Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 26570/ FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/MG 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:15 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 52/16 15/10204 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling 53/16 16/424 Finansering av etablereropplæringen i Hedmark /16 16/8131 Nasjonalt Turskiltprosjekt fordeling av midler 55/16 16/6828 Leveranseavtale 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 56/16 16/1628 Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 57/16 16/2372 Valg av styremedlemmer og personlige varamedlemmer i Vegfinans Rv3 og Rv25 Hamar-Elverum AS for perioden /16 16/2373 Valg av medlemmer og personlige varamedlemmer til Vegfinans E6 Gardermoen-Moelv AS for perioden /16 16/2374 Valg av medlemmer og personlige varamedlemmer i Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS for perioden

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 52/16 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2016: Søknad Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp nr. 1 Restaurering av Vidar Gynild Tiltaket omfatter restaurering ,- hengebrua over Glomma i Os Gina Krogs veg TRONDHEIM av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting. Gjennomføringen er planlagt til Revisjon av fiskeguide for Røros og Nord- Østerdalen ,- 3 Gjenreisning av Strandvoldbrua Fishspot SA v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky 2420 TRYSIL Tiltaket omfatter videreføring av arbeidet med og revisjon av fiskeguiden i form av et fiskeog oversiktskart for regionen. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Gjennomføringen er planlagt til ,-

5 Sak 52/16 4 Restaurering av bru over Horna i Hernes 5 Utsetting av settefisk i fiskedammen på Prestøya ved Norsk Skogmuseum Lia-tunet v/margrethe Bjørnstad Furuli 2410 HERNES Anno Museum avd. Norsk Skogmuseum v/kjetil Rukan Postboks ELVERUM Tiltaket omfatter restaurering av bru over en gammel fløterdam i tilknytning til natursti. Området brukes i undervisning i naturfag, historie og andre fag knyttet til praktisk læring. Tiltaket omfatter utsetting av settefisk i fiskedammen slik at besøkende i forbindelse med arrangementer skal ha større sjanser til å få fisk. Tiltaket er et ledd i museets arbeid med aktiv formidling om fiske og friluftsliv til alle målgrupper. Gjennomføringen er planlagt til , ,- 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda 7 Opprensking av Finsalbekken 8 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 9 Universelt utformet badeplass og aktivitetsområde på Bæreia Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL Hamar kommune Park, idrettsanlegg og friområder v/anne Helene Midtveit Postboks HAMAR Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/tor Inge With 2226 KONGSVINGER Tiltaket er en kombinasjon av etablering av turveg og flomsikring av sentrum. I denne omgang er det strekningen fra jernbanen til E6 det søkes om midler til. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter opprensking av Finsalbekken for å bedre sikkerheten for de som ferdes langs bekken og for å øke kapasiteten under flom. Tiltaket innebærer opprensking av selve elveløpet samt fjerning av usikre trær. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 450 m. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, som vil ende opp med en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Det vil også bli tilrettelagt for fiskeplasser for funksjonshemmede, og med benker plassert langs Veslefossen. Tiltaket omfatter universell tilrettelegging av badeplassen, i denne omgang etablering av solcellebelysning i garderobeanlegg og på samlingsplassen. Gjennomføringen er planlagt til , , , ,-

6 Sak 52/16 Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2016 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov-/regel- og planverk. Vedlegg: - Søknadsbrevene for 2016 (uten vedlegg, for vedlegg se respektive journalposter) Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 52/16 Saksutredning Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler er en videreføring av Glommamidlene og Femund-/Trysilmidlene som i perioden ble bevilget spesifikt til gjennomføring av handlingsprogrammene i hhv. Vannbruksplan for Glomma og Vannbruksplan for Femund- /Trysilvassdraget. Fra og med 1998 ble ordningen utvidet til også å gjelde andre vassdragsrelaterte tiltak i fylket for øvrig. Saksopplysninger fakta Beløpet som skal fordeles i 2016 er i størrelsesorden kr ,-. Det har kommet inn 9 søknader hvor det til sammen er søkt om kr ,- i støtte. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier. Dette er planleggings-/opplysnings-/informasjonsarbeid, fysisk tilrettelegging for aktiviteter/ferdsel i tilknytning til ulike vannlokaliteter, og formidling av kulturhistorie gjennom bevaring og bruk. Skjematisk oversikt med kort beskrivelse av tiltakene inngår i Vurderinger og konklusjon nedenfor. Vurderinger og konklusjon Som det fremgår av sakspapirene er det store variasjoner både mht. tiltakenes art, omfang og søknadsbeløp. Det er til sammen søkt om støtte til 9 tiltak hvor det samlet er søkt om litt over kr kr. For at midlene skal komme flest mulig til gode, må det også gjøres et valg mht. hvor mange tiltak som det skal gis støtte til. I år foreslås støtte til alle de 9 tiltakene. Forslaget harmonerer i hovedsak med antallet tilsagn som er gitt tidligere år, og de gjennomsnittlige tilsagnsbeløpene som er gitt. Med de erfaringer som er gjort mht. tidligere tildelinger, legges følgende til grunn ved tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler for 2016: - Midlene disponeres av fylkesrådet og tildeles etter skriftlig, begrunnet søknad fra tiltakshaverne. - Midlene kan nyttes både til planlegging og gjennomføring av tiltak, men ikke til avlønning av egne ansatte. - Gitte tilsagn utbetales i sin helhet etterskuddsvis når tiltakene er sluttrapportert og revisorbekreftet regnskap er framlagt for fylkeskommunen. - Når tiltak ellers vurderes som likeverdige: - Vil de som kommer flere til gode bli prioritert framfor tiltak som kommer færre til gode. Dette vurderes relativt i forhold til brukergruppenes størrelse.

