Prosjektbeskrivelse: «OSCAR: Verdi for eier og bruker»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektbeskrivelse: «OSCAR: Verdi for eier og bruker»"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse: «OSCAR: Verdi for eier og bruker» DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Hensikten er å utvikle kunnskap, metoder og analyseverktøy som muliggjør optimalisering av utformingen av bygg slik at bygget kan bidra til god verdiskapning 1 for eiere og brukere gjennom dets levetid. Bakgrunnen for prosjektet er en erkjennelse av at det er en klar sammenheng mellom hvordan vi utformer og drifter våre nærings- og yrkesbygg - og hvilke verdier den virksomheten som eier og bruker disse arealene produserer. For å få gode, tilpasningsdyktige og brukbare bygg trengs det kompetente aktører, både hos eiere, brukere, arkitekter, rådgivere og entreprenører, som har gode verktøy for beslutningsstøtte og kan kommunisere dette i prosjekter og prosesser. Bak dette ligger en kommersiell interesse hos de samarbeidende bedriftene. For Multiconsult som er søkerbedriften er interessen knyttet til videreutvikling av Multiconsults eksisterende metoder og verktøy innen tidligfaserådgivning (bl.a. multimap 2, LCC-livssykluskostnader og kost/nytte - analyseverktøy), og utvikling av nye verktøy med kommersielt potensiale og rådgivningstjenester. De viktigste føringene for utforming av bygget legges i tidlig fase av planleggingen, og kunnskapsbehovet i denne fasen vektlegges derfor spesielt i prosjektet. Videre er det behov for å se på hvordan gjennomføringsprosessene kan utvikles for å sikre at intensjoner og ambisjoner for å oppnå verdi for eier og bruker faktisk ivaretas gjennom planlegging, prosjektering, bygging, idriftsettelse og drift. Alle de involverte aktørene i gjennomføringen av et byggeprosjekt har også sin egen verdikjede og verdiskapning å hensynta. Det er derfor nødvendig å finne frem til nye og/eller forbedrede gjennomføringsmodeller 3 med insentivstrukturer som i størst mulig grad ivaretar aktørenes interesser og samtidig hindrer suboptimalisering i forhold til eiers og brukers langsiktige interesser. «Sykehus er ikke et hus, men en virksomhet» - sitat Gunnar Stumo, Hospitalitet Sitatet over illustrerer godt hvordan alle bygg tjener et formål, som i konteksten av dette prosjektet i all hovedsak dreier seg om i hvilken grad bygget bidrar til å støtte opp om mål, aktiviteter og økonomi til virksomheten som bruker bygget og til å realisere eiers strategiske mål for bygget, som for eksempel avkastningskrav. «A fool is a man who knows the price of everything, but the value of nothing» - sitat Oscar Wilde Sitatet av Oscar Wilde gir et godt bilde på utfordringene med dagens situasjon, og behovet for å dreie fokus fra kostnader til verdiskaping. Vi har derfor valgt å gi prosjektet arbeidstittelen «Oscar». Prosjektet er vinklet mot bygg og eiendom, men metodikk og kompetanse som utvikles vil i stor grad være overførbar til andre sektorer. 1 Verdiskapning er ikke et entydig definert begrep. Her vil vi i hovedsak fokusere på lønnsomhet for eier og bruker, i form av bidrag til å oppfylle strategiske mål, økonomisk avkastning og effektiv kjernevirksomhet. 2 Multimap er en metode og et verktøy for kartlegging av eksisterende bygningsmasse som underlag for strategisk og taktisk planlegging i den videre utvikling av bygningsmassen. 3 Med gjennomføringsmodeller menes her en kombinasjon av tilbudsform, entrepriseform og kontraktsform Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 1/15

2 Bakgrunn Multiconsult har gjennom mange år jobbet med strategiske analyser, utviklingsplaner og mulighetsstudier for eiendomsporteføljer og eksisterende bygninger, både i offentlig og privat sektor. Omfanget av uheldige tekniske løsninger, detaljutforming og materialvalg er påfallende stort, også i nye bygg. Dette medfører unødig høye drifts-, utbedrings-ogvedlikeholdskostnader og økt utskiftingshyppighet, samt negativ påvirkning på de virksomheter som bruker lokalene, både i form av driftsavbrudd og i de verste tilfellene HMS-relaterte problemer. En stor andel av byggene er også dokumentert dårlig egnet for den virksomheten som benytter dem. Virksomheten blir ineffektivt og får høyere kostnader eller mindre lønnsomhet enn de ville gjort i mer egnede lokaler. Byggene har dårlig brukskvalitet på grunn av at de er for lite fleksible og tilpasningsdyktige, og funksjonell levetid blir dermed kort. Konsekvensen blir ineffektiv drift fordi ønskelig omstilling av virksomheten ikke lar seg gjøre. Internasjonale trender viser at det skilles stadig klarere mellom «Arcitechural and Engineering Design» og «Arcitechural and Engineering Detailing» for å styrke integrert rådgiving i tidlig fase som grunnlag for prosjekters verdiutvikling over tid. I denne sammenheng benyttes også begrepet, og funksjonen, «Value Management» 4 for å samkjøre de ulike aktørers verdier før utforming av selve prosjektet. Prosjektet skal se på det behov og innhold som ligger i funksjonen «Eiendomsledelse» inkludert «Value Management» som overordnet ledelse fra analyse og gjennom alle faser i byggets livsløp (ref. Error! Reference source not found.). Funksjonen skal sikre at de krav som skal ivareta eier / brukers verdiskaping i bruksfasen defineres i tidligfase og kvalitetssikres gjennom prosjektering / bygging / overlevering og oppfølging i bruksfasen. For eksisterende bygg vil en analyse av byggets potensiale for bærekraft være sentralt i innledende faser. Mange aktører er involvert gjennom de ulike fasene fra tidlig planlegging til bygg i bruk, slik at informasjon og krav ofte går tapt på veien. Antallet leverandørledd i byggeprosjekter har økt vesentlig de siste årene. Prosjekt «Veien til riktig utførte bygg» i Byggkostnadsprogrammet viste økende mengde av byggfeil og skader som følge av mer kompliserte bygg, mange ledd i leveransene og mangelfull kvalitetssikring. Dette utfordrer verdiutviklingen over tid. «Stafettvekslingene» mellom aktører og faser er altså en annen hovedutfordring i dag. Det er behov for å finne frem til forbedrede gjennomføringsprosesser. I dag er bruken av BIM i forbindelse med prosjektering og bygging i rivende utvikling, og påvirker gjennomføringsprosessene i stor grad. Mulighetene for bedre «stafettvekslinger» gjennom bruk av BIM, fra tidligfase til bruksfase, er derfor et spesielt interessant tema. Bygningsstrukturer som er tilrettelagt for endring, i form av mulig ombygging/ominnredning, endret eller ny bruk, er en av de viktigste tiltakene for å oppnå gode og effektive rammer for virksomheten i et langsiktig perspektiv. I dag ser vi ofte at investeringer i tiltak som ville gitt tilpasningsdyktighet kuttes, noe som kan gi høyere kostnader på sikt, både mht. ombygginger og teknisk drift, og ikke minst i form av negative konsekvenser for virksomhetens drift og effektivitet. I noen prosjekter benyttes LCC beregninger og da anslås FDV (forvaltnings, drifts- og vedlikeholds)-kostnader på bakgrunn av erfaringstall. Kalkylene tar imidlertid ikke hensyn til forhold som tilpasningsdyktighet, egnethet, miljøvennlighet og sosiale aspekter som er avgjørende for bærekraftigheten av et bygg, og dermed for verdiskapingen i bruksfasen. Det økonomiske samspillet over livsløpet, slik intensjon gitt i Stm nr 28 5, må derfor i fokus. 4 Value Managment, ref professor G. Q. Shen, ICCREM (International Conference on Construction and Real Estate management (2013) 5 Stortingsmelding 28( ) "Gode byggg for eit betre samfunn" Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 2/15

