Petroleumstilsynet. HMS i kontrakter. Rapport. Modellkontrakter, standardkontrakter. til HMS. Petroleumstilsynet HMS i kontrakter

Transkript

1 HMS i kontrakter Rapport Petroleumstilsynet HMS i kontrakter Modellkontrakter, standardkontrakter og incentiver relatert til HMS Revisjon No: 01 Side: 1 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

2 Kontaktperson: H J Beck Kunde: Petroleumstilsynet v/kathrine Strønstad Prosjektsammendrag: Det er foretatt en ståstedsanalyse av hvordan HMS-relaterte incentiver benyttets i modell- og selskapsinterne kontraktsmodeller. Prosjektet kartla hvordan såkalte modellkontrakter brukes mellom operatører og kontraktører til å regulere HMS-forhold, og hvordan risikofordelingen (både positiv og negativ) gjøres i kontrakter i form av økonomiske incentiver. Prosjektet fokuserte på hvilke rammer modellkontraktene setter for HMS- faglige vurderinger underveis i prosjekter. Prosjektet ble gjennomført ved innsamling og bearbeiding av grunnlagsmateriale, intervjuundersøkelser og sammenfatning av inntrykk etter disse. Det ble gjennomført intervjuer hos 3 operatører, 3 leverandører, 2 underleverandører, Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norsk Industri (NI). Nøkkelord: Modellkontrakt, incentiver, HMS, Petroleumstilsynet Rapport Nr: PS Revisjons Nr: 01 Konfidensialitet: Ingen Dato: Sider: 57 Prosjekt leder Verifikasjon For Proactima AS H J Beck T E Tunes H S Wiencke Rev. Nr: 01 Side: 2 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG FORMÅL OG BAKGRUNN INNLEDNING OPPDRAG RELASJONER TIL REGELVERKET LEVERANDØRERS ROLLE PÅ NORSK SOKKEL METODE PROSJEKTETS OPPBYGGING FREMGANGSMÅTE I INTERVJUDELEN AV PROSJEKTET SAMMENHENG OPERATØRER, LEVERANDØRER OG UNDERLEVERANDØRER INTERVJUOBJEKTER SOM INNGIKK I PROSJEKTET OPPLEGG FOR INTERVJUER TEORIDEL STANDARDKONTRAKTER ELLER MODELLKONTRAKTER? BRUK AV STANDARDKONTRAKTER SAMMENHENG OG INNHOLD I MODELLKONTRAKTENE HMS-FOKUSERING I KONTRAKTSDELEN SPESIELT OM VEDLEGG I MODELLKONTRAKTENE RAMMEFAKTORER FOR KONTRAKTER INCENTIVER EKSEMPLER PÅ INCENTIVER RESULTATER FRA INTERVJUENE INNLEDNING NORSK INDUSTRI (NI) Intervjuet med Norsk Industri LEVERANDØRER - GENERELT Intervjuet med Leverandør 1 (LV1) Intervjuet med Leverandør 2 (LV2) Intervjuet med Leverandør 3 (LV3) OPERATØRER GENERELT Intervjuet med Operatør 1 (OP1) Intervjuet med Operatør 2 (OP2) Intervjuet med Operatør 3 (OP3) UNDERLEVERANDØRER Intervjuet med Underleverandør 1 (UL1) Intervjuet med Underleverandør 2 (UL2) OLF OPPSUMMERING AV INCENTIVER OG KONTRAKTSFORHOLD...40 Rev. Nr: 01 Side: 3 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

4 6 DISKUSJON INNLEDNING GENERELT INNTYKK FRA INTERVJUENE MODELLKONTRAKTENE SOM BRUKES I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL HVORDAN RISIKOFORDELINGEN GJØRES I KONTRAKTER I FORM AV ØKONOMISKE INCENTIVER HVILKE RAMMER SETTER MODELLKONTRAKTENE FOR HMS-FAGLIGE VURDERINGER UNDERVEIS I PROSJEKTET? ENDRINGER I HMS-RESULTATER I KONTRAKTER OG/ELLER PROSJEKTLEVERANSE SOM FØLGE AV ENDRINGER I MARKEDSBILDET KONKLUSJONER REFERANSER...48 Vedlegg 1: Intervjuskjema Vedlegg 2: Hovedinntrykk fra intervjuene (tabellarisk) Rev. Nr: 01 Side: 4 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

5 1 Sammendrag Med bakgrunn i mandat fra Petroleumstilsynet (Ptil) er det gjennomført en studie mht økonomiske incentiver 1 i modellkontrakter. Studien ble gjennomført hos tre operatører, tre leverandører og to underleverandører. I tillegg inngikk samtaler med Norsk Industri (NI)og Oljeindustriens Landsforening (OLF). Rapporten gir en bakgrunn for modellkontrakter og økonomiske incentiver som kan påvirke arbeidet med HMS. Det er tatt utgangspunkt i standardkontrakter som Norsk Fabrikasjonskontrakt, Norsk Totalkontrakt, Norsk Totalkontrakt Modifikasjoner samt OLF modellkontrakter for bore- og brønnservice samt undervannsoperasjoner. I tillegg inngår selskapsspesifikke kontrakter i undersøkelsene. Begrepet modell- og standardkontrakt er adressert. Intervjuene skulle gi en ståstedsbeskrivelse av hvordan incentiver relatert til HMS blir forvaltet i modellkontrakter, evt. selskapsinterne kontrakter. Selve prosessen med forvaltning av kontrakter gjennom ulike faser skulle ikke undersøkes. Intervjuene ble gjennomført med åpne spørsmål, dvs. at de ga rom for refleksjon og tankeprosess i samtalene. Dette ga nyanser i intervjuene samt mulighet for å grave seg ned i avklaringer mht prosjektets formål. Intervjuene ble foretatt i perioden august november Variasjonen i grensesnittene mellom operatør, leverandør og underleverandører er stor, til tross for at de fleste store prosjekter benytter et felles kontraktsoppsett for å regulere forhold mellom partene. Mens det i dag finnes 6 modellkontrakter i tillegg til de selskapsinterne, er incentivbruken for å påvirke HMS relativt lik og lite spesifikk. HMS omtales kun i meget generelle vendinger i selve kontraktsdelen, mens de juridisk noe svakere vedleggene inneholder brorparten av HMS-incentivene i form av krav (se tabell 2 om organiseringen av kontrakter). Med begrepet HMS-incentiv menes i denne rapporten alle virkemidler som direkte eller indirekte gir effekt(er) på HMS-nivået. Incentivene i modellkontraktene domineres av reaktive HMS-incentiver, dvs. incentiver basert på reaktive HMS-indikatorer. Kun et av de intervjuede operatørselskapene har tatt steget ut av regjerende praksis og lagt sterkere fokus på proaktive indikatorer. Det er relativt liten kunnskap hos aktørene og deres interesseorganisasjoner om HMS-incentivenes effekt, og en liten bevissthet rundt hvordan andre kontraktuelle incentiver virker indirekte på HMS-nivået i prosjektet etter kontraktsinngåelse. Risikofordelingen i kontraktene betegnes av de fleste aktørene som relativt jevn. Det ikke heller noen bevisst fokus på negative konsekvenser ved ujevn risikofordeling. 1 Incentiv -et, -er tilskyndelse til en bestemt handlemåte; incitament; stimulans: økonomiske incentiver - Kunnskapsforlaget, Rev. Nr: 01 Side: 5 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

