Innovasjon gjennom samhandling. VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Transkript

1 Innovasjon gjennom samhandling VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon

2 DEL XX / seksjonstittel Norges forskningsråd er en sentral institusjon i norsk forskning og forvalter årlig om lag 7 milliarder kroner. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende forskning og anvendt forskning innenfor alle fagområder. Et viktig mål er å styrke det generelle kunnskapsnivået i samfunnet og fremme nyskaping i alle sektorer og næringer. Norges forskningsråd er et strategisk organ som skal utpeke satsingsområder, tildele forskningsmidler, vurdere den forskningen som blir utført og bidra til internasjonalisering av norsk forskning. Rådet er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål. Norges forskningsråd samarbeider med Innovasjon Norge og SIVA for å utvikle næringslivets innovasjonsevne, internasjonalisering og verdiskapings potensial. De tre organisasjonene utfyller hverandre og utgjør et helhetlig tilbud til næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige myndigheter i hele landet. Innovasjon med regional vri Norge har mange små og mellomstore bedrifter etablert over det ganske land. Det stiller store krav til oss som Forskningsråd å klare å mobilisere til forskning og innovasjon i et slikt landskap. Forskningsrådet har de senere årene omstrukturert sin virksomhet ved å flytte mer ressurser ut i regionene. Først ut var våre regionale representanter, tett fulgt av Virkemidler for regional innovasjon VRI. Våren 2010 hadde de regionale forskningsfondene sin første utlysning. Disse fondene styres av regionale fondsstyrer, mens Forskningsrådet har en koordinerende rolle og skal ivareta forskningens kvalitet i alle ledd fra utlysning til tildeling av midler. Dette innebærer at vi i Norge på et par år har fått en ny infrastruktur for innovasjon. Vi har nå en regional konkurransearena som kompletterer våre nasjonale og europeiske konkurransearenaer. Næringslivet har fått ytterligere en mulighet til styrke sin innovasjonsevne. VRI har dermed utviklet seg til å bli en sentral aktør i vårt nye regionale landskap. Et landskap som byr på mange nye muligheter både for universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og bedrifter i hele landet. Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

3 VRI som laboratorium for innovasjon Hvordan innovasjonspolitikk og virkemidler bør utformes for å fremme innovasjon og vekst, er ikke opplagt. Men de fleste kan enes om viktigheten av å mobilisere til å utvikle, spre og anvende kunnskap. VRI er et program som stimulerer til alt dette gjennom samhandling og god kunnskapsflyt mellom Forsknings- og utviklingsinstitusjoner, næringsliv og offentlige aktører. mulighet til læring på tvers av regionene. I tillegg bidrar prosjektene til å styrke kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet. Forskningen i VRI har to formål: VRI fremjar innovasjon i heile landet! VRI-programmet i Forskingsrådet og dei regionale forskingsfonda gir regionale styresmakter fridom til å definere kvar innsatsen for auka FoU skal rettast. Virkemidler som kompetansemegling, personmobilitet, forprosjektmidler, dialogverktøy og foresight bidrar til dette i praksis. Fordi det ikke finnes noen fasit for hvordan man best tilrettelegger for innovasjon, er VRI også et laboratorium for å videreutvikle etablerte virkemidler og eksperimentere med nye. Et VRI-prosjekt består av et samhandlingsprosjekt og inntil to forskningsprosjekter. Samhandlingsprosjektene er godt koordinerte tiltak for å fremme innovasjon med utgangspunkt i regionenes næringsstruktur, kunnskapsbaser, strategier og virkemidler. Ved å knytte innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning til hvert enkelt samhandlingsprosjekt gir VRI en unik Utvikling av kunnskap og teorier som bidrar til å styrke forskningen om regionale innovasjonssystemer og innovasjonsprosesser Forskningsprosjektene skal bidra til å øke de regionale aktørenes kunnskap om og evne til å legge til rette for innovasjoner i regionens nærings- og arbeidsliv, samt å bruke forskning som en strategisk ressurs både region alt og i bedriftene Forskningen er forankret i det regionale partnerskapet som består av representanter fra næringsliv, FoU-institusjoner, arbeidslivets organisasjoner og offentlig myndigheter. Hensikten er å fremme kunnskapsflyt, styrke nettverk og sosial kapital som er imperativt i innovasjonsprosesser. Som statsråd med ansvar for regional utvikling arbeider eg kontinuerleg med å finne fram til nye arbeidsformer som fremjer innovasjonsevna. Og innovasjon kjem gjennom samhandling. Konkurransekrafta vår blir styrka av at vi klarer å ta i bruk og gjere nytte av forskingskompetansen i heile landet. Det er difor heilt sentralt at vi lukkas med å mobilisere nye aktørar til å satse på forsking. Samhandlinga aukar med VRI! VRI-programmet er med på å sikre fleksibilitet og skreddarsaum i innovasjonspolitikken. Undervegs lærer vi meir om korleis vi best kan leggje til rette for innovasjon. Liv Signe Navarsete Kommunal- og regionalminister 3

