Terråk kraftverk (Vassdragsnr Z Terråkelva og Z Storåa) Bindal kommune, Nordland Søknad om konsesjon med konsekvensutredning

Transkript

1 (Vassdragsnr Z Terråkelva og Z Storåa) Bindal kommune, Nordland Søknad om konsesjon med konsekvensutredning Steinkjer, desember 2008 NTE Energiutvikling

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING OM TILTAKSHAVER (NTE) SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD SØKNAD OM KONSESJON FORHOLDET TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN GRUNNERVERV ANDRE FORHOLD OG TILLATELSER LOKALISERING GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET NATUR OG GEOLOGI I UTREDNINGSOMRÅDET DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP AREALBRUK EIENDOMSFORHOLD OFFENTLIG PLANER TEKNISK PLAN ALTERNATIV A - HOVEDALTERNATIVET ALTERNATIV C ALTERNATIV D FREMDRIFTSPLAN OPPSUMMERING ALTERNATIV A, C OG D KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRILUFTSLIV OG REISELIV INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) NATURMILJØ REINDRIFT NATURRESSURSER (LANDBRUK, FERSKVANNSRESSURSER / VANNKVALITET, MARINE RESSURSER OG MINERALER OG MASSEFOREKOMSTER) SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSENE OG SAMMENLIGNING OG VURDERING AV ALTERNATIVENE FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING BILAGSFORTEGNELSE VEDLEGG FAGRAPPORTER BILAG NTE Energiutvikling 2

3 Sammendrag Planene for prosjektet Terråk kraftverk omfatter både Terråkvassdraget og nedslagsfeltet til Storvatnet med Storåa. Størstedelen av planområdet ligger i Bindal kommune i Nordland fylke. En mindre del av nedslagsfeltet ligger i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Vassdraget har tidligere vært regulert til kraftproduksjon. I denne sammenhengen er det bygd dammer ved Mellavatnet, Nervatnet og Stillelva. Reguleringsanleggene er for tiden ikke i bruk, og de tre opprinnelige kraftstasjonene er nedlagt. Dammen i Nervatnet fungerer som en terskeldam, for å opprettholde vannspeilet i Nervatnet. Dammen i Mellavatnet er delvis fjernet og magasinet helt nedtappet med markerte reguleringssoner langs land. Stillelva, som er et langt og smalt vann i vassdragets nedre del, benyttes i dag som inntaksmagasin for Terråk vannverk. Hovedalternativet for utbyggingen (alt. A) er i samsvar med prosjekt 607 Terråkelva Samlet Plan. Alternativ A er plassert i kategori I, og kan derfor konsesjonssøkes. Samlet Plan rapporten beskriver også et alternativ B, men dette alternativet er plassert i kategori II og kan derfor ikke konsesjonssøkes. Alternativene C og D innebærer begge en kraftproduksjon mindre enn 50 GWh, og fritas dermed for behandling i Samlet Plan. Teknisk plan økonomiske vurderinger Tiltakshaver har utredet 3 alternativ, i tillegg til at alle alternativ er vurdert med og uten regulering og overføring av Storvatnet. For alternativ A er det i tillegg vurdert å overføre Storvatnet via Mellomvatnet og Svartvatnet, men dette alternativet er ikke videreført spesielt ut fra tekniske og landskapsmessige hensyn. Alternativ A NTEs hovedalternativ Kraftverket vil utnytte et fall mellom Mellavatnet på kote +237 og sjøen. Kraftstasjonen legges i fjell ved riksvei 801 med utløp ved Saltbunesodden i Breivika. Storvatnet overføres med nedgravd rør via Elseburdalen til Sørvatnet og videre til Mellavatnet. Tverråa tas inn på tilløpstunnelen via en sprengt sjakt. Det samme gjelder Gammelsagelva. Gammelsagelva vil fungere som et kombinert inntak og svingesjakt. Alternativet gir en installert effekt på ca 15,4 MW og en årlig produksjon på ca 59,8 GWh. Dette gir en utbyggingskostnad på 3,72 kr/kwh med Storvatnet og 4,00 kr/kwh uten Storvatnet. Alternativ C Kraftverket vil utnytte et fall mellom Mellavatnet på kote +237 og få turbinsenter på kote +44 i fjellet ved Hellifossen. Utløpet i kulpen nedstrøms Hellifossen vil ligge ca på kote +49. Kraftstasjonen legges i fjell ca 1 km sør for Hellifossen (like under Svartåsheia). Storvatnet overføres med nedgravd rør via Elseburdalen til Sørvatnet og videre til Mellavatnet. Tverråa tas inn på tilløpstunnelen via en sprengt sjakt. Alternativet gir en installert effekt på ca 12,2 MW og en årlig produksjon på ca 46,2 GWh. Dette gir en utbyggingskostnad på 4,95 kr/kwh med Storvatnet og 5,21 kr/kwh uten Storvatnet. Alternativ D Alt. D går også ut på å bygge kraftverk ved Hellifossen. Inntaket vil her legges i Nervatnet. Reguleringsmagasin etableres i Nervatnet og Mellavatnet, mens Storvatnet reguleres og overføres til Terråkvassdraget. Alternativet gir en installert effekt på ca 9,67 MW og en årlig produksjon på ca 37,0 GWh. Dette gir en utbyggingskostnad på 4,04 kr/kwh med Storvatnet og 4,19 kr/kwh uten Storvatnet. NTE Energiutvikling 3

4 Konsekvenser Konsekvensene i anleggsfasen er i all hovedsak knyttet til støy, forstyrrelser og mulig forurensning fra anleggsvirksomhet. Konsekvensene i anleggsfasen er forholdsvis moderate. Unntaket er ferskvannsressurser (store e for alt. C og D), der aktiviteten vil kunne påvirke vannkvaliteten av råvannet for drikkevannforsyningen fra Terråkelva. I driftsfasen vil konsekvensene bli som vist i tabellen nedenfor. De største konsekvensene knyttet til temaene reindrift og ferskvannsressurser. Tabell 1 Konsekvenser i driftsfasen Fagtema Alternativ A Alternativ C Alternativ D Landskap Middels Middels Middels Kulturminner og kulturmiljø Liten Liten Liten Friluftsliv og reiseliv Liten middels Middels liten Middels liten Reiseliv Liten Liten Liten INON Middels liten Middels liten Middels liten Naturmiljø Liten middels Liten middels Liten middels Reindrift Stor Stor Stor Landbruk Ubetydelig Liten Liten Ferskvannsressurser Liten middels Stor Stor Marine ressurser Ubetydelig liten Ubetydelig Liten liten Mineraler og masseforekomster Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Samfunnsmessige virkninger Middels positive Middels positive Middels positive Ved utelatelse av Storvatnet, vil dette ha positiv effekt for enkelte av utredningstema. For landskap (alt. A), friluftsliv (alt. C og D) og INON (alt. A, C og D), vil konsekvensgraden bli noe redusert. For reindrift har tiltaket større effekt, og konsekvensgraden reduseres til liten middels (alt. A og C) og middels liten (alt. D). For vannkvaliteten vil imidlertid overføring av Storvatnet være et positivt tiltak. Avbøtende tiltak For tiltakshaver er det av avgjørende betydning at avbøtende tiltak prioriteres i situasjoner der konsekvensene er store e. Dette gjelder for reindrift for alle alternativ (driftsfasen), samt for temaet ferskvannsressurser for alternativ C og D i både anleggs- og driftsfasen. Drikkevannsforsyningen til Terråk er dessuten prioritert fra tiltakshaver i samråd med kommunen. Mistevannføring er forutsatt som avbøtende tiltak. Oppfølgende undersøkelser Det vil være viktig at det føres god kontroll med vannkvaliteten i Terråkelva i tilknytning til både anleggs- og driftsfasen av prosjektet. Også prøver fra avrenning og drensvann fra massedeponi bør gjennomføres i driftsfasen. Det anbefales i tillegg at det gjennomføres undersøkelser av PKD-smitte i Terråkelva i driftsfasen. Også prøvefiske i Storvatnet i driftsfasen er aktuelt tiltak. NTE Energiutvikling 4

5 1 Innledning 1.1 Om tiltakshaver (NTE) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er i sin helhet eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kjernevirksomheten er innenfor energiproduksjon og - omsetning, nett og elektroentreprise. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer, i tillegg til butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger /- enheter over hele fylket. Konsernet har i underkant av 1000 ansatte i morselskap og datterselskaper, og en årlig omsetning på 1,9 milliarder kroner (2007). Tiltakshaver er NTE Energi AS, et heleid datterselskap av NTE Holding AS. Selskapet har i dag 22 små og store vannkraftverk, i tillegg til å være medeier i to vannkraftverk. NTE Energi AS satser også på utvikling av vindkraft og har vindturbiner i drift på Hundhammerfjellet i Nærøy og på Husfjellet i Vikna. Nye prosjekter er under utvikling både i egen regi, og i samarbeid med både TrønderEnergi og StatoilHydro. Samarbeidet med Statoil Hydro er formalisert gjennom selskapet Sarepta Energi AS. NTE Energiutvikling er en del av NTE Holding AS, har 27 ansatte og jobber med utvikling av nye kraftprosjekter. Energiutvikling har egne fagenheter for vann- og vindkraft, samt en egen fagenhet for det miljøfaglige. NTE Energiutvikling har utarbeidet søknaden for Terråk kraftverk på vegne av NTE Energi AS. NTE Energiutvikling 5

6 2 Søknader og formelle forhold 2.1 Søknad om konsesjon Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Energi AS søker om konsesjon i medhold av følgende lovverk: Vannressursloven av 24. desember 2000, nr 82 Bygging og drift av Terråk kraftverk gjennom utnyttelse av fallet i Terråkvassdraget Energiloven av 29. juni 1990, nr 50 Bygging og drift av Terråk kraftverk med tilhørende koplingsanlegg og linje / jordkabel Vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917, nr 17 Regulering og overføring av Storvatnet Regulering og overføring av Mellavatnet Regulering av Nervatnet Inntak av Tverråa og Gammelsagelva (bekkeinntak) 2.2 Forholdet til plan og bygningsloven Tiltakshaver har i henhold til plan- og bygningsloven(pbl) 33-2, gjennomført konsekvensutredninger i samsvar med krav som stilles (Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005) og utredningsprogrammet for Terråk kraftverk fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat den 26. oktober Konsekvensutredningene presenteres i søknadens kapittel Grunnerverv Oreigningsloven av 23. oktober 1959, nr 3 NTE har som mål å fremforhandle frivillige / minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom det ikke oppnås slike avtaler, søkes det med hjemmel i Lov om oreigning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging av vannkraftverket. Samtidig søkes det om tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsvedtak før rettskraftig skjønn foreligger (forhåndstiltredelse). Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917, nr 16 NTE søker i tillegg om tillatelse til erverv av vannfall med hjemmel i industrikonsesjonsloven. 2.4 Andre forhold og tillatelser Forurensningsloven av 13. mars 1981, nr 6 Det søkes om tillatelse til bygging og drift av vannkraftverket med hjemmel i forurensningsloven ut fra eventuell / mulig forurensning som følge av vannføringsendringer i berørte vassdrag. NTE Energiutvikling 6

7 Kulturminneloven av 9. Juni 1978, nr 50 Det vil bli gjennomført påvisningsundersøkelser i samsvar med kulturminnelovens 9 før oppstart og bygging. Motorferdselloven Tiltakshaver trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg (jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 4 pkt. e). Når det gjelder forholdet til grunneierne som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, vil tiltakshaver søke å løse dette gjennom minnelige avtaler med den enkelte. Tiltakshavers søknad omfatter også ekspropriasjonstillatelse (oreigningslovens 2) for transportrettigheter i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås. NTE Energiutvikling 7

8 3 Lokalisering 3.1 Geografisk plassering av tiltaket Planene for prosjektet Terråk kraftverk omfatter både Terråkvassdraget og Storåa med nedslagsfeltet til Storvatnet. Størstedelen av planområdet ligger i Bindal kommune i Nordland fylke. En mindre del av nedslagsfeltet ligger i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Vassdragene drenerer fra de sentrale fjellområdene lengst sør i Bindal kommune i Nordland fylke ned til fjordsystemet Kollbotnet, Sørfjorden og Tosen. Dette fjordsystemet munner igjen ut i Bindalsfjorden. Vassdragene er til sammen ca. 15 km lange, og har en rekke større og mindre vatn og tjern. Av større vatn kan nevnes Storvatnet, Svartvatnet og Fuglvatna. Terråkelva har sitt utløp i Terråk sentrum, lengst øst i Sørfjorden. Terråk er kommunesentret i Bindal. Storåa har sitt utløp i Kollbotnet like nord for fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Figur 1 Oversiktkart rød sirkel angir tiltaksområde 3.2 Natur og geologi i utredningsområdet Området som omfattes av utbyggingsplanen ligger tilnærmet i sin helhet i Bindal kommune i Nordland. Et lite område i søndre del av nedslagsfeltet til Storvatnet berører Foldereid kommune i Nord-Trøndelag. Influensområdet ligger fra ca moh fra Terråkelva og Storåas utløp i Sørfjorden og Kollbotnet til området rundt Storvatnet, Sørvatnet, Mellavatnet, Nervatnet, Elseburdalen og Tverråa. Skoggrensa i området ligger på ca. 200 moh. NTE Energiutvikling 8

9 Elva går på lange strekninger over nakent berg, mens det innimellom er store plater og mindre stein. Det er lite fine løsmasser (sand og grus) i og langs elveleiet Landskap og natur Den øvre delen av undersøkelsesområdet ligger i landskapsregion 35: Lågfjellet i Nordland og Troms, en samlegruppe for lav- og mellomalpine fjellområder i innlandet i Nordland og Troms. Til forskjell fra kystfjellene har landskapets hovedformer et tydelig avrundet preg, ofte med en veksling mellom paleiske fjellformer, vidder og åser. Fjelltoppene har for det meste en høyde opp mot 600 m over havet. Løsmassedekket er for det meste tynt. Stillestående og rennende vann har ofte stor visuell betydning. Lavereliggende deler av undersøkelsesområdet hører til landskapsregion 25: Fjordbygdene i Møre og Trøndelag (landskapsregionen strekker seg i inn i søndre deler av Nordland). Typisk for denne delen av undersøkelsesområdet er langsmale fjordløp med bratte skogkledde landsider. I områdene innerst i fjordene preger skogen landskapet i langt større grad enn landskapet lenger ut mot kysten. Begge landskapsregionene vi finner i undersøkelsesområdet er vanlige i landsdelen Berggrunn Berggrunnen i Terråkelva består utelukkende av sure og tungt nedbrytbare bergarter som avgir små mengder med plantenæringsstoffer og kalsium (Figur 2). Figur 2 Berggrunnen i området. Lys rosa: kvartsdioritt, tonalitt, trondhjemitt, mørk rosa: kvartsmonzonitt, rød: granitt, mørk brun: gabbro og amfibolitt, lys grønn: glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt, gul: metasandstein og skifer, lys brun: dioritt, monzodioritt. NTE Energiutvikling 9

10 I nedre deler av Terråkelva er det imidlertid en god del løsmasser, og da spesielt i Stillelva, som er et sakterennende elveavsnitt som resultat av en dam. Elvebunnen for øvrig er gold og består av blokk og stor stein, fjell i dagen og i liten grad av sand og grus. Dette forekommer kun i kulpene og i størst grad lengst ned mot utløpet. I Storvatnet og Storåas nedbørfelt, består berggrunnen av granitt og kvartsmonzonitt i de øvre deler. Kvartsmonzonitt, som er sur og tungt nedbrytbar, avgir små mengder av plantenæringsstoffer og kalsium. Gabbro og amfibolitt opptrer i de nedre deler og i områdene ved Storåa. Gabbro er en svært lite nedbrytbar bergart, mens amfibolitt er mer næringsrik og avgir større mengder næringsstoffer. Terråkelva er et sterkt humøst vassdrag med relativ lav ph. Vassdraget er relativt lite berørt av menneskelig aktivitet, og har et lavt næringsinnhold. Ved Terråk kraftstasjon og utløpet fra denne, er det observert glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt (grønn farge). Ved Hellifoss kraftstasjon finnes de to ovennevnte bergartsgrupper (rosa og grønn farge), samt monzonitt og kvartsmozonitt (mørk rosa farge). Sistnevnte er også en dypbergart med samme egenskaper som tonalitt / trondhjemitt. Oppsprekking og svakhetssoner Generelt er bergartene i området lite oppsprukket. Enkelte soner med oppsprukket fjell er registrert i bekkeløp og forsenkninger i terrenget. I ingeniørgeologisk sammenheng blir disse betegnet som svakhetssoner. De er ofte et resultat av forkastninger / forskyvninger mellom bergformasjoner / lag. Bergmassen i svakhetssonene er ofte omvandlet og forvitret slik at de har stabiliseringsmessig dårligere egenskaper enn det intakte berget på hver side. Bergmassen i svakhetssoner har ofte større permeabilitet (evne til å la seg gjennomstrømme av væske og gass). Ettersom dammer og inntak må plasseres i forsenkninger i terrenget, vil det være lekkasjeproblemer knyttet til slike steder. Konklusjon Generelt vurderes bergmassekvaliteten som god i hele prosjektområdet med unntak av markerte svakhetssoner. Løsmassemektigheten er usikker i kløften vest for Mellavatnet, og over ytterste del av utløpstunnelene fra Terråk kraftstasjon og Hellifoss kraftstasjon. Løsmasseoverdekningen og bergmassekvalitet i svakhetssonene er avgjørende for tunnellenes plassering i vertikalplanet. Det anbefales at refraksjonsseismiske undersøkelser utføres i en senere fase av prosjektet, spesielt med tanke på måling av løsmassemektighet. Alle alternativene som er utredet på dette stadiet vurderes som teknisk gjennomførbare. Det er antydet mindre justeringer som kan bidra til å kostnadsoptimalisere alternativene Vannkvalitet Vannkvaliteten i Storvatnet bærer preg av sur avrenning fra nedbørfeltet. ph er lav og konsentrasjonene av kalsium og plantenæringsstoffer er lave. Terråkelva går på strekningen mellom Hellifoss og Sørvatnet gjennom flere innsjøer. Det er en del myr i nedbørfeltet, noe som er tydelig på vannprøver tatt i området. Fargetallet går opp i perioder med nedbør. Vannkvaliteten gjenspeiler berggrunnen og forekomst av løsmasser i nedbørfeltet. ph-verdier på ned mot 6,0 viser sur avrenning fra berggrunnen kombinert med humøse NTE Energiutvikling 10

11 forhold. Fosforkonsentrasjoner på ca. 7 μg/l, antyder næringsfattig vann. Kalsiumverdier på ca. 0,5 mg/l betraktes som kalkfattig. 3.3 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Vassdraget har tidligere vært regulert til kraftproduksjon. Det er i tilknytning til dette bygget dammer ved Mellavatnet, Nervatnet og Stillelva. Figur 3 viser beliggenheten av anleggene i nedre del av vassdraget (fra Stillelva og nedover). Figur 3 Gamle vannkraftanlegg i nedre del av Terråkelva. Reguleringsanleggene er for tiden ikke i bruk, og kraftstasjonene er nedlagt. Dammen i Nervatnet fungerer bare som overløpsdam / terskeldam. Dammen ved Mellavatnet er delvis fjernet og magasinet helt nedtappet (Figur 4). Stillelva, som er et langt smalt vatn i vassdragets nedre del, benyttes i dag som inntaksmagasin for Terråk vannverk. NTE Energiutvikling 11

12 Grunneier og eier av reguleringsdammene, Plahtes Eiendommer, har fått pålegg fra NVE om restaurering av dammene i Nervatnet og Mellavatnet. Dammen i Nervatnet ble totalrestaurert i 1999, men tiltak ved dam Mellavatnet er stilt i bero i forbindelse med foreliggende plan for utbygging av Terråkvassdraget. Figur 4 Rester av dammen ved Mellavatnet Figur 5 Dammen ved Nervatnet NTE Energiutvikling 12

13 3.4 Arealbruk Anleggsarbeidene vil innebære arealinngrep knyttet til følgende objekter Tipper / deponi av steinmasser / tunnelmasser anleggsveier / permanente atkomstveier inntak / inntaksdammer/ reguleringsdammer tunnelutløp / kanaler påhugg til kraftstasjon riggområder anleggsperioden kraftlinje Det er ikke forutsatt at det skal bygges anleggsveier til inntak og reguleringsanlegg. Tilløpstunnelen skal brukes som anleggsvei i forbindelse med dambyggingen ved Mellavatnet. Det vil da være nødvendig med en midlertidig anleggsvei i strandsonen ved Mellavatnet som vil bli fjernet etter anleggsfasen. Atkomst til kraftstasjonen bygges fra Rv 801. For alternativ C og D vil eksisterende vei fra riksveien og langs vassdraget bli rustet opp og forlenget. Dette vil bli en permanent vei. Det må etableres en tipp for deponering av tunnelstein ved Sørfjorden (alternativ A). For alternativ C og D er det planlagt 2 alternativer for tipp en på hver side av elva ved utløpet. Arealbeslaget vil være avhengig av tykkelsen på tippen samt at tippens omfang vil være noe mindre for alternativ D på grunn av kortere tunnel / mindre tunnelmasser. Tabell 2 Arealbruk Objekt Alt. A Alt. C Alt. D 0-alternativet Tippområder 39 da **45-59 da **45-59 da 0 da Tipp Storvatnet *10 da *10 da *10 da 0 da Riggområder 10 da 10 da 10 da 0 da Anleggsveier 2 da 2 da 0 da 0 da Permanente veier 1 da 8 da 8 da 0 da Dammer 2 da 2 da 3 da 0-2 da Inntak / inntaksdammer 10 da 10 da 5 da 0 da Tunnelutløp / kanaler 0,5 da 1 da 1 da 0 da Påhugg kraftstasjon 1 da 1 da 1 da 0 da Kraftlinje 0 da 25 da 25 da 0 da Sum 75,5 da da 0-2 da *Forbehold om 10 da tippområde ved Storvatnet ved behov **Avhengig av om tippen legges øst eller vest for Hellifossen 3.5 Eiendomsforhold Grunneiere i planområdet er Plahtes Eiendommer : gnr 44 / bnr 1, gnr 43 / bnr 1 Olav Henning Bergersen : gnr 41 / bnr 4 Staten ved Nordland Fylke : gnr 41 / bnr 1 Ivar Magne Brevik : gnr 43 / bnr 2 NTE Energiutvikling 13

14 Plahtes Eiendommer er i tillegg eier av reguleringsanleggene i vassdraget. NTE har inngått en opsjonsavtale med Plahtes eiendommer om disponering av fallrettigheter og arealer i tilknytning til utbyggingsplanene. 3.6 Offentlig planer Samlet plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag ble vedtatt av Stortinget for å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen skal gi en prioritering av hvilke vassdrag som kan bygges ut til vannkraftformål m.v. I utgangspunktet skal alle kraftutbyggingsprosjekter av en viss størrelse behandles i Samlet plan før de kan konsesjonssøkes. Hovedalternativet for utbygging er i samsvar med prosjekt 607 Terråkelva i Samlet plan under betegnelsen Alt. A 01 Terråk kraftverk. Alternativ A er plassert i kategori I og kan derfor konsesjonssøkes. I alternativ A reguleres Mellavatnet (heves 3.0 m, senkes 2.0 m) og fallet til fjorden utnyttes i Terråk kraftverk. Midlere produksjon er i samlet plan beregnet til 50,0 GWh/år hvorav ca. 55 % er vinterkraft. Samlet plan rapporten beskriver også et alt. B. Dette alternativet innebærer utbygging langs vassdraget, og at fallet utnyttes i 3 kraftverk: Terråk I Terråk II (Hellifossen) Fuglvatnet Reguleringsmagasin etableres i Mellavatnet og Nervatnet. Dessuten anlegges et inntaksmagasin på kote 40 i Terråkelva. I tillegg forutsettes at Storvatnet reguleres ved 5 m senkning, og overføres til Terråkvassdraget. Alternativet forutsettes gjennomført ved at det bygges anleggsveg til kraftstasjonene, og til dammen ved Mellavatnet. Samlede utbyggingskostnader er høyere ved alt. B enn ved alt. A, gir mindre produksjon og dermed en dårligere utnyttelse av kraftpotensialet i vassdraget. Etter som alt. B er plassert i kategori II i Samlet plan, har NTE valgt ikke å utrede dette alternativet nærmere. Alternativene C og D innebærer begge en kraftproduksjon mindre enn 50 GWh, og fritas dermed for behandling i Samlet plan og kan derfor konsesjonssøkes Verneplaner Vassdragsvern Vassdragene er ikke berørt av vassdragsvern. Nærmeste vassdragsvern er Urdvollelva i Bindal, Kvistelva i Nærøy og Kongsmoelva m/nordflora på Høylandet. NTE Energiutvikling 14

