Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Råkvåg Møtedato: Tid: 09:00-13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Råkvåg Møtedato: Tid: 09:00-13:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Hilde Anhanger Karlsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Hovedutvalget for omsorg i Rissa PS 2/15 Klage på avslag om søknad om omsorgsbolig PS 3/15 Bosetting av flyktninger i Tilleggsanmodning PS 4/15 Stadsbygd omsorgssenter - nødvendige avklaringer om lokalisering, organisering og innhold Drøftingssaker: Status omsorg, utfordringer og tiltak 2015 v/enhetsleder Lillian Nøst Status helse, utfordringer og tiltak 2015 v/enhetsleder Marit Vaarheim Status NAV, utfordringer og tiltak 2015 v/enhetsleder André Sagmo Orienteringssaker: Folkehelsearbeid i Rissa kommune, samt Rissamatprosjektet v/folkehelsekoordinator Eva Støbakk Info Rådmann: Status nybygg Oppfølgingstjenesten, samt Stadsbygd omsorgssenter Status demensteam. Ruskoordinator Torun Bakken Leder Hilde A Karlsen Helse- og omsorgssjef -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder RI-AP Harald Fagervold Nestleder RI-PP Anita Nesset Kristiansen Medlem RI-HØ Håvard Husby Medlem RI-HØ Olga Johanne Berg Medlem RI-AP -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Hovedutvalget for omsorg i Rissa PS 2/15 Klage på avslag om søknad om omsorgsbolig PS 3/15 Bosetting av flyktninger i Tilleggsanmodning PS 4/15 Stadsbygd omsorgssenter - nødvendige avklaringer om lokalisering, organisering og innhold -3-

4 -4-

5 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -5-

6 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM OMSORGSBOLIG Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommune, ved forvaltningskontoret, mottok i november 2014 en søknad om omsorgsbolig i Rissa. Søker er pr i dag bosatt i privat bolig i kommunen og mottar kommunale tjenester i form av hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt og psykisk helsehjelp. Søker har en alvorlig psykisk lidelse. Det er opprettet en ansvarsgruppe med deltakere fra det kommunale hjelpeapparatet og fra spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for søknaden er et ønske om en mindre, mer lettstelt bolig, nærmere sentrum. Søker kjører ikke bil og opplever det som en fordel å kunne oppsøke offentlige tjenester og servicetilbud til fots. På grunn av økonomiske utfordringer, vil det være vanskelig for søker å kjøpe egen bolig. Saksbehandling av søknaden Under saksbehandling av søknaden, vurderte saksbehandler ved forvaltningskontoret dagens bolig som en egnet bolig og at søker derfor ikke vurderes å ha et akutt boligbehov. En omsorgsbolig skal i sin utforming være tilpasset slik at beboeren i større grad skal mestre sin egen hverdag på en tilfredsstillende måte, for eksempel tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Søker ble ikke vurdert å ha behov for slik tilrettelegging og det ble heller ikke vurdert at dagens bolig øker søkers omsorgsbehov. Selv om saksbehandler så at søker ville fått økt selvhjulpenhet ved en mer sentrumsnær bolig, ble det vurdert at søker ikke oppfyller kravene for å få tildelt omsorgsbolig. Søker fikk derfor avslag på sin søknad. Forvaltningskontoret mottok i mars 2015 en anke på avslag om omsorgsbolig fra søkers ansvarsgruppe. Medlemmene i ansvarsgruppen, inkludert fastlege, støtter søker i at behovet for bolig gjelder omsorgsbolig. De begrunnet dette med at søker har behov for tilrettelagt bolig som gir god tilgang til hjemmesykepleie, gangavstand til butikk og kommunikasjonsmiddel, da dette vil gi søker en opplevelse av å være mest mulig selvhjulpen og bidra til å opprettholde bedre fysisk og psykisk helse. De ba forvaltningskontoret om å ta søknaden til ny vurdering. Saksbehandling av anken Saksbehandler ved forvaltningskontoret gjorde en ny vurdering av saken i april Vedtak om avslag på søknad om omsorgsbolig/leie av kommunal bolig ble opprettholdt, med følgende begrunnelse: det hevdes i anken at søker har behov for en tilpasset bolig, men tilpasningen vurderes å være knyttet til fysisk plassering nært sentrum og offentlig -7-

