Høring. Utredning av mulig fusjon mellom Negotia og Parat. Delrapport 1

Transkript

1 Høring Utredning av mulig fusjon mellom Negotia og Parat Delrapport mars

2 Det pågår flere interne prosesser i YS-familien for tiden. Flere forbund vurderer sin egen situasjon. Parat og Negotia har vedtatt å igangsette en utredning om mulig fusjon. Det er fornuftig å ta en fot i bakken innimellom og vurdere sin posisjon og sine muligheter. Om resultatet blir at man ønsker å fortsette som i dag eller om man ønsker å gjøre endringer, vil prosessen i seg selv ha bidratt til en økt bevissthet om hva man er, hvor man står og hvor man vil videre. Det er alltid bedre å gjøre eventuelle endringer av lyst enn å bli tvunget til det av nød. Parat og Negotia er begge solide fagforeninger med mye kompetanse. En sammenslåing vil gi enda større slagkraft. Det vil bli en robust og meget kompetent fagorganisasjon og en styrke i YS-familien." Lykke til - blir spennende å følge prosessen! Med vennlig hilsen Jorunn Berland YS leder 2

3 Innhold: Kan vi bli et enda bedre forbund for medlemmene? Side 4 Bakgrunn 5 Utviklingstrekk i arbeids- og samfunnsliv 6 Tariff 7 Lønnsdannelse - Retningslinjer for tariffoppgjør 8 Forholdet til aktører utenfor de to forbundene 9 Organisasjonsdemokrati og politisk styring 10 Organisering av Ung-arbeidet 11 Kontingentsystemene 12 Returkontingent og aktivitetsstøtte til lokale medlemsgrupper 12 Kurs og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer 14 Medlemsfordeler 14 Overordnede økonomiske rammer 15 Sikringsfond og egenkapital 16 Oppsummering 17 Risikoene knyttet til en eventuell fusjon Gevinstpotensialet ved en eventuell fusjon 3

4 Kan vi bli et enda bedre forbund for medlemmene? Det gjelder innenfor arbeidslivet som på andre samfunnsområder hvor organisasjoner konkurrerer om medlemmer, at ved å rekruttere flere medlemmer, vil organisasjonen normalt oppnå større påvirkningskraft og innflytelse. Flere medlemmer gir også økte inntekter som kan gjøre det mulig å realisere målsettinger og å videreutvikle medlemstilbudet. Størrelse er imidlertid ikke alt. Dersom mulighetene som kjøttvekta gir skal kunne nyttiggjøres, er det en forutsetning at de to forbundene kan samles om felles mål når det gjelder et fremtidig arbeidsliv og tariffpolitikk, en hensiktsmessig og kostnadseffektiv organisering, og at innflytelse, interesser og identitet ivaretas for alle grupperinger både i privat og offentlig sektor. For begge forbund er nærhet og service overfor medlemmene et grunnleggende prinsipp. Dette vil det også være i framtiden. Det vil være både gevinster og risiko knyttet til en eventuell sammenslåing. Ved en fusjon vil alle medlemmer kunne beholde sitt medlemskap ved bytte av arbeidsgiver. Dette er særlig viktig utfra regjeringens mål å legge til rette for flyt av arbeidskraft mellom sektorene i arbeidslivet. Samtidig vil en sammenslåing endre balansen mellom sektorene innad i et sammenslått forbund, noe som kan by på utfordringer når det gjelder den interne styringsstrukturen. Sikringsfondet i forbundene har i dag betydelige ulike måletall og størrelse. Før en fusjon må det være klart hvordan sikringsfondet og øvrig egenkapital skal forvaltes. I begge forbundene er det en viktig målsetting å aktivisere og engasjere unge medlemmer i fagforeningsarbeidet. Både Parat og Negotia har vedtektsfestet bestemmelser som sikrer unge medlemmer representasjon i forbundenes politiske beslutningsorganer. Negotia og Parat har ulike politiske strukturer, regnskap og budsjett føres etter to ulike modeller, kontingent og ordninger for returkontingent/lokal aktivitetsstøtte er ulike. Denne utredningen skal ikke bare beskrive ulikhetene, men også belyse likhetene mellom de to forbundene. Med et arbeidsliv i endring er det viktig at vi hele tiden utvikler oss til det beste for medlemmene. I denne høringen ber vi om tilbakemelding på følgende forhold: Er denne delrapporten dekkende og er det de riktige likheter og ulikheter som er beskrevet? Er det noe i denne delrapporten som forbundene bør være særlig oppmerksom på? Er denne virkelighetsoppfatningen av forbundenes likheter og ulikheter den samme som medlemmene og tillitsvalgte har? Delrapporten sendes på høring i forbundene. Høringsfrist er 30.mai. Høringssvaret sendes til prosjektledelsen ved Odd.Jenvin@parat.com og Mona.hermansen@negotia.no Medlemmer, tillitsvalgte og ansatte kan følge utviklingen i prosessen via en egen webside: Del II av utredningen skal ferdigstilles i august 2014 og skal omhandle prinsipper for organisasjonsdemokrati, struktur, overordnet tariffpolitikk og kjerneoppgaver overfor medlemmer og tillitsvalgte. Denne delen skal dessuten vurdere økonomiske forutsetninger for et evt. nytt forbund. Inger Lise Rasmussen Hans-Erik Skjæggerud 4

