til rette for det for eksempel langs bekkedrag og på tunneltak. Det gjelder Labbelva, Espa, Tunneltoppen, ved gjenfylling av gammel E6 og på Morskogen. Sikre tilstrekkelig bredde og utforming av bruer og kulverter slik at disse kan benyttes som passasjer for vilt og vannlevende organismer. Dette gjelder også ved istandsetting av kulvertene ved Ulvin og Strandlykkja. Tilstrekkelig bredde og krav til utforming går fram av Håndbok 242, Veger og dyreliv. Svartelistede arter er registrert 27. Ytterligere registreringer vil bli utført sommeren Senest våren før anleggsarbeidene starter, bekjempes hagelupin kjemisk. Masser med lupinfrø skal deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Massene må ikke brukes i annen produksjon 28,29. I planene for vegetasjonsetablering skal det i størst mulig grad benyttes naturlig forekommende arter. Svartelistede arter skal ikke benyttes. Sikre åpen vannføring og god vannkvalitet i bekker og elver Ferdigstille opplegg for oppfølgende undersøkelser Sikre at sårbare lokaliteter ikke forringes utover planlagte inngrep. Planlegge tiltak som sikrer bekker og elver mot forurensning fra anleggsarbeidene jf. kap.3.7. Ferdigstille overvåkningsprogram av sedimenttilførslene i bekkene jf. kap Hensynssoner er avsatt i Labbdalen og Budalen Statens vegvesen: Registrering av fremmede arter langs E6 mellom Dal og Biri. Sommer Statens vegvesen Region Øst. Fremmede og invaderende plantearter. Arbeidsbeskrivelse. 29 Statens vegvesen Vegdirektoratet(2009) Veileder i arbeidet med fremmede skadelige arter

28 22 Anleggsperioden Tiltak Avgrense anleggsområdet Oppfølgende undersøkelser Oppfølging Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av utbygger. Området merkes opp. Sårbare naturområder merkes spesielt jf Rigg- og marksikringsplan. Bøter for overtredelse vurderes. Gjennomføre nødvendig overvåking. Utføre oppfølgende undersøkelser for å kunne følge med hvordan samferdselsanleggene påvirker omgivelsene, jf. plan for oppfølgende undersøkelser ovenfor. Etablere overvåkningsprogram for de viktigste bekkene (Ulvinbekken (nordre), Strandlykkjabekken og Labbelva) som krysser parsellen. Sørge for at resultater og anbefalinger i rapport fra gjennomført kartlegging av gytebekker og rapport fra kartlegging av bunndyrfauna i bekker implementeres i programmet. Driftsperioden Tiltak Beskyttelse av nedbørfeltene til vassdragene Vedlikeholde viltgjerdene Sikre rutiner for ettersøk av påkjørt vilt og vilt som har forvillet seg inn i trafikkområdene Oppfølging Vedlikeholde overvannsystemene slik at forurenset overvann fra samferdselsanleggene ledes vekk fra vassdragene til infiltrasjonsanlegg, jf kap.3.7. Utarbeide rutiner for ettersyn og vedlikehold av viltgjerdene. Her inngår skjøtsel av vegetasjon slik at denne holdes lav ved gjerdeavslutninger, jf kap Være pådriver for å etablere rutiner for ettersøk av skadet vilt og leding av vilt ut fra trafikkområde. Samarbeide med lokale viltmyndigheter, jf kap. 3.10

29 Kulturminner og kulturmiljø Mål for det ferdige anlegget o Etatene forvalter, drifter og vedlikeholder egne kulturminner Mål for anleggsperioden o Inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap begrenses Krav Kulturminnelovens 3: Ingen må, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje 32. Kulturminnelovens 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser. Hedmark fylkeskommune vedtok i 2005: Kulturminner for Hedmarks framtid, Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner har som strategi å øke satsingen på dokumentasjon, registreringer, forskning, informasjon, tilrettelegging og formidling 33. Akershus fylkeskommunes fylkesdelplan Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus har 4 innsatsområder: bevaring, forvaltning, formidling og verdiskapning Beskrivelse Det mest verdifulle kulturmiljøet i planområdet er Minnesund. Historiske, arkeologiske og nyere tids kilder viser at Minnesund er et regionalt og nasjonalt verdifullt kulturmiljø. Funn av steinalderlokaliteter, graver fra bronsealder og jernalder bærer preg om lang historisk kontinuitet. Minnesund har alltid vært, er og vil være et ferdselsknutepunkt. Oldtidsveg, Trondhjemske Kongeveg og gårdene Minne og Dorr viser et landskap med stor tidsdybde og er et verneverdig kulturmiljø. Mjøssamlingene er preget av en variert maritim virksomhet i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan LOV Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 33 Hedmark fylkeskommune (2005) Kulturminner for Hedmarks framtid, Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner 34 Akershus fylkeskommune (2007) Spor for framtiden, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus

30 24 historisk tid. Gjestgiveri, skysstasjon, fergested, jernbane og jernbanebru fra 1880-årene og dagens to vegbruer forsterker rollen som kommunikasjonsknutepunkt. Bruene er fredet 35. Ørbekk kulturmiljø består av et helhetlig gårdsmiljø med tidsdybde og opplevelsesverdi. Kulturmiljøet knyttet til Korslund gård inneholder også en del historiske elementer som to rundrøyser fra bronse/jernalder nede ved Mjøsa. Kulturhistoriske verdier knyttet til Ulvin er stedsnavn, løsfunn og gårdsbebyggelsen på Ulvin. Disse inngår i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet. Gårdsmiljøene på Skrårud, Strandlykkja og Hestnes nordre har også kulturverdier. Tilleggsregistreringer i 2009 har påvist automatisk fredete kulturminner ved Espa og Mostue. På Espa er det registrert rydningsrøyser av eldre type. På Mostue gjelder det et såkalt kokstein eller bryggesteinslag, et bosettings/aktivitetsområde og ei rydningsrøys inne på gårdstunet 36. Akershus fylkeskommune har gjort en detaljert registrering på strekningen Minnesund Hedmark grense. Foreløpig rapport er En rekke lokaliteter er dokumentert. Flere tekniske kulturminner er registrert med lokal verdi og er deler av samferdselshistorien. Det gjelder både veganlegg av ulik alder og jernbaneanlegget. Som del av den gamle kongeveien finnes det bla ved Nedre Mostu en steinhvelvsbro som kan være fra 1770-årene. Norsk sjøfartsmuseum har gjennomført arkeologiske registreringer under vann 38. Flere funn er vernet etter kulturminnelovens 14. Det gjelder spesielt funn knyttet til Minnebukta som ligger utenfor dette planområdet. På Sagodden (Morskogen) er det rester av en konstruksjon av stein og tømmer, trolig rester av ei brygge knyttet til sagbruket. Denne er yngre enn 1537 og derfor ikke fredet. Ved Dalsrud på Korslund ligger et fredet vrak helt opp mot svaberget. Vraket vil ikke bli berørt av utbyggingen Vurdering av spesielt risikofylte forhold Bygninger som skal rives kan inneholde bygningsdeler som er fra tiden før 1650 og derfor automatisk fredet etter kulturminneloven. Det vil også være en fare for at det i forbindelse med anleggsarbeidene dukker opp ukjente og ikke registrerte fredete kulturminner som det ikke blir tatt hensyn til i forbindelse med anleggsgjennomføringen. 35 FOR Forskrift om fredning broer i Statens vegvesens eie. 36 Brodshaug, E. (2010) Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplanarbeid for fellesprosjektet Dovrebanen/E6. Brev fra Hedmark fylkeskommune til Jernbaneverket datert Akershus fylkeskommune (2010) Foreløpig rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med E6-Dovrebanen, Minnesund til Hedmark fylkesgrense i Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune. 38 Norsk sjøfartsmuseum (2008): Arkeologiske registreringer i Mjøsa. Reguleringsplan for ny Dovrebane fra Eidsvoll til Tangen

31 Program for kulturminner og kulturmiljø Videre planlegging Tiltak Registrere automatisk fredete kulturminner Ta vare på områder med viktige elementer fra samferdselshistorien. Dokumentere nyere tids kulturminner som blir fjernet i forbindelse med anleggsarbeidene Påse at byggverk med deler fra før 1650/1850 blir dokumentert. Bevare steinhvelvsbroen på Nedre Mostu Sikre at eventuelle funn i anleggsperioden blir dokumentert Oppfølging Rapportene foreligger. Det vil bli søkt om frigivelse av de berørte kulturminnene. Områder med typiske snitt og stor tidsdybde er vist i reguleringsplanene som hensynssoner (Korslundshøgda og Morstue). Gjennomføre oppmåling og nødvendig beskrivelse av Sefrak - registrerte bygninger og andre nyere tids kulturminner. Bygningene kontrolleres før riving. For byggverk med deler som er fra tiden mellom 1650 og 1850 skal kommunene sende søknad til kulturminneforvaltningen om riving eller vesentlige endringer. Dokumentere og flytte broen til nordgående rasteplass langs E6. Utarbeide varslingsrutiner for uventete funn av automatisk fredete kulturminner i samarbeid med fylkeskultursjefen. Innarbeides i entreprisene og inngår i opplæringen. Anleggsperioden Tiltak Bøtelegge entreprenører som skader kjente kulturminner. Oppfølging Bøtelegge i forbindelse med skader på kjente kulturminner. Driftsperioden Tiltak Sørge for vedlikehold av nyere tids kulturminner i etatenes eie Oppfølging Avklare ansvar for drift og vedlikehold av prioriterte nyere tids kulturminner i etatenes eie og gjennomføre dette.