Hommelvik Sjøside AS. Byggetrinn 2. Geoteknisk rapport

Transkript

1 Hommelvik Sjøside AS Byggetrinn 2. Geoteknisk rapport R 23. mai 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Hommelvik Sjøside AS Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Byggetrinn 2. Geoteknisk rapport Dato: 23. mai 2012 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Hommelvik Sjøside AS Oddstein Rygg For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Eystein Enlid Linda Renate Bamberg / Eystein Enlid Alf Kristian Lund Sammendrag Grunnundersøkelsene for byggetrinn 2 på Hommelvik viser sterkt varierende grunnforhold. I sør ved fremtidig parkeringskjeller er det delvis fjell over kjellernivå, mens det på det meste er boret til 56 meters dybde uten kontakt mot fjell. Området er oppfylt; utenfor tidligere strandlinje er det foretatt oppfylling med innspylt sand og innenfor strandlinjen består fyllingene av bark og andre, til dels organiske, masser. Under den innspylte sandfyllingen, oppå gammel fjære/sjøbunn, er det påvist flis og bark. Original grunn er relativt jevnt lagdelt og består av en sandavsetning over leire og fast morene. Tykkelsen på lagene øker generelt i nordlig retning. Stabilitetsforholdene for ny utbygging er funnet tilfredsstillende i utgangspunktet, men forutsettes kontrollert i byggetiden ved bl.a. poretrykksmålinger.

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 På ytre del av området hvor det planlegges kjellerløse rekkehus og punkthus i 2-3 etasjer foreslås det å anvende pelefundamentering. Begrunnelsen for valget er knyttet til setninger pga bygningslast og 2 2,5 m ny oppfylling og innhold av flis og bark under eksisterende sandfylling. På indre del med parkeringskjeller og tyngre bebyggelse blir det delvis direkte fundamentering på fjell. Øvrige deler av parkeringskjelleren fundamenteres på peler. Det benyttes dels stålkjernepeler (for korte peler, steilt fjell) og dels rammede betongpeler med stopp på berg eller i morene. Rapporten gir grunnlag for og krav til detaljprosjektering av peler. Det anbefales å supplere datagrunnlaget mht dybde til morene og fjell i forbindelse med detaljprosjektering og før utførelse.

5 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 1 Innledning 6 2 Grunnforhold Topografi Geologi Løsmasser Grunnvann Fjellnivå 11 3 Geotekniske parametere Styrkeparametre Deformasjonsegenskaper 13 4 Stabilitetsberegninger Belastningsinitierte skred 13 5 Fundamentering Ytre del med sandfylling (rekkehus og punkthus) Indre del (parkeringskjeller med overbygg) 16 6 Geoteknisk kontroll 19 7 Referanser 20 Tegninger Tegning nr. 001 Oversiktskart M = 1: Tegning nr. 010 Situasjonsplan med boringer M = 1: 1000 Tegning nr. 011 Situasjonsplan med bark/flis M = 1: 500 Tegning nr. 012 Situasjonsplan med ok kote morene M = 1: 500 Tegning nr. 013 Situasjonsplan med fjellkoter M = 1: 500 Tegning nr. 200 Tverrsnittprofil C-C M = 1: 200 Tegning nr. 201 Tverrsnittprofil D-D M = 1: 200 Tegning nr. 202 Tverrsnittprofil E-E M = 1: 200 Tegning nr. 203 Stabilitetsprofil E-E M = 1: 500 Vedlegg Vedlegg A Tolkning av CPTU Kontroll- og referanseside

