BØMLO KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP HOVEDRAPPORT MARS 2008

Transkript

1 BØMLO KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP HOVEDRAPPORT MARS 2008

2 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Hovedplan avløp Hovedrapport Oppdragsnummer: 690 Oppdragsgiver: Bømlo Vatn- og Avløpsselskap Versjon: 1 Dato: 17. desember 2007 Ansvarlig firma: Oppdragsansvarlig: Dimensjon Rådgivning AS Njål Erland Oppdragsmedarbeidere: Jan Otto Johannessen Per Helge Ollestad Lagret: O:\690_BVA_HPL_samordnet\06_Rapport\690_r02_hoved rapport_avløp.doc Jakob Askelandsvei 4 Telefon: Foretaksnummer: MVA 4314 Sandnes Telefax: Epost: Post@Dimensjon.no

3 Hovedrapport Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Innledning Planfaser Lover og forskrifter Øvrige rammebetingelser Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Organisering av avløpssektoren Avløpssoner og rensedistrikt Bidragsytere til forurensningsutslipp Tekniske anlegg avløp Arbeidsmiljø og internkontroll Resipienter Mål og resultatområder Målsetting for planarbeidet Overordna mål Mål for vannkvalitet Befolkningsutvikling og dimensjonering Befolkningsutvikling Definisjon av personenheter (PE) Dimensjonering avløpsanlegg Strategi og hovedløsninger Problembeskrivelse Strategi for å nå målsettingen Utbygging av områder med 100 % kloakkløsninger Kloakkering av nye områder Sanering av eksisterende utslipp Rensemetode for avløpsanlegg Bruk av trykkavløpssystem Øke tilknytningsgraden pålegg om tilknytning Anvende prinsippet Forurenser betaler Utarbeide lokale forskrifter for utslippstillatelser Utførte tiltak siden forrige hovedplan Tilbakeblikk forrige hovedplan Status ulike tiltak Vurdering av konkrete tiltak Planmessige og organisatoriske tiltak Avløpssone 1: Goddo - Rolfsnes Avløpssone 2: Rubbestadneset Avløpssone 3: Bremnes Avløpssone 4: Hallaraker - Alvsvåg Avløpssone 5: Håvik - Røyksund Avløpssone 6: Sakseid - Våge Avløpssone 7: Moster Avløpssone 8: Langevåg Oljeutskiller og fettavskillere Ansvarsskille BVA - abonnent Risikovurdering avløpstiltak Generell Vekting av risiko og konsekvens Uønskede hendelser Risikovurdering av hendelser...45

4 Hovedrapport Side 3 9 Handlingsplan Generelt Planmessige og organisatoriske tiltak Investeringstiltak Avløpsgebyr...51 VEDLEGG 1. Oversikt over de ulike avløpssonene 2. Oversikt over resipienter 3. Soneinndeling lokal forskrift 4. Oversikt over tiltak på oversiktskart 5. Beregning avløpsgebyr

5 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 1 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Bømlo kommune har en eksisterende hovedplan avløp som ble vedtatt i kommunestyret 8. november Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste år. Da rammebetingelser stadig endres, vil levetiden på en slik plan normalt være 4 år. Dimensjon Rådgivning fikk i oppdrag å revidere eksisterende hovedplan i nært samarbeid med Bømlo Vatn og Avløpsselskap (BVA). Revidering av hovedplan avløp for BVA startet opp i januar Følgende personer har deltatt i prosjektet: Roy Sverre Amundsen Odd Petter Habbestad Nils Kåre Nysæter Njål Gunnar Slettebø Elisabeth Gjerde Toralf Meling Njål Erland Jan Otto Johannessen Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS (prosjektansvarlig) Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Bømlo kommune Bømlo kommune Bømlo kommune Bømlo kommune Dimensjon Rådgivning AS Dimensjon Rådgivning AS 1.2 Planfaser Arbeidet med hovedplanen har bestått av flere planfaser. Følgende oversikt viser de ulike fasene: A: Målformulering B: Innsamling av grunnlagsdata C: Systemløsning vurdering av ulike tiltak D: Beskrivelse og kostnadsberegning av tiltak E: Utarbeide handlingsplan og beregne gebyrgrunnlag 1.3 Lover og forskrifter Forurensningsloven Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Hvis virksomheten vil være i strid med endelige

6 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 2 planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndighetene. Det er flere forskrifter som er knyttet opp mot bestemmelsene i forurensningsloven: Forskrift om reinsing av avløpsvann (avløpsforskriften) Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Forskrift om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontorer NS-EN 858 er en ny harmonisert norsk standard for oljeholdig avløpsvann (fettavskillere og oljeavkillere) og er gjort gjeldende i Norge fra (forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann fra 1. oktober 1983 opphører ) Forskrift om begrensning av forurensning, Del 4 Formålet med del 4 av forskriften er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av sanitært og industrielt avløpsvann. Utslipp av sanitært avløpsvann er delt opp i tre kategorier: 1. Utslipp mindre enn 50 pe. 2. Utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann og elvemunning, samt til sjø. 3. Utslipp større enn 2000 pe til ferskvann og elvemunning, samt til sjø. For punkt 1 og 2 er kommunene forurensningsmyndighet, mens Fylkesmannen er myndighet for punkt 3. Kommunene kan utarbeide lokale forskrifter for utslipp mindre enn 50 pe. En lokal forskrift vil erstatte store deler av forskriften og vil forenkle saksbehandlingen i kommunen. Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp skal det søkes om tillatelse i henhold til kravene i forskriften Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven stiller krav til innholdet i kommuneplaner, samt gir muligheter for båndlegging av arealer som benyttes til vannforsyning og avløp. I 66 kreves det at bortledning av avløpsvann skal være sikret i samsvar med forurensningsloven før tomt fraskilles eller bygning oppføres. Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Kommunen kan gjøre unntak fra dette kravet Lov og forskrift om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov og forskrift som gir kommunene hjemmel til å kreve vann- og kloakkavgifter fra sine abonnenter. Med hjemmel i loven har Bømlo kommune vedtatt Forskrift om vass- og kloakkavgifter i Bømlo kommune den Loven omfatter alle eiendommer som er eller har fått krav om tilknytning til kommunalt ledningsanlegg Lov om helsetjenesten i kommunene Kommunehelsetjenesteloven gir kommunen ansvar for at utslipp av avløpsvann ikke fører til hygieniske ulemper for innbyggerne.

