BUDSJETT Foreløpig årsregnskap 2011 Forslag til foreløpig årsregnskap 2011 for kunsthøgskolen.

Transkript

1 1 BUDSJETT 211 Foreløpig årsregnskap 211 Forslag til foreløpig årsregnskap 211 for kunsthøgskolen. Foreløpig årsregnskap 211 har leveringsfrist til Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen Arbeidet med å fremstille årsregnskapet vil foregå helt frem til fristen. Det tas forbehold om at det kan bli mindre justeringer i fremstillingen av regnskapet. Saksfremlegget er to-delt: Foreløpig årsregnskap 211 slik det rapporteres til Kunnskapsdepartementet og KHiBs internregnskap 211. Foreløpig årsregnskap 211: Foreløpig årsregnskap 211 skal godkjennes av kunsthøgskolens styre eller den styret bemyndiger. Vedlagt er ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanseoppstilling og sentrale noter - som anses å være mest aktuelt for styret. Ledelseskommentarene skal inneholde styrets vurdering av institusjonens drift i regnskapsåret. Se vedlegg 1. KHiBs internregnskap 211: Internregnskapet viser en oversikt som samsvarer med tildelte og avsatte budsjettmidler for 211, og styrets vedtatte budsjettfordeling på hovedbudsjettenheter/-områder. Se vedlegg 2. Med unntak av en oversiktstabell i ledelsekommentarene oversendes ikke internregnskapet KD. Forslag til vedtak: Styret godkjenner foreløpig årsregnskap 211 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Øivind Skaar Økonomisjef VEDLEGG: 1. Foreløpig årsregnskap 211 med ledelseskommentarer 2. Internregnskap 211

2 LEDELSESKOMMENTARER TIL FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 211 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Institusjonens formål Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Disponibel bevilgningsramme Resultatbudsjett i forhold til resultatregnskap Gjennomføringen av budsjettet relatert til tildelingsbrevet Utvikling i avsetninger Note 15 I Inntektsførte bevilgninger og bidrag Note 15 II Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Investeringer i perioden og planlagte investeringer Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Bekreftelse av regnskapet... 11

3 1. INSTITUSJONENS FORMÅL Kunsthøgskolen i Bergens formål er å tilby høyeste utdanning i Norge på feltene kunst og design, sikre at utdanningen er basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og erfaringskunnskap, drive kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning, formidle kunnskap om virksomheten, utbre forståelse for kunst og design og være aktiv i debatten om hvilken rolle kunst og design spiller i dagens og fremtidens samfunn, samt gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning. 2. VESENTLIGE ENDRINGER I RESULTAT- OG BALANSEPOSTER Kunsthøgskolens resultatregnskap for 211 er i bra balanse. Dette reflekterer god budsjettdisponering av tildelte rammer og oppfølging av budsjettet. Budsjettbalansen må for øvrig ses i sammenheng med at KHiB ikke har foretatt investeringer i det omfang som det er behov for, samt effektiv utnyttelse av økte bevilgninger ved at det ikke er foretatt utvidelser av lokaler i forbindelse med etablering av nye studieplasser. Resultatet som vedrører KHiBs ordinære rammebevilgning (kap 26) viser en svak nedgang i avsetningene. Samtidig skjuler resultatet vesentlige investeringsbehov som ikke lar seg gjennomføre innen bevilgningsrammen, samt behovet for nødvendige avsetninger til budsjettfordeling for 212. Uten planlagte avsetninger pr og bevilgningsøkning knyttet til nye studieplasser, ville det vært problematisk for KHiB å gjennomføre en del nødvendige strategiske prioriteringer for 211, som f.eks. styrking av; investeringsrammer, støttefunksjoner og dekanrollen, administrative systemer, ny webløsning, nye studieplaner, og ikke minst nødvendig arbeid knyttet til byggesakens skisse- og forprosjekt. Omtalte endringer i resultat- og balanseposter relateres til endringene fra til : Resultatposter: I resultatregnskapet viser driftsinntekter en økning. Utover at bevilgninger er kompensert for lønns- og prisvekst, har økningen sammenheng med konsekvensjustering av bevilgninger til 15 studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 29. Tilskudd fra andre er omtrent som for 21, men her utgjør bevilgninger fra Norges forskningsråd en økning, mens BOA-inntektene er redusert. Det er en vesentlig økning i lønn- og sosiale kostnader. Dette kommer dels som følge av generell lønnsvekst, men også effekt av tilsettinger og lønnskostnader i tilknytning til nye studieplasser og styrking av støttefunksjoner. Andre driftskostnader har i sum en liten økning siden samme periode i fjor, i hovedsak knyttet til kontraktsfestet økning i husleiekostnader. Utover husleiekostnader viser andre driftskostnader omtrent samme nivå som 21. Konsulenttjenester er også i 211 høy og har først og fremst sammenheng med vikartjenester innleid ved IT-enheten og innleie av administrativt personell for program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Balanseposter: Balansens eiendeler viser en økning siden Dvs. KHiBs anleggsmidler er økt, og viser at det har vært en tilgang i aktiverte investeringer i 211 (jfr. også note 1). Sum omløpsmidler (bankinnskudd) viser en betydelig økning ved utgangen av 211. Kundefordringene er ytterligere redusert siden