15 Natur- og kulturvern Planområde med influensområde er heller ikke berørt av vern etter naturvernloven eller kulturminneloven Kommunale planer og andre offentlige planer Kommuneplan for Bindal kommune (Arealdel ) Det meste av planområdet er i kommuneplan for Bindal kommune angitt som LNF1, dvs. landbruks-, natur- og friluftsområder hvor det ikke er tillatt med spredt bebyggelse, se Figur 6. Sørfjorden har status som LNF2, dvs. landbruks- natur- og friluftsområde hvor det er tillatt med spredt bebyggelse. I tillegg er nedslagsfeltet for Terråk vannvark markert med skravur på kartet. Breivikbukta i Sørfjorden er registrert som viktig lokalitet for fiske i sjø. Både Kollbotn og Sørfjorden er markert som FFFNA, dvs. områder for ferdsel, fiske, friluftsliv, natur og akvakultur. Fjordsystemet øst for Terråk sentrum er unntatt for oppdrett av anadrome fiskearter. Det foreligger egen kommunedelplan for Terråk sentrum (hvit i kommuneplanens arealdel). Figur 6 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel , Bindal kommune. Lys grønn farge: LNF1, mørk grønn farge: LNF2, sjøgrønn farge: viktig lokalitet for fiske i sjø, horisontal skravur: nedslagsfelt drikkevannskilde NTE Energiutvikling 15

16 Fylkesplan for Nordland Fylkeskommune ( ) I fylkesplanens kap. 6; Arealpolitiske retningslinjer, angis mål og strategier for arealbruk og - forvaltning: Mål for arealforvaltningen Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter en avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken, skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. Strategier Arealforvaltningen i Nordland skal skje på grunnlag av helhetlige arealplaner som gir forutsigbarhet og langsiktighet i bruk og vern av arealer, og som reduserer antallet dispensasjoner. NTE Energiutvikling 16

17 4 Teknisk plan Terråk kraftverk presenteres med 3 alternative utbyggingsløsninger Alternativ A, C og D - der alternativ A er tiltakshavers hovedalternativ. Alternativ B er omtalt under kapitlet om Samlet Plan. Hydrologien knyttet til de 3 alternativene er felles og beskrevet i hovedsak under kapittel 4.1 Alternativ A hovedalternativet. 4.1 Alternativ A - hovedalternativet Beskrivelse av utbyggingen Terråk kraftverk vil totalt utnytte et nedbørfelt på 48,5 km 2. Kraftverket vil utnytte et fall mellom Mellavatnet på kote +237 og sjøen. Kraftstasjonen legges i fjell ved riksvei 801 med utløp ved Saltbunesodden i Breivika. Storvatnet overføres med nedgravd rør via Elseburdalen til Sørvatnet og videre til Mellavatnet. Tverråa tas inn på tilløpstunnelen via en sprengt sjakt. Det samme gjelder Gammelsagelva. Gammelsagelva vil fungere som et kombinert inntak og svingesjakt. Det skal bygges et lukehus ved inntak Storvatnet, samt en overløpsterskel / sperredam i betong ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa. Eksisterende dam ved Mellavatnet reetableres, og bygges med samme kronehøyde som eksisterende konstruksjon. Dammen forutsettes bygd i betong. Inntaket plasseres sørvest for dammen. Vannet ledes fra Mellavatnet og bort til inntaket via en 150 m lang kanal. Det etableres et lukehus ved inntaket. Bekkeinntakene for Tverråa og Gammelsagelva tenkes utført med inntaksdam og dykket inntak, begge i betong. Tilknytning til eksisterende nett krever ingen ny linje. Det er både en 132 kv linje og en 22 kv linje like over adkomsten til kraftverket i Breivikbukta. Eksisterende 22 kv linje må oppgraderes mellom Årsandøy og Terråk, en strekning på ca 12,0 km dersom denne løsningen velges. Av veier må det etableres 150 m adkomstvei til adkomsttunnelen for kraftverket. Tilløpstunnelen benyttes som transportvei for damarbeidene ved Mellavatnet. Det etableres en midlertidig anleggsveg i kanaltraseen og strandkanten ved Mellavatnet. All transport av nødvendige maskiner og personell i fjellet utføres med helikopter eller på snøføre vinterstid. Det legges vekt på at gjennomføringen av anleggsarbeidet skal være så skånsom som mulig. Tabellen på neste side viser hoveddata for Terråk kraftverk, alternativ A. Det vises i tillegg til kart og skisser i bilag 4-1a og 4-1b. NTE Energiutvikling 17

18 Tabell 3 Hoveddata for Terråk kraftverk, alt. A Terråk kraftverk, alt. A Tilsig Enhet Verdi Nedbørfelt km 2 48,5 Middelvannføring m 3 /s 3,98 Minstevannføring (årsmiddel)* l/s 243 Midlere tilløp inkl flomtap Mill.m 3 / GWh 125,52 / 72,8 Magasin Mill.m 3 / % 7,0 / 5,6 Stasjonsdata Inntak m.o.h 237 Utløp m.o.h 0 Midlere brutto fallhøyde M 235,83 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,58 Installert effekt MW 15,4 Brukstid Timer 3883 Produksjon Midlere vinterproduksjon GWh 22,8 Midlere sommerproduksjon GWh 37 Midlere årsproduksjon GWh 59,8 Utbyggingskostnad Byggekostnad ( ) Mill. kr 222,3 Utbyggingskostnad Kr/kWh 3,72 Generator Ytelse MVA 17,1 (cos φ = 0,9) Spenning kv 0,69 Transformator Ytelse MVA 15,4 Omsetning kv/kv 0,69 / 22 Kraftlinjer Lengde ny linje km 0 Lengde oppgradering eksisterende linje km 12,0 / 0 Nominell spenning kv 22 kv / 132 kv Tverrsnitt kabel mm FeAl *) Minstevannføring er periodisert, se kapittel (her oppgis årsmiddel av totalt slipp) Hydrologi Det finnes tre mulig relevante hydrologiske målestasjoner for utbyggingen: Åbjørvatn, med nedbørfelt på 384 km 2, restfelt etter utbygging av Kolsvik kraftverk i 1979 på 250 km 2. Målestasjonen ligger ca 20 km rett øst for Mellavatnet i planområdet. Målestasjonen eies av Åbjørakraft, og er en del av NVEs nasjonale hydrologiske stasjonsnett. Målestasjonen har data i perioden 1908 dd., men med lange perioder uten data på 50- og 60-tallet. Målestasjonen har komplette data (38 år) Første Aunvatn (Aunegrenda, Kongsmoen), med nedbørfelt på 86,2 km 2. Målestasjonen ligger ca 20 km sør-sørøst for Mellavatnet i planområdet. Også denne NTE Energiutvikling 18

19 målestasjonen eies av Åbjørakraft, og er en del av NVEs målestasjonsnett. Fra 1987 er måle- og dataserien herfra noe forstyrret av et vannuttak til Kongsmoen Settefisk som vannføringsserien ikke er korrigert for. En del usikkerhet tilknyttet både vannstandsregistreringen og målestasjonens vannføringskurve gjør ellers at denne serien foreløpig dessverre ikke kan benyttes. Den målte hydrologien herfra har sannsynligvis spesielt relevans til Storåa i planområdet Mevatn (Hommelstø, Velfjord), med nedbørfelt 109 km 2. Målestasjonen ligger ca 45 km nord-nordøst for Mellavatnet i planområdet. Stasjonen eies av NVE. Data fra målestasjonen skal ha god kvalitet, men denne stasjonen er opplagt mer preget av lavlands-kystklima enn det vi har i vårt planområde. Snøsmeltingen er ofte over langt tidligere på Mevatn enn i vårt område. Kun 10 % av nedbørfeltet ligger høyere enn 400 moh. Målingene her er preget av forholdsvis stor selvregulering i nedbørfeltet (stor effektiv sjø % og liten snaufjell %). Tabell 4 Sammenstilling av nedbørfeltegenskapene for Mellavatnet og de tre målestasjonene Egenskaper/nedbørfelt Mellavatn Åbjørvatn Aunvatn Mevatn Nedbørfelt (km 2 ) 35, ,2 109 Feltlengde (km) 7,16 30,8 13,9 14,2 Feltbredde (km) 5,01 12,5 6,2 7,7 Høydeforskjell (moh-moh) Middelhøyde i feltet (moh) Sjø % 5,6 8,5 5,7 9,4 Effektiv sjø % 3,36 1,47 1,63 3,82 Snaufjell % 61,0 75,8 73,4 17,3 Middelavrenning (l/s*km 2 ) Alm lavvf (l/s*km 2 ) 4,5 4,4 4,7 5,7 Opplysningene i tabellen stammer fra NVEs stasjonsbibliotek (HYSOPP) og vanndatabasen HYDRA2 for de tre målestasjonenes del, og fra egne beregninger hva angår Mellavatn. Middelavrenning er for perioden Snaufjell % for Mellavatnet er beregnet ut fra en tregrense på 400 moh. Dersom denne settes på 300 moh, øker den til 82 %. Middelavrenning og alminnelig lavvannføring i Tabell 4 er ut fra det valgte datagrunnlaget, som måtte bli vannføringsserien fra Åbjørvatn Middelavrenningen til Mellavatnet ut fra NVEs avrenningskart for perioden , er beregnet via NVEs program Kartulf av Beate Sæther (NVE) til 89 l/s*km². Avrenningskartene i området er imidlertid ikke funnet pålitelige. Dette ut fra at det er stort sprik mellom normalperiodene, og vi forholder oss derfor til målte data i nabovassdrag. Valg av datagrunnlag Dataseriene fra hydrologisk målestasjon Åbjørvatn synes å være det beste eksisterende grunnlaget for å simulere hydrologien i Terråkelva. Vi har valgt å forholde oss til vannføringsdata fra perioden (38 år) Åbjørvatn (384 km 2 ) ble regulert i perioden I første omgang ble ca 130 km 2 av naturfeltet overført til Kolsvik kraftverk (hele naturfeltet til Øvre Kalvvatn + interne overføringer i den østre delen av nedbørfeltet). I 2001 ble det overført to bekker på ca 4 km 2. Restfeltet er på 250 km 2. For å få et homogent datagrunnlag for hele perioden, er det etablert en arbeidsserie i NVEs database, Åbjørvatn for perioden I perioden er det her simulert uregulert vannføring ut fra Åbjørvatn. I denne simuleringen er det tatt hensyn til NTE Energiutvikling 19

20 den høyere avrenningen i de øvre deler av naturfeltet via finsikting av tilsigsdataene til kraftmagasinet Øvre Kalvvatn og vannforbruket i Kolsvik kraftverk. Data fra perioden før regulering av Øvre Kalvvatn (i Øvre Kalvvatn, ) er også vurdert i denne sammenheng. Periodevalget er basert på erfaringer med at datagrunnlaget ble bedre etter at det ble vanlig med instrumentert vannstandsregistrering på NVEs målestasjoner fra ca 1965, samt at det er lange perioder med manglende data fra målestasjonen på 50- og 60-tallet helt fram til år med data er mer enn tilstrekkelig som grunnlag for maskinvalg og produksjonsberegning. I beregningen av ekstremverdier (spesielt flom), anvendes hele observasjonsperioden ved Åbjørvatn ( , dog med en del manglende år). Det er etablert dataserier til de ulike utbyggingsalternativene på dette grunnlaget via ren feltskalering. Det er foreløpig ikke funnet hensiktsmessig å avrenningsskalere i dataseriene på grunn av usikkerheten ved avrenningskartene i området. Alle bygningstekniske og maskintekniske valg er basert på dette grunnlaget, likeledes er foreslått minstevannføring basert på disse grunnlagsdata. Flomforhold, se kapittel Middelflom på 680 l/s*km² og 10 års flom på 1000 l/s*km² Nedbørfelt og avløp Feltstørrelser og tilsig for Terråk kraftverk er vist i Tabell 5. Ved inntaket i Mellavatnet tas det vann fra to delfelt; Mellavatnet og Storvatnet. Videre tas Tverråa og Gammelsagelva inn på tilløpstunnelen via bekkeinntak. Samlet nedbørfelt er 48,5 km 2, med en middelvannføring på 3,98 m 3 /s. Mellavatnet ligger sentralt i Terråkelvas naturlige felt med sine 35,9 km². Totalt feltareal for Terråkelva ved utløp i sjøen er 65,5 km². Storvatnet ligger øverst i vassdraget Storåa, og drenerer naturlig mot sjøen i Kollbotnet via Brudesløret. Tverråa har naturlig utløp sør i Nervatnet, like nedstrøms naturlig utløp for Mellavatn. Gammelsagelva er en bekk som har sine kilder på nordvestsiden av Svartåsfjellet. Bekken ender opp i Breivikbukta i Sørfjorden. Tabell 5 Areal, spesifikt avløp og midlere avløp for de ulike magasin samt for utbyggingen totalt Nedbørfelt Areal Spesifikt avløp Midlere avløp km 2 l/s/km 2 m 3 /s mill. m 3 /år Mellavatnet 35,9 82 2,94 92,72 Storvatnet 4,5 82 0,37 11,67 Tverråa 7,3 82 0,60 18,92 Gammelsagelva 0,8 82 0,07 2,21 Terråk kraftverk 48,5 3,98 125,52 Naturlig vil Terråkelva ved utløp i sjøen ha en middelvannføring på 5,37 m³/s. Ved etablert målestasjon i Hellifoss 4,96 m³/s. Storåa ved utløp i sjøen (Brudesløret) har en middelvannføring før regulering på 0,71 m³/s. NTE Energiutvikling 20

21 Flomfrekvensanalyse basert på arbeidsserien (384 km², perioden ), kommer ut med middelflom på 260 m³/s (677 l/s*km²), 5-årsflom på 340 m³/s (885 l/s*km²) og 10-årsflom på 380 m³/s (1000 l/s*km²). Periodelengden er for kort til å si noe sikkert om større flommer. Figur 7 Åbjørvatn - Ekstrem flom (arbeidsserien ) Med bakgrunn i ovenstående, er følgende flomforhold etablert som datagrunnlag tilknyttet utredningene om flom i konsesjonssøknaden: Middelflom i vassdraget/reguleringen= 680 l/s*km² 10-årsflom i vassdraget/reguleringen= 1000 l/s*km² Det registreres i datagrunnlaget (38 år) at man har hatt fire årsflommer med avrenning større enn 1000 l/s*km², hvilket harmonerer med defineringen av et gjentaksintervall på 10 år. Det kan med rimelig sikkerhet antas at flomavrenningen i Terråkvassdraget ikke er vesentlig forskjellig fra flomavrenningen i Åbjøra. Det antas videre at avrenningen under stor flom (> gjentaksintervall 50 år) ikke blir vesentlig lavere enn ved målestasjonene Øyungen og Krinsvatn. Disse ligger i lignende høyintensive nedbørfelt i Trøndelag, henholdsvis ved Namdalseid og i Rissa, men med noe lavere middelavrenning enn Åbjøra. Øyungen og Krinsvatn har god og lang flomstatistikk. Ved de to målestasjonene er flommen i januar / februar 2006 beregnet å ha ca 200 års gjentaksintervall, og avrenningen var oppe i NTE Energiutvikling 21

22 ca 1600 l/s*km². For begge målestasjonene har flom med gjentaksintervall 500 år, en avrenning på ca 1900 l/s*km², og 1000-årsflommen en avrenning på ca 2200 l/s*km². Q middelflom for Mellavatn (35,9 km²) vil i henhold til ovenstående være på 22 m³/s Q 10 for Mellavatn (35,9 km²) vil i henhold til ovenstående være på 36 m³/s Q 1000 for Mellavatn (35,9 km²) vil i henhold til ovenstående være på 79 m³/s Det er ikke kjent for oss at 2006-flommen medførte vesentlig skade i Terråkelva eller i nære nabovassdrag. Nedbørfeltene her lå nord for den mest intensive nedbøren under flommen. I flomstatistikken for Åbjørvatn sin uregulerte periode, kommer en oppskalert 2006-flom ut med vannføring ca 438 m³/s, avrenningen 1140 l/s*km² og gjentaksintervall nært 100 år. Gjentaksintervallet for slik avrenning er ca 30 år ved Krinsvatn og Øyungen, og det samme i vår anvendte flomfrekvensanalyse til konsesjonssøknaden. Bortsett fra generell flomproblematikk med erosjonssoner ved inntak, terskler og damanlegg er følgende objekt kritiske i forhold til flom / skadeflom i konsesjonssøknaden: Reguleringsdam Mellavatnet (alle alternativ) Areal rundt Mellavatnet (alle alternativ) Elseburbekken (alle alternativ) Inntaksdam Nervatnet (alternativ D) Kraftstasjonen i Hellifossen ved utbygging langs elva (alternativ C og D) Dam Mellavatnet Damanlegget skal bygges om. Overføringen av Storvatnet utgjør i middel en vannføringsøkning til dammen på ca 12 %. En overføringskapasitet fra Storvatnet begrenset til 2,5 m³/s (< middelflom og ca 7 x årsmiddel vannføring ved Storvatn) gjør at overføringen vil kunne forøke en middelflom over dammen med 10 % og 10-årsflom med 7 % års flom kan forøkes med 3 %. Arealene rundt Mellavatnet Flomstigningen må beregnes for flom av ulik størrelse. For alternativ A og C er det i tilknytning til kanal / inntakskonstruksjon til kraftverket ansett nødvendig å etablere flomvoller på begge sider av kanalen for å unngå å oversvømme nærliggende myrområder. Elseburbekken Elseburbekken vil jevnt over få betydelig økt vannføring (400 %), og må stedvis erosjonssikres. Men overføringskapasiteten fra Storvatnet til Elseburbekken vil begrense flomproblematikken. Eksempelvis vil en overføringskapasitet på 2,5 m³/s tilsvare en flom mindre enn middelflom ved utløpet av Storvatnet men en flom med gjentaksintervall større enn 1000 år i forhold til det naturlige for Elseburbekken. Dam Nervatnet Overføringen av Storvatnet utgjør i middel en vannføringsøkning til dam Nervatnet på ca 9 %. En overføringskapasitet fra Storvatn begrenset til 2,5 m³/s (< middelflom og ca 7 x årsmiddel vannføring ved Storvatn) gjør at overføringen vil kunne forøke en middelflom over dammen med 7 % og 10 årsflom med 5 % års flom kan forøkes med 2 %. Kraftstasjon i Hellifossen Fastsetting av nivået for installasjonen vil avhenge av flomstigningen i utløpsområdet til kraftstasjonen. Terrenget i utløpet av kulpen nedenfor Hellifossen er trangt og gir stor nivåstigning på vannspeilet under flom. NTE Energiutvikling 22

23 4.1.4 Vannføringsendringer og restvannføring En utbygging i vassdraget etter alternativ A vil føre til endring i vannføringen på flere steder i vassdraget. Det er laget tilsvarende kurver for et tørt, middels og vått år for NVEs utvalg av steder. Disse er vist i bilag 4-1c, d, e og f, bilag 4-2c, d, e og f og 4-3c, d, e og f. Rapport nr. 8 Bilder vannføring (vedlegg), viser i tillegg bildedokumentasjon for ulike steder i Terråkelva, Storåa og Gammelsagelva ved ulik vannføring. Storåas utløp i sjøen (Brudesløret), som vil få redusert vannføring som følge av overføringen av Storvatnet. Av det naturlige nedbørfelt på 8,7 km² føres 4,5 km² til Terråk kraftverk. Restfeltet blir på 4,2 km². Grovt sett utgjør restvannføringen ved utløp i sjøen 47 % av det opprinnelige. Det er de øvre delene som blir overført, og disse vil normalt være noe mer vannrike enn de noe lavereliggende men her snakker vi ikke om store høydeforskjeller når vi ser på hypsografien i overførte del mot hypsografien i restfeltet. På den annen side må vi regne med noe flomtap fra den overførte delen Elseburbekken, som vil få økt vannføring på grunn av overføring av Storvatnet. Økningen vil maksimalt tilsvare alt vann fra de overførte 4,5 km² nedbørfelt. Elseburbekken har et naturfelt på 1,1 km² ved sitt utløp i Sørvatnet, slik at økningen ved utløpet av bekken vil være på ca 400 % Tverråas innløp til Nervatnet, som vil få redusert vannføring på grunn av overføring til Terråk kraftverk. Restvannføringen blir i henhold til tiltakshavers forslag om minstevannføring, samt eventuelle flomtap (overløp) over inntaket. Tverråas naturlige nedbørfelt ved sitt utløp i Nervatnet er på 9,1 km². 7,3 km² av disse overføres til Terråk kraftverk. Restfeltet mellom inntak og Nervatnet er på 1,8 km², hvilket medfører at vannføringen ved utløpet i Nervatnet uten slipp av minstevann ville vært redusert med 80 %. Foreslått minstevannføring beskrives i kapittel Gammelsagelva, som vil få redusert vannføring nedstrøms bekkeinntak. Av det naturlige nedbørfelt på 1,8 km² føres 0,8 km² til Terråk kraftverk. Restfeltet blir på 1,0 km². Grovt sett utgjør restvannføringen ved utløp i sjøen 56 % av det opprinnelige Videre nedstrøms Mellavatn i Terråkelva vil det bli redusert vannføring som følge av at naturfeltet til Mellavatn på 35,9 km² overføres til Terråk kraftverk, i tillegg overføres 7,3 km² av nedbørfeltet til Tverråa, som naturlig er en del av tilsiget til Nervatnet. Totalt utført areal for strekningen 43,2 km². Avrenningen fra restfeltet på 18,8 km² ved dammen i Stillelva (naturfelt, 62 km²) vil være mer enn stor nok til å opprettholde drikkevannsforsyningen til Terråk. Drikkevannet tas fra Stillelva. Redusert vannføring her vil dessuten bli kompensert for med slipp av minstevannføring (aldri mindre enn 150 l/s). Ved utløp i sjøen (naturfelt, 65,5 km²) er restfeltet på 22,3 km². Foreslått minstevannføring beskrives i kapittel Figur 8 og Figur 9 viser endring i henhold til alternativ A før og etter utbygging ved utløp i sjøen for hhv Terråkelva og Storåa (Brudesløret) i et middelår. NTE Energiutvikling 23

24 [m 3 /s] [m 3 /s] Terråk kraftverk Alt. A. Vannføring i et middelår ved utløp i sjøen Etter utbygging Før utbygging Uke Figur 8 Terråkelvas utløp i sjøen, alt. A Alt. A. Vannføring i et middelår ved utløpet i Kollbotnen (Brudesløret) Etter utbygging Før utbygging 3,2 2,8 2,4 2 1,6 1,2 0,8 0, Uke Figur 9 Storåas utløp i sjøen, alt. A NTE Energiutvikling 24

25 4.1.5 Magasiner, reguleringer og overføringer Ved full utbygging av hovedalternativet (alternativ A) reguleres Mellavatnet mens Storvatnet reguleres og overføres. I tillegg vurderes utbygging uten regulering og overføring av Storvatnet, samt bare overføring (uten magasinering) Storvatnet Storvatnet, som har nedbørfelt lengst syd i området på grensen mellom Nordland og Nord- Trøndelag, reguleres med 5 m senkning fra dagens vannivå mellom HRV på kote +481 og LRV på kote Reguleringen gir et magasinvolum på ca. 5,0 mill m 3 (se Figur 10). Sperredam etableres i Storvatnets utløp til Storåa. Geologiske vurderinger Bergmassen i området rundt sperredammen på Storvatnet vurderes som moderat oppsprukket, og er preget av to sprekkesett samt tilfeldige sprekker. Sprekkesettene har orientering hhv. Strøk N-S, fall 30 o Ø Strøk Ø-V, fall 90 o Der sperredammen må plasseres (ved naturlig utløp), er det i tillegg observert et sprekkesett med orientering Strøk NØ-SV, fall 80 o Det sistnevnte sprekkesettet kan medføre lekkasje forbi dammen. Dette vurderes likevel ikke som et stort problem. Trykket vil være lavt og lekkasjer kan håndteres med berginjeksjon. Figur 10 Storvatnet med plassering av sperredam, inntak med lukehus og overføringskanal NTE Energiutvikling 25

26 Kotehøyde [m] Terråk kraftverk Figur 11 Storvatnet fra nord-vest mot sør-øst Magasinvolum Storvatnet ,02 4, ,92 3, ,84 2, ,83 1, ,88 0, ,00 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 Magasinvolum [mill.m 3 ] Figur 12 Volumkurve for Storvatnet NTE Energiutvikling 26