7 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side Andre lover og forskrifter I tillegg til de lover og forskrifter som er beskrevet ovenfor finnes flere forskrifter og veiledere som angår planlegging, bygging, drift og vedlikehold av avløpsanlegg. 1.4 Øvrige rammebetingelser Plansystemet En kommuneplan skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den kortsiktige delen skal inneholde et samordnet handlingsprogram for de forskjellige sektorers virksomhet de nærmeste år. Planene skal bygge på de økonomiske og ressursmessige forutsetninger som foreligger. Det kreves at planene vurderes samlet en gang i hver valgperiode (hvert fjerde år). Hovedplan avløp inngår sammen med hovedplan vann som kommunedelplaner og skal være delplaner innenfor kommuneplanen. Avløpsplanen skal omfatte hele kommunen og skal beskrive planer for å ta hånd om avløpsvann fra husholdninger, fritidsbebyggelse, industri og jordbruk, slik at det ikke oppstår vesentlig miljøskade eller andre sjenerende forhold. Hovedplan avløp skal konkludere med en handlingsplan som sørger for at miljømål beskrevet i planen møtes. Handlingsplanen vil også ta stilling til utviklingen i fremtidig avløpsgebyr for å oppnå målene i planen Utsleppstillatelse Bømlo kommune har en gyldig utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland datert 29. august Utslippstillatelsen omfatter oppsamling, transport, behandling og utslipp av avløpsvann, samt slamhåndtering og resipientovervåkning. Utslippstillatelsen beskriver ulike tiltak og tidsfrister for gjennomføring av disse. I vedlegg 1 til tillatelsen beskrives krav til transportsystemet for avløpsvann. Her stilles konkrete krav til tilknytningsgrad til offentlig avløpsnett for de ulike avløpssoner. Vedlegg 2 omfatter krav til renseanlegg for avløpsvann og slamhåndtering. Rensekrav for kommunale avløpsanlegg skal som minimum være slamavskiller eller sil med minimum 1,0 mm lysåpning. Fylkesmannen stiller videre krav til at kommunen skal ha en egen plan for slamhåndtering. Denne planen skal beskrive forventet slammengde og alternativer for behandling og deponering av dette. SIM er ansvarlig for slamplaner i SIM-kommunene og følgelig ansvarlig for slamplan til Bømlo kommune.

8 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 4 2 Tilstands- og situasjonsbeskrivelse 2.1 Organisering av avløpssektoren Fram til 1. januar 2003 hadde Bømlo kommune ansvaret for organisering og drift av det offentlige avløpssystemet. Fra og med 1. januar 2003 har BVA overtatt eierskapet til de offentlige avløpsanleggene (ledninger og tekniske anlegg) og har ansvaret for organisering, utbygging og drift av det offentlige avløpssystemet. Figur 1 viser en oversikt over organiseringen av BVA. Generalforsamling (formannsskapet) Styret for BVA Daglig leder BVA Ansatte BVA (9 stk) Figur 1 Organisering av BVA 2.2 Avløpssoner og rensedistrikt Det er i tidligere planarbeid gjort en oppdeling av Bømlo kommune i 8 ulike avløpssoner. Vedlegg 1 viser en oversikt over disse avløpssonene. Hver avløpssone er delt inn i ulike rensedistrikt, der hvert rensedistrikt har et eget utslipp til resipient. Tabell 1-8 nedenfor viser en oversikt over de ulike rensedistriktene i de ulike avløpssonene. Tabellene viser følgende: Antall personer tilknyttet rensedistriktene i 2007 Andel personer tilknyttet offentlig avløp i rensedistriktene i 2007 Mål i denne hovedplan om andel tilknyttet offentlig avløp innen 2011 Figur 2-9 viser alle offentlige utslippspunkt i de ulike avløpssonene.

9 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 5 Figur 2 Utslippspunkt i avløpssone 1: Rolfsnes Tabell 1 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 1: Rolfsnes. Nr Rensedistrikt Rense-løsning Personer Status U.1.1 Rolfsnes Felles kommunal slamavskiller % U.1.2 Erevik Felles kommunal slamavskiller % Sum 138 Figur 3 Utslippspunkt i avløpssone 2: Rubbestadneset

10 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 6 Tabell 2 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 2: Rubbestadneset. Nr Rensedistrikt Renseløsning Personer Status U.2.1 Arhaugvika Felles kommunal slamavskiller (2008) % U.2.2 Innvær Felles kommunal slamavskiller % U.2.3 Yrkesskulen Privat avløpsrensing 75 + skule 100 % U.2.4 Brubakken Privat avløpsrensing Industri 100 % U.2.5 Søresjøen Privat avløpsrensing % U.2.6 Hetlevika Privat avløpsrensing % U.2.7 Ramsosen Felles kommunal slamavskiller % U.2.8 Ekornvika Privat avløpsrensing % U.2.9 Foldrøy skole Felles kommunal slamavskiller 30 + skole 70 % U.2.10 Foldrøy bustadfelt Felles kommunal slamavskiller % U.2.11 Ørevik Felles kommunal slamavskiller % Sum Figur 4 Utslippspunkt i avløpssone 3: Bremnes

11 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 7 Tabell 3 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 3: Bremnesområdet. Nr Rensedistrikt Renseløsning Personer Status U.3.1 Nessosen Felles kommunal slamavskiller % Sum Det kommunale utslippspunktet U.3.2 i Urangsvågen er i ferd med å bli sanert, anlegget vil stå ferdig i løpet av Avløpet vil bli overført til Nessosen. Figur 5 Utslippspunkt i avløpssone 4: Alvsvåg Tabell 4 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 4: Alfsvåg. Nr Rensedistrikt Renseløsning Personer Status U.4.1 Hallaråker Kommunalt utslipp, privat slamavskiller % U.4.2 Mæland Felles kommunal slamavskiller % U.4.3 Fagervoll Kommunalt utslipp, privat slamavskiller % Sum 244

12 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 8 Figur 6 Utslippspunkt i avløpssone 5: Håvik Tabell 5 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 5: Høvik - Røyksund. Nr Rensedistrikt Rense-løsning Personer Status U.5.1 Håvik Privat avløpsrensing % U.5.2 Høvringevika Felles kommunal slamavskiller % Sum 180

13 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 9 Figur 7 Utslippspunkt i avløpssone 6: Sakseid Tabell 6 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 6: Sakseid. Nr Rensedistrikt Renseløsning Personer Status U.6.1 Industri Sakseid Privat avløpsrensing Industri 100 % U.6.2 Byggefelt Sakseid og Hillesneset Felles kommunal og private slamavskiller % U.6.3 Trøytarosen Felles kommunal slamavskiller % Sum 300

14 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 10 Figur 8 Utslippspunkt i avløpssone 7: Moster Tabell 7 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 7: Moster. Nr Rensedistrikt Renseløsning Personer Status U.7.1 Mosterhamn Privat avløpsrensing % U.7.2 Notlandsvåg Felles kommunalt silanlegg % U.7.3 Grindheimsvåg Privat avløpsrensing % U.7.4 Brattestø Privat avløpsrensing % U.7.5 Heio Felles kommunal slamavskiller % Sum 1.025