6 To anbefalinger fra Samarbeid for Sikkerhet om inkludering av kostnader forbundet med planlagt HMS-arbeid i kontrakter, er så langt ikke tatt inn i noen av de kontraktene som denne gang ble undersøkt. Mens aktørene mente oljeprisen og markedssituasjonen hadde liten betydning for HMSinnsats i praksis, sier teorien at lav oljepris og/eller faste kompensasjonskriterier påvirker HMS-nivået negativt. Etter prosjektgruppas mening er det forbedringspotensialer når det gjelder kunnskap om kontraktsforholdenes direkte og indirekte effekter på HMS-nivået spesielt og balansen mellom kvalitet, tid og økonomi generelt. Modellkontraktene bidrar til en jevn risikofordeling og en forutsigbar incentivstruktur. Den mest nytenkende og (etter prosjektgruppas mening) mest effektive modellen for incentiver kom fra et selskap som hadde nedprioritert reaktive indikatorer og prioritert proaktive indikatorer og incentiver. Prosjektgruppa anbefaler en delt videre forskning: a) På den ene side bør det arbeides nærmere med å utrede effekten av dagens HMS-incentiver i samspill med øvrige incentiver i modellkontraktene. b) Samtidig bør det prioriteres å utvikle robuste funksjonsrettede proaktive incentiver, med utgangspunkt i erfaringene med bruk av ALARP-prinsippet. c) Legger kontraktene/relasjonene mellom operatør og leverandør i tilstrekkelig grad til rette for innovasjon og kontinuerlig forbedring hos leverandør Rev. Nr: 01 Side: 6 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

7 2 Formål og bakgrunn 2.1 Innledning I St. melding 7 (2002) står det i kapittel om grensesnitt mellom operatør og entreprenør: Regelverket betrakter operatørens beslutning om å tildele en kontrakt som en erklæring om at: x operatøren har vurdert at entreprenøren er kvalifisert til å gjennomføre oppdraget, x operatøren påtar seg ansvaret som oppdragsgiver og derved oppfølgingsoppgaver som står i forhold til leveransens kritikalitet og entreprenørens modenhet, x operatøren har gitt entreprenøren økonomiske rammer som er forenlige med kravene til helse, miljø og sikkerhet som gjelder for produktet/tjenesten. Det vil også være viktig å få større klarhet om hvordan kontraktsforhold påvirker HMS-nivået på sokkelen. Aktørene må etablere incentivstrukturer som premierer ansvarlige aktører, og som støtter opp under langsiktige forbedringstiltak hos disse. Insentivene må også bidra til et kompetanseløft for utvikling av kunde - leverandørrelasjoner. Kulepunkt 2 er særlig aktuelt i denne sammenheng. St. melding 7 (2002) ble utgitt i en periode der det var lav oljepris, overskudd på arbeidskraft fra leverandørene og større grad av kortsiktige riggoppdrag enn hva en finner i markedet i dag. St. meldingen nevner incentivstrukturer i form av premiering og incentiv som skal bidra til kompetanseløft for utvikling av kunde- og leverandørrelasjoner. I meldingens avsnitt er det referert til et viktig element i forhold mellom operatører og leverandører. Dette gjelder: Kompetanse og langsiktighet i kunde-/leverandørrelasjoner Det påpekes at leverandørene har overtatt viktige oppgaver innen koordinering og styring som tidligere var operatørens ansvar. Samspill og tillit mellom operatørene og leverandørene måtte etableres. Det påpekes videre at disse forutsetningene ikke har blitt godt nok fulgt opp i praksis, verken i prosjekter eller i driftsfasen. Investeringsutvalget 2 utredet blant annet kontrakts- og insentivstruktur ved 13 utbyggingsprosjekter med store kostnadsoverskridelser på 90-tallet. St. meldingen omtaler her at en overvekt av overskridelsene skyldtes at seleksjons- 2 Oppnevnt av Olje- og energidepartementet 28. august Skulle se på investeringsutviklingen på norsk sokkel. Rev. Nr: 01 Side: 7 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

8 prosessen gjorde at det var budgivere med optimistiske, og ofte urealistisk lavt kostnadsestimat, som vant kontraktene. Arbeidstakerne har blant annet pekt på at: leverandørindustrien ofte reduserer bemanningsnivået for å komme i en bedre konkurransesituasjon i forbindelse med nye kontraktsforhandlinger arbeidstakerne blir ekskludert fra lovfestede krav om deltakelse i bemanningsfastsetting, fordi kontraktsforhandlingene foregår konfidensielt enkelte entreprenører og underentreprenører ikke har organiserte arbeidstakere som kan ivareta arbeidstakernes interesser i forbindelse med kontraktsforhandlinger Det står videre i St. meldingen at: langsiktige og forutsigbare relasjoner er sterke incentiver for investeringer i kompetanseheving og andre kvalitetsfremmende forhold det er en rekke industristyrte rammebetingelser som utfordrer helse, miljø og sikkerhet eller fører til «klasseforskjeller» mellom ulike arbeidstakergrupper. o Satsing på kompetanse og langsiktighet i kunde/leverandørrelasjoner er en sentral forutsetning for å vedlikeholde og videreutvikle HMS-nivået på norsk sokkel I St. melding 12 (2006) nevnes nye driftskonsepter og samarbeidsmodeller samt endrede roller mellom partene som kan ha innvirkning på inngåelse og utforming av kontrakter. Dette er en interessant observasjon som avspeiler hvordan de høye oljeprisene og sysselsettingen i 2006 bidrar til en noe annen fokus på incentiver enn i Da var det som nevnt over, fokus på premiering for å stimulere til langsiktige forbedringstiltak. I dag er det mer fokus på f eks hvem som påtar seg økonomisk risiko i kontrakter. I St. melding 12 (2006) om HMS i petroleumsvirksomheten, står det: 1) I HMS-reguleringen for petroleumsvirksomheten understrekes de forskjellige aktørenes ansvar. Begreper som påseplikt, sikringsansvar, medvirkningsansvar, samordningsansvar og plikt til å følge opp er sentrale i denne sammenheng. 2) Påseansvaret skal sikre en systematisk oppfølging av de aktørene som leverer produkter og/eller tjenester i virksomheten. 3) Entreprenører har også et ansvar for å sikre at eget arbeid utføres forsvarlig. På sokkelen har entreprenører videre et ansvar for å følge opp sine underentreprenører, jf. Rammeforskriftens 14. 4) Utviklingstrekk tyder på at næringen driver frem nye driftskonsepter og samarbeidsmodeller som kan innebære endrede roller mellom operatør og entreprenør og ha innvirkning på hvordan operatørselskapene inngår og utformer kontrakter. Det er viktig at regelverkets presisering av roller og ansvar blir ivaretatt også ved slike endringer. Punkt 4 er særlig aktuelt i denne sammenheng. Rev. Nr: 01 Side: 8 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