8 servicetilbud og ikke av en slik art at det er nødvendig med omsorgsbolig. Søker har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, selv om vedkommende blir mer uavhengig av privat skyss med en mer sentralt plassert bolig. Søker vurderes å være innenfor målgruppen for det boligsosiale arbeidet i kommunen og kommer således inn under Helseog omsorgstjenestelovens 3-7, som sier at «kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet». Dette handler like mye om å veilede og bistå slik at vanskeligstilte får innpass på det private markedet. Søker har leid privat bolig i mange år og en eventuell leieavtale med kommunen vil derfor være et skritt tilbake. En slik leieavtale vil i tillegg være tidsbegrenset, slik at søker uansett vil måtte forholde seg til boligspørsmålet i årene fremover. Forvaltningsloven krever at saker som blir innklaget, men der opprinnelig vedtak opprettholdes, skal sendes til kommunalt klageorgan for videre behandling. Vurdering: Rissa kommune har i lengre tid jobbet for å få oversikt over egne kommunale boliger, samt begrense antall typer bolig. Mens man tidligere opererte med begrep som trygdebolig og eldrebolig, har kommunen pr i dag to ulike typer boliger for utleie; omsorgsboliger og ordinære kommunale utleieboliger. En omsorgsbolig er bygd med støtte fra Husbanken og defineres fra deres side som en bolig til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt for at slike tjenester kan ytes etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Kommunen har slike boliger i tilknytning til Rissa helsetun, Råkvåg aldershjem og Stadsbygd eldresenter. Når det gjelder de ordinære kommunale utleieboligene, er det ingen krav knyttet til tilrettelegging eller bemanning av disse boligene, men helse- og omsorgstjenesteloven pålegger i 3-7 kommunene å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Rissa kommune har mange slike boliger, både i sentrum av Rissa, Stadsbygd og Stjørna. Som nevnt over, har kommunen et ansvar for å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke klarer det selv. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at disse personene trenger å bo i en kommunal bolig, det kan like gjerne bety at de trenger hjelp til å skaffe seg en bolig på det private markedet. Som et middel for å stimulere innbyggerne til å skaffe seg egen bolig, eller bolig på det private markedet, innførte kommunen for noen år tilbake tidsavgrensede leiekontrakter. Det betyr at det er en makstid for leie av kommunale boliger på 3 år. Det skal jobbes aktivt for å hjelpe beboeren med å finne en annen løsning innen tidsavgrensningen. Uenigheten i denne saken er først og fremst knyttet til søkers behov for omsorgsbolig eller ikke. Ansvarsgruppen mener at søker har behov for omsorgsbolig og begrunner dette med at søker har behov for å bo sentralt, med tilgang til hjemmesykepleie og gangavstand til butikk og kommunikasjonsmiddel. Dette vil virke positivt inn på søkers helsetilstand. Forvaltningskontoret støtter behovet for en sentrumsnær bolig, men mener at det ikke av den grunn er behov for omsorgsbolig. Søker vurderes ikke å oppfylle kravet til omsorgsbolig. Søker har fungert godt på det private leiemarkedet i mange år og vil, med veiledning og bistand, kunne finne en egnet, sentrumsnær bolig på det private leiemarkedet i kommunen. Rådmannens innstilling: 1. Avslag på klage på søknad om omsorgsbolig opprettholdes. Veiledning og nødvendig bistand til å søke om sentrumsnær bolig på det private leiemarkedet ivaretas innenfor det tjenestetilbud søker mottar pr i dag. -8-