15 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 11 Figur 9 Utslippspunkt i avløpssone 8: Langevåg Tabell 8 Oversikt rensedistrikt i avløpssone 8: Langevåg. Nr Rensedistrikt Renseløsning Person er Status U.8.1 Eidesvågen Felles kommunal slamavskiller (2008) % U.8.2 Bømmelhamn Kommunalt utslipp, privat slamavskiller % Sum Bidragsytere til forurensningsutslipp Bidragsytere i forbindelse med næringsbelastning til de forskjellige resipientene kan oppsummeres i henhold til følgende: Utslipp fra husholdningsavløp Utslipp fra industri og næringsvirksomhet Utslipp fra fritidsbebyggelse Diffus avrenning fra tette flater som veger og plasser. Diffus avrenning fra landbruk Avløpsvann fra husholdning og fritidsbebyggelse Næringsbelastningen som har utslipp gjennom et rørsystem eller konkrete renseanlegg lar seg kvantifisere på grunn av kjennskap til antall personer, eller mengde og konsentrasjon av de forskjellige næringsstoffene i et utslipp. Forurensingsbelastningen fra hver enkelt person er godt utredet og varierer i liten grad.

16 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side Diffus avrenning fra overflater Diffuse utslipp som avrenning fra landbruk og tette flater er svært vanskelig å kvantifisere og kan variere svært mye med hensyn til nedbør, gjødslingsrutiner, helning på areal, jordsmonn etc. Totalt jordbruksareal for Bømlo kommune er oppgitt til daa. Normal avrenning fra jordbruksarealer ligger i størrelsesorden mellom g/daa Tot. P per år. Totalt utslipp av Tot. P fra landbruket vil ligge i størrelsesorden kg/ Tot. P/ år. Dette tilsvarer utslippet fra personer dersom en antar 1,7 g Tot. P/pe*d. Jordbruksavrenning er normalt ikke et problem for sjøresipienter på grunn av lave konsentrasjoner for næringsstoffene og god omsetning av næringsstoffer i sjø. Det vil imidlertid være avhengig av tilstanden på resipienten, hydrauliske forhold og utskifting av vannmassene. Jordbruksavrenning vil derimot være en viktig næringskilde for ferskvann og kan være den viktigste kilden til eutrofiering av ferskvann. Avrenning fra veger og plasser kan være et problem med hensyn til næringsstoffer, oljerester og tungmetaller Avløpsvann fra industri og næringsvirksomhet Avløpsvann fra industri og næringsvirksomhet kan variere fra vanlig avløpsvann fra menneskelig aktivitet til avløpsvann fra, slakterier, meierier og andre spesielle virksomheter. Avløp fra næringsmiddelindustri må gjennomgå forbehandling med hensyn til fjerning av fett dersom det skal egne seg til rensing i kommunale avløpsanlegg. 2.4 Tekniske anlegg avløp Generelt om transportsystemet Bømlo kommune har et spredt avløpssystem med mange små rensedistrikt og noen få store rensedistrikt. Transportsystemet består av følgende: Selvfallsledninger med kummer Pumpestasjoner Pumpeledninger Det skilles normalt mellom 2 typer ledningsnett: Fellessystem (en ledning for både kloakk og overvann) Separatsystem (en ledning for kloakk og en ledning for overvann) På Bømlo er det hovedsakelig bygd separatsystem, men noe fellessystem finnes det fortsatt. Mye av ledningsnettet ligger i relativt spredt bebyggelse og overvannet ledes da oftest direkte til terreng og ikke via overvannsledninger Ledningsanlegg I Bømlo kommune er det hovedsakelig benyttet betong som rørmateriell før Fra 1975 er det benyttet plastrør som spillvannsledninger. Tabell 9 viser en oversikt over ledningsmaterial og avløpssystem i Bømlo kommune.

17 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 13 Tabell 9 Ledningsmaterial og avløpssystem i Bømlo kommune (offentlig) per (alle tall i meter) Ledningsmaterial Avløpssystem Sum Betong Plast Ukjent Felles Spillvann Overvann Lengde (meter) Avløpspumpestasjoner og overløp Det er totalt 33 avløpspumpestasjoner. Tabell 10 viser en oversikt over disse stasjonene. Nye avløpspumpestasjoner etableres med tørroppstilte pumper. Det er totalt 19 tørroppstilte pumpestasjoner og 14 dykkede. Det er i gang en utskiftingen av gamle pumpestasjoner med dykkede pumper med nye pumpestasjoner med tørroppstilte pumper. I dag er samtlige pumpestasjoner utenom en overvåket av et sentralt driftskontrollanlegg. Den ene stasjonen som ikke er overvåket er planlagt sanert i denne planen. Tabell 10 Generelle data om avløpspumpestasjoner Nr Stasjon Type Overvåket Byggeår P1 Økland Tørroppstilt Ja 2007 P2 Røssvik Tørroppstilt Ja 2007 P3 Kleret Tørroppstilt Ja 2001 P4 Samvirkelaget Tørroppstilt Ja 2002 P5 Ungdomsskulen Tørroppstilt Ja 2004 P6 Hollundskjosen Tørroppstilt Ja 2006 P7 Gåsland Tørroppstilt Ja 2005 P8 Laurhammer Tørroppstilt Ja 2004 P9 Hollund Dykket Ja 1983 P11 Straumfjorden Ute Dykket Ja 1993 P12 Straumfjorden Inne Dykket Ja 1993 P13 Bømlotunet Dykket Ja 1978 P16 Rubbestadneset Dykket Ja 1994 P17 Svortland skule Dykket Ja 2000 P18 Meling Dykket Ja 1979 P19 Skimmeland Tørroppstilt Ja 2006 P20 Våge Tørroppstilt Ja 2007

18 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 14 P21 Kåso Tørroppstilt Ja 2004 P22 Vorland Dykket Ja 1991 P23 Mosterhamn Dykket Ja 1985 P24 Mæland Tørroppstilt Ja 2007 P25 Kulleseid Dykket Ja 1994 P26 Stavlandsneset Tørroppstilt Ja 2003 P27 Krono Tørroppstilt Ja 2004 P28 Ulvsvåg Tørroppstilt Ja 2006 P29 Nesse Tørroppstilt Ja 2006 P30 Nesse KRA Tørroppstilt Ja 2006 P31 Eidesvik Tørroppstilt Ja 2007 P32 Urangsvåg Tørroppstilt Ja 2007 P33 Varhaug Dykket Nei Renseanlegg og slamavskillere Det er to hovedtyper avløpsrenseanlegg: Silanlegg og slamavskillere. Tabell 11 viser en oversikt over de 3 silanleggene i kommunen. Det er planer om å bygge nye slamavskillere som erstatter dagens 3 silanlegg. Tabell 12 viser en oversikt over de 11 slamavskillerne i kommunen. Tabell 11 Nøkkeldata for silanlegg i Bømlo kommune Nr Anlegg Type Belastning Erstattes av slamavskiller RA29 Arhaugvika Masko Zoll RA30 Eidesvikneset Masko Zoll RA31 Notlandsvågen Masko Zoll Tabell 12 Nøkkeldata for kommunale slamavskillere Utslippspkt Slamavskiller Volum (m³) Belastning (PE) U.1.1 Rolfsnes U.2.2 Innvær 30 81