27 Figur 13 Dybdekart Storvatnet, 5 m regulering Mellavatnet Mellavatnet brukes som inntaksmagasin for kraftverket. Eksisterende dam skal rehabiliteres og samme høyde på damkrona skal brukes. Dammen utføres i betong med et fritt overløp i ca 50 m lengde. Total lengde på dammen vil bli ca 80 m. Magasinet reguleres 3,5 m mellom HRV på kote +237 og LRV på kote +233,5, som gir et magasinvolum på ca. 2,0 mill m 3. Magasinet heves dermed 3,5 m i forhold til dagens vannstand, og dagens vannstand blir lik LRV. Inntaket for tilløpstunnel plasseres vest for magasinet. Geologiske vurderinger Berggrunnen i damområdet vurderes som god. Massivt berg med ett til to sprekkesett. Det dominerende sprekkesettet er subhorisontalt, noe som også kan observeres ved terskelen nedstrøms dammen. Sprekkene er utholdende (lange) og danner lekkasjemuligheter under dammen. Trykket er imidlertid beskjedent og det forventes ikke vesentlige problemer. NTE Energiutvikling 27

28 Figur 14 Mellavatnet med plassering av inntak, dam og adkomstvei. Plassering av inntak Tverråa er også vist sammen med overføringstunnel. Figur 15 Mellavatnet sett fra Svartåsfjellet (sett mot sør) NTE Energiutvikling 28

29 Kotehøyde [m] Terråk kraftverk Magasinvolum Mellavatnet 237,5 237,0 2,00 236,5 1,70 236,0 1,40 235,5 1,12 235,0 0,83 234,5 0,55 234,0 0,27 233,5 0,00 233,0 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 Magasinvolum [mill.m 3 ] Figur 16 Volumkurve Mellavatnet Figur 17 Dybdekart Mellavatnet, 3,5 m regulering. NTE Energiutvikling 29

30 Tabellen nedenfor viser magasindata for Storvatnet og Mellavatnet. Tabell 6 Magasindata for reguleringsmagasin Magasin Areal HRV LRV Magasinvolum km 2 m.o.h m.o.h Oppdemning Senkning Sum mill. m 3 mill. m 3 mill. m 3 Storvatnet 1,11 481,0 476,0 0 5,0 5,0 Mellavatnet 0, ,5 2,0 0 2,0 Sum magasinvolum alt. A 2,0 5,0 7, Inntak og bekkeinntak Ved full utbygging av alternativ A, vil det bli to magasin med inntak (Storvatnet og Mellavatnet) og to bekkeinntak (Tverråa og Gammelsagelva) Storvatnet Storvatnet overføres til Elseburbekken med et ca. 200 m langt nedgravd rør. Inntaket i Storvatnet legges dykket og utføres i betong. Ved utløpet av røret etableres det en steinsatt kanal i nødvendig lengde for å unngå erosjon. For å sikre vannspeilet i Storvatnet etableres det en overløpsterskel i betong på kote +481 ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa. Vannet føres til Mellavatnet via Sørvatnet. Dette er hovedalternativet til overføring av Storvatnet. Tiltakshaver har i samråd med geologisk ekspertise også vurdert alternativ overføring av Storvatnet via Mellomvatnet og Svartvatnet nord-vest for Storvatnet. Terreng og berggrunn tilsier at overføringen mellom Mellomvatnet og Svartvatnet vil være teknisk svært utfordrende (blokker og sprekksystemer). Også kostnads- og landskapsmessig vil dette alternativet være ugunstig sett i forhold til overføring via Elseburdalen. Eventuelle fordeler knyttet til bl.a. det biologiske mangfoldet ved å unngå å belaste Elseburbekken / Elseburdalen, vil ikke være større sammenlignet med de e landskapsmessige forhold ved etablering av en reguleringsdam ved utløpet av Storvatnet til Storåa. Bildet under viser terrenget i aktuell trase mellom Mellomvatnet og Svartvatnet. Figur 18 Terreng mellom Svartvatnet og Mellomvatnet NTE Energiutvikling 30

31 Bildet under viser utløpet av Storvatnet. Omfanget av en reguleringsdam vil her bli relativt stort (stor lengde og høyde), og gi store e landskapsmessige konsekvenser. Figur 19 Utløpet av Storvatnet Geologiske vurderinger For å lede vannet fra Storvatnet til Sørvatnet må det etableres et tappeløp til Elsebekken. Tappeløpet må passere et høydedrag. Høydebrekket i terrenget ligger ca 10 m over vannspeilet. Med 5 m reguleringshøyde er det behov for en ca 170 m lang kanal. Løsmassene i området består av morene og urmasser. Mektigheten er usikker. En kanal vil trolig medføre skjæring i løsmasser og berg. Figur 20 Overføringstrase sett mot nord. Figur 21 Overføringstrase sett mot sør NTE Energiutvikling 31

32 Mellavatnet Mellavatnet blir kraftverkets inntaksmagasin. Inntaket utføres ved at det sprenges en kanal på ca. 150 meter fra Mellavatnet og inn mot åpningen for tilløpstunnelen. Dette for å unngå sprekker i fjellet som går langs Mellavatnets vestside. Det må etableres flomvoller på begge sider av kanalen i ca. 1/3 del av kanalens lengde for å unngå oversvømmelse av nærliggende myrområder. Bunn kanal og tilløpstunnel blir liggende på ca kote +228,5. Tunnelåpningen kles med en betongkonstruksjon foran åpningen for å lukke tunnelåpningen. Konstruksjonen skal dekke åpningen ned til LRV på kote +233,5. Over tunnelåpningen bygges det et lukehus for styringsmekanismen til inntaksluken. Se bilag for detaljer. Geologiske vurderinger For alternativ A og C er inntaket planlagt i nordenden av Mellavatnet. Nær parallelt med vestbredden av vannet ligger en markert kløft. I midten av kløften over planlagt tunneltrasè, er terrenget på høyde med LRV. Terrenget er preget av myr, og det er ikke observert bergblotninger. Kløften er trolig dannet gjennom erosjon av en eller flere svakhetssoner. I tillegg til ukjent dybde i fjell, må det forventes dårlig bergmassekvalitet under kløften. Figur 22 Kanal mot inntak i Mellavatnet Tverråa Tverråa, som naturlig renner ned i sydenden av Nervatnet, tas inn som bekkeinntak med en ca 75 m lang sjakt ned på tilløpstunnelen til Terråk kraftverk. Inntaket er tenkt utført med betong fangdam og dykket inntak i betong. Geologiske vurderinger Tverråa renner fra vest mot øst i området ved planlagt bekkeinntak. Like oppstrøms planlagt inntaksplassering tvinges vannet sørover av en tversgående forsenkning i terrenget. Forsenkningen later til å være forskjøvet i forhold til fortsettelsen på motsatt side av bekken. Dette tyder på en forkastning i området der inntaket er tenkt plassert. Langs en forkastning er berget ofte oppsprukket / oppknust. Markerte sprekker kan sees, men det er imidlertid lite tegn til knusning av bergmassen. Bergmassen langs elveløpet oppstrøms bekkeinntaket er lite oppsprukket og er av samme karakter som ved inntaket. Elven har ikke gravd dypt i bergmassen. NTE Energiutvikling 32

33 Flytting av bekkeinntaket kan redusere problemer med lekkasje. For øvrig vurderes forholdene som gunstig for plassering av bekkeinntak. Figur 23 Område for inntak Tverråa Gammelsagelva Gammelsagelva renner naturlig ned til Sørfjorden. Elva tas inn som bekkeinntak med en ca. 200 m lang sjakt ned på tilløpstunnelen. Inntaket tenkes utført med dam og dykket inntak i betong. Bekkeinntaket vil fungere som et kombinert inntak / svingesjakt. Geologiske vurderinger Bekken følger en kløft i terrenget som er dannet langs sprekkesettet med orientering: Strøk N-S, fall 30ºØ. I tillegg er det registrert et sprekkesett med orientering: Strøk Ø-V, fall 90º. Oppsprekningen langs førstnevnte sprekkesett kan medføre lekkasjeproblemer forbi inntakskonstruksjonen. For øvrig ble det ikke observert forhold som tilsier spesielle problemer med plassering av bekkeinntak eller inntakssjakt på denne strekningen. Figur 24 Område for inntak Gammelsagelva NTE Energiutvikling 33

34 4.1.7 Kraftstasjon Installasjoner Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp i Breivika ved Sørfjorden. Dette utgjør et sprengningsvolum på ca m 3. I stasjonen plasseres en Francisturbin med en største slukeevne på 7,4 m 3 /s og minste slukeevne på 1,5 m 3 /s. Kraftstasjonen får en installert effekt på 15,4 MW og en årsproduksjon på ca 59,8 GWh. Generatoren i stasjonen er en synkrongenerator med en effekt på ca 17,1 MVA for cos φ 0,9. Adkomsttunnelen blir ca 460 m lang med et tverrsnitt på ca 32 m 2. Tilløpstunnelen blir ca m lang og bør, rent hydraulisk, ha et tverrsnitt på ca. 16 m 2. Imidlertid skal tilløpstunnelen benyttes som transportveg for dambygging ved Mellavatnet, slik at tverrsnittet vil være mellom 20 og 25 m 2. Utløpstunnelen blir ca. 550 m lang med et tverrsnitt på ca. 16 m 2. Utløpet i Sørfjorden vil være dykket. Detaljplanlegging av tunneltraseen er ikke gjennomført. Geologiske vurderinger av kraftstasjonsområde m/påhugg, utløp Terrenget over kraftstasjonen er preget av en skogkledd fjellside. På skogbunnen ble det observert en del storblokk. Både blokker og bergblotninger tyder på solid berg (dypbergart med liten grad av oppsprekning). Det ble ikke observert kløfter umiddelbart over kraftstasjonsområdet som skulle tilsi dyptgående vertikale knusningssoner. Det presiseres imidlertid at det ikke er utført ingeniørgeologisk kartlegging av området. Det bør utføres en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging samt kart- og flyfotostudie i forbindelse med arbeidet for optimalisering av kraftstasjonsplasseringen. Området ved påhugget for adkomsttunnelen er også i stor grad dekket av vegetasjon. Enkelte mindre bergblotninger i terrenget og i skogsveigrøfter viser dypbergarter med liten oppsprekning. Det forventes ingen stabilitetsmessige problemer i forbindelse med etablering av påhugg ved planlagt lokalitet. Det ble ikke observert berg mellom veien og strandlinjen på Saltbuneset. Løsmassetykkelsen forventes å være liten, men det bør bekreftes med refraksjonsseismiske undersøkelser. Observasjoner av berg i strandlinjen viser den samme gode kvaliteten som ved påhuggsområdet for adkomsttunnelen Veier Det er ikke forutsatt at det skal bygges anleggsveger til inntak og reguleringsanlegg. Tilløpstunnelen skal brukes som anleggsveg i forbindelse med dambyggingen ved Mellavatnet. Det vil da være nødvendig med en midlertidig anleggsveg i strandsonen ved Mellavatnet. Denne skal da tilbakeføres til utgangspunktet ved anleggsslutt. Adkomst til kraftstasjonen bygges fra riksveg 801 (Figur 25) Kraftlinjer Det vil ikke bli behov for å bygge nye permanente kraftlinjer i forbindelse med utbyggingen. Terråk kraftverk kan knyttes til eksisterende 22 kv linje eller eksisterende 132 kv som begge går igjennom området. Eksisterende 22 kv linje må oppgraderes på en strekning på ca 12 NTE Energiutvikling 34

35 km, dvs fra trafostasjonen på Årsandøy til Terråk sentrum. Det vil i begge tilknytningsalternativ være kort avstand fra kraftstasjon til eksisterende linjenett. Hvilket tilknytningsalternativ som blir valgt vil blant annet være avhengig av situasjonen i Årsandøy trafostasjon. Her vil utviklingen av vindkraftprosjektet Ytre Vikna vindmøllepark spille en vesentlig rolle. Kostnadsmessig vurderes begge alternativene til å være tilnærmet like. Kraftforsyningen i anleggsperioden vil bli etablert midlertidig, enten ved påkobling til eksisterende nett eller forsyning fra mobilt strømaggregat Steintipper Det vil bli sprengt ut ca tfm 3 masser. Dette blir ca tam 3. Dersom det er mulig skal massene benyttes til samfunnsnyttige formål som vegbygging, kommunale foretak osv. Det er likevel laget en plan for deponering av massene dersom det viser seg at det vil være vanskelig å bruke massene til slike formål. Ved deponering av massene vil jorda bli tatt av, massene vil bli deponert og planert, og jorda legges tilbake og eventuell tilsåing utføres. Hele tippen etableres like ved adkomsten til kraftverket, i området sørvest for påhugget. Tippen vil legge beslag på om lag 39 da, med en største høyde på ca. 15 meter (Figur 25). Figur 25 Detaljskisse fra stasjonsområde (Alternativ A) i Breivika ved Sørfjorden Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil ikke bli behov for massetak og steinbrudd i tilknytning til anleggsarbeidene. NTE Energiutvikling 35

36 Kraftproduksjon Med utgangspunkt i hydrologiske data og planlagte reguleringsmagasin, er kraftproduksjonen beregnet ved hjelp av programmet VanSimTap. I tabellene under er kraftproduksjonen beregnet for hele kraftverket og fordelt på sommer og vinter. Beregningene er gjort for alt A. både med og uten Storvatnet. Tabell 7 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. A (med Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 37,0 GWh 22,8 GWh 59,8 GWh Tabell 8 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. A (uten Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 33,3 GWh 20,5 GWh 53,8 GWh Manøvreringsreglement / minstevannføring Det er foreslått minstevannføring som baserer seg på 5 persentil vannføring i sommersesong og vintersesong fra datagrunnlaget, skalert til det enkelte slipp-punkt (Tabell 9 og Tabell 10). Minstevannføringen er videre behandlet under avbøtende tiltak knyttet til hvert enkelt fagtema i KU. Tabell 9 Forslag til minstevannføring i Terråkelva, alt. A Periode m 3 /s , , ,15 Tabell 10 Forslag til minstevannføring i Tverråa, alt. A Periode m 3 /s ,10 Det er ikke forutsatt minstevannføring fra Storvatnet. Restfeltet bidrar med 47 % av vannføringen i Brudesløret ved Storåas utløp i Kollbotnet. Minstevannføringen vil sikre en godt synlig sommervannføring i Terråkelva. Og den skal være tilstrekkelig til å ivareta økologiske forhold i vassdraget. I svært tørre perioder vil minstevannføringen sikre en større vannføring i elva enn naturlig. Restfeltet mellom Mellavatnet og Hellifossen er på 17,3 km². Dette vil bidra til at en fortsatt får en rimelig grad av vannstands- og vannføringsvariasjon i elva fra Hellifoss og nedover Innvunnet og utbygd kraft En utbygging i Terråkvassdraget vil bidra til utbygd og innvunnet kraft. Den utbygde kraften bestemmes av regulert vannføring og median reguleringskurve for vassdraget. Innvunnet NTE Energiutvikling 36

37 kraft bestemmes av regulert vannføring med fradrag for alminnelig lavvannføring og bestemmende reguleringskurve for vassdraget. For beregning av innvunnet og utbygd kraft legges reguleringskurve for Åbjørvatn for perioden til grunn. Tabell 11 Beregningsgrunnlag for innvunnet og utbygd kraft Årstilsig for Terråk kraftverk 125,52 mill.m 3 Vannføring, Q 3,98 m 3 /s Magasinvolum 7,0 mill.m 3 Brutto fallhøyde, H fall 235,83 m Feltareal, A 48,5 km 2 Alminnelig lavvannføring, q alm 4,5 l/s*km 2 Magasinprosent 5,6 % Reguleringsgrad bestemmende år, Reg best 19,5 % Reguleringsgrad median år Reg med 36 % I henhold til NVEs formel for beregning av kraftgrunnlag får vi følgende for innvunnet og utbygd kraft: Innvunnet kraft Regulert vannføring, Q reg = (Reg best Q) (q alm A) = 0,195 3,98 m 3 /s 0,0045 m 3 /s km 2 48,5 km 2 = 0,56 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende for innvunnet kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall 13,33 = 0,56 235,83 13,33 = nat.hk Utbygd kraft Regulert vannføring, Q reg = Reg med Q = 0,36 3,98 m 3 /s = 1,43 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende utbygd kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall x 13,33 = 1,43 235,83 13,33 = nat.hk. NTE Energiutvikling 37

38 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er delvis basert på Kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg NVE Håndbok samt egne erfaringstall. Priser fra NVEs håndbok er justert i henhold til NVE-Notat Kostnadsindekser vannkraftanlegg av , samt indeksjustert for perioden januar 2007 tom juli Tabell 12 Kostnadsoverslag for Terråk kraftverk, alt. A. Anleggsdel Sum mill. kr Reguleringsanlegg, inntak 6,7 Overføringsanlegg 10,2 Driftsvannvei 99,9 Kraftstasjon, bygg 20,4 Kraftstasjon, maskin/elektro 31,9 Transportanlegg, anleggskraft 3,0 Kraftlinje 3,6 Tiltak, terskler, landskapspleie 1,0 Planlegging og administrasjon 15,5 Diverse og uforutsett 17,7 Finansiering 12,4 Sum 222,3 Dette gir en utbyggingskostnad på 3,72 kr / kwh. Uten regulering og overføring av Storvatnet er utbyggingskostnaden 4,00 kr / kwh. NTE Energiutvikling 38

39 4.2 Alternativ C Beskrivelse av utbyggingen Alternativ C forutsetter en utbygging langs Terråkelva med en kraftstasjon i fjell ved Hellifoss. Tabell 13 Hoveddata for Terråk kraftverk, alt. C Terråk kraftverk Tilsig Enhet Verdi Nedbørfelt km 2 47,70 Middelvannføring m 3 /s 3,91 Minstevannføring (årsmiddel)* l/s 214 Midlere tilløp inkl flomtap Mill.m 3 / GWh 123,31 / 56,7 Magasin Mill.m 3 / % 7,0 / 5,7 Stasjonsdata Inntak m.o.h 237 Utløp m.o.h 49 Midlere brutto fallhøyde m 183,83 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,46 Installert effekt MW 12,2 Brukstid Timer 3789 Produksjon Midlere vinterproduksjon GWh 16,9 Midlere sommerproduksjon GWh 29,3 Midlere årsproduksjon GWh 46,2 Utbyggingskostnad Byggekostnad pr Mill. kr 228,8 Utbyggingskostnad Kr/kWh 4,95 Generator Enhet Verdi Ytelse MVA 13,56 (cos φ 0,9) Spenning kv 0,69 Transformator Ytelse MV 12,2 Omsetning kv/kv 0,69 / 22 Kraftlinjer Lengde ny linje km 1,2 / 0,5 Lengde oppgradering eksisterende linje km 12,0 / 0 Nominell spenning kv 22 / 132 Tverrsnitt kabel mm FeAl *) Minstevannføring er periodisert, se kapittel (her oppgis årsmiddel av totalt slipp) Det vises til detaljkart og detaljskisser i bilag. Terråk kraftverk alt. C, vil totalt utnytte et nedbørfelt på 47,7 km 2. Kraftverket vil utnytte et fall fra Mellavatnet på kote +237 og til kulpen nedstrøms Hellifossen, ca kote +49. Turbinsenteret vil ligge på kote +44 i fjellet ved Hellifossen. Kraftstasjonen legges i fjell ca 1 km sør for Hellifoss (like under Svartåsheia). Storvatnet overføres med nedgravd rør via NTE Energiutvikling 39

40 Elseburdalen til Sørvatnet og videre til Mellavatnet. Tverråa tas inn på tilløpstunnelen via en sprengt sjakt. Det forutsettes at det bygges en inntaksdam i betong med lukehus ved Storvatnet, samt en overløpsterskel i betong ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa. Eksisterende dam ved Mellavatnet rehabiliteres og bygges med samme kronehøyde som eksisterende konstruksjon. Dammen forutsettes bygd i betong. Inntaket plasseres sørvest for dammen. Det etableres et lukehus ved inntaket. Bekkeinntaket for Tverråa tenkes utført med inntaksdam og dykket inntak i betong. Tilknytning til eksisterende nett skjer enten ved tilknytning av eksisterende 22 kv linje ca 400 meter sørvest for Fallbekkvatnet eller ved eksisterende 132 kv linje som passerer anleggsvegen ca 500 meter fra adkomsttunnelen. Det forutsettes at det etableres en anleggsveg fra nordenden av Fallbekkvatnet og inn mot adkomsttunnelen til kraftverket. Anleggsvegen blir ca 2 km lang. All transport av nødvendige maskiner og personell til dammer og reguleringsanlegg, utføres med helikopter eller i terrenget på vinterføre. Det legges vekt på at anleggsgjennomføringen skal være så skånsom som mulig Hydrologi Det vises til generelle vurderinger beskrevet under kapittel for alternativ A. Ved inntaket i Mellavatnet tas det vann fra to delfelt; Mellavatn og Storvatnet. Videre tas Tverråa inn på tilløpstunnelen via bekkeinntak. Vannmengdemessig, sammenlignet med alternativ A, mistes bare inntaket av Gammelsagelva (0,8 km²). Flomforhold, se kapittel Middelflom på 680 l/s*km² og 10 års flom på 1000 l/s*km². Drikkevannskilden i Stillelva vil få noe økt vannføring i forhold til det naturlige. Det samme gjelder hele strekningen fra kulpen nedenfor Hellifoss til utløpet i sjøen Nedbørfelt og avløp Feltstørrelser og tilsig for Terråk kraftverk er vist Tabell 14. Samlet nedbørfelt er 47,7 km 2, som gir en middelvannføring på 3,91 m 3 /s. Tabell 14 Areal, spesifikt avløp og midlere avløp for de ulike magasin samt for utbyggingen totalt Nedbørfelt Areal Spesifikt avløp Midlere avløp km 2 l/s/km 2 m 3 /s mill. m 3 /år Mellavatnet 35,9 82 2,94 92,72 Storvatnet 4,5 82 0,37 11,67 Tverråa 7,3 82 0,60 18,92 Terråk kraftverk 47,7 3,91 123,31 NTE Energiutvikling 40

41 4.2.4 Vannføringsendringer En utbygging i vassdraget etter alternativ C vil føre til endring i vannføringen på flere steder i vassdraget. Det er laget tilsvarende kurver for et tørt, middels og vått år for NVEs utvalg av steder. Disse er vist i vedlegg. Aktuelle steder er: Storåas utløp i sjøen (Brudesløret), som vil få redusert vannføring som følge av overføringen av Storvatnet. Av det naturlige nedbørfelt på 8,7 km² føres 4,5 km² til Terråk kraftverk. Restfeltet blir på 4,2 km². Grovt sett utgjør restvannføringen ved utløp i sjøen 47 % av det opprinnelige. Det er de øvre delene som blir overført, og disse vil normalt være noe mer vannrike enn de noe lavereliggende men her snakker vi ikke om store høydeforskjeller når vi ser på hypsografien i overførte del mot hypsografien i restfeltet. På den annen side må vi regne med noe flomtap fra den overførte delen Elseburbekken, som vil få økt vannføring på grunn av overføring av Storvatnet. Økningen vil maksimalt tilsvare alt vann fra de overførte 4,5 km² nedbørfelt. Elseburbekken har et naturfelt på 1,1 km² ved sitt utløp i Sørvatnet, slik at økningen ved utløpet av bekken vil være på ca 400 % Tverråas innløp til Nervatnet, som vil få redusert vannføring på grunn av overføring til Terråk kraftverk. Restvannføringen blir i henhold til pålegg om minstevannføring, samt eventuelle flomtap (overløp) over inntaket. Tverråas naturlige nedbørfelt ved sitt utløp i Nervatnet er på 9,1 km². 7,3 km² av disse overføres til Terråk kraftverk. Restfeltet mellom inntak og Nervatnet er på 1,8 km², hvilket medfører at vannføringen ved Tverråas utløp i Nervatnet uten slipp av minstevann ville vært redusert med 80 % På strekningen Mellavatn til kulp nedenfor Hellifoss i Terråkelva vil det bli redusert vannføring som følge av at naturfeltet til Mellavatn på 35,9 km² overføres til Terråk kraftverk, i tillegg overføres 7,3 km² av nedbørfeltet til Tverråa, som naturlig er en del av tilsiget til Nervatnet. Totalt utført areal for strekningen 43,2 km². Avrenningen fra restfeltet på 17,3 km² ved Hellifoss (naturfelt, 60,5 km²) vil være ca 29 % av det naturlige. Redusert vannføring her vil bli kompensert for med slipp av minstevannføring (aldri mindre enn 150 l/s). På strekningen fra Hellifoss til utløpet i sjøen vil vannføringen jevnt over øke noe på grunn av overføringen av Storvatnet (4,5 km²). Økningen blir på ca 7 %. Se også foreslåtte minstevannføring i kapittel Figur 26 og Figur 27 viser endring i henhold til alternativ C før og etter utbygging ved utløp i sjøen for hhv Terråkelva og Storåa (Brudesløret) i et middelår. NTE Energiutvikling 41