6 Dokumentnr.: R Dato: Side: 6 1 Innledning Etter anmodning fra Hommelvik Sjøside AS har Norges Geotekniske Institutt (NGI) utført geotekniske vurderinger i forbindelse med planlegging av Byggetrinn 2 på Sagbrukstomta i Hommelvik, Malvik kommune. Hommelvik Sjøside AS har p.t. byggetrinn 1 under oppføring, og byggetrinn 2 er i planleggingsfasen. Figur 1-1 (under) viser flyfoto fra området før utbyggingen begynte. Figur 1-1: Flyfoto fra Hommelvik Sjøside fra før utbygging startet. Gammel strandlinje, utførte grunnundersøkelser og planlagt bebyggelse er inntegnet. Foto fra Gule Sider Kart. Området for byggetrinn 2 ligger mellom Havnevegen (eksisterende veg langs sjøen) og fremtidig Havnegate. Området planlegges bebygget med boliger i 2-4 etasjer. På indre del, nærmest Havnegata, er det planlagt parkeringskjeller under terreng, og terrenget skal heves til ca kote +6,30. På ytre del, nærmest sjøen, skal terrenget heves til ca kote +4,6 - +5,1. Her er det ikke planlagt kjeller på husene. Området innenfor gammel strandlinje er tidligere benyttet som sagbruksområde og det ligger bark og andre fyllmasser på tomta. Området utenfor gammel strandlinje ble etablert ved at det på 80-tallet ble spylt inn sedimenter fra fjorden innenfor en etablert sjeté mot sjøen. Innspylte masser består hovedsakelig av sand og silt med noe organisk innhold. Sandfyllingen dekket opprinnelig hele området mellom sjeteén mot elva Homla, sjøen og tidligere strandområde. Tidligere strandlinje er vist i Figur 1-1. Vurderingene er basert på tidligere og supplerende grunnundersøkelser i og rundt området. Rapporten gjelder byggetrinn 2. Som grunnlag er følgende benyttet: Hommelvik_trinn2_rekke+punkt.dwg fra Svein Skibnes Arkitektkontor AS (mottatt ).

7 Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 Skisse av antatt kotehøyde byggetrinn 2 fra Svein Skibnes Arkitektkontor AS (mottatt ). Vegmodell Hommelvik sjøside.dwg fra Asplan Viak AS (mottatt ) Rapporten inneholder beskrivelse av grunnforholdene, resultater fra beregning av stabilitet og setninger, og geotekniske vurderinger knyttet til fundamentering. Miljøteknikk/forurenset grunn inngår ikke i denne rapporten, heller ikke vurderinger knyttet til utvikling av metangass i barkfylling. 2 Grunnforhold Geotekniske undersøkelser utført i byggeprosjektet er presentert i følgende NGIrapporter: R R R R Byggetrinn 1. Geotekniske grunnundersøkelser, datarapport Bro over Homla. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport Infrastruktur. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport Byggetrinn 2. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport Miljøtekniske undersøkelser utført i byggeprosjektet er presentert i følgende rapporter: R Miljøtekniske grunnundersøkelser. Datarapport. Rev R Byggetrinn 2. Rapportering av resultater fra miljøteknisk grunnundersøkelse. Tiltaksplan R Infrastruktur. Miljøteknisk rapport R Byggetrinn 1. Supplerende undersøkelser. Risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn R Miljøteknisk undersøkelse ved barnehagetomt. Tiltaksplan for forurenset grunn I tillegg har Hjellnes Consult AS utarbeidet to rapporter om gassmålinger: Måling av metangass i grunnen. Vurdering av tiltak. Datert 8. mars Måling av metangass i grunnen. Byggetrinn 2. Vurdering av tiltak. Foreløpig versjon datert 30. april Noen av opplysningene om grunnforholdene i det aktuelle delområdet nordøst for Homla er dessuten fremskaffet fra følgende rapporter: Siviling. Ottar Kummeneje, rapport O.126 av juni 1962: Grunnundersøkelse for kai og utfylling, Hommelvik Bruk AS

8 Dokumentnr.: R Dato: Side: 8 Siviling. Ottar Kummeneje, rapport O.3030 av 21.jan. 1980: Malvik kommune. Havneplan Hommelvik øst. Grunnundersøkelser og stabilitetsvurdering NSB Bane. Ingeniørtjenesten, rapport Gk av : Meråkerbanen Hommelvik Hell. Gjevingåsen jernbanetunnel. Grunnundersøkelser km. Ca. 23,17 31,56 Tegning 010 viser situasjonsplan med supplerende og tidligere boringer innen det aktuelle området. 2.1 Topografi Området er relativt flatt og består av to platåer, samme som området for Byggetrinn 1. Det øvre platået med barkfylling, som berører sørvestre del av byggetrinn 2, ligger på ca kote +7 til kote +5. Nedre platå ligger på ca kote +2, og er avgrenset mot sjøen av Havnevegen. Borpunkt B11, lengst sørvest på Byggetrinn 2, ligger på det øvre platået. De øvrige borpunktene ligger på det nedre platået. 2.2 Geologi Kvartærgeologisk kart, Figur 2-1 (under), viser at løsmassene i området rundt Hommelvik Sjøside består av elveavsetning (gul) og marin strandavsetning (mørk blå). Løsmassene inne på prosjektområdet er beskrevet som fyllmasse (grå). Under fyllmassene er det i hovedsak marine strandavsetninger. Figur 2-1: Kvartærgeologisk kart fra NGU. Prosjektområdet er markert