8 Sak 52/16 - Vil de som har høy miljøprofil bli prioritert framfor de som har lavere miljøprofil. - Vil de som står i plansammenheng eller relatert til andre tiltak bli prioritert framfor enkeltstående tiltak. - Vil de som kopler sammen flere aktører og finansieringsparter/-kilder bli prioritert framfor tiltak som ikke gjør det. - Vil de som har en skissert fremdriftsplan bli prioritert framfor tiltak som ikke har det. - Vil det etterstrebes en geografisk fordeling. Fylkesrådet anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling: Søknad nr. Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp (Søknadsbeløp) (Total kostnad) 1 Restaurering av hengebrua over Glomma i Os 2 Revisjon av fiskeguide for Røros og Nord- Østerdalen 3 Gjenreisning av Strandvoldbrua 4 Restaurering av bru over Horna i Hernes 5 Utsetting av settefisk i fiskedammen på Prestøya ved Norsk Skogmuseum Vidar Gynild Gina Krogs veg TRONDHEIM Fishspot SA v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky 2420 TRYSIL Lia-tunet v/margrethe Bjørnstad Furuli 2410 HERNES Anno Museum avd. Norsk Skogmuseum v/kjetil Rukan Postboks ELVERUM Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter videreføring av arbeidet med og revisjon av fiskeguiden i form av et fiskeog oversiktskart for regionen. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter restaurering av bru over en gammel fløterdam i tilknytning til natursti. Området brukes i undervisning i naturfag, historie og andre fag knyttet til praktisk læring. Tiltaket omfatter utsetting av settefisk i fiskedammen slik at besøkende i forbindelse med arrangementer skal ha større sjanser til å få fisk. Tiltaket er et ledd i museets arbeid med aktiv formidling om fiske og friluftsliv til alle målgrupper. Gjennomføringen er planlagt til ,- ( ,-) ( ,-) ,- (50 000,-) ( ,-) ,- (50 000,-) ( ,-) ,- (46 000,-) (46 000,-) ,- (45 000,-) (90 000,-)

9 Sak 52/16 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda 7 Opprensking av Finsalbekken 8 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 9 Universelt utformet badeplass og aktivitetsområde på Bæreia Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL Hamar kommune Park, idrettsanlegg og friområder v/anne Helene Midtveit Postboks HAMAR Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/tor Inge With 2226 KONGSVINGER Tiltaket er en kombinasjon av etablering av turveg og flomsikring av sentrum. I denne omgang er det strekningen fra jernbanen til E6 det søkes om midler til. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter opprensking av Finsalbekken for å bedre sikkerheten for de som ferdes langs bekken og for å øke kapasiteten under flom. Tiltaket innebærer opprensking av selve elveløpet samt fjerning av usikre trær. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 450 m. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, som vil ende opp med en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Det vil også bli tilrettelagt for fiskeplasser for funksjonshemmede, og med benker plassert langs Veslefossen. Tiltaket omfatter universell tilrettelegging av badeplassen, i denne omgang etablering av solcellebelysning i garderobeanlegg og på samlingsplassen. Gjennomføringen er planlagt til ,- ( ,-) ( ,-) ,- ( ,-) ( ,-) ,- (71 875,-) ( ,-) ,- ( ,-) ( ,-) Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2016 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov-/regel- og planverk.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/424-2 Saksbehandler: Turid Lie SAK 53/16 Finansering av etablereropplæringen i Hedmark 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avsetter kr til finansiering av etablereropplæringa i Hedmark Tilskuddet finansierer ordinært etablererkurs inkl. markedsføring, tilskudd til kommunale/regionale gründerarrangement og til kompetanseheving og nettverksarbeid for førstelinja. I tillegg finansieres forberedende etablererkurs for innvandrere. Tilskuddet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder perioden Gründerarrangement som gjennomføres i henhold til vedtatt etablerermodell støttes med inntil 75% av faktiske kostnader. Egeninnsats støttes ikke. Støttebeløpet er avgrenset til maks kr pr. arrangement/kommune. Maksimalt tilskudd økes der flere kommuner samarbeider om ett arrangement. Fylkesrådet ber fylkesdirektøren forvalte de ulike skisserte tiltakene innenfor totalrammen. Vedlegg: - Illustrasjon av revidert etablerermodell - Årsrapport Etablereropplæringen i Hedmark 2015 fra AButvikling - Sammenstilte resultater fra spørreundersøkelse blant deltakere på etablererkurs i Hedmark 2012, 2013, og våren 2014

11 Sak 53/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 53/16 Saksutredning Finansering av etablereropplæringen i Hedmark 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Etablereropplæringa i Hedmark ble revidert i Opplæringa skal bidra til å øke antall nyetableringer i Hedmark og også gi eksisterende og potensielle etablerere bedre kompetanse og nettverk. Den reviderte modellen legger opp til 6 kurskvelder med gründerarrangement i forkant. AButvikling AS med underleverandører er operatør for tilbudet. Det ble i 2015 gjennomført 10 kurs og 13 gründerarrangement rundt i de ulike regioner. Kurs og gründerarrangement planlegges i samarbeid med førstelinja, som også er ansvarlig for gjennomføring av de innledende gründerarrangementene. Deltakerne gir kurset svært høyt skår, og kvalitative mål som er knyttet til opplæringa er nådd. Det er høy gjennomføringsgrad på kursene, og undersøkelse som ble gjennomført i 2015 viser at over 70 % av de som tidligere har deltatt på kurs har etablert seg i etterkant. Det ble gjennomført én ordinær nettverkssamling for førstelinja i 2015, hvor nesten alle kommuner var representert. I 2015 ble det også gjennomført et prosjekt for utvikling av et forkurs for innvandrere som skal gjøre deltakere i denne gruppen bedre rustet til å gå videre på ordinært etablererkurs. Det var relativt god oppslutning om de to kursene som ble holdt, og med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Og flere valgte å gå videre på ordinært etablererkurs etter forkurset. AButvikling var ansvarlig for også å kjøre disse kursene. For 2016 legges slike kurs inn i den helhetlige modellen. For 2016 planlegges det 9 kurs, 2 forkurs for innvandrere og 2 nettverkssamlinger. Det settes også av midler til refusjon av utgifter i forbindelse med gründerarrangement. Fylkesrådet går inn for å bevilge kr fra regionale utviklingsmidler for å finansiere de planlagte aktiviteter. Det er en viss økning fra 2015, noe som primært skyldes at forkurs rettet mot innvandrergruppen er lagt inn i tilsagnet.