3 2. Innovasjonsgrad Prosjektet har en stor nyhetsgrad, både nasjonalt og internasjonalt. Error! Reference source not found. Illusterer dette prosjektets tematiske fokus og elementer av innovasjon med 1) kunnskap om hva som må ivaretas i tidligfase for å oppnå verdi for eier og bruker i bruksfasen, 2) hvilke gjennomføringsmodeller og prosesser som kan støtte opp om dette og 3) utvikling av metoder, prosesser og verktøy for å ivareta dette gjennom planlegging og bygging. Kunnskapsfronten på området livsløpsplanlegging og -økonomi er ikke kommet langt hverken i Norge eller internasjonalt. Gjennom deltagelse på konferanser 6, med presentasjoner, og i nettverk vedrørende standardisering 7, eiendomsledelse 9 samt forelesninger ved universitet nasjonalt 8 og internasjonalt 11 ser vi at behovet defineres, kunnskapen er gryende på enkelte universiteter men stort sett fraværende i byggenæringen. Det norske prosjektet VALPRO 9 fant mangel på forståelse av prosjekteiers/bruker sine strategiske mål hos aktørene i prosjekter, og mangel på metodikk for å oversette disse til funksjonelle bygg. Et viktig nyhetselement i dette innovasjonsprosjektet er at vi vil flytte målbildet fra selve det ferdige bygget som hovedmålet for et prosjekt, til den effekt som investeringsobjekt og bruksgjenstand bygget skal ha for hhv. eier og bruker over sin levetid. I byggenæringen, både i Norge og internasjonalt, er dette en ny tilnærming som krever inngående kunnskap om både eier, kjernevirksomhet og livsløpsplanlegging samt nye gjennomføringsmodeller og -prosesser. Det er altså ikke erkjennelsen av at dette er viktig som er ny, men å omsette det i praksis er nytt. Dette vil kunne påvirke utformingen av fremtidens bygninger i positiv retning i betydelig grad, og ha stor samfunnsøkonomisk betydning. For å unngå dårlig verdiutvikling er det behov for å se på nye gjennomføringsmodeller 10 og også hvordan dagens gjennomføringsmodeller kan forbedres for å ivareta verdiskaping for eier og bruker i bruksfasen. Gjennomføringsmodeller av spesiell interesse å se på her er varianter av OPS 11. De senere år har vi sett eksempler på noen såkalte OPS-prosjekter i Norge, de fleste kommunale skoler og noen sykehjem. I andre sektorer, som samferdsel fins det også noen slike eksempler. Internasjonalt er slike modeller mer utbredt. I de norske OPS-prosjektene er OPS-selskapet ansvarlig for design, planlegging, bygging og drift av objektet (eksempelvis bygningen eller veien), mens det offentlige betaler en avtalt leie i en avtalt leieperiode før objektet overføres til det offentlige, enten vederlagsfritt eller til en avtalt pris. OPS-modeller er interessante i norsk sammenheng blant annet fordi de gir entreprenør og investor motivasjon til å optimalisere drifts- og vedlikeholdskostnadene over avtaleperioden, som ofte er år med opsjon på års forlengelse. På denne måten ivaretas stafettvekslingene mellom fasene i bygningens livssyklus på en annen måte, og av andre aktører, enn i tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Uttalelser fra den nye regjeringen tyder på at den vil benytte OPS i et større omfang i offentlig sektor. Dette aktualiserer behovet for læring fra OPS i andre land. I Storbritannia har OPS vært benyttet for bygninger i mange år, og det finnes tilgjengelige studier om erfaringer med prosjektene, 6 CIB W70 (Internasjonal byggforskning), EFMC Europeisk Facility Management Confrerense), IALCC (International Assosiation of Life Cycle Construction), ROFMA (Romanien Facility Management Assosiation), ICCREM (International Conference on Construction and Real Estate management) 7 CEN (facility Management, ISO (Service Life Planning) 8 NTNU, HiOA, HiÅ, EFL (European faculty of Law, department of Infrastructure and real Estae management,slovenia), Karlsruhe (Tyskland), Kufstein (Østerrike) 9 VALPRO = Value Driven Procurement of Building and Real Estate. 10 Med gjennomføringsmodell menes kombinasjon av anbuds-, kontrakts- og entrepriseform. 11 OPS Offentlig Privat Samarbeid - betyr at staten eller kommune over flere år (20-30 år i Norge) betaler private firmaer for å finansiere, bygge, samt vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 3/15

4 særlig fra den tidlige fasen. COST 12 -programmet i EU sammenstiller erfaringer fra OPS-prosjekter i Europa og i andre deler av verden. Resultatene fra prosjektet vil gi økt kunnskap og bedre beslutningsstøtteverktøy for valg av løsninger i tidligfase med vekt på verdiskaping for eier og bruker i bruksfasen. Erfaringsbasert kunnskap om hva som kan være gode eller dårlige løsninger for å oppnå verdiskaping er i dag i svært liten grad tilgjengelig og systematisert. Effekten bygninger har på organisasjoners driftseffektivitet og mulighet for måloppnåelse er i svært liten grad studert både i Norge og internasjonalt. Eksisterende kunnskap har sett på ulike sider av fysiske omgivelsers påvirkning på enkeltindividers opplevelse, velvære, trivsel og fysiologiske effekter. Slike studier finnes det mange av, de dreier seg oftest om ulike aspekter ved innemiljø- og inneklima, og legges gjerne til grunn ved såkalt evidensbasert design 13. Hovedtyngden av studiene er imidlertid rettet mot effekter på individnivå, ikke på arbeidsprosesser og organisasjoner som helhet. Internasjonalt har Pebbles prosjektene i USA gjennomført systematiske evalueringer før og etter bygningsmessige endringer. Erfaringene fra disse vil inngå i etableringen av kunnskapsstatus. Det er et mål å kunne etablere en erfaringsbank med veiledningsmateriell basert på prosjektresultatene. Dette vil være nytt i både nasjonal og internasjonal sammenheng, og dekke et stort behov både for deltagende bedrifter og i markedet. Erfaringer fra flere internasjonale konferanser (bl.a. forskningsforumet CIB W70 der vi har vært aktiv siden 2004) viser at det er stor interesse internasjonalt for denne type forskning, og at vi ligger i faglig front internasjonalt mht. LCC, tilpasningsdyktighet og Multiconsults metodikk for strategisk analyse av bygningsporteføljer (multimap). Dette er verktøy som skal videreutvikles på basis av resultater fra dette innovasjonsprosjektet. LCC som metode er beskrevet i NS3454, og det finnes noen tilgjengelige verktøy som kan beregne LCC på ulike nivåer. LCC benyttes i mindre grad i utlandet, og systematikk og klassifikasjon, som vi har i Norge, mangler i stor grad internasjonalt. Multiconsult er Standard Norges representant i internasjonalt ISO-arbeid på LCC (Christian Listerud, som er tiltenkt sentral rolle i OSCAR). Til tross for at fleksibilitet og tilpasningsdyktighet har hatt økende fokus i planlegging av bygninger de siste årene finnes det fortsatt ikke så vidt oss bekjent systematiske studier og empiri som kan dokumentere kost/nytte av ulike løsninger. Multiconsult har initiert noen masteroppgaver innen temaet, som vil benyttes i prosjektet. Det finnes også lite kunnskap om på hvilken måte endringsevne og fleksibilitet vektlegges i utvikling av eksisterende bygg. Økt kunnskap og dokumentasjon på dette området er nødvendig for å argumentere og få gjennomslag for valg av tilpasningsdyktige løsninger som kan bidra til lengre levetid og god effektivitet og produktivitet for bruker over tid. Lønnsomhet for eier må sannsynliggjøres. Som beslutningsstøtte for vurdering av investeringer i tiltak for å øke tilpasningsyktigheten trengs en modell og et beregningsverktøy som kan simulere kost/nytte. Modellen må håndtere både livsykluskostnadene ved selve tiltaket/investeringen og konsekvensen på virksomhetens totale økonomi. Spesielt er det behov for modeller hvor konsekvensen av ulike grader av fysisk/bygningsmessig tilpasningsdyktighet synliggjøres. Multiconsult startet på utvikling av en pilotversjon i samarbeid med Netherlands Board for Hospital Institutions (nå TNO v/universitetet Delft) for noen år siden, som har vakt stor nyhetsinteresse ved presentasjon i internasjonale konferanser. Vi ønsker nå å ta denne frem igjen. En slik modell vil være nyskapende og ha stort kommersielt potensiale, både i Norge og utlandet. BIM som informasjonsbærer i prosjekter blir tatt i bruk i stadig økende grad, og er en selvfølge ifm større byggeprosjekter. I all hovedsak er imidlertid bruken så langt begrenset til selve produksjonsfasen (prosjektering og bygging). Bruk av BIM som informasjonsbærer i tidligfase og bruksfase er nytt. I tidligfase snakker man gjerne om «krav-bim», og i driftsfasen «FDVU-BIM», 12 COST-programmet er et FoU-program i regi av EU (Slovenia, England, Hellas, Italia, Portugal, Norge) 13 Se f.eks. Ulrich et al. (2008) som er en systematisk review av langt over 1000 studier, og PhD avhandling bygg og eiendoms betydning for effektiv sykehusdrift Anne Kathrine Larssen (2011) Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 4/15