9 Dokumentnr.: R Dato: Side: Løsmasser Fyllmasser Området for byggetrinn 2 ligger stor sett på oppfylt grunn utenfor tidligere strandlinje. Tidligere strandlinje er vist på tegning 010. Fyllmassene utenfor tidligere strandlinje består i hovedsak av innspylte mudringsmasser (sand/silt) fra sjøen utenfor Homlas utløp. I overgangen mellom gammel sjøbunn og mudringsmasser er det påvist innblanding av organisk materiale (flis og bark), se Figur 2-2 og tegning 011. Innenfor strandlinja er det mer varierende fyllmasser, delvis bestående av bark. Figur 2-2: Registrert bark og flis på området Original grunn Grunnundersøkelsene viser at original grunn består av sand over silt og leire. Tykkelsen på alle disse tre lagene øker i nordlig retning. Under leira er det registrert fastere masser, antatt morene. Overkant av moreneavsetningen varierer

10 Dokumentnr.: R Dato: Side: 10 mellom kote -8 lengst sør og kote -32 lengst nord. Figur 2-3 og tegning 012 viser omtrentlige koter for overkant av morenelaget. For øvrig henvises det til snittegning der resultater fra grunnundersøkelsene er vist. På snittegningene er antatt lagdeling i grunnen vist. Figur 2-3: Omtrentlige morenekoter basert på totalsonderinger. 2.4 Grunnvann I forbindelse med undersøkelser for byggetrinn 1, ref (1), ble det utført poretrykksmålinger i punkt P1, ca. 30 meter fra sjøen. Målingene ble utført ved lavvann og høyvann. Målingene viste at vannstanden varierte mellom kote +0.3 (høyvann) og kote -0.3 (lavvann). Poretrykket øker tilnærmet hydrostatisk med dybden.

11 Dokumentnr.: R Dato: Side: 11 I forbindelse med gassmålinger på området for byggetrinn 2 ble grunnvannsnivået målt i 5 punkter. Tre punkter ligger ~80 meter fra sjøen, her ble grunnvannet registrert på kote +0,5. To punkter ligger 110 meter fra sjøen, her ble grunnvannet registrert på kt +1.1 kt Det er for øvrig opplyst, ref (2) at grunnvannstanden var påvirket av flo og fjære også innover fyllingsområdet under arbeidet med deponering av bark. 2.5 Fjellnivå I forbindelse med grunnundersøkelser for byggetrinn 2 er det utført 12 totalsonderinger. Disse viser stor variasjon i fjelldybden, med fjell fra kote +5.9 (B11) til kote (B14). Fjellnivå er høyest i området B10-B11-B15. Fra dette området faller fjellet bratt i nordlig og nordøstlig retning. Figur 2-4 viser omtrentlige fjellkoter basert på totalsonderinger. Kun 4 av i alt 12 totalsonderinger er stoppet i antatt fjell. De øvrige er avsluttet i fast grunn, antatt morene, i dybde mellom 20 og 56 m under terreng. Figur 2-4: Omtrentlige fjellkoter basert på totalsonderinger