13 Sak 53/16 Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har gjennom mange år finansiert etablereropplæring for potensielle gründere i Hedmark. I 2014 ble det innført revidert modell for etablereropplæringa, og firmaet AButvikling AS i Solør ble etter anbudsrunde valgt ut som operatør for opplæringa. Avtalen med AButvikling gjelder for perioden med opsjon 1+1 år, og utløper senest Avtalen er prolongert fram til AButvikling har med seg Rådhuset Vingelen og Duplus AS som underleverandører. Mål for etablereropplæringa Overordna mål - Øke antall nyetableringer i Hedmark - Gi eksisterende og potensielle etablerere bedre kompetanse og nettverk Kvalitative mål: - Etablererne skal gis et godt grunnlag for å avgjøre om etableringa bør gjennomføres eller ei - Flere etablerere skal tilføres god kompetanse, slik at de nyetablerte bedriftene blir mer solide - Etter vurdering av person og idé skal henvisning til øvrige deler av innovasjonssystemet skje så tidlig som mulig Det er også utviklet kvantitative mål, jfr. nedenfor. Modellen (illustrert i vedlegg): Modellen legger opp til seks kurskvelder. Den første kurskvelden er en avklaringskveld hvor det blir lagt vekt på ressurskartlegging, avklaring av idé og motivasjon for etablering. Det er mulig å velge å ikke fortsette kurset etter denne kvelden, som er gratis. I etterkant av den første kurskvelden tilbys det én veiledningstime med førstelinjetjenesten. De neste fire kurskveldene tar for seg temaene produkt og marked (2 kurskvelder) og økonomi og selvledelse (2 kurskvelder). På sjette og siste kurskveld har hver deltaker mulighet til å presentere sin forretningsmodell foran et panel bestående av deltakere fra næringsapparatet og bank. Kursholder tilbyr inntil fem veiledningstimer i forbindelse med kurset. I forkant av kursene avholder regionene egne gründerkvelder. Formålet med gründerarrangementene er å mobilisere bedrifter og skape ideer for å øke etablering og knoppskyting i regionen. Næringsapparatet i kommunene/ regionene er ansvarlige for gjennomføringen på de ulike steder, og det er også opp til dem hvordan arrangementene legges opp. Det er imidlertid et krav at det informeres om og motiveres til deltakelse på etablererkurs dersom delfinansiering fra fylkeskommunen skal kunne gis. Gründerarrangement og kurskvelder planlegges i samarbeid med førstelinja i kommunene. For å gjøre innvandrere som ønsker å etablere bedrift bedre rustet til å gå videre på ordinært etablererkurs, bevilget fylkesrådet i juni 2014 kr til utvikling og gjennomføring av prekvalifiseringskurs (forkurs) for innvandrere før ordinær etablereropplæring. Prosjektet fikk følgende overordna målsetting: Flere innvandrere/flyktninger i Hedmark skal etablere egen bedrift, og etableringen skal bli mer bærekraftig.

14 Sak 53/16 Kvantitativt må for prosjektet: - To kurs gjennomføres våren 2015 med minst 20 deltakere til sammen - Minst 75% av de som deltar på de prekvalifiserende kursa skal ønske å gå videre på ordinært etablererkurs - Etableringsrate på minst 50% blant de som deltar på prekvalifiseringskurs og seinere på etablererkurs. Rammer for utvikling av kurset var at det skulle gå over fire kvelder, der temaene skulle være terminologi, norsk kultur og væremåte, det offentlige systemet og det norske regelverket for bedrifter. Saksopplysninger fakta Det ble i 2015 bevilget kr over regionale utviklingsmidler til etablereropplæring, som i tillegg til kurs, skulle finansiere rekrutterings- og markedsarbeid, tilskudd til kommunale gründerarrangement, regionale planleggingsmøter, nettverkssamlinger med mer(jf. FR-sak 0046/15). Erfaringer og måloppnåelse i 2015 Etablererkurs Kvantitative mål (pr. år) Resultater 2015 Kommentar Gründerarrangement; 13 gründerarrangement, rundt - 12 arrangement, 300 deltakere 450 deltakere (inkl. Etablererkurs: - 9 kurs, 150 deltakere som fullfører Kjønnsfordeling: Nær 50% virkemiddelapparatet) 10 kurs, 167 deltakere (84%) som har gjennomført av totalt kurs vår og 5 kurs høst fordelt på de ulike regioner, inkl ekstrakurs i Hamarregionen grunnet stor interesse 57% kvinner, 43% menn Jevnere kjønnsfordeling enn i tidligere Andel yngre (under 40 år): - Minst 40% Henvisning til andre deler av innovasjonssystemet: - 20 etablerere etter første kurskveld - 15 deltakere etter fullført kurs 53% under 40 år Stor økning i andel yngre sammenliknet med tidligere Det eksisterer ikke noe fullgodt system for å finne ut hvor mange som har blitt henvist videre til innovasjonsapparatet etter første kurskveld/ etter endt kurs, men høstens evaluering hadde spørsmål om hvor mange som ville kontakte innovasjonssystemet etter endt kurs. 70% svarte at de kom til å gjøre det, mens 26% svarte kanskje. Kurset får høy skår i kursdeltakernes evaluering. 96% av de som har svart på evalueringen vurderer kurset til å være svært godt (55%) eller godt (44%), noe som er omtrent den samme skåren som i I MRS-systemet er måltallet for brukertilfredshet med etablereropplæringa satt til 1,8. Evalueringen viser en måloppnåelse på 1,5, og måltallet er klart nådd (1=svært godt, 5=svært dårlig). I 2015 ble evalueringen kun sendt ut elektronisk. Høstens evaluering fra AButvikling ble

