Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø Årsberetning 2002

Transkript

1 Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø Årsberetning 2002 Innledning Organisasjon Personale Regnskapsoversikt Lokalisering og arealer Forskning 10 Formidling 15 Samlingene 20 Undervisning 25 Forvaltning 26 Eksterne prosjekter 26 Appendix Oversikt eksterne prosjekter 27 Dok 2002; Tromsø Museum tegnet inn på tomten i Breivika. (Illustrasjon: Ola A. Krogness. Grafikk: Ernst Høgtun, Tromsø Museum, Universitetsmuseet) Oversikt åpne eksterne prosjekter Personaloversikt avdelingsvis TROMURA, Fellesserie nr. 28 ISSN Universitetet i Tromsø Representasjon 31 Universitetets sentrale organer32 «Tromsø Museum, har til oppgave vitenskapelig utforskning av Nord-Norge med tilstøtende arktiske egner, samt spre kjennskap til de forskjellige vitenskapsgrener.» Fra stortingsvedtak 3. desember Redaktør: Dikka Storm. Redaksjon:Else Bottengård og Jan Thomas Schwenke. Layout: Elisabeth Jensine Nilsen og Ernst Høgtun. Bilderedaksjon:Mari Karlstad. Trykk: Lundblad A.S., Tromsø, Interne råd og utvalg Publikasjoner 32 34

2 Innledning Tromsø Museum, Universitetsmuseet er den eldste vitenskapelige institusjon i Nord-Norge, etablert i I 1976 ble Tromsø Museum en del av universitetet. Vi skiller oss ut blant byens turistattraksjoner i og med at forskning er en basisvirksomhet hos oss i tillegg til formidling, innsamling og vedlikehold av de vitenskapelige samlingene. I 2002 hadde vi besøk av i hovedbygningen, hvorav fra barnehager, skoler og studie-institusjoner, noe som betyr mye i rekrutteringsøyemed til høyere utdanning. Vårt mål er å vekke og tilfredstille nysgjerrighet for forskningen. For oss er møtet mellom den enkelte forsker og publikum viktig. Derfor tar vi imot mange henvendelser i løpet av året. I 2002 tok nyvalgt ledelse over for en treårsperiode, og de utarbeidet Dokument 2002 som et strategidokument med særlig vekt på nybygg på universitetstomta og samlokalisering med øvrige forskningsmiljø, Nordnorsk Vitensenter og Botanisk hage. Den nye valgte leder tok første året et initiativ til en onsdagsseminarserie med bred deltakelse fra staben og inviterte gjester. Dette startet opp på høsten og hovedtema har vært en diskusjon om vår rolle. Hva skal vi bruke museer til? Det har blitt et forum for fremlegging og drøfting av ideer om forskning, formidling og vitenskapelige samlinger. Utstillingene har skapt engasjement og debatt både ved institusjonen og blant publikum. Vi har eksperimentert mer enn vanlig i 2002, både med billedprojisering utvendig på vegg i mørketida og med improvisasjoner. Ved inngangen til året skulle vi ha vist mangfoldet i naturen gjennom en slangeutstilling fra Akvariet i Bergen, men da denne ble stoppet oppsto en kreativ prosess, som endte opp i en humoristisk utstilling om nordnorske slanger. Vårt internasjonale bidrag dette året var et UD- finansiert prosjekt i samarbeid med Mali, mens den lokale forankringen ble knyttet til Tromsø kommunes renovasjon som hadde laget utstillingen Bare søppel. Sistnevnte utstilling bidro til bruk av uterommet med installasjoner i inngangspartiet. Sikring av samlingene har lenge vært i søkelyset på nasjonalt plan og 7 år etter utarbeidelse av sikringsplan ved universitetsmuseene fikk vi overført 1,2 mill kr på slutten av året fra vårt eget departement. Hovedproblemet mht samlingene er imidlertid plass, og vi hadde satt av midler fra posten vitenskapelig utstyr til kompaktmagasin. At våre samlinger har stor interesse også internasjonalt, får vi stadig bekreftet. Søknad om utlån til internasjonale utstillinger kom også i 2002 nå gjelder det særlig den store Norge-Russland utstillingen. Museumsleder Tromsø den 7. november 2003 Avdelingsdirektør Organisasjon 2002 Tromsø Museum er direkte underlagt Universitetsstyret som fra 2002 fikk utvidet ekstern representasjon. Vi har fått delegert myndighet til Museumsstyret som består av 9 representanter valgt fra museets stab. Det var i løpet av året en diskusjon om studentrepresentasjonen som endte med at vi vil komme tilbake til dette fra og med neste styringsperiode dvs fra og med Museumsstyret Museumsstyret behandler budsjettforslag, årsmelding, fordeling av midler til enhetene og personalsaker. Det er ikke delegert tilsettende myndighet, kun innstillende myndighet. For teknisk/administrative stillinger har TMU et eget innstillingsråd på 3 personer. I 2002 hadde Museumsstyret 9 møter. Følgende personer har vært medlemmer av Museumsstyret i 2002: Representanter i vitenskapelige stillinger Amanuensis Dikka Storm, Museumsleder Førsteamanuensis Rob Barrett, nestleder Førsteamanuensis Roger Jørgensen Førsteamanuensis Elsebeth Thomsen Førsteamanuensis Geir Mathiassen (V 02) Førsteamanuensis Brynhild Mørkved (H 02) Post.doc Jørgen Berge Teknisk /administrative stillinger Førstekonsulent Ellen Beck Tegneleder Ernst Høgtun Fotoleder Mari Karlstad/Tegneleder Anne Gundersen Fagenhetene Museet har seks fagenheter og to fellesenheter, dvs. administrasjon og Formidlingsenhet som administrerer det meste av publikumsvirksomheten. Det er tre kulturhistoriske og tre naturhistoriske enheter. De tre kulturhistoriske er: Fagenhet for arkeologi, Fagenhet for nyere kulturhistorie, Fagenhet for samisk etnografi. De tre naturhistoriske er: Fagenhet for botanikk, Fagenhet for geologi og Fagenhet for zoologi. På dette nivået har det vært følgende ledere: Administrasjonen: Else Bottengård Formidlingsenheten: Per Kyrre Reymert Fagenhet for arkeologi: Inger Storli/ Stephen Wichler (H 02) Fagenhet for botanikk: Torstein Engelskjøn/ Brynhild Mørkved (H 02) Fagenhet for geologi: Elsebeth Thomsen Fagenhet for nyere kulturhistorie: Marit Anne Hauan Fagenhet for samisk etnografi: Johan A Kalstad Fagenhet for zoologi: Rob Barrett Organisasjon Faste komiteer, utvalg/råd Ved TMU er Romkomiteen en viktig komite på grunn av plassmangelen. Komiteen har fast sammensetning det vil si. at ledelsen og hovedverneombudet alltid er med. I tillegg velges en person for tre år. Innstillingsrådet har bestått av Rob Barrett, Else Bottengård og Stefan Hügel som NTLs representant. Styringssignaler Iforbindelse med fordeling av midler, gir også Universitetsstyret styringssignaler til budsjettenhetene. I 2002 ble følgende signaler gitt: Botanisk hage skal prioriteres. Skal vurdere arbeidsdelingen mellom biologimiljøene. 2 3

3 Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø; organisasjon 2002 Rådet Universitetsstyret Rektor Universitetsdirektøren Enheter under styret Avdelinger i Sentraladministrasjonen Samisk senter Universitetsbiblioteket Plan- og driftsavd. Studieavd. Økonomiavd. Informasjonsavd. Tromsø Museum Unikom IT-avd. Personalavd. Museumsstyret 9 representanter Forskningsavd. Valgt leder Administrativ leder 6 fakulteter: Det humanistiske fakultet Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige Amundsensentret Semut Kvinneforsk Administrasjonen fakultet Det medisinske fakultet Det juridiske fakultet Norges Fiskerihøyskole Formidlings- enheten Fagenhet for geologi Fagenhet for botanikk Fagenhet for zoologi Fagenhet for samisk etnografi Fagenhet for nyere kultur- historie Fagenhet for arkeologi Staben ved Tromsø Museum er mangfoldig, både mht. fagbakgrunn og erfaring. Svært mange har meget lang erfaring fra denne arbeidsplassen, men ettersom vi er midt i et generasjonsskifte skjer det stadig en fornyelse. Det er derfor et særlig behov for å skape fellesrom og møtested der synspunkter kan fremmes og diskuteres. Museumslærer Per Posti som hadde 25 års tjeneste avsluttet sitt arbeidsforhold ved museet og åpnet dermed for fast tilsetting av Marianne Giæver ved års-skiftet. Årsverk over statsbudsjettet Vitenskapelige Professorer 5,0 Førsteamanuensis/førstekonservator 14,0 Amanuensis/konservator 4,0 Stipendiater 3,0 Post.doc 1,9 Sum 27,9 Administrative Avdelingsdirektør 1,0 Seksjonssjef/nestleder 1,0 Formidlingsleder 1,0 Utstillingskonsulent/nestleder 1,0 Seniorkonsulent 1,0 IKT overingeniør 1,0 Førstekonsulenter 4,0 Konsulenter 4,7 Førstesekretær 1,5 Sentralbord /sekretær 1,0 Sum 17,2 Fagstillinger/tekniske Tegneledere 2,0 Fotoleder 1,0 Foto/tegne assistent 0,5 Utstillingstekniker (avd.ing) 1,0 Utstillingsbetjent 1,5 Snekker 1,0 Museumslærer (adjunkt) 1,0 Arkivar 1,0 Gartner 1,0 Taxidermister 2,0 Båtbygger 1,0 Ledende forskningstekniker 1,0 Teknisk konservator 2,0 Sum 16,0 Totalt årsverk 61,1 Personale Årsverk eksternt finansiert Vitenskapelige Forsker marinarkeologi 1,0 Forsker bergkunst 1,0 Forsker arkeologi/statoil 3,0 Vit. ass (Melkøya) 0,7 Vit. ass Helseutstilling 0,1 Post. doc NFR 0,6 Sum 6,4 Fagstillinger/tekniske Fagkonsulenter (Museumsprosjekt) 2,4 Konsulent (Melkøya) 0,8 Tegner (Melkøya) 0,7 Førstekonsulent Kulturminner 0,5 Personalkonsulent 0,5 Lærling (foto) 0,6 Avd. ingeniør konservering 1,0 IKT medarbeider 1,0 IT konsulent (læremidler) 1,0 Museumspedagog (læremidler) 1,0 Arbeidsmarkedstiltak 3,3 Sum 12,8 Totalt årsverk 19,2 Naturhistorie og kulturhistorie Tromsø Museums personale er opptatt av både naturhistorie og kulturhistorie. I de vitenskapelige stillingene fordeler dette seg slik: Natur Kultur Professor 4,0 1,0 Førsteamanuensis 8,0 6,0 Amanuensis 1,0 3,0 Post.doc 0,9 1,0 Stipendiat 2,0 1,0 Sum 15,9 12,0 Stillinger Vi hadde under utlysning sju stillinger i Av faste stillinger ble avdelingsingeniør i geologi besatt. Det ble også utlyst en halv stilling som avdelingsingeniør i botanikk knyttet til DNA lab, men vi fikk ingen kvalifiserte søkere og besluttet å arbeide for å få til en hel stilling med sikte på ny utlysning. Det ble utlyst en stipendiatstilling innen samisk kultur- og samfunnsforskning, en i arkeologi, bergkunst og i geologi innen spesialfeltet paleontologi. Det ble offentlig utlyst både vikariat som fotoleder og som avdelingsingeniør i konservering. Vi hadde hospitant på konserveringslaboratoriet. Fotolærlingen avla fagprøven på høsten. Vi hadde mange søkere til våre stillinger knyttet til formidling, og også stor interesse for å arbeide som sommerbetjenter i skranke/utstillinger. De fleste er studenter ved universitetet, men noen er også studenter i utlandet fra Tromsø som er hjemme på sommerferie. 4 5

4 Den eksternt finansierte virksomheten/statoilprosjektet på Melkøya medførte også i vinterhalvåret at det var mange feltledere som hadde sitt tilholdsted på museet for å ferdigstille feltrapportene. En av de assisterende prosjektlederne sluttet i Museumsprosjektet som har som mål å legge alle data fra samlingene inn elektronisk og derved øke tilgjengelighet, har i større grad enn tidligere år dratt veksler på innskrivere i distriktene. Dette har ført til mindre stab rekruttert fra arbeidskontorene i Tromsø og Nordkjosbotn. Det er særlig botaniske data som har vært lagt inn med denne hjelp. Fredskorpset har i samarbeid med Institutt for visuell antropologi hatt utplassert en masterutdannet person fra Kamerun. Hun begynte høsten 2002 og hadde en ettårig avtale om blant annet et filmprosjekt fra utstillingsarbeidet i samarbeid med Mali. Rekrutteringen til vitenskapelige stillinger ved universitetsmuseet er jevn. Vi fikk tildelt to stipendiat-stillinger, en i botanikk og en i zoologi. Det ble fordelt én post.doc stilling innen Samisk kultur- og samfunnsliv i Velferdskomiteen arrangerte velferdstur til Vannøya der blant annet professor emeritus Håvard Dahl Bratrein og professor Jakob Møller bidro med faglige foredrag i felt. Institusjonen er spredt på flere lokaliteter og dette er krevende mht. personalkontakten. Ledelsen tok initiativ til felleslunsjer en gang i måneden. Det ble særlig viktig å legge aktivitet til kulturhistorisk labratorium og Botanisk fagenhet som er utflyttet fra hovedbygningen. Fordi Cafe Rotunden som også er vår personalkantine var under oppussing, hadde vi tilhold i Musikk-konservatoriets kantine på julekaffen. Her ble 25 års tjeneste markert for Britt Sandstedt og Per Bøe. Per Posti som også hadde 25 års tjeneste avsluttet sitt arbeidsforhold ved museet. Det er stor aktivitet blant personalet med hensyn til mange uformelle sammenkomster fra morgenkaffebar til isbading og idrettslaget VRAK 87 som spiller basketball. Seniorklubben ved Tromsø Museum Det er svært mange pensjonister med lang fartstid fra museet, og det er gledelig å registrere at de samles en gang i måneden og deltar aktivt på noen av våre velferdstiltak. Blant annet er noen med på å arrangere det tradisjonsrike selkjøttkalas. Else Bottengård, feirer 50 års dag i fjæra ved fagenhet for botanikk ved gamle akvariet. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). Velferd Dugnad i Arktisk-alpin Botanisk hage. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 6 Solkaffe Soldagen feires med servering av varm kakao med krem, solboller og solsange, Ann-Grethe Bakker og Elisabeth Larsen. (Foto Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 7