5 men bruk av BIM i disse fasene er fortsatt kun på idé og piloteringsstadiet og erfaringene er svært begrenset. Derfor har vi mulighet til å benytte dette prosjektet til å ta føringen i bransjen for hva innholdet i krav-bim og FDVU-BIM skal være mht. viktige krav for å oppnå verdiskaping i bruksfasen. 3. Verdiskapingspotensial For Multiconsult er forretningsidéen å utvikle kompetanse, metodikk og verktøy som kan gi økt oppdragsportefølje innen tidligfaserådgivning, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å fortsatt lede an i utviklingen innen tidligfase- og livsløpsplanlegging, og ser dette innovasjonsprosjektet som et viktig grep for å opprettholde markedsposisjonen i norge, og øke konkurranseevnen innen det nordiske og europeiske markedet. Å komme tidlig inn i prosjekter hos byggherrer åpner for muligheten til å få større prosjekteringsoppdrag i senere faser. Noen av resultatene vil være generiske og kan også tilpasses andre sektorer enn bygg og eiendom, og representerer sånn sett et mye større marked. Det er også aktuelt, etter prosjektets avslutning, og vurdere kommersialisering av noen av verktøyene. Verdiskapningspotensialet i kroner og øre er ikke lett å tallfeste. Ved prosjektperiodens slutt anslår Multiconsult en økt omsetning på millioner NOK pr år innen livsløpsplanlegging i tidligfase med sterkere integrering av verktøyene multimap 7 og Dynamisk LCC 15 samt prosesstyring. Det er en ambisjon at dette skal styrke vår konkurransekraft slik at vi vinner flere prosjekteringsoppdrag, dvs. ringvirkningene forventes å bli mange ganger større målt i økt omsetning, og det er her det virkelig store potensialet for Multiconsult ligger. I tillegg skal vi ha styrket vår posisjon som den ledende tidligfaserådgiveren og «vinne kampen om de gode hoder». I stikkordsform er verdiskapingspotensialet listet opp for de enkelte partnergrupper i prosjektet: Aktører/Partnere Verdiskapningspotensial Multiconsult/ - Økning av konkurranseevne: å skape nytt innhold til rådgiverrollen: - Flerfaglig tidligfase og bruk av BIM - Nye tjenester som resulterer i økt oppdragsmengde - Metoder og verktøy, også grunnlag for kommersielle verktøy - Økt bemanning, vinne de gode hoder - Ringvirkninger til andre fagmiljøer enn bygg og eiendom i MC SINTEF Byggforsk - Forskningsbasert utvikling av fagområdet innen et tema med sterkt behov for fornying av kunnskap og kompetanseheving både for forskningsaktører og næring. - Tverrfaglig samarbeid med representanter for viktige aktører i næringen - Videreutvikling av faglig nettverk, spredning og kunnksap - Muligheten til å utvikle en ny anvisning i Byggforsk kunnskapsserie som bygger på prosjektet Kruse- Smith - Øke konkurransekraften ved å bidra i utvikling av nye konkurransemodeller der levetidsbetraktninger og byggenes kvalitet og bruk over tid vektlegges i større grad. Hospitalitet - Å kunne gi oppdragsgiveren best mulig råd tidligst mulig som kan sikre eier og bruker effektive og endringsdyktige bygg - Utvikle egenkompetanse og bli mer etterspurt som rådgivere Veidekke Entreprenør - Få vist virktigheten av tverrfaglig prosjektering i tidligfase og styrke kompetanse og forståelse på området Ø. M. Fjeld AS - Øke konkurransekraften ved å bidra i utvikling av nye konkurransemodeller Entreprenør - Verdien av å delta i et nettverk viktig HiOA - Oppdatere deler av undervisningsopplegget for nye Bachelor i Facility Management - Identifisere og utvikle elementer som kan være aktuelle for et fremtidig undervisningstilbud på masternivå - Tellende forskningspublikasjoner for ressursene som deltar ICEconsult Norway - Metoder og verktøy som gir grunnlag til å forbedre komersielle verktøy - Utvidelse av nettverk og kunnskap igjennom samarbeid med goode fagfolk og firma Forsvarsbygg - En helhetlig verdiforvaltning hvor alle innsatsfaktorer må balanseres opp mot ønske om optimal bruksverdi over tid - Nytteverdien for brukere av bygget heises opp som primærnytte er i samsvar med Forsvarsbygg eiendomsstrategi - Nødvendig administrativ infrastruktur for eksempel planregime, samt verktøy og virkemidler inngår som en del av helheten samt definere et helhetlig regime som skal være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for nær sagt alle eiendomsrelaterte tiltak fra det enkelte byggs behov og egnethet til eiendomsfaglig rådgivning i forbindelse med strategisk omstilling. - Bistand og inspirasjon for å finne frem til optimale løsninger for sektoren. Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 5/15