4 Balansens gjeld og virksomhetskapital viser at KHiBs kortsiktige gjeld øker siden Dette har sammenheng med bevilgninger som vedrører stipendiater ved andre høgskoler er ført som Annen kortsiktig gjeld i balansen. Avregningen med statskassen går samlet sett ned, jfr. omtale av utvikling i avsetninger. Likviditeten pr er god. Se note 15 del II ifht. ikke-inntektsførte bevilgninger. For å sikre samsvar/kongruens i rapportering er det noen endringer i hvordan regnskapsdetaljene for tidligere perioder ( og ) vises nå i forhold til hvordan disse fremsto ved tidligere rapportering. Dette har sammenheng med at KHiB følger endringer i sektorens oppstillingsverktøy, uten at det endrer tidligere perioders rapporterte resultat og balanse. 3. DISPONIBEL BEVILGNINGSRAMME 211 KHiBs rammebevilgning på kap 26 post 5 er pr kr for 211. KHiB fordeler disponible midler på kap 26 til drifts- og investeringsformål. - Drift. Herunder forstås alle KHiBs ordinære aktiviteter unntatt investeringer. Av tilskuddet fra KD er kr fordelt til driftsformål. - Investeringer. Det er budsjettert med kr 2.53 til investeringsformål for 211. Innen kap 281 post 1 er KHiB tilført kr 21.8 til Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid: - Stipendprogrammet er for 211 tilført kr 3. til drift og støtte til produksjon. - Stipendiatene. Kr 16.8 er til 23 stipendiater i programmet. - Prosjektprogram kunstnerisk utviklingsarbeid. Kr. 2. er tilført det nasjonale prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB mottar også NFR-bevilgninger i 211 for Kunstnerisk verdiskapning. 4. RESULTATBUDSJETT I FORHOLD TIL RESULTATREGNSKAP Ved KHiB fordeles ikke tilskuddene fra KD (eller NFR) ut på budsjettenhetene som inntekter. Med det menes at kunsthøgskolens budsjettenheter tildeles et kostnadsbudsjett, og ikke et resultatbudsjett. I Resultat - budsjettoppfølging vedlagt er likevel inntektssiden presentert med tildelinger fra KD og tilskudd fra NFR for å balansere kostnadssiden. Samtidig kostnadsføres alle kunsthøgskolens disponible midler, inkludert avsetninger av bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) og bidragsfinansiert virksomhet. Dette er viktig i forhold til å synliggjøre og følge opp kunsthøgskolens totale disponible midler. Pr er avregning BFV og bidrag pr ikke inkludert i inntektssiden i vedlagte budsjettoppstilling. Pr er det ingen vesentlige avvik mellom resultatbudsjett og resultatregnskap på noen av kunsthøgskolens budsjettområder. Imidlertid er resultatbudsjettet på et svært overordnet nivå og det er mer-/mindreforbruk knyttet til ulike oppgaver. Tas avsetninger BFV og bidrag med i budsjettdelen vil forholdet mellom resultatbudsjett og regnskap vise et vesentlig mindreforbruk i forhold til samlede disponible midler. 3

5 Vedlagte resultat-budsjettoppfølgingsrapport har følgelig noe begrenset informasjonsverdi. Av den grunn er en oppstilling som viser KHiBs interne budsjettfordeling og regnskap pr tatt med. Tabell 2 under inngår ikke som en del av den obligatoriske regnskapsrapporteringen, men er tatt med for å orientere nærmere om KHiBs interne budsjettfordeling og resultater. Tabell 2: Budsjettenheter Budsjett 211 Avsatt fra 21 Årsbudsjett Regnskap hittil i år % av budsjett Rest disponibelt Fellesnivået % Avd. for kunstakademiet % Avd. for spesialisert kunst % Avd. for design % Sum drift % Sum investeringer % Budsjett ufordelt (reserver) % SUM KAP % % SUM STIPENDIATER KHIB % Stipendprogram drift/produksjon % Prosjektprogram KU % SUM PROGRAM KU % SUM KAP % NFR-midler % % KHIB totalt % Følgende resultater er viktig å bemerke: Kap 26 Drift: For fagavdelingene er regnskapet stort sett i bra balanse i forhold til disponible budsjettmidler. Alle avdelingene har et merforbruk, men er under 1 % for alle avdelingene. Det store mindreforbruket på Fellesnivået i forhold til disponibelt budsjett er knyttet strategiske midler (som avsatte midler til styrking av organisasjonsutvikling, styrking av støttefunksjoner, utviklingsmidler for EVU/EFV), og faglige formål (som KU- og publikasjonsprosjekter, kompetansemidler). Store deler av disse udisponerte midlene er avsetninger til fremtidige forpliktelser, og planlagte avsetninger som er forutsatt disponible i forbindelse med budsjettfordeling 212. Kunsthøgskolens øvrige budsjettenheter innen Fellesnivået har også stort sett regnskapsresultater innenfor tildelt budsjett. Kap 26 Investeringer: Til tross for begrensede nye budsjettmidler til investeringer (2,5 MNOK i 211) har KHiB disponert nær 4,6 MNOK til investeringsformål i 211. Dette var mulig som følge av at store deler av ubundne avsetninger fra 21 ble fordelt til investeringsformål. Av disse var 3,8 MNOK fordelt til konkrete prosjekter, mens MNOK,8 stod ufordelt pr Regnskapet viser at det er brukt over 3,5 MNOK i