9 RISSA KOMMUNE Arkiv: F30 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: André Sagmo BOSETTING AV FLYKTNINGER I TILLEGGSANMODNING Vedlegg 1 Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Sakens bakgrunn og innhold: Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sendte 23. april brev til landets ordførere med beskjed om at det på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, samt flyktningekrisen i Syria, vil komme en anmodning til kommunene om å bosette flere fra mottak, samt eventuelt overføringsflyktninger. Dette kommer i tillegg til det antallet som kommunene har vedtatt å bosette i 2015 og KS sendte et eget brev, datert , der de anbefaler at kommunene ikke avventer tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden og svarer ut fra de vedtak som da fattes. Rissa Kommunestyre har vedtatt at det skal bosettes 12 flyktninger i Rissa kommune i 2015 og 12 i Pr. medio mai 2015, har Rissa kommune ved NAV Avdeling for integrering og opplæring (NAV IO)bosatt totalt 67 flyktninger, 45 voksne og 22 barn. Det er foretatt 14 familie-gjenforeninger. Fram til i dag har Rissa hatt en samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger sammen med Leksvik, men Kommunestyret i Leksvik vedtok 7.mai at denne avtalen skal sies opp med 6 måneders oppsigelsestid. Det innebærer at flyktningetjenesten slik den er i dag opphører og at NAV IO kun skal ha ansvar for oppfølging av de flyktningene som er bosatt i Rissa. Vurdering: NAV IO har til sommeren bosatt de 12 flyktningene som kommunen har vedtak om i Ansatte i avdelingen jobber godt og har etter hvert opparbeidet stor kompetanse på området. Det samme gjelder de andre interne aktørene som er involvert, blant annet barnehage, skole, helsestasjon og legekontor. Det finnes likevel utfordringer, spesielt knyttet til tilgang på boliger og språkpraksisplasser, størrelsen på dagens lokaler, samt økonomi. Boliger Tilgang på boliger har hele tiden vært utfordrende, både i forhold til pris og tilgang, både på det private markedet, samt de kommunale utleieboligene. NAV IO bruker mye tid og -9-

10 ressurser på å fremskaffe boliger og det er nødvendig at man ser nærmere på de interne rutinene knyttet til dette. Språkpraksis En vellykket integrering er helt avhengig av tilgang på språkpraksisplasser, både i kommunal organisasjon, samt privat næringsliv. Det har vist seg ganske utfordrende å få plasser og man velger derfor å starte med å etablere en intern organisering i de ulike avdelingene i Rissa kommune. Målet er at NAV IO til enhver tid skal ha tilgang til 15 språkpraksisplasser, dvs at 15 flyktninger til enhver tid skal ha språkpraksis 5 timer hver dag, to dager pr uke. Avdelingen sørger for tilstrekkelig opplæring og veiledning for avdelingene, samt at de følger et beskjedent beløp med hver språkpraksisplass. Dersom man lykkes med å etablere en slik ordning i egen organisasjon, vil det kunne gjøre det enklere å rekruttere plasser i det private næringsliv også. Lokaler I februar 2014 flyttet NAV IO inn i nye lokaler i 2.etg. ved Rissa hotell. Allerede samme høst begynte avdelingen og «vokse ut av» disse lokalene, og man har i dag en utfordring knyttet til arealbehov. Det er derfor nødvendig at det jobbes aktivt for å finne større lokaler. Økonomi Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. KS sier i sitt brev til kommunene at dagens tilskudd for flyktninger ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene og anbefaler at kommunene i sitt svar til statsråden kommenterer i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for kommunene til en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og Rissa kommunes erfaringer med økonomien knyttet til bosetting så langt, er at KS sitt utsagn er riktig. For at dagens tilskudd skal være fullt kostnadsdekkende, er man avhengig av at absolutt alle flyktninger som kommer til kommunen, skal være i arbeid eller utdanning etter 2-3 år i introduksjonsprogrammet. Med tanke på den enkelte flyktnings utgangspunkt, der enkelte er analfabeter, vil ikke det være mulig. Det medfører at de fra år 3, vil trenge økonomisk sosialhjelp. Bosetting av flyktninger er en viktig samfunnsoppgave og ikke minst en ressurs for kommunen når den organiseres på rett måte. Svært mange av de flyktningene som kommer til kommunen vil,både underveis og etter avsluttet introduksjonsordning, bidra i arbeidsliv, skole og utdanning, øke innbyggertallet, samt gi kommunen et kulturelt mangfold. NAV IO er i stand til å bosette flyktninger ut over dages vedtak. Organisering, rutiner og andre fasiliteter er i det store og hele på plass. For at kommunen skal lykkes med bosetting og integrering, er avdelingen avhengig av at det jobbes systematisk og aktivt med tilgang til og organisering av arbeidet knyttet til boliger, at det etableres en intern organisering av språkpraksisplasser, at det jobbes for å fremskaffe større lokaler, samt at det gis tilbakemelding til statsråden om at det er ønskelig at integreringstilskuddet styrkes. Oppsummering: Rissa kommune har mottatt anmodning om å bosette flere flyktninger enn det som kommunen allerede har vedtatt (12 i 2015 og 12 i 2016). NAV IO i Rissa har til sommeren bosatt de 12 flyktningene som kommunen har vedtak om i NAV IO er i stand til å bosette flyktninger ut over dagens vedtak, men dette er avhengig av at det jobbes systematisk og aktivt med tilgang til og organisering av arbeidet knyttet til boliger, at det etableres en -10-