6 Helse Sør Øst RHF - Arealeffektive bygninger som er tilpasset virksomhetenes endringsbehov. - «verktøy som viser verdi for bruker. - Case som viser gode og dårlige løsninger/bygg og hva de gjør for produktivitet og arbeidsmiljø i % ut i fra normal NSW arkitekter - Utvikle programmeringsekspertise i NSW samt programmeringsfaget ved BPF til å bruke mer vitenskapelige metoder, både ift registrering, involveringsmetodikk og ikke minst å definere arealbehov LINK Arkitektur - Økning av konkurranseevne gjennom nye tjenester og bedre forståelse av kundens behov. NTNU - Fornyet innhold i kurs- og etterutdanningstilbud: o Ledende akademisk miljø på området o Høyere kvalitet på eksisterende utdanningsprogrammer o Bidrag med innhold til nytt Senter for Byggeprosess14 NBEF - Bidrag til blant annet pågående arbeid med LCC- og LCM-modeller Eiendomsutviklere og eiere NN - Utforming av OPS-kontrakter og økt kvalitet på slike kontrakter - Øke konkurranseevnen overfor brukere gjennom funksjonelle, bærekraftige og miljøvennlige bygg: o Enklere og mindre kostnadskrevende endringsprosesser i bruksfase for å imøtekomme leietakeres krav og behov o Større inntjeningsmarginer o Stabile og langvarige leieforhold pga. byggets tilpasningsdyktighet - Effektive drifts- og servicetjenester pga. godt planlagte bygg - Arealeffektive bygninger tilpasset virksomhetens endringsbehov: o Enklere og raskere endringsprosesser for f-tilpasninger ved nye behov o o o o Økt økonomisk og organisatorisk fleksibilitet Stabile og langvarige leieforhold Positiv imageverdi å holde til i miljøvennlig bygg Lavere FDVU-kostnader 4. Forskningsbehovet Utvikling av kunnskap, metoder, verktøy, gjennomføringsmodeller og -prosesser vil basere seg på omfattende studier (litteratursøk, intervjuer, spørreundersøkelser, workshops, case og kunnskapsog erfaringsutveksling i nasjonale og internasjonale nettverk) som det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å få gjennomført for partnerne uten betydelig forskningsinnsats og finansiell støtte. Uten handlingsrommet et etablert FOU-prosjekt gir vil ikke innovasjonen la seg realisere. Forskningsarbeidet er tematisk delt i tre hovedgrupper, der det er utviklet problemformuleringer og forskningsspørsmål. Endelig formulering av disse vil gjøres ifm. innledende faser av prosjektet. Prosjektets delmål og organisering som er beskrevet i Del 2 lenger bak gjenspeiler denne tematiske inndelingen. Tema 1 Kunnskap om hva som bidrar til verdiskaping i bruksfasen for eier og bruker til bruk i tidligfase planlegging Bygningens kvaliteter og lokalenes utforming har en betydning for hvordan kjernevirksomheten kan utøve sin virksomhet, og hvilke verdier den som eier og bruker bygget produserer. Samtidig mangler vi i stor grad erfaringsbasert kunnskap om disse sammenhengene til å gjøre kvalifiserte beslutninger. På denne bakgrunn er følgende forskningsspørsmål formulert: a) Hva kjennetegner bygg og løsninger som gir verdiskaping, for ulike aktører gjennom livsløpet? b) Hva kjennetegner bygg og løsninger som ikke bidrar til verdiskaping for ulike aktører? c) Er bidraget til verdiskaping av ulike løsninger kontekstavhengig (for eksempel type kjernevirksomhet, type eiendomsaktør, lokalisering, marked etc.)? d) Under hvilke forutsetninger gjelder i så fall at ulike løsninger kan være fordelaktige eller ikke? Tema 2 Gjennomføringsmodeller og - prosesser Dagens gjennomføringsmodeller har etter vår mening stort utviklingspotensial. Tradisjonelt er målbildet for prosjektorganisasjonen det nøkkelferdige bygget, og i mindre grad effekten for eier og bruker over tid, til tross for at eier/byggherre ofte har mange gode ambisjoner 14 Senter for Byggeprosess er under organisering på NTNU etter initiativ fra aktører i byggenæring 19 Bygg21 er et initiativ nedfelt i Stm 28 Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 6/15

7 og mål om dette. Dette gir et sterkt fokus på investeringskostnader, og hensyntar i mindre grad livssykluskostnader, og i enda mindre grad det aller viktigste - totaløkonomien til eier og bruker over tid. Alle de involverte aktørene i gjennomføringen av et byggeprosjekt har også sin egen verdikjede og verdiskapning å hensynta. Det er derfor nødvendig å finne frem til nye og/eller forbededrede gjennomføringsmodeller 15 med insentivstrukturer som i størst mulig grad ivaretar aktørenes interesser og samtidig hindrer suboptimalisering i forhold til eiers og brukers interesser. Følgende forskningsspørsmål er formulert: a) Hvilke virkemidler i tidligfase, prosjektering, bygging og idriftsettelse (som for eksempel avtaleforhold, økonomiske insentiver og prosess) vil kunne motivere valg av løsninger som gir verdiskaping i bruksfasen? b) Hvilke virkemidler vil kunne motvirke dette? c) Hvordan vil virkemidlene som motiverer verdiskaping kunne innarbeides i gjennomføringsmodeller for ulike typer prosjekter og hva krever dette av aktørene? d) Hvordan bør gjennomføringsprosessen mht. overføring av informasjon (stafettvekslinger) mellom aktørene og mellom faser i prosjektet foregå for å sikre at premisser fra tidligere faser etterleves i den neste? e) Hvilke metoder og verktøy vil det være behov for for å sikre en god gjennomføringsprosess og måloppnåelse mht verdiskaping for eier og bruker? Tema 3 Metoder og verktøy Utvikling av metoder og verktøy vil i stor grad basere seg på resultater fra besvarelse av tema 1 og 2 foran. Det er imidlertid noen sentrale verktøy vi allerede nå ser behov for og som gjenspeiles i forskningsspørsmålene som foreløpig er formulert: a) Hvordan kan Integrert design (ID = tidligfase) og BIM være bærer («stafettpinnen») av informasjon for verdiskaping til bruksfasen gjennom fasene før overtagelse? b) Hvordan kan eksisterende verktøy (som blant annet multimap, Dynamisk LCC 16 m.m.) integreres med BIM? c) Hvordan kan eksisterende verktøy nevnt i b) utvikles til en simuleringsmodell for kost/nytte vurderinger, som hensyntar konsekvensen på virksomhetens totale økonomi ved ulike investeringstiltak, herunder tilpasningsyktighet? DEL 2: FoU-aktivitetene 5. Mål Hovedmål: Øke kunnskap om levetidsplanlegging, og utvikle metoder og analyseverktøy for bruk i tidligfase og gjennomføringsprosesser som sikrer verdiskaping 1 for bruker og eier av bygg over tid. Hovedmålet skal nås gjennom fire delmål: 1. Få frem kunnskap om hva som må ivaretas i en tidligfase av bygg, for å bidra til økte verdier for bruker og eier i en bruks-/driftsfase Følgende sluttprodukter skal foreligge ved avslutning av prosjektet: Tematisk systematisert informasjon og dokumentasjon som svar på forskningsspørsmålene under Tema 1 i Del 1 punkt 4 Identifisert behov for utvikling av metoder og verktøy for bruk i tidligfase 15 Med gjennomføringsmodeller menes her en kombinasjon av tilbudsform, entrepriseform og kontraktsform 16 Interaktiv modell som definerer de kostnader som skal inngå i en avtaleperiode som er kortere enn byggets totale levetid. Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 7/15

8 2. Identifisere hvordan dagens gjennomføring av planlegging, bygging og idriftsettelse («gjennomføringsmodeller») må utvikles slik at målene om verdiskaping i bruksfasen oppnås Følgende sluttprodukter skal foreligge ved avslutning av prosjektet: Tematisk systematisert vurdering av virkemidler og forbedringstiltak som svar på forskningsspørsmålene beskrevet under Tema 2 i Del 1 punkt 4 Identifisert behov for utvikling av metoder og verktøy for å sikre en god gjennomføringsprosess og måloppnåelse mht verdiskaping for eier og bruker 3. Utvikle metodikk og verktøy som kan bidra til etablering av beste praksis hos aktørene Følgende sluttprodukter skal foreligge ved avslutning av prosjektet: Vurdering av hvordan premisser og krav for å oppnå verdiskaping for eier og bruker fra tidligfase (ID-Integrert Design) kan implementeres i BIM, slik at BIM-modellen fungerer som stafettpinnen for informasjonsutveksling mellom faser og aktører. Vurdering av hvilke andre relevante verktøy som bør integreres med BIM fra tidligfase til bruksfase, og hvordan de eventuelt kan integreres. Utviklet og pilotert utvalgte metoder og verktøy iht anbefalingene som følger fra delmål 1 og 2. Dette vil kunne dreie seg om sjekklister, veiledere, kost-/nytte analyseverktøy for LCC m.m. Prosjektet har som målsetning å systematisere informasjon som grunnlag for etablering av en erfaringsbank. Videre skal det utarbeides veiledningsmateriell for ulike typer prosjekter og som gir grunnlag for å vurdere hvilke løsninger som kan anbefales, hvilke man ikke bør velge og med henvisning til kriterier for vurdering og valg. 4. Formidle resultater til næringens aktører, bidra med kompetanseheving inn i undervisning oginternasjonale nettverk Erfaringsmessig tar det lang tid å implementere ny kunnskap som fremkommer som resultat av innovasjons- og forskningsprosjekter. Derfor har vi lagt opp til en plan der resultatene fortløpende skal implementeres i samarbeidspartnernes virksomhet og formidles eksternt: Egen WEB-side for prosjektet Aktiv deltakelse i og benyttelse av nasjonale og internasjonale nettverk for utveksling av kunnskap Publisering i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter, inkl. vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning Fortløpende implementering i undervisning ved NTNU, HIOA, m.fl Fortløpende implementering av resultater i partner- og samarbeidsorganisasjoner gjennom casestudier m.m. Formidling på seminar/konferanser i Norge, bl.a. gjennom NBEF s kursprogram, og internasjonalt Årlige prosjektkonferanse(r) 6. FoU-utfordring og -metode FoU-utfordringene i dette prosjektet er spesielt knyttet til: uklar begrepsdefinisjon av verdiskaping må defineres nærmere kompleksiteten i sammenhengen mellom byggenes utforming og egenskaper og verdiskaping for eier og bruker i hvilken grad det er mulig å identifisere og eventuelt kvantifisere hvilken effekt ulike egenskaper ved bygget har. Dette kan spesielt være en utfordring ifht å utvikle troverdige kost/nytte-analyser at det er til dels en annen kompetanse og andre roller som skal inn i tidligfase enn det man tradisjonelt har erfaring med. Dette kan bli en utfordring ifht praktisk gjennomføring av Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 8/15