15 Sak 53/16 samkjørt med undersøkelse fra Hedmark Revisjon IKS i forbindelse med forvaltningsrevisjonsprosjektet, og noen ekstra spørsmål ble lagt inn. Svarprosenten på vårens evaluering var svært god, og bedre enn tidligere (73%), mens svarprosenten på høsten var nede i 51%. Etablererfrekvens blant de som har deltatt på etablereropplæring For å kartlegge etablererfrekvensen blant tidligere deltakere på etablererkurs, ble det høsten 2015 sendt ut spørreskjema til alle personer som hadde gjennomført kurset i 2012, 2013 eller våren % av de som svarte, hadde etablert bedrift etter deltakelse på etablererskolen, hvorav 9% hadde lagt ned igjen. Undersøkelsen viser også at over 90% vil også tilrå andre å delta på etablererkurs. (jf. vedlegg) Gründerarrangement Førstelinja har lagt ned et godt stykke arbeid med gründerarrangement i 2015, noe som også vises i antall besøkende, og arrangementene begynner å få et godt fotfeste i de fleste regioner. I Elverum og i Engerdal/Trysil måtte dessverre de planlagte arrangementene avlyses på grunn av for få påmeldte. Gründerarrangementene arrangeres noe ulike i de ulike regioner/kommuner, og det varierer hvorvidt en har et stort felles arrangement (eks. Hamarregionen), eller om en har arrangement i den enkelte kommune, men med bakgrunn i felles planlegging (eks. Glåmdalen). Markedsføring Kursene har foruten å blitt markedsført på gründerarrangementene, også blitt annonsert i aviser, lagt ut på på kommunenes og andre aktørers hjemmesider og på facebook. Den aller viktigste rekrutteringskilden har imidlertid vært næringsapparatet, som har gjort en svært god jobb. AButvikling fremhever for øvrig i sin årsrapport for 2015 viktigheten av det gode samarbeidet med førstelinja generelt. Regionale planleggingsmøter Det er avholdt regionale planleggingsmøter med førstelinjen og AButvikling AS eller samarbeidspartner i alle regioner både vår og høst for å gjennomgå erfaringer fra siste gründerarrangement og kurs, og for å planlegge kommende arrangement/kurs. I noen av møtene har også Innovasjon Norge deltatt. Møter med AButvikling Det er avholdt to oppfølgingsmøter med AButvikling i 2015 hvor status etter gjennomførte kurs og planlegging videre, blant annet på bakgrunn av regionale planleggingsmøter, var tema. På disse møtene deltok også Innovasjon Norge og NAV. Nettverkssamlinger Nettverkssamlinger for nærings- og landbruksansvarlige og de som jobber innenfor innovasjonssystemet i fylket arrangeres inntil 2 ganger i året. Den tradisjonelt svært gode oppslutningen på samlingene underbygger viktigheten av dette som en sentral arena for kompetansepåfyll og nettverksbygging. På vårens samling i Kongsvinger deltok nærmere 60 personer, og 19 kommuner var representert. I høst ble den nasjonale Etablererveilederkonferansen arrangert på Lillehammer, med et program som var svært relevant for fylkets førstelinje. Det ble derfor bestemt å støtte deltakelse på konferansen, framfor å

16 Sak 53/16 arrangere ordinær nettverkssamling. Næringsansvarlige fra 11 kommuner i Hedmark deltok, og flere har kommet med svært gode tilbakemeldinger på konferansen. Forkurs for innvandrere Det ble i prosjektet hentet inn tre anbud fra ulike aktører, og AButvikling ble tildelt oppdraget med å utvikle og holde kurset. Det er gode erfaringer med å ha samme leverandør på forkurset som på de ordinære etablererkursene, med tanke på å se disse i sammenheng og få en god flyt mellom dem. Våren 2015 ble det satt opp to forkurs/prekvalifiseringskurs; ett på Tynset og ett på Hamar i med til sammen 21 deltakere. Av disse har 6 personer fra Hamarkurset fullført ordinært etablererkurs, mens 6 personer har oppgitt at de ønsker å ta ordinært etablererkurs seinere. Ingen fra Tynset har (så langt) gått videre på etablererkurs. Det kan muligens forklares med at det ikke var noe tilbud i Fjellregionen umiddelbart etter avsluttet prekvalifiseringskurs i juni, dels at enkelte av de som deltok på Tynset hadde behov for mer språkopplæring. Etableringsraten for deltakerne er ikke målbar så tidlig etter kurset, men dette bør følges gjennom spørreundersøkelsen (evalueringen) som sendes deltakere etter ordinært kurs. Ved å gjennomføre nye forkurs i 2016 vil en få utvidet grunnlaget for å vurdere hva en gjør videre. Fylkesrådet har tidligere mottatt sluttrapporten fra prekvalifiseringsprosjektet. Etablereropplæring 2016 Det forutsettes at det tilbys inntil 9 etablererkurs, inkl. ett ekstrakurs i Kommunene får i tråd med modellen og som tidligere ansvar for gründerarrangement, og støtten på inntil 75 % av faktiske kostnader, maksimalt kr , pr. arrangement/kommune foreslås videreført. Videre forutsettes det at det gjennomføres inntil to nettverkssamlinger, åtte regionale planleggingsmøter og to samrådingsmøter med AButvikling i løpet av året. Med bakgrunn i regionale planleggingsmøter og erfaringer fra 2015, er det planlagt følgende gründerarrangement og kurs våren 2016: Region Gründerarrangement Etablererkurs i Kurset var opprinnelig planlagt på Elverum, men ble flyttet til Hamar da alle kursdeltakere var fra Hamarregionen.