42 [m 3 /s] [m 3 /s] Terråk kraftverk Alt. C. Vannføring i et middelår ved utløp i sjøen Etter utbygging Før utbygging Uke Figur 26 Terråkelvas utløp i sjøen, alt C. Alt. C. Vannføring i et middelår ved utløpet i Kollbotnen (Brudesløret) Etter utbygging Før utbygging 3,2 2,8 2,4 2 1,6 1,2 0,8 0, Uke Figur 27 Storåa utløp i sjøen, alt. C NTE Energiutvikling 42

43 4.2.5 Magasiner, reguleringer og overføringer Magasiner, reguleringer og overføringer for Terråk kraftverk alternativ C er det samme som for alternativ A. Viser til bilder, tabeller, figurer og geologiske vurderinger under beskrivelsen av alternativ A Storvatnet Storvatnet, som har nedbørfelt lengst syd i området på grensen mellom Nordland og Nord- Trøndelag, reguleres med 5 m senkning mellom HRV på kote +481 og LRV på kote Reguleringen gir et magasinvolum på ca. 5,0 mill m Mellavatnet Mellavatnet brukes som inntaksmagasin for kraftverket. Eksisterende dam skal rehabiliteres og samme høyde på damkrona skal brukes. Dammen utføres i betong med et fritt overløp i ca 50 meters lengde. Total lengde på dammen vil bli ca 80 meter. Magasinet reguleres 3,5 m mellom HRV på kote +237 og LRV på kote +233,5, som gir et magasinvolum på ca 2,0 mill m 3 (magasinet heves med 3,5 m i forhold til dagens vannstand). Inntaket for tilløpstunnel plasseres vest for magasinet Inntak og bekkeinntak Viser til beskrivelser, bilder, kurver og geologiske vurderinger for alternativ A Storvatnet Storvatnet overføres til Elseburbekken med et ca 200 m langt nedgravd rør. Inntaket i Storvatnet legges dykket og utføres i betong. Ved utløpet av røret etableres det en steinsatt kanal i nødvendig lengde for å unngå erosjon. For å sikre vannspeilet i Storvatnet etableres det en overløpsterskel i betong på kote +481 ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa. Vannet føres til Mellavatnet via Sørvatnet. Dette er hovedalternativet til overføring av Storvatnet. Alternativt kan Storvatnet / Storåa overføres fra Mellomvatnet til Mellavatnet via Svartvatnet. Dette alternativet er utredet og er i utgangspunktet ikke et reelt alternativ ut fra inngrepenes omfang samt økonomiske og tekniske forhold. Se for øvrig beskrivelse under alternativ A samt vedlegg for nærmere detaljer Mellavatnet Mellavatnet blir kraftverkets inntaksmagasin. Inntaket utføres ved at det sprenges en kanal på ca. 150 meter fra Mellavatnet og inn mot åpningen for tilløpstunnelen. Dette for å unngå sprekker i fjellet som går langs Mellavatnets vestside. Det må etableres flomvoller på begge sider av kanalen i ca. 1/3 del av kanalens lengde for å unngå å oversvømme nærliggende myrområder. Bunn kanal og tilløpstunnel blir liggende på ca kote +228,5. Tunnelåpningen kles med en betongkonstruksjon foran åpningen for å lukke tunnelåpningen. Konstruksjonen skal dekke åpningen ned til LRV på kote 233,5. Over tunnelåpningen bygges det et lukehus for styringsmekanismen til inntaksluken. Se vedlegg for detaljer. NTE Energiutvikling 43

44 Tverråa Tverråa, som naturlig renner ned i sydenden av Nervatnet, tas inn som bekkeinntak med en ca 75 m lang sjakt ned på tilløpstunnelen til Terråk kraftverk. Inntaket er tenkt utført med betong fangdam og dykket inntak i betong Kraftstasjon Installasjoner Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp nedstrøms Hellifossen. Dette utgjør et sprengningsvolum på ca m 3. I stasjonen plasseres en Francisturbin med en største slukeevne 7,4 m 3 /s (2Qm) og minste slukeevne på 1,5 m 3 /s. Kraftstasjonen får en installert effekt på 12,2 MW og en årsproduksjon på ca 46,2 GWh. Generatoren i stasjonen er en synkrongenerator med en effekt på ca 13,56 MVA for cos φ 0,9. Adkomsttunnelen blir ca 700 m lang med et tverrsnitt på ca 32 m 2. Tilløpstunnelen blir ca m lang og vil ha et tverrsnitt på 16 m 2. Utløpstunnelen blir ca m lang med et tverrsnitt på ca 16 m 2. Utløpet i Terråkelva vil være dykket. Detaljplanlegging av tunneltraseen er ikke gjennomført. Geologiske vurderinger Hellifoss kraftstasjon (alternativ C og D) er tenkt plassert direkte under en markert kløft i terrenget. Kløften følger trolig en svakhetssone med steilt fall. I kløften kan det observeres sideberg som er langt mer oppsprukket enn det som er observert i prosjektområdet for øvrig. Det ble videre observert glimmerskifer / glimmergneis på Svartåsheia vest for kraftstasjonsplasseringen. Oppsprukket og omvandlet berg blir ofte observert i tilknytning til bergartsgrenser. Avhengig av svakhetssonens utbredelse og karakter med dybden må det forventes berg av dårlig kvalitet i eller nær kraftstasjonen med denne plasseringen. Kraftstasjonsplasseringen anbefales flyttet, om mulig (pga. innspenning) mot øst. Området for påhugg adkomsttunnel til Hellifoss kraftstasjon er preget av myrterreng. Det er ikke observert berg i området, men ut fra observasjoner ved elvebredden forventes løsmasseoverdekningen å være liten. Helningen i terrenget er liten. Det må derfor forventes en lang forskjæring. Refraksjonsseismiske undersøkelser kan avklare usikkerheten knyttet til løsmasseoverdekningen. Ut fra de observasjoner som er gjort av geologien for øvrig i utbyggingsområdet, er det ikke forventet stabilitetsmessige problemer med plassering av påhugg for adkomsttunnel i henhold til plan. Avløpstunnelen fra Hellifoss kraftstasjon munner ut i bukta nedstrøms Hellifossen. Det ble ikke observert berg i terrenget sørvest for bukta, dvs. umiddelbart over ytterste del av avløpstunnelen. Mektigheten av løsmassene er videre usikker. Dybde til berg bør avklares før endelig plassering av utløp (refraksjonsseismiske undersøkelser). Alternativt kan utløpet plasseres nærmere fossen Veier Adkomsten til kraftstasjonen forutsetter at det bygges en atkomstveg fra riksveg 801 ved Fallbekkvatnet og frem til adkomsttunnelen. Anleggsvegen vil bli om lag 2 km lang. Se for øvrig Figur 28 under. NTE Energiutvikling 44

45 4.2.9 Kraftlinjer Terråk kraftverk alternativ C kan knyttes opp mot eksisterende 22 kv linje eller eksisterende 132 kv linje. Tilknytning til 22 kv skjer ca 400 meter sørvest for Fallbekkvatnet. Linjetraseens lengde vil bli om lag 1,1 km. Eksisterende 22 kv linje må oppgraderes i en strekning på ca 12 km mellom trafostasjonen på Årsandøy og Terråk. Alternativt kan det legges jordkabel langs anleggsvegen i ca 2,0 km lengde og knytte kraftverket opp mot eksisterende 22 kv linje ved nordenden av Fallbekkvatnet. For tilknytning til eksisterende 132 kv linje må det bygges en ny linjetrase på om lag 0,5 km. Tilknytningen kan også her utføres ved å legge jordkabel langs anleggsvegen. Det vil i begge tilknytningsalternativer være kort avstand fra kraftstasjon til eksisterende linjenett. Hvilket tilknytningsalternativ som blir valgt vil blant annet være avhengig av situasjonen i Årsandøy trafostasjon. Her vil utviklingen av vindkraftprosjektet Ytre Vikna vindmøllepark spille en vesentlig rolle. Kostnadsmessig vurderes begge alternativene til å være tilnærmet like. Kraftforsyningen i anleggsperioden vil bli etablert midlertidig, enten ved påkobling til eksisterende nett eller forsyning fra mobilt strømaggregat Steintipper Det vil bli sprengt ut ca tfm 3 masser. Dette blir ca tam 3. Dersom det er mulig skal mest mulig av massene benyttes til samfunnsnyttige formål som vegbygging, kommunale foretak osv. Det er likevel laget en plan for deponering av massene dersom det viser seg at det vil være vanskelig å bruke massene til andre formål. Ved deponering vil jorda bli tatt av, massene vil bli deponert og planert, og jorda legges tilbake og eventuell tilsåing utføres. Hele tippen kan etableres i området ved Hellifossen. Det skisseres to ulike plasseringer av tippen, en på vestsiden av elva, langs anleggsvegen og en på østsiden av elva. En etablering av tipp på østsiden av elva vil forutsette at det i anleggsperioden lages en bro over elva for adkomst til tippen (Figur 28). NTE Energiutvikling 45

46 Figur 28 Alternative plasseringer av tipp ved Hellifossen Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil kunne bli behov for fyllingsmasser i forbindelse med bygging av adkomstveg til kraftstasjonen. Alternativt vil tunnelmassene kunne benyttes Kraftproduksjon Med utgangspunkt i hydrologiske data og planlagte reguleringsmagasin er kraftproduksjonen beregnet ved hjelp av programmet VanSimTap. I Tabell 15 og Tabell 16 er kraftproduksjonen beregnet for hele kraftverket og fordelt på sommer og vinter. Tabell 15 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. C (med Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 29,3 GWh 16,9 GWh 46,2 GWh Tabell 16 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. C (uten Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 26,7 GWh 15,2 GWh 41,9 GWh NTE Energiutvikling 46

47 Manøvreringsreglement Det er foreslått minstevannføring som baserer seg på 5 persentil vannføring i sommersesong og vintersesong fra datagrunnlaget, skalert til det enkelte slipp-punkt (Tabell 17 og Tabell 18). Minstevannføringen er videre behandlet under avbøtende tiltak knyttet til hvert enkelt fagtema i KU. Tabell 17 Forslag til minstevannføring i Terråkelva, alt. C Periode m 3 /s , , ,15 Tabell 18 Forslag til minstevannføring i Tverråa, alt. C Periode m 3 /s ,10 Minstevannføringen vil sikre en godt synlig sommervannføring i Terråkelva. Og den skal være tilstrekkelig til å ivareta økologiske forhold i vassdraget. I svært tørre perioder vil minstevannføringen sikre en større vannføring i elva enn naturlig. Restfeltet mellom Mellavatnet og Hellifossen er på 17,3 km². Dette vil bidra til at en fortsatt får en rimelig grad av vannstands- og vannføringsvariasjon i elva fra Hellifoss og nedover. Det er ikke forutsatt minstevannføring fra Storvatnet. Restfeltet bidrar med 47 % av vannføringen i Brudesløret ved Storåas utløp i Kollbotnet Innvunnet og utbygd kraft En utbygging i Terråkvassdraget vil bidra til utbygd og innvunnet kraft. Den utbygde kraften bestemmes av regulert vannføring og median reguleringskurve for vassdraget. Innvunnet kraft bestemmes av regulert vannføring med fradrag for alminnelig lavvannføring og bestemmende reguleringskurve for vassdraget. For beregning av innvunnet og utbygd kraft legges reguleringskurve for Åbjørvatn for perioden til grunn. Tabell 19 Beregningsgrunnlag for innvunnet og utbygd kraft Årstilsig for Terråk kraftverk 123,31 mill.m 3 Vannføring, Q 3,91 m 3 /s Magasinvolum 7,0 mill.m 3 Brutto fallhøyde, H fall 183,83 m Feltareal, A 47,70 km 2 Alminnelig lavvannføring, q alm 4,5 l/s*km 2 Magasinprosent 5,1 % Reguleringsgrad bestemmende år, Reg best 18 % Reguleringsgrad median år Reg med 34 % I henhold til NVEs formel for beregning av kraftgrunnlag, får vi følgende for innvunnet og utbygd kraft: NTE Energiutvikling 47

48 Innvunnet kraft Regulert vannføring, Q reg = (Reg best Q) (q alm A) = 0,18 3,91 m 3 /s 0,0045 m 3 /s km 2 47,7 km 2 = 0,49 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende for innvunnet kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall 13,33 = 0,49 183,83 13,33 = nat.hk Utbygd kraft Regulert vannføring, Q reg = Reg med x Q) = 0,34 3,91 m 3 /s = 1,33 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende utbygd kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall x 13,33 = 1,33 183,83 13,33 = nat.hk Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er delvis basert på Kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg NVE Håndbok samt egne erfaringstall. Priser fra NVEs håndbok justert i henhold til NVE- Notat Kostnadsindekser vannkraftanlegg av , samt indeksjustert for perioden januar 2007 juli Tabell 20 Kostnadsoverslag for Terråk kraftverk, alt. C Anleggsdel Sum mill. kr Reguleringsanlegg, inntak 5,7 Overføringsanlegg 6,5 Driftsvannvei 106,4 Kraftstasjon, bygg 25,3 Kraftstasjon, maskin / elektro 26,9 Transportanlegg, anleggskraft 6,0 Kraftlinje 4,0 Tiltak, terskler, landskapspleie 1,0 Planlegging og administrasjon 16,0 Diverse og uforutsett 18,2 Finansiering 12,8 Sum 228,8 Dette gir en utbyggingskostnad på 4,95 kr / kwh. En utbygging uten overføring og regulering av Storvatnet gir en utbyggingskostnad på 5,21 kr / kwh. NTE Energiutvikling 48

49 4.3 Alternativ D Beskrivelse av utbyggingen Alternativ D går også ut på å bygge kraftverk i Hellifossen (Terråk II). Inntaket vil her legges i Nervatnet. Reguleringsmagasin etableres i Nervatnet, Mellavatnet og Storvatnet reguleres og overføres til Terråkvassdraget. Alternativet gir en installert effekt på 9,67 MW og en årlig produksjon på ca 37 GWh. Tabell 21 Hoveddata for Terråk kraftverk, alt. D Terråk kraftverk Tilsig Enhet Verdi Nedbørfelt km 2 57,0 Middelvannføring m 3 /s 4,67 Minstevannføring (årsmiddel)* l/s 283 Midlere tilløp inkl flomtap Mill.m 3 / GWh 142,23 / 44,1 Magasin Mill.m 3 / % 7,7 / 5,4 Stasjonsdata Inntak m.o.h 174,5 Utløp m.o.h 49 Midlere brutto fallhøyde m 121,63 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,31 Installert effekt MW 9,67 Brukstid Timer 3826 Produksjon Midlere vinterproduksjon GWh 13,4 Midlere sommerproduksjon GWh 23,6 Midlere årsproduksjon GWh 37,0 Utbyggingskostnad Byggekostnad pr Mill. kr 149,4 Utbyggingskostnad Kr/kWh 4,04 Generator Ytelse MVA 10,74 (cos φ 0,9) Spenning kv 0,69 Transformator Ytelse MV 9,7 Omsetning kv/kv 0,69 / 22 Kraftlinjer Lengde ny linje km 1,2 / 0,5 Lengde oppgradering eksisterende linje km 12,0 / 0 Nominell spenning kv 22 / 132 Tverrsnitt kabel mm FeAl *) Minstevannføring er periodisert, se kapittel (her oppgis årsmiddel av totalt slipp) Det vises til detaljkart og detaljskisser i bilag. Terråk kraftverk Alt. D vil totalt utnytte et feltareal på 56,96 km 2. Kraftverket vil utnytte et fall fra Nervatnet på kote +174,5 og kulpen nedstrøms Hellifossen på ca kote +49. NTE Energiutvikling 49

50 Kraftstasjonen legges i fjell ca 1 km sør for Hellifossen (like under Svartåsheia), og vil få turbinsenter på kote +48. Storvatnet overføres med nedgravd rør via Elseburdalen til Sørvatnet og videre til Mellavatnet. Det forutsettes at det bygges en inntaksdam i betong med lukehus ved Storvatnet, samt en overløpsterskel i betong ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa (som ved alt. A og C). Eksisterende dam ved Mellavatnet rehabiliteres og bygges med samme kronehøyde som eksisterende konstruksjon. Dammen forutsettes bygd i betong. Eksisterende dam ved Nervatnet benyttes som inntaksdam. For å kunne benytte dammen som reguleringsdam, er det mulig at dammen må modifiseres noe i forhold å kunne brukes som reguleringsdam. Inntaket plasseres rett vest for dammen. Tilknytning til eksisterende nett skjer ved tilknytning av eksisterende 22 kv linje ca 400 meter sørvest for Fallbekkvatnet. Det forutsettes at det etableres en anleggsveg fra nordenden av Fallbekkvatnet og inn mot adkomsttunnelen til kraftverket. Anleggsvegen blir ca 2 km lang. All transport av nødvendige maskiner og personell i fjellområdene utføres med helikopter. Det legges vekt på at anleggsgjennomføringen skal være så skånsom som mulig Hydrologi Vannmengdemessig, sammenlignet med alternativ A, mistes bare inntaket av Gammelsagelva (0,8 km²). Sammenlignet med alternativ C vinner vi her inn vannmengder fra ytterligere 9,3 km² areal mellom C-alternativets inntak i Tverråa og utløpet av Nervatnet. Drikkevannskilden Stillelva vil få noe økt vannføring i forhold til det naturlige. Se for øvrig kapittel for generell informasjon om hydrologien i vassdraget Nedbørfelt og avløp Feltstørrelser og tilsig for Terråk kraftverk, alternativ D, er vist i Tabell 22. Ved inntaket i Nervatnet tas det vann fra tre delfelt; Nervatn, Mellavatn og Storvatnet. Storvatnet overføres som i de øvrige alternativ. Mellavatnet utnyttes som mellomlagringsmagasin, og vannveien mellom Mellavatnet og Nervatnet vil preges av varierende vannslipp for å holde høy vannstand i Nervatnet. Nervatnet fungerer som inntaksmagasin for kraftverket. Flomforhold, se kapittel Middelflom på 680 l/s*km² og 10 års flom på 1000 l/s*km². Samlet nedbørfelt er 57 km 2, som gir en middelvannføring på 4,67 m 3 /s. Tabell 22 Areal, spesifikt avløp og midlere avløp for de ulike magasin samt for utbyggingen totalt Nedbørfelt Areal Spesifikt avløp Midlere avløp km 2 l/s/km 2 m 3 /s mill. m 3 /år Nervatnet 16,6 82 1,36 42,89 Mellavatnet 35,9 82 2,94 92,72 Storvatnet 4,5 82 0,37 11,67 Terråk kraftverk 57,0 4,67 142,23 NTE Energiutvikling 50

51 4.3.4 Vannføringsendringer En utbygging i vassdraget etter alternativ D vil føre til endring i vannføringen på flere steder i vassdraget. Det er laget tilsvarende kurver for et tørt, middels og vått år for NVEs utvalg av steder. Disse er vist i vedlegg. Aktuelle steder er: Storåas utløp i sjøen (Brudesløret), som vil få redusert vannføring som følge av overføringen av Storvatnet. Av det naturlige nedbørfelt på 8,7 km² føres 4,5 km² til Terråk kraftverk. Restfeltet blir på 4,2 km². Grovt sett utgjør restvannføringen ved utløp i sjøen 47 % av det opprinnelige. Det er de øvre delene som blir overført, og disse vil normalt være noe mer vannrike enn de noe lavereliggende men her snakker vi ikke om store høydeforskjeller når vi ser på hypsografien i overførte del mot hypsografien i restfeltet. På den annen side må vi regne med noe flomtap fra den overførte delen Elseburbekken, som vil få økt vannføring på grunn av overføring av Storvatnet. Økningen vil maksimalt tilsvare alt vann fra de overførte 4,5 km² nedbørfelt. Elseburbekken har et naturfelt på 1,1 km² ved sitt utløp i Sørvatnet, slik at økningen ved utløpet av bekken vil være på ca 400 % Terråkelva mellom Mellavatnet og Nervatnet, som vil få en gjennomregulert vannføring i henhold til oppfyllingsbehovet i Nervatnet til enhver tid. Vannføringen på elvestrekningen vil svinge i henhold til produksjonen i kraftverket og variasjon i tilsiget. Vannføringen vil holde seg innenfor normale naturlige størrelser for elvestrekningen. Ekstremsituasjoner vil kunne opptre på elvestrekningen i overløpssituasjoner (flom). På årsmiddelbasis vil elvestrekningen jevnt over få noe økt vannføring på grunn av overføringen av Storvatnet (4,5 km²). Ved utløpet av Mellavatn er naturfeltet på 35,9 km². Økningen i vannføring på elvestrekningen blir jevnt over på ca 12 % Videre på strekningen Nervatnet til kulpen nedenfor Hellifoss i Terråkelva vil det bli redusert vannføring som følge av at naturfeltet til Nervatn på 52,5 km² overføres til Terråk kraftverk. Avrenningen fra restfeltet på 8,0 km² ved Hellifoss (naturfelt, 60,5 km²) vil være ca 13 % av det naturlige. Redusert vannføring her vil bli kompensert for med slipp av minstevannføring (aldri mindre enn 200 l/s). På strekningen fra Hellifoss til utløpet i sjøen vil vannføringen jevnt over øke noe på grunn av overføringen av Storvatnet (4,5 km²). Økningen blir på ca 7 %. Se også foreslått minstevannføring i kapittel Figur 29 og Figur 30 viser endring i henhold til alternativ D før og etter utbygging ved utløp i sjøen for hhv Terråkelva og Storåa (Brudesløret) i et middelår. NTE Energiutvikling 51

52 [m 3 /s] [m 3 /s] Terråk kraftverk Alt. D. Vannføring i et middelår ved utløp i sjøen Etter utbygging Før utbygging Uke Figur 29 Terråkelvas utløp i sjøen, alt. D Alt. D. Vannføring i et middelår ved utløpet i Kollbotnen (Brudesløret) Etter utbygging Før utbygging 3,2 2,8 2,4 2 1,6 1,2 0,8 0, Uke Figur 30 Storåa utløp i sjøen, alt. D NTE Energiutvikling 52

53 4.3.5 Magasiner, reguleringer og overføringer Regulering av Mellavatnet og overføring av Storvatnet er lik alternativ A. Det vises til tabeller og figurer under beskrivelsen av alternativ A for figurer og bilder. I tillegg reguleres Nervatnet, som blir inntaksmagasinet Storvatnet Storvatnet, som har nedbørfelt lengst syd i området på grensen mellom Nordland og Nord- Trøndelag, reguleres med 5 m senkning mellom HRV på kote +481 og LRV på kote Reguleringen gir et magasinvolum på ca. 5,0 mill m 3. Storvatnet overføres til Elseburbekken med et ca 200 m langt nedgravd rør. Inntaket i Storvatnet legges dykket og utføres i betong. Ved utløpet av røret etableres det en steinsatt kanal i nødvendig lengde for å unngå erosjon. For å sikre vannspeilet i Storvatnet etableres det en overløpsterskel i betong på kote +481 ved Storvatnets naturlige utløp i Storåa. Vannet føres til Mellavatnet via Sørvatnet. Dette er hovedalternativet til overføring av Storvatnet. Alternativt kan Storvatnet / Storåa overføres fra Mellomvatnet til Mellavatnet via Svartvatnet. Dette alternativet er utredet og er i utgangspunktet ikke et reelt alternativ ut fra inngrepenes omfang samt økonomiske og tekniske forhold. Se for øvrig vedlegg for nærmere detaljer Mellavatnet Eksisterende dam skal rehabiliteres og samme høyde på damkrona skal brukes. Dammen utføres i betong med et fritt overløp i ca 50 meters lengde. Total lengde på dammen vil bli ca 80 meter. Magasinet reguleres 3,5 meter mellom HRV på kote +237 og LRV på kote +233,5, som gir et magasinvolum på ca 2,0 mill m 3 (Magasinet heves med 3,5 m i forhold til dagens vannstand) Nervatnet Nervatnet skal være inntaksmagasin for kraftverket i alternativ D. Eksisterende dam ombygges i forhold til reguleringen. Magasinet reguleres 2,0 meter mellom HRV på kote +174,5 og LRV på kote +172,5 (magasinet senkes med 2 m i forhold til dagens vannstand). Dette gir et magasinvolum på ca 0,7 mill.m 3. Inntaket legges rett vest for dammen, og etableres som et dykket inntak i fjell. Figur 33 viser volumkurven for Nervatnet. Geologiske vurderinger Inntaket er planlagt som en sjakt ned til tilløpstunnelen. Berggrunnen har liten løsmasseoverdekning i området og kan derfor lett vurderes. Berget har trolig de samme egenskaper som ved Mellavatnet. Berget er massivt og lite oppsprukket. Vurderes å ha meget god stabilitet og er gunstig for plassering av inntakssjakt. Damplasseringen for dam Nervatnet ligger like ved området for inntakssjakten og er av samme kvalitet. Berggrunnen vurderes som gunstig for dambygging. NTE Energiutvikling 53