12 Dokumentnr.: R Dato: Side: 12 3 Geotekniske parametere 3.1 Styrkeparametre Som grunnlag for beregning av sikkerhet mot skred er det utført stabilitetsberegninger. De styrkeparametre som er benyttet i stabilitetsberegningene er dels basert på tolkning av CPTU, dels avledet fra andre geotekniske parametre og dels basert på erfaringstall. Erfaringsverdier er skjønnsmessig vurdert bl.a. på grunnlag av Statens vegvesens Håndbok 016. Tabell 3-1 oppsummerer hvilke parametre som er brukt i stabilitetsberegningene. Tabell 3-1 Materialegenskaper Snitt Jordtype Romvekt (kn/m 3 ) Udrenert styrke, c u (kpa) Drenert styrke φ ( ) c (kpa) A-A Sand, silt, fyllmasser 19, Leire 20,0 CPTU, NC-leire 28,8 0 Morene 21, ,5 Tolkning av c u med hensyn på N Δu er svært usikkert da siltinnholdet i leira er høyt. Dette kan påvirke metning av sonden, og dermed gi feilaktige resultater. Tolkning med hensyn på N kt viser at leira kan være noe overkonsolidert med OCR i området 1-3. Vedlegg A viser skjærstyrkeprofiler tolket fra CPTU i borpunkt B1, B4, B5 og B12. Resultatene fra CPTU er imidlertid lite entydige, og som en konservativ antagelse er det valgt å tolke leira som en NC-leire. Styrkeprofiler som er satt inn i beregningssnittene er utregnet med en ligning basert på NC-leire: c u = α * p 0, der α = 0,28 er valgt som en konservativ verdi. Aktiv styrke er gitt som inngangsdata i beregningsprogrammet Geosuite Stabilitet. Det er videre lagt inn anisotropiforhold (ADP-faktorer) i de udrenerte analysene: Leire: c u DSS /c u A = 0,7 og c u P /c u A = 0,4 Anisotropiforholdet gjenspeiler det relative størrelsesforholdet av udrenert skjærstyrke på plan med ulik helning. Grunnvannet nærmest sjøen og utløpsområdet til Homla er påvirket av tidevannet. I disse områdene varierer vannstanden rundt ca kote ±0. I beregningene er det lagt inn ytre vannstand som tilsvarer laveste lavvann (LLV), på kote -2. Poretrykket er modellert hydrostatisk med dybden. Grunnvannet er målt ca 80 m og ca 110 meter innenfor sjøen, målingen viste grunnvannsnivå på henholdsvis kote +0.5 og

13 Dokumentnr.: R Dato: Side: Deformasjonsegenskaper Som grunnlag for vurdering av fundamentering av bygg er det utført beregning av setninger. De setningsparametre som er benyttet i geotekniske beregninger er dels basert på tolkning av utførte ødometerforsøk, dels avledet fra andre geotekniske parametre og dels basert på erfaringstall. Erfaringsverdier er skjønnsmessig vurdert bl.a. på grunnlag av Statens vegvesens Håndbok 016. Tabell 3-2 oppsummerer hvilke parametre som er brukt i setningsberegningene. Setningsanalysene inkluderer initialsetninger (umiddelbart etter pålasting), primærsetninger og kryp (sekundærsetninger, langtidssetninger). Tabell 3-2 Parametre for setningsberegninger Setningskomponent Initiell Primær Kryp Parameter Sand Silt Leire Bark/Flis Initiell modul M i (MPa) Modul M (MPa) Konsolideringskoeff. c v (m 2 /år) Tidsmotstandstall r s MPa Setningsberegningene er her utført spesielt for det lavereliggende område mot sjøen, hvor nåværende terreng skal løftes ca 2,5 m. Inngangsparametrene for setningsandel i sand og silt er basert på erfaringsverdier og CPTU-korrelasjoner i borpunkt B4, B5 og B12. For leire er ødometerforsøk i borpunkt B18 lagt til grunn. Angitt modul i leire er måleverdi i aktuelt spenningsområde og kan være konservativt antatt dersom det er tilstede en større overkonsolideringseffekt enn forsøket direkte viser. 4 Stabilitetsberegninger 4.1 Belastningsinitierte skred Stabilitetsforholdene blir påvirket ved belastning, og skred kan initieres ved overbelastning av grunnen. Belastningsinitierte skred kan her skyldes vekt fra fylling og poreovertrykk som følge av massefortrengning ved pelearbeider for byggene. Med dyp avsetning av sand /silt over leire og stor avstand til marbakken er det tidligere beregnet god sikkerhet mot belastningsinitierte skred (ref. Kummeneje, rapport O.3030).