11 intern organisering av språkpraksisplasser, at det jobbes for å fremskaffe større lokaler, samt at det gis tilbakemelding til statsråden om at det er ønskelig at integreringstilskuddet styrkes. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune øker bosettingen i 2015 og 2016 med følgende antall: 4 flyktninger i 2015 og 4 flyktninger i Det opprettes 15 språkpraksisplasser, fordelt på aktuelle avdelinger i egen kommunal organisasjon. -11-

12 -12-

13 -13-

14 RISSA KOMMUNE Arkiv: 610 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen STADSBYGD OMSORGSSENTER - NØDVENDIGE AVKLARINGER OM LOKALISERING, ENTREPRISEFORM OG INNHOLD Vedlegg 1 Oppsummering av innspill fra Workshop Stadsbygd samfunnshus Sakens bakgrunn og innhold: I sak 75/14 fattet kommunestyret vedtak om prosjektering og bygging av nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger på Stadsbygd. Vedtaket sa videre at det forutsettes at byggingen skjer i privat/ideell/offentlig regi. En styringsgruppe bestående av ordfører, leder og nestleder HOM, rådmann, helse- og omsorgssjef, økonomisjef, enhetsleder bygg og eiendom, samt prosjektleder ble nedsatt. Det er i ettertid avholdt flere møter i styringsgruppa. Gruppa var i mars på studiebesøk ved Ladesletta bo- og velferdssenter i Trondheim. Det ble arrangert Workshop på Stadsbygd og mange møtte opp. «Prosjektstyring Midt AS» med Knut Solberg som daglig leder, har fått oppdraget med prosjektledelse av Stadsbygd omsorgssenter. Før prosjektet kan gå videre, er det nødvendig med en del avklaringer i forhold til lokalisering/tomtespørsmål, entrepriseform og innhold i bygget. 1. Stadsbygd eldresenter Da sak 75/14 ble behandlet i kommunestyret, ble det vedtatt at det ikke skulle bygges på den tomta som Stadsbygd eldresenter ligger på i dag. Dette ble gjort for å unngå flytting av beboerne før de nye omsorgsboligene står ferdig. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. Salgssummen vil inngå i anskaffelse av tomt til det nye omsorgssenteret. 2. Lokalisering Det er et ønske at de nye omsorgsboligene bygges i Stadsbygd sentrum. Rissa Utvikling KF har bistått i kontaktmøter med aktuelle eiere av mulige tomteareal. Alle eiere er kontaktet, og informert om Rissa kommunes planer, og eierne av de aktuelle 1-14-