54 Figur 31 Nervatnet Figur 32 Nervatnet sett fra østsiden av Nervassdammen NTE Energiutvikling 54

55 Kotehøyde [m] Terråk kraftverk Magasinvolum Nervatnet 175,0 174,5 0, ,0 0, ,5 0, ,0 0, ,5 0, ,0 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 Magasinvolum [mill.m 3 ] Figur 33 Volumkurve for Nervatnet Figur 34 Dybdekart for Nervatnet NTE Energiutvikling 55

56 4.3.6 Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp nedstrøms Hellifossen. Dette utgjør et sprengningsvolum på ca m 3. I stasjonen plasseres en Francisturbin med største slukeevne på ca 8,8 m 3 /s og minste slukeevne på 1,8 m 3 /s. Kraftstasjonen får en installert effekt på ca 9,7 MW og en årsproduksjon på ca 37,0 GWh. Adkomsttunnelen blir ca 700 m lang med et tverrsnitt på ca 32 m 2. Tilløpstunnelen blir ca m lang og vil ha et tverrsnitt på 16 m 2. Utløpstunnelen blir ca m lang med et tverrsnitt på ca 16 m 2. Utløpet i Terråkelva vil være dykket. Detaljplanlegging av tunneltraseen er ikke gjennomført Veier Adkomsten til kraftstasjonen forutsetter at det bygges en atkomstveg fra riksveg 801 ved Fallbekkvatnet og frem til adkomsttunnelen. Anleggsvegen vil bli ca 2 km lang. Se for øvrig figurer for beskrivelsen for alternativ C Kraftlinjer Det vises til beskrivelser for alternativ C Steintipper Det vil bli sprengt ut ca tfm 3 masser. Dette blir ca tam 3. Dersom det er mulig skal mest mulig av massene benyttes til samfunnsnyttige formål som vegbygging, kommunale foretak osv. Det er likevel laget en plan for deponering av massene dersom det viser seg at det vil være vanskelig å bruke massene til andre formål. Ved deponering vil jorda bli tatt av, massene vil bli deponert og planert, og jorda legges tilbake og eventuell tilsåing utføres. Beliggenhet for tippen er den samme som for alternativ C. Se figurene for alternativ C for nærmere detaljer Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil kunne bli behov for fyllingsmasser i forbindelse med bygging av adkomstveg til kraftstasjonen. Alternativt vil tunnelmassene kunne benyttes Kraftproduksjon Med utgangspunkt i hydrologiske data og planlagte reguleringsmagasin er kraftproduksjonen beregnet ved hjelp av VanSimTap. I de to neste tabellene er kraftproduksjonen beregnet for hele kraftverket og fordelt på sommer og vinter. Tabell 23 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. D (med Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 23,6 GWh 13,4 GWh 37,0 GWh NTE Energiutvikling 56

57 Tabell 24 Beregnet kraftproduksjon for Terråk kraftverk, alt. D (uten Storvatnet) Sommer Vinter Sum produksjon 21,8 GWh 12,3 GWh 34,1 GWh Manøvreringsreglement Det er foreslått minstevannføring som baserer seg på 5 persentil vannføring i sommersesong og vintersesong fra datagrunnlaget, skalert til det enkelte slipp-punkt (Tabell 25). Minstevannføringen er videre behandlet under avbøtende tiltak knyttet til hvert enkelt fagtema i KU. Tabell 25 Forslag til minstevannføring i Terråkelva, alt. D Periode m 3 /s , , ,20 Minstevannføringen vil sikre en godt synlig sommervannføring i Terråkelva. Og den skal være tilstrekkelig til å ivareta økologiske forhold i vassdraget. I svært tørre perioder vil minstevannføringen sikre en større vannføring i elva enn naturlig. Restfeltet mellom Mellavatnet og Hellifossen er på 17,3 km². Dette vil bidra til at en fortsatt får en rimelig grad av vannstands- og vannføringsvariasjon i elva fra Hellifoss og nedover. Det er ikke forutsatt minstevannføring fra Storvatnet. Restfeltet bidrar med 47 % av vannføringen i Brudesløret ved Storåas utløp i Kollbotnet Innvunnet og utbygd kraft En utbygging i Terråkvassdraget vil bidra til utbygd og innvunnet kraft. Den utbygde kraften bestemmes av regulert vannføring og median reguleringskurve for vassdraget. Innvunnet kraft bestemmes av regulert vannføring med fradrag for alminnelig lavvannføring og bestemmende reguleringskurve for vassdraget. For beregning av innvunnet og utbygd kraft legges reguleringskurve for Åbjørvatn for perioden til grunn. Tabell 26 Beregningsgrunnlag for innvunnet og utbygd kraft Årstilsig for Terråk kraftverk 142,23 mill.m 3 Vannføring, Q 4,67 m 3 /s Magasinvolum 7,7 mill.m 3 Brutto fallhøyde, H fall 121,63 M Feltareal, A 57,0 km 2 Alminnelig lavvannføring, q alm 4,5 l/s*km 2 Magasinprosent 5,4 % Reguleringsgrad bestemmende år, Reg best 19 % Reguleringsgrad median år Reg med 35 % I henhold til NVEs formel for beregning av kraftgrunnlag får vi følgende for innvunnet og utbygd kraft: NTE Energiutvikling 57

58 Innvunnet kraft Regulert vannføring, Q reg = (Reg best Q) (q alm A) = 0,19 4,67 m 3 /s 0,0045 m 3 /s km 2 57,0 km 2 = 0,63 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende for innvunnet kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall 13,33 = 0,63 121,63 13,33 = nat.hk Utbygd kraft Regulert vannføring, Q reg = Reg med Q) = 0,35 4,37 m 3 /s = 1,63 m 3 /s Innsatt i formel for beregning av naturhestekrefter gir dette følgende utbygd kraft: Kraftgrunnlag = Q reg H fall x 13,33 = 1,63 121,63 13,33 = nat.hk Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er delvis basert på Kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg NVE Håndbok samt egne erfaringstall. Priser fra NVEs håndbok justert i henhold til NVE- Notat Kostnadsindekser vannkraftanlegg av , samt indeksjustert for perioden januar 2007 juli Tabell 27 Kostnadsoverslag for Terråk kraftverk, alt. D Anleggsdel Sum mill. kr Reguleringsanlegg, inntak 5,7 Overføringsanlegg 4,0 Driftsvannvei 47,5 Kraftstasjon, bygg 24,2 Kraftstasjon, maskin / elektro 28,5 Transportanlegg, anleggskraft 4,5 Kraftlinje 4,0 Tiltak, terskler, landskapspleie 0,5 Planlegging og administrasjon 10,5 Diverse og uforutsett 11,9 Finansiering 8,1 Sum 149,4 Dette gir en utbyggingskostnad på 4,04 kr / kwh. En utbygging uten overføring og regulering av Storvatnet gir en utbyggingskostnad på 4,19 kr / kwh. NTE Energiutvikling 58

59 4.4 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen (Figur 35) vil være like for de tre alternativene. Mulig ankebehandling er lagt inn i konsesjonsbehandlingen. ID Aktivitetsnavn 1 Høring/melding 2 Konsekvensutredni ng 3 Utarbeidelse av søknad 4 Konsesjonsbehandling 5 Prosj ekteri ng 6 Bygging Figur 35 Fremdriftsplan for Terråk kraftverk, alt. A, C og D 4.5 Oppsummering alternativ A, C og D Tabellene nedenfor sammenstiller ulike forhold og parametre for alternativ A, C og D. Tabell 28 Oppsummering over tekniske forhold knytet til de ulike utbyggingsalternativene Alt. Reguleringer Overføringer Bekkeinntak A C D Storvatnet Mellavatnet Storvatnet Mellavatnet Storvatnet Mellavatnet Nervatnet Storvatnet Gammelsagelva Tverråa Inntak tilløpstunnel Mellavatnet Kraftstasjoner Breivika i Sørfjorden Storvatnet Tverråa Mellavatnet Terråk II (Hellifossen) Storvatnet Storvatnet Nervatnet Terråk II (Hellifossen) Tabell 29 Sammenstilling av ulike parametre for alternativ A, C og D med Storvatnet Med minstevannføring Uten minstevannføring Alt. Installert effekt Produksjon Kostnad Produksjon Kostnad MW GWh kr / kwh GWh kr / kwh A 15,4 59,8 3,72 64,6 3,44 C 12,2 46,2 4,95 49,9 4,58 D 9,67 37,0 4,04 39,7 3,76 Tabellen over viser at slipp av minstevannføring vil utgjøre et produksjonstap på ca 5 GWh eller ca 8 % for alternativ A, ca 4 GWh (ca 8 %) for alternativ C og ca 3 GWh (ca 7 %) for alternativ C. Utbyggingskostnaden er en funksjon av produksjonen og reduseres tilsvarende dersom produksjonen økes. Dersom Storvatnet utelates fra utbyggingsplanene vil produksjonen gå ytterligere ned. Produksjonsgevinsten ved Storvatnet vil kompensere for tap av produksjon ved slipp av minstevannføring. NTE Energiutvikling 59

60 Kostnad [mill. kroner] kr/kwh Terråk kraftverk Tabell 30 Sammenstilling av ulike parametere for alternativ A, C og D uten Storvatnet Med minstevannføring Uten minstevannføring Alt. Installert effekt Produksjon Kostnad Produksjon Kostnad MW GWh kr / kwh GWh kr / kwh A 15,4 53,8 4,00 58,8 3,66 C 12,2 41,9 5,21 45,2 4,83 D 9,67 34,1 4,19 36,7 3,89 Ut fra produksjonskapasitet og økonomi er det rimelig klart at alternativ A, NTEs hovedalternativ, har den laveste utbyggingskostnaden. Dersom Storvatnet utelates vil fortsatt alternativ A være det beste alternativet. Alternativ C (med og uten Storvatnet) har en utbyggingskostnad på ca 5 kr/kwh. Det er for høyt til at NTE, på nåværende tidspunkt, vurderer en utbygging etter dette alternativet. Alternativ D (med og uten Storvatnet) har en utbyggingskostnad like i overkant av 4 kr/kwh. Det er også et noe høyt kostnadsnivå, men vil fortsatt kunne være aktuelt å bygge ut. Alternativ A vil bidra med ca 29 % høyere kraftproduksjon enn alternativ C, og ca 60 % høyere kraftproduksjon enn alternativ D (hhv 28 % og 58 % dersom Storvatnet utelates). Ut fra dette konkluderes det med at en utbygging etter alternativ A med regulering og overføring av Storvatnet er foretrukket fra NTEs side. Figuren under viser en grafisk fremstilling av kostnad og utbyggingskostnad for de tre alternativene med og uten Storvatnet. Oversikt over kostnader for alternative utbygginger i Terråk Kostnadene er basert på NVE og er justert for prisstigning i Notat fra NVE av , samt indeksjustert for perioden januar juli 2008 Kostnad [mill. kroner] Utbyggingskostnad [kr/kwh] Alt. A Alt. A uten Storvatn Alt. C Alt C uten Storvatn Alt. D Alt. D uten Storvatn Figur 36 Kostnad og utbyggingskostnad alternative utbygginger med og uten Storvatnet NTE Energiutvikling 60

61 5 Konsekvensutredning Plan- og bygningslovens kap. VII-a stiller krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for utbyggingstiltak som kan ha vesentlig virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Planen for Terråk kraftverk faller inn under disse bestemmelsene. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 gir videre utdyping av arbeidet knyttet til utarbeiding og saksbehandling av konsekvensutredninger. Videre er NVEs veileder nr. 1/98 del V førende for konsekvensutredningsarbeidet. NTE har mottatt konsekvensutredningsprogram (KUP) fra NVE av 26. oktober 2007 (bilag 1-1). Utredningsprogrammet for Terråk kraftverk presiserer at det skal utredes 3 hovedalternativ for utbygging av Terråk kraftverk i tråd med alternativene beskrevet i meldingen for kraftverket (Alternativ A, C og D). Alle alternative skal utredes med og uten regulering og overføring av Storvatnet. Kapitlene inneholder et sammendrag av konsekvensutredningene for hvert enkelt fagtema. Det vil i tilknytning til de ulike fagtema bli lagt vekt på å presentere status- og verdivurderinger for temaet, videre omfang og konsekvenser. Fagutreder presenterer i tillegg forslag til avbøtende tiltak. Dette kan være tiltak av generell karakter som ikke gir endringer i konsekvensgraden, eller andre tiltak av mer spesifikk art som vil gi reduksjon i konsekvensgrad. Også behovet for oppfølgende undersøkelser er foreslått av fagutreder. Det er alltid fagutreders fremstilling som presenteres. Tiltakshaver har for enkelte av konklusjonene og forslag til avbøtende tiltak, gjort egne vurderinger og kommentarer som er fremstilt i tekstbokser. Dette vil gjøre det enkelt for leser å skille mellom fagutreders og NTEs vurderinger. Fullstendige konsekvensutredninger for hvert enkelt fagtema presenteres som vedlegg til søknaden. NTE Energiutvikling har skrevet kapittel 5.8 Samfunnsmessige virkninger. Kapitlet er skrevet med utgangspunkt i tidligere erfaringer fra tilsvarende prosjekt. NTE Energiutvikling 61

62 5.1 Landskap Avgrensing av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter området som blir direkte berørt av planene for nytt Terråk kraftverk, og det området hvor det forventes at opplevelsen av landskapet blir påvirket av inngrepene i vesentlig grad Overordnede landskapstrekk Den øvre delen av undersøkelsesområdet ligger i landskapsregion 35: Lågfjellet i Nordland og Troms, en samlegruppe for lav- og mellomalpine fjellområder i innlandet i Nordland og Troms. Til forskjell fra kystfjellene har landskapets hovedformer et tydelig avrundet preg, ofte med en veksling mellom paleiske fjellformer, vidder og åser. Fjelltoppene har for det meste en høyde opp mot 600 meter over havet. Løsmassedekket er for det meste tynt. Stillestående og rennende vann har ofte stor visuell betydning. Lavereliggende deler av undersøkelsesområdet hører til landskapsregion 25: Fjordbygdene i Møre og Trøndelag (landskapsregionen strekker seg i inn i søndre deler av Nordland). Typisk for denne delen av undersøkelsesområdet er langsmale fjordløp med bratte skogkledde landsider. I områdene innerst i fjordene preger skogen landskapet i langt større grad enn landskapet lenger ut mot kysten. Begge landskapsregionene vi finner i undersøkelsesområdet er vanlige i landsdelen. Figur 37 Bilde fra Stillelva og ut mot fjorden ved Terråk sentrum NTE Energiutvikling 62

63 Figur 38 Bilde fra Storvatnet sett fra lufta i retning sør Verdivurdering av landskapsområdene Undersøkelsesområdet er i tabellen under delt inn i fire landskapstyper (LT) og sju landskapsområder som er verdivurdert og vurdert i forhold til NIJOS sine kriterier for urørthet (Tabell 31). Tabell 31 Landskapsområder med landskapstyper, verdi og urørthetsklasse Landskapsområde Landskapstype Verdi Urørthetsklasse Terråkelva LT 3: Storformet u- Middels III (landskapsområder med Stillelva dal under tregrensen (B2) småskala naturinngrep) Nervatnet LT 3: Storformede u- Middels III (landskapsområder med daler under tregrensen (B1) småskala naturinngrep) Mellavatnet LT 4: Storformede u- Middels IV (landskapsområder med Sørvatnet med daler over tregrensen (B2) betydelige naturinngrep) Tverråa og Elseburdalen Storvatnet LT 2 Lågfjellplatå Middels (B1) I (landskapsområder med villmarkspreg) Dorgtjørnan Storåa LT 2 lågfjellsplatå Middels / stor (B1/A2) II (landskapsområder med ubetydelige naturinngrep) Kollbotnet LT 1 smale fjordløp og fjordbotner Middels (B1) IV (landskapsområder med betydelige naturinngrep) Sørfjorden LT 1 smale fjordløp og fjordbotner Middels (B2) IV (landskapsområder med betydelige naturinngrep) NTE Energiutvikling 63

64 5.1.4 Konsekvenser Anleggsfasen må forventes å vare i 2 år. Inngrepene i anleggsperioden vil oppfattes som langt mer dominerende, synlige og skjemmende enn i situasjonen i driftsfasen. Erfaring fra andre prosjekter har vist at sår fra anleggsarbeidet kan minimeres gjennom god detaljplanlegging, tydelige miljøkrav og oppfølging gjennom anleggsfasen. I det følgende er det konsekvenser i driftsfasen som er vurdert. De varige konsekvensene for landskap som følge av anleggsfasen er omtalt under konsekvenser i driftsfasen Utbyggingsalternativ A Konsekvenser i delområdet Terråkelva Stillelva Ved utbygging etter alternativ A vil vannføringen i Terråkelva bli redusert på strekningen fra utløpet i fjorden ved Terråk og opp til Stillelva, og fra Hellifossen og opp til Nervatnet. Ut over den reduserte vannføringen vil det ikke være fysiske inngrep i området ved utbygging av alternativ A. Konsekvenser i delområdet Mellavatnet Sørvatnet med Tverråa og Elseburdalen Fossen nedenfor Mellavatnet er et verdifullt og godt synlig landskapselement som vil få sterkt redusert vannføring og dermed sterkt redusert opplevelsesverdi ved utbygging av alternativ A. Det bygges bekkeinntak i Tverråa med redusert vannføring nedstrøms inntaket. I seg selv er dette et relativt beskjedent inngrep som først og fremst vil påvirke opplevelsen av nærområdet, men redusert vannføring nedstrøms inntaket vil oppleves t. Regulering av Mellavatnet vil være positivt for landskapet da vannstanden vil ligge på eller over dagens vannstand det meste av tiden. Inntak for tilløpstunnel med tilhørende kanal flomvoller og lukehus (Figur 39), vil derimot oppleves som et uheldig landskapselement i området. Det samme vil overføringsarrangementet fra Storvatnet til Elseburdalen som vil medføre til dels store tekniske inngrep i et område som i dag framstår som inngrepsfritt. Økt vannføring i Elseburdalen vil føre til at det graves ut en mer markert bekk i dalen. Sørvatnet vil få økt vanngjennomstrømning ved overføring av Storvatnet til Terråkvassdraget. Dette vil ikke gi synlige endringer i landskapsbildet. Figur 39 Kanal og inntak vest for Mellavatnet. NTE Energiutvikling 64

65 Konsekvenser i delområdet Storvatnet Storvatnet vil reguleres med ca. 5 meters senkning. Området vil endre karakter som en følge av reguleringen ettersom vatnet er det sentrale landskapselementet i området. Figur 40 viser dagens situasjon, og Figur 41 og Figur 42 viser visualiseringer av inngrepene ved hhv HRV og LRV. Situasjonen som er illustrert ved LRV (Figur 42) er ikke reell i forhold til sesong, idet dette aldri vil være den reelle situasjonen om sommeren. Full nedtapping vil eventuelt bare finne sted i løpet av vintersesongen. Figur 40 Storvatnet - dagens situasjon Figur 41 Visualisering av inngrepene i nordøstenden av Storvatnet ved HRV Figur 42 Visualisering av inngrepene ved nordøst enden av Storvatnet ved LRV. NTE Energiutvikling 65

66 Konsekvenser i delområdet Dorgtjørnan Storåa Vannføringen i Storåa vil bli betydelig redusert etter utbygging. Konsekvenser i delområdet Kollbotnet Det er først og fremst den reduserte vannføringen i Brudesløret som vil påvirke landskapsbildet i dette området. I snitt vil vannføringen i fossen over året være i underkant av halvparten av dagens vannføring. Brudesløret er et verdifullt landskapselement som vil bli redusert ved utbyggingen. Figur 43 Brudesløret med 3,2 m 3 /s ( ) Konsekvenser i delområdet Sørfjorden Gammelsagelva, som naturlig renner ned til Sørfjorden, tas inn som bekkeinntak med en ca. 210 m lang sjakt ned på tilløpstunnelen. Dette vil i liten grad påvirke landskapsbildet i området. Det etableres et massedeponi som vil ligge omgitt av granskog, slik at det kun vil være synlig fra fylkesveien langs fjorden på en relativt begrenset strekning. Fra selve fjorden og fra de veiløse områdene på nordsiden av fjorden vil imidlertid inngrepene være godt synlige Alternativ C Konsekvenser i delområdet Terråkelva Stillelva Vannføringen i Terråkelva nedstrøms Hellifossen vil være uendret ved utbygging av alternativ C. Oppstrøms Hellifossen (og i selve fossen) vil vannføringen bli sterkt redusert, som beskrevet under omtalen av alternativ A. Kraftstasjonen vil anlegges i fjell med utløp nedstrøms Hellifossen. Det anlegges en permanent atkomstvei fra Furumo ved fylkesvei 801 via østsiden av Hellifossmyra og inn til en tunnelportal og massedeponi på vestsiden av Terråkelva. Deponiet vil være vanskelig å tilpasse stedets form og landskapselementer, først og fremst fordi vegetasjonen i mange år vil skille seg sterkt fra de omkringliggende områdene. NTE Energiutvikling 66

67 Figur 44 Dagens situasjon i området for kraftstasjon og massedeponi ved Hellifoss sett fra lufta. Figur 45 Visualisering av massedeponi vest for elva, atkomstvei og kraftstasjon ved Hellifoss. NTE Energiutvikling 67

68 Konsekvenser i delområdene Nervatnet, Mellavatnet Sørvatnet med Tverråa og Elseburdalen, Storvatnet, Dorgtjørnan Storåa og Kollbotnet For disse områdene vil tiltakene og konsekvensene i området vil være de samme som for alternativ A. Konsekvenser i delområdet Sørfjorden Landskapet i området vil ikke bli påvirket av alternativ C Alternativ D Konsekvenser i delområdet Nervatnet I alternativ D vil Nervatnet brukes som inntaksmagasin for kraftverket. Magasinet reguleres ca. 2 meter ved senking sammenliknet med dagens vannstand. Reguleringssonen vil oppleves som et iøynefallende og uheldig inngrep som vil være godt synlig fra stien på vestsiden av vannet. Regulering av Nervatnet vil likevel framstå som mindre dramatisk enn for eksempel regulering av Storvatnet da reguleringen i Nervatnet er mindre omfattende, og da området fremdeles har synlige spor etter tidligere regulering. Konsekvenser i delområdene Terråkelva Stillelva, Mellavatnet med Tverråa og Elseburdalen, Storvatnet, Dorgtjørnan/Storåa, Kollbotnet, Sørfjorden For alternativ D vil tiltakene og konsekvensene i disse delområdene være de samme som for alternativene A og C Oppsummering og rangering Tabell 32 Konsekvenser - oppsummering og rangering Landskapsområde Alternativ A Alternativ C Alternativ D Terråkelva Stillelva Middels konsekvens Stor - middels konsekvens Stor middels konsekvens Nervatnet Ingen konsekvens Ingen konsekvens Middels konsekvens Mellavatnet Sørvatnet med Tverråa og Elseburbekken Middels konsekvens Middels konsekvens Middels konsekvens Storvatnet Stor - middels konsekvens Stor - middels konsekvens Stor middels konsekvens Dorgtjørnan-Storåa Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Kollbotnet Middels konsekvens Middels konsekvens Middels konsekvens Sørfjorden Liten Ingen konsekvens Ingen konsekvens konsekvens Samlet vurdering Middels Middels Middels konsekvens konsekvens konsekvens NTE Energiutvikling 68

