Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/ Fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen Vedlegg: Sammenstilling høringsuttalelser Direktørens sakssammendrag: Modell 1 er godt egnet til å kunne ivareta brukernes behov for gode domstoltjenester, så lenge veksten i domstolenes størrelse ser ut til å bli mer moderat. Det er samtidig stor motstand mot modell 2 og 3. Det foretas derfor ingen endringer i rettskretsinndelingen i Oslo-regionen som følge av dette arbeidet, dvs at direktøren anbefaler at modell 1 i fra prosjektrapporten legges til grunn i den videre. Det må imidlertid løpende vurderes justeringer av rettskretsene, eksempelvis som følge av eventuelle kommende kommunesammenslåinger. Det er ikke aktuelt å foreta en vurdering av en sammenslåing mellom Oslo tingrett og Oslo byfogdembete i den nærmeste tiden. Dersom forutsetningene endres vesentlig ved at sentrale oppgaver som i dag løses av Oslo byfogdembete overføres til andre vil dette måtte tas opp til ny vurdering. Utviklingen i regionen må følges tett, både mht befolkningsvekst og hvordan den faktiske veksten påvirker sakstyper og saksmengde. DA må være i tett dialog med de aktuelle domstolene om hvordan den forventede saksveksten kan møtes innenfor eksisterende inndeling, både mht ressurser og lokaler. Direktøren vil på et senere tidspunkt legge frem planer for hvordan domstolenes lokalbehov kan dekkes på kort og lang sikt. Direktørens anbefaling bidrar ikke til å løse de utfordringene Borgarting lagmannsrett har med økende sakstilfang. Direktøren vil ta initiativ til å ta opp igjen det arbeidet som i 2011 ble satt på vent i påvente av resultatene av utredningsarbeidet knyttet til førsteinstansdomstolene i Osloregionen.

2 Saksopplysninger Bakgrunn Det vises til tidligere fremlagte rapport fra styringsgruppen for prosjektet "Fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen" og styrets behandling av det videre arbeidet med fremtidig domstolstruktur i Osloregionen, jf DASTY14 sak 58. Forslag fra prosjektet Prosjektet har beskrevet og vurdert ulike modeller for inndeling som de mener kan imøtekomme de utfordringene regionen står overfor. Disse er: 1. Opprettholdelse av dagens inndeling 2. Etablering av en ny rettskrets i Oslo, slik at dagens rettskrets deles i to (2 alternativer a og b) 3. En reduksjon av Oslo rettskrets ved at en overfører bydeler til omliggende rettskretser Modell 1 Modell 1 innebærer at dagens rettskretsinndeling opprettholdes og at det ikke foretas endringer i eksiterende struktur eller inndeling. Modell 2 a Modell 2 a innebærer en deling av dagens Oslo rettskrets for alle rettskretsens oppgaver. I rettskrets A får man i dette alternativet en domstol/tingrett med samme oppgaveportefølje som Oslo tingrett har i dag og et byfogdembete. I rettskrets B opprettes en ny fullfaglig domstol. Ingen av de øvrige rettskretsene i regionen endres. Modell 2 b Modell 2 b medfører at Oslo byfogdembete beholdes uendret. Rettskretsen til Oslo tingrett deles, ved at det opprettes en ny domstol med samme oppgaveportefølje som Oslo tingrett har i dag. Ingen av de andre rettskretsene i regionen endres. Modell 3 Modell 3 innebærer at Oslo tingretts rettskrets reduseres i utstrekning ved at flere av bydelene i Oslo overføres til de tilgrensende rettskretsene i Akershus. Samtlige rettskretser, med unntak av Øvre Romerike, endres som en følge av dette. Behandling av rapporten Det har i første halvår 2015 vært gjennomført en omfattende prosess for å sikre den nødvendige forankring og for å få synspunkter og innspill på de utfordringer regionen står overfor og på fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen. Det er gjennomført møter med samtlige berørte domstoler og deres medarbeidere, Advokatforeningen, Politi og påtalemyndigheten, Regjeringsadvokaten, og berørte kommuner. Deretter ble prosjektrapporten sendt på høring. Det vises til vedlagte høringsbrev datert 17. mars 2015, med vedlegg. DA mottok totalt 27 høringsuttalelser. En samling av høringsuttalelsene følger vedlagt. 2

3 Samarbeidsrådet for domstolene har vært løpende orientert om arbeidet. I ekstraordinært møte i samarbeidsrådet for domstolene 2. september 2015 ble de orientert om hovedtrekkene fra høringen og hvilke spørsmål som gjensto å vurdere. I samarbeidsrådets møte 16. september drøftet DA disse spørsmålene og den anbefaling direktør ønsker å legge frem for styret med samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet hadde ingen merknader til direktørens anbefaling ut over at det er viktig at de utfordringer saksveksten i regionen kan medføre følges tett. Oppsummering av hovedtrekkene fra høringen Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene fra høringen. Oppsummeringen fokuseres rundt de tema som DA særskilt ba om høringsinstansenes syn på. Generelt om rapporten Oslo politidistrikt, OBYF, DnD i OBYF/OTIR og tillitsvalgte i OBYF mener at rapporten og høringsnotatet ikke gir et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag, og dermed heller ikke