5 Antall årsverk i ulike kategorier Vitenskapelige årsverk etter kompetanse Regnskapsoversikt ,9 33, Tildelt/salg Forbruk Differense Bevilgning fra UFD Salg/ refusjoner Ekstern virksomhet Totalt resultat Vit. Tekn./Adm. 6,4 Vit.ekstern 12,8 Eksternt finansierte stillinger 76,1% 23,9% Tekn./adm. ekstern UiTøstillinger Eksternt finansiert Professor Første stilling Uten kompetanse 1. stillings kompetane 47,1% 4 3 Stipendiat 52,9% 1,9 Post.doc. Kjønnsfordeling i teknisk/administrativ stilling Menn Kvinner Overført saldo fra Saldo Som det framgår ovenfor er den eksterne virksomheten omfattende. Dette skyldes i hovedsak Statoils bevilgning til arkeologiske utgravninger på Melkøya.Sammenlignet med fjorårets tall, er forbruket høyere, mens inntekter/refusjoner ligger på samme nivå ca. 6,5 mill. Bakgrunnen for økt forbruk, er tilførsel av dekningsbidrag både til fellesformål og til fagmiljøene. På grunn av tilførsel av midler fra eksterne kilder ble det i 2002 rom for å sette av midler til vikar i forskningstermin, hovedfagstudenter i opplæring/ lønnet arbeid med samlingene og kompetansehevende midler til teknisk/administrativt personale. Helt på slutten av året kom også, etter 7 års venting, en engangsbevilgning til sikringstiltak direkte øremerket til formålet fra UFD. På grunn av større prosjektvirsomhet i forbindelse med hånd-heving av Kulturminneloven, har Fagenhet for arkeologi store overføringer fra dekningsbidrag. I 2002 ble dette dels disponert til konserveringsformål, dels til en magasingjennomgang av to nyutdannede arkeologer. Lønnsinnsparingen var på kr I2001 var tilsvarende tall , altså ca. 2,5 mill. Årsaken var blant annet avgang i viten-skapelig stilling. Øvrige stillinger der det ble spart inn på lønn var: dels avdelingsingeniør i geologi, dels foto/tegneassistent, dels avdelingsingeniør ved botan- isk. I tillegg kom innsparinger i rekrutteringsstillinger, men sist-nevnte er i realiteten bare å forskyve utgiftene til seinere år. Det gjelder to stipendiatstillinger og en post.doc. Inntjeningsmulighetene ved salg i museumsbutikken, ved kommisjon av tidsskriftene Ottar og Way North samt fotosalg gir oss inntekter. Fra 2001 til 2002 sank brutto inntjening med 2 %. Netto inntjening endte på kr det vil si en nedgang på 8 %. Dekningsbidraget fordeles mellom felles og fagenhetene ved Tromsø Museum. Dette er en ordning som har eksistert i mange år med 50/50 fordeling. I store prosjekter er fordelingen 70/30 det vil si at mer går til felles infrastruktur og kjøp av ekstra tjenester til å administrere prosjektene. Fordelingen/status på dekningsbidrag ved utgangen av året var: (akkumulert) Felles Arkeologisk Botanisk Geologisk Nyere kulturhistorisk Samisk etnografisk Zoologisk Sum Lokalisering og arealer Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger 24,2% 75,8% Menn Kvinner Vitenskapelige stilinger natur/kultur 46,5% 53,5% Kultur Natur Natur Kultur Tromsø Museum er i dag i en rekke bygg hovedsakelig lokalisert sør på Tromsøya, mens universitetsområdet ligger nord på øya. Hoved-bygningen ble innflyttet i Botanisk fagenhet har nå tilhold i det gamle akvariet der bygningen opp-rinnelig var satt opp i Videre har vi tilhold i leide lokaler til kulturhistorisk konservering, og vi har fjernmagasin på HoIt Iforbindelse med vektlegging av handlingsbåren kunnskap og nye formidlingsprosjekter ble det satt opp en gamme i 1993 utenfor hovedbygningen, og museets båtbygger har tilhold på Kvaløya i Håkøybotn der det er båtskott og smie. Botanisk hage ligger på universitetsområdet nedenfor tomt som er avsatt til nytt museum. Hagen ble åpnet i Museets areal i hovedbygningen er m 2.. I tillegg kommer: Museets botaniske fagenhet 875 m 2 Kulturhistorisk lab 418 m 2 Fjernmagasin på Holt 480 m 2 Magasinareal (hovedbygg) 657 m 2 Utstillingsareal (basis) m 2 Gjesteutstillingsareal 200 m 2 Ingen nye arealer er tatt i bruk i Vareheisen var ute av drift fra juli Ved juletider ble det påbegynt en stor renovering av Cafe Rotunden som også er personalkantine. Nytt lyd- og billedarkiv ble ferdigstilt i 2002 og en meget lang prosess endte med et flott resultat. 8 9

6 Forskning Forskning er en av hovedoppgavene for Tromsø Museum. De fleste forskningsprosjektene ved museet er landsdelsrelaterte, idet de tar opp problemstillinger direkte knyttet til Nord-Norge og nordområdene. Det utføres imidlertid også forskningsprosjekter hvor sammen-lignende studier i andre deler av verden er vesentlig for danningen av ny forskningskunnskap. Rekruttering til forskning I2002 var det en post doc og fire stipendiater som hadde arbeidssted og veiledning ved Universitetsmuseet. Stipendiatene Åsa Elstad og Oddmund Andersen og amanuensis Ola Graff disputerte med sine doktor-avhandlinger i Graff disputerte 22. mars, Elstad disputerte 2. november og Oddmund Andersen 20. desember. På samisketnografisk fagenhet ble Cathrine Baglo ansatt som stipendiat 7. november. Baglo vil imidlertid ikke tiltre stipendiatet før 1. desember Fire hovedfagsstudenter ble også helt eller delvis veiledet fra Tromsø Museum Universitetsmuseet. I tillegg er det gitt uformell veiledning til flere studenter og stipendiater fra UiTø, og universiteter og høyskoler ellers i landet. Seminar En seminarrekke ble igangsatt 16. oktober 2002 med innlegg fra museumsarbeidere fra universitetsmuséet og fra andre fagmiljø som presenterte forskning med ulike perspektiv på formidling, vitenskapelige samlinger og forskning. Målgruppen var studenter, interesserte, ansatte ved Tromsø Museum og øvrige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Til sammen syv seminar ble holdt onsdager i perioden fra 16. oktober 11. desember i Musésalen på Tromsø Museum. Innleggene hadde særlig fokus på museum og omfattet en vid tilnærming til utstillings- og samlingsarbeid med perspektiv på forskning om og i utstillings- og museumshistorie, evaluering av formidlings-prosjekt og publikums perspektiv på et museumsbesøk, fokus på samlinger og deres forskningspotensiale i historisk og digitalt perspektiv. Forskning ved Tromsø Museum Forskningen ved Tromsø Museum er allsidig. Det forskes både i naturhistoriske fag (forskjellige disipliner innen geologi, zoologi og botanikk) og kultur-historiske fag (forskjellige disipliner innen arkeologi, nyere kulturhistorie og samisk etnografi). Oddmund Andersen, disputerte over avhandlingen Flyttefolk og bofaste. En studie av samisk bosetting i Sør- Troms og Nordre Nordland. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). Ola Graff disputerte over avhandlingen Joik på nordkysten av Finnmark. Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). Åsa Elstad disputerte over avhandlingen Arbeidsliv i Fiskarbondehushald. Kulturelle perspektiv på sosialisering og kjønnsidentitet, Bø og Hadsel i Vesterålen (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). I2002 ble det publisert 60 vitenskapelige artikler ved Tromsø Museum. Artiklene ble publisert i norske, nordiske og/eller andre internasjonale tidsskrifter. 11 av artiklene ble trykket i tidsskrifter med refereeordning. 26 av artiklene ble elektronisk publisert. I tillegg ble det skrevet 24 vitenskapelige rapporter, og 45 populærviten-skapelige artikler. Sammensetningen ved de enkelte fagenhetene er slik at størst mulig bredde skal dekkes. Forskningen ved Tromsø Museum utmerker seg derfor ved å ha stor variasjon. Det vises forøvrig til den avdelingsvise over-sikten nedenfor, hvor hver enkelt forsker presenteres. Forskerne ved Tromsø Museum har et stort nasjonalt og internasjonalt kontaktnett, og mange deltok aktivt i større prosjekter og programmer. Flere gjesteforskere hadde lengre eller kortere opphold ved Museet, samtidig som 8 av våre egne hadde forskningstermin. Av disse var to i utlandet i lengre perioder, mens de fleste andre hadde kortere utenlandsopphold. Ansatte fra Tromsø Museum deltok også aktivt (foredrag, posters, medarrangør) i flere internasjonale og nasjonale symposier. Fagenhet for arkeologi: Professor Knut Helskog Forskningen i 2002 fokuserte på helleristningene i Alta, både som eget prosjekt og i forbindelse med Interreg IIB prosjektet Rock Art in Northern Europe. I tillegg medarbeider i EU-prosjektet Rock Art on the Edge of Europe. Samtidig arbeides det med å avslutte et samarbeidsprosjekt med Kulturvernmyndigheten i Karelen og Riksantikvaren forbundet med de karelske helleristningene og et prosjekt med The Institute of material Culture in St.Petersburg rettet mot den for-historiske bosetningen på Kolahalvøya, begge i Russland. Førsteamanuensis Roger Jørgensen fortsatte arbeidet med den eldste jernvinna i Nord-Norge. Han gjennomførte en mindre utgraving i ei nausttuft på Flakstadvåg på Senja for å se om det var en kronologisk sammenheng med jernvinna som ble gravd på gården i Et jernvinneanlegg bestående av en kullgrop og to ovner ble gravd på Hemme-stad i Kvæfjord. Tre lokale arkeologer deltok på dette felt-arbeidet. Disse ovnene var av en helt annen type enn anlegget som ble gravd i 1998 og de forventes å være noe yngre. I tillegg ble det foretatt undersøkelser av en samling groper, med og uten kull, på Rå i Kvæfjorden. Avventer en radiologisk datering av dette. Forsker/arkeolog Bjørn Hebba Helberg arbeider med et prosjekt som løper i en 10-års periode fram til Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren og går i hovedsak ut på dokumentasjon og tverrfaglig vitenskapelige undersøkelser (arkeologi, geologi, botanikk og konser-vering) av helleristninger og hulemalerier i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjektet har nært samarbeid med det Europeiske bergkunstprosjektet Rock Art in Northern Europe (RANE). Han arbeider dessuten med forhold tilknyttet teknologi og samfunn i det norrøne samfunnet i Nord-Norge i jernalder og middelalder. Førsteamanuensis Inger Storli har arbeidet videre med et prosjekt knyttet til politisk organisasjon og utvikling i det norrøne jernaldersamfunnet fra ca. 200 e.kr. fram til rikssamlingen. Arbeidet bygger delvis på studier av tun-anlegg det vil si samlinger av hustufter som er sentrert omkring et tun og delvis på studier av arkeologisk materiale fra begravelser fra jernalderen. Hun deltok også i et prosjekt basert på Ottars beretning som er initiert av Vikingeskibsmuseet i Roskilde, Danmark. Målsettingen var å gjennomføre en fornyet tverrfaglig diskusjon og analyse av selve kilden og dens kulturhistoriske kontekst i forbindelse med en nyutgivelse av beretningen, og prosjektet har deltakere fra flere Europeiske land. Forsker/marinarkeolog Stephen Wickler 1) Leder for et internasjonal forskningsprosjekt Borg maritim kultur-landskap prosjekt begynt i 2001 som omhandler geofysisk kartlegging av kulturminner under vann i indre Borgpollen, ved vikingsenteret Borg i Lofoten. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med geofysikere fra National University of Ireland, Galway og Waterborne Geophysics Ireland. 2) Leder for marinarkeologiske dykkerundersøkelser i indre Borgpollen ved Borg i Lofoten i forbindelse med Borg maritim kulturlandskap prosjekt. 3) Prosjektleder for et internasjonalt forskningsprosjekt i Oceania i samarbeid med International Archaeological Research Institute i Honolulu, Hawaii som omfatter arkeologisk utgravning i huler på øya Rota i Marianas arkipel, Commonwealth of the Northern Marianas, vest Mikronesia Fagenhet for botanikk: Stipendiat Inger Greve Alsos har videreført sine studier av reproduksjonsbiologi og fylogeografi av planter som er varmekrevende i arktisk. Hun har spesielt sammenlignet formering ved hjelp av frø i Svalbard og Nord-Norge, og undersøkt hvilke arter som har potensialet for formering og spredning på Svalbard. Videre har hun studert taksonomi og fylogeografi i blokkebær (Vaccinium uliginosum) i hele utbredelsesområdet til denne arten. Hun har også ledet kartlegging av floraen i det planlagte verneområdet i Coles-dalen på Svalbard. Førsteamanuensis Torbjørn Alm har i 2002 særlig arbeidet med navnsetting og bruk av planter hos den finske (kvenske) minoriteten i Norge. Dette prosjektet er et samarbeid med Mikko Piirainen, Universitetet i Helsinki. I tillegg er de to første artiklene (om johannesbrødtre og bukkehornkløver) i en serie som tar opp bruk av eksotiske planter og plantestoffer i Norge publisert. Arbeid pågår med andre etnobotaniske emner (blant annet studier av enkeltarter), kartlegging av floraen i Finnmark, og en oversikt over eksotiske drivfrø i Norge (arter og funn). Post doc Alfred Granmo har i 2002 hatt feltarbeid i Sørnorge og i Sverige for å samle ferskt materiale, egnet for blant annet DNA-undersøkelser, av Xylariaceae på ved. Det gjelder spesielt i slektene Biscogniauxia, Hypoxylon og 10 11