69 Utelatelse av Storvatn-overføringen Dersom Terråk kraftverk bygges uten at Storvatnet blir overført til Terråkvassdraget, vil konsekvensene reduseres for alle alternativ. I driftsfasen vil konsekvensgraden endres som følger: Konsekvensene av alt. A reduseres til middels /små e Konsekvensene av alt. C reduseres ikke Konsekvensene av alt. D reduseres ikke Bruk av Nervatnet for å få vann i Terråkelva i ekstreme tørkeperioder NVE har bedt om å få vurdert konsekvensene av å tappe vann fra Nervatnet i perioder om sommeren med ekstrem tørke i Terråkelva. Dette gjelder kun ved bygging etter alt. A og C. Dette vil bety noe økning i vannføringen nedstrøms Nervatnet. Samtidig vil nedtapping av Nervatnet i sommerhalvåret være t for landskapsopplevelsen ved Nervatnet. Det vil bli synlige reguleringssoner langs Nervatnet, og dette vil oppleves som skjemmende for folk som ferdes i området. En slik nedtapping vil kun skje i situasjoner som opptrer sjelden, dvs. sannsynligvis sjeldnere enn en gang hvert år. Landskapet vil påvirkes i korte perioder de gangene dette tiltaket gjennomføres. Konsekvensene for landskap vil ikke endres for alternativ A og C Forslag til avbøtende tiltak Forutsatte tiltak Det er forutsatt minstevannføring fra Mellavatnet i alt. A og C, og fra Nervatnet i alt. D. Minstevannføringen skal sikre at det alltid går vann i elva. Større minstevannføring i Terråkelva vil være positivt for landskapsbildet, men veid opp mot kostnaden i form av tapt produksjon, er den landskapsmessige nytten av økt minstevannføring trolig liten. Tabell 33 Forslag til minstevannføringer fra inntaket i Mellavatnet (Alt A og C) og Nervatnet (Alt D) Periode Alt. A, m 3 /s Alt. C, m 3 /s Alt. D, m 3 /s ,41 0,28 0, ,30 0,28 0, ,15 0,15 0,20 Tabell 34 Forslag til minstevannføringer fra inntaket i Tverråa (alt A og C) Periode Alt. A, m3/s Alt. C, m3/s Alt. D, m3/s ,1 0,1 Ikke aktuelt Det er i tillegg forutsatt at arealutnyttelsen i kraftstasjonsområdet og de permanente veiene skal være så god som mulig for å ta vare på skog. Veier skal legges i terrenget på en måte som skader naturmiljøet i minst mulig grad. Massedeponier skal arronderes, og tipper skal tilsås og revegeteres. Mulige tiltak Som en del av entreprenørkontrakten (anleggsfasen) bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Minstevannføring fra Storvatnet / i Storåa (alternativ A) ville være positivt for landskapet i Dorgtjørnan - Storåa og Kollbotnet, men de inngrep som må til i utløpet NTE Energiutvikling 69

70 av Storvatnet for å kunne slippe minstevannføring, ville medført et stort inngrep og betydelig større konsekvenser enn nytten av minstevannføringen. Større minstevannføring i Terråkelva vil være positivt for landskapsbildet, men veid opp mot kostnaden i form av tapt produksjon, er den landskapsmessige nytten av økt minstevannføring trolig liten. Tiltak for å hindre uønskede virkninger av utgravninger / erosjon i Elseburdalen bør vurderes. Portalbygg ved tunnelpåhugg, lukehus og dammer er særlige viktige elementer hvor det bør stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet. Midlertidig anleggesveg i Mellavatnet bør legges under HRV. Ved anlegging av kanal, inntak og lukehus vest for Mellavatnet bør bunnen av kanalen benyttes som anleggsvei. Ved utbygging av alternativ A bør muligheten for å sikre et område med skog omkring massedeponiet for visuell skjerming (Breivika) vurderes i arbeidet med detaljplanleggingen. Muligheten for å benytte Sørfjorden som deponi for masser fra sprenging av tunnel bør vurderes nærmere dersom de økte transportkostnadene utgjør en liten del av de totale utbyggingskostnadene. Østre alternativ for massedeponi ved Hellifoss anbefales for alternativ C og D. Tilsåing med nøysomme gressarter og eventuell gjødsling de første årene etter tilsåing bør vurderes i forbindelse med arealbruksplan (detaljplanfasen). Tiltakshavers kommentarer I tilknytning til entreprenørkontrakten vil det bli utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram (MOP) Det vil ikke bli prioritert minstevannføring i Storåa ut fra konsekvenser knyttet til inngrep for minstevannføringsarrangement. Minstevannføringen i Terråkelva foreslås beholdt som vist i Tabell 33 og Tabell 34. For å unngå store e visuelle konsekvenser ved nedtapping av Storvatnet, skal vannstanden i barmarkssesongen være maksimum 1.5 m under HRV. Dersom tiltak i Elseburdalen vil hindre erosjon, vil dette vurderes. Ved utforming av tunnelpåhugg, lukehus og dammer, vil det bli lagt på arkitektoniske løsninger som er tilpasset landskap og omgivelser. Midlertidig anleggsvei langs Mellavatnet vil bli lagt slik at landskap og natur blir minst mulig t belastet. Kanalen fra inntaket ved Mellavatnet vil bli benyttet som anleggsvei. Ved anlegg av massedeponi i tiknytning til Alternativ A, vil det bli satt igjen nok vegetasjon slik at skjerming blir tilfredsstillende. Tiltakshaver ønsker ikke å benytte Sørfjorden som massedeponi primært ut fra ønsket om å benytte massene til samfunnsnyttige formål. Tiltakshaver har i utgangspunktet prioritert det vestre alternativ for massedeponi ved Hellifoss. Dette ut fra forhold som er knyttet til transport både til og fra deponi og beliggenhet i forhold til adkomstvei til Hellifoss, samt at tiltakshaver har tro på at det er mulig å legge et deponi på vestesiden som er tilfredsstillende landskapstilpasset og som ikke forringer opplevelseskvalitetene i området. Revegetering av anlegget vil bli utført på best mulig måte ut fra mulighetene området gir. Dette vil forankres i en plan som ivaretar disse forhold. NTE Energiutvikling 70

71 5.2 Kulturminner og kulturmiljø Avgrensing av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter området som blir direkte berørt av planene for nytt Terråk kraftverk, og det området hvor det forventes at opplevelsen av landskapet blir påvirket av inngrepene i vesentlig grad Områdets historiske utvikling Det er ikke kjent funn fra steinalder, men fra jernalder er det registrert løsfunn i et grustak i Breivika samt to gravrøyser ved Terråkelvas utløp ved Terråkodden. I historisk tid er influensområdets kulturhistorie preget både av samisk og norrøn bosetning. I disse indre fjordstrøkene har den norrøne bofaste befolkningen i historisk tid hovedsakelig holdt til nede ved fjorden. Fjellområdene har hovedsaklig vært benyttet av en samisk befolkning som har drevet tradisjonell nomadisk reindrift. Utmarksområdene har dannet grunnlaget for industristedet Terråk, der skogsdrift, sagbruk og trevareindustri har foregått i regi av familien Plahte i nesten 100 år. Industriens behov for kraft medførte at vannkraften i nedre del av Terråk ble utnyttet allerede tidlig på 1900-tallet. Fremdeles står gamle tre-turbinrør og gamle dammer langs vassdraget. Terråk har vokst fram fra å være et gårdsbruk i tidsrommet til å bli industristed og kommunesenter i løpet av 1900-tallet. Potensial for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner Fornminner Samlet vurderes potensialet for å avdekke ikke-kjente fornminner som noe under middels. Samiske kulturminner eldre enn 100 år Samlet sett vurderes potensialet for å avdekke ikke kjente samiske kulturminner eldre enn 100 år som over middels Verdivurdering kulturminner og kulturmiljø Følgende kulturhistoriske lokaliteter er identifisert i undersøkelsesområdet: Tabell 35 Kulturhistoriske lokaliteter med verdibeskrivelse Kulturhistoriske lokaliteter Beskrivelse Verdi Det samiske Materielle og immaterielle kulturminner knyttet til Middels kulturlandskap nomadisk reindrift Terråk Tettsted med gårdsdrift og industri, automatisk Liten/middels fredete kulturminner Terråkelva Utmarksminne, industriminner knyttet til vannkraft Middels Terråkseteren Utmarksminne knyttet til gårdsdrift Liten Tønna Kulturminne knyttet til friluftsliv Middels Breivika Gårdsmiljø Middels NTE Energiutvikling 71

72 Figur 46 (til venstre) Inntaksdam Kvernfossen. Bygget tidlig på 1930-tallet Figur 47 (til høyre) Reguleringsdam Stillelva fra første halvdel av 1930-tallet Figur 48 (til venstre) Kombinert mur- og trebukkedam i nordenden av Mellavatnet Figur 49 (til høyre) Turbinrør i treverk langs Terråkelva fra siste halvdel av 1930-tallet Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsaktiviteten vil ikke få merkbare konsekvenser for registrerte kulturminner og kulturmiljø, men kan virke forstyrrende på dagens reindrift og således til en viss grad virke inn på det samiske kulturlandskapet som planområdet er en del av. Det er dessuten potensial for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner langs alle anleggsvegene som bygges. I arealet til den midlertidige anleggsvegen som inngår i alternativene A og C er potensialet for å finne ikke-kjente automatisk fredete kulturminner over middels Konsekvenser i driftsperioden Alternativ A Det ikke kjent automatisk fredete kulturminner eller andre vedtaksfredede kulturhistoriske lokaliteter i området som vil bli berørt av tiltaket. Potensialet for å avdekke ikke-kjente fornminner er vurdert som noe under middels. NTE Energiutvikling 72

73 Konsekvenser for det samiske kulturlandskapet Den historiske lesbarheten i det samiske kulturlandskapet vil reduseres noe, selv om ingen samiske kulturminner blir direkte berørt av tiltakene. Mellavatnet vil foregå i et område som allerede er påvirket av denne type inngrep og som ut fra eksisterende dokumentasjon er mindre verdifullt som samisk kulturlandskap. Konsekvenser for Terråkelva som utmarksminne og industriminne Terråkelva er definert som et utmarksminne og et industriminne knyttet til vannkraft. Restene etter tidligere tiders kraftutbygging vil ikke bli fysisk berørt av alternativ A, med unntak av dammen i Mellavatnet som skal rehabiliteres / fornyes. Det er lagt opp til at eksisterende dam som er en kombinasjon av en steinfyllingsdam og en trebukkedam erstattes med en betong gravitasjonsdam. Dette vurderes som t for kulturminnet. Konsekvenser for gårdsmiljøet Breivika Avstanden til massedeponi er så vidt stor at tiltakets omfang og konsekvens vurderes som liten for gårdsmiljøet Breivika. Konsekvenser for øvrige kulturhistoriske lokaliteter Opplevelsen av tettstedet Terråk med gårdsdrift og industri, automatisk fredete kulturminner vil i ikke bli berørt av redusert vannføring i Terråkelva. Alternativ C Tiltakene ved Hellifossen vil kunne bryte opp noe av sammenhengen i landskapet langs elva, og i så måte påvirke lesbarheten av Terråkelva som industrielt kulturminne. Kulturmiljøet Breivika vil ikke bli påvirket av alternativ C. For øvrig er det liten forskjell mellom alternativ A og C når det gjelder påvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Alternativ D Terråkseteren ligger ved Nervatnet som ved utbygging av alternativ D vil brukes som inntaksmagasin for kraftverket og reguleres ca 2 meter ved senking sammenliknet med dagens vannstand. Opplevelsesverdien og den historiske sammenhengen mellom kulturminnet og omgivelsene vil bli noe redusert. For øvrige kulturhistoriske lokaliteter vurderes alternativ D å ha de samme konsekvensene som alternativ C. NTE Energiutvikling 73

74 Oppsummering og rangering Tabell 36 Konsekvenser - oppsummering og rangering Kulturhistorisk lokalitet Alternativ A Alternativ C Alternativ D Det samiske kulturlandskapet Materielle og immaterielle kulturminner knyttet til nomadisk reindrift Terråk Tettsted med gårdsdrift og industri, automatisk fredete kulturminner Terråkelva. Utmarksminne, industriminner knyttet til vannkraft Terråkseteren Utmarksminne knyttet til gårdsdrift Tønna Kulturminne knyttet til friluftsliv Breivika Gårdsmiljø Samlet vurdering Middels konsekvens Middels konsekvens Middels konsekvens Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig / liten konsekvens Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten konsekvens Liten konsekvens Ubetydelig Liten konsekvens Ubetydelig Liten konsekvens Forslag til avbøtende tiltak Dersom dammen i Mellavatnet kan klassifiseres i sikkerhetsklasse 1, anbefales det at dammen bygges som en trebukkedam i stedet for betongplate. For øvrige avbøtende tiltak vises det til tema landskap. Tiltakshavers kommentarer Det antas at dammen i Mellavatnet vil bli en dam i sikkerhetsklasse 2. Dette begrenser mulighetene for tekniske løsninger, men tiltakshaver er åpen for å vurdere fasaden på dammen ut fra faglige innspill fra kulturminnemyndighetene. Tiltakshaver har vært i kontakt med Nordland Fylkeskommune og Sametinget med tanke på 9-undersøkelser (undersøkelsesplikt etter kulturminnelovens 9) og registreringer av samiske kulturminner i NTE Energiutvikling 74

75 5.3 Friluftsliv og reiseliv Influensområde Influensområdet strekker seg fra Terråkelva og Storåas utløp i sjøen til utkikkspunktene på fjelltoppene som omkranser vassdraget. I tillegg er området ved Saltbunesodden i Sørfjorden og Kollbotnet en del av influensområdet. Influensområdet begrenses til områder hvor endret vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet Områdebeskrivelse og verdivurdering Deler av influensområdet ligger i et såkalt inngrepsfritt område, etter Direktoratet for Naturforvaltning sin definisjon (DN, 2003). I denne saken er det imidlertid ikke riktig å kalle området inngrepsfritt. Både Mellomvatnet og Nervatnet har vært regulert siden tidlig på forrige århundre, og i Mellomvatnet er det permanente reguleringssoner etter at dammen ble revet i I Nervatnet er det i dag lite som synes av reguleringen, som også her foregikk fram til I nedre deler av Terråkelva står det fortsatt rester etter flere dammer, vannveier, kraftstasjon og ventilhus. Samtidig har den opprinnelige utnyttelsen av vassdraget til kraftproduksjon og friluftslivsbruken av området fungert side om side. I følge Terråk Jeger og Fiskeforening er området lett tilgjengelig, og mye brukt til friluftsliv av personer fra lokalsamfunnet i Bindal kommune, og spesielt Terråksamfunnet. Bruken er i stor grad knyttet til fiske, jakt, bærplukking og fotturer Friluftsliv i influensområdet Hele det berørte området klassifiseres i kategorien større turområder med tilrettelegging (etter DN sin håndbok 25, 2004). For områdebeskrivelse og verdivurdering deles det likevel inn i fem delområder Terråkelva fra utløpet i Sørfjorden til Hellifoss inkludert Fallbekkvatnet. 2. Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet 3. Fjellområdet i Terråkmarka (Mellavatnet, Sørvatnet, Tverråa og nedre del av Elseburdalen) 4. Storvatnet inkludert øvre del av Elseburdalen og Storåa 5. Kollbotnet og Sørfjorden , Kilometer Figur 50 Inndeling av influensområdet i 5 delområder NTE Energiutvikling 75

76 Terråkelva fra utløpet i Sørfjorden til Hellifoss inkludert Fallbekkvatnet Delområdet er lett tilgjengelig og benyttes til ulike aktiviteter, i hovedsak om sommeren. Det har en del spesielle natur- og kulturhistoriske opplevelseskvaliteter, er en viktig innfartsåre til Terråkmarka, og vurderes å være et friluftsområde av middels verdi. Figur 51 viser elvestrekning i tilknytning til tilrettelagt fiskeplass. Figur 51 Nedre del av Terråkelva. Her er det bygd en nedkjørsel og fiskeplass for rullestolbrukere. Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet Området er lett tilgjengelig og har høy bruksfrekvens. Det er populært å fiske i Nervatnet. Vatnet var tidligere regulert ved inntil 3 m senking, og dagens tilstand er en betydelig forbedring sammenliknet med det som har vært tilfelle inntil reguleringen opphørte for 10 år siden. På bakgrunn av dette vurderes området å ha middels verdi for friluftsliv. Fjellområdet i Terråkmarka (Mellavatnet, Sørvatnet, Tverråa og nedre del av Elseburdalen) Dette delområdet benyttes også en god del til friluftsliv. Det er muligheter for variert bruk i form av jakt, fiske og bærplukking. Delområdet fra Tverråa i nord til Sørvatnet og Svartvatnet i sør vurderes å ha middels verdi som friluftsområde. Storvatnet inkludert øvre del av Elseburdalen og Storåa Storvatnet og området rundt benyttes av få personer, men disse benytter til gjengjeld området ofte. Dette delområdet er tyngre tilgjengelig enn Terråkmarka. Storvatnet inkludert øvre del av Elseburdalen og Storåa vurderes å ha liten til middels verdi som friluftsområde. Kollbotnet og Sørfjorden Området har en del landskapskvaliteter, men er tungt tilgjengelig og brukes lite. Delområdet vurderes å ha liten til middels verdi som friluftsområde Reiseliv i influensområdet På grunn av at området per i dag har liten besøksfrekvens av turister, men anses å ha et fremtidig potensial for utvikling av naturbasert reiseliv, vurderes det til å være av liten til middels verdi for reiseliv. NTE Energiutvikling 76

77 5.3.3 Virkninger og konsekvenser alternativet 0-alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres nye tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite over tid. Berggrunnen her er så fattig at det vil ta veldig lang tid før det etablerer seg vegetasjon i den utvaskede reguleringssonen. Dette vil medføre permanente reguleringssoner i Mellavatnet i lang fremtid Anleggs- og driftsfasen Anleggsfasen vil vare ca 1,5 år og påvirke friluftslivet t i denne perioden. Ved bygging av dammer, terskler, kanaler, anlegging av tipper, veier og riggområder vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være forstyrrende elementer i naturopplevelsen, både i form av støy og visuelt. Terråkelva fra utløpet i Sørfjorden til Hellifoss inkludert Fallbekkvatnet Inngrepene i dette området vil i hovedsak være knyttet til alt. C og D (anleggsfasen), mens vannføringen vil bli mest påvirket i alt. A (driftsfasen). Omfanget av utbyggingen i anleggsfasen vurderes som ubetydelig til liten ved utbygging etter alt. A og middels ved utbygging etter alt. C eller D. I driftsfasen vurderes omfanget av alle alternativ som middels. Anleggsfase Driftsfase : Utbygging etter alt A vurderes å gi ubetydelig til liten konsekvens for områdets kvalitet for friluftsliv. Utbygging etter alt. C eller D vurderes å ha middels konsekvens. : Utbygging etter alt A vurderes å gi ubetydelig - middels konsekvens for områdets kvalitet for friluftsliv. Utbygging etter alt. C eller D vurderes å ha middels konsekvens. Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet Dette delområdet er det området som benyttes mest til friluftsliv, dersom hele Terråkmarka/Terråkvassdraget ses under ett. Massedeponiet vil være det største inngrepet etter en utbygging (alt. C og D). Det vil bli liggende i et relativt åpent terreng, og med en utstrekning på hhv. 45 dekar, alternativt 54, vil det bli synlig fra mange utkikkspunkter langs stien opp til Nervatnet. Ved plassering vest for Terråkelva vil ytterkanten av deponiet ligge rett ved stien. De andre inngrepene vil bli lite synlige etter noen år. Det vil bli redusert vannføring på hele elvestrekningen gjennom dette området uansett alternativ, og dette vil oppfattes som t av folk som ferdes langs elva. I tillegg vil sannsynligvis fiskebestanden i elva bli noe redusert pga. bortfall av gyte- og oppvekstområder. Omfanget av utbyggingen i området vurderes som ubetydelig i anleggsfasen og liten i driftsfasen ved utbygging etter alternativ A. Omfanget av utbygging etter alt. C eller D vurderes som middels til stor i anleggsfasen og middels i driftsfasen. Anleggsfase Driftsfase : En realisering av alternativ A vurderes å ha ubetydelig - liten konsekvens i anleggsfasen. Alt. C eller D vurderes å ha middels konsekvens for friluftsliv. : En realisering av alternativ A vurderes å ha liten - middels Konsekvens, mens alt. C eller D vurderes å ha middels konsekvens. NTE Energiutvikling 77

78 Fjellområdet i Terråkmarka (Mellavatnet, Sørvatnet, Tverråa og nedre del av Elseburdalen) Delområdet benyttes mye til friluftsliv. Det er i hovedsak redusert vannføring i Tverråa og Terråkelva som vil merkes etter utbygging. De andre inngrepene vil bli lite synlige etter noen år. Mindre strandsoner i Mellavatnet vil bli positivt for friluftslivet. Omfanget av utbyggingen vurderes som middels i anleggsfasen ved alt. A og C. I driftsfasen vil omfanget av disse alternativene bli liten til middels. Omfanget av alt. D vurderes som liten i anleggsfasen og ubetydelig i driftsfasen. Anleggsfase Driftsfase : En realisering av alt. A eller C vurderes å ha middels konsekvens i anleggsfasen. Alt. D vurderes å ha liten til middels konsekvens for friluftsliv. : En realisering av alt. A eller C vurderes å ha liten - middels konsekvens i driftsfasen, mens alt. D vurderes å ha ubetydelig - liten konsekvens. Storvatnet inkludert øvre del av Elseburdalen og Storåa Det vil bli gjennomført et betydelig terrenginngrep i forbindelse med sprenging / graving av kanal i øvre del av Elseburdalen og sperredam i utløpet av Storvatnet. Omfanget av inngrepene for friluftsliv vurderes som lite til middels t i anleggsperioden og middels t i driftsfasen. Vurderingen er den samme for alle utbyggingsalternativ. Anleggsfase Driftsfase : En utbygging vurderes å ha liten - middels konsekvens for friluftsliv for alle alternativ. : En utbygging vurderes å ha liten - middels konsekvens for friluftsliv for alle alternativ. Kollbotnet og Sørfjorden En utbygging etter alt. A vil bli synlig i form av massedeponi og tunnelpåslag ved Breivika i Sørfjorden. Ved overføring av Storvatnet vil Brudesløret oppfattes som et mindre synlig landskapselement fra utkikkspunkter i Kollbotnet. Omfanget av inngrepene for friluftsliv vurderes som lite t både i anleggsfasen og driftsfasen. Anleggsfase Driftsfase : En utbygging vurderes å ha liten konsekvens for friluftsliv for alle utbyggingsalternativ. : En utbygging vurderes å ha liten konsekvens for friluftsliv for alle utbyggingsalternativ Reiseliv Vurdering av omfanget av tiltakene for reiseliv er i hovedsak den samme som for friluftsliv. Dette er fordi potensialet for utvikling av reiselivet i området knytter seg til naturopplevelse og aktiviteter i naturen. Verdien av området for reiseliv er vurdert som lavere enn for de fleste delområder for friluftsliv, og konsekvensen av en utbygging blir derfor vurdert som mindre. På bakgrunn av vurderinger gjort under kapittel om friluftsliv vurderes en utbygging i området å ha lite t omfang for områdets potensial for reiselivsutvikling. Konsekvensen av en realisering av de planlagte tiltak vurderes som liten for reiseliv. NTE Energiutvikling 78

79 5.3.4 Konsekvensgradering oppsummert Anleggsfase Konsekvensene for friluftsliv i anleggsfasen er gitt i Tabell 37. Tabell 37 Oppsummering av konsekvensene for friluftsliv ved bygging av Terråk kraftverk, anleggsfase Område Alternativ A Alternativ C Alternativ D Terråkelva fra utløpet i Sørfjorden til Hellifoss inkludert Fallbekkvatnet Ubetydelig til liten Middels Middels Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet Ubetydelig til liten Middels Middels Fjellområdet i Terråkmarka (Mellavatnet, Sørvatnet, Tverråa og nedre del av Elseburdalen) Middels Middels Liten til middels Storvatnet inkl. øvre del av Elseburdalen og Storåa Liten Liten til middels Liten til middels Kollbotnet og Sørfjorden Liten Liten Liten Liten til middels Middels Middels til liten Samlet Driftsfase Konsekvensene for friluftsliv i driftsfasen er gitt i Tabell 38. Tabell 38 Oppsummering av konsekvensene for friluftsliv ved bygging av Terråk kraftverk, driftsfase Fagtema/område Alternativ A Alternativ C Alternativ D Terråkelva fra utløpet i Sørfjorden til Hellifoss inkludert Fallbekkvatnet Terråkmarka fra Hellifoss til og med Nervatnet Fjellområdet i Terråkmarka (Mellavatnet, Sørvatnet, Tverråa og nedre del av Elseburdalen) Storvatnet inkl. øvre del av Elseburdalen og Storåa Kollbotnet og Sørfjorden Samlet Middels Middels Middels Liten til middels Liten til middels Liten til middels Middels Liten til middels Middels Middels Ubetydelig til liten Middels Liten Liten Liten Liten til middels Middels til liten Middels til liten Utelatelse av Storvatn-overføringen Dersom Terråk kraftverk bygges uten at Storvatnet blir overført til Terråkvassdraget, vil konsekvensene reduseres noe både i anleggsfasen og driftsfasen for alle alternativ. I anleggsfasen vil reduksjonen ikke medføre redusert konsekvensgrad. I driftsfasen vil konsekvensgraden endres som følger (Tabell 39). NTE Energiutvikling 79