15 eiendommene vil gå i dialog om salg. «Takstforum Trondheim» er hyret inn for å frembringe verdiansettelser på eiendommene, takstene avventes og er lovet før 2. juni. Flere alternativ har vært oppe til vurdering, men man har valgt følgende alternativ for videre utredning: 3 eiendommer sammenslått : 1. «Gammelhandeln» gnr. 17 bnr. 21, bebygd, tomteareal 1,5 daa, eier Jan Inge Setran, verditakst kr 2. «Meieriet og kontor/lagerbygg» gnr. 17 bnr. 19, bebygd, tomteareal henholdsvis 0,6 daa og 1,1 daa, eiere Rune og Oddbjørn Dahle, verditakst kr Veien mellom er på ca.0.6 daa. 3. «Rissa kommunes tilstøtende tomt», ubebygd, tomteareal 1,4 daa. Totalareal for ovennevnte tre enheter: 5,9 daa, total innløsningssum kr

16 I tillegg kommer rivningskostnader på «Gammelhandeln» og «Meieriet» og mulig flytting eller rivning av «Kontor/lagerbygg». Det må kjøres anbudsprosess for å få konkret utgift. Det ligger enda en eiendom i tett nærhet til de tre som er nevnt over, gnr. 17 bnr. 49, bebygd. Tomtearealet er på 1,4 daa. Det er ikke avgjørende at denne eiendommen er med, men på grunn av beliggenheten nevnes den. 3. Entrepriseform Det er ønskelig at omsorgssenterets entrepriseform blir Offentlig-privat samarbeid (OPS) og entreprisen går ut som en OPS- konkurranse, basert på en pris- og designkonkurranse. Dette innebærer at det utarbeides et konkurransegrunnlag med detaljert beskrivelse av byggets rom og funksjoner. Først gjennomføres en prekvalifisering som en åpen anbudskonkurranse. Deretter velges ut inntil 5 entreprenører med arkitekt og rådgivere som leverer tilbud på et ferdig prosjekt med pris. Vinneren tas med i en samspillsfase, for om nødvendig å tilpasse prosjektet, før det inngås en OPS- kontrakt. En OPS- kontrakt er i praksis en totalentreprise med finansiering. Tildelingskriterier i en OPS konkurranse kan typisk være: Nåverdikostnad av bygget Byggetid Responstid (i driftsfasen) Nåverdi for OPS beregnes av: Nåverdien av finansleien som er tilbudspris på bygget og estimerte byggelånsrenter over typisk 40 år. Nåverdi av FDV leie over 40 år. Det vil også være aktuelt for kommunen å stille med driftsressurser i form av energi, renhold, brøyting, plenklipping og lignende. Eiendommen festes bort i 40 år til entreprenøren. Kommunen vil ha rett til fremleie. Husbanken har bekreftet at Rissa kommune vil få tilskudd tilsvarende 45 % av utgiftene, selv om entrepriseformen blir OPS. Kriteriene er at formålet med bygget opprettholdes (boliger for eldre), at boligene oppfyller Husbankens standarder, samt at kommunen inngår en langtidskontrakt med huseier/utbygger. Tilskuddet går da inn i kommunens investeringsbudsjett og kan brukes til andre investeringsformål. 4. Innhold i bygget Vedtak i sak 75/14 gjelder prosjektering og bygging av et omsorgssenter med 40 omsorgsboliger. Boligene bygges etter den standard som Husbanken krever, både i forhold til størrelse på selve boligene og størrelse på fellesareal. Det må i prosjekteringen tas hensyn til at det skal bygges boliger som skal være tilpasset for ulike grupper, som for eksempel demente og par mm. I tillegg til de 40 boligene, er det ønskelig med andre aktører i bygget, som for eksempel barnehage, frisør, kafé og annet. Det må i prosjekteringen jobbes videre opp mot aktuelle aktører, med mål om at omsorgssenteret skal bli et flerbruksbygg. Involvering Styringsgruppa har opprettet en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, plansjef, tillitsvalgt og verneombud ved Stadsbygd eldresenter, samt enhetsleder Omsorg. Det vil i tillegg bli opprettet en arbeidsgruppe med tanke på flerbruk av omsorgssenteret. Aktuelle 3-16-