7 Entoleua. Til den Internasjonale Mykologiske Kongress i Oslo i august forberedte han et symposium om Xylariaceae. Han har publisert en ny Hypoxylon-art, og sammen med Sølvi Simons skrevet om jordtunger og snylteklubbe-arter ny for Nordnorge, samt en populær-artikkel om begersopp sammen med Kirsti Eidsmo. Førsteamanuensis Brynhild Mørkved hadde forsknings-termin frem til Hun arbeidet vesentlig med prosjekt-et Gamle stauder og hager i Nord-Norge. Arbeidet har omfattet alt fra nyinnsamlinger og dokumentasjon til bearbeidelse av tidligere innsamlet stoff til bevarings-problematikk. Mye feltarbeid ble utført samtidig med en foredragsturne for Hålogaland Folkeakademi, ni kvelds-foredrag i Nordland og seks i Finnmark. Her ble det knyttet mange viktige kontakter, det ble foretatt intervjuer, befaringer i hager, fotodokumentasjon og innsamlinger av levende materiale til Tradisjonshagen i Botanisk hage. I tilknytning til Hadsel prestegårdshage ble det i juli foretatt et mer omfattende feltarbeid på hele Hadseløya med bevilgninger fra Tromsø Museums fond. Med støtte fra genressursutvalget er det også foretatt andre undersøkelser i Nordland. Det er også startet en del lokale bevaringsprosjekter. Til dette arbeidet har hun utarbeidet et hefte om bevaring av grønne kulturverdier. Tilsvarende kartleggingsprosjekter vil i de neste årene bli gjennomført i resten av landet i regi av Genressursutvalget for Kulturplanter som hun er medlem av. Bevaring av den grønne kulturarven er nå en nasjonal satsing. Førsteamanuensis Geir H. Mathiassen har primært arbeidet med oppbygging av et større vitenskapelig forskningsprosjekt The Lophiostomataceae sensu lato. Moderne molekylærgenetiske metoder vil bli tatt i bruk i dette prosjektet, og Mathiassen har derfor i løpet av året gjennomført et videreutdanningskurs i genteknologi/ molekylær genetikk (5 vt) ved Høgskolen i Tromsø. Han har også samarbeidet med Alfred Granmo om en artikkel i Polarflokken om beltekullsopp (Daldinia concentrica) i Norge. Fagenhet for geologi: Amanuensis Per Bøe har fortsatt sine studier av alkaline bergarter på Sørøya i Finnmark, og ellers utvidet området for undersøkelser av vannløselige saltmineraler i et utvidet område i forhold til tidligere. Professor Jakob Møller har videreført arbeidet om vindklimaets morfologiske og sedimentologiske effekt på strender i Sandbukt på Breivikeidet og på Kola i samarbeid med Dr. Vladimir Yevzerov og Dr. Vasili Kolka ved Kola Science Centre. Barentssekretariatet har gitt økonomisk støtte til et to-årig prosjekt om Naturgrunnlaget på Kola etter siste istid -betingelser for forhistorisk bosetting. Til nå er tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift publisert samt om lag femten fordrag/posters på internasjonale konferanser. Kystområdene i Nord-Norge og på Kola ligger i global sammenheng spesielt godt til rette for forskning på fortidens og dagens vindklima. Interessante sammenfall er dokumentert. Resultatene er allerede publisert i internasjonale tidsskrift.ytterligere 4 5 nye artikler er planlagt publisert med grunnlag i den til nå innsamlete datamengde på Kola. Forskningsbasert formidling om kyst-nord-norges geologi er blitt tatt opp i et prosjekt rettet mot turistnæringen, såkalt geoturisme. Tusenvis av turister går for eksempel igjennom hullet i Torghatten, men ingen geofaglig basert forklaring gis, kun et eventyr om kampen mellom Dønnamannen, Suliskongen og Hestmannen for å sjarmere Lekamøya!! Førsteamanuensis Elsebeth Thomsen har arbeidet videre med et arbeide om Færøyenes brachiodpoder (det første ar- beidet på BIOFAR-prosjektet ble publisert 2001). Dette arbeid initierte et samarbeid med Dr. Ole Tendal og Mag. Tom Sciøtte, Zoologisk Museum, Universitetet i København, om de Grønlandske brachiopoder. På Rhodos-prosjektet fortsatte arbeidet med en systematisk be-skrivelse av verdens største gravende musling. Forsknings-samarbeidet med professor Franz Fürsich, Institut für Paläeontologie, Univ. i Würzburg, Tyskland, om faunaen i de mesozoiske løsblokke fra Sortlandområdet fortsatte med feltarbeid sommeren 2002 betalt av prosjektmidler fra NGU. Et manuskript ble påbegynt. Fagenhet for nyere kulturhistorie: Sveinulf Hegstad stipendiat i historie. Har arbeidet med avhandlinga "Da kulturminnene kom til byen brytninger mellom ulike forståelser av bebyggelsen i Tromsø ". Førsteamanuensis Ola Graff disputerte til graden Dr. Philos med avhandlinga Joik på nordkysten av Finnmark. Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon. Oppgitt forelesningsemne var Joik i sirkumpolar kontekst, i lys av samtidig etnomusikologisk forskning og sjølvalgt emne var Intervju som forskningsmetode. Han igangsatte et forskningsprosjekt om positivmusikk i Susendal med støtte fra Norsk Kulturråd og Nordland Fylkeskommune. Marit Mikkeljord er engasjert i prosjektet til å gå gjennom og transkribere gamle positivnoter fra området. Han arbeidet også med utforsking av positivproduksjon i Nordland fylke og reiste i den anledning på feltarbeid i Nordland. Et foreløpig resultat av arbeidet ble publisert i Ottar Førsteamanuensis Marit Anne Hauan arbeider med et forskningsprosjekt om kjønn og periferi med arktisk og det nordlige Norge, samt menn som det empiriske felt. Hun har også ledet prosjektet Dømt til å velge fritt? Om barneog ungdomskultur og refleksivitet. Prosjektet har vært NOS-H finansiert over nordiske midler og ble avsluttet med engelskspråklig antologi dette år. Hun har i tillegg deltatt i et nordisk forskningsprosjekt om tradisjonalisering og fortellinger om fortid som ble avsluttet med boken Historien in på livet. Diskussioner om kulturarv och minnespolitik. Fagenhet for samisk etnografi: Førsteamanuensis Ivar Bjørklund Et viktig tema siste år har vært kommunikasjonsteoretiske perspektiver på formidling og museale presentasjoner. Ettersom kultur-historiske museer har en lang tradisjon i å fremstille "kultur" ved hjelp av gjenstander alene, blir det viktig å spørre hvilke inntrykk som skapes i dialogen mellom publikum og museene (Bjørklund, Brantenberg, Eidheim 2002). Arbeidet er en videreføring av forskningsdelen rundt Sapmi-prosjektet. Videre arbeidet han med sedvane-rettslige problemstillinger i kystsamiske bosettinger i Nord-Troms. Førsteamanuensis Terje Brantenberg har jobbet på to områder. For det første det å sette museal formidling i et større kommunikasjonsteoretisk perspektiv for beskrivelse av forholdet museumpublikum For det andre, arbeid med museers rolle i urfolksdiskursen som del av underprosjektet "The Global Discourse of Indigenousness" i felles-prosjektet "The Challenge of Indigenousness" v/samisk Senter, UiTø i form av studiebesøk til Native American museer og kultursentra (New York, Connecticut). Amanuensis Johan Albert Kalstad har arbeidet med prosjektet om kolasamene og deres situasjon før og etter revolusjonen. Han har også hatt et oppdrag med forskningsdelen av utstillingsprosjektet "Norge-Russland". Det sistnevnte i samarbeid med konservator Leif Pareli fra Norsk Folkemuseum. Prydplanten, matplanten og medisinplanten seiersløk (Allium victorialis), er en spennende nordnorsk hageplante som er lite kjent i andre deler av landet. Hageplantene inngår i Brynhild Mørkveds prosjekt om gamle stauder og hager i Nord-Norge. (Foto: Brynhild Mørkved, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 12 Den sjøsamiske festivalen Riddu Riππu er en årlig begivenhet. Folklorist Marit Anne Hauan utforsker den som et sted å være og å lære om seg selv og etnisiteters mangfoldig. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 13

8 Amanuensis Dikka Storm har fortsatt innsamling og bearbeiding av forskningsprosjektet Markebygden i historien Ressursutnytting og identitetsfor-valtning' med særlig vekt på Storjorda og fokus på tradisjonell utnytting av fjellområdene. Arbeidet er utført i samarbeid med lokale ressurspersoner i Evenes, Kvæfjord og Skånland. Som et delprosjekt er fokus på kvinne-perspektiv i reindriften, fortsatt i samarbeid med Halldis Valestrand IPL, SV-fak og i et sammenlignende perspektiv med V. Hoon, Madras. I forbindelse med bearbeiding av forskningsprosjektet har hun dette året hatt faglige samtaler med Tone Bleie, CMI, professor II ved Kvinnforsk. Hun hadde i samarbeid med 1. amanuensis Halldis Valestrand, SV-fak faglig møte med professor Peter Jackson, Department of Geography, University of Sheffield, også om prosjektet Markebygden i historien i et internasjonalt perspektiv. Fagenhet for zoologi: Førsteamanuensis Rob Barrett fortsatte sine langtids-undersøkelser av bestandsdynamikk, ernæring og hekke-suksess hos sjøfugl i den sørlige Barentshavet. Effektene av svingningene i bestandene av lodde og sild på bestands-utvikling, hekkesuksess, ungevekst og næringsvalg ble undersøkt på Hornøya utenfor Vardø. Samtlige havsule-kolonier i Nord-Norge ble taksert etter fotografering fra fly. Førsteamanuensis Karl Frafjord. Det ble gjort et lite forsøk med støttefóring av fjellrev i ett område, noe som ga ett valpekull i første forsøk. Ellers fortsatte flaggermus-prosjektet med registreringer av aktivitet ved observasjoner og bruk av dataloggere, samt tellinger av kolonier. Dataene begynner å bli gode, men flere år behøves for å studere årlig variasjon. Spissmus ble samlet inn som vanlig. En befaring ble foretatt for et potensielt nytt prosjekt på vånd, og noe materiale som da ble samlet inn har allerede gitt interessante resultater. Forskningsterminen første halvår ble brukt mest til å bearbeide data og skrive artikler, deriblant siste hovedartikkel fra fjellrevprosjektet i Nord-Norge. Professor Arne C Nilssen Reinbremsprosjektet fortsatte med bearbeiding av tidligere arbeid og publisering (en vitenskapelig artikkel kom ut i 2002). Avsluttet arbeidet med et kapitel i ei internasjonal bok om brems, kanadisk redaksjon. Bearbeiding for publisering av tidligere arbeid med reinens bihulemark. I måler-(lauvmark-) prosjektet ble det i samarbeid med svenske forskere bearbeidet eldre og nyere data innsamlet i nordre Nordland og Sør-Troms i en langtidsserie over bestandssvingninger. I kleggprosjektet ble det gjort en del innsamlinger og artsbestemminger. Innledet forskning på skogsmaur. Professor Wim Vader deltok, sammen med post doc Jørgen Berge, i det antarktiske dyphavstoktet ANDEEP II på 'Polarstern', med start og avslutning i P. Arenas, Chile. Toktet, som varte fra 28. februar til 1. april, ble støttet av Deutsche Forschungs Gemeinschaft. Samarbeidet med Jørgen Berge fortsatte også forøvrig og diverse manus er under trykking. Prosjektet til Cédric d'udekem d'acoz er i god gjenge og første manus er ferdig til trykking. Ellers fortsatte samarbeidet med Dr Traudl Krapp-Schickel i Bonn. En checklist over amfipoder i Svalbardområdet ble presentert under Crustacea-kongress i Lodz, Polen; en liste over alle Svalbard-sjødyr vil bli publisert i Vader var også konsulent for en amfipode checklist for Grønland, og for en katalog over amfipode typer ved museet i Verona, Italia. Amphipod Newsletter 24 kom ut desember 2002 på Amphipod Website, som i 2002 ble overført fra University of Norfolk, Virginia, til Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø. Stipendiat Cedric d'udekem. De nordvest europeiske Bathyporeia er nå beskrevet og illustrert og nye diagnostiske karakterer er funnet. Nytt materiale er innsamlet i Hellas. Han deltok på 8th Colloquium Crustacea decapada mediterranea, Korfu. Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø hadde i 2002 besøk av totalt personer, mot i 2001, en nedgang på 7 %. Besøket i sommermånedene (mai august) var på mot i 2002 en nedgang på 8 %, mens vinterbesøket var på mot året før en nedgang på 10 %. Utstillinger og arrangement Nye faste utstillinger. Det ble ikke laget noen nye faste utstillinger i Flo og fjæremonteren i zoologisk utstilling ble tatt ned om våren og fagenheten for arkeologi satte opp den første utstilling Gravfunn fra vikingtiden i det nye arealet for midlertidige utstillinger i 2. etg. Museet arbeidet med en ny langtidsplan for formidlingen og del I om-handler utstillingsvirksomheten. Formidling Vandreutstillinger Blant museene i Nord-Norge er det et stort behov for gode vandreutstillinger. De fleste museene og kulturinstitusjonene er små og har knappe ressurser til å skaffe seg utstillinger, og ofte blir det til at de må velge det som er billigst. Og det er ikke alltid leien som er problemet, transportutgiftene alene kan være så store at et lite museum må si nei takk til ei fristende utstilling. Som universitetsmuseum rår Tromsø Museum over større ressurser enn de fleste andre. Derfor forsøker vi å la Formidlingsenheten her fungere som et turnékontor for de utstillingene vi henter opp sørfra eller fra utlandet. Vi forhandler med utstillingsprodusentene om å la andre museer i Nord-Norge få vise utstillinga før eller etter visninga på Tromsø Museum, og presser leie- og transport-utgiftene så langt ned som mulig. Anja Westerheim joiker ved åpning av Storjorda kulturlandskap, Kvæfjord. Området er sentralt i Dikka Storm s prosjekt om ressursutnytting og identitetsforvaltning i markebygdene. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 14 Glimt I 2002 tok vi i bruk ytterveggen som areal for å vise glimt fra samlingene. Det ble gjort et utvalg av bilder som viste detaljer av kofter fra samisk-etnografisk magasin, sommerfugler fra zoologisk magasin og nærbilder av planter. Disse ble projisert fra en framviser i Rotunden og over på boktårnet hvor bildene fylte hele veggen. Prosjektgruppa besto av Mari Karlstad (ikke på bildet), Lena Aarekol (t.v.), Ellen Beck og Anne Marie Rosted. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 15