4 Vannklyngen i Vestfold: Det handler om tillit For at konkurrenter skal kunne samarbeide og dele sine tanker og ideer, må de ha stor tillit seg imellom. Takket være VRI Vestfold har bedriftene i Vannklyngen oppnådd slik tillit. Vi kan veldig lite hver for oss. Men med noen tips, råd og erfaringer fra andre er det større sjanse for at vi trår rett når vi skal gjøre noe nytt, sier Erland Buøen, konsernsjef i vannbehandlingsselskapet Enwa. Han legger likevel ikke skjul på at dialog med andre innenfor samme bransje kan være vanskelig. Tillit er nøkkelordet. Veien til hvordan vi får så stor tillit til hverandre at vi tør dele forretningsideer og fremtidsplaner er lang. I Vannklyngen har vi tillit til at det vi sier ikke blir misbrukt. Dette tillits nivået er det viktigste resultatet av Vannklyngen, sier han. En klynge blir til Ideen om Vannklyngen ble til da Tønsberg Utvikling AS fikk Bård Haug som ny daglig leder. Haug tok kontakt med NHO lokalt for å finne ut hvilke næringer i området som hadde utviklingsmuligheter. Han fant blant annet ut at det fantes mange spennende bedrifter innen vannrenseteknologi. Høgskolen i Vestfold (HiVe) begynte samtidig å jobbe med VRI og tok initiativ til et møte med NHO og Haug. Veldig snart satte de tre partene opp en liten dialogkonferanse for å undersøke om det var grunnlag for å danne et nettverk av vannteknologibedrifter. Det viste det seg å være, og ideene om en vannklynge manifesterte seg i en søknad til VRI. Søknaden fikk uttelling, og Vannklyngen ble etablert. Klyngen har stor verdi. For bedriftene betyr det nye kontakter både i næringslivet og i akademia. Enwa, for eksempel, hadde ingen kontakt med Høgskolen i Vestfold før Vannklyngen kom til. Nå har de flere innganger og kan benytte seg av kompetansen som finnes her, sier klyngeforsker og førsteamanuensis ved HiVe, Anne Gausdal. Hun leder VRI-arbeidet i Vannklyngen. Gausdal legger vekt på at kontakt og nettverk er noen av de viktigste VRI Vestfolds virkemidler VRI-regionene står selv fritt til å tilpasse virkemidler basert på sine behov. VRI Vestfold har lagt vekt på utvikling av nett verk og innovasjonsevnen i enkeltbedriftene i utviklingen av sine virkemidler. 4 Nettverksbasert kompetansemegling er en aktivitet der bedrifter og forskere møtes for å dele ideer til forsknings- og utviklingsprosjekter og starte forprosjekter. Bedrifter som deltar blir kvalifisert til å søke forprosjektmidler. Forskere er tilstede på møtene som varer fra fire til seks timer. Nettverksrefleksjon er en pedagogisk metode for utdanning av erfarne ledere for bedrifter i et nettverk. Relasjoner som utvikles gjennom slike fora kan føre til både produkt- og prosessinnovasjoner som følge av varige praksisnettverkog fellesskap.