17 representanter i denne gruppa er representanter for pårørende, saniteten, frivilligheten og næringslivet, samt leder i Eldrerådet. Man tar sikte på et allmøte/folkemøte på Stadsbygd i juni, der det informeres om status for prosjektet så langt. Det vil bli holdt jevnlige folkemøter underveis i prosessen. Rådmannens innstilling: 1. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. 2. Lokalisering for Stadsbygd omsorgssenter blir på tomt som er markert på kartet i saksfremlegget. 3. Entrepriseform for bygget blir OPS. 4. Omsorgssenteret skal være et flerbruksbygg, og det skal jobbes videre opp mot aktuelle interesserte aktører. 5. Prosjektgruppen skal drøfte aktuelle konkrete problemstillinger om utforming og innhold som legges frem for styringsgruppen. Flerbruk av bygget skal drøftes i arbeidsgruppen som opprettes

18 Oppsummering av innspill fra Workshop Stadsbygd samfunnshus Hva bør/kan omsorgssenteret inneholde? Dagsenter/service-senter (fotpleie, frisør o.l) Fellesrom for underholdning, utstillinger eller bare en møteplass Aktivitetsrom/snekkerverksted/hobbyverksted (vev, tresløyd, husflid) Bruktbutikk/kafeteria Kjøkken der det er mulighet for å få kjøpt mat også for hjemmeboende eldre Takterrasse Senter for hjemmesykepleie/ansatte. Personalrom bør være i midten av bygget Lege og tannlege Takheis på hvert rom Ikke lange korridorer - arealeffektivt Egen demensavdeling Sansehage/hønsegård Barnehage Lesekrok/bibliotek Trådløst nett Maksimalt praktisk tilrettelagt for god pleie og omsorg Hvordan kan et nytt omsorgssenter være med og berike Stadsbygd sentrum? Berikes visuelt dersom man river Gammelhandeln og Meieriet og bygger på den tomta Tilknytning til parken, fine utearealer Liv i sentrum. Møteplass/fellesarealer som kan være åpne for alle Arbeidsplasser i sentrum Får beholde eldre lenger i bygda greit for pårørende Plassere bruktbutikken i omsorgssenteret, økt kontakt mellom unge og eldre Arkitektonisk ved at det bygges et flott bygg med tiltalende fasader og uteområder Det gamle Stadsbygd eldresenter selges og det bygges nye boliger for de som ønsker å bo sentrumsnært/ute av ensomheten, men som ikke har behov for omsorgsbolig Hva kan ulike aktører, som for eksempel ansatte, pårørende, saniteten, hagelaget, bygdekvinnelaget m.fl bidra med? De kan holde sine møter i fellesarealene og tilføre bygget liv De kan låne ut kunst (STADR) til omsorgssenteret Aktører som Noris AS og Hjerterom gård kan kanskje bidra med enkle driftsoppgaver Ansatte bistår med kvalitet og kunnskap i tjenestetilbudet, samt i prosessen med prosjektering og bygging Pårørende kan bidra til å ivareta brukermedvirkning. Pårørendegruppa kan initiere kulturtiltak og sosiale aktiviteter, samt delta i byggeprosessen Lag og organisasjoner kan bidra med arrangementer og aktiviteter, delta i dugnader for vedlikehold av utearealer. Menn ønskes, ikke bare kvinner! Besøksvenner -18-

19 Aktiviteter, underholdning, kurs, foredrag, hyggekvelder, konserter, utflukter og turer i nærområdet/parken Trim for eldre Innsamling til utstyr som piano, TV osv Bare være sammen med beboerne rett og slett! -19-