9 Iløpet av de siste 12 månedene har Tromsø Museum turnert følgende utstillinger: Øyeblikk Fotografier fra Nord-Norge Denne utstillinga er produsert av Tromsø Museum og består av ca. 60 innrammede fotografier. Den har besøkt Vestlandskysten i år, og blitt vist på følgende museer: Sunnmøre Museum, Ålesund Kystmuseet, Hitra april oktober september desember Folkeslag i Tsarens rike Denne store utstillinga fra Norsk Folkemuseum har vandret i Nord-Norge siden høsten I løpet av det siste året har den vært vist på: Gjenreisningsmuseet, Hammerfest 26. august 6. oktober 2002 Varanger samiske museum 14. oktober 7. november. Gjesteutstillinger Årets første nye gjesteutstilling var Nordnorske slanger. Den var vårt lokale alternativ da den ekte slangeutstillinga fra Akvariet i Bergen ble stoppet av veterinærmyndighetene. Ideen kom fra Anne Marie Rosted, og alle museets ansatte stilte opp med gjenstander, forslag og innsats. Nasjonal presse gav utstillinga og initiativet god dekning. Tromsø Museum har en stor samling av John Savios kunst og en del arkivalia og gjenstander tilknyttet han. Museets bidrag til markeringen av det som ville vært hans 100 årsdag var en utstilling med et utvalg av hans kunst og de nevnte gjenstander. Årets store publikumsattraksjon var Ötzi ismannen får Hauslabjoch. Han kom med hurtigruta og skapte interesse den måneden han stod her. Ursprung Opphav viste ved et kunstnerisk uttrykk i bilder og skulptur hvordan spor etter mennesker og dyr kan ha vært i den naturen som ble blottlagt da isen trakk seg tilbake for mellom og år siden. Årets sommerutstilling var De 5 store. Denne fotoutstillingen om de fem store nordiske rovdyr der mennesket er det femte, var et miljøvernpolitisk innspill. Fagenheten for zoologi laget en supplerende utstilling. are søppel var et samarbeid med Renovasjonen i B Tromsø kommune. Den viste den formidable mengde søppel tromsøværingene produserer og prøvde å fortelle hva vi kan gjøre for å minske problemet. Utstillingsspråket var skulpturer av søppel og foto av villsøppel. Kommunen gav busspenger til skolene og de stilte med egen omviser. Universitetet i Tromsø har samarbeid med Kvinnemuseet Muso Kunda i Bamako i Mali. Dette resulterte i ei utstilling Tekstiler fra Mali. En stor attraksjon var en sølvsmed fra Mali som arbeidet med sin smykkekunst i utstillinga. Årets siste utstilling av Adnan Icagic: «Fagprøve». Icagic har vært fotolærling ved museet og de fotografiene som han la frem til sin fagprøve ble vist i Forhallen i 1.etg. orskningsdagene avsluttes hvert år i Tromsø med F Åpen Dag på Tromsø Museum. I år var datoen 29. september og årets tema var zoologi. Fagenheten stilte fulltallig opp både under forberedelsene og på selve dagen. Programmer var spesialutstillinger og demonstrasjoner. De mange små ved Wim Vader og Cedric d Udkem, Fugl som rovdyr ved Rob Barrett, Farlige og hyggelige insekter ved Arne C. Nilssen, og Montering av dyr eller Hvordan vi preparerer dyr ved Håkon Dahlen og Stefan Hügel. Karl Frafjord laget og holdt en rovdyrkonkurranse og alle kunne jakte på de isbjørnene som var gjemt i utstillingene. I år ble soppkontrollene arrangert av bladet Tromsø. Gjesteutstillinger i 2002 Tittel Historiens bilder Stille vender tanken Adnan Icagic: Fotografier Nordnorske slanger John A. Savio 100 år Ötzi ismannen frå Hauslabjoch Ursprung Opphav De 5 store Bilder vi er glad i Bare søppel Adnan Icagic: Fagprøve Tekstiler fra Mali Periode ( ) 7. januar ( ) 3. februar ( ) 16. januar 18. januar 24. februar 28. januar 13. mai 8. februar 10. mars 15. mars 20. mai 31. mai 29. september 2. juni 21. september oktober november 22. nov. ( ) Populærvitenskapelige arrangementer På museet var det foruten åpninger av alle gjesteut-stillinger, arrangementer knyttet til disse. Dinosaur-helg ble gjennomført 6. og 7. april. Årets gjest var Jørn H. Hurum, paleontologisk museum i Oslo. Han hadde med en bit jord med ekte dinosaurusknokler i og disse fikk publikum være med å blottlegge. Fagenhet for geologi hadde laget en temautstilling Nåtidige dinosaurer eller hjemme hos en paleontolog. Bare Søppel Tromsø kommune stiller ut avfall. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet) Samefolkets Dag Foredrag om Elsa Laula Renberg ved Siri Broch Johansen. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet).

10 Arrangement: 20.01: Solsøndag 03.02: Fra Adam i Paradis til Britney Spears slangen som religiøst symbol foredrag ved univ. lektor Torjer Berglund, UiTø 23.02: Fram fra 5000 år under isen, filmprogram om ismannen Ötzi : Historien om Ötzi hva en 5000 år gammel mann kan fortelle, foredrag ved stipendiat Sven Erik Grydeland : Gudstjeneste med nordnorske salmer i Kirkekunst-utstillinga v/elverhøy menighet : Dinosaurhelg:Lita temautstilling: Nåtidige dinosaurer eller; Hjemme hos en paleontolog (øgleleketøy og andre dinoeffekter). Tyrannosaurus hvem var den i slekt med? Kinesiske dinosaurer med dunjakke og magen full av stein to foredrag ved Jørn H. Hurum, paleontologisk museum, UiO. Øglejakt for barn, med mer : Husflidsmesse v/kvaløysletta husflidslag : La Recherche en ekspedisjon mot nord lysbildeforedrag v/nils Magne Knudsen og Per Posti : Gudstjeneste i Kirkekunst-utstillinga v/elverhøy menighet. Skoletjenesten Skoletjenesten har i 2002 vært administrert og utført av Marianne Giæver. I høstsemesteret har Line Nilsen Sandanger innehatt 20 % stilling og Marianne Giæver 80 % stilling som museumslærere. Tromsø Museum har hatt besøk av barn/elever/ studenter fra barnehage, grunnskole, videregående skole og studenter. De fleste besøkende kommer fra skolene i Tromsø kommune. Høgskolen i Tromsø, avdeling for lærerutdanning og avdeling for helsefag samt Universitetet i Tromsø har benyttet skoletjenesten dette året. Til sammen har elever/studenter benyttet skoletjenesten ved museet, 441 studenter og elever fra grunnskole og videregående skole. Fordelingen er slik: Vårsemesteret: 81 grupper besøkende. Høstsemesteret: 90 grupper 2118 besøkende. Gruppene har fordelt seg slik ut fra fag: Geologi 28 grupper Zoologi 61 grupper Botanikk 9 grupper Arkeologi 27 grupper Samisk etnografi 44 grupper Nyere kulturhistorie 31 grupper grupper fra Program for læring og praktisk pedagogikk (Universitetet i Tromsø) og AFL/alu 18 (Høgskolen i Tromsø) fått undervisning i Bruk av museet i undervisning /didaktikk og Sapmi, hvor hver gruppe har fått 2 3 timer undervisning. Dessuten har en del grupper hatt undervisning i Eventyrskogen. Følgende temauker for grunnskolen er gjennomført: Samekulturen 13 grupper Dyr om vinteren 15 grupper Yrende fugleliv 12 grupper Ut i vår hage 4 grupper Bare stein? 28 grupper Mørketida 23 grupper Starlab 4 grupper Undervisningen i temaukene tar utgangspunkt i forskning/utstillingene/samlingene og i Læreplan-verket for grunnskolen. I forkant av temaukene har besøks-klass- ene fått tilsendt problemstillinger som forarbeid. På museet har de fått undervisning i 2,5 timer. Enkelte klasser har dessuten fått oppgaver til temaet. Temaene Same-kulturen, Dyr om vinteren, Bare stein? og Ut i vår hage.. har hatt praktiske øvelser som en del av under-visningen. Ihøstsemesteret var det til sammen 42 grupper som ikke fikk tilbud om undervisning. Disse valgte ikke å komme til museet. Gammen har fått sitt årlige vedlikehold, rising, ved hjelp av god innsats fra ansatte ved formidlings-enheten. Arktisk-alpin Botanisk hage Temakvelder og arrangement i Botanisk hage: 11.6: Vårblomstring: Hvor mange av verdens 450 primula-arter kan en se i Arktisk-Alpin hage i Tromsø? ved Arve Elvebakk 18.6: Alperoser og lyng ved Dagfinn Brønnlund Nilsen 25.6: Sommer blant busker og trær i Lehaugene; de beste valgene til hegn og pryd ved Finn Haugli 13.8: Fra oldemors hage: Hjelm (Aconitium) til fryd og gru ved Brynhild Mørkved 20.8: Urtesuppe fra krydder- og nytteveksthagen ved Botanisk hages venner 27.8: Miniatyrhager og miniatyrplanter ved Finn Haugli 31.8: Publikumsdag 3.9: Høst i hagen: busker og trær med høstfarger, nåletrær og Gentiana ved staben i Botanisk hage Det ble også skrevet 18 artikler av Finn Haugli i avisa Nordlys. Publikasjoner Tromsø Museums populærvitenskapelige tidsskrift Ottar hadde følgende redaksjon i 2002: Johan Albert Kalstad (fagredaktør kultur og samfunn), Per Bøe (fag-redaktør natur og miljø), Per Kyrre Reymert (markeds-føring), Elisabeth J. Nilsen (redaksjonssekretær) og Ann- Grethe Bakker (sekretær). Ottar kom som vanlig ut med fem nummer og hadde ved årets utgang abonnenter. Titlene var: nr. 239 (1-02): Gås i nord nr. 240 (2-02): Nordlandsbåten nr. 241 (3-02): Jordskjelv i Nord-Norge nr. 242 (4-02): Innvandring til Nord-Norge etter 1945 nr. 243 (5-02): Kuriosa fra samlingene Tromura (Tromsø Museums Rapportserie) kom ut med to nr. i Fellesserie nr 26: Årsberetning Kulturhistorisk serie nr 35: Mellomaldearkeologi mellom Salten og Senja. Tromsø Museum var med i et pilot-prosjekt som startet sommeren Museets sine hjemmesider skulle legges inn i WebSim, som er et webprogram som alle Universitets ansatte skulle kunne bruke. Museet ble ferdig sommeren 2002, og var den første av Universitetets enheter som tok dette i bruk. Elisabeth J. Nilsen gjorde arbeidet med å overføre museet sine hjemmesider til WebSim. Hun sto for opplæringen av de ansatte som skulle bruke dette. Antall besøkende på Tromsø Museum fra 1962 til Skolebesøk i gammen ved museumslærer Marianne Giæver. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 18 Grafisk fremstilling av det totale publikumsbesøket ved Tromsø Museum Universitetsmuseet (Illustrasjon: Arne C. Nilssen, Universitetsmuseet). 19

11 Den 1. mars 2002 er en merkedag i museets historie i følge Helge A Wold. Han har som vitenskapelig ansatt i 25 år vært levende opptatt av foto både som kildemateriale og medium. Han hadde det ærefulle oppdrag å stå for den formelle åpning av lyd- og billedmagasinet ved Tromsø Museum. Han sa blant annet: «det tok en stund før denne skatten, som vi i dag tør regne som en av våre viktigste samlinger rakk å bli anerkjent som et stuereint musealt arbeidsfelt. Mens gjenstandene våre var trygt bevart i magasiner, levde bildene vår mer en tilværelse i skoesker og plastposer rundt om på kontorer». Åtte år skulle det ta fra første utredning av Arne C. Nilssen, Mari Karlstad og John Hansen, til vi kom i mål. I mellomtiden hadde Norsk Kulturråd bevilget kr til innredningen, et brukerutvalg bestående av Arne C. Nilssen, Lena Aarekol og Ernst Høgtun var i arbeid og Fagenhet for botanikks magasin var blitt ledig da de flyttet til den tidligere Marinbiologiske stasjonen. Teknisk avdeling ved Harald Johannessen tok tak i prosjekteringen. Magasinet er todelt med et 37,5 m 2 hvilende arkiv (temperatur på 8 C og relativ luftfuktighet på 35 %) og et aktivt arkiv på 31,5 m 2 med noe mindre krav til klima. Museumsprosjektet Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Hovedmålet for prosjektet er å gi en samlet og rasjonell tilgang til informasjon om vår kultur- og naturarv samlet i universitetsmuseene gjennom å gjøre samlingene tilgjengelig elektronisk. Ved hjelp av felles grensesnitt og tverrfaglige koplinger av data vil det være mulig å skape helt nye kunnskapskombinasjoner og vinne ny innsikt. Fagenhetene for Arkeologi, Botanikk, Geologi og Zoologi har ved hjelp av fagkonsulentene Geir Arnesen, Robert Bergersen og Åse Sørgård fortsatt innlegging, bearbeiding og tilgjengeliggjøring av de respektive samlinger. Fagenhet for Arkeologi Objektgruppe Konvertert Gjenstår å Samlingen i 2002 konvertere totalt ca. Tilvekskat., innskriving 500 ferdigstilt Tilvekstksat., tagging Fagenhet for botanikk: Samlingene 20 Objektgruppe Konvertert Gjenstår å Samlingen i 2002 konvertere totalt ca. Karplanter Moser Lav Alger Sopp Feltdagbøker m/datamatiser Feltdagbøker m/plantelister Vanlige krysslister Særtrykk Fagenhet for geologi Objektgruppe Konvertert Gjenstår å Samlingen i 2002 konvertere totalt ca. Bergarter Mineraler Struktur Steinvad Erratics Jordprøver Særtrykk Fossiler Petrografi Malmer Fagenhet for zoologi Objektgruppe Konvertert Gjenstår å Samlingen i 2002 konvertere totalt ca. Cleoptera Lepidoptera Diptera Varia Crustacea Bryozoa Pigghuder Ascidia Fisk Pattedyr Amfibier Reptiler Mollusca Fugl Egg Særtrykk Fagenhet for arkeologi Magasinrevisjon I 2002 ble det besluttet å gjøre en fullstendig revisjon av gjenstandsmagasinene ved arkeologisk avdeling på Tromsø Museum. Gjenstands-magasinene anslås å romme ca funn. En samlet oversikt over disse har aldri eksistert tidligere. Ved oppstart av prosjektet ble ansvaret for revisjonen delt mellom de ansatte på avdelingen, men Marianne Eldorhagen og Anja Niemi ble etter hvert tilsatt for å arbeide med revisjonen på heltid. Kristine O. Sørgaard overtok stillingen etter Niemi i april. Eldorhagen avsluttet arbeidet sitt i juni, ble først avløst av Eline Holdø i juni og endelig av Monica K. Hansen i september. Hansen og Sørgaard videreførte revisjonen i høstsemesteret, og vi regner med å ferdigstille prosjektet i løpet av vårsemesteret Ved oppstart av prosjektet ble det opprettet en database i excel-format. Alle funn med Ts.nr og undernr. er registrert i denne databasen. Databasen gir opplysninger om hvor samtlige funn i samlingen be-finner seg, om funnene er i et av avdelingens magasiner, om de er utlånt til andre museer, er på lab for konservering eller lignende. Databasen gir også informa-sjon om funnenes tilstand. Det er mulig å søke etter gjenstander som utpreger seg i utstillingssammenheng, men databasen er ikke åpen for bredere gjenstandssøk. Denne muligheten skal ivaretas av museumsprosjektets egen database. Man har likevel tatt høyde for at slik søking kan være ønskelig fra avdelingens side ved et seinere tidspunkt. Databasen er utformet på en slik måte at det er enkelt å tilføye informasjon som åpner den for bredere gjenstandssøk. Hansen og Sørgaard har også foretatt en tilstandsvurdering av enkelte gjenstander, og sendt noen til laboratorium for konservering. De har også foretatt enklere pakking av gjenstander som ikke har hatt tilstrekkelig beskyttelse i magasinet. Revisjonen skal resultere i en sluttrapport og en tilstandsvurdering av de arkeologiske gjenstandsmagasinene ved Tromsø Museum. Det vil også bli utarbeidet en utstilling som presenterer spesielt flotte funn fra magasinene, og som fokuserer på estetiske aspekt ved forhistorisk redskapsproduksjon. Foto- og kartsamlinger Fagenheten har engasjert personale til hjelp for å klargjøre enhetens fotosamling 21 før flytting til felles fotoarkiv i underetasjen. Foto-samlingen ble gjennomgått, nitratfilmer ble sortert ut for å sendes bort, glassplatene ble forsvarlig lagret, og både film og papirkopier som tidligere var lagret i konvolutter ble lagt i nye plastmapper. Det ble videre foretatt en omorganisering av fagenhetens kartarkiv for å lette gjen-finning ved at alt av kart/tegninger ble sortert etter sted og ført på excel-fil med henvisning til hylle/skuff. I tillegg til engasjerte Irene Snarby, deltok arkivansvarlig på fagen-heten i arbeidet og når det gjelder foto deltok også leder av fotoarkivet. Fagenheten fortsatte arbeidet med å digitalisere fotosamlingen ved hjelp av engasjert personale lønnet av Aetat. Konservering I år 2002 fortsatte vi arbeidet med frysetørringen av vannskadet arkivmateriale fra Lyngen kommune i samarbeid med Interkommunalt Arkiv. Vi har til sammen frysetørret og lufttørket ca. 900 kg vannholdig arkivmateriale, noe som tilsvarer rundt 20 hyllemeter med papir. I2002 hentet vi også tilbake 376 jerngjenstander fra Stockholm som i sin tid har vært konservert der. Alle gjenstandene ble pakket om ved retur. Vi har i tillegg begynt en omfattende gjennomgang og revidering av gamle konserveringsjournaler samt gjennomgåelse av gammelt arkivert gjenstandsmateriale. Dette har blitt fortløpende tilstandsvurdert med henblikk på videre konservering og magasinering. Familie med ny traktor, Troms ca Eksempel fra FotoArkivet, Tromsø Museum. (Foto: Tromsø Museum, Universitetsmuseet).