5 resultatene av VRIs arbeid i regionen. Gjennom forskning har de funnet ut at bedriftene snakker mer sammen og at de har utviklet tillit seg imellom som en direkte følge av samarbeidet i klyngen. Ekstra interessant er det å se at det de sier i våre undersøkelser er i tråd med hva de faktisk gjør! De utvikler produkter, finner underleverandører og går ut i nye markeder sammen. Know who er like viktig som know how i denne sammenhengen, forteller Gausdal. Større bevissthet om muligheter Vannklyngen har påvirket vår holdning til utviklingsarbeid og måten vi jobber med nye ideer på, sier Buøen. Erlend Buøen og Anne Gausdal er sentrale aktører i Vannklyngen i Vestfold. Gjennom dialog med andre i samme bransje er vi bedre rustet til å vite hvilke ideer og produkter vi skal utvikle videre og hvilke vi bør la ligge. Nettverks-IGP (individuell, gruppe, plenum) kombinerer refleksjon på individ-, gruppe- og plenumsnivå på en strukturert måte i midlertidige grupper. Deltakerne deler kunnskap og også noen personlige opplysninger, som for eksempel hobbyer. Metoden er en videreutvikling av nettverksrefleksjon. Prosjektgenerator brukes for å sette i gang aktiviteter og team i tidlig utvikling av et nettverk, eller for å revitalisere mer modne nettverk. Bedriftene foreslår problemstillinger de ønsker å jobbe med i nettverket. Deretter stemmer deltakerne over hvilke aktiviteter de ønsker å delta på. Temakveld student bedrift er en møteplass der bedrifter presenterer seg og mulighetene de har for å bruke studenter som ressurs. Studenter, en eller flere høyskoler, et karrieresenter og en eller flere VRI-næringer deltar. 5

6 Forskeren: Om innovasjon på norsk En av Norges ledende forskere på innovasjon, Bjørn Asheim, har sammenlignet innovasjonspolitikken i EU og Norge. Hans forskning viser at EU satser stadig sterkere på en regional innovasjonspolitikk. Hvorfor setter EU nå fokus på en regional innovasjonspolitikk? Dette må ses i sammenheng med den opprustningen av innovasjonspolitikken som kom med Lisboa-erklæringen i 2000, og som ble fulgt opp med Barcelona-erklæringen om tre prosent til forskning og utvikling. EU er dessuten meget heterogent, noe som blir enda mer tydelig når vi ser på regionene. Skal EU bli mer innovativt er det ikke nok å fokusere på de allerede utviklede storbyregionene, det er større potensial i å få alle regionene til å bli mer innovative, og da må innovasjonspolitikken tilpasses de ulike regionenes særlige behov. Er det ikke et paradoks å tenke regionalt i vår globaliserte verden? Overhodet ikke. I en globalisert økonomi blir det tids- og stedsspesifikke stadig viktigere, fordi investeringer i produksjon, forskning og utdanning osv ikke finner sted på et abstrakt nasjonalt nivå, men på konkrete steder på et regionalt nivå. Hva er forutsetningen for å få til dette i Norge? Norge har alltid hatt et sterkt fokus på distrikts- og regionalpolitikk, og det er derfor relativt enkelt å få gehør for en regional innovasjonspolitikk her til lands. Problemet er at vi har små regioner med få egne ressurser. Dette krever et sterkere nasjo nalt og internasjonalt samarbeid enn i land med store regioner. Hvordan bør en norsk politikk for innovasjon og nyskaping utformes? Den viktigste vil være å få til en kraftig opprustning av den teoretiske kunnskapsbasen gjennom å satse på en grunnleggende samfunnsvitenskapelig innovasjonsforskning. Dette har man gjort i Sverige som i dag har et av de største sentra i Europa for samfunnsvitenskapelig forskning om innovasjon, innovasjonssystemer og entreprenørskap CIRCLE ved Lunds universitet. Hva er det viktigste VRI kan bidra med? Det viktigste er at VRI får med seg bredden av regionale organisasjoner og institu sjoner som kan fremme innovasjon. Det gir en bottom up-effekt, i motsetning til de mer top down-pregede nasjonale innovasjonssystemene. Programmets lærende tilnærming til innovasjon er også en styrke. Etter min mening er VRI det mest unike bidrag Norge kan vise til når det gjelder innovasjonspolitikk i europeisk sammenheng. Bjørn Asheim er professor i økonomisk geografi og nestleder ved Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy ( CIRCLE ) ved Lunds universitet i Sverige. Han er også professor II ved Universitetet i Agder og tilknyttet NIFU. Han er en av verdens ledende forskere på regionale innovasjonssystemer. Asheim er en av redaktørene for Handbook of Regional Innovation and Growth som kommer i