6 NFR-midler: Kunsthøgskolens NFR prosjekt Kunstnerisk verdiskapning (K-verdi) er i avslutningsfasen. Regnskapet pr viser et samlet mindreforbruk i forhold til tilførte midler 211, men dette er sammensatt. Prosjektet hadde et merforbruk fra 21 som står oppført som forskuddsbetalte poster i balansen. Her er utestående tildelinger fra NFR som tildeles etter sluttrapportering 212. Konferanse/katalog høsten 211 har et betydelig merforbruk. Dette skyldes dyrere oversettelseskostnader og lavere salgsinntekter enn budsjettert for katalogen og at tjenestene til konferansearrangør ble dyrere enn planlagt. Det ble også færre tilskudd enn opprinnelig planlag i finansieringsplanen. Disse aspektene gjør at prosjektet går med et underskudd på ca kr 2 som dekkes av KHiBs KU-midler 211. Kap 281: KHiBs stipendiater: Stipendiatmidler som vedrører KHiBs egne stipendiater inntektsføres som bevilgning ved KHiB (se nedenfor), mens stipendiatmidler til andre vertsinstitusjoner avsattes i balansen og utbetales etter tildelingsbrev fra programledelsen. Regnskapet for KHiBs stipendiater viser samlet sett et mindreforbruk i forhold til disponible budsjettmidler. KHiB fikk ved utgangen av året produksjonsmidler fra PKU for 2 tidligere stipendiater. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: For 211 er det bevilget 21,8 mill kr til program for kunstnerisk utviklingsarbeid, i utgangspunktet bevilget slik: 3, mill kr er til drift og produksjonstøtte 16,8 mill kr er til stipendiatmidler 2, mill kr til prosjektprogrammet Midler til drift og produksjonsstøtte til stipendiatprogrammet (3, mill kr) er inntektsført på stipendiatprogrammet. Dvs. den del av produksjonsstøtten som er tildelt KHiB er inntektsført ved KHiB ved tildeling. Stipendiatmidler er avsatt i balansen og utbetales etter tildelingsbrev fra programledelsen. Midler til prosjektprogrammet (2, mill kr) tildelt i 211 er også avsatt i balansen. Disponibelt budsjett for 211 inkluderer ubrukte drifts- og produksjonsmidler og prosjektmidler fra 21. 5

7 5. GJENNOMFØRINGEN AV BUDSJETTET RELATERT TIL TILDELINGSBREVET 211 Kunsthøgskolen i Bergen har i 211 gjennomført statsoppdraget innenfor de rammer som departementet har stilt til rådighet for institusjonen. Omtale av gjennomføring i forhold til KHiBs prioriterte oppgaver er gjort summarisk med referanse til KDs sektormål nedenfor. For endelig omtale av gjennomføring og resultatrapportering vises det til Rapport og planer når denne foreligger. Sektormål 1 om utdanning og kvalitet Søkningen til KHiB er god og har fortsatt en økning i søkningen til bachelorstudiene; 678 søknader i 211 mot 642 søknader i 21 og 619 i 29. Til masterstudiene hadde KHiB også en liten økning i 211; 241 mot 239 i 21 og 191 i 29. Det er tatt opp studenter i henhold til nye måltall for opptak etter at 1 nye studieplasser er etablert ved BA studiene ved Avd. for design, fagområdet Visuell kommunikasjon. Samtidig er 15 nye studenter tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for kunstnere og designere. 1 studenter ble tatt opp til deltidsstudiet Skapende kuratorvirksomhet høsten 21. I vårsemesteret har KHiB uteksaminert 12 kandidater (121 i 21), 46 masterkandidater og 61 bachelorkandidater og 13 PPU kandidater. Utover skapende kuratorpraksis har KHiBs tilbudsomfang innen etter- og videreutdanning (EVU) vært lavere i 211 enn tidligere år. Dette har først og fremst sammenheng med ny organisering av EVU-virksomheten. Arbeidet med nye studieplaner med læringsmål og læringsutbytte startet i 21 og er sluttført i 211. Sektormål 2 om forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og stipendiatprogrammet KHiB har heller ikke i 211 hatt mulighet til å tilføre vesentlige nye budsjettmidler til kunstnerisk utviklingsarbeid for det faglige personale (FoU-prosjekter), men som følge av avsatte FoU-midler fra 21, har budsjettnivået/aktivitetsnivået vært mulig å opprettholde. KHiB har høsten 211 tilsatt rådgiver for kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning. NFR-prosjektet Kunstnerisk verdiskapning er i ferd med å avsluttes. Det er gjennomført en større utstilling og konferanse høsten 211. NFR-prosjektet avsluttes i løpet av våren 212. KHiB har 7 aktive stipendiater pr , hvorav 5 finansieres av kap 281-bevilgninger i stipendiat finansieres av avsatte FoU-midler innen ordinær budsjettramme Kap 26, mens 1 stipendiat finansieres som en del av NFR-prosjektet Kunstnerisk verdiskapning. To av KHiBs stipendiater disputerte 211 én innen design og én innen kunst. KHiB er operatør for program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Ansvarsfordelingen mellom programmets styre og KHiBs styre har vært uklar, og i løpet av 211 har denne problemstillingen vært diskutert både med programledelsen og Kunnskapsdepartementet. KHiB ser frem til at dette nå ser ut til å få sin avklaring. 6