5 Bakgrunn Det har gjennom de siste to årene vært samtale mellom politisk ledelse i Negotia og Parat om å se på muligheten for en sammenslåing av de to forbundene. Som følge av disse samtalene, vedtok Parats hovedstyre den 12. november 2013 og deretter landsmøtet i Negotia den 22. november 2013, å igangsette utredning av muligheten for fusjon. Utredningen skal kartlegge alle forhold av betydning og gi grunnlag for de styrende organene i Parat og Negotia til å ta stilling til en intensjonsavtale om fusjon i november Arbeidet med utredningen skal ledes av en styringsgruppe bestående av sju representanter fra hvert av de to forbundene. Styringsgruppen: Fra Parat Fra Negotia Hans-Erik Skjæggerud Inger Lise Rasmussen Vegard Einan Arnfinn Korsmo Trond R. Hole Rune Aale-Hansen Thomas Lilloe Rune Martinsen (Varinder Singh Jaswal overtok fra 27. februar 2014) Stine Bø Kristine Bjelland Svanhild Meirud Morten Gundersen Ole Martin Nodenes Bente Jakobsen Odd Jenvin Mona Hermansen Første del av utredningen skal ferdigstilles innen utgangen av mars 2014 og sendes på høring i begge forbundene. Del I skal omfatte utviklingstrekk i arbeids- og samfunnsliv, sammenfallene og eventuelt motstridene tariffinteresser, likheter og ulikheter mellom forbundene, samt fordeler og eventuelle ulemper med en fusjon. Videre skal del I av utredningen også omfatte en kartlegging av interesser og eventuelle motkrefter hos aktører på utsiden av de to forbundene. Del II av utredningen skal ferdigstilles i august 2014 og skal omhandle prinsipper for organisasjonsdemokrati, struktur, overordnet tariffpolitikk og arbeidslivspolitikk, og kjerneoppgaver ovenfor medlemmer og tillitsvalgte. Denne delen skal dessuten vurdere økonomiske forutsetninger for et eventuelt nytt forbund. Styringsgruppen avgir en samlet utredning til de to forbundene sine styrende organer innen utgangen av september 2014 sammen med forslag om en intensjonsavtale om fusjon mellom de to forbundene. Arbeidsgruppe Område Fra Negotia Fra Parat 1 Tariff/Samfunn/Arbeidsliv Roger Rønning Ronny Kjønsø(leder) Ytre aktørers reaksjoner Knut Bartnes Agathe Osland Hellesen TV arbeidsvilkår/trepartssamarbeid Nils Blomhoff Turid Svendsen Vertikalitet Terje Bergersen Kjell Morten Aune 2 Organisasjonsdemokrati/Struktur Ottar Råd (leder) Kåre Kvalvåg Politisk styring/vedtekter Ingrid Thomasgård Mariann Fjellstad Kontingent/Returkontingent Glenn Salvesen Jens J. Ohrning Ung-arbeid/Bransje/Risiko Synnøve Lohne-Knudsen Liz Ovesen 3 Medlemstilbud/Tillitsapparat/Kurs Anita Steinnes Gerd Johnsson(leder) Overordnede økonomiske rammer Kim Daniel Svendsen Heidi Bergvold Konfliktberedskap/Internasjonalt arbeid Agnes Børve Janne Johnsrud Vekst/Rekruttering/Kompetanse Unni Sundland Marianne Hårtveit 5

6 Utviklingstrekk i arbeids- og samfunnsliv Arbeidslivet er inne i en utvikling hvor fagforeningenes plass og innflytelse i mange tilfeller utfordres. Omstilling blir mer regelen enn unntaket. Ansatte må i økende grad være innstilt på at arbeidsinnholdet endres og at jobber forsvinner. Ledelse preges mer og mer av såkalt hard HR, med blant annet toppstyrt ledelse, mindre delegering og generelt tøffere krav til å levere resultater. Måleog prestasjonssystemer kjennetegner offentlig sektor, og tas i økende grad i bruk av privat sektor. Ansatte måles ofte også på lojalitet mot bedriftens verdier og holdninger. Dessuten gjør teknologiutviklingen at ansattes aktivitet kan kontrolleres og overvåkes i stadig flere sammenhenger, en mulighet som misbrukes i deler av arbeidslivet. Outsourcing er et fenomen vi stadig oftere ser. Resultatet er ofte at jobber forsvinner, pensjonsordninger endres, og organiserte gruppers mulighet for innflytelse svekkes. Vi ser at konserndannelse nasjonalt og multinasjonalt øker. Den stedlige ledelsen i virksomhetene har gjerne ikke samme beslutningsmyndighet som før, fordi virksomheten inngår i et konsern som legger føringer på driften. Dermed innskrenkes forhandlingsrommet mellom partene lokalt. Det er ofte i skjæringspunktet mellom arbeidsgivers styringsrett og ansattes medbestemmelse at konflikter oppstår. Kollektive rettigheter settes stadig oftere under press. Arbeidsgiversiden har i flere år flagget behov for mer fleksible arbeidstidsordninger. Rammene for normalarbeidsdagen tøyes. Bestemmelsene både om overtid og ubekvem arbeidstid kan på sikt være truet som følge av dette. En annen side av arbeidsgiversidens rop om fleksibilitet er bruken av midlertidig arbeidskraft. Mange virksomheter ønsker lettere tilgang til midlertidig arbeidskraft, i motsetning til fagbevegelsen som vil ha faste stillinger og forutsigbart arbeid. Videre er for mange ansatte plassert i særlig uavhengig stillinger i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Trepartssamarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene er viktig i både tariff- og samfunnsspørsmål. Den nordiske/norske modellen har kvaliteter som må tas vare på. Løsninger må utvikles i fellesskap. De tillitsvalgtes rolle og betydning i virksomhetene må anerkjennes og kompenseres. Medbestemmelsesordningene svekkes. I privat sektor ser man at drøftingsplikten i hovedavtalene oftere ikke overholdes. Den samme tendensen finner man i offentlig sektor. Denne utviklingen er en trussel mot involvering og medbestemmelse, og svekker muligheten for at partene sammen utvikler løsninger. Lave fødselstall og høyere levealder, i tillegg til at mange bruker lang tid på utdanning, gjør det nødvendig at vi jobber lenger. Denne demografiske utviklingen har vært en premiss for innføringen av ny folketrygd og ny tjenestepensjonslov. Ytelsespensjon er på retrett, innskudds- og hybridløsninger hvor risikoen skyves over på arbeidstaker, tar over. Forutsigbarheten trues for mange. Det totale nivået på tjenestepensjoner er for mange for lavt, og uføredekning ut over folketrygdens bestemmelser mangler i innskuddsordningene. Arbeidstakere i privat sektor må sikres større grad av medbestemmelse ved endring av tjenestepensjonsordningene, og nivået må opp for de fleste. Hvilken rolle AFP skal ha i det fremtidige pensjonssystemet er ikke avklart. På pensjonsområdet er det følgelig mange utfordringer som bidrar til fortsatt behov for fokus og rådgiving til medlemmer og grupper i årene fremover. Hvordan skal fagbevegelsen aktivt håndtere disse nye utfordringene? Hvilke grep kan fagforeningene ta for å sikre at kollektive rettigheter opparbeidet over lang tid ikke svekkes? Hvordan kan fagforeningene bidra til utvikling og vekst gjennom samarbeid, dialog og medvirkning? 6