9 pilotering og case. Vi har mao med et komplisert bilde å gjøre med mange interessenter og ofte nye team for hvert byggeprosjekt. Konkrete FOU-utfordringer i form av problemformuleringer og forskningsspørsmål knyttet til de tre hovedtemaene 1) Kunnskapsutvikling, 2) Gjennomføringsmodeller og prosesser og 3) Metoder og verktøy er beskrevet tidligere under kap. 4 Forskningsbehovet og til dels i kap. 5 Mål. Kunnskapsfronten er beskrevet i kapittel 2 Innovasjonsgrad. Vi mener vi har relativt god oversikt over kunnskapsfronten blant annet gjennom tidligere utførte litteratursøk ifm. PhD (Anne Kathrine Larssen, 2011), veiledning av masterstudenter, engasjement i en rekke FOU-prosjekter og faglige nettverk. Det er ikke søkt patent da det ikke anses som relevant her. Avgrensning Innovasjonsprosjektet har følgende viktige avgrensninger: Hovedfokuset legges på tidligfase og drifts-/bruksfasen, og i mindre grad på selve produksjonsfasen (prosjektering og bygging). Dvs. prosjektet har hovedfokus på de fasene som det pågående SAMBIM-prosjektet ikke fokuserer på. Prosjektet vil ikke fokusere på kostnads- og ressurseffektivisering av selve planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen med tanke på å øke verdiskapingen til næringens aktører (som planleggere, rådgivere, entreprenører, leverandører). Det betyr imidlertid ikke at disse aspektene ikke vil kunne bli berørt. Prosjektet skal ikke gjøre komplett gjennomgang av hele prosjektgjennomføringsprosessen, men kun ha fokus på de forhold som er spesielt relevant for å nå det overordnede målet om verdiskaping i bruksfasen. Prosjektet skal ha fokus på yrkesbygg og næringsbygg og eiere og brukere av denne type bygg. Angrepsmåte og metodevalg Det legges opp til et tett samarbeid med et bredt utvalg representanter fra de ulike aktørene som eiere/byggherre, forvaltere, leietakere/brukere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, leverandører og andre som har erfaring med planlegging, bygging, drift og bruk av bygninger. Dette for å sikre relevans, anvendbarhet og nytteverdi for aktørene, også underveis i prosjektperioden. Delprosjektene vil nedsette tematiske arbeidsgrupper. Aktiv dialog med internasjonale kontakter gjennom våre fagnettverk vil fange opp erfaringer og kompetanse av relevans for prosjektet, samt for å spre resultater. Det er et mål å publisere resultater i vitenskapelige tidsskrifter og på konferanser med fagfellevurdering. Metodene som i all hovedsak vil benyttes: Oppdatering på kunnskapsfronten ved systematiske litteratursøk, og gjennomgang av eksisterende relevant metodikk som benyttes i egen og andre sektorer (som RAMS 17 i jernbanesektoren), samt erfaringer fra andre relevante FoU-prosjekter 18 Dokumentstudier ifm erfaringsinnhenting og evaluering av pågående og gjennomførte prosjekter Semistrukturerte intervjuer Spørreundersøkelser ved bruk av QuestBack Workshops og arbeidsmøter Casestudier i samarbeid med partnere i prosjektet. Casene vil i delprosjekt 1 omhandle evaluering av bygninger i bruk (identifisere gode og dårlige løsninger ifht verdiskaping i bruksfasen), og i uttesting og implementering av verktøy, metodikk og prosesser i konkrete prosjekter i delprosjekt RAMS, et metodisk verktøy for å ivareta pålitelighet (R), tilgjengelighet (A), vedlikeholdsvennlighet (M) og sikkerhet (S) for jernbane i drift 18 HERD (NTNU-prosjekt om masterprogram i Kosovo), SURE (SUstainable REfurbishment, Nordisk prosjekt), ZEB (NTNU et al om Zero Emission Building), UPGRADE (SINTEF et al om miljøvennlig ombyggings, SAMBIM 17, VALPRO 14 Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 9/15

10 Samlinger med grupper av ansatte i de medvirkende firmaer / organisasjoner for løpende implementering gjennom FoU-prosjektets levetid. Innhenting av erfaringer fra nasjonalt - 11 og internassjonalt nettverk 11, COST-prosjektet 12 (med Slovenia, Hellas, England, Portugal, Italia) spesielt med tanke på PPP 13 og gjennomføringsmodeller. 7. Organisering og prosjektplan Multiconsult er formell søker og prosjekteier med entreprenørbedriftene Veidekke, Kruse-Smith, Ø. M. Fjeld, arktiektfirmaet NSW-arkitekter, Softwareutvikleren ICconsult, eiendomsbesitter og byggherre Helse Sør-Øst RHF (som representerer 10 helseforetak), Forsvarsbygg, rådgiverselskapet Hospitalitet (OEC gruppen),norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF), og FOU-partnerne Sintef Byggforsk, NTNU, HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus), EFL (Department of Infrastructure and Real Estate Management) Slovenia og KIT (Universitetet i Karlsruhe) som samarbeidspartnere. Bedriftspartnerne er bredt sammensatt for å dekke alle roller og aktører i livsløpet til et prosjekt. For å kunne dra nytte av europeiske erfaringer, spesielt om PPP/BOT/OPS, og gjennomførte master- og phd-oppgaver, er EFL fra Slovenia (EU COST-prosjekt) og KIT (Universitetet i Karlsruhe) koblet til prosjektet. NTNU/HIOA vil bidra med master- og bacheloroppgaver, samt være bindeledd mot internasjonale forksningsmiljøer. Dette skal styrke både prosjektet og utdanningen i Norge. Prosjektet skal styres av en styringsgruppe bestående av partnere og ledes av Multiconsult, og NFR vil ha observatørstatus. Delprosjektene etablerer tematiske arbeidsgrupper iht. de aktiviteter og delmål som skal nås. Multiconsult har sin styrke innen eiendomsledelse og økonomi, med tidligfaserådgivning innen livsløpsplanlegging, tilpasningsdyktighet, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling og strategisk analyse av eksisterende bygningsporteføljer, samt spisskompetanse på BIM og prosjektledelse. De medvirkende entreprenører har med seg ulike erfaringer og kompetanse fra gjennomførte anbudskonkurranser og byggeprosjekter, samt fra kontraktuelle forhold i nye gjennomføringsmodeller som OPS/BOT. Eiendomseiere og byggherrer som Helse Sør-Øst og Forvarsbygg bringer inn kompetanse om forhold av betydning for både eiers og brukers perspektiv. Sintef Byggforsk bidrar med forskerkompetanse og erfaringer fra en rekke relevante FOUprosjekter som har fokusert på prosesser, prosjektledelse og gjennomføring. Eksempler på internasjonale prosjekter er STAND-INN, CREDIT og ValPro, og nasjonale er «Endrede Forretningsprosesser», «Prosjekteringsplanlegging og ledelse». Figur 1 Organisering av prosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 10/15