8 Sektormål 3 om formidling, samfunns og næringsliv KHiBs avgangsutstillinger for MA kunst og MA design har vært møtt med god publikums- og medieinteresse for 211. KHiB har et godt samarbeid med aktuelle formidlingsinstitusjoner, og kunsthøgskolens tilsatte har høy aktivitet i forhold til utstillinger, fremførelser og lignende innen sine områder. Heller ikke i 211 har KHiB tilført nye midler til publikasjoner, men har opprettholdt et tilsvarende budsjettnivå som tidligere år gjennom bruk av avsatte publikasjonsmidler. KHiB har hatt stor aktivitet i forhold til samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv. KHiB har en del prosjekter med ekstern finansiering. For bl.a. å styrke og profesjonalisere KHiBs bidrags- og oppdragsvirksomhet er det fra våren 211 tilsatt koordinator for eksternfinansiert virksomhet og etter- og videreutdanning. Sektormål 4 om forvaltning og effektiv ressursutnyttelse KHiB har både i 21 og 211 styrket administrative og faglige støttefunksjoner. Fra februar 211 ble økonomifunksjonen styrket med en ny medarbeider, og fra høsten 211 er det ansatt en lønnsansvarlig ved personalfunksjonen. Samtidig er funksjoner knyttet til kvalitet i utdanning, utviklingsarbeid og forskning, bidrags- og oppdragsvirksomhet styrket og samlet i en ny organisatorisk enhet med navn Enhet for kvalitetsutvikling. Arbeidet med ny avdelingsstruktur er en omfattende organisasjonsutviklingsprosess som har pågått i 211. Styret har i høst vedtatt sammenslåing av de 2 kunstavdelingene til 1. Arbeidet føres videre i 212 og ny avdelingsstruktur er planlagt med oppstart fra høsten 212. Denne prosessen inkluderer også reorganisering av øvrige faglige og teknisk/administrative ressurser. KHiB har i 211 også prioritert utvikling av administrative støttesystemer og nye websider. KHiB har hatt relativt stabile stillingsressurser på ca. 8 årsverk, men dette er økt noe i løpet av 211. KHiB er tilfreds med å ha en kvinneandel på over 5 % av totalt antall ansatte og på over 5 % i faglige stillinger. KHiBs økte leiekostnader etter inngåelse av nye leiekontrakter 28/29 utgjør fortsatt en betydelig reduksjon i disponible midler. KHiB har i flere omganger forespurt departementet om økte midler til investeringer. Med hensyn til investeringsrammer som stilles til rådighet er det paradoksalt at de to nasjonale kunsthøgskolene gis så ulike rammebetingelser for sin infrastruktur. 6. UTVIKLING I AVSETNINGER KHiB har de siste årene spesifisert avregninger av bevilgningsfinansiert virksomhet på kapitler og hovedoppgaver. Note 15 viser KHiBs utvikling i avsetninger fra til fordelt på disse oppgavene. Kunsthøgskolen hadde i 211 samlede inntekter på kr og driftskostnader på kr Korrigert for netto finanskostnader (-22 ) gir det et driftsresultat fra årets virksomhet på kr (jfr. vedlagte resultatoppstilling). Netto avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet (kr -668 ) er resultatført og balanseført som redusert avsetning. Med det reduseres avregning av bevilgning og bidragsfinansiert aktivitet fra kr til kr (jfr. note 15 og balanseoppstillingen). 7