7 Tariff Per 1. januar 2014 hadde Parat noe over yrkesaktive medlemmer. Det tilsvarende tallet for Negotia var drøyt Rundt 75 % av Negotias medlemmer har tariffavtale, mens noe over 90 % av Parats medlemmer (inkl. offentlig sektor) er omfattet av tariffavtale. Den yrkesaktive medlemsmassen i de to forbundene fordeler seg som følger: Negotia er part i tariffavtaler innenfor den private delen av arbeidslivet. Forbundet har ca. 25 tariffavtaler med NHO, Virke 1, Spekter og SAMFO. Funksjonæravtalen med NHO er Negotias klart største overenskomst, etterfulgt av Salgsfunksjonæravtalen med NHO og Funksjonæravtalen med Virke. Mens Negotia i all hovedsak organiserer funksjonærer, organiserer Parat funksjonærer og arbeidere. Parat har i overkant av 70 tariffavtaler i privat, statlig og kommunal sektor. Forbundet har, med unntak av SAMFO, tariffavtaler med de ovennevnte arbeidsgiverorganisasjonene. Parat har også tariffavtaler med Staten, KS, Oslo kommune, Kirkens Arbeidsgiverforening (KA) og Arkitektbedriftene (NPA). Hovedtariffavtalen i staten er Parat sitt største forhandlingsområde, deretter følger Funksjonæravtalen med NHO og Farmasioverenskomsten med Virke. Begge forbund har i tillegg en rekke direkteavtaler 2 med enkeltbedrifter NHO Virke Spekter Stat Kommune Negotia - Funksjonærer Parat - Funksjonærer Parat - Arbeidere Figur - Antall medlemmer i hele 1000 innenfor de største avtaleområdene. Medlemmer med direkteavtaler er tatt med. Tariffavtalene til Negotia er i all hovedsak horisontale 3, bortsett fra avtalene med Spekter, HUKavtalene på Virke-området og Oljeoverenskomsten med NHO. Disse avtalene er vertikale 4. Overenskomstene som Parat er en del av i offentlig sektor er vertikale. Det samme gjelder noen av arbeideravtalene til forbundet, for eksempel Riksavtalen med NHO Reiseliv. Industrioverenskomsten og de fleste andre avtaler Parat er part på i privat sektor er horisontale avtaler. 1 HUK-området i VIRKE er privat, men med offentlig tilknytning. 2 Tariffavtale som inngås direkte med bedrifter som ikke er medlemmer av noen arbeidsgiverorganisasjon, i hovedsak blåkopier av tilsvarende avtaler med arbeidsgiverorganisasjonene. 3 Beskrivelse av tariffavtaler som omfatter en yrkesgruppe eller utøvere av et fag, og som er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter. 4 Beskrivelse av tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere i en eller flere virksomheter, og som ikke knyttes til bestemte fag- eller yrkesgrupper. 7

8 Lønnsdannelse - Retningslinjer for tariffoppgjør Det er tre typer tariffavtaler: Avtaler med kun lokal lønnsdannelse, minstelønnsavtaler og avtaler med kun sentral lønnsregulering. På NHO-området foregår lønnsdannelsen på de største og fleste av Negotias tariffavtaler i sin helhet lokalt. På Virke-området er det både minstelønnsavtaler 5 og avtale med lokal lønnsdannelse. På Spekterområdet forhandles lønn både sentralt og lokalt. Hoveddelen av tariffavtaler i privat sektor er avtaler med sentral lønnsregulering og sentralt fastsatt minstelønn. Lønnsdannelsen i disse avtalene foregår både sentralt og lokalt. Parats avtaler med NHO Luftfart for flygende personell, har kun sentral lønnsregulering. Det samme har avtalene for Seismisk personell og enkelte av arbeideravtalene med NHO, for eksempel Vekteroverenskomsten med NHO Service. Parats avtaler i offentlig sektor er avtaler hvor mesteparten av lønnsdannelsen skjer sentralt, med hjemmel og mulighet i det enkelte avtaleår for lokale forhandlinger. Rammene for lokale forhandlinger i offentlig sektor avgjøres i hovedsak i de sentrale forhandlingene. Parat deltar i frontfagsoppgjøret ved å være part i Industrioverenskomsten med bransjeforeningen Norsk Industri i NHO. Industrioverenskomsten forhandles først - derav navnet frontfaget - og resultatet fra dette oppgjøret danner en norm for forhandlingene på de andre avtaleområdene. Når tariffavtaler skal reforhandles oppretter fagforeningene særskilte forhandlingsutvalg som gjennomfører forhandlingene på vegne av forbundene. Det er enkelte ulikheter mellom Negotia og Parat når det gjelder måten forhandlingsutvalgene oppnevnes og sammensettes, og deres ansvarsområde. Negotias forbundsstyret har det overordnede ansvar for tariffpolitikken. Forbundsstyret oppnevner forhandlingsutvalg på de ulike avtaleområdene, etter innstilling fra administrasjonen og/eller landsomfattende avdeling. Forhandlingsutvalgene ledes av ansatte i forhandlingsavdelingen, utpekt av forhandlingssjef. Minst halvparten av utvalgenes medlemmer skal være tillitsvalgte. Det sentrale forhandlingsutvalg har fullmakt til å vedta anbefalte forslag til ny tariffavtale eller eventuell plassoppsigelse. Utvalget består av forbundsleder, 1. nestleder og forhandlingssjef. Ved eventuell konflikt har sentralt forhandlingsutvalg fullmakt til å vedta omfang, eventuell utvidelse og avslutning av konflikten, samt størrelse på og hvem som skal få streikebidrag. I streikebidrag får Negotias medlemmer et skattefritt kronebeløp som utbetales syv dager i uken. Ved fastsettelsen tas det hensyn til nivået hos forbundets konkurrenter. I Negotia praktiseres normalt ikke uravstemning Parats hovedstyre har det overordnede ansvaret for tariffpolitikken og for at det nedsettes forhandlingsutvalg i den enkelte sektor. Det er vedtatt egne regler for utnevning og mandat for forhandlingsutvalgene i de ulike sektorene. Tvist om forhandlingsutvalgenes endelige sammensetning og størrelse avgjøres av Hovedstyret i samråd med Parats forhandlingssjef. I privat sektor settes utvalgene sammen av tillitsvalgte fra avtaleområdet og minimum èn forhandler fra sekretariatet med fagkompetanse på området. Aktuelle kandidater innhentes av administrasjonen gjennom forespørsel til den eller de aktuelle gruppene. På sentral/lokale avtaler som bare omfatter èn gruppe eller klubb i èn bedrift (typisk kabinavtalen i SAS) kan forhandlingsutvalgene være fastsatt gjennom lokale vedtekter. Forhandlingsutvalget på det enkelte tariffområde gjennomfører forhandlingene og foretar beslutninger om brudd(streik)/aksept i forhandlinger og mekling. Utvalget avgjør også om resultatet skal sendes på uravstemning. I offentlig sektor og i Spekter-området er det Parats representanter i de ulike sektorstyrene i YS som utgjør organisasjonens forhandlingsutvalg. Det er Parats hovedstyre som oppnevner representanter til sektorstyrene. Arbeidsutvalget (leder, nestleder og generalsekretær) innvilger søknad om streikebidrag innenfor standardsatsene, mens Hovedstyret avgjør søknader om streikebidrag som ligger utenfor standardsatsene. Streikebidragene er fastsatt til nivået hos forbundets konkurrenter. Det betyr at medlemmene i offentlig sektor får nettolønn utbetalt ved en eventuell streik, mens medlemmene i privat sektor har et skattefritt kronebeløp som utbetales syv dager i uken. 5 Minimumsavlønning for ulike kategorier arbeidstakere fastsettes sentralt. I tillegg forhandles det lokalt om lønnstillegg. 8