19 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 15 U.2.7 Ramsosen U.2.9 Foldrøy skule U.2.10 Foldrøy bustadfelt U.2.11 Ørevik U.3.1 Nessosen U.4.2 Mæland U.5.1 Høvringevika U.6.2 Sakseid U.6.3 Våge U.7.5 Heio U.7.6 Anglevik Sum Slamavskillerne Høvringevika (U.5.1) og Anglevik (U.7.6) er formelt ikke overtatt av BVA, men er planlagt overtatt Slamhåndtering BVA organiserer selv tømmingen av de kommunale slamavskillerne. Det foreligger en slamplan for utarbeidet av SIM som ikke er behandlet av Bømlo kommunestyre. Føresegn for innsamling av forbruksavfall, tøming av slamavskiljarar og tette tankar med mer, og om gebyr er vedtatt av Bømlo kommunestyre 23. mars Det tømmes slam fra følgende type anlegg: Offentlige renseanlegg Offentlige slamavskillere Private slamavskillere Det ble foretatt følgende tømminger av slamavskillere: tanker 0-4 m³ (tømming hvert 2. år) 340 tanker for hytter (tømming hvert 4. år) 85 tanker 4-9 m³ (tømming hvert 2. år) 35 tanker 9-17 m³ (tømming hvert 2. år) 600 m³ større slamavskillere (tømming hvert år) 2.5 Arbeidsmiljø og internkontroll Et godt og attraktivt arbeidsmiljø er viktig for BVA. Det vil gi bedre arbeidsinnsats, redusert sykefravær og mindre utskifting av personale hvis indre og ytre arbeidsmiljøet er godt.

20 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 16 BVA har nylig revidert eksisterende internkontrollsystem som omfatter rutiner for HMS på avløpssektoren. Det stilles krav om det skal være et internkontrollsystem med rutiner for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold og som vektlegger helse, miljø og sikkerhet. 2.6 Resipienter Det er foretatt omfattende resipientundersøkelser i sjøresipienter (1984, 1991 og 2000) og resipientundersøkelse av 2 ferskvannsresipienter (1992, 1994, 1996 og 2000). Vedlegg 2 viser en oversikt over sårbare resipienter i Bømlo kommune som påvirkes av kloakkutslipp. Tabell 13 viser en oversikt over undersøkelsene foretatt i sjøresipientene. Tabell 13 Oversikt over undersøkelser på ulike sjøresipienter Resipient Undersøkt Vurdering av resipient Innværfjorden 1984, 1991, 2000 Bunnvannet var råttent, sulfidholdig og uten høyere dyreliv. I den øvre delen fjæren var forholdene gode. Fauna og flora i strandsonen viste ingen tegn til belastning, mens dypere deler av fjæren var belastet. Fjorden er ikke egnet som resipient for kloakkutslipp og bør ikke tilføres organisk materiale. Stokksundet (Rubbestadneset) 2000 Det ble funnet markert forurensing av metaller, noe skipsverftet sannsynlig er en lokal kilde til. Også høye konsentrasjoner av organiske forbindelser ble funnet. Bunnen ved Rubbestadneset var uten dyreliv og hadde hydrogensulfid, men inneholdt O 2. Dette har sannsynligvis sammenheng med kloakkutslipp. Langevåg 1984, 1991 Innenfor terskelen var det dårlige forhold med råttent bunnvann og svært lav O 2 innhold uten høyre dyreliv og høy organisk innhold. Fjærsonen helt inni vågen virket belastet.utenfor terskelen var forholdene fremdeles gode. Kloakkutslipp bør flyttes til utenfor terskelen (Rundøy). Grindheimsvågen 1984, 1991 Forholdene er dårlige og det var lite eller intet dyreliv. Det var høyt organisk innhold og bunnvannet var råttent og sulfidholdig. Stor tilførsel av organisk stoff gjør det uegnet som resipient for kloakk. Sakseidvågen 1984, 1991 Innerst i vågen var det ikke dyreliv på bunnen og sedimentet hadde svært høy organisk innhold og det var lite O 2. Lenger ute var det dyreliv, men det var belastet. Vågen er uegnet som resipient og sterkt påvirket fra bossplassen på land med blant annet mye tungmetaller. Mælandsvågen 1984, 1991 Grunn våg uten markerte terskler. Innerst i vågen var det gode hydrografiske forhold med rikelig O 2 innhold på bunn. Bunnsedimentene var derimot råtne uten dyreliv, grunnet fiskemottaket. Lenger ute var forholdene bedre og lengst ute friske og fine. Indre del ikke egnet som resipient for kloakk. Eidesvik 1991 Gode forhold med mange arter. Sedimentet hadde lav organisk innhold og strandsonen var uten tegn til forurensning. God resipient som ser ut til å tåle godt det den tilføres. Finnåsvika 1991 Bunnen var uten høyere dyreliv og hadde råttent bunnvann. Strandsone var fin og så ikke forurenset ut. Uegnet som resipient for kloakkutslipp (tåler ikke mer).

21 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 17 For sjøresipienten Nessosen, som mottar størst mengde utslipp avløp, foreligger det ikke noen resipientundersøkelser. Tabell 14 viser en oversikt over undersøkelsene foretatt i ferskvannsresipientene. Tabell 14 Oversikt over undersøkelser på ulike ferskvannsresipienter Resipient Undersøkt Vurdering av resipient Storavatnet 1992, 1994, 1996, 2000, 2004, 2005, 2006 Selsvatnet 1992, 1994, 1996 Storavatnet er middels næringsrikt, har et middels høyt innhold av organisk stoff, et middels godt siktedyp. Algemengden var middels høy og andelen blågrønnalger var oppe i 30 %. Oksygenforbruket i dypvannet er så stort at det var tilnærmet oksygenfrie forhold i bunnvannet september Forurensningskilder er landbrukstilførsel og kloakk, noe som gir uakseptabelt høy konsentrasjon av bl a tarmbakterier. Fosforbelastning er kritisk, noe som gir høy algeproduksjon. Dette medfører høyt O 2 -forbruk som gjør at bunnvann er O 2 fritt og kan medføre sulfidproduksjon i bunnvannet. Det er nødvendig med reduksjoner i tilførsler fra landbruk og husholdningskloakker til Storavatn. I nedslagsfeltet til Selsvatn drives det jordbruk, hushold og det er spredt bebygd (95 beboere uten offentlig kloakk). Vannet er mindre belastet og de fleste vannparametrene gir SFTs klasse 2: Moderat avvik fra forventet naturtilstand. Bakterienivåene er generelt lave og fosforbelastningen i innsjøen er ikke særlig kritisk. Algeproduksjonen er middels høy. Ikke stor organisk belastning på innsjøen. Det vil være en fordel for vannkvaliteten i Selsvatn med reduksjon i tilførsler fra landbruk og husholdningskloakker. Fosfornivået har økt jevnt svakt de siste årene, og vannkvalitet er god og vannet er godt egnet for bading.