9 Utforming, inngåelse og etterlevelse av en kontrakt vil kunne påvirkes av arbeid i ulike faser: 1. Strategi 2. Prekvalifisering og utvalg av mulige kontraktører/leverandører 3. Kontraktsutforming og anbudsprosess 4. Tilbudsutforming med eventuelle forbehold 5. Evaluering av innkomne tilbud 6. Tildeling 7. Oppstart 8. Kommunikasjon 9. Leverandørtilsyn 10. Oppfølging/Konsekvensbasert ledelse 11. Avslutning av kontrakt 12. Evaluering etter fullført kontrakt Dette prosjektet fokuserer på kontrakten slik den inngås mellom oppdragsgiver og leverandør og evt. underleverandører. 2.2 Oppdrag Oppdraget som ligger til grunn for denne rapporten er vist i Figur 1. Prosjektet ønsket å sammenlikne modellkontrakter som brukes i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, for eksempel OLF modellkontrakter (boring & brønnservice, undervannsoperasjoner), Norsk Fabrikasjonskontrakt, Norsk Totalkontrakt og selskapsspesifikke kontrakter. Prosjektet skulle se på hvordan såkalte modellkontrakter brukes mellom operatører og kontraktører til å regulere HMS-forhold, og hvordan risikofordelingen (både positiv og negativ) gjøres i kontrakter i form av økonomiske incentiver. Prosjektet skulle videre fokusere på hvilke rammer modellkontraktene setter for HMS- faglige vurderinger underveis i prosjekter. Dette kan bla være hvordan kontraktene og insentivordningene påvirker beslutninger knyttet til design (fleksibilitet og robusthet i forhold til fremtidige endringer) eller påvirker planleggingen av spesifikke arbeidsoperasjoner etc. Det skulle ikke vurderes hvordan den enkelte kontraktør jobber internt med HMS som oppfølging av en inngått kontrakt. Ptil ønsket at prosjektet så på om og hvordan endringer i markedsbildet (for eks. oljepris, riggrater, engineering kapasitet mv.) medfører endringer i HMS resultater i kontrakter og/ eller prosjektleveranse. Figur 1 Formål med rapporten Med begrepet HMS-incentiv menes i denne rapporten: Alle virkemidler som direkte eller indirekte gir effekt(er) på HMS-nivået. Dette kan være direkte økonomiske incentiver (f eks bonus) eller indirekte incentiver (f eks langsiktige kontrakter). Bonus gis gjerne direkte i form av økonomiske ytelser; langsiktige kontrakter kan inngi trygghet for arbeid i fremtiden, og dette kan påvirke HMS-nivået samt gi tid til å jobbe effektivt med HMS-saker. Rev. Nr: 01 Side: 9 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

10 Med begrepet helhetlig HMS-arbeid forstås (St. melding 7, 2002): HMS-begrepet, som er forankret i petroleumsregelverket, omfatter: o Helse etter helselovgivningen, som dekker helsetjeneste, helsemessig beredskap, transport av syke og skadde, hygieniske forhold, drikkevannsforsyning, produksjon og frembud av næringsmidler, og andre forhold av betydning for helse og hygiene. Med helsetjeneste menes både kurativ og forebyggende tjeneste. Hygiene omfatter arbeidshygiene og andre tiltak som gjennomføres med sikte på å forebygge sykdom eller fremme helsetilstanden. Dette omfatter forhold også utover det som vanligvis er knyttet til utviklingen av et forsvarlig arbeidsmiljø. Hygiene omfatter således alle forhold som omfattes av individeller miljørettet helsevern. o Ytre miljø etter forurensningsloven, som er relatert til vern av det ytre miljøet mot forurensning og dannelse av avfall. o Arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven, som er et samlebegrep for alle faktorer i arbeidssituasjonen som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Begrepet omfatter sikkerhet for helse, herunder fysiske, kjemiske, biologiske og ergonomiske faktorer. I tillegg omfattes psykiske påvirkninger og velferdsmessige forhold. o Sikkerhet etter petroleumsloven, som skal forstås vidt og omfatter sikkerhet for personell, miljø, økonomiske verdiene som innretninger og fartøy representerer, og driftstilgjengelighet. HMS-begrepet i petroleumsregelverket dekker: tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, forebyggende, beredskaps- og reparasjonstiltak, tiltak som er nødvendig for å håndtere risiko som genereres av petroleumsvirksomheten selv og ekstern risiko som sammenbrudd av IKT- og energiforsyningssystemer, maritim trafikk, sabotasje, terror og krig, tiltak for å håndtere intern og ekstern risiko på kort og lang sikt, lokalt og regionalt, enkelthendelser og storulykker. I tillegg til den verdien som helse-, miljø- og sikkerhetsbegrepene representerer hver for seg, legger regelverket til grunn at disse må vurderes helhetlig og samlet Incentiver vil være element(er) i tilrettelegging og planlegging av kontrakter samt i gjennomføring og oppfølging av disse. Ideelt sett skal incentivene medvirke til at både operatør og leverandør har kost/nytte fordeler som direkte eller indirekte påvirker HMS-ytelse gjennom for eksempel risikofordelingen i kontrakten. Det er grad av tilstedeværelse av incentiver som er undersøkt i dette prosjektet, hvordan disse kontraktuelt inngår, men ikke hvordan incentivene forvaltes i praksis, og/eller om de er gode eller dårlige. 2.3 Relasjoner til regelverket Regelverket for norsk sokkel gir klare føringer mht operatørenes og leverandørenes roller og samspill. I Rammeforskriftens 5 om påse-plikten sies følgende: Operatøren og andre som deltar i petroleumsvirksomheten, er ansvarlig etter denne forskriften og forskrifter som er fastsatt i medhold av den. Den ansvarlige skal sikre at krav som Rev. Nr: 01 Side: 10 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

11 er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg til de pliktene som rettighetshaverne har etter enkelte bestemmelser i denne forskriften, er rettighetshaverne ansvarlig for å påse at operatøren etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke 3 etter arbeidsmiljøloven 16. Rammeforskriftens 14 påpeker følgende plikter i fm kvalifisering og oppfølging relatert til kontrakter: Ved kontraktsinngåelsen skal den ansvarlige sikre at entreprenører og leverandører er kvalifisert til å ivareta regelverkets krav til helse, miljø og sikkerhet, og følge opp at deltakerne etterlever kravene under gjennomføringen av oppdraget i petroleumsvirksomheten. Operatøren skal sikre at mulige mangler ved andre deltakeres styring av helse, miljø og sikkerhet blir korrigert og at nødvendige tilpasninger blir gjort mellom eget og andre deltakeres styringssystem, som er etablert etter denne forskriften 13 om plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem eller etter annen norsk lovgivning, for å sikre den nødvendige helheten. Stortingsmelding 12 (2006) om HMS i petroleumsvirksomheten redegjør i meldingens kapittel 4.5 om grensesnitt mellom operatør, leverandør og underleverandør. (Se kapittel 2.4 og 3.3 under). 2.4 Leverandørers rolle på norsk sokkel Ca 70 % av alt arbeid som utføres på norsk sokkel skjer ved bruk av leverandører innleid av operatørene/rettighetshavere (St. melding 12, 2006). Se Figur 2 Figur 2 Leverandørandel offshore - permanente og flyttbare innretninger i 2005 (Kilde: St. m. 12, 2006) 3 Dette er ytterligere styrket ifm innføring av ny Arbeidsmiljølov pr 1. januar Rev. Nr: 01 Side: 11 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