17 Sak 53/16 Sør-Østerdal Glåmdalen Hamarregionen Fjellregionen Åmot 2. mars. Samarbeid mellom kommunene i regionen Samarbeid om Gründerviku uke 4 med arrangement i Kongsvinger, Eidskog, Odalen og Grue Olrud 26. januar. Samarbeid mellom HrU, Hedmarken Landbrukskontor og Ringsaker kommune Ikke arrangement i vårsemesteret Elverum Kongsvinger Brumunddal Ekstrakurs Hamar: kursstart etter påske ii Ikke kurs i vårsemesteret. Røros Næringshage tilbyr kurs i vår som også er åpent for deltakere fra Nord-Østerdal Det planlegges gründerarrangement og kurs i alle regioner i høstsemesteret. Det ble i 2014 lagt ned en god del ressurser i et eget prosjekt for å utvikle et forkurs for innvandrere før ordinært etablererkurs. Kurset ble godt mottatt, og deltakelsen var i henhold til mål. Det er derfor ønskelig å kunne tilby nye kurs for innvandrere/flyktninger høsten 2016 basert på erfaringer en nå har. Forutsatt at det ikke gjøres store endringer i kurstilbudet eller kostnadsbildet, kan kurset innenfor reglene for offentlig anbud gjennomføres av AButvikling uten ny anbudsrunde for Økonomi For 2015 ble det avsatt kr til etablereropplæringa. Budsjett for 2016 er regulert i henhold til konsumprisindeksen på 4.9%. I budsjettet er også prekvalifiseringskurset lagt inn. Budsjett 2016 Kurs (9 stk) inkl. markedsføring Tilskudd til gründerarrangement Nettverkssamlinger, planleggingsmøter, informasjon, reise Forkurs for innvandrere Diverse/ reserve Sum ii Grunnet svært høy påmelding til kurset i Brumunddal våren 2016, er det planlagt å sette opp ekstrakurs på Hamar over påske. Kurset på Hamar er avhengig av minimum 10 deltakere.

18 Sak 53/16 Finansiering 2016 Hedmark fylkeskommune Saken er sendt flerkulturelt råd for uttalelse. Vurderinger Den reviderte etablerermodellen fra 2014, med mindre justeringer basert på erfaringer fra 2015, har fått svært gode tilbakemeldinger fra kursdeltakere, og også kursholder er godt fornøyd med hvordan modellen fungerer. Både de kvalitative og de kvantitative målene som er satt for etablereropplæringa er godt og vel nådd. Det er positiv at kjønnsbalansen er jevnere enn tidligere, og at gruppen yngre har økt relativt mye. Det er videre positivt at så mange kursdeltakere sier de vil ta videre kontakt med ulike deler av innovasjonsapparatet etter endt kurs. I og med at det ikke eksisterer fullgode tall på hvor mange som faktisk tar kontakt med innovasjonssystemet i løpet av kurset, bør det vurderes om det skal utvikles rutiner for å få sikrere tall her. Fylkesrådet merker seg at førstelinja, etter revidert modell og etter eget ønske, har tatt en sterkere og tydeligere rolle i rekruttering til kursene, noe som gir seg utslag i at de også oppgis som den viktigste rekrutteringskanalen. Selv om enkelte gründerarrangement måtte avlyses i 2015, har arrangementene i det store og hele vært en stor suksess med svært godt frammøte. Det legges ned mye arbeid fra kommunenes side i disse arrangementene, og fylkesrådet ønsker derfor å videreføre ordningen med 75 % refusjon av faktiske kostnader pr. arrangement. Beløpet avgrenses til kr pr arrangement/pr. kommune, og økes tilsvarende med antall kommuner som samarbeider. Påmelding til kurs er naturlig nok størst i Hamarregionen som har den høyeste befolkningskonsentrasjonen, men også på kurs i de øvrige regionene er det god deltakelse, selv om det er potensiale for enda flere i noen regioner. Andelen som fullfører kurs er høy, og høy etablererfrekvens blant de som har deltatt på etablererkurset tyder på at kurset er nyttig og relevant. At over 90 % av de som tidligere har gått etablererkurs vil tilrå andre å gå kurs underbygger dette ytterligere. Ut fra en totalvurdering mener fylkesrådet det er viktig at etablerertilbudet videreføres. Modellen ser ut til å fungere svært godt. Tilbudet er etter hvert godt kjent, og den vedvarende høye påmeldingen og den høye gjennomføringsgraden tyder på at det er et stort behov for denne type tilbud. Nettverkssamlingene for førstelinja og innovasjonsapparatet i Hedmark er de eneste i sitt slag i fylket. Ut fra den gjennomgående høye oppslutningen på samlingene må en konkludere med at dette er en viktig arena både for kompetansepåfyll og ikke minst nettverksbygging slik intensjonen med samlingene er. Det bør derfor tilstrebes å avholde to samlinger i 2016, henholdsvis vår og høst. Da forkurs for innvandrere ble utviklet, var det med tanke på at kurset kunne tilbys jevnlig. Kurset har fungert etter hensikten, og forutsatt mindre justeringer basert på erfaringer fra kursene som ble holdt i 2015, mener fylkesrådet det er fornuftig å tilby nye kurs i Dette vil også gi bedre grunnlag for å vurdere en eventuell videreføring. Flyktninger og innvandrere er en ressurs for