9 Samtidig reduseres avsetninger knyttet til ikke inntektsførte bidrag med kr -27 (jfr. note 15 del II og (jfr. balanseoppstillingen). Avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet går m.a.o. noe ned fra 21 til 211. I forhold til å forklare avsetningene er det hensiktsmessig å skille mellom de ulike budsjettområder; dvs. Kap 26 (ordinær bevilgning), Kap 281 (Fellesmidler UH-sektoren) og NFR-midler. Note 15 og spesifisering pr budsjettkapittel i teksten under gir detaljer vedrørende avsetningene Note 15 I Inntektsførte bevilgninger og bidrag Avsatte midler innen kap 26 (ordinær bevilgning) Kunsthøgskolen har gjennom flere år ført en økonomistyring der ubrukte midler av ordinær bevilgning kan overføres fra en budsjettperiode til den neste, - overføringer som er nødvendig for å dekke inngåtte forpliktelser (og til eventuelle reserver). En rekke av de avsetningen som gjøres er bundet og forutsatt disponibel ved budsjettfordeling 212. Avsetningene innen Kap. 26 fremkommer slik pr : Driftsformål (kr 7 ): Avsetninger til visuell profil. Investeringsformål (kr 1.69 ): Av midler budsjettert til investeringsformål er kr enten ikke tildelt konkrete prosjekter eller ubrukt pr Disse midlene er i sin helhet avsatt til investeringsformål for 212. Det må foretas en gjennomgang av hvilke konkrete investeringer som er utsatt og hvor stor andel som kan disponeres til nye investeringstiltak. Fellesfaglige tiltak (kr ): KU- og publikasjonsmidler strekker seg ofte over flere år, følgelig vil det alltid være store tidsmessige forskyvninger i forhold til effektuering av tildelte prosjektmidler. Avsetningene er redusert i forhold til fjoråret og utgjør følgende: - KU-midler (kr 1.79 ): Dette er midler til tildelte aktive KU-prosjekter og ufordelte KU-midler, som til dels bundet til finansiering av KU-tiltak i Publikasjonsmidler (kr 666 ) vedrører aktive prosjekter og avsatte midler til fordeling Kompetansemidler som ikke er tildelt/brukt (kr 125 ) må gjennomgås for videreføring. - Prosjektmidler som ikke er tildelt/brukt (kr 14 ) må gjennomgås for videreføring. Strategiske tiltak (kr ): En vesentlig del (kr 695 ) av disse avsetningene var forutsatt disponibel ved budsjettfordeling 212. Det gjelder kr 35 til organisasjonsutvikling (ny avdelingsstruktur, m.m.), kr 24 til uviklingsmidler EVU/EFV 1, kr 8 til arbeidet med strategisk plan og 25 til utredning fremtidige studieplasser. Kr 67 utgjør udisponerte midler til styrking av fellesnivået/økonomiforvaltning/ styrking av dekans arbeidssituasjon. Andre avsetninger (kr ). Disse utgjøres av rest udisponerte midler ved enhetene etter bundne avsetninger over, samt midler ufordelt av styret (se note 15). - Udisponerte midler ved enheten utgjør til sammen kr Fagavdelingene og flere budsjettenheter på fellesnivået har bra budsjettbalanse, med regnskapsforbruk i forhold til tildelt budsjett på 1 % eller tett opp til. De udisponerte midlene fremstår i hovedsak på Fellesnivået som følge av udisponerte refusjoner, betydelig lavere ventelønnskostnader, samt godskriving av ressursinnsats som operatør for stipendprogrammet. 1 EVU/EFV: Etter- og videreutdanning/eksternfinansiert virksomhet. 8

10 - Ufordelte midler ved styret (kr ) utgjøres av reserver 211 (kr 247 ) og rest av ufordelte midler (1.318). Av samlede udisponerte midler utgjør Andre avsetninger på kr avsetninger uten bindinger /føringer for 211. Dette utgjør ca 4,5 % av disponibelt budsjett kap. 26 i 211. I forbindelse med budsjettfordeling har KHiB budsjettert med helt marginale reserver. Det gjør KHiB sårbar i forhold til uforutsette og/eller vesentlige kostnadsøkninger, og ville ikke vært mulig uten en forventning om avsetning av udisponerte midler fra 211. Disse avsetningene uten bindinger bidrar i så måte til å redusere sårbarheten og gjør at KHiB kan opprettholde et visst økonomisk handlingsrom også for 211. Avsatte midler innen kap 281 (Fellesmidler universiteter og høgskoler) Avsetningene vedrørende Kap. 281 er bundet og fremkommer/kan forklares slik: KHiBs stipendiater (kr 617 ). Avsetningene vedrører fellesmidler avsatt for å sikre finansiering av stipendiatene og gjennomføring av deres prosjekter, samt avsatte refusjoner. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (kr 4.73 ), hvorav; - Stipendprogrammet (kr 2.36 ). Avsetningene utgjøres i hovedsak av gitte tilsagn og fremtidige tilsagn om produksjonstilskudd, samt midler til programdrift. - Prosjektprogrammet (kr ). Tildelingen fra 211 er balanseført i utgangspunktet. Avsetningene her vedrører rest av tildeling fra 21. Avsatte NFR-midler Avsetningene som vedrører NFR-midler gjelder prosjektet Kunstnerisk verdiskapning og utgjør pr kr Note 15 II Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Avsetningene vedrører inntekt på diverse bidragsprosjekter som pr enten er uopptjent eller har en fordring. I sum utgjør disse avsetningene kr 73 (ref. note 15 del II). 7. INVESTERINGER I PERIODEN OG PLANLAGTE INVESTERINGER De siste årene har KHiBs ramme til investeringer vært på mellom 2, og 2,1 mill kr. Dette investeringsnivået er vesentlig lavere enn behovet tilsier. KHiBs disponible ramme til investeringsformål bør ligge på minimum 5, MNOK kroner årlig. Det vises i den forbindelse til KHiBs budsjettforslag de siste årene. KHiB har i de siste års budsjettforslag til KD fremmet forslag om et vesentlig løft i bevilgninger nettopp for å styrke disponible midler til investeringsformål. For 211 budsjetterte KHiB med en ramme til investeringsformål på kr Økningen i forhold til tidligere år har sammenheng med investeringer knyttet til flere studieplasser ved Avd. for design. KHiB overført dessuten ubrukte investeringsmidler med,6 MNOK kr fra 21. Utover dette valgte KHiB å disponere 1,5 MNOK av ubundne avsetninger fra 21 til investeringsformål. Pr har KHiB avsatt nær 4,6 MNOK til investeringsformål. 9