14 Dokumentnr.: R Dato: Side: 14 Området ble oppfylt for ca 25 år siden, og grunnen kan regnes ferdig konsolidert for fyllingsvekten fra den gang. I hht. foreliggende planer skal det foretas ytterligere oppfylling på området, slik at fremtidig nivå ved husene nærmest sjøen blir kote + 4,6-+5,1, tilleggsfyllingen blir 2-3 meter. Nivå ved husene innerst på området blir kote +6,3, dette gir en tilleggsfylling på 2,5-3 meter. Disse husene planlegges utført med parkeringskjeller, slik at det bare blir behov for ny fylling utvendig Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegninger med programmet Geosuite stabilitet. Programmet benytter lamelle-metoden og beregner horisontal-, vertikal- og momentlikevekt. Beregninger er utført med totalspenningsanalyse for udrenert situasjon, og effektivspenningsanalyse for drenert situasjon. Det er utført stabilitetsberegninger for situasjonen etter utbygging og terrengheving. Denne situasjonen er mer kritisk enn dagens situasjon. Stabiliteten er vurdert for situasjonen etter utbygging, dette gjennom profil E-E. Profil E-E er det mest kritiske snittet i byggetrinn 2, med størst dybde til fjell eller faste masser og størst mektighet av leire. Det er forutsatt at boligene pelefundamenteres til fjell eller fastere masser, dette vil ikke gi ekstra laster på grunnen i forhold til dagens situasjon. Terrenghevingen vil gi økte laster. Dette er modellert med en heving av terrengflaten. Resultater fra stabilitetsberegningene er oppsummert i Tabell 4-1 Resultater og beregningsforutsetninger er presentert på Tegning 203. Tabell 4-1 Oppsummering av stabilitetsberegninger etter utbygging Snitt γ m udrenert beregning γ m drenert beregning Sirkulær glideflate Plan glideflate Sirkulær glideflate Plan glideflate E-E 1,56*/2,78/2,20 2,46/2,71 1,56*/2,78/4,07 4,42/454 *Lokal stabilitet i fyllingskant mot sjøen. Beregninger i snitt E-E viser tilfredsstillende stabilitet, både i drenert og udrenert tilstand. Det vil likevel være nødvendig med kontroll av poretrykket under byggeperioden. Lokalstabiliteten av fyllingskanten mot sjøen må også vurderes. 5 Fundamentering 5.1 Ytre del med sandfylling (rekkehus og punkthus) Generelt Byggene på denne delen av byggetrinn 2 er planlagt som kjellerløse bygg i 2-3 etasjer. Helt ytterst er det planlagt rekkehus med 2 hele etasjer, samt en tredje etasje over halve arealet. Punkthusene er planlagt med 3 etasjer, hvor alle tre etasjene er identiske. Planlagt nivå for gulv i 1. etasje er kote +4,6 (rekkehus) og

15 Dokumentnr.: R Dato: Side: 15 kote 5,1 (punkthus). Utvendig terreng antas å være i omtrent samme høyde som gulv. Fyllingen i dette området består av innspylte mudringsmasser (sand) over tidligere sjøbunn på ca kote ±0-1,3. I overgangen mellom sjøbunn og mudringsmasser er det påvist bark/flis. Disse massene antas å ha blitt dratt ut over området av flo og fjære. Mektigheten av bark/barkholdige masser er på inntil 1 meter i de undersøkte punktene. Det er stor variasjon i mektighet og det kan ikke utelukkes større mektighet enn 1 meter på området. Ved boring på området ble det ikke påvist fjell i noen av punktene (boredybde meter).. Det er grunnest til fjell i det sørlige hjørnet, der det antas fjell på ca kote Fjellet faller bratt av i nord-nordøstlig retning. Grunnundersøkelsene viser at original grunn består av sand over silt/leire med morene nærmest fjell. Størst tykkelse av silt/leire er registrert lengst nord hvor dybden ned til morene er størst (B16). Der er det ca 11,5 meter silt /leire under ca 20 meter sand, og overkant av morenen ligger ca 35 meter under fremtidig terreng. Ny fylling for å oppnå golvhøyde og terreng i hht. foreliggende plan, vil gi betydelig belastning på grunnen i tillegg til vekt fra byggene, dersom de skulle vært direktefundamentert Setninger pga oppfylling Fra Skibnes Arkitektkontor AS har vi fått opplyst at aktuelle nivå på golv i 1. etasje er +4,6 (nærmest sjø) og + 5,1. Dagens terreng varierer en del. I borepunktene (6 stk) ligger innmålt terreng mellom +2,15 og +3,65. I de østligste punktene ligger deponerte masser over sandfyllingen. I snitt har vi anslått at ok sandfylling ligger på + 2,5, som da er utgangspunkt for beregning av setningsgivende tilleggsvekter fra ny fylling. Tilleggsbelastningen fra 2 2,5 meter ny oppfylling på området vil utgjøre ca kn/m 2. Størst setning er ventet i nordøst hvor tykkelsen på leirlaget er størst i tillegg til at tykkelsen på laget med organisk innhold er størst der. Med valgte parametere viser beregninger for nordligste hjørne: Initialsetning: ca 4,2 cm Primærsetning: ca 9,1 cm (10,8 cm med setninger også i flis/bark) Kryp: ca 3,5 cm etter 5 år og 5,2 etter 10 år Minst setning er ventet i sør hvor det ikke er leire og dybden til fjell er minst. Med valgte parametere viser beregninger for sørligste hjørne: Initialsetning: ca 0,7 cm Primærsetning: ca 2,4 cm(4,4 cm med setninger også i flis/bark)