11 Software partner, ICconsult, vil tilføre kompetanse om strukturering av data slik at de kan knyttes til BIM-verktøy i tidligfase for videreutvikling i etterfølgende faser. Det arbeides med å få inn flere eiendomsutviklere gjennom bransjeforeningene NBEF (Norges Bygg og Eienomsforening), NE (Norsk Eiendom), og NfN (nettverk for næringseiendom). Erfaringer fra nye gjennomføringsmodeller er et høyaktuelt tema ute i Europa, og for å få del i dette har vi sett behov for en internasjonal partner. Med EFL Slovenia i prosjektet vil vi få dele de erfaringer som er gjort i det europeiske COST-prosjektet. En phd-student som arbeider med «Law and Property Management» ved EFL vil tilknyttes prosjektet. Videre jobbes det med å etablere en nærings-phd i Multiconsult som vil knyttes til prosjektet, men skal også fungere som et bindeledd mellom Oscar og BIA-prosjektet Speed Up. Hovedmålet vil være å avdekke kunnskap om hvilke aspekter må tas hensyn til for at byggets brukere (kjernevirksomheten og individer) og byggets eier skal føle at deres interesser og verdier blir ivaretatt. Hva er det som defineres som verdi og hvordan kan kunnskap om dette ivaretas i prosjekteringen, utførelsen og prosjektstyringen slik at prosjektets resultat er bærekraftig og verdiskapende for alle involverte parter. PhD stipendiater finansieres imidlertid ikke av prosjektet. Til spesielle case vil det også trekkes på kompetanse fra samarbeidspartnernes internasjonale nettverk. KIT Tyskland vil dele erfaringer fra sitt spesialområde samspill mellom bygningsutforming og virksomhetens effektivitet. Prosjektet vil bli bygget opp og gjennomført som vist i Figur 2. DP0 Administrasjon / økonomi DP1 Ny kunnskap i tidligfase DP2 Utvikle gjennomføringsmodell DP3 Utvikle metode og verktøy Case Workshop Konferanser Opplæring DP4 Nettverksaktiviteter / kommunikasjon DP5 PhD-arbeid Figur 2: Prosjektets delprosjekter og grovt skissert fremdrift (justere figuren) Prosjektledelse og administrasjon skal ivareta all administrasjon, ledelse av det totale prosjekt, ivareta statusrapportering til Forskningsrådet (fremdrift og økonomi), planlegge felles samlinger. Delprosjekt 1-4 (DP1-4) er nærmere beskrevet i kap. 5 og 6. Formalstudier skal etableres ved å definere samt veilede masteroppgaver med tilknytning til delprosjektene. I tillegg skal to phd studier knyttes til prosjektet som sådan. Den ene omhandler PPP-prosjekter og er tilknyttet EFL. Den andre ønskes etablert som en nærings PhD i tilknytning til NTNU og Multiconsult innen Value Management, og med samarbeid mot SpeedUP-prosjektet (BIA prosjekt). Prosjektplan: Hovedaktiviteter, med tilhørende mål og leveranser Nr. PL/ Adm DP1 Mål og leveranser for hovedaktiviteten, ref. Del 2, kap 5. for leveransebeskrivelse Ivareta økonomi og styring, administrasjon, ledelse, planlegging og rapportering Få frem kunnskap om hva som må ivaretas i tidligfase (delmål 1) Kostnad Ansvarlig partner 1150 Multiconsult Deltagende partnere 3300 Multiconsult NSW arkitekter, LINK, Veidekke, NBEF, KIT, EFL,Helseregion Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 11/15

12 DP2 DP3 DP4 Identifisere og utvikle innhold i nye modeller (delmål 2). Utvikle metodikk og verktøy som kan bidra til etablering av beste praksis hos aktørene Tilrettelegge for kontinuerlig implementering av kunnskap. PhD 0 Sum foretakene, Forsvarsbygg, Hospitalitet, NTNU 3700 Multiconsult/ Sintef Byggforsk, Veidekke, Kruse SINTEF Smith, EFL, Ø. Fjeld, NTNU, Byggforsk / Helseregion foretakene, HiOA Forsvarsbygg 4850 Multiconsult ICconsult, KIT, Helseregion foretakene, Forsvarsbygg, 700 NTNU EFL, HiOA, SINTEF Byggforsk, NTNU, NBEF 8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter Følgende milepæler er skissert (avslutning av aktivitet med leveranse er markert med ). Endelig leveranse- og aktivitetsplan vil utarbeides som del av oppstarten av prosjektet. År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 DP Leveranser J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D 0 Administrasjon 0.1 Etablering av prosjektet. Prosjektoppstart, etablere styringsgruppe, styringsdokument, prosjektorganisasjon, aktivitetsplan m.m. 0.1 Arrangere oppstartseminar 0.2 Konkretisere realiseringsplan og verdiskapningspotensial for partnerne 0.3 Tiltransportert nye partnere i konsortiet 0.4 Rapportering til NFR 0.5 Sluttrapport OSCAR 1 Tidligfase 1.1 Etablert arbeidsgruppe og mandat for delprosjekt 1 Tidligfase 1.1 Definert og avgrenset verdibegrepet 1.4 Identifisert hva som kjennetegner bygg og løsninger som bidrar til eller hemmer verdiskapning 1.5 Identifisert behov for utvikling av metoder og verktøy til bruk i tidligfase 1.6 Gjennomført Casestudier 1.6 Sluttrapport DP 1 2 Gjennomførings-modeller og -prosess 1.1 Etablert arbeidsgruppe og mandat for delprosjekt 2 Gjennomføringsmodeller x 2.1 Beskrive kjente modeller og trender 2.2 Etablert kunnskapsfront 2.3 Utviklet ny(e) modell(er) (Livsløpsmodell LLM) Casestudier gjennomført x 2.6 Sluttrapport DP 2 Metoder og Verktøy 3.1 Etablert arbeidsgruppe og mandat for delprosjekt 3 Metoder og verktøy 3.1 Etablert kunnskapsfronten BIM 3.2 Vurdert hvordan BIM kan være stafettpinne 3.3 Vurdert hvordan andre eksist. verktøy kan intregreres med BIM 3.4 Utviklet og pilotert utvalgte metoder og verktøy (LLM-verktøy) 3.5 Systematisert informasjon og veiledningsmateriell foreligger 3.6 Sluttrapport DP 3 Nettverk / kommunikasjon 4.1 Etablere WEB side for prosjektet 4.2 Løpende informasjonsspredning, implementering i undervisning, interansjonale nettverk, publisert artikler/paper etc. 4.1 Årlig prosjektkonferanse Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 12/15

13 9. Kostnader per utførende partner (i kroner) Partner Pers- og indirekte kost Utstyr Andre kost Totalt Multiconsult Veidekke Kruse Smith Ø M Fjeld Narud Stokke Wiig LINK Arkitekter MainManager Norge AS (ICEconsult) NBEF NN Eiendomsutviklere* SINTEF Byggforsk Hospitalitet SUM Finansiering per partner (i kroner) Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Multiconsult Veidekke Kruse Smith Ø M Fjeld Narud Stokke Wiig LINK Arkitekter MainManager Norge AS (ICEconsult) NBEF NN Eiendomsutviklere* NTNU grunnlag for støtte - - Hospitalitet Grunnlag for støtte Søkt Forskningsrådet Totalsum * Beløpet inngår som del av Multiconsults finansiering 11. Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Prosjektet vil gi innspill til etableringen av Senter for Byggeprosess 18 som skal etableres på NTNU og Bygg21 19 som skal stimulere nasjonal nytenkning og kulturendring som skaper kontinuerlig forbedring og innovasjon. Partnerne er engasjert i begge disse initiativene. Samarbeidspartnernes internasjonale nettverk vil være viktig ifm. utveksling av erfaringer, ideer og prosjekter med mulighet for casestudier. Videre vil koordinering med SAMBIM-prosjektet 19 bli viktig, og ivaretas blant annet gjennom Morten Hoffmann som vil være aktiv i begge prosjekter. DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater 12. Plan for realisering av innovasjonen Erfaringsmessig tar det lang tid å implementere ny kunnskap som fremkommer som resultat av innovasjons- og forskningsprosjekter spesielt når det gjelder gjennomføringsprosesser. Kunnskapen som utvikles planlegges implementert fortløpende i samarbeidspartneres bedrifter. Samarbeidsbedriftene er involvert i forskjellige faser av byggeprosjekter og vi håper at en løpende formidling av kunnskapen også medfører endring av praksis i bransjen for øvrig, både under og etter FoUprosjektet. Tiltak for realisering av innovasjonen og implementering av resultatene er følgende: 19 SAMBIM = Samhandling av byggeprosesser med BIM som katalysator. Prosjekt ledet av Skanska Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 13/15