12 I denne forbindelse er to grensesnitt av stor betydning, og som tidligere nevnt er dette nedfelt i Rammeforskriftens 5 og 14: 1. Grensesnitt mellom operatør og leverandørers styringssystemer i fm kontrakter 2. Oppfølging av HMS i kontrakter etter kontraktsinngåelse a. Operatør leverandør b. Leverandør underleverandør (operatør er overordnet ansvarlig) Relasjonene er illustrert i Figur 3. Både operatører og leverandører har styringssystemer innen HMS, og i disse vil også HMS-kultur, opplæring, kunnskap, kompetanse, teknologi og organisering av ansvar være sentralt. Incentiver i ulike former vil kunne benyttes for å styre disse relasjonene. Operatør HMS prosedyrer, arbeidsprosesser, praksis, styringssystemer HMS kultur Kompetanse og kunnskap Teknologi Incentiver HMS prosedyrer, arbeidsprosesser, praksis, styringssystemer HMS kultur Leverandør Kompetanse og kunnskap Teknologi Beste praksis mht tilrettelegging og planlegging Beste praksis mht gjennomføring og oppfølging Evaluering Figur 3 Samspill Rev. Nr: 01 Side: 12 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

13 HMS i kontrakter 3 Metode 3.1 Prosjektets oppbygging Prosjektet har hatt følgende del-elementer: 1. Klargjøre arbeidsomfang og begrensninger 2. Litteraturstudie 3. Samle inn dokumentasjon fra operatører og leverandører mht incentiver i kontrakter som kan påvirke HMS-forhold - intervjuer 4. Oppsummering og diskusjon 5. Rapportering I delelement 1 ble det foretatt avklarende møter med Ptil om prosjektet. I delelement 2 ble det foretatt en gjennomgang av aktuelle kontraktsstandarder samt litteratur fra forskning (se kapittel 8, Referanser), bransjerelatert og noe fra internasjonal virksomhet. Fokus er på norske forhold, praksis og regelverk. Delelement 3 ble gjennomført i form av målrettede intervju med operatører, leverandører, OLF, NI og underleverandører. Basert på punkt 1-3, ble det i delelement 4 foretatt systematisering av innsamlet materiale samt vurderinger, og delelement 5 utgjøres av denne rapport. Figur 4 viser en modell for prosjektet. Gi en beskrivelse av praksis Ståstedsbeskrivelse Rapport Avklare sammenhenger Intervju-undersøkelse Operatører, leverandører, underleverandører, Norsk Industri, OLF Antatte sammenhenger Incentiver (økonomiske) HMS praksis i kontrakter Andre forhold Plattform (teori) Bakgrunn, ståsted, beskrivelse og praksis ifm modellkontrakter. Beskrevet generelt ved etablerte modellkontrakter, utvalgte intervjuobjekter og føringer gitt i regelverket. Avklare arbeidsomfang og strategi for prosjektet. Figur 4 Modellbeskrivelse av prosjektet skraverte bokser er ikke behandlet i dette prosjektet, men er mulige utvidelser av prosjektet på et senere tidspunkt Revisjon No: 01 Side: 13 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

14 HMS i kontrakter 3.2 Fremgangsmåte i intervjudelen av prosjektet I samarbeid med Ptil ble det gjort følgende: 1. Ptil kontaktet Norsk Industri, OLF, operatører, leverandører og underleverandører med forespørsel om å delta i prosjektet. Dette ble gjort skriftlig. 2. PROACTIMA AS (uten representanter fra Ptil) besøkte de medvirkende partene med et intervjupopplegg som skissert i kapittel Intervjuene ble foretatt og i disse ble oppklarende spørsmål stilt i hht. etablert opplegg 4. Etter hvert intervju ble det foretatt en oppsummering med intervjuobjektet 5. Data ble systematisert, bearbeidet og vurdert 6. Rapport ble skrevet og oppdatert frem til endelig versjon 3.3 Sammenheng operatører, leverandører og underleverandører Figur 5 gir en oversikt over grensesnitt mellom intervjuobjektene. Samme leverandør ble benyttet av flere operatører, og samme underleverandører ble benyttet av samme leverandør. Dette gir mulighet for at f eks samme leverandør kan oppleve å måtte forholde seg til uilke HMS-regimer, avhengig av hvilken operatør en jobbet for. I alle disse konstellasjonene er Rammeforskriftens 14 sentral ref tidligere beskrivelse i rapporten. Norsk Industri (TBL, PIL) 1 Etablere intervjuplan, -opplegg og strategi for intervjuer 3 Operatør 1 2 Operatør 2 Leverandør 1 Operatør 3 Leverandør 2 OLF 5 Direkte forhandlinger Underleverandør 1 4 Underleverandør 2 Figur 5 Sammenhenger i kontrakter - operatør-leverandør-underleverandør 4 4 Mht dette prosjektets målsettinger om klarlegging av økonomiske incentiver, kan dette kombineres f eks slik: A. En operatør har forskjellig kontraktuelle forhold med ulike leverandører B. En leverandør kan ha forskjellig kontraktuelle forhold med ulike underleverandører C. En leverandør kan ha forskjellig kontraktuelle forhold med ulike operatører D. En underleverandør kan ha forskjellig kontraktuelle forhold med ulike leverandører Revisjon No: 01 Side: 14 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

15 Det ble i intervjuene benyttet en åpen intervjuteknikk der en ut fra en del generelle spørsmål innhentet ytterligere informasjon i form av dialog med intervjuobjektene. Basert på faktagrunnlaget, beskrivelse av modellkontrakter og metodikk for prosjektet, ble intervjuer foretatt som beskrevet i kapittel 5. Det er viktig å merke seg at dette prosjektet skulle gi en ståstedbeskrivelse av incentiver relatert til HMS i kontrakter og ikke hvordan disse forvaltes og/eller hvordan HMS-arbeidet drives i praksis relatert til kontrakter. 3.4 Intervjuobjekter som inngikk i prosjektet Det ble tatt utgangspunkt i Vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M), EPC(I)- kontrakt 5, bore- og brønn kontrakt og selskapsspesifikke kontrakter. Intervjuobjektene ble valgt ut fra følgende kriterier: Operatører o Et selskap med omfattende aktiviteter. Det er tatt utgangspunkt i V&M kontrakt samt en kontrakt for ny utbygging (EPC(I)) o Et selskap på vei mot utbyggingsprosjekt o Et selskap med betydelig grad av egne kontraktsmodeller Leverandører o Et boreselskap o To leverandør av tjenester til operatører på norsk sokkel Underleverandører o Stillasfirma, vedlikehold o Borekontraktor OLF og Norsk Industri Intervjuobjektene er anonymisert i rapporten. De har følgende koder: Operatør 1 OP1 Operatør 2 OP2 Operatør 3 OP3 Leverandør 1 LV1 Leverandør 2 LV2 Leverandør 3 LV3 Underleverandør 1 UL1 Underleverandør 2 UL2 Norsk Industri og OLF er ikke anonymisert. 3.5 Opplegg for intervjuer Det ble lagt følgende strategi for gjennomføringen av intervjuene se Tabell 1: 5 EPC (I) Engineering, Procurement, Construction (Installation) Rev. Nr: 01 Side: 15 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