22 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 18 3 Mål og resultatområder 3.1 Målsetting for planarbeidet Det er satt følgende mål knyttet til utarbeidelsen av en revidert hovedplan for avløp: Planen skal inneholde konkrete mål for avløpssektoren Den skal ha et tidsperspektiv på 20 år Den skal oppsummeres i en handlingsplan Den skal behandles politisk som en kommunedelplan Den skal være et styrende dokument ved utarbeidelse av årlige handlingsplaner Den skal revideres hvert 4. år i takt med kommuneplanen 3.2 Overordna mål Bømlo kommune sitt hovedmål er å eliminere utslipp til innenlandsvassdrag og ikke egnede sjøresipienter med dårlig vannutskifting. I hovedplansarbeidet skal målene for avløpssystemet konkretiseres med tilhørende tiltak for en periode på 5 år. Nedenfor er målene for avløpssektoren konkretisert og delt opp i avløpstekniske, miljøbaserte og økonomiske mål. Tabell viser de konkrete målene for avløpssiden. Tabell 15 Avløpstekniske mål (offentlige og private anlegg) Mål Avløpstekniske mål 1.1 Alle avløpsanlegg skal ha en kvalitet som tilfredsstiller gjeldende normer og forskrifter. Det skal drives et forebyggende vedlikehold som sikrer at avløpsanleggenes tekniske standard ikke forringes over tid. 1.2 Eksisterende fellesledninger for spill- og overvann skal saneres i områder hvor avløpsvannet renses eller pumpes. 1.3 Overløp fra pumpestasjoner, renseanlegg eller overløpskummer skal elimineres i størst mulig grad. 1.4 Tilknytningsgraden til avløpsnettet i områder definert som tett bebyggelse skal økes til 100 %. Disse områdene er definert i vedlegg I områder definert som tett bebyggelse skal det være rene kloakkledninger som ledes til felles renseanlegg. Løsninger med lokal slamavskilling eller minirenseanlegg aksepteres ikke. 1.6 Ved rehabilitering av eksisterende eller etablering av nye avløpsanlegg skal disse bygges som separatsystem. 1.7 Ved oversvømmelser som skyldes underdimensjonert avløpsnett, feilkoplinger etc. skal årsaken til oversvømmelsen utbedres permanent. I disse områdene skal det gis pålegg om tilbakeslagsventil på avløp i kum til abonnent. 1.8 BVA skal ha rutiner (internkontroll, driftsrutiner, HMT og lignende) for å sikre at avløpsanlegget til en hver tid er funksjonelle. Det skal være et opplegg for varsling, registrering og utbedring av feil.

23 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 19 Tabell 16 Miljømål Mål Miljømål 2.1 Utslipp fra separate avløpsanlegg skal ikke føre til lokale ulemper med hensyn til hygieniske eller andre miljømessige forhold. 2.2 Avløpsnettet skal bygges ut for å redusere næringsbelastningen til sårbare resipienter. 2.3 Samtlige resipienter skal oppfylle kravene til badevannskvalitet. 2.4 Ukontrollerte utslipp til bekker, veggrøfter, overvannsledninger, grunnvannsmagasin eller lokale resipienter skal ikke forekomme. 2.5 Det skal ikkje tillates utslipp til nedslagsfelt eller vassdrag som brukes til drikkevannkilde eller reservekilde. Tabell 17 Økonomiske mål Mål Økonomiske mål 3.1 Kostnadene i forbindelse med slam- og avløpssektoren skal dekkes av slam- og avløpsgebyr. 3.2 Avløpssektoren skal utbygges og drives slik at miljømålene nås og at totaløkonomien innen sektoren blir best mulig ut fra en kost/nytte-vurdering. 3.3 Det skal til enhver tid være en oppdatert database over ledningsnettet. Tabell 18 Mål for tilknytting av nye abonnenter Mål Tilknytning av nye abonnenter 4.1 Nye abonnenter skal få tilbud om tilknytning der det ligger til rette for en økonomisk forsvarlig utbygging. Kostnaden med tilknytning fram til offentlig anlegg må dekkes av utbygger. 4.2 Det skal opprettes lokale forskrifter i henhold til Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 5, fastsatt av Miljøverndepartementet 12. april Boliger innenfor områder definert som tett bebyggelse skal tilknyttes offentlig avløp. 3.3 Mål for vannkvalitet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammen med Statens forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet et klassifiseringssystem for vurdering av miljøtilstand og brukermuligheter i vannforekomster som elver, innsjøer, fjorder og kystfarvann. Systemet bestemmer miljøtilstand basert på fysiske, biologiske og kjemiske parametere for å vurdere om miljøkvaliteten tilfredsstiller krav til ulike brukerinteresser. Tabellen nedenfor viser inndeling i klassifisering av tilstand og egnethet til bruk.

24 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 20 Tabell 19 Klassifisering av miljøtilstand og egnethet til bruk TILSTAND TILSTAND METALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER EGNETHET I = Meget god I = Ubetydelig forurenset 1 = Godt egnet II = God II = Moderat forurenset 2 = Egnet III = Mindre god III = Markert forurenset 3 = Mindre egnet IV = Dårlig IV = Sterkt forurenset 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig V = Meget sterkt forurenset For å bestemme tilstand vurderes følgende typer forurensning som vist i tabellen nedenfor. Tabell 20 Forurensningstyper vurdert i klassifiseringssystemet FERSKVANN Næringssalter Organiske stoffer Miljøgifter Tarmbakterier Forsurende stoffer Partikler FJORDER OG KYSTFARVANN Næringssalter Organiske stoffer Miljøgifter Tarmbakterier Basert på tilstand beskrives egnethet for bruk for forskjellige bruksområder, som vist i tabellen nedenfor. Tabell 21 Bruksområder vurdert i klassifiseringssystemet FERSKVANN Drikkevann råvann Friluftsbad og rekreasjon Fritidsfiske Jordvanning åker og eng FJORDER OG KYSTFARVANN Friluftsbad og rekreasjon Akvakultur Fritidsfiske Råvannforsyning (saltvann) Basert på målinger for hver enkelt vannforekomst, settes en miljøtilstand for de forskjellige parametere det måles for. Deretter bestemmes en tilstandsklasse for egnethet basert på bruksområde. Miljømål for vannforekomster bygger ofte på dette klassifiseringssystemet. En vanlig fremgangsmåte er å bestemme hvilke bruksområder vannforekomsten skal ha, for deretter å bestemme hvilken miljøkvalitet dette tilsvarer. Tabell 22 viser forslag til foreløpige miljømål for Bømlo kommune. Det anbefales i neste omgang å foreta en grundigere vurdering av aktuelle miljømål for de ulike resipientene.