19 Sak 53/16 Hedmark, og å legge til rette for at også disse skal kunne skape sin egen arbeidsplass vurderes som viktig og i tråd med fylkeskommunens mål om flere bedriftsetableringer i fylket. Hovedmålet for forkurset opprettholdes, men det bør vurderes om de kvantitative målene skal justere noe. Videre bør det også gjøres en vurdering av språklige krav ved kursstart og hva som kan gjøres for at enda flere går videre på ordinært etablererkurs. Fylkesrådet går inn for å finansiere de planlagte aktiviteter med kr over regionale utviklingsmidler. Tilbudet gjelder hele fylket. Konklusjon Det avsetter kr til finansiering av etablereropplæring i Tilskuddet finansierer etablererkurs, markedsføring, regionale planleggingsmøter, gründerarrangement, kompetanseheving og nettverksbygging for førstelinja og forkurs for innvandrere/flyktninger. Midlene finansieres med midler fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Fylkesrådet ber fylkesdirektøren styre de ulike skisserte tiltakene innenfor totalrammen.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 54/16 Nasjonalt Turskiltprosjekt fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av midler til Nasjonalt turskiltprosjekt Kommune Søker Prosjekt Tildeling Kongsvinger Kongsvinger IL Skilting fra sentrum ti skihytta Trysil Trysil stisykkellaug Stisykling i Trysil Folldal Folldal turlag Stimerking Kakkelkletten Engerdal Engerdal og Trysil turlag Turer i Femund Engerdal Trysil Ljørdalen utmarkslag Sykkelstier Glåmdalen Destinasjon Sør-Hedmark Turskiltprosjekt i Glåmdalsregionen Løten Foreningen Løtenløyper Skiløyper i Mosjømarka Ringsaker Sjusjøen og omegn skiforening Sommerstier på Sjusjøen Hamar Vangstiene Stier ved Ingeberg Tolga Tolga turlag Turskilt i Tolga Beløpet belastes Nasjonalt turstiprosjekt som dermed er redusert til kr Alle tilskuddsmottakere skal profilere Hedmark fylkeskommune etter nærmere anvisning i tilsagnsbrevene.

21 Sak 54/16 Vedlegg: -Oversikt over søknader -Søknadsskjema med retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 54/16 Saksutredning Nasjonalt Turskiltprosjekt fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Nasjonalt turskiltprosjekt har pågått i flere år og det er 4. året på rad at Hedmark fylkeskommune tildeler midler til skilting og merking av turstier, -løyper og ruter. Fysisk aktivitet i det daglige er viktig for blant annet trivsel og folkehelse. Gjennom plan for fysisk aktivitet har Hedmark fylkeskommune, i samspill med andre, en visjon om å fokusere på glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet. Turskiltprosjektet er også i tråd med den regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Godt merkede stier og løyper er i så måte bra både i et folkehelseperspektiv, og for Hedmark som turistdestinasjon. Fylkesrådet bevilget i sak 4/16 kr til fordeling til skilting og merking av turstier, -løyper og ruter i Hedmark. Gjensidigestiftelsen bevilger tilsvarende beløp slik at det er kr til fordeling. Kr disponeres til annonser, kurs og til innkjøp av Merkehåndboka. I tillegg disponeres kr av inndratte midler. Totalt gjenstår kr til fordeling. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Saksopplysninger fakta Midlene ble utlyst i januar i alle aviser i Hedmark og på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og aktuelle lag og foreninger blitt informert om ordningen via e-post. Søknadsfristen var 15. februar. Fylkesrådet behandlet retningslinjene for prioritering i sak 11/13 Innlandsprosjektet merking og gradering av turstier og løyper- retningslinjer for utlysing av midler. Frivillige organisasjoner kan søke. Kommuner, destinasjoner og hytteforeninger kan også søke sammen med frivillige orgaisasjoner. Midlene skal benyttes til iverksetting av Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper. Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og informasjonstavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i mal for skilting og gradering av turløyper. Følgende prioritering blir lagt til grunn for tildeling. - Turruter i nærheten av der folk bor og oppholder seg.

23 Sak 54/16 - Turløyper med forventet stor bruk. - Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. - Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. - Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. - Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. - Turruter som er ferdig prosjektert (planlagt) - Turruter tilknyttet holdeplasser/knutepunkt for kollektiv transport. Regionalplan for opplevelsesnæringer trekker fram behovet for skilting og merking av turløyper og dette prosjektet bidra til at dette bedres. I samsvar med de nasjonale retningslinjene skal tildelingsgruppene bestå av representanter fra frivillige lag og foreninger, turistnæringen, Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen. Tildelingsgruppa i Hedmark er satt sammen av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal, Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune. Det er anbefalinger fra møte i tildelingsgruppa som blir lagt fram i denne saken. Fylkeskommunen har mottatt 23 søknader med et totalt søknadsbeløp på ca 2,5 mill kr. Søknadene har en relativt god geografisk spredning. Vurderinger Søknadsmassen og responsen på nasjonalt turskiltprosjekt viser at det er stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert blant søkerne, og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er betydelig større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Det bevilges bare midler til skilting, merking og informasjonstavler som følger malen i Merkehåndboka. I Nasjonalt Turskiltprosjekt er det også åpnet for å gi tilskudd til såkalte turkort, men dette blir ikke prioritert i Hedmark. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioriteringer, hvem som fikk midler i fjor, og at det er en god geografisk spredning. Av 23 mottatte søknader, anbefales det å gi tilsagn til 10 søknader. Søkere Søkere kan være frivillige organisasjoner eller andre, slik som kommuner, destinasjoner og hytteforeninger, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Alle søkere er godkjente. Søknadene Alle søknader er gode prosjekter, men det er behov for en prioritering siden omsøkt beløp er større enn beløpet som er til fordeling. Søknader med nærmiljøfokus er prioritert og dette gjelder også nærmiljø til hyttefelt. Videre er prosjekter med potensielt stor bruk blitt prioritert. Så langt det er mulig foreslås det at tildelingene er så nær de omsøkte beløp som mulig. Dette for å sikre at prosjektene fullføres i henhold til de planer som foreligger. Når det gjelder prosjektet til Sjusjøen og omegn skiforening var det omsøkte beløpet nesten like stor som halvparten av summen som er til fordeling. Da det er viktig at alle regionene i Hedmark får midler har man innstilt på en