16 Tabell 1 Strategi i intervjuene Forhold Ptil benyttes som kontaktledd mot selskapene etter en felles mal. Intervju basert på åpne spørsmål Intervjuspørsmålene Selve intervjusituasjonen Avslutte intervjuserie med OLF. Avklare sammenfatninger etter intervjuene med de respektive intervjuobjekter. Kommentar Det understrekes at prosjektet ikke er relatert til noen tilsynsaktivitet, og at det er et prosjekt som skal benyttes for å vinne erfaring innen dette temaet. Åpne spørsmål kan ikke besvares med ja eller nei. De krever et mer utdypende svar, og brukt på riktig måte vil de ofte lede til refleksjon og tankeprosess i en samtale. Dette vil gi nyanser i intervjuene samt mulighet for å grave seg ned i avklaringer mht prosjektets formål. Disse ble gruppert i hht funksjonalitet: Definisjoner og avklaringer, Organisering, Incentiver/økonomi/risiko, Markedet og økonomiske incentiver, Erfaringsoverføring Det skal understrekes at intervjuene ikke er noen form for tilsyn fra Ptil, ei heller skal intervjuobjektene føle press i form av at spørsmål stilles som typiske tilsynsspørsmål. Tilnærmingen skal være å få etablert en trygg og engasjert dialog. Det foretas en oppsummering etter intervjuet før dette avsluttes. Vil sette scenen mht modellkontrakter og forvaltning av incentiver fra operatørenes ståsted. Prosjektansvarlig vil sørge for at de som har deltatt i intervjuene får til gjennomsyn de sammenfatninger som gjøres og som skal inngå i den endelige rapporten. Dette for å sikre at det ikke foreligger noen misforståelser eller feiltolkninger. Rev. Nr: 01 Side: 16 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

17 HMS i kontrakter 4 Teoridel 4.1 Standardkontrakter eller modellkontrakter? Med modellkontrakter forstås følgende kontrakter: Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF) Norsk Totalkontrakt (NTK) Norsk Totalkontrakt Modifikasjoner NIB (Norske Innkjøpsbetingelser) OLF modellkontrakter for boring og brønnservice OLF modellkontrakt for undervannsoperasjoner Selskapsinterne kontraktsmodeller Vedlegg til de samme kontrakter benyttes for å ytterligere klargjøre forhold i kontraktene. 4.2 Bruk av standardkontrakter For to operatører på norsk sokkel gjelder NF og NTK som juridisk forpliktende standardkontrakter. De ovennevnte operatørene har i samarbeid med Norsk Industri revidert Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF 92) samt Norsk Totalkontrakt (NTK 2000) med virkning fra Disse kontraktene heter nå hhv NF05 og NTK05. I tillegg er en Norsk Totalkontrakt Modifikasjoner (NTK05MOD) etablert. Det pågår en revisjon av de samme kontrakter som skal implementeres i I disse vil forhold vedrørende HMS bli inntatt i kontraktsdelen. 4.3 Sammenheng og innhold i modellkontraktene Tabell 2 gir en oversikt over innhold og oppbygging av de ulike modellkontraktene. Som det fremgår av tabellen, er modellkontrakter tilnærmet likt oppbygget/disponert mht vedlegg. Revisjon No: 01 Side: 17 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

18 HMS i kontrakter Tabell 2 Modellkontrakter og vedlegg Norsk Fabrikasjonskontrakt kontrakt NTK Norsk Total- NF Norsk Fabrikasjonskontrakt NF 05 Norsk Totalkontrakt NTK 05 Norsk Totalkontrakt Modifikasjon NTK 05MOD NIB 05 OLF modellkontrakt boring og brønnservice OLF modellkontrakt undervannsoperasjoner Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Kontraktsdel Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse. Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg A Leveransebeskrivelse Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg A Arbeidsbeskrivelse Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Vederlag Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg B Kompensasjon Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg C Fremdriftsplan Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Spesifikasjoner Vedlegg F Tegninger Vedlegg G Selskapets forsyninger Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Forsikringer Vedlegg J Bankgarantier Vedlegg K Leverandørs proprietære informasjon Vedlegg L Morselskapets garanti Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Selskapets dokumenter Vedlegg F Selskapets ytelser Vedlegg G Selskapets forsikringer Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Leverandørens spesifikasjon Vedlegg J Standard formularer for garanti Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Spesifikasjoner Vedlegg F Tegninger Vedlegg G Selskapets leveranser Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Forsikringer Vedlegg J Standard bankgaranti Vedlegg K Leverandørs proprietære informasjon Vedlegg L Morselskapets garanti Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Selskapets dokumenter Vedlegg F Selskapets ytelser Vedlegg G Selskapets forsikringer Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Leverandørens spesifikasjon Vedlegg J Standard formularer for garanti Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Selskapets dokumenter Vedlegg F Selskapets ytelser Vedlegg G Selskapets forsikringer Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Leverandørens spesifikasjon Vedlegg J Standard formularer for garanti Vedlegg D Administrasjonsbestemmelser Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Selskapets dokumenter Vedlegg F HMS Vedlegg G Selskapets krav til leverandørens utstyr Vedlegg H Leverandørens spesifikasjon Vedlegg I Leverandørs proprietære informasjon Vedlegg J Underleverandører Vedlegg K Garantier Vedlegg D Administrative bestemmelser Vedlegg E Spesifikasjoner Vedlegg F Tegninger Vedlegg G Selskapets forsyninger Vedlegg H Underleverandører Vedlegg I Forsikringer Vedlegg J Bankgarantier Vedlegg K Leverandørs proprietære informasjon Vedlegg L Morselskapets garanti Revisjon No: 01 Side: 18 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