14 I løpet av FoU-prosjektet: - Bruk av utviklet kunnskap, verktøy og metoder fortløpende i case-prosjekter hos samarbeidsbedrifter gjennom utarbeidelse av opplæringspakker. - Deltakelse i konferanser for å fremme forskningsresultatene i form av artikler og paper. - Utvikle et opplegg for coaching og veiledning i gjennomføringsprosesser. - Spredning og implementering av resultater i Multiconsults aktuelle fagmiljøer gjennom kompetansenettverkene i Multiconsult. (hovedsakelig kompetansenettverkene for Prosjektstyring, bygningsforvaltning og risiko. Veiledere, sjekklister etc publiseres og legges ut til høring i kompetansenettverkenes web-portal - Utvikle undervisningspakker for utdanningsinstitusjoner Etter avslutning av FoU-prosjektet - Piloterte verktøy vil vurderes for utvikling til eventuelle kommersielle produkter. - Erfaringsoverføring og tilpasninger av nye og forbedrede gjennomføringsprosesser til andre forretningsområder i Multiconsult. - Forretningsområdet samferdsel er av spesiell interesse i og med at dette området har mange likhetstrekk med byggebransjen Prosjektet skal gjennom første del utvikle en revidert og konkretisert realiseringplan som også skal resultere i valg av ny(e) samarbeidspartnere, ref. milepælplan. 13. Risikoelementer Nye gjennomføringsmodeller vil kunne inkluderer nye kontraktsformer, nye ansvarsforhold, nye finansieringsprinsipper m.m. som vil medføre økt risiko siden de ikke har vært utprøvd i stor skala tidligere. Særlig kan risikoen være stor for eier/byggherre og entreprenør/leverandør, som normalt vil bære hovedtyngden av økonomisk risiko, men også for andre kontraktsparter. For å håndtere dette bør kontraktsformer og finansieringsprinsipper piloteres og testes ut i mindre prosjekter og i mindre skala innledningsvis. I tillegg kan endringene implementeres og introduseres etappevis for store prosjekter. Deltakelse i FOU-aktiviteter, og særlig casene, vil kreve ressurser i form av kompetanse, tid, penger og utlegg til deltakelse og utvikling utover det som investeres i ordinære prosjekter. Det ligger en risiko i at noen av deltakerne ikke evner å legge inn den forutsatte innsats parallellt med løpende ordinær, og prioritert, aktivitet. Det er derfor planlagt at arbeidspakkene skal «dras» av et team på 2-3 personer med en hovedleder. Det forventes at lederne som takker ja til oppgaven er aktive og har engasjement og ressurser til å føre fram arbeidet. Vi håper også at med god ledelse, løpende publisering og implementering av resultater og aktiv profilering av prosjektet at vi vil være i stand til å skape engasjement og entusiasme blant deltakere. De deltakende bedriftspartnere kan mislykkes med å forankre og innføre de ønskede endringene i egne bedrifter. Tilsvarende vil kommersialiering av nye rådgivertjenester og særlig videreutviklede og nye verktøy kreve vesentlig ressursinnsats utover innovasjonsprosjektets rammer, både økonomisk og fremdriftsmessig (etter avsluttet innovasjonsprosjekt). Her ligger en risiko mht. å få introdusert og solgt resultatene i markedet. Bredden av partnere i prosjektet vil også bidra til å sikre at det som utvikles basert på prosjektets resultater i størst mulig grad vil dekke behov hos bransjens aktører. Videre vil god markedsføring av resultatene fortløpende ved å presentere disse i konferanser og tilgjengelige fagarenaer kunne bidra til å redusere denne usikkerheten. En risiko kan også ligge i deltakernes manglende praktisering av åpenhet og vilje til å dele erfaringer. I forarbeidet til etablering av søknaden har dette ikke vært et «betent» tema, og utifra Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 14/15

15 sammensetningen av samarbeidspartnere kan vi ikke se at dette skulle utgjøre en særlig stor risiko. Deltakerne er også i liten grad direkte konkurrenter seg imellom ifht utnyttelse av dette prosjektets resultater. Regulatorisk risiko (jfr regelverk lov om off. anskaffelser, LOA). De offentlige partnerne er underlagt krav til konkurranse ved større anskaffelser, noe som kan innebære at FOU prosjektets aktører ikke nødvendigvis får jobben, og at muligheten for stor-skala uttesting i reelle case kan være begrenset innen offentlig sektor. Til en viss grad kan dette styres ved innarbeidelse av nye/endrede kravspesifikasjoner og evalueringskriterier ved tildeling av kontrakter, og der det stilles som forutsetning av prosjektet skal være case for FOU. Det finnes også mulighet for FOU-unntak fra LOA, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi For samfunnet : Antallet innbyggere i Norge vil øke med ca. 2 millioner (SSB s midlere senario for demografisk utvikling) de neste 40 år. Dette krever høyere investeringsnivå. Bedre arealeffektivitet, mer- og flerbruk av areal, lavere energi- og materialforbruk og lavere CO2-utslipp vil bidra til å dempe presset på investeringsbehovet og ikke minst gi gunstige miljøkonsekvenser. Økt verdiskaping i offentlig sektor innebærer implisitt økt produktivitet i tjenesteytingen. For byggherrer/eiere og brukere/leietakere: Kunnskap, metoder og verktøy som utvikles skal sette byggherrer i stand til å gjennomføre sine prosjekter slik at de oppnår bedre verdiskapning for seg og sine leietakere/brukervirksomheter, noe som vil ha stor bedrifts- og samfunnsøkonomisk betydning. I tillegg vil lengre levetid på bygninger gi både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster og redusere miljøbelastninger. For næringen/bransjen for øvrig: Resultatene som skal formidles gjennom utdanningsinstitusjoner vil gi næringen økt kompetanse. 15. Formidling og kommunikasjon Prosjektet er organisert med et eget delprosjektsom skal ivareta formidling, kommunikasjon og nettverk. Plan for formidling av resultater er presentert under Del 2, punkt 5 Mål Delmål 4. DEL 4: Øvrige opplysninger 16. Miljøkonsekvenser Godt utformede bygg bidrar til god arealutnyttelse, lokaler som gir effektiv produksjon og gode HMS-forhold for brukerne av bygget. Bygninger som er utformet med livsløpstankegang oppnår lengre levetid for materialer, bygningsdeler og bygget som sådan, noe som reduserer miljøbelastningen knyttet til forbruk av materialer og energi. De miljømessige gevinstene av prosjektet vurderes som svært store. 17. Etikk Ikke relevant for dette prosjektet. 18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Både Multiconsult og Sintef Byggforsk vil ha kvinner i sentrale posisjoner i prosjektet, ca % av teamet fra disse aktørene vil bestå av kvinner. Prosjektleder er kvinne. Kjønnsperspektivet er ikke direkte relevant for innholdet i forskningen. 19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger Ikke relevant Innovasjonsprosjekt i næringslivet, prosjektbeskrivelse «Oscar - Verdi for eier og bruker» side 15/15