9 Det er grunn til å påpeke at de ulikheter man finner når det gjelder oppnevning og ansvar for forhandlingsutvalgene, har sammenheng med at Funksjonæravtalen er en bransjeoverskridende avtale som dekker det vesentligste av Negotias yrkesaktive medlemmer. For Parat er Funksjonæravtalen kun en av en rekke tariffavtaler som Parat er part i, og som kun dekker en mindre gruppe medlemmer. Funksjonæravtalen er dermed av en noe annen karakter enn de mange andre tariffavtaler som Parat er part i. Når Funksjonæravtalen skal reforhandles, følger både Negotia og Parat samme framgangsmåte ved oppnevning og sammensetning av forhandlingsutvalg. Når det gjelder reforhandling av andre avtaler innenfor privat sektor, vil Parat i langt større grad ha en lokal forankring ved oppnevning og gjennomføring av forhandlingene utfra en tanke om at det er den lokale gruppen som eier tariffavtalen og som derfor er ansvarlig for reforhandling av den. Det at Negotia er part i færre tariffavtaler enn Parat, vil også reflekteres i hvor ofte forbundet er i konflikt, og kostnadene ved konflikten. Når forbundene streiker på store avtaleområder, som Funksjonæravtalen eller hovedavtalen, berører dette mange av det enkelte forbundets medlemmer. Nedenfor følger en oversikt over konflikter som Negotia og Parat har deltatt i de siste årene: År Parat Kostnad Negotia Kostnad 2002 Funksjonæravtalen revisjon Funksjonæravtalen - revisjon Oljeoverenskomsten revisjon Oljeoverenskomsten - revisjon Reber Schindler Hei AS Permitteringsstøtte Transportarbeidestreik lockout Relacom - lønnsforhandlinger PGS, TUI PGS TUI Transportarbeiderstreik Permitteringsstøtte KS Spekter Colosseumklinikken Stat KS Widerøe Forholdet til aktører utenfor de to forbundene YS består av 19 forskjellige forbund med totalt yrkesaktive medlemmer per 1. januar Negotia og Parat utgjør i dag samlet i underkant av yrkesaktive medlemmer og vil etter en eventuell sammenslåing bli YS største forbund. Delta, som i dag er YS største forbund, blir da nest størst med yrkesaktive medlemmer. Deretter følger Finansforbundet med yrkesaktive medlemmer. Det ligger som en forutsetning for fusjonsutredningen at et nytt sammenslått forbund vil videreføre medlemskap i YS og vil være partipolitisk uavhengig. Representantskapet er YS høyeste myndighet, og vedtar blant annet YS inntekts- og tariffpolitikk. Forbundene representeres med 1 representant for hvert påbegynte medlem (både yrkesaktive og ikke yrkesaktive) 6. Et eventuelt sammenslått forbund vil ha flest stemmer i representantskapet i YS. YS er delt inn i fem ulike sektorer: YS Kommune, YS Stat, YS Spekter, YS Privat og YS Finans 7. Sektorene gjennomfører blant annet forhandlinger innenfor de tariffområder der sektoren sitter med - 6 Ved avstemning avgir representantene vektede stemmer hvor inntil medlemmer gir en stemme, inntil medlemmer to stemmer, inntil medlemmer tre stemmer osv. Sentralstyret leder YS mellom representantskapsmøtene 7 Se vedlegg 2 for en sektorvis inndeling av forbundenes yrkesaktive medlemmer i YS 9