24 Sak 54/16 betydelig reduksjon. Det er avklart med søker at deler av prosjektet kan gjennomføres med mindre midler. Følgende søknader innstilles til lavere tilskudd enn søknadsbeløpet: Folldal turlag: Godkjent søknadssum er redusert da prosjektet ikke gir midler til postkasser til turbruk. Engerdal og Trysil turlag: Godkjent søknadssum er redusert da prosjektet ikke gir midler til postkasser til turbruk. Destinasjon Sør-Hedmark: Tilsagnet er redusert siden det ikke er tilstrekkelig midler til fordeling. Det er allikevel valgt å innstille på et stort beløp da dette er et tiltak som omfatter alle kommunene i Gåmdalsregionen. Glåmdalen er en region med folkehelseutfordringer. En tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet vil kunne bidra positivt. Sjusjøen og omegn skiforening: Tilsagnet er redusert siden det ikke er tilstrekkelig midler til fordeling. Tolga turlag: Tilsagnet er redusert siden det ikke er tilstrekkelig midler til fordeling. Følgende søknader innstilles til avslag: - Renåfjellet - IL Mogutten - Brumundsæter vel - Alvdal turforening - Rendalen kommune - Gråsjøfeltet velforening - Vinjevegen løypelag - Fiskely og langodden vel - DNT Finnskogen og omegn - Jordet vel - Vangsåsen vel - Foreningen Atnabrufossen Vannbruksmuseum Alle søkere var søknadsberettiget og alle søknader var godkjente og gode. Da det er mindre midler til fordeling enn total søknadssum må flere søknader få avslag. Begrunnelse for avslag: Søknader fra mindre hyttefelt ble nedprioritert. Dette gjelder søknadene fra Renåfjellet, Brumundsæter vel, Gråsjøfeltet velforening, Vinjevegen løypelag og Hylleråsen løypelag. Søknaden til Alvdal turlag og Vangsåsen vel ble nedprioritert da de fikk midler i fjor. Søknadene til IL Mogutten og DNT Finnskogen og omegn ble nedprioritert da Destinasjon Sør-Hedmark sitt prosjekt har tiltak i alle sju kommuner i regionen. Søknadene fra Rendalen kommune og Foreningen Atnabrufossen ble nedprioritert da andre søknader hadde mere nærmiljøfokus.

25 Sak 54/16 Søknaden til Jordet vel ble nedprioritert da det var flere andre søknader fra kommune som er innstilt på tilsagn. Søknaden fra Fiskely og Langodden vel ble nedprioritert da søknaden var relativ begrenset og ikke innehold noen retningsskilt eller merking langs stier bare informasjonstavler. Konklusjon Det innstilles på følgende fordeling av midler til Nasjonalt Turskiltprosjekt 2016: Søker Søknadssum Kostand Dugnad Godkjent søknadssum Tildeling Kongsvinger IL Trysil stisykkellaug Folldal turlag Engerdal og Trysil turlag Ljørdalen utmarkslag Destinasjon Sør-Hedmark Foreningen Løtenløyper Sjusjøen og omegn skiforening Vangstiene Tolga turlag Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune blir profilert etter nærmere anvisning i tilsagnsbrevene.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Hanne Marit Diesen SAK 55/16 Leveranseavtale 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar forslaget til leveranseavtale for 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst, slik den fremkommer av vedlegg 1-3 til saksframlegget. Vedlegg: 1. Leveranseavtale 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 2. Leveranseavtalens vedlegg 1: Dekkeprogram fylkesveger Leveranseavtalens vedlegg 2: Styrings-/dialogkalender 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 55/16 Saksutredning Leveranseavtale 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Avtaleverket som danner grunnlaget for samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst består av en leveranseavtale og en rammeavtale. Rammeavtalen beskriver ansvarsfordelingen mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen når det gjelder ivaretagelse av fylkeskommunens ansvar som vegholder. Rammeavtalen gjelder inntil den erstattes av ny avtale. Leveranseavtalen er ettårig og bygger på sist vedtatte økonomiplan/årsbudsjett. Avtalen inneholder oversikt over hvilke ressurser som stilles til rådighet og hvilke leveranser Statens vegvesen skal levere i løpet av året. Avtalen har to vedlegg; ett som viser dekkeprogrammet for året og ett som viser hvordan dialogen mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen skal skje. Denne saken omhandler leveranseavtale for Fylkesrådet har også igangsatt et arbeid med revidering av rammeavtalen. Denne kommer til behandling i fylkesrådet på et senere tidspunkt. Saksopplysninger fakta Fylkesrådet har utarbeidet det foreliggende utkast til leveranseavtale med utgangspunkt i fylkestingets vedtatte Økonomiplan /Årsbudsjett I forhold til tidligere avtalestruktur er det gjort noen endringer i avtalens kapittel 3 om mål. Det er her foretatt tilpasninger til fylkeskommunens målstruktur slik den fremkommer av økonomiplan- og årsbudsjettdokumentet. Fylkesrådet vil også trekke frem at det er lagt inn to egne punkter i leveranseavtalen for 2016 som retter seg mot digital infrastruktur. Økt utbygging av digital infrastruktur er ett av fylkesrådets satsingsområder. Det har derfor vært viktig å synliggjøre dette forholdet i avtalen med Statens vegvesen. Leveransene knyttet til dette fremgår av avtalens kapittel 5.1 og dreier seg om å: - utarbeide retningslinjer for legging av trekkrør for digital infrastruktur til framtidig bruk av eksterne ledningseiere - vurdere muligheten for å legge trekkrør for digital infrastruktur ved gjennomføring av nye investeringstiltak Utover endringer knyttet til målstruktur og digital infrastruktur er det kun foretatt redigeringsmessige endringer i leveranseavtalen i forhold til Leveranseavtalen inneholder et eget vedlegg (vedlegg 1 til avtalen, men vedlegg 2 til denne saken) som viser dekkeprogrammet for fylkesveg i Det fremgår her at det planlegges