25 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 21 Tabell 22 Forslag til foreløpige miljømål for Bømlo kommune VANNFOREKOMST Drikkevannskilder Storavatnet Selsvatnet Andre ferskvann Urangsvåg Stokksundet / Ramsosen Innværfjorden Nessosen Straumfjorden Sakseidvågen Finnåsvågen Grindheimsvågen Mosterhamn Langevåg Eidesvik Andre fjorder og kystfarvann MILJØMÅL Godt egnet som drikkevann råvann Egnet for friluftsbad og rekreasjon Godt egnet for friluftsbad og rekreasjon Godt egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Egnet for friluftsbad og rekreasjon Godt egnet for friluftsbad og rekreasjon

26 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 22 4 Befolkningsutvikling og dimensjonering 4.1 Befolkningsutvikling Per var det ifølge Statistisk Sentralbyrå ca registrerte innbyggere i Bømlo kommune. Det er forventet en årlig befolkningsvekst på 0,6 %. Dette vil gi en befolkning på ca i 2030, altså en økning på ca Definisjon av personenheter (PE) Norge har tradisjonelt brukt personekvivalenter (pe) som dimensjoneringsgrunnlag for avløpsanlegg. EU har et nytt tilsvarende begrep som kalles personenheter (PE) og som avviker fra personekvivalenter. Definisjonen av 1 personenhet (PE) er: Forurensingsmengde tilsvarende 60 g O 2 målt som BOF 5 Forurensingsmengde tilsvarende 70 g O 2 målt som BOF 7 Forurensingsmengden skal måles som største ukentlige middelverdi. For bolig er det målt følgende midlere forurensingsmengder per person (tilsvarende personekvivalent): 39 g O 2 målt som BOF 5 46 g O 2 målt som BOF 7 En person i bolig representerer dermed 0,65 PE målt som midlere forurensingsmengde. For Bømlo kommune sine rensedistrikt er det antatt en ukesfaktor på 1,2 (20 % mer forurensing i maksimal uke i forhold til midlere uke). Målt som største ukentlige middelverdi vil 1 person i bolig representere 0,78 PE. For avløp fra industri og kontor er det mengden organisk forurensing (BOF 5 og BOF 7 ) som avgjør hvor mange PE som skal beregnes. I dette kapitlet er det antatt en midlere belastning knyttet til industri og kontor på 0,22 PE per person. Hver person som bor i et rensedistrikt vil dermed i snitt representere 1 PE. Der hvor det er industri med stor organisk belastning vil ikke dette stemme og en nærmere vurdering bør gjøres. I denne hovedplanen er det ikke foretatt en spesifikk vurdering av belastningen fra industri og kontor i de ulike avløpssonene. Derfor vil 1 PE samsvare med antall personer i aktuell avløpssone. 4.3 Dimensjonering avløpsanlegg Det er i dag en kombinasjon av private og offentlige avløpsløsninger i Bømlo kommune. De som ikke er tilknyttet avløpsanlegg eid og drevet av BVA er regnet som private. Av disse er det mange som betaler slamavgift til SIM for tømming av slamavskiller, men de betaler ikke kloakkavgift for transport av kloakk i BVA sitt ledningsnett. All nybygging i områder med offentlig avløp er forutsatt tilkoblet BVA, mens nybygging i spredt bebygde områder normalt ikke tilknyttes BVA. Tabell 23 viser en oversikt over personer tilknyttet BVA (offentlig) avløpssystem i dag og i år 2030.

27 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 23 Tabell 23 Fordeling av personer på avløpssoner og avløpsløsning for 2007 og 2030 Avløpssoner Privat Offentlig Sum Privat Offentlig Sum 1. Rolfsnes-Goddo Rubbestadneset Bremnesområdet Alvsvåg Håvik Røyksund Sakseid Våge Moster Langevåg / Espevær Sum Denne tabellen oppsummerer utviklingen på avløpssektoren som denne hovedplanen legger til grunn. Tiltakene i denne planen bygger opp under prognosen for Det er forventet nye personer (ca abonnement) tilknyttet BVA på avløpssiden og disse fordeler seg slik: Nye abonnenter pga pålegg om tilknytning 500 personer Nye abonnenter pga utbygging nye avløpsanlegg 800 personer Nye abonnenter pga befolkningsvekst (nye boliger) personer Tabell 24 viser hvor mange personenheter (PE) som skal legges til grunn ved dimensjonering av avløpsrenseanleggene. Tabell 24 Oversikt over dimensjonerende verdier for de 4 største renseanleggene (år 2030) Avløpssone Dimensjonering renseanlegg Andre utslipp til BVA Sum Rubbestadneset PE 350 PE PE Bremnes PE 0 PE PE Moster PE 150 PE PE Langevåg 950 PE 0 PE 950 PE

28 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 24 5 Strategi og hovedløsninger 5.1 Problembeskrivelse Det er følgende problemer/svakheter knyttet til avløpssektoren i Bømlo kommune: Mange spredte utslipp gir uheldige miljøvirkninger Mange tettbebygde områder har ikke offentlig avløpssystem (BVA) Mange boliger ligger nær offentlig avløpsanlegg uten å være tilknyttet Avløpssystem med lokal slamavskilling og transport av slamavskilt avløp Deler av dagens avløpsanlegg er i for dårlig teknisk standard Få abonnenter på avløpsnettet gir lave inntekter og begrenset grunnlag for investeringer 5.2 Strategi for å nå målsettingen Det er utarbeidet en strategi for å nå de konkrete målene som er satt for avløpssektoren i Bømlo kommune. Det er nødt til å foretas investeringer for at disse målene skal kunne nås. Og investeringer forutsetter at det er et inntektsgrunnlag på avløpssektoren. Figur 10 viser en oversikt over strategien for denne planen. Det er følgende viktige angrepspunkt i strategien: Flere abonnenter. Disse vil kunne som resultat av pålegg om tilknytning og som resultat av investeringer i nye avløpsanlegg Økte avløpsgebyr. For å kunne nå målsettingene i planen må avløpsgebyret økes. Investeringer i nye avløpsanlegg. Målsettingene i planen forutsetter investeringer i avløpsanlegg.