16 Dokumentnr.: R Dato: Side: 16 Kryp: ca 1,9 cm etter 5 år og 2,2 etter 10 år Beregningene viser at det kan forventes opp til 15 cm setning + langtidskryp pga ny oppfylling, samtidig som varierende grunnforhold medfører at setningene ikke vil opptre jevnt. I tillegg er det påvist innblanding av organisk materiale (bark/flis) under eksisterende sandfylling, noe som i utgangspunktet kan gi vanskelig forutsigbare og sannsynligvis ujevne tilleggssetninger. De setningsmessige forholdene er således ugunstige med tanke på direkte fundamentering i ny fylling. I ref.(3) ble muligheten for å benytte direkte fundamentering etter å ha forbelastet området (avbøtende tiltak) utredet. Senere er det besluttet å se vekk fra dette alternativet. I senere avsnitt er det derfor redegjort nærmere for det alternativet som foreslås valgt for husene på ytre del; pelefundamentering Pelefundamentering Selv om bygningslastene er moderate anbefales ikke direkte fundamentering for rekkehus og punkthus på nedre del av området. I stedet benyttes pelefundamentering. På store deler av området ligger det fast morene i stor mektighet over fjell, og der ligger det til rette for å benytte rammede betongpeler med stopp i morenen. Ved mindre fjelldybde og morenemektighet er det ikke sikkert at det oppnås tilstrekkelig bæreevne i morenen, og pelene vil da bli spissbærende på fjell. På grunn av mulig meget steil fjelloverflate antas det aktuelt å delvis anvende stålkjernepeler til fjell på det sørligste punkthuset. For orientering om valg av peletype og dimensjoneringsgrunnlag for peler henvises til avsnitt 5.2. Det er behov for nærmere kartlegging av fjelldybde og morenemektighet i sør i forbindelse med endelig valg av peletype og detaljprosjektering av fundamenteringen. Pelefundamentering tilsier at byggene blir tilnærmet setningsfri, mens grunnen under og på siden av byggene vil få setninger på grunn av ny oppfylling på området. Golv i 1. etasje må derfor utføres frittbærende med opplegg på pelene. Videre må grunnledninger henges opp på byggene, og det må tas hensyn til setningsforskjeller ved føring av ledninger fra husene til grunnen utenfor. 5.2 Indre del (parkeringskjeller med overbygg) Generelt Byggene på denne delen av byggetrinn 2 er planlagt med ~5 etasjer over parkeringskjeller. Nivå for parkeringskjeller kote +3,0.