12 Vi har også vært involvert i konservering, utlån og montering av gjenstander ved Trondenes distriktsmuseum og Alta museum. En kortere introduksjon av kulturhistorisk laboratorium for Tromsø Museums nettsider ble også skrevet, og vi håper å få utvidet og jobbet mer med denne i kommende år. Det har også vært stor aktivitet i feltsesongen med deltakelse på feltarbeid i forbindelse med skadedokumentasjon av Bergkunst i Nordland, Troms og Finnmark. Konserveringspersonalet har også vært involvert i analyse og konservering av funn fra eksternt finansierte prosjekter som blant annet Melkøyaprosjektet og Manger-omstuftprosjektet. Samtlige konservatorer ansatt ved Fagenhet for arkeologi fikk også tatt strålevernskurs i regi av UiTø. Itall har vi i løpet av året konservert 249 gjenstander og pakket om 394 gjenstander for magasinering. Fagenhet for botanikk Iløpet av 2002 er dataregistreringene av det nordiske karplanteherbariet sluttført, på noen få unntak nær (blant annet endel utlånt materiale). Registreringsaktiviteten innen Museumsprosjektet er derfor nå konsentrert om kryptogamsamlingene, i første omgang moser (6040 belegg dataregistrert i 2002). I tillegg er det utført et betydelig arbeid med dataregistrering av krysslister. Samtidig med registreringen blir kryptogammaterialet pakket i nye kapsler. I løpet av året er dessuten samlingen av eksotiske drivfrø (vettenyrer m.v.) og andre "strandfunn" revidert. Tilveksten har nesten utelukkende vært i karplante-herbariet, hovedsaklig det nordiske herbariet. Nevnes kan et betydelig materiale innsamlet av Johannes Reiersen (anslagsvis 5000 ark). Fra prosjektet "Saltens flora" har vi fått ca. 500 ark karplanter fra Nordland (hovedsaklig samlet av Trond Skoglund). Egne innsamlinger (ved T. Alm) i 2002 omfatter materiale fra Troms, særlig Tromsø (ca. 700 ark) og Finnmark: Seiland (630), Båtsfjord (ca. 400) og Vardø (ca. 250). 420 nye lysbilder er ordnet inn i samling-ene. Inn- og utlån har vært moderat, med hovedtyngden på retur av tidligere utlån i forbindelse med Flora Nordica. Fagenhet for geologi Fagenhet for geologi var mesteparten av året uten avdelingsingeniør, noe som la en demper på verksted-funksjonene med prøvepreparering og tynnslipproduksjon. Samlingsarbeidet har stort sett gått ut på å registrere tilvekst, utført av de innleide studentene Hilde Johansen og Kari Skirbekk. Innsamlingsarbeidet har hatt et normalt omfang, med innkjøp av en del prøver til mineralsamlinga, deriblant jernmeteoritten Muonionalusta IV fra Pajala i Nord-Sverige. Fagenhet for nyere kulturhistorie Fra 1. mars 2002 ble FotoArkivet opprettet som en ny enhet under Fagenhet for nyere kulturhistorie. Fotoarkivar, fotograf, fotograflærling, førstesekretær og foto/tegneassistent tilhører den nye enheten. Oppstarten av den nye enheten ble markert med åpning av klimaregulert lyd og bildearkiv, nettsted for FotoArkivet, nettutstilling, fotografiutstilling i korridoren i 3. etasje og omvisning og frisk servering for alle museets ansatte. Iløpet av året har Fotoarkivet konsentrert seg om fotomaterialet ved Fagenhet for arkeologi, fagenhet for samisk etnografi, fagenhet for nyere kulturhistorie og fotosalen. Hovedparten av materialet fra disse avdelingene er ordnet, nitratnegativer er sortert ut, vi har omemballert negativer og flyttet materialet ned i det klimaregulerte arkivet. I 2002 sparte vi opp mesteparten av Fotoarkivets driftsmidler, fordi midlene skal brukes på avfotografering av nitratfilm ved Nasjonalbiblioteket i Fotografiene av fagenhetens kirkekunst ble digitalisert i 2002 og i løpet av 2003 vil de digitale filene bli lagt i nettdatabasen Foto@arkivet. Alle opplysninger fra kirkekunstprotokollen ble registrert i databasen i Tilvekst til FotoArkivet 2002 er 200 glassplater, 4500 dias og 1500 negativer. Fotosalen har en tilvekst på egne fotografier fra ulike begivenheter på Tromsø Museum, fra feltarbeid på blant annet Festspillene i Harstad, Riππu Riππu-festivalen samt annen fotografering på om lag 1500 fotografier. Ingen gjenstander er samlet inn i løpet av året. Konserveringen av tekstiler fra Tussøysamlingen ble videreført. Lydbandsamlinga er flyttet ned i Lyd og bildearkivet. En stor del av lydbandene har vært gjennomgått og ordna i denne forbindelse. Det er i 2002 innkommet 67 tilvekstnummer som er registrert i tilvekstdatabasen. Disse 67 numrene omfatter blant annet 73 lydband. 32 av disse lydbandene er samlinga til Ove Larsen som ble overlatt museet. Videre omfatter tilveksten blant annet ca manuskriptsider. Av disse kan nevnes ei stor samling med handskrevne noter fra Vefsn, et stort materiale fra Lofoten og ei stor visesamling fra Sjøvegan. Det er registrert 60 nye nummer i litteraturdatabasen og 27 nye nummer i fonogramdatabasen. Samlinga fikk innkjøpt digitalt videokamera for første gang og har gjort noe videoregistrering. Nordnorsk folkloristisk arkiv ble tilført materiale bestående av 60 kassetter med intervju av kystfiskere fra Troms og Finnmark fra et forskningsprosjekt om lokal fiskerkunnskap finansiert gjennom MAB (Man&Biosphere). Arkivet har også utvidet sin samling moderne folkelig festtradisjon: sanger, sketsjer og annen underholdning fra livsfester, jubileer og runde dager med 7 nummer. I tillegg har arkivet hatt en hovedfagsstudent engasjert til å intervjue om overnaturlige opplevelser og erfaringer i alt fire timer kassettopptak samt skriftlige notater fra diverse intervjuer. Fagenhet for samisk etnografi Harald Johannessen, Teknisk avdeling og Helge A. Wold ved åpning av FotoArkivet. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). har i dag 14 samlinger og arkiv. Til flere av disse har det i 2002 kommet inn materiale som både dokumenterer samisk fortid og nåtid. Blant samlingene kan nevnes gjenstands- og fotosamlingene, arkivet for samtids-dokumentasjon, topografisk arkiv, forskningsarkivene, kulturminnearkivet, avisutklippsamlingene mv. Inn-samlingsarbeidet har i 2002 vært knyttet til de enkelte ansattes forskningsprosjekter, avdelingsprosjekt og det daglige kontinuerlige innsamlingsarbeid som klipping av nordnorske aviser, systematisk innsamling av samiske aviser og tidsskrifter og annen samtidsdokumentasjon, samt historisk kildemateriale og gjenstander. Iforbindelse med forskningsprosjektene har de enkelte ansatte gjort følgende felt- og innsamlingsarbeid. Dikka Tilvekst til samlingene ved Tromsø Museum fordelt på kategori 2002 Tilvekst til samlingene ved Tromsø Museum siste tre år Gjenstander Foto 169 Lyd/Film Arkiv Edel M. Hauan med protokoll for Tromsø Museum for 135 år siden som ble overrakt til arkivet ved julekaffen. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet)

13 Storm har gjort feltarbeid blant reindriftsutøvere og bofaste samer i Sør-Troms. Johan Albert Kalstad har gjort feltarbeid i samiske bosetninger på Kola-halvøya og blant skogssamer i Sverige. Ivar Bjørklund har sammen med museets fotograf Adnan Icagic dokumentert fjordfiske i farvannet rundt Spildra i Kvænangen. Terje Brantenberg og Siri Broch Johansen har gjort videointervjuer i sørsameområdet, samt at sistnevnte også har foretatt videointervjuing i Troms. Det innsamlede materiale består av lyd- og videoopptak, feltnotater og foto og en del gjenstandsmateriale fra Kolahalvøya. Våren 2002 mottok fagenheten som gave det personlige arkivet til Margarethe Wiig. Dette som et resultat av tidligere personlig kontakt mellom Per Posti, Dikka Storm og fru Wiig. Iløpet av året har det vært utført en rekke oppgaver i tilknytning til samlingene. Under veiledning av Dikka Storm og Johan Albert Kalstad har de vitenskaplige assistenter Linn Kristensen og Susanne Madsen fortsatt arbeidet med tilrettelegging og systematisering av en rekke samlinger og arkiv. Her kan nevnes samtidsarkivet, avisutklippsamlingen, gjenstandssamlingen, katalogisering av skisser og tegninger, samt gjennomgått privatarkivet til Margarethe Wiig. Vitenskapelig assistent Rosa Laptander har foretatt katalogisering av gjenstander fra nenetserne og samene på Kolahalvøya. Johan Albert Kalstad har videre i løpet av året systematisert og tilrettelagt hele sitt forskningsarkiv, som omfatter materiale fra store deler av sameområdet. Trude Myrvoll har tidvis arbeidet med avisutklippsamlingen. John Hansen har også dette år foretatt registrering av klima i museets magasiner. Han har stått for rengjøring og utbedringer av uregelmessigheter i utstillingene, samt konservering av gjenstandsmateriale. Fagenhet for zoologi Imotsetning til de 3 4 siste år var aktiviteten i 2002 minst i de entomologiske samlingene, dels fordi konservator hadde friår. Omorganiseringen i tørrmagasinet hva angår insekter har dog fortsatt, og 3252 insekter ble registrert. En 900 insekter (mest Ichneumonidae) og samtlige edderkopper er utlånt til bestemmelse. To årsverk gjenstår før man kan konsentrere seg 100 % om tilvekst og identifisering. Nesten alle bestemte insekter oppbevares nå i tidsmessige kasser og skap. Vertebratene har jevnt god tilvekst, untatt fisk, amfibier og krypdyr. Fugledatabasen har fått en justering og er under god kontroll. Likeså pattedyr. Et stort arbeid er nedlagt i skinnlegging og annen preparering. Av tilvekst kan spesielt nevnes Ramfjordbjørnen og en lappspissmus fra Nordland. Avdelingsleder var i Shimonoseki, Japan i forbindelse med utstillingen der av vårt blåkvalskjelett. Aktiviteten i de marine samlingene har tatt seg opp. Særlig amfipoder og dekapoder har blitt bestemt, og hele samlingen av Crustacea (som disse inngår i) samt havedderkoppene (som blir å regne som edderkoppdyr) ble registrert. Det ble arbeidet med å tilgjengeliggjøre stasjonsdata fra forskningsskipene, og feil i disse ble rettet. Fotosamlingen økte med 400 (mest fugl). Særtrykksamlingen TSZS økte med til Undervisning på universitets- og høgskolenivå Tromsø Museum (TMU) gir også undervisning på universitets- og høgskolenivå, og har regelfestet at 10 % av de vitenskapelig ansattes arbeidstid kan brukes til denne typen arbeid. Våre ansatte benyttes ofte til å holde forelesninger ved fakultet og høgskoler. De gir også veiledning til hovedfags- og doktorgrads-studenter. Dette har sin bakgrunn i den spisskompetanse som ansatte ved TMU innehar, samt at samlingene i økende grad tas i bruk i undervisningssammenheng. På doktorgradsnivå har våre forskere veiledet eller bidratt til veiledning av syv studenter. Som en følge av at Tromsø Museum ikke har eksamensrett må studentene ha en formell veileder ved fakultetene. Det gjelder også i de tilfellene hvor våre forskere i praksis er hoved-veileder. Veiledning på hovedfagsnivå har vært gitt i spesialemner, men også generelt. Til sammen har våre forskere veiledet eller bidratt til veiledning av fem hovedfagstudenter. Det har også vært gitt veiledning til fem stud- Workshop om garving, John Hansen foreleser. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). enter på lavere grad. Flere av våre ansatte innehar spisskompetanse som ellers er mangelvare ved Universitetet i Tromsø. Det gjelder blant annet kompetanse om norsk, samisk og kvensk folkemusikk, sjøfugl, nordnorsk folkloristikk og marin-arkeologi. Dette gjør våre forskere ettertraktet som forelesere. Vår spisskompetanse er en av årsakene til at UNIKOM har inngått en samarbeidsavtale med Tromsø Museum om semesteremne i Samisk kulturkunnskap (10 v), hvor mellom andre våre ansatte tar del i undervisningen og veiledning av studentene. I tillegg har våre forskere undervist og tilrettelagt spesialemner innenfor flere kurs ved Universitetet i Tromsø fordelt på UNIKOM, Mat.-Nat.fak. og SV-fak. Av lokale institusjoner utenfor Universitetet i Tromsø har det vært gitt undervisning ved Høgskolen i Tromsø. Det har også vært gitt undervisning om for eksempel joik i Australia. Våre ansatte har også vært sensorer for en rekke kurs på høgskole- og universitetsnivå ved Universitetet i Tromsø og ved andre universitet og høgskoler i landet på en rekke ulike fag, i spennet fra laveregrads- til hoved-fagsnivå. Tromsø Museum har tradisjonelt gitt kurs og undervisning til skoler, museer og publikum. For 2002 er denne virksomheten er omtalt i kapitlet: Formidling. Johan A. Kalstad ved Fagenhet for samisk etnografi henter fram trykk av John Andreas Savio til 100 års jubileet. Faksimile fra Aftenposten. (Foto: Ole Magnus Rapp). Tromsø Museums andre fotograflærling, Adnan Icagic som bestod svenneprøven i fotografi høsten (Foto:Mari Karlstad, Tromsø Museum, Universitetsmuseet)