19 HMS i kontrakter 4.4 HMS-fokusering i kontraktsdelen Tabell 3 gir en oversikt over de modellkontraktene som benyttes på norsk sokkel. I dette er ikke medtatt operatørspesifikke kontraktsformuleringer. I Tabell 3 er det gitt en oversikt over HMS-fokusering i de ulike kontrakter (kontraktsdelen). Selve kontraktstekstene omtaler ikke HMS i vesentlig grad. Det er referanser til leverandørens plikter i selve kontraktsteksten. Andre forhold vedrørende HMS, incentiver, kompenasjoner er som nevnt gitt i vedleggene B (kompensasjon) og D (Administrasjonsbestemmelser). Disse forholdene ble nærmere klarlagt i intervjudelen i prosjektet. Tabell 3 HMS-fokusering i de ulike modellkontrakter Modellkontrakt HMS-fokusering Kommentar Norsk Fabrikasjonskontrakt NF 92 Artikkel 4: å legge vekt på sikkerhetsmessige forhold for å ivareta sikkerhet, helse og miljø Eventuelle føringer og forhold relatert til HMS er gitt i vedlegg B og D. Artikkel 5: lover og forskrifter som gjelder på Byggeplassen eller det sted der Kontraktsgjenstanden i hht Kontrakten skal benyttes,... krav og pålegg som er fastsatt av klasseinstitusjoner og offentlige myndigheter Norsk Totalkontrakt NTK 2000 Som over Som over Norsk Fabrikasjonskontrakt NF 05 Som over Som over Norsk Totalkontrakt NTK 05 Som over Som over Norsk Totalkontrakt Modifikasjon NTK Som over Som over 05MOD NIB 05 Artikkel 4: Selger skal utføre Arbeidet på en fagmessig og aktsom måte i henhold til Kontrakten. Han skal herunder legge vekt på sikkerhetsmessige forhold for å ivareta liv, helse, eiendom og miljø. - OLF modellkontrakt boring og brønnservice I kapittel 2.1 og 2.2 adresseres de samme forhold som nevnt over Eventuelle føringer og forhold relatert til HMS er gitt i vedlegg OLF modellkontrakt undervannsoperasjoner I kapittel 4 og 5 adresseres de samme forhold som nevnt over B og D. Eventuelle føringer og forhold relatert til HMS er gitt i vedlegg B og D. 4.5 Spesielt om vedlegg i modellkontraktene Det er ofte vedlegg B og D som regulerer HMS-relaterte forhold i modellkontrakter. Rent juridisk er det slik at vedlegg A gjelder foran Vedlegg B som gjelder foran vedlegg C osv. Revisjon No: 01 Side: 19 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

20 Det er ulik praksis med hvor HMS adresseres i vedleggene. Dette bidrar til grad av fokus på HMS ut fra vedleggsplassering (juridisk rangering). Vedlegg B vil typisk redegjøre for kompensasjonsmodell(er). I dette kan det ligge fastpriser for oppdrag. Vedlegg D omtaler Administrative forhold, og i dette ligger ofte HMS-relaterte beskrivelser/forhold som skal ivaretas. Rangering av vedlegg og innhold i disse i selskapsspesifikke kontrakter kan avvike fra de ovennevnte modellkontrakter. 4.6 Rammefaktorer for kontrakter Tre rammefaktorer, som ikke nødvendigvis er motstridende i et prosjekt, og der balanse må vurderes når en velger virkemidler er: Endres f eks tidsramme vil det kunne påvirke kvalitet så vel som kostnaden i prosjektet. Når en operatør gir økonomiske incentiver til kontraktør er dette i praksis med på å overføre økonomisk risiko til entreprenøren. Økonomiske incentiv kan motivere både til å heve kvalitet / sikkerhet, redusere tidsforbruk eller redusere pengeforbruk. Det avstedkommer mulige motsetninger som for eksempel bore en brønn raskt, til lav kostnad med god kvalitet og HMS ivaretatt. For sterke incentiver mot en av dimensjonene vil kunne fjerne fokus fra de andre dimensjonene (Toft, 2004). Når økt kontraktsrelatert risiko fokuseres på av kontraktøren, kan en anta at også fokus på påvirkbare hendelser, herunder HMS, øker. Dette vil igjen påvirke hvordan arbeidet med å unngå tap på mennesker, materiell, produksjon og miljø, blir prioritert. Ut over egne interne tiltak har kontraktøren mulighet til å forsikre seg mot konsekvensene, som igjen reduserer effekten av virkemidlet. Klausul om terminering av kontrakt ved brudd på krav, herunder HMS, vil være et virkemiddel som kan ha stor effekt. Utfordringen blir i så tilfelle å bevise skyld, som i det minste kan være tidkrevende for begge parter. Rev. Nr: 01 Side: 20 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

21 Oppsummert sier Toft 2004 at: I perioder med lave rater utfordres aktivitet til blant annet opplæring og vedlikehold I forbindelse med kontraktsutforming benyttes i tillegg en rekke økonomiske mekanismer som kan ha betydning for entreprenørens HMS-fokus Hvordan disse benyttes, varierer mellom selskap og over tid Det påhviler særlig store operatører med forhandlingsmakt et ansvar for hvordan denne makten benyttes Eksempel på en kontrakt som gir grunn til bekymring o Bruk av e-auksjon o Fravær av vedlikeholdsklausuler o Kontraktør må bære følgekostnader knyttet til forsinkelser o Sterke incentivordninger knyttet til fremdrift I Osmundsen et. al (2004), er fokuset på hvordan en operatør kan påvirke kontraktør ved hjelp av økonomiske incentiver både i forbindelse med innleie av rigger og kontraktsutforming. Videre ser artikkelen på hvordan slike incentiver kan påvirke kontraktørens fokus på sikkerhet. Med bakgrunn i en utvikling i markedet mot outsourcing, fokus på finansielle indikatorer og økt fokus på incentivbaserte kompensasjonsopplegg, har offshoresektoren generelt fått økt fokus på incentivklausuler i kontrakter. I kontrakter der kontraktør bærer en betydelig del av risikoen, vil disse kunne tjene stort på å komme raskt i gang med operasjonen fordi nedetid er kostbart og snarveier kan være fristende å ta. I trange økonomiske tider kan ansatte omgå prosedyrer uten nødvendigvis å ha konferert med sin ledelse (Osmundsen en al 2004). Petroleumsregelverket setter krav til vurdering av organisasjon og bemanning. Dersom kontraktørene får kompensert gjennom fast dagrate må de hente gevinsten i marginen. Da kan redusering av mannskapstall på den ene side øke gevinst, samtidig som det kan gå ut over kvalitet og tid. Fagforeninger etterlyser både ivaretakelse av HMS i kontrakter og klager over manglede innsyn. Arbeidsgiversiden påpeker på sin side at det kan være vanskelig å inkludere HMS i kontrakter (Petroleumstilsynet Sammendragsrapport FASE 4, Utvikling av risikonivå på norsk sokkel 2004). Som tidligere omtalt i kapittel 2.3 har arbeidstakerne plikt til å medvirke etter Arbeidsmiljøloven at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen blir etterlevd. Arbeidstakeres representanter, for eksempel via AMU, skal i følge veiledningen til Rammeforskriftens 6 ha anledning til å medvirke i de saker som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Utforming av kontrakter legger ut fra ovenstående sterke føringer for rammene for arbeidsutførelse og dermed arbeidsmiljø. Ved årsskiftet 2000/2001 ble prosjektet Samarbeid for Sikkerhet (SfS) opprettet. Arbeidet i SfS vil kombinere en samarbeidsarena og aktiviteter for både å gi rom for fremtidsrettede Rev. Nr: 01 Side: 21 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