grunnlag for en anbefaling fra DAs side overfor Justis- og beredskapsdepartementet. Oslo politidistrikt, Advokatforeningen, OTIR, OBYF, POD og NTL mener at det forut for en eventuell anbefaling om å endre inndeling av rettskretsene 1 bør foretas nærmere analyser av konsekvenser for brukerne. DnD OTIR/OBYF mener også at de analyser som foreligger på sammenhengen mellom befolkningsvekst og saksmengde er for grovmasket. Det pekes for eksempel på hvilken betydning det vil få for saksinngangen at mye av veksten skjer i den eldre delen av befolkningen. Oslo byfogdembete mener også det er behov for å utrede konsekvensene for Oslo byfogdembetes spisskompetanse ved eventuell deling, sammenslåing eller avskalling. Det bør også gjøres en nærmere vurdering av vernetingsreglene. Oslo byfogdembete mener videre at innretningen på arbeidet har vært for snever og at en burde sett på antallet domstoler i Akershus og eventuell opprettelse av spesial-/særdomstoler. De gir utrykk for at vurderingen av strukturen i Oslo-regionen bør være en del av den strukturgjennomgangen JD har bebudet for hele landet. Oslo tingrett oppfatter rapporten som en mulighetsstudie og at vurderingene nødvendiggjøres av den sterke veksten i befolkningstallet i regionen. DnD OTIR/OBYF mener at det ikke er samsvar mellom styringsgruppens og AFFs konklusjon når de gjelder hensiktsmessig domstolstørrelse. Oslo kommune mener at det ikke er godt nok begrunnet hvorfor det ikke er ønskelig med mer enn ca 300 medarbeidere, når AFFs rapport peker på et høyere tall. De mener også at mandatet ikke burde vært begrenset til førsteinstans, men også sett på ankedomstolen, herunder muligheten for tilleggslokaler til felles benyttelse. 1 Dette er primært anført ift. modell 3, men det pekes på at dette også vil kunne aktualiseres i modell 2 dersom domstolene ikke lokaliseres i nærhet til hverandre. 3

4 Datagrunnlag for anslag på saksmengde og estimater for bemanningsbehov Flertallet av høringsinstansene støtter at SSBs prognoser for befolkningsvekst legges til grunn. Flere understreker imidlertid usikkerheten ved prognosene, og peker på at Akershus FKs prognoser viser en høyere forventet befolkningsvekst enn SSB og de peker også på at den faktiske veksten har vært høyere enn prognosene skulle tilsi. Asker og Bærum tingrett peker på at mulige kommunesammenslåinger kan øke innbyggertallet i noen av de berørte kommunene. Advokatforeningen på sin side peker på at tallene er omdiskutert og manglende data for perioden De mener det kan synes som veksten ikke har gitt tilsvarende økning i tvistesaker og meddomssaker, og at det er en nedgang i antall saker pr innbygger i perioden. Basert på de siste års statistikk tyder det på at anslaget for tvistesaker er for kraftig. Meddomssakene øker i antall, men de mener det ikke nødvendigvis er de mest ressurskrevende sakene. Follo tingrett advarer mot å ha for høye forventninger når det gjelder årlige produktivitetsøkninger. De er av den oppfatning at det er liten grunn til å regne med nevneverdig høyere utnyttelsesgrad enn det tingretten har i dag. Oslo tingrett uttaler at uansett usikkerhet rundt mulig effektivisering, lovgivning eller endret samfunnspolitikk som kan påvirke saks- og arbeidsmengde, må en regne med en betydelig vekst i ressursene til domstolene i årene fremover. Dommerfullmektigforeningen mener det er viktig at usikkerheten ikke vektlegges så sterkt at man ikke er i stand til å iverksette de nødvendige endringer. Estimater for fremtidig bemanningsbehov er beregnet ut fra domstolenes ressursfordelingsmodell. Asker og Bærum tingrett peker på at det er grunn til å tvile på om man kan forvente å få ressurser tilsvarende det behovet som er beregnet. De prinsipper og kriterier som er lagt til grunn for eventuelle endringer i regionen Flertallet av de som uttaler seg om dette støtter de prinsippene som er lagt til grunn. Det bemerkes at DnD mener at det grunnleggende prinsippet som er fremført ifm evaluering av Struktur I Samsvar med andre offentlige organers geografiske funksjonsområde er mer hensiktsmessig. Også høringsinstansene fra politiet mener den fremtidig politidistriktsstrukturen bør få betydning. Parat mener at det må legges vekt på at rettskretsene ikke uten vektige grunner bryter med kommunegrenser eller politidistrikter. Oslo tingrett understreker betydningen av å etablere store og robuste domstolmiljøer som stimulerer til utviklingsarbeid, og effektiv og rasjonell oppgaveløsning. De mener det bør arbeides aktivt for etablering av flere virkelig store domstolmiljøer i regionen. Oslo tingrett vil nærme seg en grense for hva som er hensiktsmessig når man har omkring 300 medarbeidere. I nordisk sammenheng vil domstolen da være blant de aller største. Parat viser til erfaringer fra våre naboland og mener at en domstol ikke bør være større enn medarbeidere, og at det da heller bør opprettes nye domstoler, eller overføre deler av rettskretsen til andre. Follo tingrett peker på at i realiteten vil også økonomi og leiepriser være et kriterium. Oslo byfogdembete gir utrykk for at lokalsituasjonen ikke bør influere på valg av domstolstruktur. 4