11 8. TRENDER OG UTVIKLING I INNTEKTER OG SENTRALE KOSTNADER I forhold til sammenlignbare rammer fra 211 til 212 har KHiB heller ikke for 212 fått annen uttelling i bevilgningsrammen Kap. 26 enn kompensasjon for lønns- og prisvekst. Uten konsekvensjustering av budsjettmidler til nye studieplasser og planlagte avsetninger fra bevilgningsfinansiert virksomhet, ville budsjettproblemet vært akutt. Konsekvensjusteringene av flere fullfinansierte studieplasser og tidligere års avsetninger har sikret at KHiB ikke må gjennomføre betydelige budsjettkutt verken i 211 eller 212. Dette er kun mulig ved at KHiB utnytter eksisterende infrastruktur (lokaler) og for øvrig sørger for å holde kostnader så lave som mulig. Samtidig har fullfinansiert vekst i studieplasser så langt gitt rom for den nødvendige styrking av både faglige ressurser og teknisk/administrative støttefunksjoner. Kunsthøgskolen er likevel bekymret for utviklingen i enkelte vesentlige kostnadsposter fremover: Lokaler, husleie og investeringer: Kunsthøgskolen ser frem til samlokalisering i nytt bygg, men KHiBs faglige virksomhet er sårbar dersom ikke departementet medvirker til å sikre institusjonen funksjonell infrastruktur frem til - og etter - samlokaliseringen. Den spredte lokaliseringen vanskeliggjør og fordyrer både faglig arbeid på tvers av avdelingene, og mulighetene for å skape gode sosiale møteplasser for studenter og ansatte. Studietilbudet ved KHiB har god tilsøkning med mange søkere pr studieplass. Kunsthøgskolen i Bergen bør gis rammevilkår for vekst også i infrastruktur - i forhold til å kunne bidra til å tilby et nasjonalt økende behov for studieplasser i tiden fremover. Oppdatert og moderne infrastruktur - i form av både egnet bygningsmasse og utstyr vil være viktige suksesskriterier fremover. KHiB har gjentatte ganger anmodet om økte bevilgninger etter at KHiB måtte reforhandle leieavtaler og etablere erstatningslokaler for 4 år siden. KHiB gjentar bekymringen for investeringsnivået, og at etterslepet på investeringsbehov øker. Behovet for investeringer er utførlig omtalt i de senere års budsjettforslag. Ikke minst ser det ut til at kostnader og investeringer forbundet med uhensiktsmessige lokaler øker. I budsjettforslaget for 212 og 213 har KHiB tatt til orde for en vesentlig økning i bevilgningsrammen til investeringsformål. Med en økning i bevilgningsrammen kan KHiB styrke midler til infrastruktur og utstyr. Det vil bidra til økning i kvaliteten på studietilbudet og også redusere faren for konkurransevridning i forhold til KHiO. Bruk av avsetninger: Avsetningene som KHiB bruker er ikke fornybare midler og kan ikke dekke økte kostnader på sikt uten at det går ut over kjerneaktiviteter. En rekke aktiviteter har vært mulig å opprettholde i 211 ved å disponere avsetninger fra tidligere år. For senere år vil et tilsvarende budsjettnivå medføre at KHiB må kutte på deler av aktiviteten. En del ubundne avsetninger er ikke reelt mindreforbruk, men innsparinger som ikke kan videreføres over lang tid. Særlig gjelder dette der stillinger holdes vakant ved sykefravær, fødselspermisjoner og ledighet. Slike innsparinger koster i form av økt slitasje på personalet. 1

12 Administrasjon og forvaltning av ressursene: KHiB merker økt oppmerksomhet på administrative områder og ressursforvaltning. For eksempel i forhold til håndtering av anskaffelser, bidrags- og oppdragsvirksomhet, intern kontroll, rapporteringskrav, lønnsområdet, styringssystemer. KHiB har de siste par år også styrket støttefunksjoner i forhold til dette, men det gjenstår fortsatt å finne løsninger som ivaretar kvalitet innen flere av disse områdene. En vesentlig fordel ved KHiBs størrelse er at vi har bra oversikt over egen virksomhet. Det gir kunsthøgskolen gode muligheter til å foreta riktige prioriteringer, ha avstemte ressurser til ulike oppgaver, og en gjennomsiktig ressursforvaltning. KHiBs ressursandel til administrasjon/ støttefunksjoner har vært relativt lav sammenlignet med mange andre i UH-sektoren. KHiB har gjennom budsjettprioriteringer både i 21 og 211 sett det nødvendig å styrke funksjoner for bedre støtte, styring og kontroll, samtidig som KHiB har fokus på smarte løsninger og samarbeid om administrativ funksjoner. KHiB vil fortsatt ha fokus på hensiktsmessig organisering og forvaltning av ressursene i 212 og årene fremover. For 212 er organisasjonsutviklingsprosesser knyttet til ny avdelingsstruktur et høyt prioritert innsatsområde. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid: KHiB budsjetterte med fullfinansiering av operatørrollen for stipendiatprogrammet i 211. Gitt det omfanget stipendiatprogrammet har fått, og det betydelige bidraget KHiB har tilført programmet fra ordinære bevilgningsrammer siden oppstarten i 23, har det fra KHiBs side vært viktig at KD sikrer den nødvendig finansiering av dette nasjonale oppdraget. Det samme gjelder for prosjektprogrammet som ble etablert i 21. Det er positivt at KD i forbindelse med tildelingsbrev for 212 har styrket driftsmidler til stipendiatprogrammet og styrket prosjektprogrammets ramme. Gitt de avklaringer som er knyttet til finansiering og kostnadsdekning, vil KHiB følge med på kostnadsutviklingen ved operatørfunksjonen for programmene. 9. BEKREFTELSE AV REGNSKAPET Det bekreftes at kunsthøgskolens regnskap er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandarder, med tilpasninger som vist til i vedlagte prinsippnote. Forslag til vedtak: Styret godkjenner foreløpig årsregnskap 211 med styrets innspill, og gir høgskoledirektør fullmakt til å foreta eventuelle nødvendige endringer til rapporteringen. Bergen, 1. februar Paula Crabtree Rektor/styreleder Cecilie Ohm Høgskoledirektør 11