22 diskusjoner og tett oppfølging av igangsatte aktiviteter. Deltagerne ser for seg et langsiktig og forpliktende samarbeid, som samsvarer med Stortingsmelding nr.7 (2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten der en uttrykker klare forventninger til SfS som Forum for Beste Praksis. SfS skal arbeide innen Petroleumstilsynets virkeområde. Samarbeid for sikkerhet har to anbefalinger relatert til kontraktsforhold: Anbefaling 03N/ Lov og regelverkspålagte HMS-forhold i kontrakter: o Prosjektet anbefaler den enkelte anbudseier å etablere prosedyre for å sikre at ingen kontrakter har formuleringer som medfører at HMS arbeidet og arbeid innen verneombudsordningen blir konkurranseutsatt. Anbefaling 015N/2005: Verneombudstjenesten i et kontraktsforhold: o Næringen må i fellesskap sette i verk tiltak som forbedrer de generelle arbeidsvilkårene for Verneombudstjenesten i et kontraktsforhold. Anbefalingen kan benyttes for alle tjenesteanskaffelser der leverandøren forutsettes å etablere sin egen verneombudstjeneste i tilknytning til leveransen. Anbudsinnbydelsen skal inneholde en beskrivelse av de krav og forventninger oppdragsgiver har til leverandørens verneombudstjeneste med utgangspunkt i regelverkskravene og NORSOK S-006. Videre skal den angi hvem som er/skal være Hovedbedrift på stedet der arbeidet skal utføres og forventet møtestruktur, deltakelse og møtested for vernemøter i regi av hovedbedrift eller oppdragsgiver. Oppdragsgiver skal påse at leverandøren etablerer en oversikt og en plan for sin verneombudstjeneste før start av arbeidet. Et utkast av planen skal være vedlagt tilbudet. Planen kan være et eget dokument eller en del av annen dokumentasjon som utarbeides som en del av kontrakten. 4.7 Incentiver Presise incentivsystem som fremmer sikkerhet er utfordrende å utforme. Et av hovedproblemene er at det ikke alltid er en klar og påviselig sammenheng mellom sikkerhetsrettet innsats og resultater en oppnår på området. Samtidig har regelverket for petroleumsnæringen gått fra detaljerte krav til funksjonsrettede og overordnede krav. Følgelig har også tilsyn og til dels operatører gått over til funksjonsrettede og overordnede målsettinger, fremfor detaljerte spesifikasjoner og standarder. I følge Toft (2004) er følgende sentrale incentivmekanismer brukt i borekontrakter - Kompensasjonskriterier (fast vs. variabel) - Vedlikeholds- og reparasjonskriterier - Incentivordninger - Fordeling av økonomisk ansvar ved ulykker - Konsekvens av brudd på HMS-regelverk - Anbudsprosess Da variabel kompensasjon (dagrater) inkluderer alle kostnader blir leverandør tvunget til å dekke HMS-kostnader på marginen. Fastpris-kontrakter ( lump sum ) gir et sterkt kostnadsfokus hos entreprenør. Time for time fakturering kan sånn sett være bra for sikkerheten, men gir på den annen side svakere motivasjon for kostnadsfokus enn fastpriskontrakt. Tid settes normalt av til vedlikehold og reparasjoner, men dette varierer fra kontrakt til kontrakt. I bo- Rev. Nr: 01 Side: 22 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

23 ring benyttes begrepet incentivopplegg synonymt med kompensasjonsformater (bonus) ut over faste dagrater. Plassering av finansielt ansvar relatert til ulykker fungerer ofte slik at dess større andel av ulykkeskostnaden kontraktøren må bære, jo større er incentivet til å fokusere på sikkerhet. Budprosessen er også en viktig del av finansielle incentiver. I denne rammen tas viktige beslutninger der balansen mellom økonomi og sikkerhet spiller en viktig rolle. Incentiver knyttet opp mot indikatorer kan altså være utfordrende å vurdere grunnlaget for, da indikatorer kan manipuleres, misforstås eller rett og slett være vanskelig å etablere. For eksempel kan forebyggende HMS-arbeid være utfordrende å måle. Dersom dimensjonen er vanskelig å måle kan kontroll være et alternativ. En kan videre stille spørsmål om et detaljrettet incentivsystem er godt nok til å bidra til balansert incentivbruk i kontrakter. 4.8 Eksempler på incentiver Under er det gitt eksempler på incentiver. Økonomisk kompenasjon basert på KPI Flere selskaper i petroleumsindustrien benytter seg av Key Performance Indicators (KPI) som måltall til å styre virksomheten etter. Indikatoresettet skal vise om man er på rett vei ut fra reaktive indikatorer for systemers nedetid, fraværsskader, fremdrift i forhold til plan osv. KPIer kan manipuleres til å tjene bedriftens beste, og kan derfor gi et kunstig bilde av forholdene. Bot ( penalty ) basert på nedetid Dersom operasjon av en eller annen grunn blir avbrudd på grunn av reparasjon kalles dette nedetid. Årsaken til nedetid blir det altså ikke fokusert på, og dette må derfor betraktes som et reaktivt virkemiddel. Bonus Rene pengeutbetalinger som virkemiddel i kontrakter basert på innsats til enkeltpersoner eller selskap er det stor uenighet om blant aktørene. På den ene side vil riktig gjennomføring første gang gi bonus til bedriften og ikke nedetid. De ansatte kan bli tvunget til å stoppe opp, tenke seg om, og gjøre jobben riktig første gang. På den andre siden kan kontraktør bli så fokusert på å komme i mål innen tidsfristen at de kutter hjørner og gjennomfører enkle løsinger som påvirker sikkerheten negativt. Det vil være en utfordring å både ivareta HMS ytelseskrav og samtidig fokusere sterkt på bonus. Lengde på kontrakten Lange kontrakter vil gi økt læring mellom organisasjonene, noe som vil gi økt sikkerhet. Det kan imidlertid virke negativt på effektivitet fordi man ikke fullt ut får benyttet seg av konkurranseelementene som finnes i markedet (Bjørnsen 2004). Rev. Nr: 01 Side: 23 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