80 Tabell 39 Konsekvenser i driftsfasen ved utbygging av Terråkvassdraget uten regulering og overføring av Storvatnet Fagtema/område Alternativ A Alternativ C Alternativ D Terråk kraftverk uten regulering og overføring av Storvatnet Liten middels (ingen endring) Liten - middels Liten - middels Bruk av Nervatnet for å få vann i Terråkelva i ekstreme tørkeperioder NVE har bedt om å få vurdert konsekvensene av å tappe vann fra Nervatnet i perioder om sommeren med ekstrem tørke i Terråkelva. Dette gjelder kun ved bygging etter alt. A og C. For friluftsliv kan dette tiltaket bidra til å sikre overlevelse av laks og sjøørret på elvestrekningen mellom Hellifoss og utløpet i sjøen, noe som igjen vil bidra til at elvas verdi for fritidsfiske opprettholdes. Samtidig vil nedtapping av Nervatnet i sommerhalvåret være t for de som går tur i Terråkmarka. Det vil bli synlige reguleringssoner langs Nervatnet, og dette vil oppleves som skjemmende for turfolk og fiskere. Bruken av Terråkmarka har større betydning for friluftsliv enn fiske etter laks og sjøørret i Terråkelva, selv om bestandene av laks og sjøørret skulle bli bedre etter en tapping fra Nervatnet. En slik nedtapping vil kun skje i situasjoner som opptrer sjelden, dvs. sannsynligvis sjeldnere enn en gang hvert år. Friluftslivet vil påvirkes i korte perioder de gangene dette tiltaket gjennomføres. Konsekvensene for friluftsliv vil ikke endres for alternativ A og C Forslag til avbøtende tiltak Forutsatte tiltak Det er forutsatt minstevannføring fra Mellavatnet i alt. A og C, fra Nervatnet i alt. D (Tabell 40) og fra Tverråa i alt. A og C (Tabell 41). Minstevannføringen skal sikre at det alltid går vann i elvene. Tabell 40 Forslag til minstevannføringer i Terråkelva i de ulike alternativ Periode Alt. A, m 3 /s Alt. C, m 3 /s Alt. D, m 3 /s ,41 0,28 0, ,30 0,28 0, ,15 0,15 0,2 Tabell 41 Forslag til minstevannføringer i Tverråa i de ulike alternativ Periode Alt. A, m 3 /s Alt. C, m 3 /s Alt. D, m 3 /s ,1 0,1 Ikke aktuelt Det er forutsatt at massedeponiene blir arrondert, påført jord og tilsådd med frøblanding for å gi et grønt preg raskt etter at anleggsarbeidet er over. I dette tilfellet vil målet være å få plantevekst på deponiet så raskt som mulig. Bruk av toppdekket vil ikke være tilstrekkelig til å oppnå dette i denne saken, og da vil tilførsel av jord og tilsåing være det beste alternativet for friluftsliv. NTE Energiutvikling 80

81 Det er forutsatt at alle arealinngrep skal tilpasses omgivelsene på en best mulig måte, for å redusere synligheten i ettertid. Det etterstrebes å minimalisere uttaket av skog. Mulige tiltak Det er mulig å slippe mer minstevannføring fra Mellavatnet eller Nervatnet. For å få en effekt på friluftsliv må det imidlertid slippes betydelige vannmengder, og dette vil gå ut over kraftproduksjonen. Det må i tillegg påpekes at restfeltet nedenfor Mellavatnet er betydelig. Vannbidraget fra dette restfeltet er på ca. 1 m 3 /s i snitt over året, og dette betyr at det alltid vil være en viss vannføring i elva. Det er vurdert å slippe minstevannføring i Storåa. Dette vil imidlertid kreve et betydelig inngrep i nordenden av Storvatnet. Dette inngrepet ville gi en vesentlig større konsekvens for friluftsliv enn nytten av å slippe en viss vannmengde fra vatnet. Tiltakshavers kommentarer Det vil i utgangspunktet ikke være av interesse å slippe større minstevannføring enn foreslått fra Mellavatnet eller Nervatnet. Dette ut fra nytte- / kostberegninger. Det samme gjelder for Storåa fra Storvatnet som i tillegg vil få landskapsmessige uheldig forhold knyttet til et evt. damanlegg som regulerer minstevannføring. Figur 52 Liten foss i Storåa NTE Energiutvikling 81

82 5.4 Inngrepsfrie naturområder (INON) Dagens situasjon Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra såkalte tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep. Areal som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra slike inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veier, større kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker med mer. Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare slike områder, og spesielt gjelder dette de villmarkspregede naturområdene. Bindal kommune har ingen større sammenhengende villmarkspregede områder som kan sammenlignes med områder lenger øst i fylket (Børgefjell-området) og lenger nord (Lomsdal - Visten). Det finnes et middels stort sammenhengende villmarkspreget område på 172 km 2 øst for undersøkelsesområdet i grenseområdet mellom Bindal, Nærøy, Høylandet og Namsskogan kommuner. Figur 53 viser inngrepsfrie naturområder i grenseområdet mellom Nord- Trøndelag og Nordland fylker som planområdet for Terråk kraftverk er en del av. Figur 53 Inngrepsfrie områder i områdene omkring det planlagte Terråk kraftverk. Planområdet markert med blå firkant. NTE Energiutvikling 82

83 I undersøkelsesområdet er et område på 4,9 km 2 markert som villmarkspreget område omkring Sørvatnet. I sone 1 (3-5 kilometer fra inngrep) finner vi blant annet Mellavatnet og deler av Storvatnet, mens Nervatnet, Dorgtjørna og Storåa ligger i sone 2 (1-3 kilometer fra inngrep). I INON-basen generelt vil et magasin som er ute av drift og tappet ned mot normaltilstanden ikke bli markert som inngrep. De godt synlige reguleringssonene fra tidligere regulering av Mellavatnet er dermed ikke regnet som inngrep i INON-databasen Konsekvenser av utbyggingen for inngrepsfrie naturområder Det er gjort en beregning av inngrepsfritt areal som vil falle bort ved etablering av Terråk kraftverk. Beregningene er i tillegg til beregningene vist på kart, se bilag 5-4b 5-4g. Tabell 42 Reduksjon i inngrepsfritt areal ved utbygging av Terråk kraftverk Sone A Med Storvatnet A Uten Storvatnet Reduksjon i inngrepsfritt areal C C Med Uten Storvatnet Storvatnet D Med Storvatnet D Uten Storvatnet Bortfall sone 1 og 2 32,1 km 2 13,1 km 2 31,8 km 2 12,8 km 2 30,9 km 2 12,2 km 2 Bortfall villmarkspregede områder Bortfall villmark. Omdefineres til sone 1 Bortfall sone 1 og villmark, omdefineres til sone 2 1,8 km 2 1,3 km 2 1,8 km 2 1,3 km 2 1,8 km 2 1,2 km 2 0,2 km 2 0,2 km 2 0,2 km 2 0,2 km 2 0,2 km 2 0,2 km 2 16,5 km 2 19,7 km 2 16,5 km 2 19,7 km 2 16,9 km 2 20,0 km 2 Etablering av Terråk kraftverk vil medføre noe bortfall av INON områder, samt endringer i gjenværende inngrepsfrie områder etter gjeldende definisjon fra DN. Det er små forskjeller mellom alternativene A, C og D. Den faktoren som fører til de viktigste forskjellene mellom alternativene er om Storvatnet skal være med i utbyggingen eller ikke. Planene berører imidlertid ikke større sammenhengende villmarkspregede områder. INON-områder som går ubrutt fra fjord til fjell berøres i området fra fjorden Kollbotnet og østover, hvor vi får bortfall av INON sone 2 ved regulering av Storvatnet Endring i urørthetsklasser etter NIJOS sin definisjon av urørthet INON-kartene (avsnittet foran) har en verdi på et overordnet forvaltningsmessig nivå for å vise vår bruk av natur. På prosjektnivå / detaljnivå fungerer kartene ofte mindre godt, da utvalget av inngrep som ligger til grunn for beregningene og de strenge reglene for avstandssonering ofte er dårlig tilpasset de stedegne topografiske forhold og skala i landskapet. NIJOS har derfor utarbeidet egne kriterier for vurdering av menneskelig påvirkning av landskap. Her er det de visuelle landskapsrom, slik de oppleves, som ligger til grunn for en vurdering av inngrepsstatus. Følgende urørthetsklasser legges til grunn: NTE Energiutvikling 83

84 Urørthetsklasse I Landskapsområder med villmarkspreg Ingen påvirkning. Landskapsområdene framstår som helt, eller tilnærmet urørte. Urørthetsklasse II Landskapsområder med ubetydelige naturinngrep. Ingen tyngre inngrep preger landskapsområdene direkte. Kun et fåtall enkle veiløse bygningsmiljø (setre, gammer og hytter) per landskapsområde tillates. Merka stier og sleper, varder, reingjerder, småskala nedlagte fløtningsanlegg, gangbro over elver, klopper over myr, etc. Inngrepene er små og reversible. Urørthetsklasse III Landskapsområder med småskala naturinngrep Tradisjonell småskala gårds- og seterdrift, spredt hyttebebyggelse, små traktor- og mindre bygdeveier, enkle strømlinjer. Områder her kan ha verdifulle kulturmiljøer med tradisjonell småskala jordbruksdrift i balanse med det omkringliggende naturlandskapet. Slike miljøer kan være positive utgangspunkt for fjellturer. Urørthetsklasse IV Landskapsområder med betydelige naturinngrep. Tyngre tekniske inngrep som sterkt preger landskapet (veier, kraftgater, regulerte vann, bosettingsområder, industritomter, ulike servicebygg, skitrekk, tette hyttefelt etc.). De ulike landskapsområdene i undersøkelsesområdet er klassifisert etter NIJOS sine kriterier for urørthet. Endring i inngrepsstatus for de ulike landskapsområdene er vist i tabellen ved utbygging av de ulike alternativene for nytt Terråk kratverk. Ved utbygging av alternativ A vil to områder få redusert sin inngrepsstatus. Ved utbygging av alternativ C vil tre områder få redusert sin inngrepsstatus. Ved utbygging av alternativ D vil fire områder få redusert sin inngrepsstatus i følge NIJOS sine kriterier. Tabell 43 Endring i inngrepsstatus i de ulike landskapsområdene etter NIJOS sine kriterier for urørthet Landskapsområde Terråkelva Stillelva Nervatnet Mellavatnet Sørvatnet med Tverråa og Elseburbekken Storvatnet Urørthetsklasse i dag Urørthetsklasse etter utbygging A C D III III IV IV III III III IV IV IV IV IV I IV IV IV Dorgtjørnan II III III III Kollbotnet IV IV IV IV Sørfjorden IV IV IV IV NTE Energiutvikling 84

85 5.4.4 Oppsummering urørthet og inngrepsfrie områder Opplevelsen av urørt natur vil påvirkes mest i delområdet Storvatnet. Området oppleves i dag som lite påvirket av menneskelig aktivitet, og vil endre karakter med regulering og bygging av dam. Øvrige delområder er fra før påvirket av menneskelig aktivitet og tidligere tiders vassdragsutbygging i ulik grad, slik at kontrasten mellom før og etter utbygging vil bli mindre omfattende. Ut fra kriteriene fra DN og NVE (2007) er de inngrepsfrie områdene i influensområdet samlet sett vurdert til å ha middels verdi. Tiltakets konsekvenser for inngrepsfrie naturområder (INON) er vurdert til å ha middels / lite t omfang og middels / små e konsekvenser for alle tre alternativer. Uten overføring av Storvatnet vil dette endres til små / middels e konsekvenser for alle tre alternativer. NTE Energiutvikling 85

86 5.5 Naturmiljø Influensområde Hovedelva i Terråkvassdraget fra Sørvatnet i sør til utløpet i Sørfjorden vil bli berørt. I tillegg vil Storåa nedstrøms Storvatnet få redusert vannføring, og et område ved Saltbunesodden bli berørt av kraftstasjon og utløp fra kraftstasjonen. På noen elvestrekninger vil vannføring øke, mens de andre steder vil reduseres. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke naturmiljø. Dette omfatter 11 delområder: 1. Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stillelva 2. Fra Stillelva til Hellifoss og området mellom Hellifoss og Fallbekkvatnet 3. Terråkelva mellom Hellifossen og utløpet av Nervatnet 4. Nervatnet 5. Tverråa (inkludert elva mellom Nervatnet og Mellavatnet) 6. Mellavatnet 7. Sørvatnet 8. Elseburdalen 9. Storvatnet 10. Storåa med Brudesløret 11. Saltbunesodden og Gammelsagelva Figur 54 Inndeling i 11 delområder som er undersøkt i prosjektet Terråkelva har som tidligere beskrevet vært utnyttet til kraftutbygging tidligere. Dammene i Mellavatnet og Nervatnet, reguleringssonen i Mellavatnet, dammen i Terråkelva ved Terråk, trerør i dagen og rester etter kraftstasjoner preger fortsatt til en viss grad naturen i området. Sørvatnet og Svartvatnet sør i Terråkvassdraget og Storvatnet / Storåa er ikke berørt av tekniske inngrep. Bortsett fra noen hytter og en del spor etter reindrift har dette området et preg av urørthet. NTE Energiutvikling 86

87 5.5.2 Områdebeskrivelse og verdivurdering Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stillelva Flora og vegetasjonen og fugle- og pattedyrfaunaen langs denne strekningen av Terråkelva er ganske ordinær. Det er imidlertid potensial for flere forekomster av de rødlistede lavartene gullprikklav og trønderflekklav (Arthothelium norvegicum) siden de ble dokumentert i dette delområdet i Figur 55 viser vegetasjonen langs Terråkelva nedenfor Stillelva. Figur 55 Vegetasjonen langs Terråkelva nedenfor Stillelva består i stor grad av blåbærgranskog med gran i tresjiktet. Det er også en del fattigmyr i området Det ble gjennomført registreringer av fugl langs Terråkvassdraget. Det ble kun registrert vanlig forekommende arter for regionen; meiser, sangere og finker. Fossekallen ble observert og ses på som vanlig i hele vassdraget. Ingen rødlistearter ble registrert. Det er lite som tyder på at elvestrekningen har spesielle verdier for fugl. Ingen rødlistede pattedyr ble observert, men det er det er sannsynlig at oteren (VU) benytter Terråkelva som næringsområde. Sjøørret og laks benytter Terråkelva opp til Kvernfossen som gyte- og oppvekstområde. Det forekommer også sporadisk gyting videre opp til Hellifoss, men dette er avhengig av oppvandingsforholdene. Substratet på strekningen gjør elva middels godt egnet som gyteog oppvekstområde, med kun få områder med gytegrus. Dette kan være begrensende for bestanden. Beregnet gyteområde for laks er ca 6 daa og for ørret ca 10 daa. I tillegg ca. 8 daa mellom Kvernfossen og Hellifoss. Dette arealet vill blitt disponert av fisk dersom det ble bygd fisketrapp i Kvernfossen. Fangststatistikk for Terråkelva er vist i tabellen under. Her er Terråkelva sammenlignet med Åbjøravassdraget. NTE Energiutvikling 87

88 Tabell 44 Fangststatistikk for Terråkelva og Åbjøra, År Laks, antall Laks, kg Sjøørret, antall Sjøørret, kg Terråk Åbjøra Terråk Åbjøra Terråk Åbjøra Terråk Åbjøra Der har vært knyttet usikkerhet til om Terråkelva har egne stammer av laks og sjøørret, men resultater fra undersøkelsene gir grunnlag for å tro at Terråkelva har egne bestander av både laks og sjøørret. Bilag 5-5a viser lengdeforelig hos laks- og ørretyngel, samt lengdefordeling hos laks og ørret fra elva. Tettheten av yngel er middels til lav, noe som er forventet for elva. Bestandene av laks og sjøørret i Terråkelva har middels verdi. Undersøkelser har vist at fisk fra Terråkelva har parasitten som forårsaker proliterativ nyresyke (PKD). Denne situasjonen vil kunne påvirke bestanden av laks og sjøørret i elva. Samlet vurderes naturmiljøet i Terråkelva mellom utløpet og Stillelva til å ha middels verdi. Det er forekomsten av laks og sjøørret som utgjør den største verdien på denne strekningen Fra Stillelva til Hellifoss og området mellom Hellifoss og Fallbekkvatnet Flora og vegetasjonen her er ganske triviell med bare vanlige arter og vanlige vegetasjonstyper. Figur 56 viser områdene rundt Stillelva. Det er kun observert vanlige arter av fugl og pattedyr i området. Området har potensial for vanntilknyttet fugl (ender og vadere), og strandsnipe og fossekall ble observert. Området langs Stilleva er et viktig beiteområde for elg. Stillelva har en funksjon som leveområde for laks og sjøørret, men dette er begrenset av delvise vandringshindre for oppvandrende fisk lenger ned i elva. Det er et potensial for at Stillelva kan få større betydning som oppvekstområde for laks og sjøørret dersom disse vandringshindrene fjernes ved utbedring / bygging av fisketrapp og riving av gamle dammer. Områdene langs Stillelva og mellom Terråkelva og Fallbekkvatnet har liten middels verdi for naturmiljøet. NTE Energiutvikling 88

89 Figur 56 Stillelva med dam i bakgrunnen. Bildet er tatt fra lufta Terråkelva mellom Hellifoss og utløpet av Nervatnet Også her er vegetasjonstypene og artssammensetningene ganske vanlige. Blåbær- og lavurtskogene går over i furuskoger. Det som imidlertid er interessant her er forekomstene av ospetrær nær elva. Osp er kjent for å huse en del interessante epifyttiske lavarter. Dette innebærer at det er et potensial for forekomster av rødlistede arter i slike ospebestand. Ellers er det ikke noen fossesprutsone i verken Hellifossen eller i fossen nedstrøms Svartåspøyla. Det ble observert svært lite fugl på strekningen, men det er sannsynlig at fossekallen utnytter selve elva på hele strekningen. Også dette området har betydning som beiteområde for elg. Strekningen mellom Hellifoss og utløpet av Nervatnet har liten verdi for fugl og pattedyr, samt for fisk. Områdene langs Terråkelva mellom Hellifoss og utløpet av Nervatnet vurderes samlet til å ha liten til middels verdi. Figur 57 Typisk elveavsnitt fra nedre del av strekningen mellom Hellifoss og Nervatnet NTE Energiutvikling 89

90 Nervatnet Vegetasjonstypene og artssammensetningen er også her vanlige. I Nervatnet er det mange holmer og odder, og vatnet er godt egnet som leveområde for storlom og smålom. Det er imidlertid først det siste tiåret at vannet har vært egnet som hekkeområde for lom. Før den tid var vannet senket med 3 m, og det var da en stor risiko for at lommens hekking mislyktes. Det ble registrert flere individer av smålom i Nervatnet, men det er usikkert om vannet benyttes som hekkeområde i dag, selv om dette er sannsynlig med tanke på smålom. Det ble for øvrig registrert et lavt antall fuglearter. Det ble prøvefisket i Nervatnet, og lengdefordelingen er gjengitt i Bilag 5-5b. Resultatene fra prøvefisket viser at ørretbestanden i Nervatnet består av småvokst og slank ørret, og skjellanalyser viser at fisken har sen vekst. Kondisjonsfaktoren for fisken har en medianverdi på 0,85, noe som antyder dårlige næringsforhold. 2/3 av fisken var parasittert med bendelorm, noen i betydelig grad. Fargen var hvit i nesten samtlige individer. Bare de største individene hadde en svak rødtone i kjøttet. Årsaken til stor tetthet, lien størrelse og lav vekst kan vær flere, bl.a. lavt fisketrykk og gode gyteforhold i forhold til næringstilgang. Nervatnet og områdene rundt vurderes til å ha liten middels verdi. Figur 58 Oversiktsbilde av Nervatnet tatt fra lufta i retning nord NTE Energiutvikling 90

91 Tverråa (inkludert elva mellom Nervatnet og Mellavatnet) Vegetasjonstypene er noe mer verdifulle enn i resten av vassdraget i de nedre delene. Det er noe mer artsrikt her, med liljekonvall, skogstjerne, kranskonvall, skogsnelle, gråor, gullris, blåtopp og hengeving. Området er forholdsvis artsrikt når det gjelder lav og moser. Det ble ikke registrert rødlistede arter i området. Den tette furuskogen langs de nederste strekningen av Tverråa gir gunstige betingelser for spurvefugl. I elva ble det registrert fossekall, og lenger opp langs Tverråa ble det observert fjellvåk. Det ble generelt registrert større tetthet av fugl i dette området sammenlignet med de andre undersøkte områdene. Nedre del av dalen har sannsynligvis betydning som leveområde for elg. Figur 59 Nedre del av Tverråa De nederste 500 m av Tverråa har betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk (ørret) fra Nervatnet. Elvestrekningen mellom Mellavatnet og Nervatnet har liten verdi for fisk. Områdene langs Tverråa og elva mellom Nervatnet og Mellavatnet vurderes til å ha middels verdi. NTE Energiutvikling 91

92 Mellavatnet I Mellavatnet varierer vannstanden betydelig gjennom året. I det meste av plantenes vekstsesong er innsjøen omgitt av en stor reguleringssone. Vegetasjonen langs Mellavatnet har liten verdi. Figur 60 Bilde av Mellavatnet tatt fra lufta i retning nordvest Det er gjennomført prøvefiske i Mellavatnet, og lengdefordeling i fangsten er gjengitt i bilag 5-5b. Analyser viser at bestanden består av småvokst og slank ørret. K-faktoren har en medianverdi på 0,90, noe som antyder dårlig næringsforhold. Nesten samtlige individer var parasittert med bendelorm, og farven var hvit i nesten samtlige individer. Bare de største individene hadde en svak rødtone i kjøttet. Fisken i Mellavatnet er likevel av bedre kvalitet enn fisken i Nervatnet. Skjellanalyser viser at fisken har sein vekst. Gyteforholdene i Mellavatnet er gode, og dårlige næringsforhold og lavt uttak gjør at bestanden blir tett med små individer med lav vekst. Fiskebestanden i Mellavatnet har liten verdi. Smålom utnytter Mellavatnet som næringsområde, og innsjøen har derfor liten til middels verdi for fugl. Totalt sett vurderes verdien av Mellavatnet som liten Sørvatnet Vegetasjonene i dette området er noe tynnere enn i områdene lenger ned i vassdraget. Det er registrert storlom og smålom i vatnet, og det er sannsynlig at storlom hekker i den sørøstlige enden av Sørvatnet og at smålom benytter små tjern til hekking. Fuglebestanden for øvrig består av et lite antall arter og individer. Det er ikke gjennomført prøvefiske i Sørvatnet, men bestanden her beskrives som bedre enn bestandene i Nervatnet og Mellavatnet. Sørvatnet og området rundt vurderes totalt sett til å ha middels verdi. Verdien av ørretbestanden er tillagt størst vekt i verdivurderingen. NTE Energiutvikling 92

93 Elseburdalen Botanisk og naturtypemessig er Elseburdalen det mest interessante i hele undersøkelsesområdet. Det er spesielt forekomstene av vegetasjonstypene høystaudegranskog og nordlig høystaudeskog (= høystaudebjørkeskog, C2), som er listet som trua vegetasjonstyper av Fremstad & Moen (2001), som gjør området interessant (truethetskategori hensynskrevende, LR). Dette er også det uten tvil mest artsrike området både når det gjelder karplanter, moser og lav, og bildet nedenfor gir et inntrykk av området. Figur 61 Høystaudeskog i nedre deler av Elseburdalen På elvesletta der Elseburbekken kommer ned til Sørvatnet er det tett vegetasjon av både løvskog og barskog, og dette er et viktig leveområde for elg. Det ble observert fjellvåk i området, men for øvrig ble det observert lite fugl. Forekomsten av trua vegetasjonstyper med truethetskategorien hensynskrevende, viktige naturtyper og verdi for elg, gir dette området middels verdi Storvatnet Floraen og vegetasjonen i området er vanlig og vidt utbredt i Norge. Generelt er vegetasjonsdekket rundt Storvatnet svært sparsomt og over store arealer er det fjell i dagen. Forekomsten av blåbær indikerer at området ligger i den lavalpine vegetasjonssonen (Figur 62). Vanlige arter i området er blokkebær, krekling, rypebær, røsslyng, stivstarr og heigråmose. Også arter som bjørk, dvergbjørk, einer og lappvier i busksjiktet, greplyng, gulaks, hvitlyng, fjellkrekling, lusegras, molte, musøre, røsslyng, skogstjerne, skrubbær, smyle, stivstarr, tyttebær og tepperot er vanlige, i tillegg til torvmoser, bjønnskjegg, duskull, myrfiol, tettegras og torvull på fattigmyrpartier. NTE Energiutvikling 93