10 eller har delegert - partsforhold. Sektorene velger representant og vararepresentant til sentralstyret. Videre velger sektorene sektorstyre 8. Et sammenslått forbund vil være helt dominerende i YS Privat med i overkant av medlemmer, og vil være det største forbundet i YS Stat og nest størst i Spekter-området. I YS kommune vil Delta fortsette å være det dominerende forbundet. Ved en eventuell fusjon av Parat og Negotia vil det nye forbundet framstå med en samlet front overfor arbeidsgiverorganisasjonene. Forbund vil ha lang flere medlemmer i ryggen, være bedre koordinert, og vil på grunn av størrelsen kunne bli oppfattet som en viktigere og mer attraktiv samarbeidspartner. Et eventuelt nytt forbund vil bli omtrent like stort som LO-forbundene Handel og Kontor, og Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) målt i antall yrkesaktive medlemmer. På NHO-området er Negotia i dag den ledende funksjonærorganisasjonen blant yrkesgruppene forbundet tradisjonelt organiserer, også større enn konkurrentene Handel og Kontor, og Forbundet for ledelse og teknikk. Posisjonen vil ytterligere styrkes ved en eventuell sammenslåing. På Virkeområdet vil Handel og Kontor fortsatt være størst. En sammenslåing vil derimot ikke medføre at et nytt forbund blir det største eller dominerende funksjonærforbund i privat sektor. Tekna og NITO for eksempel, vil fortsatt være større. Innenfor arbeiderområdet og innenfor den kommunale og statlige sektoren, vil styrkeforholdene ikke endres som en konsekvens av en eventuell sammenslåing fordi Negotia ikke organiserer disse grupperingene. Negotia er medlem av UNI Global Union, hvor de har hovedtyngden av sine medlemmer i UNI ICTS (UNI Information and Communication Technology Services). Negotia er også medlem av UNI Globals seksjoner på europeisk og nordisk nivå. Parat er medlem av ITF (International Transport Worker s Federation) og ITF s seksjoner på europeisk og nordisk nivå. Parat deltar i YS- stats internasjonale samarbeid på internasjonalt, europeisk og nordisk nivå. Det er små kostnader forbundet med medlemskap i internasjonale organisasjoner, i all hovedsak medlemskontingent til paraplyorganisasjonene. Dette gjelder både for Parat og Negotia. Organisasjonsdemokrati og politisk styring På enkelte områder er Parat og Negotia organisert ulikt. Noen av ulikhetene er markante, andre er mindre framtredende. En systematisk gjennomgang av forbundenes vedtekter og retningslinjer har avdekket på hvilke områder ulikhetene er vesentlige: Landsmøtet er øverste politiske organ både i Parat og Negotia. Negotia har landsmøte hvert år med valg hvert tredje år. Parat har landsmøte med valg hvert tredje år. I Negotia foregår valg av delegater til landsmøte i to trinn. Først velger avdelingene utsendinger til regionsmøtene. Deretter velger regionsmøtene delegater til landsmøtet. I Parat er det medlemsgruppene i den enkelte virksomhet eller etat som velger eller utpeker sine delegater til landsmøtet. Grupper med 15 medlemmer eller mer kan oppnevne et visst antall delegater utfra medlemstall. Medlemsgrupper med mindre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen for å oppnå representasjon utfra samlet medlemstall. Negotias landsmøtedelegater representerer sin region. Parats landsmøtedelegater representerer sin primære medlemsgruppe. Begge forbund har sentrale valgkomitéer som innstiller kandidater til verv i forbundene. I Negotia velger hvert av regionmøtene en representant hver til den sentrale valgkomiteen, som selv konstituerer seg. I Parat er det landsmøte som velger valgkomite etter innstilling fra hovedstyret. 8 I henhold til vedtektene i YS Privat for eksempel, kan forbundene la seg representere med inntil en representant per påbegynte medlemmer i sektorstyret. 10

11 Begge forbundene har den samme ordning for valg av kontrollorgan. Både Negotia og Parat velger dette på sitt landsmøte. Begge forbund har regionale politiske organer, men det regionale nivå har ulik posisjon i den politiske strukturen. I Negotias regionmøter behandles landsmøtesaker, både de faste sakene og de sakene regionen selv ønsker å fremme til landsmøtet. I tillegg behandler regionmøtene tariffpolitiske-, organisasjonsmessige, og andre saker av politisk karakter. Parats 5 regionalpolitiske utvalg (RU) fungerer kun som rådgivende organ for hovedstyret. Det gjennomføres årlige regionmøter (hvor alle tillitsvalgte i regionen har stemmerett) med valg på regionpolitisk utvalg. I tillegg til å være rådgivende for Parats hovedstyre, kan regionutvalgene ved enighet beslutte at det skal innkalles til ekstraordinært landsmøte. Dette er lagt inn i vedtektene som en sikringsbestemmelse, og må sees i sammenheng med at det kun er landsmøte hvert 3. år. Både Negotia og Parat gjennomfører årlig store samlinger for sine tillitsvalgte. Dette representerer viktige arenaer for å utvikle og ivareta den fagpolitiske kompetanse og engasjementet i organisasjonen. Begge forbund har en klar deling mellom administrative styringslinje og politisk styringslinje. Begge forbund ledes politisk av valgte ledere og et forbundsstyre/hovedstyre som fatter prinsipielle vedtak, vedtar budsjetter og arbeidsplaner. De ansatte har en representasjon i de styrende organer i begge forbund. Administrativt styres begge sekretariatene av en generalsekretær som gjennom administrative avdelinger med egen ledelse som gjennomfører de vedtak og planer som blir besluttet politisk. Administrasjonen forbereder og foreslår vedtak i de fleste saker som behandles i forbundsstyre/hovedstyre. Både Parat og Negotia har avsatt betydelige økonomiske og personalmessige ressurser til arbeidet med rekruttering og vekst. Det er en rekke likhetspunkter mellom hvordan forbundene har organisert dette arbeidet, både sentralt og lokalt. Begge forbund har satt mål for medlemsvekst. Organisering av Ung-arbeidet For begge forbundene er det en viktig målsetting å aktivisere og engasjere unge medlemmer i fagforeningsarbeidet. Begge forbund har i sine vedtekter bestemmelser som sikrer unge medlemmer representasjon i forbundenes politiske beslutningsorganer. Parat arrangerer årlig en landsdekkende Ung-samling for medlemmer under 35 år. I forbindelse med denne samlingen arrangeres det hvert år et formelt årsmøte for Parat Ung. Årsmøtet velger et styre som sitter for 2 år av gangen. Det følger av Parats vedtekter at leder i Parat Ung også er representant til Parats Hovedstyre. Parat Ung har 2 delegater på Parats landsmøte. Disse velges på Parat Ungs årsmøte i forkant av Parats landsmøte. Parat Ung arbeider med å etablere et regionalt nettverk av ungrepresentanter som igjen forventes å bidra til samling og inspirasjon for unge medlemmer. Det følger av Negotias vedtekter at det i alle ledd av den politiske representasjonsprosessen skal være en UNG-representant. Disse velges på samme måte som øvrige representanter. Den som blir valgt som fast ungrepresentant i regionene, blir stemmeberettiget medlem av UNG-styret og har fast plass på landsmøte i sin periode. Hver region velger også UNG-varaer som kan delta på alle UNGstyremøter og kan velges til landsmøte som vanlig regional delegat. UNG-leder har fast plass i Forbundsstyret. Dette sikrer en bred ungrepresentasjon gjennom hele organisasjonen. 11