7 Eksempler på innovasjonsforskningen i VRI: Innovasjonsteori i møte med realitetane erfaringar frå den nye VRI-satsinga Gjennom å analysere VRI-satsinga i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har forskarar sett på korleis tankegangen om regionale innovasjonssystem er omgjort til politikk og praksis Forskinga skal gi ei betre forståing av utfordringar og dilemma i prosessen når deltakarane skal prøve å bidra til utvikling av regionale innovasjonssystem basert på bedriftsnettverk og samarbeid mellom FoU-institusjonar og næringsliv. Informasjon til analysen er samla gjennom intervju med dei viktigaste aktørane i VRI. I tillegg er studien basert på informasjon frå strategiske dokument og deltaking i møte både på regionalt og nasjonalt nivå. Konklusjon Forskarane konkluderer slik: For å handtere ein del av (desse) utfordringane vil vi argumentere for behovet for ein meir kontekstsensitiv innovasjonspolitikk, utan for mange top-down strukturar. Utforming av innovasjonsverkemiddel i den enkelte region må knytast tett til regionen si historie og ressursar. Dei enkelte regionane har ulike føresetnader for å utvikle regionale innovasjonssystem. Følgjeleg må det ikkje lagast ein innovasjonspolitikk kor dei ulike regionane forsøkjer å lage blåkopiar av ein nasjonalt definert idealmodell. I staden må det tilretteleggast for å utvikle særeigne variantar av regionale innovasjonssystem i dei enkelte fylka eller regionane som er i tråd med regionen sine føresetnader. Samtidig er det også viktig å understreke at VRI-prosjektet ikkje aleine kan bidra til utvikling av slike regionale innovasjonssystem. VRI-prosjektet kan derimot legge til rette for samhandling og utvikling og gi ett viktig bidrag i ei større samordna satsing for auka regional innovasjon. Ingjerd Skogseid, Stig-Erik Jakobsen, Else Ragni Yttredal, Finn Ove Båtevik, Martin Byrkjeland og Inger Beate Pettersen. Plan nr. 1/2010. Forskning på samhandling i Vestfold VRI stimulerer til mer innovasjon gjennom økt samhandling mellom FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Samtidig som økt samhandling gir nye muligheter for innovasjon gir det også nye arenaer der interesser og forforståelser utspiller seg. I forskningsprosjektet Demokratisering av regionale innovasjonsprosesser ser vi nøyere på hvordan slik samhandling faktisk utfolder seg: Hvem setter premisser? Hva snakker man om? Hvordan kommer man til enighet? Studier av samhandling i elektronikk- og maritim engineeringnettverkene har gitt oss større forståelse av nettverksprosesser. Dette er ikke bare interessant forskningsmessig, men gir viktig kvalitetskontroll og utviklingsmuligheter for alle som driver slike prosesser. 7