14 Forvaltning Oversikt eksterne prosjekter Tromsø Museum- Universitetsmuseet, Fagenhet for arkeologi er tillagt ansvaret for arkeologiske utgrav-ninger i saker der det blir gitt dispensasjon fra frednings-bestemmelsene og for befaringer av kulturminner under vann. Marinarkeologisk forvaltningsarbeid 2002 Marinarkeologen behandlet 99 nye forvaltningssaker i Det er på samme nivå som i 2001 og kan betyr at saksmengden begynner å stabilisere seg etter enn tredobling av antall saker fra 1998 til Til tross for økningen i saksmengden, har den årlige bevilgningen fra Riksantikvaren ikke økt siden I 2002 ble det foretatt marinarkeologiske befaringer i forbindelse med 5 forvaltningssaker i Nordland og Troms. Samlet feltarbeid i forbindelse med forvaltning har hatt et omfang på 6 dager og representerer 18 dagsverk. Melkøyaprosjektet Melkøyaprosjektet var utgraving av registrerte kulturminner i forbindelse med bygging av LNG-terminal for ilandføring av gass fra Snøhvitfeltet. Dette var siste året med feltarbeid. Totalt ble det utført timeverk derav i felt. Bergkunstprosjektet Tromsø Museum (TMU) hadde kontrakter/bevilgninger over eksterne prosjekter på 17,9 mill. Dette er en nedgang siden 2001 på 6,5 mill. Det er forvaltningsprosjektene som har hatt en nedgang på 7,9 millioner og derav 4,6 millioner skyldes nedtrapping av Melkøyprosjektet. Dette prosjektet er av en slik størrelsesorden at det skaper en ekstraordinær størrelse på hele prosjektvolumet ved TMU. I 2001 utgjorde dette prosjektet 74,6 % av bevilgningene og i % av den totale bevilgningnen på eksterne prosjekter. Eksterne midler til forskning og utadrettet virksomhet har gått opp, men selv om oppgangen prosentuelt er stor er størrelsesordenen på denne typen bevilgninger så små at det har liten innvirkning på totalsummen. Ser vi på fordelingen av bevilgningen mellom de forskjellige enhetene ved TMU fordeler det seg slik mht nye bevilgninger. Arkeologisk* Botanisk Geologisk 0 Formidlingsenheten* Nyere kulturhistorisk Samisk etnografisk Zoologisk * Unntatt Melkøya, Eksterne prosjekter Dette er et omfattende 10-årig prosjekt initiert av Riksantikvaren for å registrere og sikre bergkunst i Norge. Tromsø Museum-Universitetsmuseet (TMU) har ansvar for Finnmark, Troms og nordre del av Nordland. Tromsø Museum har i løpet av inneværende år dokumentert og sikra 7 bergkunstlokaliteter (9 felt) i Troms og Finnmark. Av disse består 2 lokaliteter av hogde ristninger, 1 skålgropstein og resten er hellemaleri-lokaliteter. Primo september utførte Tromsø Museum ei forskningsutgravning i Indre Sandvik/Ruksesbákti i Porsanger kommune. Formålet med utgravinga var å få datert kulturlagene foran det malte feltet. Foreløpige resultater tyder på at kulturlagene stammer fra tidlig metalltid. Utført skjøtselsarbeid, tildekking og spritvasking av bergflatene, i samarbeid med fylkeskommunene i Troms, Nordland og Finnmark på 3 store lokaliteter. Itillegg har vi gjennomført et dokumentasjonskurs i bergkunst sammen med Bergen Museum og Arkeologisk museum i Stavanger. Kurset hadde deltakere fra hele Skandinavia. **Unntatt Nordkalottmuseet, Itillegg til de oppgitte eksterne prosjektene kommer ekstra bevilgninger direkte fra KUF. Det gjelder Museumsprosjektet med 1,1 mill og ei engangsbevilgning på 1,2 mill til gjennomføring av sikringstiltak for våre samlinger. Sikringsbevilgningen kommer som en følge av sikringsplanen som ble utarbeidet i 1997 og Riksrevisjonens samlingsrevisjon. PROSJEKT FAGENHET BEVILGNING OPPDRAGSGIVER FORSKNING MANGFOLD I STAUDER GENRESSURS Botanisk Planteforsk TRADISJONSMUSIKK Nyere kulturhistorisk Statens utdanningskontor i Nordland TRADISJONSMUSIKK I NORD Nyere kulturhistorisk Nordland Fylkeskommune MUSIKKULTUR PÅ HELGELAND Nyere kulturhistorisk Nordland Fylkeskommune FOLKEMUSIKK KULTURRÅDET Nyere kulturhistorisk Norsk Kulturråd KULTURHISTORISK FILM 2002 Samisk Norsk Museumsutvikling SPILDRA Samisk Kommunal- og regionaldepartementet /432 BERGE JØRGEN Zoologisk Norges forskningsråd SUM SAMLINGENE ACIA 08/02 Botanisk Norsk Polarinstitutt SUM UTADRETTET VIRKSOMHET TRYKKESTØTTE Nyere kulturhistorisk Statens utdanningskontor i Troms NORDKALOTTMUSEET Formidlingsenheten Nordkalottmuseet KINGS BAY Formidlingsenheten Bergmesteren for Svalbard TRADISJONSMEDISIN Formidlingsenheten Fylkeslegen i Troms NETTSAPMI Samisk Utenriksdepartementet NETTBASERT IKT Samisk Sametinget NETTBASERTE LÆREMIDLER Samisk Utdanningskontorene Troms, Finnmark og Nordland KULTURUTVEKSLING MALI/NORGE Samisk Utenriksdepartementet SUM FORVALTNING BØRØYSUND Arkeologisk Hadsel kommune VEDLIKEH.AV FORNMINNER (rest) Arkeologisk Riksantikvaren NATSTEINØYRA Arkeologisk Sortland kommune MARINARKEOLOGI Arkeologisk Riksantikvaren BERGKUNSTSIING Arkeologisk Riksantikvaren MELKØYA II Arkeologisk Statoil E6 LANGSLETT-SØRKJOSEN Arkeologisk Statens Vegvesen, Troms BERGKUNSTDATABASE Arkeologisk Riksantikvaren DOMKIRKEGRAVING Arkeologisk NIKU KVEØYFORBINDELSEN Arkeologisk Statens Vegvesen, Troms KYSTJEGERKAI Arkeologisk Forsvarsbygg TILDEKKINGSKUNST Arkeologisk Riksantikvaren FLORA I COLESDALEN Botanisk Sysselmannen på Svalbard SUM OPPDRAG SMIELV Botanisk Barlindhaug Consult AS FRYSETØRRING Arkeologisk Lyngen kommune SUM TOTAL SUM

15 Oversikt åpne eksterne prosjekter Personaloversikt avdelingsvis PROSJEKT FAGENHET SALDO OPPDRAGSGIVER BØRØYSUND Arkeologisk 705 VEDLIKEH.AV FORNMINNER (rest) Arkeologisk Riksantikvaren NATSTEINØYRA Arkeologisk Sortland kommune MARINARKEOLOGI Arkeologisk Riksantikvaren BERGKUNSTSIING Arkeologisk Riksantikvaren KARELSKE HELLERISTNINGER (rest) Arkeologisk Riksantikvaren MELKØYA II Arkeologisk Statoil JERNVINNA (rest) Arkeologisk 172 Nansenfondet FRIARFJORD Arkeologisk Midt-Finnmark Smolt AS MELKØYA 1 Arkeologisk Statoil GEOFYSISKE METODER Arkeologisk Riksantikvaren E6 LANGSLETT-SØRKJOSEN Arkeologisk Statens Vegvesen, Troms BERGKUNSTDATABASE Arkeologisk Riksantikvaren DOMKIRKEGRAVING Arkeologisk NIKU KVEØYFORBINDELSEN Arkeologisk Statens Vegvesen, Troms KYSTJEGERKAI Arkeologisk Forsvarsbygg TILDEKKINGSKUNST Arkeologisk Riksantikvaren FRYSETØRRING Arkeologisk Lyngen kommune /540 HELSKOG KNUT Arkeologisk Norges forskningsråd MANGFOLD I STAUDER - GENRESSURS Botanisk Planteforsk FLORA I COLESDALEN Botanisk Sysselmannen på Svalbard SKADER I SULITJELMA Botanisk Elkem ASA BOTMUSA Botanisk Norsk Museumsutvikling BOTANISK KARTLEGGING I TØ Botanisk Tromsø kommune ACIA 08/02 Botanisk Norsk Polarinstitutt SMIELV Botanisk 236 Barlindhaug Consult AS SEILAND Botanisk -246 Fylkesmannen i Finnmark VARANGERHALVØYA Botanisk 134 Fylkesmannen i Finnmark FOSSILER Geologisk -187 Norges geologiske undersøkelser TRYKKESTØTTE Nyere kulturhistorisk Statens utdanningskontor i Troms TRADISJONSMUSIKK Nyere kulturhistorisk Statens utdanningskontor i Nordland TRADISJONSMUSIKK I NORD Nyere kulturhistorisk Nordland Fylkeskommune MUSIKKULTUR PÅ HELGELAND Nyere kulturhistorisk Nordland Fylkeskommune FOLKEMUSIKK KULTURRÅDET Nyere kulturhistorisk Norsk Kulturråd NORDKALOTTMUSEET Formidlingsenheten Nordkalottmuseet KINGS BAY Formidlingsenheten Bergmesteren for Svalbard TRADISJONSMEDISIN Formidlingsenheten Fylkeslegen i Troms KULTURHISTORISK FILM 2002 Samisk Norsk Museumsutvikling NETTSAPMI Samisk Utenriksdepartementet NETTBASERT IKT Samisk Sametinget THE MANDELA STORY (rest) Samisk Barentssekretariatet NETTBASERTE LÆREMIDLER Samisk Utdanningskontorene Troms, Finnmark og Nordland KULTURUTVEKSLING MALI/NORGE Samisk Utenriksdepartementet SPILDRA Samisk Kommunal- og regionaldepartementet NORSK-RUSSISK MILJØSAMARB Zoologisk Fylkesmannen i Finnmark JB-UTLAND-NFR(se S2621) Zoologisk Norges forskningsråd /432 BERGE JØRGEN Zoologisk Norges forskningsråd 28 Stilling: Tilsatt Andel Ans. fra: Ans. til: Perm. fra:perm. til: Administrasjonen Arumainayagam Sebastian IKT-kosnulent Fast 100 Bjørkli Odd-Rune IKT-mearbeider Eng 100 Bottengård Else avdelingsdirektør Fast 100 Hauan Edel Marie konsulent Fast 100 Henriksen Jan seniorkonsulent Fast 90 Olsen Veronica førstekonsulent Fast 100 Sandstedt Britt konsulent Fast 100 Strøm Anne førstekonsulent Fast 50 Strøm Anne førstekonsulent Eng 50 f Schwenke Jan Thomas seksjonssjef/nestleder Fast 100 Udin Kirsten sekretær Fast 50 Øien Heidi sekretær Fast 50 Fagenhet for arkeologi Ahlquist Aud konsulent Fast 100 Dreyer Astrid konsulent Eng ME 80 Fjellseth Kjell Arne tegneleder Eng ME 100 t Grydeland Sven Erik stipendiat Eng 100 Helberg Bjørn forsker Eng 100 Helskog Knut professor Fast 100 Hesjedal Anders prosjektleder/forsker Eng ME 100 Hultgreen Tora post.doc Eng 100 Jørgensen Roger førstekonservator Fast 100 Lind Keth førstekonsulent Eng 50 f Niemi Anja Roth Vit.ass. Eng 100 f t Niemi Anja Roth Vit.ass./feltleder I Eng 100 f t Niemi Anja Roth førstekonsulent Eng 100 f Nordby Camilla avdelingsingeniør Eng 100 Olsen Bjørn Arne forskningstekniker Eng M 100 Pilskog Frode ass. Prosjektl/forsker Eng ME 100 t Ramstad Morten ass. Prosjektl/forsker Eng ME 100 Storli Inger førsteamanuensis Fast 100 Sørgård Åse fagkonsulent Eng M 100 Taylor Risë avdelingsingeniør Fast 100 f Wickler Stephen marinarkeolog Fast 100 Fagenhet for botanikk Alm Torbjørn førsteamanuensis Fast 100 Alsos Inger univ.-stipendiat Eng 100 Arnesen Geir fagkonsulent Eng M 100 Eidsmo Kirsti led.forskningstekniker Fast 100 Engelskjøn Torstein førsteamanuensis Fast 100 Espejord Marit konsulent Fast 50 Granmo Alfred post.doc. Eng 100 t Granmo Alfred førsteamanuensis Eng 100 f Haugli Finn professor Fast 100 Iversen Bjørn forskningstekniker Eng M 80 Larsen Elisabeth forskningstekniker Eng M 50 Mathiassen Geir førsteamanuensis Fast 100 Mortensen Villy forskningstekniker Eng M 100 Mørkved Brynhild førstekonservator Fast 100 Nyvoll Kristian gartner Fast 100 f Vange Vibekke Vit.ass./prosjektleder Eng 100 f Formidlingsenheten Bakker Ann-Grethe førstesekretær Fast 50 Giæver Marianne museumslærer Vikar 100 t Giæver Marianne museumslærer Fast 100 f Høgtun Ernst tegneleder Fast 100 Jakobsen Arvid snekker Fast 100 Johansson Kristiina konsulent Fast 100 Nilsen Elisabeth J. førstekonsulent Fast