12 Kontingentsystemene I både Negotia og Parat er det landsmøtet som fastsetter medlemskontingenten. Nivået på kontingenten er ganske likt i begge forbund for medlemmer som er i arbeid og som jobber 100 % stilling. Begge forbund har en egen lav kontingent for pensjonister og ikke-yrkesaktive. Og det er kontingentfritak for elever, studenter og lærlinger. Per 1. januar 2014 er medlemskontingenten for yrkesaktive medlemmer i Parat 1,2 % av brutto månedslønn, maksimalt 418 kroner. For medlemmer i underorganisasjoner (Parat Media, Parat Nav, Tannhelsesekretærenes Forbund - ThsF og Farmasiforbundet) er kontingenten 1,4 %, maksimalt 489 kroner per måned. Negotias yrkesaktive medlemmer betaler et fast kronebeløp avhengig av stillingsprosent. Per 1. januar 2014 er satsene 384 kroner/mnd i % stilling, 288 kroner/mnd i % stilling, og 192 kroner/mnd i 50 % stilling eller lavere. Forskjellene i kontingent mellom Parat og Negotia framgår av tabellen nedenfor: Stillingsprosent Årslønn (i full stilling) Kontingent /mnd Parat (Kontingent underorganisasjon i parentes) Kontingent /mnd Negotia (175) % (233) (292) (210) % (280) (350) (280) % (373) (467) (350) % (467) (489) 384 Per 1. januar 2014 hadde Negotia om lag medlemmer som jobber over 75% stilling og som derfor betaler høyeste kontingentsats på 384 kroner/mnd. På samme tidspunkt hadde Parat om lag medlemmer som betalte høyeste kontingentsats på 418 (489) kroner/mnd. I gjennomsnitt betalt Parats yrkesaktive medlemmer 365 kr i måneden. Returkontingent og aktivitetsstøtte til lokale medlemsgrupper Både Negotia og Parat har systemer for tilbakeføring av kontingent / aktivitetsstøtte til de lokale medlemsgruppene. Disse ordningene er utformet noe ulikt, men effekten av dem er tilnærmet lik. Forskjellen mellom Parat og Negotia ligger i at Negotia har et system med større automatiske (vedtektsfestede) overføringer til de lokale gruppene, og tilsvarende mindre i aktivitetsbaserte søknadsstøtte. Parat har et motsatt system, med lavere automatiske tilbakeføringer, men med betydelige aktivitetsbaserte midler som gruppene kan søke om. Effekten av overføringene til de lokale gruppene kan leses ut av forbundenes samlede budsjetter gjennom diagrammet nedenfor. Ressursene avsatt til lokalapparat, klubbrettede tiltak, samt læring og utvikling, er tilnærmet identisk, de to forbundene benytter nesten nøyaktige samme andel av sine budsjetter til dette. Parat benytter 20 % av samlede kostnader, Negotia benytter 21 %. 12

13 I Negotia tilbakeføres i alt 13 % av kontingenten til lokal og regional aktivitet. Negotia har tre ulike typer returkontingent: 8 % av innbetalt kontingent sendes til de respektive avdelingene som fordeler dette delvis til egne aktiviteter og etter søknad, delvis til de lokale enhetene i avdelingen. 3 % av innbetalt kontingent fordeles av et sentralt utvalg til lokale grupper eller avdelinger etter søknad. Utvalget består av ansatte og politikere sentralt. 2 % av kontingenten settes av til målrettede klubbtiltak som tema- bransje- eller fagkonferanser, samt kurs, seminarer og andre nettverk og webløsninger som ikke faller inn under 3 % ordningen. I Parat tilbakeføres et fast kronebeløp per medlem (i 2014 Kr 267,-) i returkontingent til gruppene, uavhengig av størrelsen på den innbetalte kontingenten. Forutsetningen er at gruppen har fem eller flere medlemmer og at det innsendes en søknad med aktivitetsplan, og at det vedlegges regnskap for foregående års aktiviteter. Underorganisasjonene får returkontingenten for alle sine medlemmer og bestemmer selv hvordan midlene brukes. Landsdekkende etater og medlemsgrupper får også returkontingent for alle sine medlemmer og fordeler/bruker midlene etter egne vedtak og retningslinjer. Enkeltgrupper får midler for sine medlemmer direkte. Grupper med mindre enn fem medlemmer får ikke tilskudd direkte, men kan i samarbeid med regionkontorene få midler til mindre arrangement. I tillegg til den faste returkontingenten, kan Parats medlemsgrupper søke om særskilte midler til opplæringstiltak i egen gruppe. Disse midlene budsjetteres av Hovedstyret og fordeles av sekretariatet etter søknad. Det forutsettes at opplæringstiltaket er kostnadseffektivt. Ikke alle som søker får tildelt midler, disse fordeles også i en viss grad i forhold til tidligere tildelinger, situasjonen i medlemsgruppen osv. I begge forbund er det en bevissthet om at tildelte midler skal skape aktivitet og tilhørighet lokalt og regionalt, og det er en målsetting at medlemsgruppene ikke samler store ubenyttede beløp over tid som ikke brukes. Parats regionkontorer finansierer sine aktiviteter gjennom forbundets administrative budsjett. 13