8 Kompetansemegling: Torv fra Trøgstad ble verdensberømt Oljekatastrofen i Mexicogulfen har gjort en liten bedrift i Østfold kjent langt utover landets grenser. Kallak Torvstrøfabrikk i Trøgstad har sammen med forskere ved SINTEF utviklet en ny, 100 prosent økologisk torvabsorbent som kan suge opp oljesøl enkelt og effektivt. Etter Full City-forliset sommeren 2009 ble torven brukt til å fjerne oljesølet. Saken ble plukket opp av NRK. Etter oljekatastrofen i Mexicogulfen ble verdens søkelys satt på Trøgstad. Selveste Discovery Channel ville lage innslag om den effektive metoden. De fikk bruke NRK-bildene fra oppryddingen etter Full City-forliset, og reaksjonene lot ikke vente på seg. 8 Det er helt utrolig hvordan interessen har økt etter fjernsynsinnslaget. Jeg har fått telefoner og e-poster fra Afrika, India, USA og flere andre land, sier fabrikkeier Ragnar Kallak. Uhell Historien startet i uthuset til Ragnar Kallak noen år tilbake. Han hadde vært uheldig og sølt mye olje på gulvet. Torvstrøprodusenten tenkte at han like godt kunne forsøke å fange oljen opp med torv. Han ble forbløffet over resultatet. Ved hjelp av kompetansemegling ble Kallak satt i kontakt med forskere ved SINTEF. Sammen har de utviklet Kallak Absorbent, et produkt som kan strøs rett på oljen mens den flyter i vannet. Absorbenten suger opp oljen som kapsles inn, mens vannet derimot ikke trenger inn. Dermed blir det fangede oljespillet liggende som en skorpe på vannoverflaten og kan lett fjernes. Uten hjelpen vi fikk fra kompetansemegleren hadde vi aldri kommet dit vi er i dag. For to bygdinger som salgssjef Gunnar Andersen og meg var terskelen høy for å komme i kontakt med akademiske miljøer. Takket være VRI har vi nå mange gode relasjoner å bygge videre på. Selv om Kallak-torv helt sikkert kunne vært effektiv i Mexicogulfen, er det fremdeles litt som gjenstår før det blir storproduksjon i Trøgstad. Men Kallak Torvstrøfabrikk og Trøgstad får nok verden høre mer fra i årene som kommer.

9 Internasjonal kompetanse: Forskere i verdensklasse til Finnmark Hva gjør forskere fra et av verdens fremste havforskningsinstitutter i Bugøynes i Finnmark? Jo, de hjelper den norske krabbeprodusenten Norway King Crab Production med å finne ut hvordan de store kongekrabbene kan få så god kvalitet som mulig. For det er krevende å tjene gode penger på kongekrabbe. Fangstsesongen er begrenset, og kjøttfylden, det vil si hvor mye kjøtt det er i krabbebeina, er ofte dårlig. Det kan derfor være vanskelig å kunne levere krabbe av høy kvalitet hele året. Forskning ga resultater Norway King Crab Production har derfor hentet inn noen av verdens fremste skalldyrforskere fra det russiske havforskningsinstituttet VNIRO. Siden 2007 har forskerne jobbet med å bedre kvaliteten på krabbekjøttet blant annet ved å teste ut ulike typer fôr og kartlegge krabbenes næringsopptak. Resultatene har ikke latt vente på seg. I dag er Norway King Crab Production verdensledende på lagring, fôring og forsendelse av levende kongekrabbe. Krabbene serveres på eksklusive restauranter i Beijing, Moskva, Dubai, Paris og Milano. Støtte fra VRI VRI kan gjennom virkemidlene kompetansemegling og forprosjekt koble norsk næringsliv med de fremste forskningsmiljøene, uansett hvor i verden de befinner seg. VRI Finnmark bidro med tilrettelegging og støtte til samarbeidet mellom Norway King Crab Production og VNIRO-forskerne. Takket være de russiske forskerne gjøres det nå ting i lille Bugøynes som du ikke finner maken til noe annet sted i verden, forteller grunnleggeren Svein Ruud. Studentmobilitet: Flytter studenter ut i bedriftene Kobling mellom studenter og næringsliv har resultert i prosjekter med svært høy kvalitet og verdi. Studentmobilitet er et annet VRIvirkemiddel. Det innebærer at studenter deltar i et forskningsprosjekt i samarbeid med næringslivet. Arbeidet kan inngå som en generell del av studiene eller det kan være en egen prosjektoppgave. Ved Høgskolen i Telemark har studentmobilitet vært brukt med stor suksess. Flere av studentene har løst konkrete oppdrag for næringslivet. Og det er ikke bare næringslivet som har høstet fordeler av studentprosjektene. Samarbeidet har gitt høgskolen kontakter inn i nye og relevante fagmiljøer. 9