5 De alternative modellene for inndeling av rettskretsene i regionen, herunder konsekvenser av de ulike modellene for høringsinstansen Høringsinstansene ble invitert til å komme med sitt syn på de alternative modellene og hvilke konsekvenser de ulike modellene ville kunne ha for den aktuelle høringsinstansen. Høringssvarene er ulikt utformet, noen har kommentert hver av de alternative modellene andre har en mer sammenfattet uttalelse. Nedenfor følger en sammenfatning av synspunktene knyttet til de ulike modellene. Enkelte av uttalelsene er fremhevet særskilt der det er hensiktsmessig for å gi et bilde av høringsinstansenes syn. Modell 1 Av de høringsinstansene som mener rapporten og høringsnotatet gir grunnlag for å fatte en beslutning, og som har tatt stilling til hvilken av modellene de foretrekker, er det et flertall for å opprettholde dagens inndeling. Argumentene for å beholde dagens inndeling varierer. Det nevnes at POD viser til at Oslo politidistrikt beholdes som eget distrikt som et ledd i nærpolitireformen, og at det vil være en fordel om påtalejuristene i Oslo kan forholde seg til en domstol 2. Oslo byfogdembete uttaler på sin side at det ikke er behov for å velge en annen domstolstruktur nå fordi Oslo tingrett vil kunne være en velfungerende domstol i svært mange år fremover. De mener anslagene som rapporten gir på fremtidig størrelse åpner for at Oslo tingrett kan vokse frem mot 2035 uten at det gir store problemer. Det vil være mulig å avvente hvordan den faktiske saksutviklingen vil bli. Dommerforeningen finner samlet sett ikke grunnlag for å gjøre endringer i dagens rettskretsinndeling i Oslo og Akershus. De peker blant annet på at det ikke blir deling av Oslo for politiets del og den usikkerhet som er knyttet til domstolenes fremtidige oppgaver. Denne usikkerheten tilsier at det er uheldig å igangsette store og tunge endringer. Oslo kommune mener dagens inndeling og organisering fungerer godt og bør opprettholdes. De gir utrykk for at Oslo kommunes innbyggere og virksomheter må få dekt sine behov for domstoltjenester i kommunen, og at det heller ikke bør foretas en oppdeling innen kommunen da en kan risikere at tilbudet til innbyggere/virksomheter ikke blir enhetlig. Oslo kommune mener dagens inndeling er vesentlig mer robust enn alternativene. Advokatforeningen støtter modell 1 og argumentet med at en generell omorganisering av domstolstrukturen må ses i sammenheng med andre forslag til strukturendringer for domstolene, eks. utredning av særdomstoler. Domstolene i regionen fungerer godt og det har en egenverdi å unngå å starte langvarige omstillingsprosesser på et grunnlag som vil kunne endres. Oslo tingrett mener modell 1 ikke er det alternativ som best løser fremtidens domstolutfordringer. Det vil uten endringer i strukturen i løpet av få år være behov for ytterligere et domstolbygg i Oslo. En utflytting av Oslo byfogdembete vil kunne gi en løsning på kortere sikt men er ikke en fremtidsrettet løsning. Oslo tingrett mener at en beslutning om å beholde dagens inndeling (modell 1) kun er en kortsiktig og vil kreve at det foretas en ny utredning av de samme spørsmålene om noen år. 2 Høringsuttalelsen avgitt før innstillingen forelå og det var et faktum at Asker og Bærum politidistrikt slås sammen med Oslo. 5

6 NTL mener at alternativet svekkes vesentlig ved at det må etableres kontorer og rettslokaler utenfor tinghuset. Parat er at den oppfatning at Oslo tingrett i modell 1 blir i største laget. De mener det kan være en løsning inntil det foreligger en avklaring av hvilke oppgaver som skal ligge til førsteinstansdomstolene, men uttaler at som langsiktig løsning synes ikke modellen hensiktsmessig. Dommerfullmektiggruppen peker på at modell 1 gir en størrelse på Oslo tingrett som er lite hensiktsmessig organisatorisk og ift å fylle fremtidige lokalbehov. Hverken Parat eller dommerfullmektigforeningen har konkludert med hensyn til hvilken modell de foretrekker. Modell 2 Noen av høringsinstansene åpner for modell 2 som et alternativ, og da primært modell 2 b. Asker og Bærum tingrett mener at både alternativ 2 og 3 bør vurderes nærmere. De peker på at en mulig fordel ved alt. 2 er at det kan føles mer naturlig for brukerne å forholde seg til en domstol i Oslo kommune, enn i en annen kommune. Follo tingrett, som prinsipalt ønsker å opprettholde dagens inndeling, uttaler at prosesshensyn taler for å velge modell 2 fremfor modell 3 dersom en skal legge opp til en endring. De mener at det fra brukernes ståsted er mer hensiktsmessig å dele opp innenfor Oslo kommunes grenser. POD vurderer det slik at en deling av rettskretsen i Oslo medfører at en vil kunne håndtere den beregnede veksten i lang tid fremover, men mener likevel at dagens inndeling bør beholdes. Dommerfullmektigforeningen mener at både modell 2 og 3 ivaretar veksten bedre enn modell 1. De gir utrykk for at den klareste fordelen med modell 2 er at begge domstolene er innenfor kommunegrensene i Oslo, og reduserer ulempene for brukerne. Dommerfullmektigforeningen anser det ikke som naturlig å uttale seg om byfogdoppgavene i denne høringsrunden, og har derfor ikke gått nærmere inn på de to delalternativene i modell 2. Advokatforeningen mener det er hensiktsmessig at kommunestrukturen legges til grunn for rettskretsinndelingen og modell 2 er således Advokatforeningens subsidiære valg, men kun alt 2 b. Oslo politidistrikt mener en deling av rettskretsen vil påføre politiet store ressurstap og dermed økte kostnader. Oslo tingrett mener de fordeler som er med modell 2 ikke oppveier ulempene. De peker på at modell 2 kan absorbere betydelig vekst i saksmengde over lang tid og at den innebærer mindre omstilling og endring for brukerne enn modell 3. Endringen må imidlertid skje fra et gitt tidspunkt og gir mindre fleksibilitet enn modell 3. Oslo tingrett mener det vil kunne bli krevende å finne gode fordelinger rettskretsene i mellom og at man kan få skjevheter med tanke på fremtidig rekruttering. Modell 2 medfører behov for et nytt domstolbygg, som det vil være et press på at skal bli plassert i sentrum. Dette er kostnadsdrivende. Det at straffesakene skal behandles i to domstoler vil kreve etablering og drift av omfattende sikkerhetssystem, arrestlokaler mv. begge steder. Oslo kommune finner det prinsipielt uheldig at det legges opp til en ordning hvor domstoltilbudet til kommunens innbyggere og virksomheter ikke er enhetlig, men avhenger av hvor den enkelte bor eller er lokalisert i kommunen. Nedenfor følger en nærmere utdyping av høringsinstansenes syn på modell 2 a og 2 b. Modell 2a Det er et stort flertall av høringsinstansene som gir uttrykk for at Oslo byfogdembete må bestå som spesialdomstol med sin spisskompetanse og funksjon som nasjonalt kompetansesenter på sine fagområder. 6

7 Modell 2a frarådes derfor sterkt fra svært mange. Det pekes på at fagmiljøet for byfogdsakene vil svekkes betraktelig, og at Oslo kommunes innbyggere står i fare for ikke å få et enhetlig domstoltilbud. Oslo byfogdembete bemerker innledningsvis at det ikke er behov for å redusere størrelsen på Oslo byfogdembete. De mener det snarere vil være en positivt med en utvidelse. Modell 2 a innebærer etter Oslo byfogdembetes syn en alvorlig svekkelse av kompetansemiljøet for byfogdsaker, ikke bare i den fullfaglige domstolen men også i det gjenværende byfogdembete. Oslo byfogdembete mener at modell 2 a vil kunne medføre en skjevdeling av ulike sakstyper av usikkert omfang domstolene i mellom og det vises særlig til vernetingsreglene. Dersom rettskrets B lokaliseres utenfor sentrum forsterkes ulikhetene ytterligere og konsekvensene for brukerne. Oslo byfogdembete mener modell 2 a er i strid med mandatet for arbeidet. NTL er også av den oppfatning at modell 2 a er i strid med mandatet. De gir utrykk for at de ikke ønsker å splitte opp Oslo byfogdembete da det vil medføre at de mister vesentlige deler av sin spisskompetanse og sin betydning som kompetansesenter på landsbasis. Dette synet deles av Parat, Øvre Romerike tingrett, Advokatforeningen, Skatt Øst, bobestyrere og medhjelpere i tvangssaker. Det er en frykt for at den erfaring som er opparbeidet hos dommere og saksbehandlere ikke så lett ivaretas i modell 2 a. Modell 2 a vil også medføre økt reiseaktivitet og kostnader for profesjonelle brukere og publikum. Medhjelperne frykter endringer vil gjøre saksbehandlingen mindre effektiv, og medføre en fare for at kvaliteten svekkes. Oslo byfogdembete bør forbli en spesialdomstol som i dag. Modell 2b Enkelte av høringsinstansene peker på at modell 2b kan være et alternativ for å møte de utfordringer som Oslo tingrett vil møte. Oslo byfogdembete gir utrykk for at modell 2 b er et godt alternativ og som er innrettet på å løse det faktiske problemet med Oslo tingretts økende størrelse, uten å påføre Oslo byfogdembete uheldige eller uønskede endringer. NTL domstolene mener dette er det alternativet som best ivaretar de fremtidige utfordringene. Parat mener modell 2 b vil løse problemet med for stor domstolstørrelse i Oslo tingrett, den sikrer at Oslo byfogdembete består som kompetansesenter og har mindre praktiske utfordringer enn alternativ 3. Modell 2 b er Advokatforeningens subsidiære valg. De mener domstolene i Oslo bør være lokalisert nær hverandre av hensyn til brukerne som vil kunne ha flere rettsmøter pr dag og i de to ulike rettskretsene. Advokatforeningen mener en bør vurdere å finne mer egnede og passende lokaler for Borgarting lagmannsrett og på den måten frigjøre hensiktsmessige lokaler til den nye rettskretsen. Modell 3 Mange av høringsinstansene utrykker stor skepsis til modell 3 og flere fraråder å velge denne modellen. Mange av høringsinstansene peker på at det er et naturlig prinsipp for inndeling at rettskretsene samsvarer med kommunegrensene. 7

8 Oslo byfogdembete er enige i at modell 3 i utgangspunktet har en fleksibilitet som gir mulighet for tilpasning. De mener imidlertid at det hefter store og uoversiktlige konsekvenser av modellen når det gjelder saksutvikling, bemanning og bevilgning til lokaler. Kompetansemiljøet i Oslo byfogdembete blir sterkt skadelidende. Der modellen begrenser Oslo tingretts vekst, noe som er positivt, er dette negativt for Oslo byfogdembete som ser positivt på en bemanningsøkning. En overføring som vil skje over mange år, tilpasset etablering av nye eller tilleggslokaler, gir en utfordrende og uoversiktlig personalsituasjon. Det at Oslos innbyggere ikke får dekt sitt behov for domstoltjenester i egen kommune vil bli mer tidkrevende for både det rettsøkende publikum og profesjonelle aktører. Dette vil kunne øke kostnadene. Modell 3 vil også kunne medføre et visst omfang av skjevdeling mellom sakstyper. NTL støtter i hovedsak disse synspunktene. DnD mener en større endring av rettskretsene i Oslo kommune, særlig på tvers av kommuneinndeling vil være krevende å gjennomføre og fordelene må fremstå som betydelige. DnD ser ikke at det er pekt på slike fordeler. De mener det vil kunne bli særlige utfordringer knyttet til vernetingsregler. Tillitsvalgte for arbeidstakerorganisasjonene ved Oslo byfogdembete mener modell 3 ikke ivaretar arbeidsmiljøet godt nok. Prosessen vil strekke seg over mange år og vil medføre uoversiktlige personalmessige konsekvenser. Oslo politidistrikt peker på at politiet vil bli påført store ressurstap og dermed kostnader. Det er store kommunikasjonsutfordringer fra enkelte deler av Oslo til for eksempel Lillestrøm. De mener prosjektet beskrivelse er misvisende når de beskriver det som at det vil medføre noe økt ressursbruk, og at konsekvenser og betydning for aktørgruppen bagatelliseres. Oslo politidistrikt er bekymret for at den gradvise overføringen vil medføre langvarige, midlertidige overgangsordninger. Oslo politidistrikt mener at forslagene må utredes nærmere i forhold til hvordan en ser for seg polititilstedeværelse mv, og at det foretas en konsekvensutredning av virkningene en endring som medfører flere geografiske lokaliteter for domstolene, herunder ressursbehovet. POD støtter Oslo politidistrikt sin anmodning om en grundig utredning av virkninger av flere geografiske lokaliteter. De peker på at en endring av Oslo rettskrets vil bety betydelige utfordringer for Oslo politidistrikt og for kriminalomsorgen som forutsettes å overta ansvaret for transport og fremstillingsoppgaver. Oslo tingrett på sin side peker på at det vil være en overgangsperiode som vil kreve tilpasning. De gir utrykk for at Oslo-advokater imidlertid er vant til å forholde seg til nabodomstolene også i dag. De mener at advokatstrukturen på sikt kan komme til å endres noe, og bidra til større juridiske miljøer utenfor Oslo sentrum. For politi- og påtalemyndigheten skiller ikke situasjonen seg nevneverdig fra den situasjonen man har i alle landets politidistrikter etter nærpolitireformen. Oslo tingrett er imidlertid enig i at rapporten fra styringsgruppen inneholder for lite analyser av ulemper for aktører og brukere og man bør gjennomføre nærmere analyser i samarbeid med de profesjonelle brukerne. I denne analysen må en drøftelse av vernetingsbestemmelsene inngå. Advokatforeningen uttaler at modell 3 er mindre heldig. Den har uheldige konsekvenser og kostnader for brukerne. De vurderer domstolene i regionen som tilstrekkelig store i forhold til fleksibilitet og sårbarhet. 8

9 Oslo kommune mener av prinsipielle grunner at det er uheldig hvis kommunens innbyggere ikke skal få sine behov for domstoltjenester dekket innenfor Oslo kommunes grenser og utrykker at de ikke kan akseptere modell 3. Oslo tingrett og Asker og Bærum tingrett mener at modell 3 gir den beste fleksibiliteten og er best egnet til å møte utfordringene med en sterkt voksende befolkning i Oslo og Akershus. Oslo tingrett peker på at modell 3 gir en langsiktig mulighet for å justere grensene mellom de fem berørte domstolene i lang tid. Både Asker og Bærum tingrett og Oslo tingrett peker på at modell 3 gir en størrelse på domstolene i regionen som gir større muligheter for utviklingsarbeid. Nedre Romerike tingrett ser positivt på denne modellens fleksibilitet, men er likevel kommet til at de vil anbefale av dagens inndeling fortsetter. Dette er begrunnet i at de mener en slik oppdeling krever politisk støtte og stor gjennomføringskraft, og de er usikre på om den er tilstede. De ansatte ved domstolen mener den forventede veksten i egen rettskrets er mer enn tilstrekkelig. Dersom domstolen skulle bli enda større ved at den tilføres saker fra andre rettskretser vil det bli enda mer krevende enn i dag og få på plass større og hensiktsmessige lokaler til Nedre Romerike tingrett. Parat domstolene og dommerfullmektigforeningen har ikke på det nåværende tidspunkt tatt stilling til hvilken modell som er å foretrekke, men i uttalelsen fra Parat pekes det på at medlemmene i Oslo tingrett foretrekker modell 3, mens de øvrige medlemmene mener det er best å opprettholde dagens inndeling. Prosessen vil gå over lang tid og kan oppleves som belastende for medarbeiderne. Dommerfullmektiggruppen peker på at modell 3 har flere fordeler blant annet den større fleksibiliteten den gir. Betydningen av eller sammenhengen med andre pågående prosesser som politireformen, endret organisering av påtalefunksjonen og kommunereformen Mange av høringsinstansene peker på at det nå er så mange andre prosesser som har betydning for fremtidig saksmengde at en bør avvente resultatene av disse før en tar endelig stilling. Flere peker på at så lenge de berørte domstolene er velfungerende og det er mulig å håndtere veksten i noe tid fremover ved å gjøre lokalmessige tilpasninger, er det riktig å vente med å ta en beslutning som innebærer større strukturelle endringer. NTL påpeker at det nå er et sterkt behov for en politisk avklaring av hvilke oppgaver som skal utføres i førsteinstansdomstolene, dette og de endringer som følger av politianalyse og ny distriktsinndeling bør avklares før man planlegger videre strukturelle endringer av tingrettene i Oslo-regionen eller landet for øvrig. Parat deler synet om at spørsmålene om tingrettenes oppgaver og opprettelse av særdomstoler bør være avklart før det gjøres endringer i strukturen i Oslo-regionen og landet for øvrig. Mot dette står behovet for en avklaring av strukturen som følge av befolkningsøkning og rammene for en hensiktsmessig størrelse på Oslo tingrett. DnD OTIR/OBYF peker på at en ikke kan se bort fra betydningen av et arbeid som utredning av særdomstoler og betydningen av vernetingsregler mv. Advokatforeningen mener en generell omorganisering av domstolstrukturen må ses i sammenheng med andre forslag til strukturendringer, eks utvalg som skal utrede særdomstoler. Domstolene 9

10 fungerer godt og det har en egenverdi å unngå å starte langvarige omstillingsprosesser på et grunnlag som vil kunne bli endret som følge va utredningen om særdomstoler. Asker og Bærum politidistrikt gir utrykk for at nærhet til domstolen har stor betydning for politi- og påtalemyndigheten. Advokatforeningens syn er at domstolstrukturen må ses i sammenheng med andre pågående prosesser som politireformen og kommunereformen. Andre merknader fra høringsinstansene Nedre Romerike politidistrikt er opptatt av at lokalsituasjonen i Nedre Romerike bedres og at det haster. Ullensaker kommune mener en ved fremtidig vekst i Øvre Romerike bør vurdere flytting/relokalisering til Jessheim istedenfor leie av tilleggslokaler. Det er flere som gir utrykk for at en bør se mer samlet på lokalbehovene til domstolene i Oslo, herunder behovet til Borgarting lagmannsrett. Forliksrådet i Oslo uttaler at det bør etableres en prøveordning, i forbindelse med en eventuell endring av strukturen, hvor sekretariatet for FiO overføres til tingrettene som skal betjene Oslo i fremtiden. Drøfting Om rapporten og det datagrunnlag beregninger og estimater bygger på og betydningen det har for fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen Prosjektets beregninger av antatt fremtidig saksmengde baserer seg på prognoser for fremtidig befolkning i regionen og sammenhengen mellom befolkning og saksmengde for de ulike sakstypene. Bemanningsbehovet fremover i tid er estimert ved å bruke domstolenes ressursfordelingsmodell. Estimatene i rapporten tar utgangspunkt i det bemanningsbehov en mener å se ut fra fremtidig saksmengde. Prosjektet har ikke foretatt beregninger av eventuelle tiltak som bidrar til å effektivisere behandlingen eller tatt hensyn til hvorvidt det antas å være politisk vilje til å øke bevilgningene til domstolene tilsvarende. I vedlegget til høringsnotatet er det pekt på faktorer som vil kunne påvirke både den fremtidige saksmengden og bemanningsbehovet. Det knytter seg betydelig usikkerhet til den fremtidige befolkningsveksten i regionen. Dette fremheves sterkt at flere av høringsinstansene. Enkelte antyder at den aldrende befolkningen medfører at beregningene gir for stor vekst i enkelte sakstyper, mens andre mener at befolkningsveksten undervurderes i prognosene fra SSB og at saksveksten kan komme til å bli større. Dersom oppgaver overføres fra domstolene til andre eller det besluttes å etablere særdomstoler vil fremtidig saksmengde og bemanningsbehov reduseres Direktøren mener faktorer knyttet til usikkerhet ikke bør forhindre DA og domstolene fra å ferdigbehandle saken. Dersom en skal vente til resultatene av alle pågående prosesser er avklart vil domstolene kunne bli handlingslammet og forhindre nødvendig utvikling. I løpet av siste del av prosjektperioden, og i økende grad den senere tid, oppleves det et press på å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen i statlig sektor og i domstolene. Det forventes en 10

11 effektivisering av virksomheten i staten, også i domstolene. Det vil bety at domstolene må håndtere økende saksmengde uten en tilsvarende økning i budsjettrammene. Økte driftsutgifter som følge av prioriterte satsinger og investeringer vil i det vesentlige måtte dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Det innebærer at DA og domstolene må finne delvis dekning innenfor eget budsjett for økt satsing på områder som: Sikkerhet og beredskap IKT-investeringer Digitalisering Hensiktsmessige kontor- og rettslokaler Regjeringens nasjonale satsing på forenkling, digitalisering og digitalt førstevalg og DA og domstolenes målrettede arbeid for å digitalisere rettsprosessen vil kreve en betydelig ressursinnsats i årene fremover, både i form av investeringer og driftskostnader. Digitalisering av rettsprosessen og modernisering for øvrig forventes å gi en bedre ressursutnyttelse og effektivisering av virksomheten. Dette har ført til at DA i dialogen med både departement og politikere har formidlet at vi nå prioriterer budsjettbevilgninger til disse satsingene fremfor økning i antall stillinger. En slik prioritering vil innebære at domstolene i Oslo-regionen ikke får en like stor vekst i bemanningen som rapporten legger til grunn. Dette innebærer at premissene som lå til grunn for utredningsarbeidet endres. Dersom veksten i domstolens bemanning blir vesentlig mindre vil de utfordringer om har vært knyttet til størrelsen på Oslo tingrett bli mindre enn det som har vært antatt. Oslo tingrett skriver i sin høringsuttalelse at de er enig i AFFs vurdering av at de antakelig kan vokse opp mot 300 medarbeidere uten store problemer. De har i dag 8 rettsavdelinger med 13 dommere og 6-7 saksbehandlere i hver. De mener avdelingene kan vokse seg noe større uten å svekke kvaliteten på domstolens arbeid eller ha negative effekter på samarbeidet eller arbeidsmiljøet. Oslo tingrett mener at antallet avdelinger ikke bør økes vesentlig. Ledergruppens størrelse i dag er nær en øvre grense for hva som er hensiktsmessig. Med de endrede premissene og prioriteringene er det sannsynlig at Oslo tingrett i lengre tid vil ha en samlet bemanning som ligger lavere enn det som anses som en hensiktsmessig øvre grense. Valg av fremtidig modell for inndeling av Oslo-regionen Direktørens vurdering av hvilken fremtidig inndeling som anbefales overfor styret baserer seg på rapporten fra prosjektet og dialogen med brukere gjennom møter og høringsuttalelser DAs øvrige strategiske prioriteringer har også hatt betydning for de endelige vurderingene. Modell 1 Et flertall av høringsinstansene gir uttrykk for at det ikke bør gjøres endringer i strukturen, enten fordi de mener dagens inndeling gir det beste tilbudet til brukerne, eller at det ikke bør foretas endringer før de øvrige pågående prosesser er mer avklart. Det fremheves at domstolene i regionen er veldrevne og at det ikke bør gjøres endringer i inndelingen dersom ikke fordelene er betydelige. Direktøren er enig i at det ikke bør gjennomføres en omfattende endringsprosess uten klare fordeler. Direktøren mener Modell 1 vil kunne ivareta brukernes behov for gode domstoltjenester, så lenge veksten i domstolenes størrelse ser ut til å bli mer moderat 11

12 Modell 2a Dialogen med brukerne og høringen viser at det er stor enighet blant brukerne og blant de fleste av berørte domstoler om at det er viktig å beholde Oslo byfogdembete som egen enhet og ikke dele den opp slik alternativ 2a innebærer. Direktøren støtter dette og viser til egen omtale under punktet "Oslo byfogdembete som ressurs- og kompetansesenter for domstolene". Modell 2b Når det gjelder hvordan en bør løse utfordringene i Oslo på noe lengre sikt, er det flere av høringsinstansene som peker på at modell 2b er et mulig alternativ. Oslo kommune frykter imidlertid at en oppdeling av rettskretsen i Oslo, også innenfor kommunens grenser kan medføre at kommunens innbyggere ikke får et enhetlig domstoltilbud. Direktøren mener det ikke er grunnlag for en slik bekymring. En beslutning om å dele opp rettskretsen skjer kun dersom en mener dette gir et samlet bedre tilbud til domstolenes brukere. Det fremheves at det vil kreve ytterligere utredningsarbeid knyttet til fremtidig saksfordeling mv, blant annet i lys av vernetingsreglene, samt konsekvenser og kostnader for brukerne før en eventuelt fatter en beslutning om å dele opp rettskretsen, slik modell 2b innebærer. Direktøren mener imidlertid rapporten gir tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til om dette er en modell en bør vurdere nærmere. Det ville vært naturlig å foreta en nærmere vurdering og analyse av modell 2 b dersom det var overveiende sannsynlig at Oslo tingrett innenfor det skisserte tidsperspektivet blir større enn det som vurderes som hensiktsmessig både av prosjektet og av domstolen selv. Det ser ikke ut til å være situasjonen. Modell 3 Et stort flertall av høringsinstansene er svært skeptiske til modell 3. De primære argumentene knytter seg til at rettskretsinndelingen vil bryte med kommunegrensene og at en del av Oslos befolkning ikke får dekt sitt behov for domstoltjenester i egen kommune, og at flere mener konsekvensene for brukerne er betydelige og gir økt ressursbehov og kostnader. Direktøren mener modell 3 har mange positive sider, slik som fleksibilitet i forhold til å håndtere en gradvis voksende saksmengde og at den vil gi flere større domstolmiljøer som vil kunne virke positivt i utviklingen av domstolene. Direktøren er ikke av den oppfatning at det er nødvendig at rettskretsinndelingen følger kommunegrensene. Det må imidlertid lyttes til den massive skepsisen til denne modellen og de ulemper og kostnader sentrale høringsinstanser mener de og samfunnet vil påføres. Samlet vurdering av modellene Et stort flertall av høringsinstansene mener det ikke er nødvendig eller ønskelig med en endring av rettskretsene i Oslo-regionen. Det er generell skepsis til modell 3 og de ulemper og kostnader en slik inndeling vil kunne påføre brukere og aktører. Et mindretall peker på at modell 2 b kan være et alternativ, men vil kreve ytterligere utredninger. Domstolene i regionen er i dag velfungerende domstoler som leverer tjenester av høy kvalitet til brukerne. Det bør derfor ikke foretas endringer i rettskretsinndelingen uten at det synliggjøres klare fordeler ved en slik endring. Flertallet av høringsinstansene ser ikke at alternativene har klare fordeler. Det er gjennom dialogen med brukerne og høringen fremkommet vektige innsigelser mot modell 2 og 3. Med endrede forutsetninger, hvor bemanningsveksten i regionen sannsynligvis ikke blir så stor som estimert, vil modell 1 være godt egnet til å kunne ivareta brukernes behov for gode domstoltjenester i lang tid fremover. 12

13 Direktøren er derfor etter en samlet vurdering, hvor uttalelsene fra høringsinstansene har veid tungt, kommet til at en bør opprettholde dagens rettkretsinndeling, det vil si modell 1. Oslo byfogdembete som ressurs- og kompetansesenter for domstolene Det har ikke ligget til prosjektet å ta stilling til en eventuell sammenslåing mellom Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. I henhold til mandatet ville det først være aktuelt å vurdere i en fase 2. Som rapporten fra prosjektet har vist har det likevel vært nødvendig å vurdere hvordan byfogdens oppgaver skulle løses innenfor de alternative modellene. Svært mange av høringsinstansene har uttalt seg om betydningen av Oslo byfogdembete som spesialdomstol. Det er et stort flertall av høringsinstansene som presiserer viktigheten av at Oslo byfogdembete består som selvstendig enhet og slik sikres fortsatt å kunne fungere som ressurs- og kompetansesenter for de øvrige domstolene og ha den spisskompetanse som brukerne verdsetter så høyt. Direktøren mener på dette grunnlag at det allerede nå bør fattes en beslutning om at det ikke legges opp til en ny fase hvor en eventuell sammenslåing mellom Oslo tingrett og Oslo byfogdembete skal vurderes. Bekymringen for Oslo tingretts økende størrelse tilsier heller ikke en sammenslåing som automatisk øker størrelsen vesentlig. Dersom forutsetningene endres vesentlig ved at sentrale oppgaver som løses av Oslo byfogdembete overføres til andre vil dette måtte tas opp til ny vurdering. Dette vil avklare situasjonen for medarbeidere og brukere av Oslo byfogdembete. I forhold til de vurderinger som nå må gjøres for å finne hensiktsmessige nye-/eller tilleggslokaler til domstolene i regionen er en avklaring hensiktsmessig. Betydning for lagmannsrettenes saksmengde Av de foreslåtte modellene er det kun modell 3 som vil påvirke fordelingen av saksmengden lagmannsrettene i mellom, men da ikke i et omfang som avhjelper situasjonen i Borgarting nevneverdig. Det må arbeides videre med hvordan en kan løse lagmannsrettenes utfordring. Avsluttende bemerkninger og anbefalinger Det foretas ingen endringer i rettskretsinndelingen i Oslo-regionen som følge av dette arbeidet. Det må løpende vurderes om det er nødvendig å foreta justeringer av rettskretsene, eksempelvis som følge av eventuelle kommende kommunesammenslåinger. Det er ikke ønskelig å foreta en vurdering av en sammenslåing mellom Oslo tingrett og Oslo byfogdembete i den nærmeste tiden. Dersom forutsetningene endres vesentlig ved at sentrale oppgaver som løses av Oslo byfogdembete overføres til andre vil dette måtte tas opp til ny vurdering. Utviklingen i regionen må følges tett, både mht befolkningsvekst og hvordan den faktiske veksten påvirker sakstyper og saksmengde. DA må være i tett dialog med de aktuelle domstolene om hvordan den forventede saksveksten kan møtes innenfor eksisterende inndeling, både mht ressurser 13

14 og lokaler. Direktøren vil på et senere tidspunkt legge frem planer for hvordan domstolenes lokalbehov kan dekkes på kort og lang sikt. Direktørens anbefaling medfører ikke noen endring i de utfordringene Borgarting har med økende sakstilfang. Direktøren vil ta initiativ til å ta opp det arbeidet som i 2011 ble satt på vent i påvente av resultatene av utredningsarbeidet knyttet til førsteinstansdomstolene i Oslo-regionen. Direktørens innstilling: Styret slutter seg til direktørens anbefaling om å opprettholde eksisterende rettskretsinndeling i Oslo-regionen og at det ikke nå startes opp en fase 2 for å vurdere en eventuell sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete Sven Marius Urke direktør Anne Mari Borgersen avdelingsdirektør 14