17 Dokumentnr.: R Dato: Side: 17 Området ligger delvis innenfor og delvis utenfor tidligere strandlinje. Utenfor strandlinja er det påvist bark i overgangen mellom opprinnelig sjøbunn og mudringsmasser. Det antas at disse barkmassene er dratt ut over området av flo og fjære. Mektigheten av bark/barkholdige masser varierer fra ikke påvist bark til 2,5 meter mektighet. Innenfor strandlinjen varierer mektigheten av barkmassene mellom 1,25-2,5 meter og ligger delvis under nivået for parkeringskjelleren. All bark forutsettes fjernet ved parkeringskjelleren. I det sørvestlige området, nærmest byggetrinn 1, er det påvist grunt fjell innenfor strandlinjen. Her ligger det til rette for direktefundamentering på fjell, og det er noe behov for sprengning ned til fundamenteringsnivå. På partiene nærmest det gruntliggendde fjellet foreslås benyttet stålkjernepeler eller andre borede peler for innboring i fjell. For større fjelldybde og morenemektighet foreslås betongpeler rammet til fjell eller til stopp i morene. Figur 5-1: Anbefalte fundamenteringsmetoder. Grønn skravur angir område for betongpeler, blå skravur angir område for stålkjernepeler og rød skravur angir område for direkte fundamentering til fjell. Figur 5-1 viser en omtrentlig områdemessig fordeling mellom anbefalte fundamenteringsmetoder. Supplerende fjelldybdebestemmelser og tilpasning i forbindelse med utgraving kreves for å foreta detaljering/endelig valg av avgrensning mellom områder med forskjellig fundamenteringsmåte.

18 Dokumentnr.: R Dato: Side: 18 Med fundamentering til fjell eller fast grunn og gjenliggende bark utvendig, må det påregnes setningsforskjeller mellom utvendige områder og bygg. Dette må tas hensyn til ved rørinnføring og annen forbindelse fra bygg og ut i områder utenfor byggene. Bunnledninger under bygg kan ikke legges i grunnen, men må henges opp i bygg. For dimensjonering og utførelse av pelefundamentering skal generelt Pelveiledningen 2005 og NS-EN : NA:2008 legges til grunn Direkte fundamentering på fjell Innenfor og nært ved den tidligere strandlinja er fjell påvist i 3 punkter i nivå hhv +5.9 (B11), -2.2 (B10) og -2.9 (B15). Et detaljert fjellforløp er ikke kjent, men deler av området mellom disse punktene kommer i konflikt med nivå for parkeringskjeller, dvs. at det blir behov for noe sprengning. Figur 5-1 viser hvor det kan være aktuelt med sprengning (rød kryss-skravur). Av boringene fremgår det at fjellet generelt faller mot N NØ. I forbindelse med gassmålinger er grunnvannet i området for parkeringskjeller målt til kote Det vurderes likevel mulig å grave til fjell og å fundamentere direkte på fjell uten større ekstra tiltak ned mot kote +1,0 - ±0. Nedføring av punktlaster til skrått fjell betinger sprengning/pigging av fjellfot eller bolting for å sikre mot glidning på fjell Fundamentering på stålkjernepeler eller tilsvarende Når dybden til fjell er så stor at det medfører spesielle, større tiltak i forbindelse med graving til fjell og tørrlegging av fjellfot, må det velges pelefundamentering. For de mindre fjelldybdene viser boringene (punkt B10 og B15) at det ligger relativt løs grunn helt ned til fjell, som kan være meget steilt. Det oppnås der liten sidestøtte for peler, og det er risiko for at pelespiss på rammede peler skrenser på fjell, spesielt for korte peler. For fjellkote mellom ca kote +1,0 - ±0 og -10 foreslås benyttet stålkjernepeler eller tilsvarende. Disse skal bores min. 1,5 m inn i godt fjell. De foreliggende boringene er spredte, og området hvor stålkjernepeler må benyttes er derfor vanskelig å avgrense nøyaktig. Det foreslås derfor supplende boringer slik at det kan fremskaffes nøyaktigere fjell- og moreneforløp fra området med grunt fjell og videre nordover. Dimensjonerende kapasitet for stålkjernepeler skal beregnes etter gjeldende konstruksjonsstandard for stål. Installert kapasitet for pel beregnes med reduksjonsfaktor f a = 0,9. Ref. Peleveiledningen Foringsrør på stålkjernepeler skal ikke medtas i beregning av kapasitet, og peler gjennom barkfylling og leire skal kontrolleres mht knekningskapasitet.