29 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 25 ØKE AVLØPSGEBYRER PÅLEGG OM TILKNYTNING ØKTE INNTEKTER ØKE ANTALL ABONNENTER INVESTERINGER AVLØPSANLEGG FORBEDRE RESIPIENTFORHOLD FORBEDRE/UTVIDE AVLØPSNETTET Figur 10 Skjematisk oversikt strategi for hovedplan avløp 5.3 Utbygging av områder med 100 % kloakkløsninger Det er vedtatt å definere en del områder i Bømlo som områder der det kun skal være fullgode kloakkløsninger. Følgende gjelder for disse områdene: Rene kloakkledninger, ikke separat slamavskilling Separatsystem (spillvann + overvann), ikke fellessystem 100 % tilknytning på sikt Samle utslippene mest mulig til felles rensing og utslipp til god sjøresipient Ved valg av avgrensningen for disse områdene er følgende hensyn bli vektlagt: Tettheten på bebyggelsen Nærheten til eksisterende kloakkanlegg Sårbarheten til resipienten Det er valgt å ha områder med 100 % kloakkløsning følgende steder: Rubbestadneset (inkl Innværfjorden og Foldrøy) Bremnesområdet (inkl Urangsvågen og Meling) Alvsvåg (indre del av vågen)

30 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 26 Finnåsområdet (inkl Sakseid og Våge) Moster (inkl Grindheimsvågen) Langevåg (inkl Bømmelhamn) Vedlegg 3 viser kart med oversikt over utstrekningen på disse områdene. 5.4 Kloakkering av nye områder Det er flere boligområder i dag som ligger i tettbebygde områder uten et felles avløpsanlegg. Mange av disse har private slamavskiller og går til lokal resipient, mens andre går urenset til lokal resipient. Det er behov for å foreta kloakkering av nye områder i tilknytning til tettstedene Rubbestadneset, Bremnes, Moster, Finnås og Langevåg. 5.5 Sanering av eksisterende utslipp Det er i dag utslipp til resipienter som det ikke er ønskelig å ha kloakkutslipp til. Disse utslippene kan saneres eller det kan etableres en høygradig rensing på utslippene. For større kloakkutslipp til resipient er det ikke ønskelig å etablere kloakkrenseanlegg med høygradig rensing. Det er derfor mest aktuelt å sanere utslippene ved at de overføres til andre og bedre resipienter. Basert på resipientundersøkelser og kjennskap til lokale forhold er det ønskelig å sanere følgende offentlige kloakkutslipp: U.2.2 Innvær (Innværfjorden) U.2.4 Brubakken (Innværfjorden) U.2.5 Søresjøen (Innværfjorden) U.2.6 Hetlevika (Innværfjorden) U.2.8 Ekornvika (Innværfjorden) U.6.2 Sakseid bustadfelt U.6.3 Våge U.7.1 Mosterhamn U.7.3 Grindheimsvågen U.7.4 Brattestø U.8.2 Bømmelhamn Det må etableres kloakkledninger og pumpestasjoner som overfører disse utslippene til nærliggende renseanlegg og videre til god sjøresipient. 5.6 Rensemetode for avløpsanlegg Resipient og belastning Utslipp fra avløpsrenseanlegg til sjø kan deles opp i forskjellige typer resipienter og følgende forskjellige krav til rensing. Følgende viser hvilke forskjellige hovedområder som er klassifisert av SFT, jfr TA 1820/2001 Følsomme områder. I hovedsak fra Svenskegrensen til Lindesnes. Mindre følsomme områder. Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jacobs elv. Normalområder. Ferkvannsforekomster.

31 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 27 Sjøområdene rundt Bømlo ligger i kategorien mindre følsomme områder. For mindre følsomme områder gjelder med utslipp fra PE passende rensing. Passende rensing kan bety alt fra direkte utslipp til fullrensing men betyr i de aller fleste tilfellene slamavskiller eller silanlegg. Normalt menes det med passende rensing jfr TA 1820/2001: Krav om sil eller slamavskiller ved utslipp fra tettbebyggelse under PE til marine resipienter i tilstandsklasse 1 eller 2 i SFT sitt klassifiseringssystem, ved utslipp til mindre følsomme områder Valg av slamavskiller som rensemetode I etterkant av forrige hovedplan ble det utarbeidet et forprosjekt datert 17. desember 2004 for de 4 eksisterende silanleggene. Dette forprosjektet konkluderte med at det skulle bygges stedstøpte slamavskillere for alle de 4 anleggene. Konklusjonen er basert på at slamavskiller i utgangspunktet vil være en bedre rensemetode enn silanlegg og årskostnadene inkludert drift og vedlikehold vil være lavere for slamavskiller. Status for bygging av nye slamavskillere er vist i tabellen under. Slamavskiller Størrelse Status Nessosen RA 650 m3 Ferdig utbygd. Satt i drift høsten Gode driftserfaringer. Rubbestadneset RA 250 m3 Under bygging, planlagt ferdig juni Notlandsvågen RA 200 m3 Planlagt utbygd i Eidesvik RA 200 m3 Under bygging, planlagt ferdig i løpet av Slamavskillerne på Notlandsvågen og Eidesvik er med videre i tiltaksplanen i hovedplanen, mens Nessosen og Rubbestadneset er ferdig utbygd til sommeren Bruk av trykkavløpssystem Bømlo kommune har en topografi med småkupert terreng og bosetning nær sjøkanten. Dette er derfor mange områder som vil være dyre å kloakkere med tradisjonelle selvfallsanlegg med avskjærende ledning langs sjøkant. Det foreslås derfor å ta i bruk et avløpssystem som kalles trykkavløpssystem. Disse systemene kjennetegnes av følgende: Hver abonnent (eventuelt flere i lag) har sin egen lille pumpestasjon Ledningene er trykksatt og pumper til en felles kum Ledningene kan legges relativt grunt (sikre frostfri dybde) Det er ikke behov for selvfall på ledningene, slik at gunstige trasevalg kan gjøres Opp til abonnenter kan være på et felles trykkavløpssystem Slike anlegg vil typisk være felles private anlegg. Hver enkelt har ansvaret for sin egen lille pumpestasjon. Det bør kreves at det inngås serviceavtale på stasjonene av leverandøren. Slike anlegg vil være gode løsninger der boliger ligger langs sjøkant, i småkupert terreng eller lavere enn eksisterende selvfallssystem. Denne typen anlegg er benyttet ved kloakkering på Nesse. Det er 10 abonnenter tilknyttet anlegget med trykkavløp. Noen abonnenter er tilknyttet med egen pumpekum, mens andre abonnenter har felles pumpekum og en trykkledning til avløpsnettet.