14 Kurs og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer De tillitsvalgte er bærebjelken i Negotia og Parat og som representerer medlemmene overfor den enkelte arbeidsgiver og som forhandler lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen. De tillitsvalgte har en helt sentral rolle i forhold til å sikre medlemmene medbestemmelse og innflytelse i virksomheten, styrke og utvikle et godt arbeidsmiljø, og ivareta den enkelte i tvister og konflikter med arbeidsgiver. Tillitsvalgtes rettigheter og plikter er i første rekke hjemlet i hovedavtalene innenfor de ulike sektorene. For å kunne sikre best mulig kompetanse, har både Parat og Negotia et omfattende kurs- og kompetansetilbud for sine tillitsvalgte og medlemmer. I begge forbundene er kurstilbudet utviklet langs 3 hovedakser: Grunnopplæring, fordypningskurs og studiepoengkurs. Begge forbund tilbyr full dekning av kursutgifter for deltaker, reise, opphold og eventuell tapt arbeidsfortjeneste. Unntakene her er studiepoengskursene, hvor Negotia krever egenandel. Parat dekker kursavgifter, reise og opphold fullt ut men ikke tapt arbeidsfortjeneste, noe som deltakerne ofte har dekket av arbeidsgiver. Begge forbund arrangerer konferanser, seminarer, temakurs/temadager rundt i landet med tidsaktuelle temaer. I Negotia skjer den praktiske og administrative gjennomføringen av arrangementene i sekretariatet sentralt (Læring og utviklingsavdelingen), og samlingene er alltid landsdekkende. I Parat administreres trinn3 kurs, fordypningskurs, og årsstudium sentralt. Den øvrige grunnopplæringen (trinn1 og trinn2), temadager, lokale arrangementer (medlemsmøter) og regionkonferansene arrangeres lokalt i regionene. I Parat er grunnopplæringen og fordypningskursene forbeholdt tillitsvalgte. For øvrige medlemmer tilbys kompetansehevende tiltak gjennom lokale arrangementer (medlemsmøter) og temadager. Negotia har et tilsvarende tilbud for sine tillitsvalgte. Forskjellen mellom forbundene ligger først og fremst i ulik administrativ organisering/struktur. I Negotia er det mulig for medlemmer uten verv å få plass på fordypningskurs. Medlemsfordeler De godene som det enkelte medlem oppnår gjennom sitt medlemskap i Parat eller Negotia, kan inndeles i to hovedområder: Det ene gjelder medlemsfordeler som bistand i lønns- og arbeidsvilkår, råd og veiledning i saker som berører arbeidsforholdet, framforhandling av avtariffavtaler og lønnsvilkår, og ikke minst bistand i tvister og konflikter på arbeidsplassen. Dette er medlemsfordeler som er helt grunnleggende for medlemskapet, og som de fleste medlemmer tar for gitt. Dette er medlemsfordeler som både Parat og Negotia tilbyr sine medlemmer, selv om det kan være ulikheter i hvordan disse godene produseres. Vedlagt følger sammenstilling av forbundenes medlemstilbud: 14

15 Begge forbund YS fordelsprogram (bank og forsikring, rabattavtaler) Hjemmeside Compendia Elektronisk oppslagsverk Privatrettslig advokatbistand Utdanningsstipend Kurs og konferanser Parat Ung / Negotia Ung Faglig og sosialt fellesskap for unge medlemmer Negotia Støtte ved permittering karensdager Rabatter Hurtigruten Hytter/leiligheter Grunnforsikring (livsforsikring) Stå på stipend ( kr etter 6 mnd. ufrivillig arbeidsledighet) CV-hjelpen Medlemsblad Parat Råd/veiledning/kompetanseutvikling ved 6 regionskontorer 10 % rabatt på kurs i regi av Folkeuniversitetet Parat pensjonist Faglig og sosialt fellesskap for pensjonister Medlemsblad Paratbladet, Farmasiliv, Tannhelse Overordnede økonomisk rammer Parat benytter et aktivitetsbasert budsjett og regnskap. Det gir et bilde av aktivitetsproduksjon i organisasjonen. Negotia benytter norsk regnskapsstandard som ikke legger vekt på å synliggjøre aktivitet, men som fokuserer på resultat. For å kunne sammenligne kostnader i % av inntektene for budsjett 2014 har vi justert Parats budsjett tilnærmet Negotias jfr. tabell nedenfor. 15

16 Sikringsfond og egenkapital Både Negotia og Parats sikringsfond er regulert i de respektives vedtekter og etter egne retningslinjer vedtatt av landsmøtet. Per 1. januar 2014 hadde Negotia anslagsvis kroner (ca kr 2700,- pr yrkesaktive medlem) og Parat anslagsvis kroner (ca 1200 kr pr yrkesaktive medlem) i streikefond. Begge forbund har som målsetning å øke sikringsfondet. Negotia har mål om at sikringsfondets størrelse skal ligge på 75 % av kontingentinnbetalingen per år. Parat har som mål å ha et fond som innen 3 landsmøteperioder skal tilsvare kr 2000,- per yrkesaktiv medlem. Dette betyr at Negotia har en målsetting om et sikringsfond i en størrelsesorden som betydelig overstiger Parats. Se sammenligning nedenfor hvordan sikringsfond blir ved måltall til de to forbundene. Negotia Parat Yrkesaktive medlemmer (Jan.2014) Sikringsfondets størrelse (Jan.2014) Årlig kontingentinntekt Negotias mål: 75 % av ett års kontingent Parats mål: kr 2000 per medlem Regnskapstall for Farmasiforbundet og Parat per 1. januar 2013 viser en bokført egenkapital på anslagvis 61 millioner kroner, inkludert sikringsfond. Det har skjedd betydelige endringer i den økonomiske situasjonen for Parat og Farmasiforbundet i 2013/2014 på bakgrunn av sammenslåingen. Blant annet har Farmasiforbundet solgt eiendommer i 2013/2014 som enda ikke er bokført. Det kan derfor ligge an til betydelige endringer i størrelsen på Parats forpliktelser og egenkapital når regnskapet for 2013 er avsluttet. Negotia har per 1. januar 2014 en bokført egenkapital på anslagsvis 83 millioner kroner, inkludert sikringsfond og verdien av ulike eiendommer. Dessuten inngår også egenkapital som er overført til Negotia i forbindelse med fusjonen med Selgerforbundet. Det er per i dag ikke mulig å sammenstille Parats og Negotias egenkapital direkte. Dette har sammenheng med ulike regnskapsmodeller, og som følge av at man enda ikke har full oversikt over kostnadene knytte til fusjonen per 1. januar 2014 mellom Farmasiforbundet og Parat. 16