19 Dokumentnr.: R Dato: Side: 19 Alternative peletyper med boring av fjellfeste kan foreslås benyttet Fundamentering på rammede betongpeler For de større fjelldybder er det vurdert teknisk/økonomisk riktig å benytte rammede betongpeler. Standard betongpel P270 MA og P345 MA etter NS 3046 med fjellspiss foreslås benyttet. Alternative peledimensjoner kan vurderes. Peler med fjellspiss foreslås benyttet over det hele, selv om det i de dype områdene i nord forventes stoppslagning i morene. For spissbærende peler til fjell kan pelematerialets kapasitet utnyttes fullt ut. Dimensjonerende kapasitet beregnes i hht. Gjeldende konstruksjonsstandard. Installert kapasitet beregnes med reduksjonsfaktor f a = 0,75. Ref. Peleveiledningen Innmeislingsprosedyrer forutsettes utarbeidet. For peler med stopp i morene må dimensjonerende bæreevne påvises. Dette gjøres ved rammeobservasjoner og bruk av rammeformel eller ved dynamisk slagprøving (PDA). Prøvingsmetode og antall peler som prøves er bestemmende for størrelsen på modellfaktor, korrelasjonsfaktor og partialfaktor (sikkerhetsfaktor). Dette må bestemmes ved detaljprosjektering. For utførelsen må det utarbeides rammeinstruks og stoppkriterium for stoppslagning i morene. I tillegg fra belastninger fra bygg må pelene dimensjoneres for påhengslast (negativ friksjon). Påhengslast på pelene skyldes setninger i grunnen omkring pelene pga oppfyllingen på området. Påhengslasten øker med økende dybde til fast grunn (morene), og vil utgjøre et vesentlig belastningsbidrag ved de største dybdene som er påvist her. Ved de største dybdene til morene forventes det nødvendig å benytte pel P345 MA (345 x 345 mm 2 ). Det forventes stor rammemotstand i morenen over fjellet. 6 Geoteknisk kontroll Følgende forutsettes kontrollert: Stabilitet mot sjø. Omfatter måling av poreovertrykk pga peleramming og oppfylling på området og kontrollberegning av stabilitet. Pelearbeider, spesielt innmeisling i fjell og stoppramming/kontroll av bæreevne i morene.

20 Dokumentnr.: R Dato: Side: 20 7 Referanser 1. NGI R "Hommelvik Sjøside AS. Byggetrinn 2. Geotekniske grunnundersøkelser, datarapport". 16.desember Driftleder Frode Edvardsen. Meddelt 22.juni NGI TN "Hommelvik Sjøside AS. Rekkehus på felt B2-3. Fundamentering". Foreløpig teknisk notat. 21. oktober 2011.

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Rapport nr.: R Dato: Rev. dato: Side: A1 Rev.: Vedlegg A - CPTU-tolkning Figurer Figur A1 Figur A2 Figur A3 Figur A4 CPTU-tolk, borhull B1 CPTU-tolk, borhull B4 CPTU-tolk, borhull B5 CPTU-tolk, borhull B12

31 s ua (kpa) Dybde (m) NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 2,64 m P:\2009\16\ \Beregninger\[2012_CPTU-tolk_1.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Hommelvik Sjøside A1 Tegner Dato Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering. LRB Kontrollert Borhull1 EEn Godkjent EEn

32 s ua (kpa) Dybde (m) NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Konus Enaks Terrengkote : 5,07 m P:\2009\16\ \Beregninger\[2012_CPTU-tolk_4.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Hommelvik Sjøside A2 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering. LRB Kontrollert Borhull4 Tegner EEn Godkjent EEn Dato

33 s ua (kpa) Dybde (m) NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Konus Enaks Terrengkote : 2,87 m P:\2009\16\ \Beregninger\[2012_CPTU-tolk_5.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Hommelvik Sjøside A3 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering. LRB Kontrollert Borhull5 Tegner EEn Godkjent EEn Dato

34 s ua (kpa) Dybde (m) NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 2,89 m P:\2009\16\ \Beregninger\[2012_CPTU-tolk_12.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Hommelvik Sjøside A4 Tegner Dato Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LRB Kontrollert Borhull12 EEn Godkjent EEn

35

36

37