16 Nylund Per Helge formidlingskonsulent Eng 100 f t Nylund Per Helge formidlingskonsulent Fast 100 f Posti Per museumslærer Fast 100 t t Reymert Per Kyrre formidlingsleder Fast 100 Rosted Anne Marie utstillingstekniker Fast 100 Sandanger Line Nilsen museumslærer Vikar 20 f Surgenor Margaret utstillingsbetjent Fast 50 Wikran Margrethe utstillingsbetjent Fast 100 Fagenhet for geologi Bøe Per amanuensis Fast 100 Gundersen Anne tegneleder Fast 100 Lønnve Jon avdelingsingeniør Fast 100 t Møller Jakob professor Fast 100 Thomsen Elsebeth førsteamanuensis Fast 100 Fagenhet for nyere kulturhistorie Eldjarn Gunnar båtbygger Fast 100 Graff Ola konservator Fast 100 Hansen John avdelingsingeniør Fast 50 Hauan Marit førsteamanuensis Fast 100 Hegstad Sveinulf NFR-stipendiat Eng 100 t Hegstad Sveinulf amanuensis Eng 100 f Icagic Adnan fotolærling Eng 100 t Icagic Adnan tegne/fotoassistent Eng 100 f t Icagic Adnan fotoleder Vikar 100 f Karlstad Mari fotoleder Fast 100 f Myrvoll Trude førstesekretær Fast 50 f Wold Helge A. amanuensis Fast 100 Aarekol Lena arkivar Vikar 100 Fagenhet for samisk-etnografi Antonsen Stein førstekonsulent Eng 100 Bjørklund Ivar førsteamanuensis Fast 100 Brantenberg Terje førsteamanuensis Fast 100 Broch- Johansen Siri museumspedagog Eng 100 Hansen John avdelingsingeniør Fast 50 Kalstad Johan Albert amanuensis Fast 100 Myrvoll Trude førstesekretær Fast 100 t Myrvoll Trude førstesekretær Fast 50 f Storm Dikka konservator Fast 100 Fagenhet for zoologi Barrett Rob førsteamanuensis Fast 100 Beck Ellen førstekonsulent Fast 100 Berge Jørgen posr.doc. NFR Eng 100 Bergersen Robert fagkonsulent Eng M 100 Dahlen Håkon taxidermist/avd.ing. Fast 100 t Dreyer Astrid konsulent Fast 20 Frafjord Karl førsteamanuensis Fast 100 Hügel Stefan taxidermist/avd.ing. Fast 100 Frafjord Karl museumslektor Fast 100 Nilssen Arne C. professor Fast 100 Vader Wim professor Fast 100 d Udekem d Acoz Cedric stipendiat Eng 100 M= Museumsprosjektet ME= Melkøyaprosjektet Internasjonale verv Representasjon Rock Art in Northern Europe (RANE).Documentation of rock paintings Helberg Bjørn medlem Rock Art in Northern Europe (RANE).Conservation and protection Helberg Bjørn leder Rock Art in Northern Europe (RANE).Training and education. Helberg Bjørn medlem Ekspertgruppe om 3D-digitising and visualisation, Art in Northern Europe (RANE) Helskog Knut medlem Ekspertgruppe om 2D registration of rock carvings, i prosjektet Rock Art in Northern Europe (RANE) Helskog Knut medlem Ekspertgruppe TACIS (om samarbeid med Russland), i prosjektet Rock Art in Northern Europe (RANE) Helskog Knut leder Northern Archaeology Congress i Khanty- Mansisk/Russland Helskog Knut medlem Independent expert, heritage sector, EU Culture 2000 Program Wickler Stephen medlem Bidragsyter (for Tromsø-herbariet) i Atlas florae europaeae Alm Torbjørn bidragsyter European Taxidermy Federation Dahlen Håkon medlem Capacity-building of kola saami community organisations. Kalstad Johan Albert medlem Kulturell rådgiver ( fra ) for Obsjina Kildin (nyetablert samisk organisasjon med formål å revitalisere det samiske samfunn i Russland Kalstad Johan Albert medlem BIOFAR, Norges representant EQMal Thomsen Elsebeth deltaker Redaksjonen Acta Borealia A Nordic Journal of Circumpolar Societies Storm Dikka medlem, Norsk-russisk kulturhistorisk utstilling. Referansegruppe for samarbeide Norge-Russland Oppnevnt av Utenriksdepartementet Storm Dikka medlem ICES arbeidsgruppe om sjøfugløkologi Barrett Rob representant Redaksjonsråd for tidsskriftet Marine Ornithology (utgitt av African and Pacific Seabird Groups) Barrett Rob medlem Amphipod Newsletter (AN 24 utkommet) Vader Wim redaktør redaksjonen Polish Polar Research, Lodz, Polen Vader Wim medlem Redaksjonen Bolletino del Museo Civico di Storia Naturale de Verona, Verona, Italia Vader Wim medlem External Member of Faculty of Sciences, Univ. of Guelph, Canada Vader Wim medlem Organiserte symposium om: Rock art and ethnographic analogies ved The Jakob Helskog Knut leder Samarbeidsprosjekt med Kola Science Centre, Apatity Helskog Knut medlem Nasjonale verv Norsk faggruppe for bergkunstkonservering Helberg Bjørn leder Lofotr/ Vikingemuseet på Borg Storli Ingers styremedlem Samarbeidsgruppa for Verdens Kulturarvområde i Alta Helskog Knut medlem Samarbeidsutvalg for arkeologi innen kulturminnevern Wickler Stephen medlem Det Norske Akeologmøtet (NAM) 2002 Wickler Stephen medlem Genressursutvalget for kulturplanter Mørkved Brynhild medlem Forum for soppfargere Mørkved Brynhild regionskontakt Norwegian Journal of Entomology Nilssen Arne C red.medlem klagenemd for taksidermistfaget Dahlen Håkon leder Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene (NUUM) Barrett Rob varamedlem styringsgruppa i Museumsprosjektet Arnesen Geir medlem Kartlegging av storsopper i Norge Mathiassen Geir regionansvarlig Seksjon for naturhistorie, Norges Museumsforbund Vange Vibekke styrerepresentant styringsgruppe for "Floraatlas" Alm Torbjørn medlem Medlem av redaksjonen for 7. utgave av "Norsk flora" Alm Torbjørn medlem Medlem av nasjonal utredningsgruppe for truete vegetasjonstyper Alm Torbjørn medlem Nasjonalkomiteen for polarforskning, Fellesrådet for vitenskap og storting Hauan Anne Marit medlem Styringsgruppa for Nordnorsk Folkemusikksenter Graff Ola medlem Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene NUUM Storm Dikka medlem IT-Museum / Museumsprosjektet, Nasjonal styringsgruppe Storm Dikka varamedlem Geografisk forening Storm Dikka distriktsrepresentant 30 31

17 Universitets sentrale organer Roald Amundsen senter for arktisk forskning Storli Inger styremedlem Universitetes forskningsutvalg Storli Inger styremedlem VI prosjektet Sentral gruppe Jørgensen Roger medlem Universitetsrådet Mørkved Brynhild medlem Sentralt utvalg for utredning av biologfaget ved universitetet i Tromsø Alm Torbjørn medlem Forskningsutvalget Graff Ola varamedlem Forum for urfolkspørsmål Storm Dikka varamedlem Komité Iver Jåks markering , Markering ved Utdeling av St. Olav, TMU Storm Dikka medlem Sesam Storm Dikka medlem Styret i Senter for Samiske Studier Johansen Siri B medlem Tilsettingsrådet Dreyer Astrid representant Forskningsutvalg Vader Wim representant Redaksjonsrådet for Norsk Polarhistorie Hauan Anne Marit medlem Sámi Dearvvaªvuoπadutkama guovddaª/ Styre Senter for samisk helseforskning Storm Dikka medlem Interne råd og utvalg Bedømmelseskomite for avdelingsingeniørstilling ved Fagenhet for geologi Thomsen Elsebeth leder Bedømmelseskomite for stipendiatstilling ved Fagenhet for geologi Thomsen Elsebeth leder Bergkunstprosjektet Helskog Knut prosjektansvarlig Biblioteksansvarlig, Fagenhet for botanikk Alm Torbjørn ansvarlig Biblioteksutvalget Hauan Marit Anne medlem Vader Wim medlem Fagstyret for Botanisk hage Alm Torbjørn medlem (V) Alm Torbjørn vara (H) Mørkved Brynhild medlem (H) Hefteredaktør Thomsen Elsebeth hefteredaktør Innstillingsråd Barrett Rob medlem Jørgensen Roger vara Komité for Helsejubileet 2003 Nylund Per Helge medlem Komiteen for "Nytt museum i Breivika" Barrett Rob medlem Beck Ellen medlem Helskog Knut leder Kulturminnevernutvalget Helskog Knut medlem Storm Dikka medlem Likestillingsombud Jørgensen Roger vara Thomsen Elsebeth likestillingsombud Lønnsutvalg Storm Dikka medlem Melkøyaprosjektet Helskog Knut fagligansvarlig Museumsprosjektet Nilssen Arne C fagansvarlig Museumsprosjektet ved Fagenhet for arkeologi Helskog Knut fagansvarlig Museumsprosjektet ved Fagenhet for botanikk Mørkved Brynhild fagansvarlig Museumsstyre Storm Dikka leder Wickler Stephen varamedlem Barrett Rob nestleder Beck Ellen medlem Berge Jørgen medlem Brantenberg Terje vara (H) Bøe Per vara (H) Dreyer Astrid vara Engelskjøn Torstein vara Espejord Marit vara Frafjord Karl vara (V) Granmo Alfred vara Gundersen Anne medlem (H) Gundersen Anne vara (V) Høgtun Ernst medlem Jørgensen Roger medlem Karlstad Mari medlem (V) Mathiassen Geir medlem (V) Møller Jakob vara (V) Mørkved Brynhild medlem (H) 32 Mørkved Brynhild vara (V) Thomsen Elsebeth medlem Wold Helge vara (V) Ottar-redaksjonen Bakker Ann-Grethe medlem Bøe Per redaktør Kalstad Johan Albert redaktør Nilsen Elisabeth J medlem Romkomite Barrett Rob vara Vader Wim medlem Storm Dikka medlem Styret for Fagenhet for Zoologi Barrett Rob leder Beck Ellen medlem Vader Wim nestleder Styret for Fagenhet for arkeologi Helskog Knut nestleder Nordby Camilla medlem Storli Inger leder (V) Wickler Stephen leder (H) Styret for Fagenhet for botanikk Arnesen Geir medlem Engelskjøn Torstein leder (V) Engelskjøn Torstein medlem (H) Mathiassen Geir nestleder (V) Mørkved Brynhild leder (H) Styret for Fagenhet for geologi Bøe Per nestleder Gundersen Anne medlem Thomsen Elsebeth leder Styret for Fagenhet for nyere kulturhistorie Graff Ola nestleder Hansen John medlem Hauan Marit Anne leder Styret for Fagenhet for samisk etnografi Brantenberg Terje nestleder (H) Kalstad Johan Albert leder Bjørklund Ivar nestleder (V) Myrvoll Trude medlem Styret for Formidlingsenheten Rosted Anne Marie medlem Styringsgruppe for Fotoarkivet Alm Torbjørn vara Høgtun Ernst vara Kalstad Johan Albert vara Nilssen Arne C medlem Rosted Anne Marie medlem Wold Helge medlem Tromura-redaksjon Bøe Per redaktør Wickler Stephen redaktør Valgstyret TMU Alsos Inger medlem Eidsmo Kirsti medlem Graff Ola medlem Velferdskomiteen TMU Graff Ola medlem Bakker Ann-Grethe medlem Møller Jakob medlem Larsen Elisabeth medlem Hovedverneombud Høgtun Ernst hovedverneombud Verneombud Thomsen Elsebeth vara Hansen John verneombud Sandstedt Britt vara Engelskjøn Torstein verneombud Vev for Fse Storm Dikka medlem VI-prosjektet TMU Jørgensen Roger medlem Web og data ansvarlig, arkeologi Wickler Stephen redaktør, Web-redaksjonen for TMU Nilsen Elisabeth J. medlem Reymert Per Kyrre redaktør Wickler Stephen medlem 33