32 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 28 Erfaringene med trykkavløp fra Nesse etter 1 års drift: Bruk av trykkavløp gav lavere anleggskostnader Samtlige husstander i området ble kloakkert Ingen negative tilbakemeldinger fra abonnenter Enkel nedgraving i hagen, ofte samme plass som septiktanken stod 5.8 Øke tilknytningsgraden pålegg om tilknytning Dagens situasjon Bømlo kommune har i dag et stort antall abonnenter som ligger i nærheten av eksisterende avløpsanlegg uten å være tilknyttet. Dette gjelder særlig i Bremnesområdet, men også i de øvrige avløpssonene forekommer dette. Det er vanlig praksis for flere andre kommuner å ikke gi byggetillatelse for påbygg, nybygg etc dersom ikke søkeren knytter seg til offentlig avløpsanlegg. Hjemmel for å sende ut krav om tilknytning finnes i lovene og paragrafene som er omtalt nedenfor. Det fins også hjemmel i forurensingsloven å straffe vedkommende som ikke retter seg etter kommunens pålegg (forurensingsgebyr). Kommunen må være forberedt på relativt omfattende saksbehandling. Omfanget av saksbehandlingen kan reduseres mye ved innføring av lokale forskrifter. Tilkobling av nye abonnenter er forutsetninger for finansieringen av tiltakene i hovedplanen Plan og bygningsloven Bømlo kommune kan i henhold til Pbl 66. Atkomst og avløp pålegge tilknytning til offentlige avløpsanlegg i henhold til følgende ordlyd Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Kommune kan fravike dette kravet hvis det vil medføre uforholsmessige kostnader eller det foreligger andre særlige grunner Definisjonen på nærliggende areal og uforholdsmessige kostnader fins det svært mange rettsavgjørelser på. Å unnlate å etterkommer vedtak kan straffes i henhold til kapittel XVIII i pbl, men krever omfattende saksbehandling Forurensingsloven Forurensingsloven 23. rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg. stadfester også at forurensingsmyndighet kan pålegge tilknytning til eksisterende avløpsanlegg For boliger som har fått tillatelse til å bygge separate anlegg men som kommunen nå vil knytte til offentlig avløpsanlegg, kan forurensingsloven 18, som omhandler endring og omgjøring av utslippstillatelser, brukes som hjemmel for pålegg om tilknytning. Å unnlate å etterkommer vedtak kan straffes i henhold til kapittel 10, men krever omfattende saksbehandling Avløpsforskriften Miljøvern departementet har utarbeidet Forskrift om utslipp av avløpsvann (avløpsforskriften) som trådde i kraft og som regulerer kommunens rettigheter som forurensingsmyndighet i detalj. Den regulerer blant annet at kommunen kan lage egne lokale forskrifter som for eksempel kan regulere hvilke avløpsløsninger som godkjennes for forskjellige områder, overgangsordninger etc Oppsummering Det ble i forbindelse med behandlingen av hovedplan for avløp i 2004 vedtatt ei grense på ,- eksklusiv mva. Tilknytningsavgift er ikke inkludert i beløpet. Denne beløpsgrensen blir årlig indeksregulert i henhold konsumprisindeksen. Ved kostnader for tilknytning større enn denne grenseverdien, kan ikke private pålegges tilknytning etter Plan og Bygningsloven 66.

33 Hovedrapport: Hovedplan avløp Side 29 Denne hovedplanen anbefaler at denne beløpsgrensen videreføres. 5.9 Anvende prinsippet Forurenser betaler Prinsippet om at forurenser skal betale er uttalt i Forurensingsloven 2. ledd 5 Kostnader ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensingen eller avfallet. Den ansvarlige er i tilfelle et kommunalt anlegg, kommunen og dennes abonnenter. I tilfelle et privat anlegg er den ansvarlige den enkelte eier av anlegget. Dette prinsippet er selve grunnlaget for forskrifter som omhandler avløpsproblematikk. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, konstaterer i 5 ledd 2,3,4 Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensingsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann Ved utbygging av nye kommunale avløpsanlegg i etablerte områder som er spesielt dyre å kloakkere fins det i henhold til gebyrforskriften følgende muligheter til å kreve høyere tilknytningsavgift og årsgebyr enn normalt: Høyere tilknytningsavgifter og årsavgifter enn normalt. Tilknytningsavgiften er å anse som et anleggsbidrag. Det kan fastsettes høyere gebyrsatser for bedrifter som har et avløpsvann som kan anses å fravike vesentlig fra vanlig kommunalt avløpsvann. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for ulike industri, næringsbygg, etc. dersom det kan vises til høyere eller lavere kostnader med å betjene denne kategorien. For abonnenter som allerede er tilkoplet et kommunalt anlegg kan det ikke kreves ny tilknytningsavgift, men en kan kreve høyere årsavgift for dette området. Ved utbygging av nye områder kan kommunen i henhold til Pbl 65 og 66 kreve at utbygger bygger alle offentlige kloakkanlegg som kreves for å bygge en godkjent kloakkløsning. Kommunen skal i ettertid overta dette vederlagsfritt Utarbeide lokale forskrifter for utslippstillatelser Kommunen kan lage lokale forskrifter i henhold til avløpsforskriften (etter ). I 2-3 i ny avløpsforskrift heter det Kommunen kan fastsette lokale forskrifter som trer i stedet for enkelttillatelser etter 2-2. Kommunen kan i lokal forskrift fastsette meldingssystem og gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette. På bakgrunn av meldingen avgjør kommunen innen en fastsatt frist om utslippet skal undergis saksbehandling etter 2-2 eller om det skal fastsettes krav som etter sin art ikke er regulert i den lokale forskriften. Det kan settes klare krav i lokal forskrift til blant annet følgende: Løsninger som godkjennes for forskjellige områder. Meldingsformat for utbygging av godkjente løsninger. Fastsette overgangsordninger. Fastsette prosedyrer for pålegg om tilknytning til offentlig avløp. Bømlo kommune har laget et forslag til lokale forskrifter i henhold til avkløpsforskriften. Denne forskriften regulerer krav til renseløsning og tilknytning til kommunalt avløpsnett for hele kommunen. Det følger et kart til forskriften som deler Bømlo inn i ulike rensesoner med ulike krav til avløpsrensing basert på aktuell resipient. Forslaget til lokal forskrift vil bli behandlet parallelt med hovedplanen. Hensikten med forskriften er å gjøre saksbehandlingen av utslippssøknader forutsigbar, rasjonell og effektiv.