13 VEDLEGG I Kunsthøgskolen i Bergen Organisasjonsnummer: Foreløpig årsregnskap 211 med ledelseskommentarer

14 Virksomhet: Kunsthogskolen i Bergen Resultatregnskap INote I Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overforinger fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter I I I I I Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsforte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (brutlobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobtidsj Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer lilfort annen opptjent virksomhetskapital 8 Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av gehyrer og avgifter direkte til statskassen 9 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 9 Overforinger til statskassen 9 () Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overforinger fra statskassen til tilskudd til andre 1 I Itbetalinger av tilskudd til andre 1 Sum tilskuddsforvaltning

15 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Bergen Balanse EIENDELER INote I I A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Al. i II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 I Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler All.2 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 1 1 Investeringer itilknyttet selskap 11 Investeringer og aksjer og andeler 1 1 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler AllI.3 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdning og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdning og forskudd til leverandører Il Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 14 I Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 Sum fordringer I III Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd 17 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17-2 i Sum kasse og bank Bl.1 Bl.2 Bll.1 Bll.2 Bll.3 BIV.1 BIV.2 BIV.3 Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Kontrollsum Differanse

16 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Bergen Balanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD INote I C. Virksomhetskapital I INNSKUTT VIRSOMHETSKAPITAL Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 8 Il OPPTJENT VIRKSOMHETSKAPITAL Opptjent virksomhetskapital 8 Sum opptjent virksomhetskapita! Sum virksomhetskapital c.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser Il Annen langsiktig gjeld øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter 2 1 I 888 Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV. Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobu Ikke inntektsført bevilgninger og bidrag (nettobudsjette Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 Sum avregninger DI.1 Dl.2 Dll.2 DlII.1 Dlll.2 DIll.3 DIIl.4 Dlll.5 Dlll.6 DIV.1 DIV.2 DIV.3 DIV.4 Sum gjeld SUM VIRKSOMHETSKAPTAL OG GJELD

17 Virksomhet: Kunsthogskolen i Bergen Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte vir Periode: Regnskapsførerkonto (Norges Bank): Regnskap I Inngående beholdning II Endring i perioden (6 341) III Utgående beholdning 3 57 Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis for hele regnskapsåret. Utgående beholdning skal oppgis pr. 31. desember i regnskapsåret.

18 Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som er utarbeidet i forbindelse med Finansdeparternentets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten rnotytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV. Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregn ing med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatfort i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrorer transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsfort i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksornhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom pålopte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsfort når en eventuell underdekn ing i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Oinlopsmidier og kortsiktig gjeld Omlopsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsiopet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassitisert som omlopsmidler hvis de skal tilhakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omlopsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld halansefores til nominelt beløp på etableringstidspunktet

19 Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 9-post og aksjer anskaffet før I. januar 23 og som ble overført fra gruppe I til gruppe 2 fra I. januar 29, har motpost i Innskutt virksonihetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksoinhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Varige drflsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntektfraforpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anieggsmidier i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell hruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert soii en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningshalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. lininaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balansefort med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsinidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet opploses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. 7

20 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Ekstraordinære poster Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfbr sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandor. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resullatregnskap som søker å refiektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjorskontoer i Norges Bank. 3