18 Publikasjoner ARKEOLOGI Helberg, B.H. 2002: Rapport vedrørende sikringsarbeid for det nasjonale bergkunstprosjektet 2002 del Nord-Norge. TMU, UiT. 12 s. Helberg, B.H. 2002: Årsrapport 2002 fra Norsk faggruppe for bergkunstkonservering. Tromsø. 5 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen IA, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen II, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen IIIA, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen VIII, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen IX, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Ole Pedersen XI, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Bergbukten I, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Bergbukten II, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Bergbukten IIIA, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Bergbukten IVA, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Bergbukten IVB, Alta kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Slettnes I-IV, Hammerfest kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Kvalsund 1, Kvalsund kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Kvalsund 2, Kvalsund kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Brennelv, Porsanger kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Indre Sandvik/Ruksesbákti 1, Porsanger kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Indre Sandvik/Ruksesbákti 2, Porsanger kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Indre Sandvik/Ruksesbákti 3, Porsanger kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Lillestraumen, Kvænangen kommune. 36 s. Helberg, B.H. 2002: Bergkunstdokumentasjon av Skjervøy, Skjervøy kommune. 36 s. Helskog, K. 2002: The World Heritage Site: The Alta Rock Carvings. The Norseman (2): Ramstad, M. 2002: Ravfunna på Melkøya, - spor etter ritualer og dødekult i steinalderen. Ottar 243 (5/2002): Tromsø. Ramstad, M. 2002: Dokumentasjonsstandard for Melkøyaprosjektet. dokstandard/dokumentasjonsstandard.pdf. Wickler, S. 2002: Terraces and villages: transformations of the cultural landscape in Palau, i Ladefoged, T. & Graves, M. (red.): Pacific Landscapes Archaeological Approaches: Easter Island Foundation, Bearsville Press, Los Osos, California. Wickler, S. 2001: The colonization of western Micronesia and early settlement in Palau, s i Stevenson, C.M., Lee, G. & Morin, F.J. (red.): Pacific 2000: Papers presented at the International Congress of Easter Island and Pacific Studies, August 7-12, Easter Island Foundation, Bearsville Press, Los Osos, California. Wickler, S. 2002: Årsrapport 2001 for den marinarkeologiske virksomheten ved Tromsø Museum Universitetsmuseet. Rapport til Riksantikvaren. Wickler, S. & Barton, K. 2002: An overview and evaluation of archaeological applications for remote sensing and waterborne and terrestrial geophysical techniques focusing on northern Norway. Utredningsrapport til Utviklingsavdelingen, Riksantikvaren. BOTANIKK Alm, T. 2001: Vettenyrer og andre eksotiske frø i Finnmark. Lappmeisen 25: Vardø. Alm, T. 2002: Flora Nordica bind 2 [Bokanmeldelse]. Blyttia 60 (1): Oslo. Alm, T. 2002: Johannesbrødtre Ceratonia siliqua i folketradisjonen i Norge. Blyttia 60 (3): Oslo. Alm, T. 2002: Norwegian and Sámi ethnobotany of Veratrum album (Melanthiaceae). Sida 20 (2): Fort Worth, Texas. Alm, T. 2002: Bukkehornkløver Trigonella foenum-graecum i folketradisjonen i Norge. Blyttia 60 (4): Oslo. Alm, T. 2002: Floraen på Ingøya i Måsøy, Finnmark. Polarflokken 26 (1): Tromsø. Alm, T. 2002: Reinøya i Vardø: vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, rapport 2002 (2). 9 s. Vadsø. Alm, T. 2002: Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) en fremmed art i rask spredning i Nord-Norge. Polarflokken 26 (2): Tromsø. Alm, T. & Kirchhefer, A. 2002: Hvor gammel blir tindveden (Hippophaë rhamnoides) ved Brattfjell, Tromsø? Polarflokken 26 (1): Tromsø. Alm, T. & Lund, L. 2002: Ekskursjonsrapporter Polarflokken 26 (2): Tromsø. Alm, T., Bjørklund, P.K., Egeness, C., Finnes, O.-A., Kramvik, E., Gamst, S.B. & Nilsen, A.L. 2002: Trusler mot plantelivet i Nord- Norge: noen eksempler. Polarflokken 26 (1): 3-9. Tromsø. Alsos, I., Engelskjøn, T., & Brochmann, C. 2002: Conservation genetics and population history of Betula nana, Vaccinium uliginosum, and Campanula rotundifolia in the arctic archipelago of Svalbard. Arctic, Antarctic and Alpine Research 34: Boulder. Alsos, I.G., Westergaard, K., Sandbakk, B.E. & Lund, L Floraen i Colesdalen. Kartlegging av det planlagte verneområdet. Rapport til Sysselmannen på Svalbard. 18 s. Arnesen, G. 2002: Digital revolusjon på museet! Ottar 243 (5/2002): Tromsø. Arnesen, G. 2002: Utredninger av botaniske konsekvenser i forbindelse med kraftutbygging i Smielva Lebesby kommune. Tromsø museum. Arnesen, G., Elvebakk, A. & Elven, R. 2002: Compilation of datasets for production of updated distribution maps for vascular plant localities on Svalbard, including Bjørnøya and Jan Mayen. Rapport til det norske ACIA-sekretariatet. s Granmo, A. 2002: A new species of Hypoxylon (Xylariaceae). Sydowia 54 (1): Horn. Granmo, A. & Eidsmo, K Species generis Pezizae Linnaei. Polarflokken 25 (2): Tromsø. 34 Granmo, A. & Simons, S. 2002: Some species of Clavicipitaceae and Geoglossaceae in North Norway. Polarflokken 26 (1): Tromsø. Haugli, F. 2002: The arctic-alpine flora of Troms County, north Norway. The Rock Garden. Journal of the Scottish Rock Garden Club 27 (108, January 2002): Jensen, C. & Alm, T. 2002: Pollenanalytisk undersøkelse av teltboplass i Jierddavuobme/Gjerdalen, Hamarøy. Universitetet i Tromsø. 14 s. + appendiks. Mathiassen, G. & Granmo, A. 2002: Beltekullsopp (Daldinia concentrica) i Norge. Status og historisk oversikt. Polarflokken 26 (2): Tromsø. Mørkved, B. 2002: Bevaring av grønne kulturverdier. Veileder for kartlegging, dokumentasjon, innsamling og bevaring av gamle stauder i Nord-Norge. 9 s. + 8 s. vedlegg. Ravolainen, V.T. & Granmo, A. 2002: Botaniske verdier i Dyrøy kommune. 35 s s. tabeller. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Fagenhet for botanikk. Vange, V. 2002: Breeding system and inbreeding depression in the clonal plant species Knautia arvensis (Dipsacaceae): implications for survival in abandoned grassland. Biological Conservation 108: GEOLOGI Møller, J.J., Yevzerov, Y., Kolka, V. & Corner, G.D. 2002: Holocene raised-beach ridges and sea-ice-pushed boulders on the Kola Peninsula, northwest Russia: indicators of climatic change. The Holocene 12 (2): Møller, J.J Storm-driven beach-ridge-building at Sandbukt, northern Norway: indicators of climate change. Norwegian Journal of Geography 56: Thomsen, E. 2002: Innledning. Ottar 243 (5/2002): 2. Tromsø. Thomsen, E. 2002: Et "Johanneshode" fra Misvær. Ottar 243 (5/2002): Tromsø. Thomsen, E. & Hanken, N.-M. 2002: Historisk geologi og paleontologi I. 107 s. KULTURHISTORIE Bratrein, H.D. & Hansen, J. 2002: Rapport fra befaring av Nord-Troms Museums samlinger september Eldjarn, G. (red.) 2002: Nordlandsbåten i bruk - i dag. Ottar 240 (2/2002). 48 s. Tromsø. Eldjarn, G. 2002: Fembøringen Drauen. Ottar 240 (2/2002): Tromsø. Eldjarn, G., Kramvig, B. & Sæther, A.-T.2002: Å erfare litt av historia. Ottar 240 (2/2002): Tromsø. Hansen, J. 2002: Kurs i antikvarisk restaurering. Fortidsvern 2002 (4): Oslo. <sidetall> Graff, O. 2002: Det "positive" Helgeland om positiver og positivbygging i søndre Nordland Ottar 243 (5/2002): Graff, O. 2002: Tradisjonell samisk folkemusikk, s i Norges Musikkhistorie, bind 1. Aschehoug, Oslo. Graff, O. 2002: Samisk musikkultur i endring, s & i Norges Musikkhistorie, bind 5. Aschehoug, Oslo. Hauan, M.A. 2002: Introduction, s i Hauan, M.A. & Heggli, G. (red.): Younger than Yesterday, Older than Tomorrow. Cultural Perspectives on Contemporary Childhood and Youth. NNF, Turku. Hauan, M.A. 2002: Fotefar mot nord. Kulturminnevernets fotfeste i folkets røtter?, s i Eriksen, A., Garnert, J. & Selberg, T. (red.): Historien in på livet. Hauan, M.A. 2002: "Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord". Nordnorsk identitet og regionale øvelser. Nordlit. Arbeidstidsskrift i litteratur 10: Tromsø. Hauan, M.A. 2002: Kalenderen og tid, s i Barstad, G., Lindemann, B. & Normann, M. (red.): ISIS, Ideer som inspirasjon for språkundervisningen, bind I. Etterutdanning i finsk, fransk og tysk. Hauan, M.A. 2002: Ny-Ålesund fortellinger fra gruveliv på Svalbard (red. Hauan, M.A. & Reymert, P.K.). Tromsø Museums skrifter XXIX. 135 s. Tromsø. Hauan, M.A. 2002: Nordlysets flammer og menneskers fortellinger, s i Christensen, P., Jensen, U. & Hegstad, S. (red.): Nordlys over Tromsø. Sæther, A.-T. & Eldjarn, G. 2002: Lettrodd båt. Ottar 240 (2/2002): Tromsø. MUSEOLOGI Thomsen, E. & Storm, D. 2002: Det mangfoldige museum - samlingene ved Tromsø museum Universitetsmuseet. Ottar 243 (5/2003): Tromsø. Vange, V. & Beck, E.M. 2002: Museumsudstillingen i det 21. århundrede en kurs vid Museumshøjskolen. Nordisk Museologi 2002 (1): SAMISK ETNOGRAFI Eilertsen, B., Storm, D., Olaussen, H., Jernsletten, N. & Nesset, S. (red.) 2002: Ofela_ Iver Jåks Veiviseren. Ravnetrykk 28. Tromsø. Eidheim, H., Bjørklund, I. & Brantenberg, T. 2002: Museene, publikum og antropologien et formidlingsprosjekt ved Tromsø Museum. Norsk Antropologisk Tidsskrift 2002 (3): Storm, D. 2002: Presentasjon av "Markebygden i endring en presentasjon i tekst og foto (arbeidstittel). Søknad. Prosjektbeskrivelse. Manus 6 s. Tromsø H Storm, D. 2001: Markebygden i historien. Stuorragiedde Storjord. Del II. Manus 110 s. Stensil. ZOOLOGI Barrett, R.T. 2001: Monitoring the Atlantic Puffin Fratercula arctica, Common Guillemot Uria aalge and Black-legged Kittiwake Rissa tridactyla breeding populations on Hornøya, northeast Norway, Fauna norvegica 21: Barrett, R.T. 2001: Vårtrekk i Troms 2000 og Fugler i Troms 2001 (2): Tromsø. Barrett, R.T. 2002: Atlantic puffin Fratercula arctica and common guillemot Uria aalge chick diet and growth as indicators of fish stocks in the Barents Sea. Mar. Ecol. Prog. Ser. 230: Barrett, R.T. 2002: The phenology of spring bird migration to North Norway. Bird Study 49:

19 Barrett, R.T What a load of...! Seabird Group Newsletter 90: 7-8. Barrett, R.T., Anker-Nilssen, T., Gabrielsen, G.W. & Chapdelaine, G. 2002: Food consumption by seabirds in Norwegian waters. ICES Journal of Marine Science 59: Carriol, R.-P. & Vader, W. 2002: Occurrence of Stomatolepas elegans (Cirripedia: Balanomorpha) on a leatherback turtle from Finnmark, northern Norway. Journal of the Marine Biological Association UK 82: Faasse, M.A., Nijland, R., d'udekem d'acoz, C. & Duivenvoorde, J.M. 2002: Opmars van de penseelkrab in Nederland [Expansion of the brush crab in the Netherlands]. Het Zeepaard 62 (2): Frafjord, K. 2001: Fjellrev i Finnmark. Lappmeisen 25: Vardø. Frafjord, K. 2001: Flaggermus nord for polarsirkelen. Fauna 54: Oslo. Frafjord, K. 2002: Kan vi redde fjellreven? Våre Rovdyr 16: Frafjord, K. 2002: Predation on an introduced vole Microtus rossiaemeridionalis by arctic fox Alopex lagopus on Svalbard. Wildlife Biology 8: Frafjord, K. 2002: Hva skjedde med fjellreven i Børgefjell?, s i Rofstad, G. & Frafjord, K. (red.): Fjellrev på Nordkalotten II. Nordkalottrådets Publikasjonsserie. Rapport s. Frafjord, K. 2002: Status for fjellrev på Nordkalotten, s i Rofstad, G. & Frafjord, K. (red.): Fjellrev på Nordkalotten II. Nordkalottrådets Publikasjonsserie. Rapport s. Frafjord, K. 2002: Overvåkingsmetodikk og Registreringsskjemaer, s i Rofstad, G. & Frafjord, K. (red.): Fjellrev på Nordkalotten II. Nordkalottrådets Publikasjonsserie. Rapport s. Frafjord, K. & Stevy, I. 2002: Landsbyliv: leveområde og aktivitet til en ung rødrev. Fauna 55: Oslo. Krapp-Schickel, T. & Vader, W. 2002: Redescription and generic position of Cheirocratella thori Stephensen, 1940 (Amphipoda, Gammaroidea). Sarsia 87: Nilssen, A.C. 2002: Museets største utlån et blåkvalskjelett i Japan. Ottar 243 (5/2002): Tromsø. Nilssen, A.C. 2002: Fluer som utnytter klegg for å få seg et blodmåltid. Fauna 55 (2): Oslo. Nilssen, A.C., Hemmingsen, W. & Haugerud, R.E. 2002: Failure of two consecutive annual treatments with ivermectin to eradicate the reindeer parasites (Hypoderma tarandi, Cephenemyia trompe and Linguatula arctica) from an island in northern Norway. Rangifer 22 (2): Tromsø. Strann, K.-B., Follestad, A. & Frafjord, K. 2002: Gjess i nord. Ottar 239 (1/2002): Tromsø. Udekem d'acoz, C. d', M.A. Faasse, 2002: De huidige status van Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) en H. penicillatus (de Haan, 1835) in de noordelijke Atlantische Oceaan, in het bijzonder in Nederland, met opmerkingen over hun biologie (Crustacea, Decapoda, Brachyura) [The current status of Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) and H. penicillatus (de Haan, 1835) in the Northern Atlantic Ocean, particularly in the Netherlands, with remarks on their biology (Crustacea, Decapoda, Brachyura)]. Het Zeepaard 62 (4): [English translation available] Vader, W. 2002: Amphipod Newsletter 24. Amphipod website Dec s. Vader, W. 2002: Kwakkelwinter in Tromsø, Noorwegen. De natuur rondom Tromsø in November en December Het Vogeljaar 50: artikler (sendt ut av 4 lister, med til sammen ca abonnenter); alle med WV som eneforfatter Vader, W. 2002: Vader, W. 2002: White Christmas after all in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Soldagen, the day the sun returns to Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: First birdsong of 2002 in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Garden birds in Puerto Varas, Chile; two days in February ( ) Vader, W. 2002: Birding around Punta Arenas, southernmost Chile ( ) Vader, W. 2002: Tromsø on a late winter Sunday ( ) Vader, W. 2002: Early autumn in the Weddell Sea 1 ( ) Vader, W. 2002: Early autumn in the Weddell Sea 2 ( ) Vader, W. 2002: South Sandwich Islands and return to Punta Arenas ( ) Vader, W. 2002: Last day on the pampas near Punta Arenas, southern Chile ( ) Vader, W. 2002: Migratory birds in Tromsø, N. Norway (69*50 N). I. Birds wintering in Tromsø ( ) Vader, W. 2002: Unprecedented early spring in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Birds seen and heard around the Balsfjord 28 April and 1 May 2002 ( ) Vader, W. 2002: The slow march of spring in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Green birches, lambs, flowers and the midnight sun in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Two May summer days in Tromsø, N.Norway (69*50 N) ( ) Vader, W. 2002: Two May summer days (bird list) ( ) Vader, W. 2002: The Lesser White-fronted Goose in trouble, and the usefulness of banding techniques. ( ) Vader, W. 2002: A quick glimpse at various lakes and rivers in summer Finnmark, N. Norway 1 ( ) Vader, W. 2002: A quick glimpse at various lakes and rivers in summer Finnmark 2 ( ) Vader, W. 2002: A quick glimpse at various lakes and rivers in summer Finnmark, N. Norway. 3. Bird list ( ) Vader, W. 2002: June 2002, a month with 394 sun-hours in Tromsø, N. Norway ( ) Vader, W. 2002: Early winter in Tromsø, N. Norway (69*50 N) ( ) Vader, W. 2002: Early winter at 70*N (Tromsø, northern Norway) ( ) Vader, W. 2002: Plague birds and army birds. ( ) Vader, W. 2002: Sulphur-crested Egrets ( ) Bildet er fra avisa Nordlys omtale om vår alterative slangeutstilling. (Foto: Yngve Olsen Sæbbe) Forsidebilde: Arkeologisk feltarbeid på Melkøya sommer (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum, Baksidebilde: Ravperler funnet på Melkøya. (Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, Universitetsmuseet). 36

20