28 Sak 55/16 dekkefornyelse på 158,8 km fylkesveg i Det fremgår også hvilke strekninger det planlegges dekkefornyelse på. Leveranseavtalens vedlegg 2 viser tidspunkt for dialogmøter mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen i 2016, samt andre viktige hendelser som angår samarbeidet. Vurdering og konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatning at utkastet til leveranseavtale for 2016 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst er hensiktsmessig og at den synliggjør både målene, leveransene og de økonomiske ressursene som stilles til rådighet på en strukturert og god måte. Dersom det oppstår vesentlige endringer i rammevilkårene eller andre forutsetninger som avtalen regulerer, påhviler det begge parter å ta opp spørsmål om endringer i avtalen, ref. avtalens kapittel 8.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Ove Holseng SAK 56/16 Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Fylkesrådet /16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: - Fylkesrådet slutter seg til Klima- og Miljødepartementets ønske om å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde for hele landet. - Fylkesrådet finner veilederen/retningslinjene informativ og nyttig spesielt for forståelsen av roller og detaljeringsnivået for hva en registrering innebærer. - Fylkesrådet ønsker å følge statlige satser for reisetid og reiseutgifter. - Fylkesrådet ønsker å opprettholde gjeldende likhetsprinsipp ved at fylkeskommunen bidrar til dekning av reiseutgifter og reisetid ved reiser ut over en og en halv times reisetid fra Hamar. Fylkesrådet vil komme tilbake til inndekning av merutgifter ordningen medfører. Vedlegg: - Veileder/Retningslinje av Saksprotokoll av (sak 237/14) - Budsjettmal

30 Sak 56/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Sak 56/16 Saksutredning Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i Kulturminnelovens 3 første ledd, jf. 8 første ledd. Hvert år gjennomfører fylkeskommunene, Sametinget og sjøfartsmuseene mer enn 1000 arkeologiske registreringer med hjemmel i kulturminneloven 9 i Norge. For å sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet for både offentlige og større private utbyggere, har Klima- og miljødepartementet fastsatt retningslinje for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunene har etablert ulik praksis både når det gjelder timepriser og hva som faktureres for i forbindelse med registrering av automatisk fredete kulturminner. Departementet har derfor sett et behov for å se nærmere på denne praksisen og har nå fastsatt statlige retningslinjer for gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Utkast til retningslinjer ble første gang sendt på høring av Riksantikvaren (RA) i brev av 18.juli På bakgrunn av innkomne uttalelser ble det invitert til et bredt samarbeid. Nytt utkast til retningslinjer ble sendt til høring 26.juni Fylkesrådet behandlet utkastet i møte (vedlegg 2) Retningslinjene er utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sju fylkeskommuner har gitt viktige innspill gjennom flere møter. Endelige retningslinjer og mal for budsjettering ble først oversendt fylkeskommunene i desember Retningslinjene gjelder fra 1. januar Til orientering nevnes at retningslinjene ikke gjelder for arkeologiske registreringer ved nydyrkingstiltak. Her gjelder særskilte regler fastsatt i Rundskriv t-2/99 (Undersøkelser og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak). Intensjonen med retningslinjene er at en skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet for både offentlige og større private utbyggere i forbindelse med gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Hovedgrepet er at den tydeliggjør hvilke kostnadselementer som inngår i registreringen og som skal dekkes av tiltakshaver, og hvilke oppgaver som er saksbehandling og som regionalforvaltningen ikke kan ta seg betalt for.

32 Sak 56/16 Retningslinjene er delt inn i tre hoveddeler: - En generell del som omhandler saksbehandling, arkeologiske registreringer og tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt (del I) - En del som tar for seg kostnadselementer ved budsjettering (del II) - En del som omhandler budsjett, regnskap, betaling og frister (del III) Del 1 går i dybden på undersøkelsesplikten og saksbehandlingsrutiner/praksis og spesifiserer tiltakshavers dekningsplikt. Det gis klare rammer for hva som er kortvarige og langvarige registreringer. Kortvarige registreringer der definert som registreringer som har en samlet varighet på inntil 75 timer, mens langvarige registreringer er alt som har en samlet varighet på mer enn 75 timer. I en registrening inngår forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Disse 3 områdene blir alle klart definert i veilederen. I forbindelse med feltarbeid blir det presentert ulike registreringsmetoder og hjemler for fylkeskommunens anvendelse av disse. Etterarbeidet innlemmer også innsending av prøver, overlevering av funn og dokumentasjon/faglig rapport til Kulturhistorisk museum m.m. Omfang av indirekte kostnader, sosiale utgifter, eventuelle dykkertillegg m.m. er også spesifisert. I retningslinjene står det: Dersom fylkeskommunen, Sametinget eller sjøfartsmuseene planlegger flere (kortvarige) registreringer i samme område, uten mellomliggende reise tilbake til kontorsted, skal det budsjetteres og faktureres med den relative andelen av reisekostnadene som hver registrering utgjør. Timepris for feltarbeid med overnatting skal benyttes dersom det er behov for overnatting mellom to eller flere slike korte registreringer, jf. punkt 4. I del 2 og 3 om kostnadselementer ved budsjettering samt regnskap og betaling gås det i dybden på ulike budsjettposter. Det er utarbeidet en egen budsjettmal for dette som skal følges (se vedlegg). Ved uforutsette forhold må det utarbeides nytt budsjett som må godkjennes av tiltakshaver. Det spesifiseres at reisetid også regnes som arbeidstid, og at fylkeskommunene derfor har anledning til å beregne lønnskostnader for reisetiden. Hva som kan inngå i indirekte kostnader og hvordan reise, kost og losji, bruk av tjenestebil og forbruksmateriell og utstyr skal beregnes er tatt med. Det samme gjelder kjøp av tjenester (gravemaskin o.a teknisk utstyr, naturvitenskapelige analyser, andre konsulenttjenester) som skal avtales særskilt. Ny budsjetteringspraksis i henhold til retningslinjer Kortvarige og langvarige registreringer Kortvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på inntil 75 timer. Langvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på mer enn 75 timer. Budsjettering For kortvarige registreringer skal det budsjetteres og faktureres med en felles fast timepris som omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji. Der det er aktuelt skal det budsjetteres med: Nødvendige reiseutgifter Gravemaskin Kjøp av tjenester