FSTL Årsmøtekonferanse 28. April 2015 FOU OSCAR. Anne Kathrine Larssen Prosjektleder

FSTL Årsmøtekonferanse 28. April 2015 FOU OSCAR. Anne Kathrine Larssen Prosjektleder FSTL Årsmøtekonferanse 28. April 2015 FOU OSCAR Anne Kathrine Larssen Prosjektleder VI FÅR DE BYGGA VI FORTJENER, ELLER..? Utgangspunktet: Klar sammenheng mellom hvordan vi utformer og drifter våre nærings-

Detaljer

VERDI FOR EIER, BRUKER OG SAMFUNN HVA HAR OSCAR FUNNET SÅ LANGT? 11. februar 2016 Prosjekt Norge partnerforum. Anne Kathrine Larssen

VERDI FOR EIER, BRUKER OG SAMFUNN HVA HAR OSCAR FUNNET SÅ LANGT? 11. februar 2016 Prosjekt Norge partnerforum. Anne Kathrine Larssen VERDI FOR EIER, BRUKER OG SAMFUNN HVA HAR OSCAR FUNNET SÅ LANGT? 11. februar 2016 Prosjekt Norge partnerforum Anne Kathrine Larssen TEMA I DAG Kort om Oscar Funn så langt Videre arbeid KORT OM OSCAR MÅL

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

VERDI FOR EIER OG BRUKER AV EIENDOM

VERDI FOR EIER OG BRUKER AV EIENDOM 27. August 2015 VERDI FOR EIER OG BRUKER AV EIENDOM EIENDOMSUTVIKLINGSDAGENE 2015 Svein Bjørberg, MulAconsult Professor II, FoU- leder HVA SKAL JEG PRATE OM? Kort om meg Får vi de byggene vi fortjener?

Detaljer

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Gjennomføringsmodellen Lyngdalsmodellen er en brukerfokusert, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Dette er en veiledning for utforming av «prosjektbeskrivelse» for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektbeskrivelsen skal utformes slik det fremgår av malen nedenfor. Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E MISJON: «Hensikten med BAE 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg»

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Kjennskap til hvordan søknadene vurderes, kan gjøre søkerne mer oppmerksomme på hva som er viktig å få frem

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom GJENNOMFØRINGSMODELL Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom MÅLSETNING MED PÅGÅENDE ARBEID ER Å KARTLEGGE ERFARINGER FRA ULIKE GJENNOMFØRINGSMODELLER : Fremskaffe dokumentasjon som beskriver: Metodikk

Detaljer

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

OSCAR. Verdi for eier og bruker

OSCAR. Verdi for eier og bruker OSCAR og alle de andre prosjektene som vil bidra til Verdi for eier og bruker T Frokostseminar 28.november 2014 1 Mål for dagen Informere, utveksle, samordne Mål på sikt Næringens bidrag til Stm 28 «Gode

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Trenger vi bygningssakkyndige i Norge?

Trenger vi bygningssakkyndige i Norge? Trenger vi bygningssakkyndige i Norge? Hvordan kan Norge adoptere prosesser fra Danmark? Bygningssakkyndige / takstmenn i dag og i fremtiden NTF Høstkonferanse København nov 2016 Professor / FoU-leder

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Fagekspertene skal vurdere hver søknad ut fra 8 kriterier som spesifisert nedenfor. 1. Innovasjonsgrad

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Mai 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.

Detaljer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Kort om Norconsult Informasjonssystemer AS Omsetning 130 MNOK 100 % vekst siden 2005 Positiv drift og vekst hvert år siden starten i 1987 Årlig investeres

Detaljer

OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap

OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap 1 OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap Norsk Senter for Prosjektledelse Terramar AS Granfoss konferansesenter Onsdag 14. mai 2003 OPS og entreprenørene 2 OPS er generelt ikke noe være eller ikke være

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

A. Vurderingskriterier fageksperter

A. Vurderingskriterier fageksperter A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

BA 2015 Oscar - 28.11

BA 2015 Oscar - 28.11 BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg

Detaljer

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger? Overtagelse og drift av bygninger? Overlevering av prosjekt. Erfaring med nye og rehabiliterte bygg - Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig? - Hva og hvor er forbedringspotensialet? -

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring

En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring Et forskningsprosjekt ved Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Lena E. Bygballe Disposisjon Bakgrunn BAE-næringens rolle i et

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag

Detaljer

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt innovasjonsprosjekt? Innhold: Innovasjonsprosjekt; en søknadstype

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Ny norsk stegnorm for byggeprosesser

Ny norsk stegnorm for byggeprosesser Ny norsk stegnorm for byggeprosesser Ole Jonny Klakegg Institutt for bygg, anlegg og transport NBEF, Norsk eiendom og LCC Forum: Felles språk: Vil vi ha det? 11. Desember 2015 Hva er et prosjekt? Det brukte

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Universitetskommunen Trondheim 3.0 Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd Kristiansand 27.09.2012,Dr.ing Øystein H. Meland Korrekt fokus i anskaffelsesprosessen? Å gjøre ting riktig? eller Å

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 1 Pilot-T Innovasjon for fremtidens transportløsninger Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 28.08.2018 2 28.08.2018 Forskningsrådets rolle og oppgaver Økt verdiskapning i næringslivet

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Overordnet perspektiv Bygg og eiendom er en av flere brikker i et helsesystem, som sammen

Detaljer

OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes?

OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes? OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes? Gardermoen 10. februar 2015 Sissel Husøy Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell? Hva er OPS Egnethetsvurdering og markedsanalyse

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Hvilken modell skal vi velge?

Hvilken modell skal vi velge? Hvilken modell skal vi velge? Fordeler og ulemper ved ulike gjennomføringsmodeller ved byggeprosjekt v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Kriterier for valg av gjennomføringsmodell

Detaljer

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest Omsorg Vest og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse mellom Bergen kommune Samarbeidsavtale Helse Omsorg Vest Kunnskapskommunen 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Bergen kommune og Meland kommune.

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Eystein Husebye. Med vennlig hilsen / Best regards Norges Bygg og Eiendomsforening. Eystein C. Husebye

Eystein Husebye. Med vennlig hilsen / Best regards Norges Bygg og Eiendomsforening. Eystein C. Husebye Eystein Husebye Fra: Eystein C. Husebye Sendt: 27. september 2013 13:10 Til: 'Anita Moum' Kopi: 'Tor Olaf Askjer' (thor.olaf.askjer@noeiendom.no); haah@statsbygg.no; Marianne.Aasen@lokalstyre.no Emne:

Detaljer

Avtaler og kontrakter

Avtaler og kontrakter Avtaler og kontrakter Tradisjon og ideal: U1 U2 U3 U4 Den mest anvendte avtaleformen p.t. = Virtual Design and Construction, VDC, ICE, IPD Arkitekt Entreprenør Leverandør Gevinstene ligger i at aktørene

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Samarbeid offentlig og privat sektor

Samarbeid offentlig og privat sektor Samarbeid offentlig og privat sektor Bjørndalen Eiendom AS har som strategi å etablere et nærmere samarbeid med offentlig sektor med sikte på å avtale finansiering, utleie og drift av allmennyttige bygg.

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming Strategisk forskningsprogram: Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming SINTEF Byggforsk 1 Mål Bidra til ny kunnskap og endring av praksis

Detaljer

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? 1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Miljøpådrivere i Norge

Miljøpådrivere i Norge Miljøpådrivere i Norge KARTLEGGING FOR BYGG21 FALKO MÜLLER-TYL INNHOLD 1 FORMÅL MED KARTLEGGING AV MILJØPÅDRIVERE... 3 2 KARAKTERISTIKA AV ORDNINGER... 3 3 INNSPILL TIL PRIORITERTE TILTAK, HINDRINGER OG

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Kristin Lysebo, fagansvarlig 3D, Teknikk og konsept, divisjon Utbygging i Bane NOR Innhold 1. Strategi modellbasert

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer