Sak 1 Godkjenning av innkalling, saksliste og referat fra møtet i styringsgruppen

Transkript

1 Møtereferat Møtetema: Styringsgruppemøte RHABU Dato dok: Dato møte: Referent: Tilstede: Forfall: Cato Brunvand Ellingsen Bjørn Lerdal (leder), Knut Wærstad, Petra Aden (fra ca. 1200), Polly Robertson, Trude Høvik Yacoubian, Vegard Bahus, Wenche Røkke, Bjørg halvorsen Aina Sander, Kari Krum Bang, Nancy Moss Sak 1 Godkjenning av innkalling, saksliste og referat fra møtet i styringsgruppen Innkalling og saksliste ble godkjent. To saker ble meldt opp til eventuelt; sammensetning av referansegruppen og møteplan. Referat fra forrige møte ble kort gjennomgått av Bjørn. Referatet ble godkjent med følgende kommentarer: - I sak 5 i møte ble tidspunkt for evaluering tatt opp. Styringsgruppen ønsket at planen om evaluering av RHABU etter ett år ble endret til evaluering etter 2 år. Bjørn skulle følge opp dette med Helse Sør-Øst. Dette er ikke gjort. Bjørn følger dette videre opp. - Bjørg tok opp forhold rundt åpning av personalportalen for dekning av reiseregninger. Dette er en kostbar løsning. Det må vurderes andre løsninger, eksempelvis at helseforetakene sender halvårlige regninger til RHABU for utgifter de har hatt i forbindelse med møter. Bjørg følger opp dette og gir beskjed om hvilke løsning som skal brukes. Bjørn tok opp følgende praktiske saker før møtet fortsatte: - Forfall til møtene skal meldes både til Bjørn og Bjørg. - Styringsgruppens medlemmer oppfordres til å sende eventuelle eventueltsaker ut i forkant av møtet. Disse sendes til Bjørn og Bjørg. - Det presiseres at saksnotater sendt ut på forhånd er drøftingsnotat, ikke høringsnotat. De er ment som grunnlag for diskusjonene i møtet. Beslutninger fattes i møte på grunnlag av diskusjonen der. Det er dog positivt med innspill på forhånd fra dem som ikke kan komme på møtet. - Sakspapirer skal sendes ut minimum en uke før møtet, helst to uker før. - Det er flere organ knyttet til habiliteringfeltet i Helse Sør-Øst. Det er viktig å vite Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner.

2 og være tydelig på hvilke organ som behandler hvilke saker. o Fagrådet forholder seg inn mot RHF. Fagrådet skal svare på bestillinger derfra. o Regionalt lederforum er et nettverk. Har eksistert i mange år. Dette er et forum som kan spille inn saker til RHF fra en samlet ledergruppe, eller sette i gang egne samarbeidsprosesser. Forumet har ikke noe fastlagt mandat. o RHABU er en formell tjeneste, med fokus på kompetanse. RHABU skal altså ikke løse alle oppgaver. o Regionalt brukerforum er også et viktig organ som gir innspill og råd til RHF et sett fra et brukerståsted. Sak 2 Presentasjon av ny medarbeider i RHABU Ny medarbeider på RHABU, Cato Brunvand Ellingsen, presenterte seg. Han er ansatt i en 100 % stilling som rådgiver frem til sommeren Sak 3 Oppsummering etter besøk ved HABU i regionen Merknad til referatet: Sakene 3, 4 og 5 henger i stor grad sammen. Sakspapirer til sak 3 og sak 4 ble brukt som grunnlag for diskusjonene i sak 5. Diskusjonen er i stor grad referert i sak 5. Bjørg refererte kort fra sine besøk i helseforetakene. Ingen konkrete kommentarer til presentasjonen eller notatet, men åpen diskusjon om ulike elementer med særlig vekt på forskjeller og likheter mellom de ulike tjenestene i regionen. Et viktig tema er fagområder som de enkelte tjenestene spesielt har jobbet med og utviklet. Det er viktig at vi drar nytte av disse områdene i videreutviklingen av barnehabiliteringstjenestene generelt og RAHBU spesielt. Sak 4 Innspill fra referansegruppen Bjørg refererte kort fra referansegruppemøte med grunnlag i referatet fra møtet. Ingen konkrete kommentarer fra styringsgruppen, men det legges til grunn for diskusjon i sak 5. Sak 5 Gjennomgang av forslag til kompetansehevende tiltak. Drøfting og prioritering. Med utgangspunkt i utsendt saksnotat, samt sakspapirer til sak 3 og 4 diskuterte styringsgruppen det videre arbeidet i RHABU. Her presenteres stikkord fra diskusjonen, samt eventuelle konklusjoner. Referatet følger hovedtemaene fra saksnotatet.

3 Om strategisk kompetansestyring Bjørg har etter sin runde i helseforetakene avdekket et behov for ytterligere fokus på strategisk kompetansestyring. Hun opplever at dette er noe alle er opptatt av, men i varierende grad gjennomfører. Her foreslås det at RHABU arrangerer workshop eller lignende for ledernettverket. Kommentarer til dette: - Til tross for at en i utgangspunktet er negativ til at RHABU skal prioritere tilbud til ledere, kan dette være positivt på et slags overordnet nivå. - Det ble stilt spørsmål ved forholdet mellom individuelle kompetanseplaner og helhetlig kompetanseplan for tjenestene. - Kan slikt arbeid brukes for å utvikle felles mål? Knytte vurderinger av hvilke kompetanse man trenger opp i mot helhetlig kompetanseutviklingsarbeid. - Hva er forholdet mellom dette og virksomhetsplanenes omtale av kompetanse? Etterfølgende prioriteringsdiskusjon klargjorde at dette ikke er noe som RHABU skal prioritere nå, men at det kan være aktuelt senere. Dette kan også komme som bestilling fra den regionale ledergruppen. Ny kursmodul/ kursrekke i habilitering Følgende moment fremheves fra diskusjonen: - Det oppleves som bra at også referansegruppen er positiv til å starte med et basiskurs/ kursrekke i habilitering. - Viktig verdi at gamle og nye ansatte opplever noe felles og reflekterer sammen, og også at det er felles kurs for hele regionen. - Det ble fremhevet at det var viktig med tema som var aktuelle for alle, og at dette er en mulighet til å løfte opp tema som ikke alltid er mulig å sette fokus på i tjenestene. Viktigheten av at temaene er eller gjøres praksisnære ble fremhevet. Tema som ble særskilt fremhevet som viktige og aktuelle for kursrekken: o Aktuelle juridiske emner o Forhold knyttet til rollen som tjenestebruker o Ungdom, helserettslig kompetanse, samtykke o Samhandlingsreform o Forskjellene på førstelinje og andrelinje o Rollen som habilitør o Rollen overfor kommunene o Forpliktelsene ved å være helsearbeider o Et praksisnært fokus på tverrfaglighet - Behovet for en eventuell programkomite ble diskutert. Forslag om at referansegruppen kan brukes til å gi innspill og justere kurs i forhold til å utarbeide innhold og form på basiskurset. - Viktig at flere medarbeidere som jobber sammen også går sammen på kurs. R- BUP sine erfaringer er tydelig i forhold til å ansvarliggjøre tjenestestedene og arbeide med prosess mellom samlinger. - Basiskursene skal være av høy kvalitet, men trenger ikke å tenke internasjonalt. Få med bidragsytere som kjenner barnehabiliteringstjenestene godt. - Første samling bør være over 2 dager, og hele kursrekken bør primært holdes innenfor et år.

4 - Kanskje bør man tenke at første runde er en pilot, og at det er særlig viktig å evaluere underveis. - Det ble diskutert om det fantes noe bedre navn enn basis- eller grunnkurs for medarbeidere i barnehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten, men foreløpig synes det som best dekkende. - Det ble diskutert om det skal åpnes opp for andre deltakere enn ansatte i regionen. Det var enighet om at ansatte i regionen er målgruppe for basiskurset. Kan være annerledes med andre kurs dersom det er ledige plasser. Enkeltkurs i tester og kartleggingsverktøy: Følgende moment fremheves fra diskusjonen: - Det er store mengder tester og kartleggingsverktøy som brukes i regionen. - Det er vanskelig å få nok tilbud på enkelte kurs. ADOS ble nevnt som eksempel. - Dette temaet må sees bredt. Ikke bare kursing i utføring av test, men det trengs også samkjøring og vurdering av hvilke tester som skal brukes, når de skal brukes og hvordan man skal bruke resultatene av testene. - Kan dette sees på i sammenheng med utvikling av behandlingslinjer? - Det ble diskutert om man kanskje kan ta utgangspunkt i enkelte brukergrupper og/ eller profesjoner, og se på helheten rundt testing/ diagnostisering. Prøve først ut med en gruppe/ diagnose. - Kurs i forbindelse med testing kan være enkle og raske å gjennomføre. - Fokus på kasuistikk, praksisnært. - Kombinere grupper med spesifikke tester. Hva som skal brukes til for eksempel diagnostisering. Trenger man en pakke i forhold til hva som skal til for diagnostisering. Dette kan være viktig hvis det ønskes større grad av likhet rundt diagnostisering. - Forhold som ble diskutert var tolkning versus prosedyretenkning og fagprofesjoner versus brukergrupper. - Det er noen tester som blir ofte brukt. Det er viktig å få frem eventuelle utfordringer med disse slik at det kan være tema for kurs. - De fleste sliter med utredning kognitiv funksjon av de aller svakeste. Er dette noe som bør fokuseres særskilt? - Spørsmål om retningslinjer, trengs det dette på flere områder? Dette krever mye ressurser. Kanskje kan man ha konsensusgrupper som diskuterer og formulerer enighet uten at dette fremlegges som retningslinjer. - Det som er realistisk på kort sikt er kurs og tolkning. - Det ble diskutert hvem som skal være testkompetent og da også hvem som er målgruppen for kurs. - Utgangspunktet for utvikling av kurs innenfor dette området er at de som kommer på våre kurs allerede kan testene, og at kursene må innrettes på de behovene som er med dette som grunnlag. Da med fokus på å tolke testresultater og anvendelse av testresultater i den praktiske tiltaksoppfølgingen av barn/ungdom, samt hvordan skrive testprotokoller/rapporter med høy faglig kvalitet.

5 Oppsummeringen la vekt på følgende: - Det er behov for en oversikt over hvilke tester som brukes som grunnlag for utarbeidelse av regionale kurs. - Praksisnære kurs om tester, med fokus på tolkning og anvendelse av resultater. Behovet for slike kurs må avklares med de ulike fagprofesjonene. - Fokusgrupper/ konsensusmøter hvor man ser på helheten rundt utredning av enkeltgrupper/ diagnose/ problemstillinger (eksempelvis Down syndrom) kan være en aktuell arbeidsmåte å prøve ut for å få mer likeverdige tjenestetilbud. Regional fagkonferanse Regional fagkonferanse Ulike forhold knyttet til en slik konferanse ble diskutert. Dette kan sees på som en oppstartskonferanse for RHABU. Det er viktig at tjenestene prioriterer denne. En størrelse på omtrent 150 deltakere bør være mulig. Sted for konferansen ble diskutert. Om dette er noe man skal ha jevnlig, eksempelvis hvert annet år, kan sted gå på rundgang i regionen. Dette skal tas stilling til etter første konferanse. Fagnettverk Fagnettverk Sentrale spørsmål var hvordan RHABU skal forholde seg til eksisterende nettverk og hva gjør vi med de som ønsker nettverk nå. Det er behov for en helhetlig sak om fagnettverk. Denne behandles på neste styringsgruppemøte. Andre tema som ble diskutert knyttet til RHABU sin fremtidige virksomhet: - Det er behov for et særskilt legefokus i forhold til habilitering/ legeprofil. Hvordan sikre rekruttering av leger til habilitering. Legene har Norsk Barnenevrologisk Forening (NBNF), tidligere BIG, men det kan være behov ut over det som ivaretas i denne foreningen. Er det behov for egne kurs for leger om habilitering, og bør det opprettes et eget nettverk for barneleger med interesse innen nevrologi/habilitering i HSØ? - RHABU bør ha mulighet til å kunne agere på nye ting som skjer, for eksempel gjennom hurtig å utvikle og tilby kurs/ fagdager innenfor tema som er aktuelle, nye føringer fra myndigheter, internasjonale nyvinninger og lignende. RHABU kan på den måten bidra til å implementere nyheter til/ i tjenestene. Saken ble avsluttet med en prioriteringsdiskusjon. Hva skal RHABU prioritere nå i oppstarten? Etter en runde blant styringsgruppens medlemmer er basiskurs og kurs knyttet til tester det som fremheves oftest som førsteprioritet. Arbeid med dette er det viktig å komme i gang med. Regional konferanse ble også fremhevet som noe som ønskes prioritert. Om dette skal være noe som arrangeres jevnlig kan diskuteres på et senere tidspunkt, men det er flott å ha det som en oppstartskonferanse for RHABU. Mange fremhevet også det å ha mulighet til å arrangere fagdager i forbindelse med aktuelle tema. Legenettverk ble også nevnt, men dette kan inkluderes i egen sak om nettverk som lages til neste møte. Det ble også fremhevet ønske om et forsøk på en konsensuskonferanse knyttet til en diagnose. Fremdriftsplan ble diskutert. Det er ønskelig at det om mulig igangsettes aktiviteter i løpet av høsten, men dette skal ikke gå utover kvaliteten. Det går fint å ha oppstart av

6 basiskurs tidlig i RHABU utarbeider en tidsplan med utgangspunkt i innspillene fra styringsgruppen. Sak 6 Fagnettverk og RHABU's rolle. Drøfting. RHABU legger frem en egen drøftingssak om fagnettverk på neste møte, hvor man også problematiserer hvilke rolle RHABU kan ha i forhold til nettverk. Se for øvrig referat fra diskusjonen i sak 5. Sak 7 Orientering om arbeidet med informasjons- og veiviserfunksjonen for barnehabilitering. Drøfte forankring/prioritering/fremdrift i egne HABU Cato presenterte kort arbeidet med en nettbasert informasjons- og veiviserfunksjon for habiliteringstjenestene for barn og unge i regionen. Det er avholdt ett arbeidsgruppemøte der representanter fra helseforetakene deltar. Planen er at det utvikles en regional nettside som viser vei til nettsidene på det enkelte helseforetak. Det skal utvikles en felles mal for disse. Det avholdes et arbeidsgruppemøte til før sommeren der videre arbeid avklares. Styringsgruppen tok informasjonen til orientering, men påpeker også i drøftingen at det kan være ønskelig at en instans har ansvar for å legge inn og oppdatere den sentrale nettsiden med informasjon som er felles for alle tjenestene. Det vil være en effektiv bruk av ressurser. Det informeres mer på neste styringsgruppemøte. Forhold som ble tatt opp omhandlet blant annet sammenhenger mellom rehabilitering og habilitering, forhold knyttet til psykisk helse og rus, viktigheten av å ha mye felles stoff, samt ressursbruk. Må vurdere viktigheten av den redaksjonelle friheten det er å ha stoff på RHABU sin side. Sak 8 Eventuelt Sammensetting av referansegruppen Polly tok opp et ønske om å ha en sykepleier i referansegruppen, og foreslo at den suppleres med en person. Styringsgruppen diskuterte behovet for dette og hvem som eventuelt kan være aktuell. Styringsgruppen bestemte at referansegruppen suppleres med sykepleier Anne-Karin Hagen, HABU Østfold. Møteplan Da inneværende møte er senere enn opprinnelig planlagt blir det kort tid til møtet som var berammet til 4. september. Dette møtet går derfor ut av møteplanen, og eneste møte i styringsgruppen i høst blir derfor 13. november. Ved behov for innspill og avklaringer før møtet, taes dette på e-post. Kartlegging av personell i tjenestene På slutten av møtet ble det diskutert hvor mange som jobber i de aktuelle tjenestene i regionen, og hvilke utdanningsbakgrunn disse har. RHABU gjennomfører en kort kartlegging av ansatt personell per 1. juni.