17 Oppsummering Risikoene knyttet til en eventuell fusjon Parats arbeidergrupperinger og gruppene i offentlig sektor vil utgjøre en mindre andel av medlemsmassen i et nytt samlet forbund enn det disse gruppene utgjør innenfor Parat i dag. Det må derfor ses nærmere på hvordan identiteten for ulike grupper, ulike tariffpolitiske interesser og dels ulike prioriteringer kan ivaretas etter en eventuell sammenslåing. De ulike gruppene må føle gjenkjennelighet. Organisering av medlemstilbud, møteplasser, opplæring og organisering av sekretariatet, må reflektere bredden i medlemsmassen og de ulike gruppenes behov. Begge forbund har i dag relativt kjente merkevarenavn blant medlemmer, tillitsvalgte og arbeidsgiverorganisasjoner, men i liten grad utover dette og blant folk flest. Ved en fusjon vil et eventuelt nytt merkevarenavn måtte bygges opp på nytt, noe som kan tid og har økonomiske konsekvenser. Forbundenes sikringsfond har i dag betydelige ulike måltall og størrelse. Også øvrig egenkapital varierer. Det å skulle beslutte størrelse og forvaltning av sikringsfond fordrer grundige og åpne drøftinger, og forutsetter tillit mellom partene. Nedenfor følger en sammenstilling av antallet yrkesaktive medlemmer innenfor de ulike sektorene før og etter en eventuell fusjon: Parat Negotia Fusjonert Sektor Antall Andel Antall Andel Totalt Andel Privat ,5 % ,2 % ,0 % Stat ,0 % 0,0 % ,3 % Kommune ,6 % 14 0,1 % ,6 % Spekter ,0 % 866 4,7 % ,1 % Totalt ,0 % ,0 % ,0 % En slik utvikling vil kunne føre til endring i sektorenes representasjon i det sammenslåtte forbundets politiske organer. Dersom dette medfører at viktige medlemsgrupper opplever at forbundet ikke ivaretar medlemmenes interesser, kan dette bidra til at medlemmene velger andre forbund i stedet. I YS er det mange mindre forbund som organiserer statsansatte. Parat er innenfor YS stat. De statsansatte medlemmene utgjør i dag 27 % av Parats yrkesaktive medlemmer. Ved en fusjon vil statsgruppene i det sammenslåtte forbundet utgjøre omtrent 16 % av yrkesaktive medlemmer. Dette trenger i seg selv ikke utgjøre noe problem dersom man i tiden frem til en fusjon sørger for god involvering og ivaretakelse av statsgruppenes behov. Gevinstpotensialet ved en eventuell fusjon Et sammenslått forbund vil dekke alle sektorer i arbeidslivet. Alle medlemmene vil kunne beholde sitt medlemskap ved bytte av arbeidssted og sektor. Dette vil kunne bidra til at forbundet er attraktivt gjennom hele karriereløpet. Et sammenslått forbund vil kunne oppnå stordriftsfordeler som vil kunne kanaliseres tilbake til medlemmene i form av et bedre støtteapparat og styrking av medlemsfordelene. En større organisasjon vil kunne styrke sin spisskompetanse, til gode for alle medlemsgrupper. I en rekke virksomheter er ansatte organisert både i Parat og Negotia. Et sammenslått forbund vil kunne bidra til at gruppene slås sammen og gi økt innflytelse. I tillegg til at det gir mulighet for å rekruttere flere medlemmer og ikke minst flere dyktige tillitsvalgte. Et større forbund som representerer flere sektorer, vil kunne opptre med tyngde i alle sammenhenger for å påvirke både arbeids- og samfunnslivet 17

18 Parat har tariffavtaler både for arbeidere og funksjonærer i både offentlig og privat sektor. Selv om Negotias kjennetegnes som et rent funksjonærforbund, så vil et sammenslått forbund kunne gi en større faglig og tariffmessig tyngde innenfor det samlede funksjonærområdet. En sammenslåing vil forhindre fremtidige grensedragningskonflikter mellom Negotia og Parat, og gjøre det lettere for potensielle medlemmer og grupperinger å finne frem til rett forbund. Ved en fusjon vil et samlet forbund få et samlet medlemstall på nærmere medlemmer. Dette vil gi politisk styrke internt i YS. Et eventuelt sammenslått forbund vil ha flest stemmer i representantskapet i YS. Forbundet vil være helt dominerende i YS Privat med i overkant av yrkesaktive medlemmer. Et nytt forbund vil være det største i YS Stat og nest størst i Spekter-området, mens i YS K vil Delta fortsatt være dominerende. Et fusjonert forbund vil kunne ha større gjennomslag og være med på å sette dagsorden i viktige arbeids- og samfunnspolitiske, og bransjespørsmål overfor myndighetene, i større grad enn dagens to forbund klarer i dag. Et fusjonert forbund vil trolig være en mer interessant samtalepartner for media. Sjansen for at media tar kontakt for uttalelser om arbeidslivssaker, forespør om deltakelse i debatter og så videre, vil øke som følge av en eventuell fusjon. Det samme gjelder mulighetene for å "komme på" med saker som organisasjonen selv ønsker inn i samfunnsdebatten. 18