21 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Bergen r%ote i Spesifikasjon av driftsinntekter Inntektfra bevilgninger/ro Knnn.s kapedi parlemi ns t Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartemenlet * - brutto benyttet lii investenngsformat I varige driftsmidter av periodens bevilgning / driflsittskudd + tilsatt inntekt fra forptikietse knyttet lit investeringer (asskrivninger) + tilsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til ins esteringer, bokført verdi avhendede anteggsmidter - otbclating av tilskudd ti andre Andre poster som edrarer bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) aptnfikan jun. Priigrato for hoamineruk *tvikiingnbeid (prosjekt 79) npesif:kamjon Stipeadioier Kl/KR lprnajekl 711 Sum inntektfra herilgningerfrii Kunnnkapsslepartementet l/-,e e,uligi-n kk-bngrrokeil spe ie/t.irri n pe gitt litt/er ,21 Rulosann N Ni 3 i 562 i 728 Ni.5 Ni.6 Ni Ni Ni 1 lll.iksilel og oi erjoringi r/ ro ane/re i/i parti n,eni Periodens litskuddlos erforing fra andre dcpartenientn - brutto bensilet til ins esteringsformai/ varige dnftsmid(er av penodens besilgning driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet lit insesleringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra forpliktelse knrtlet til i ns esteringer. bokført serdi avhendede anleggsmidler - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster sont sedrorer tilskudd og siserforinger fra andre departement (spesifiseres) Sum li!.ukudtt ugurerforingerfra andre departement * i oe,iilia, i ii!eli!iti,ge r la! njn ni/ Oi re n po egne lit/er Ni ii Ni 12 Ni 14 Ni.15 Ni.i Ni 19 Sum inntekt fra benilgninger (linje i i resultatregnskapet( / sisksc/e/jra ane/ei.elaibge fesrrallning.sorganer* Periodens tilskodd/oserforing I Periodens tilskudd/oserforing 2 Periodens tilskudd/os erforing fra regionale forskningsfond - utbetaling at tilskudd/oserforing fra reginnate forskningsfoitd lit andre Pcriodens tilskudd /os erfunng fra NPR i 83 - bnilto benyttet til iusestcringsformkl/ varige dnflsmidier an penodens bet itgntng/ driftnt/skudd + tilsatt inntekt fra forpliktelse knvllet til insesteringer )anskris nineser) i utsatt inntekt fra forpliktelse knaitel til msesleringer, bokført s erd, anhendede aoleggsn,idlcr - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrorer iitskudd fra andre stalttpe fors atlningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overferinger fra andre statlige forvaltningsorganer i 975 u it.si ttihge tileleltngi r.ikal tpetifiv res p 3555 listje v i)l.e kse/d li) annen hii/rag.sfinan.s serl akui,etil* Kommunale og fo lkeskomntttna(e etater 13 i 97 Organisasjoner Naerinetslis Ipris at 35 EU titskuddllildeting fra rantmeprogranl for forskning ku titskudd/liidehng til iendervisniog tsg aeinel Stifielser i9 434 Andre 44i 163 Sum tilskudd til annen bidragsf,nansiert aktivitet 68i i 381 I i-ne esllige ble/tog,tl o) epe nifs.sere.e p5 eglse linjer i gli, eat ntt li,,i/ielle s.so,,t hi s,t lli s til il,isvsli riligrr,slol be hassdle,e eller fsss plels l.se,s,node lk,i etg ps ne nlrre s sone i V/ R-eae tsstlle l, Ii/.e keee/djra gen e rog gave fovslerkninger Mollatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inoteklsfurle gater og gaveforslerkninger 9 tilsatt inntekt fra mottalte gas er/gaveforsterkninger Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 6 i/ trsnligi lekteliesge r,,ku! spt nijt.set es ga i gni linjer Sum tilskudd og onerforinger fra andre (linje 2 i resultatregnskapet( f/et inrtt e e/.e a/g at line/sin anli gg. sna,elini r mi Salg an eiendom Salg an maskiner, ulsins osv Salg av andre dnftsmtdier Sum gevinsl ved salg av eiendom, anlegg, meskincr mv. (linje 3 i resullatrcgnskapct( li se solige *ia)gtrran*iakt/eote v sko! t o,s,n,,ne re n og drt nl ia! iangin rs enlte, ll,st e nte, ktst in,,se,ll, se, i/i rk at lei re/i,? re vsivl eipn,se.elig, gi tnntl og il be sea!gvotnt sans,nka) eprse/ e.se ve.n ses, g-v,lr,fsnets,sse li, e, sf,,, s,e 5.5,9. Ni.2 Ni.2i Ni.22 Ni.22A Ni.22B Ni.23 Ni.24 Ni.26 Ni 27 Ni.29 Ni.3 Ni.3i Ni 32 Ni 33 Ni.34 Ni.35 N1.36 Ni 37 Ni.38 Ni,39 Ni 4 Nt,4t Ni 42 Nt,43 Ni,44 Ni 45 Ni 46 Ni.47 Ni.48 h,nti ki f/a iippilra,s, s/)sstn.ssi rl akisi i Statlige etater Kommunale og fstkeskonsntonale etater Organisastoreer 28 Naenneesliv/Prisat Stiftetser bstdre 6 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 6 28 tsse!s, salg. ogli ti ennte ktcr sal,ssinotekte* i.eieinulekter i84 i37 Sum andre salgs- og leieinntekter Ni.49 Ni.5 Ni.5i Ni.52 Ni.53 Ni.54 Ni 55 Ni 56 NI 57 Ni.59 Sum salgs- oq leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet( 779 i 89 Ni 6,4ndri eesnli I,k r (later som skøt tnniokisfnres øsrtge andre inntekter 5 Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet( 5 Ni 61 Ni 62 Ni 65 SUM DRIFTSINNTEKTER Ni 66

22 Virksomhet: Kunsthogskolen i Bergen Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk:** 85, 75,5 Kontrollsum Differanse _577 * Virksomheter som betaler pensjonspremie selv: Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 21 har vært 13, prosent (prosentsatsen fylles ut av den enkelte institusjon). Premiesats for 211 har vært 11,15 prosent (prosentsatsen fylles ut av den enkelte institusjon). **Telletidspunkt gir store utstlag på antall årsverk.

23 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Bergen Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiserogdiett Øvrige driftskostnader (*) a Frakt og transportkostnader 216 b Kontorkostnad. trykksak og lignende c Telefon, porto og lignende 1116 d Salgs-, reklame- og representasjonskost. 445 e Kontingent, gave. forsikringspremie, lisens 855 f Annet -342 Sum andre driftskostnader (*,) Spesfiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som hørfremgå av regnskapet Kontrol Isum Differanse