24 HMS i kontrakter 5 Resultater fra intervjuene 5.1 Innledning Intervjuene ble foretatt i perioden august november I de påfølgende delkapitler er det gitt en oversikt over: Oppsummering av intervjuer med de enkelte aktører Hovedinntrykk fra intervjuet Beskrivelse av hvilke incentivtyper/-modeller og kontrakter som benyttes 5.2 Norsk Industri (NI) NI ble intervjuet for å få en orientering om synspunkter på incentiver relatert til HMS i kontrakter, og i hvilken grad det tilrettelegges for slikt gjennom modellkontraktene. NF05, NTK05 og NF05MOD er alle utviklet av NI i samarbeid med to operatører på norskl sokkel. Det er i tillegg kommet en modellkontrakt mellom partene leverandører og underleverandører Norske Innkjøpsbetingelser - NIB Intervjuet med Norsk Industri NI har sektoransvar for bl.a. HMS innen petroleumsrelatert virksomhet for norsk leverandørindustri. NI presiserte en viktig sak mht begrepet modellkontrakter : NF05, NTK 05 og NTK MOD 05 er standardkontrakter som skal benyttes av to gitte operatører på norsk sokkel. Modellkontrakter (dvs. alle kontrakter en operatør utarbeider) er det frivillig å følge. Standardkontrakter ble utviklet for å sikre en jevnere risikofordeling mellom operatører og leverandører. Det er flere eksempler der leverandører måtte påta seg risikoansvaret (økonomisk)i fm kontrakter. Dette kunne være forhold relatert til garanti, relatert til underleverandører og ferdigstillelse i fht planer. NI oppsummerte de relevante standardkontraktene slik: NF ren fabrikasjonskontrakt NTK EPC/EPCI (Engineering, Procurement, Construction, Installation) NTK MOD modifikasjonsarbeider der det er vesentlig grad av nybygg NIB norske innkjøpsbetingelser (er frivillig) benyttes mellom leverandører og underleverandører. HMS er ikke inntatt som noe eget tema i selve kontraktstekstene utover at kontraktsdelen har noen korte, generelle henvisninger til å legge vekt på sikkerhetsmessige forhold for å ivareta sikkerhet, helse og miljø og... krav og pålegg som er fastsatt av klasseinstitusjoner og offentlige myndigheter skal overholdes. I den grad HMS er adressert, skjer dette i vedleggene. Incentiver relatert til HMS er ikke eksplisitt fokusert i kontrakter, men det er opp til den enkelte operatør å innta dette i sine kontrakter. HMS bør være en del av jobben, fremfor faste incentiver. Revisjon No: 01 Side: 24 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

25 NF05 og NTK05 er under revidering til NF07 og NTK07. De to operatørene som benytter standardkontrakter har bedt om at HMS skal inn spesielt, også med tanke på etikk og korrupsjon. Arbeidene er antatt ferdig i mars Norsk Industri uttrykte at incentiver relatert til HMS ikke blir en særlig omfattende del av kontraktsdelen. Det ble samtidig vist til det pågående arbeidet med 07-versjonene av standardkontraktene der HMS skal adresseres. Hva dette vil omfatte er ikke klart på nåværende tidspunkt. NI uttrykte at dette var en ønsket utvikling mht fokusering på HMS sette fra medlemsbedriftenes ståsted. Oljeprisen vil påvirke atmosfæren i kontraktsforhandlinger særlig med den høye sysselsetting og oljepris en har i dag. Leverandørene har i dag mulighet til å velge de prosjektene som gir mest økonomisk/teknisk utelling, og dette setter oppdragsgiver i en mindre dominerende rolle hva angår f eks hvor mye økonomisk risiko som skal tas av leverandør. Denne muligheten begrunnes i det opphetede markedet. Det ble nevnt at varierende dollarkurs kan ha fort spise opp den økte oljeprisen (priser ofte gitt i dollar). Erfaringsoverføring mellom prosjekter var intervjuobjektet usikker på om utføres; det kan kanskje vanskelig gjennomføres i et internasjonalt konsern. Imidlertid forteller intervjuobjektet at de to operatørene som benytter standardkontrakter kan bruke disse også ved engasjementer utenlands. Se oppsummering i Figur 6. Norsk Industri Norsk leverandørindustri Incentiver Det er ikke etablert spesifikke incentiver relatert til HMS. Opp til den enkelte operatør å iverksette slike. Kontrakter Det er etablert standardkontrakter NF, NTK, NTK MOD som to operatører på norsk sokkel forplikter seg til å bruke. Dette skal sikre en jevnere risikofordeling i fm kontraktsforvaltning. Det er ikke lagt opp til noen Incentiver relatert til HMS i NIB. Figur 6 Oppsummering Norsk Industri Rev. Nr: 01 Side: 25 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS

26 5.3 Leverandører - generelt Leverandørene stilte i intervjuene med varierende sammensetninger av HMS-sjef, HMSansvarlig(e), operasjonelt ansvarlige, advokat/juridisk ansvarlig og kontraktspersonell Intervjuet med Leverandør 1 (LV1) Leverandør 1 hadde tre modellkontrakter med tre forskjellige operatører. Dette var modellkontrakter av typen Norsk Fabrikasjonskontrakt fra 1992 (NF 92) og Norsk Fabrikasjonskontrakt fra 2005 (NF 05). LV1 hadde i intervjuene både personell med prosjekt-/kontraktsansvar og HMS-ansvar. I de tre kontraktene som ble undersøkt var det tre forskjellige operatører, og praksis med incentiver relatert til HMS viste tre forskjellige regimer. Begrepet modellkontrakter ble ikke eksplisitt benyttet, men i prosjektene ble NF 92 brukt, om enn noe modifisert i det ene prosjektet. Fremgangen i kontraktsforhandlingene ble forklart med at operatør fremsender en kontrakt i anbudet som juridisk avdeling hos leverandøren gjennomgår. De fremsetter eventuelt forbehold, som medtas i tilbudet. I dette føler LV1 seg prisgitt kunden om forbeholdene aksepteres eller ikke. Disse forbeholdene kan selvsagt påvirke eventuell aksept av tilbud. LV1 nevnte ikke eksplisitt noen forhold som angikk HMS i denne sammenheng. I anbudsfasen og vurdering av kontrakten går HMS-avdelingen gjennom HMS-spesifikke forhold i vedleggene B (Kompensasjon) og D (Administrative bestemmelser) - se tabell 2. Også vedlegg G (Selskapets forsyninger, f eks styrende dokumenter) kan være aktuelle. En av operatørene henviser til sine styrende dokumenter som i utgangspunktet sier at økonomiske incentiver relatert til HMS ikke skal benyttes for godt HMS-arbeid/HMS måloppnåelser. Dette skal være en del av kulturen og skal følgelig ikke belønnes. Det viser seg imidlertid at ved revisjonsstanser og korte kontrakter kan økonomiske incentiver likevel bli brukt. Prinsippet er således ikke entydig og endelig mht forvaltningspraksis. I et av prosjektene var det økonomiske incentiver i form av Key Performance Indicators (KPI). Av disse var det en mindre andel som direkte gikk på HMS. En prosentvis del av omsetningen i kontrakten ble utbetalt ved mer enn X % oppnåelse av KPIene, uten at det ble skilt mellom hvilke av KPIene som ble oppfylt. Ved mindre enn Y % oppnåelse kan kontrakten mistes. Slike KPIer var f eks ferdigstillelse ift budsjett/tid, skadefrekvens og kvalitet. LV1 har også erfaring med at det i enkelte kontrakter gis kompensasjon til leverandør dersom de styrer underleverandør på en slik måte at denne har 0 skader. NF 92 gir mulighet for egne avtaler. Et resultat av dette ble henvist til med kollektiv utbetaling ved måloppnåelse, der leverandørene som jobber sammen får en del og de ansatte får en del. De har med andre ord opplevd direkte økonomiske incentiver på oppnådde HMSresultater (ytelse), uten at dette har vært den del av modellkontrakten. Det har likeledes blitt gitt bot ved HMS-resultater med motsatt utvikling i slike avtaler. LV1 opplever også store forskjeller fra prosjekt til prosjekt hos en og samme operatør. Rev. Nr: 01 Side: 26 av 57 Revisjons dato: Rapport nr. PS