10 Foresight: Fremtidens turisme Inspirert av steder som Neverland og Tvergastein skal turistnæringen i Buskerud lokke besøkende til fylket. VRI i kunnskapsøkonomien Årets European Innovation Scoreboard viser at Norge har mistet sin posisjon, mens Sverige, Finland og Danmark fortsatt ligger på topp. Dette må vi ta inn over oss, og ta sats for å komme tilbake til toppen. Dette krever tydelige prioriteringer, mer effektivitet og mindre byråkrati. VRI og regionale forskningsfond er virkemidler som styrker samarbeidsstrukturene og fremmer innovasjon. Ingvild Myhre, sivilingeniør med en rekke tidligere lederstillinger og styreverv. I dag tilknyttet Rådgiverne LOS Stabbursnatt er et nytt turistkonsept i Numedal i Buskerud, inspirert av Arne Næss steinhytte ved foten av Hallingskarvet. Her kan turister leve ut drømmen om det enkle liv i nær kontakt med naturen. I forbindelse med utvikling en ny reiselivsplan, har Buskeruds reiselivsaktører gjennomført et foresightseminar. Her ble det utviklet fire scenarier: Neverland, et fluktsted for opplevelser når verden blir tøffere, Las Vegas, preget av luksus og ferdige pakker med høy pris og høy puls, Fjellsnaret hvor forbrukerne har god råd og god samvittighet med hovedvekt på tilhørighet og mening og Tvergastein hvor drømmen er det enkle livet med fokus på bærekraft og økofilosofi. Inspirert av Tvergastein-scenariet har ti gårdsbruk i Rollag i Numedal gått sammen om konseptet Stabbursnatt et helt spesielt overnattingstilbud. Numedal er kjent som stabburenes dal, og nå får disse staselige gamle bygningene nytt liv. Samarbeidet gir gevinst for hele bygda, ikke bare for den enkelte. VRI Buskerud har vært en sentral aktør både i foresightarbeidet og i etablering og utvikling av Stabbursnattprosjektet. Foresight er fremtidsstudier og handlingsorientert fremtidstekning. Kunnskapsbasert næringsutvikling krever dynamiske arenaer for samhand ling, innovasjon og forretningsutvikling. Særlig viktig er det å utvikle tette kunnskapskoblinger mellom næringsliv og akademia på områder hvor norske regioner har næringsmessige fortrinn. Målet er å skape globale kunnskapsnav som tiltrekker seg talenter, teknologi og kapital. Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI 10

11 Kompetansemegling: Utvikler system for trygg luftfart Det startet som et kompetansemeglingsprosjekt. Resultatet ble et system som varsler piloter om høyspentmaster og andre hindringer i luftrommet på en trygg, enkel og rimelig måte. Da Luftfartstilsynet sendte ut på høring en forskrift som krevde at alle høye master og bygninger ble behørig fysisk merket av hensyn til luftfarten, så Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og andre energiselskaper straks at dette ville påføre dem svært store kostnader. Jakten på en enklere og rimeligere måte å varsle om luftfartshindringer på ble startet. Snåsa-selskapet Norsk Navigasjon tok tak i utfordringen. Vi arbeider med å utvikle en annen type system for trygg varsling om luftfartshindringer, som baserer seg på eksisterende digitale kartdata over slike installasjoner og sender informasjon direkte til pilotene ombord i fly eller helikopter, sier Jan Ivar Sandnes i Norsk Navigasjon AS. Det nyetablerte selskapet Nobilesoft AS er en spin-off av Norsk Navigasjon. Gjennom VRI Trøndelags kompetansemegler Joar Nyborg ble Nobilesoft AS koblet sammen med SINTEF Transportforskning og Trøndelag Forskning og Utvikling. Sammen med forskere ved SINTEF skal Nobilesoft nå utvikle et GPS-basert system som varsler piloter om høyspentmaster, kraftlinjer og andre hindringer i luftrommet. NTE og Innovasjon Norge har i etterkant bidratt til at det nå er utviklet en prototype som viser at GPS-teknologi kan være et supplement og et framtidig alternativ til fysisk merking av luftfartshindre. Nobilesoft AS har utviklet et system som varsler piloter om høyspentmaster. Om lag 50 kompetansemeglere jobber i dag over hele landet med å koble bedrifter med relevante forskningsmiljøer. Bedrifter kan selv kontakte en megler. VRI-koordinatoren i ditt fylke kan gi deg mer informasjon. 11

12 Publikasjonen kan bestilles på Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo Telefon: Telefaks: September 2010 ISBN (trykk) ISBN (pdf) Opplag: 1000 Trykk: 07 Gruppen Design: Blanke Ark Foto: Sverre Jarild, Anne Guri Storemoen, Shutterstock