94 Figur 62 Vegetasjonen i den nordlige enden av Storvatnet indikerer at området ligger i den lavalpine sone. Rundt Storvatnet ble det registrert svært lite fugl. De eneste artene som ble observert var steinskvett (NT) og heipiplerke. Det ble gjennomført prøvefiske i Storvatnet, og lengdefordelingen i fangsten er vist i bilag 5-5c. Analyser av materialet viser at ørretbestanden i Storvatnet består av forholdsvis slank ørret. Kondisjonsfaktoren for fisken har en medianverdi på 0,88, noe som antyder dårlige næringsforhold. Fisken var ikke parasittert med bendelorm. Fargen var hvit hos halvparten av fisken. De største individene var røde i kjøttet. Resultatene av prøvefisket viser at tettheten av fisk og rekrutteringen i Storvatnet er tilpasset næringsforholdene. Gytingen foregår på en kort strekning på ca. 100 m i en liten bekk fra Storfjellvatnet, vest for Storvatnet. Denne er middels godt egnet som gyteområde, men antas å kunne fryse helt til i kalde vintre. Det antas også at ørret kan gyte i strandsonen i Storvatnet, men dog i liten grad på grunn av dominans av grovt substrat. Lav rekruttering er den mest sannsynlige årsaken til at den utsatte ørretbestanden ikke er tettere. Dersom gytemulighetene hadde vært bedre ville sannsynligvis Storvatnet hatt en svært tett bestand av småfallen ørret, på samme måte som Nervatnet. Skjellanalyser viser at fisken har middels god vekst. Fiskebestanden i Storvatnet har middels verdi. Fjellområdet rundt Storvatnet har en stor grad av urørthet, og dette tillegges vekt i vurdering av verdi. Samlet sett har naturmiljøet i og ved Storvatnet middels verdi. NTE Energiutvikling 94

95 Storåa med Brudesløret Vegetasjonstypen og karplante-, lav- og moseartene som ble registrert er alle vanlig forekommende. Det er generelt også ganske artsfattig i dette området. Fossesprøytsonen i Brudesløret er vestvendt, og liten vannføring om sommeren gir den en liten til middels verdi. Det ble observert svært lite fugl i området, og det er lite som tyder på at dette området har særskilt verdi for fugl og pattedyr. Fiskebestandene i Storåa har liten verdi. Brudesløret har verdi som naturhistorisk objekt. Verdien av området vurderes samlet som liten - middels Saltbunesodden og Gammelsagelva Generelt er det karrig og artsfattig i dette området. Både ved Saltbunesodden og langs Gammelsagelva består vegetasjonen av blåbærgranskog på den nederste partiet mot riksvegen og plantefelt lenger opp i lia. I blåbærgranskogen er det vanlige arter som skogstjerne, smyle, linnea, tepperot og gullris etc. Det er svært sannsynlig at fuglefaunaen her består av ordinære spurvefugl. Det er ikke noe som tyder på at dette området har spesielle verdier for fugl. Samlet sett har naturmiljøet ved Saltbunesodden og Gammelsagelva liten verdi for naturmiljø Oppsummering av områdets verdi for naturmiljø Prosjektområdet består av flere naturtyper som alle er vanlige i regionen og som ikke er vanlige leveområder for sjeldne eller truede plante- og dyrearter. Det mest verdifulle området i biologisk mangfoldsammenheng er Elseburdalen, der det er høystaudeskog, som er en truet naturtype. Dette er også uten tvil det mest artsrike området både når det gjelder karplanter, moser og lav. Prosjektområdets verdi vurderes samlet sett som liten til middels for naturmiljø Omfang av påvirkninger Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stillelva Konsekvensene for dette delområdet er i all hovedsak knyttet til redusert vannføring i driftsfasen ved utbygging etter alt. A. I anleggsfasen vil konsekvensene være knyttet til fare for forurensning fra tunneldriving og støy fra anleggsvirksomhet. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A vil gi ubetydelig påvirkning av naturmiljø, mens alt. C og D vil gi middels påvirkning av naturmiljø. : Alt. A vil samlet gi liten - middels påvirkning av naturmiljø, mens alt. C og D vil gi ubetydelig - liten konsekvens. NTE Energiutvikling 95

96 Fra Stillelva til Hellifoss og området mellom Hellifoss og Fallbekkvatnet I dette delområdet er konsekvensene knyttet til redusert vannføring ved plassering av kraftstasjon ved Saltbunesodden. Ved kraftstasjonsplassering ved Hellifoss vil det bli en rekke betydelige inngrep i dette området, bl.a. massedeponi, vei, tunnelpåhugg og avløpstunnel. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A vil gi ubetydelig påvirkning av naturmiljø, mens alt. C og D vil gi middels - stor påvirkning av naturmiljø. : Alle alternativ vil gi liten - middels påvirkning Terråkelva mellom Hellifoss og utløpet av Nervatnet Vannføringen på denne strekningen vil bli kraftig redusert i alle alternativ. I anleggsperioden vil det bli en god del støy knyttet til anleggsvirksomhet ved utbygging etter alt. C eller D. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A vil gi ubetydelig påvirkning av naturmiljø, mens alt. C og D vil gi middels påvirkning av naturmiljø. : Alle alternativ vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljø Nervatnet Nervatnet vil bli lite påvirket dersom inntaket til kraftverket plasseres i Mellavatnet. Den viktigste endringen blir redusert vanngjennomstrømning. I alt. D vil Nervatnet bli regulert med 2 m, noe som vil påvirke fisk. I tillegg vil dette alternativet medføre en del inngrep nord i innsjøen. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A og C vil gi ubetydelig påvirkning av naturmiljø, mens alt. D vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljø. : Alt. A og C vil gi liten påvirkning, mens alt. D vil gi liten - middels påvirkning Tverråa (inkludert elva mellom Nervatnet og Mellavatnet) Inngrepene vil foregå i åpent fjellandskap, og støy vil medføre forstyrrelser i et større område. Dette er både knyttet til restaurering / utvidelse av dam i Mellavatnet og bygging av dam i Tverråa. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A og C vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljø. Alt. D vil ikke påvirke dette delområdet. : Alt. A og C vil gi liten påvirkning av naturmiljø, mens alt. D ikke vil påvirke naturmiljø i dette delområdet Mellavatnet Inngrepene vil foregå i åpent fjellandskap, og støy vil medføre forstyrrelser i et større område i anleggsfasen. Dette er i hovedsak knyttet til restaurering / utvidelse av dam i Mellavatnet og bygging av inntak / lukehus. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A og C vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljø, mens alt. D vil gi liten påvirkning. : Alt. A og C vil gi liten påvirkning og alt. D vil gi liten positiv påvirkning. NTE Energiutvikling 96

97 Sørvatnet Helikoptertrafikk og tilførsel av slam og organisk stoff fra sprenging av kanal i Elseburdalen vil påvirke Sørvatnet i anleggsfasen. Økt vanngjennomstrømning i Sørvatnet på grunn av overføring av Storvatnet vil medføre påvirkning av naturmiljø i driftsfasen. Anleggsfase Driftsfase : Alt A, C og D vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljøet. : Alt. A, C og D vil gi liten påvirkning av naturmiljøet Elseburdalen Inngrepene vil foregå i åpent fjellandskap, og støy vil medføre forstyrrelser i et større område. Det er fare for akutt forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet øverst i Elseburdalen. Dette kan påvirke vannkvaliteten både i Elseburbekken og Storvatnet. I driftsfasen vil økt vannføring i Elseburdalen medføre dannelse av et nytt elveleie der bekken flater ut ned mot Sørvatnet. Anleggsfase Driftsfasen : Alt A, C og D med overføring av Storvatnet vil gi middels påvirkning av naturmiljø. : Alt. A, C og D vil gi en middels påvirkning av naturmiljø Storvatnet Inngrepene vil foregå i åpent fjellandskap, og støy vil medføre forstyrrelser i et stort område. Det er fare for akutt forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet øverst i Elseburdalen. Dette kan påvirke vannkvaliteten Storvatnet. Regulering av Storvatnet med 5 meter vil føre til utvaskede strandsoner og dårligere betingelser for fisk. Anleggsfasen : Alt. A, C og D med overføring av Storvatnet vil gi liten - middels påvirkning av naturmiljø. Driftsfase : Alt. A, C og D vil gi liten til middels påvirkning av naturmiljø Storåa med Brudesløret Støy i anleggsfasen vil gi en skremmeeffekt øverst i Storåa ved bygging av sperredam i utløpet av Storvatnet. Inngrepene vil foregå i åpent fjellandskap, og støy vil medføre forstyrrelser i et stort område. Helikoptertransport vil generelt gi forstyrrelser i hele området. Det er fare for akutt forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet i Storvatnet. Arbeidet er imidlertid av lite omfang, og påvirkningen av vannkvaliteten i Storåa forventes å bli ubetydelig til liten. I driftsfasen vil vannføringen i Storåa bli betydelig redusert. Anleggsfase Driftsfase : Alt. A, C og D med overføring av Storvatnet vil gi liten påvirkning av naturmiljø. : Alt. A, C og D liten - middels påvirkning av naturmiljø Saltbunesodden og Gammelsagelva Det kan bli en skremmeeffekt i kraftstasjonsområdet i anleggsfasen på grunn av riggområde, transport av masser og sprengningsaktivitet. Det er fare for akutt forurensning til Sørfjorden i forbindelse med sprengning av tunnel og deponering av masser. I driftsfasen vil vannføringen i Gammelsagelva bli betydelig redusert. Det vil ta lang tid før det etableres skog og vegetasjon på massedeponiet ved Saltbunesodden. NTE Energiutvikling 97

98 Anleggsfase Driftsfase : Alt. A vil gi middels påvirning av naturmiljø. Alt. C og D gir ingen virkning. : Alt. A vil gi liten påvirkning av naturmiljø. Alt. C og D vil ikke berøre dette området Konsekvensvurdering oppsummert Anleggsfasen En utbygging vurderes å medføre liten til middels konsekvens for naturmiljø i anleggsfasen. Vurderingen er den samme for alle utbyggingsalternativ (Tabell 45). Tabell 45 Konsekvensvurdering i anleggsfasen Delområde \ alternativ A C D Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stillelva Fra Stillelva til Hellifoss og området mellom Hellifoss og Fallbekkvatnet Terråkelva mellom Hellifossen og utløpet av Nervatnet Ubetydelig til liten Liten Liten Middels Liten til middels Liten til middels 4 Nervatnet Ubetydelig Ubetydelig 5 Tverråa (inkl. elva mellom Nervatnet og Mellavatnet) Liten til middels Liten til middels Middels Liten til middels Liten til middels Liten til middels Liten 6 Mellavatnet Liten Liten Ubetydelig 7 Sørvatnet Liten til middels* Liten til middels* Liten til middels* 8 Elseburdalen Middels* Middels* Middels* 9 Storvatnet Liten* Liten* Liten* 10 Storåa med Brudesløret Liten* Liten* Liten* 11 Saltbunesodden og Gammelsagelva Liten Ubetydelig Ubetydelig Samlet konsekvens Liten til middels Liten til middels Liten til middels * Konsekvensene blir ubetydelig for delområdet dersom overføring av Storvatnet utelates fra prosjektet. NTE Energiutvikling 98

99 Driftsfasen En utbygging vurderes å medføre liten til middels konsekvens for naturmiljø i driftsfasen. Vurderingen er den samme for alle utbyggingsalternativ (Tabell 46). Tabell 46 Konsekvenser i driftsfasen Delområde \ alternativ A C D 1 Terråkelva mellom utløpet i fjorden og Stillelva Middels Liten til middels Liten til middels 2 Fra Stillelva til Hellifoss og området mellom Hellifoss og Fallbekkvatnet Middels Liten til middels Liten til middels 3 Terråkelva mellom Hellifossen og utløpet av Nervatnet Liten til middels Liten til middels Liten til middels 4 Nervatnet Liten Liten Liten til middels 5 Tverråa (inkludert elva mellom Nervatnet og Mellavatnet) Liten Liten Liten 6 Mellavatnet Liten Liten ubetydelig 7 Sørvatnet Liten til middels* Liten til middels* Liten til middels* 8 Elseburdalen Middels* Middels* Middels* 9 Storvatnet Liten til middels* Liten til middels* Liten til middels* 10 Storåa med Brudesløret Liten* Liten* Liten* 11 Saltbunesodden og Gammelsagelva Liten til middels Ubetydelig Ubetydelig Samlet konsekvens Liten til middels Liten til middels Liten til middels * Konsekvensene blir ubetydelig for delområdet dersom overføring av Storvatnet utelates fra prosjektet. Dersom overføring av Storvatnet utelates fra prosjektet vil konsekvensene bli noe redusert for alle alternativ, men alle alternativ vil fortsatt medføre liten til middels konsekvens. Dette gjelder både for anleggsfasen og driftsfasen Forslag til avbøtende tiltak Minstevannføring Forutsatte tiltak Alternativ A, fra dammen i Mellavatnet 0,41 m 3 /s fra 15. juni til 30. august 0,3 m 3 /s i september 0,2 m 3 /s resten av året. NTE Energiutvikling 99

100 Alternativ C, fra dammen i Mellavatnet 0,28 m 3 /s fra 15. juni til 30. september 0,15 m 3 /s resten av året Alternativ D, fra dammen i Nervatnet 0,48 m 3 /s fra 15. juni til 30. september 0,2 m 3 /s resten av året. Alternativ A og C, fra sperredammen i Tverråa 0,1 m 3 /s fra 15. juni til 15. september Det er ikke forutsatt minstevannføring fra Storvatnet. Restfeltet bidrar med ca. 40 % av vannføringen ved Storåas utløp i Kollbotnet, og dette vil gi en vannføring som i lange perioder bidrar til fossepreg i Brudesløret. I Terråkelva vil minstevannføringen bidra til å sikre overlevelse til elvelevende organismer og sjøvandrende fisk. Det vil bli periodevis større vannføring enn minstevannføringen i elva også etter en utbygging, noe vannføringskurvene viser. I nedbørperioder og snøsmeltingsperioden på vår / forsommer vil det gå betydelige vannmengder over dammene både i Mellavatnet (alt A og C) og Nervatnet (alt D). I tillegg vil restfeltet bidra til en økning i vannføringen ned mot sjøen (alt. A) og kraftstasjonen (alt. C og D). Sjøvandrende laksefisk vil ikke bli berørt i samme grad i alt. C som i alt. A, og derfor er det foreslått noe lavere minstevannføring om sommeren for alternativ C. Verdien av innlandsfisk på berørt elvestrekning har liten verdi, og minstevannføring er derfor ikke prioritert like høyt på denne strekningen. Det er foreslått noe høyere minstevannføring for alternativ D, fordi vannføringen på dette punktet i dagens situasjon er betydelig høyere enn ved Mellavatnet. For å ivareta verdiene på berørt elvestrekning, må det derfor slippes mer vann. Det er for alternativ D videre ikke foreslått minstevannføring fra dammen i Mellavatnet. Det meste av tiden vil det slippes vann fra dammen her for å sikre drift i kraftstasjonen lenger ned, men i de periodene dammen fylles opp vil det ikke slippes vann. Sjøvandrende fisk benytter i hovedsak Terråkelva opp til Kvernhusfossen på kote 15. Sporadisk gyting kan forekomme helt opp til Hellifoss på ca. kote 50, men Kvernhusfossen fungerer stort sett som vandringshinder. Sjøvandrende strekning får redusert vannføring etter utbygging, men minstevannføringen vil bidra til at bestandene av laks og sjøørret opprettholdes. Minstevannføringen er ment å skulle ivareta biologisk mangfold i Terråkelva. Det er ikke fossesprøyt på strekningen, og det er lite som tyder på at elva i særlig grad bidrar med fukt til vegetasjonen langs elva. Det er mange kulper på berørt elvestrekning, og disse vil holdes ved like på grunn av minstevannføringen. Mulige tiltak Større minstevannføring vil i større grad ivareta hensynet til biologisk mangfold og sjøvandrende fisk i Terråkelva. Det er imidlertid liten verdi på den elvestrekning som blir berørt i alternativ C og D, og nytten oppveier ikke kostnaden i form av tapt produksjon. NTE Energiutvikling 100

101 For å unngå konsekvenser for anadrom fisk i perioder der alt vann magasineres i Nervatnet (alt D), Mellavatnet (A og C) eller Storvatnet (alle alt.), hadde det vært en fordel med høyere minstevannføring i Terråkelva nedstrøms Hellifoss. Dette er mulig å gjennomføre enten ved at det slippes en viss vannmengde gjennom den planlagte omløpsventilen (alt. C og D), eller ved at det automatisk slippes mer vann fra dammen i Mellavatnet i disse periodene. Gjennomføring av de mulige tiltakene vil ikke redusere konsekvensene for naturmiljø. Større minstevannføring i Tverråa, eller utelatelse av inntaket i Tverråa vil redusere konsekvensene for biologisk mangfold og sjøvandrende fisk. Tverråa vil bidra med en betydelig restvannføring i Terråkelva nedstrøms Nervatnet. Tverråa går imidlertid nesten tørr i perioder om sommeren, og vil ikke gi sikker minstevannføring i Terråkelva i ekstreme tørkeperioder. Minstevannføring fra Storvatnet / i Storåa ville redusert konsekvensene for biologisk mangfold ved Brudesløret og fisk i innsjøene i Storåa, men de inngrep som må til i utløpet av Storvatnet for å kunne slippe minstevannføring, vil medføre betydelig større konsekvenser enn nytten. Ingen av de mulige tiltakene vil redusere konsekvensene for naturmiljø Omløpsventil Ved uforutsette stopp i kraftstasjonen (alt C og D), vil det ta en tid før det kommer vann fra inntaket i Mellavatnet til området nedstrøms kraftstasjonen. For å unngå at fisk strander og dør vil det bli installert omløpsventil i kraftstasjonen. Denne vil åpne seg dersom kraftstasjonen stopper, og sørger for at det fortsatt vil gå vann i elva. En vannmengde på ca. 2 m 3 /s, eller ca 50 % av Q middel vil være tilstrekkelig til å fylle opp elvesenga tilsvarende en normalsituasjon Kraftstasjon og vei Det er forutsatt at arealutnyttelsen i kraftstasjonsområdet og i de permanente veiene skal være så små som mulig for å ta vare på skog. Veier skal legges i terrenget på en måte som skader naturmiljøet i minst mulig grad Massedeponi Forutsatte tiltak Overgangen mellom massedeponiet og eksisterende vegetasjon skal arronderes og revegeteres. Det bør benyttes landskapsfaglig ekspertise for å tilpasse tippen på en best mulig måte i terrenget. Ved etablering av massedeponi vil det bli lagt vekt på å berøre så lite vegetasjon som mulig. Der det er mulig vil toppdekket fjernes og legges til side. Etter at massene er fordelt på området vil toppdekket bli lagt tilbake. Dette vil på en best mulig måte sikre rask reetablering av naturlig og / eller eventuell plantet / sådd vegetasjon. Det er viktig at det ved alternativ C og D settes av en kantsone med vegetasjon mellom deponiet og elva for å unngå direkte avrenning til elva. Med et vegetasjonsbelte vil det skje en viss infiltrasjon i grunnen før avrenningen når elva, og konsekvensene vil bli mindre. NTE Energiutvikling 101

102 Mulige tiltak Det har for alternativ A vært diskutert å benytte Sørfjorden som deponi for masser fra sprenging av tunnel og sjakt. Dette er imidlertid forkastet på grunn av at det er for grunt rett ved påhugget, og at det vil gi større transportutgifter å frakte massene til bedre egnet sted. Bruk av Sørfjorden som deponi for masser ville ikke ha redusert konsekvensene for naturmiljø ved utbygging etter alt. A. Generelle tiltak Anleggsarbeidet er generelt planlagt gjennomført på en mest mulig skånsom måte for å hindre skader på naturmiljø. Tiltakshavers kommentarer Det vil i utgangspunktet ikke være av interesse for NTE å slippe større minstevannføring enn foreslått fra Mellavatnet eller Nervatnet. Dette ut fra nytte- / kostberegninger, i tillegg til at konsekvensene ikke vil bli redusert. Når det gjelder avbøtende tiltak knyttet til elvestrekningen som benyttes av anadrom laksefisk, har ikke utreder foreslått konkrete tiltak. Det vil likevel være av stor betydning for NTE å sikre gyte-, oppvekst- og leveområdene for laks og sjøørret, og legge forholdene til rette slik at fisket etter disse artene kan utføres ut fra tradisjoner i vassdraget. Tiltak for å oppnå dette bør utformes i samråd med grunneier, kommune og brukere av vassdraget. NTE Energiutvikling 102

103 5.6 Reindrift Influensområde Endrede isforhold på innsjøer og endret vannføring i bekker og elver vil kunne påvirke reindriftas mulighet til å drive reinen gjennom området, og reinens mulighet til fri bevegelse under beiting i Terråkmarka. Influensområdet blir derfor reindriftas vår- og høstvinterbeiteområde i Terråkmarka (se arealbrukskart i bilag 7-6). Områder nærmest Sørfjorden og Terråk er lite brukt, og regnes ikke som en del av influensområdet. Terråkelva har vært utnyttet til kraftutbygging tidligere. Dammene i Mellavatnet og Nervatnet, reguleringssonen i Mellavatnet, dammen i Terråkelva ved Terråk og rørgater og rester etter kraftstasjoner preger fortsatt til en viss grad naturen i området. Sørvatnet og Svartvatnet sør i Terråkvassdraget og Storvatnet / Storåa er ikke berørt av tekniske inngrep. Bortsett fra noen hytter og en del spor etter reindrift har dette området et betydelig preg av urørthet Områdebeskrivelse og verdivurdering Det berørte reinbeitedistriktet er Voengel-Njarke, som er det sørligste reinbeitedistriktet i Nordland og har et reintall på i overkant av 2000 dyr fordelt på 7 siidaandeler. 14 personer er sysselsatt i den daglige driften, og totalt 51 personer er tilknyttet driften i løpet av året. Distriktet har 1 siida om sommeren, og er fordelt på 2-3 siidaer om vinteren. Distriktet har vinterbeiter på øyer og halvøyer i ytre deler av Bindal, Leka, Nærøy og Vikna. Flytting fra vinter- til vårbeiteland er i de siste årene gjort med bil. Flokken slippes da vanligvis i Åbygda, på nordsiden av dalen, før den drives videre mot vårbeite- og kalvingslandet lenger nord og øst. Av og til slippes reinen i Terråk eller ved Moen. Hvis den slippes i Terråk, beiter flokken gjerne en tid i Terråkmarka før flytting videre østover. Hvis flytting til vårbeiteområdet skjer på tradisjonelt vis over land, går hoveddrivleia gjennom søndre del av Terråkmarka forbi Storvatnet. Terråkmarka beliggende i overgangssonen mellom vår- og sommerbeitene i øst, og vinterbeiteområder i vest. Det betyr at som beiteområdet benyttes det primært sent på høsten (november-januar), når reinen er på vei til vinterbeiter, og tidlig vår (april), når reinen er på vei til vårbeite- og kalvingslandet. Verdivurderingen av influensområdet er gjort ut fra hvilken funksjon områdene har for reindrifta Drivleier Den ene funksjonen til det berørte området er at drivleiene mellom østre og vestre del av distriktet går gjennom området. Drivleiene som berøres er den som krysser Storvatnet og drivleia lenger nord, i dalen mellom Fuglevassfjellet og Storfjellet. Fordi dette er sentrale drivleier mellom østre og vestre del av distriktet vurderes disse å være av stor verdi Sesongbeiter Den andre funksjon området har for reindriftsnæringen er som tidlig vår- og seint høstbeite. Beiteområdet er ikke et særverdiområde eller minimumsbeite for distriktet, men er et trivselsområde for både rein og folk. Det har ikke vært mye brukt de siste årene, men vil NTE Energiutvikling 103

104 være naturlig å benytte mer i fremtiden hvis flytting over land igjen blir mer vanlig. Som beiteområde vurderes influensområdet for kraftverket å ha middels verdi Virkninger av utbyggingen Bortsett fra noe trafikk til og fra kraftstasjonen vurderes forstyrrelse knyttet til de tekniske inngrepene som moderate. Endret vannføring og vannstandsvariasjoner i den nedre del av inngrepsområdet (fra Sørvatnet til fjorden), vil kunne medføre at kryssing av elver og islagte vann kan bli noe vanskeligere noen steder, og kryssing av elv enklere andre steder pga redusert vannføring. Figur 63 viser område for drivlei mellom Sørvatnet og Mellavatnet. Totalt sett vil virkningen på områdets verdi som beiteområde være moderat. Figur 63 Parti av elvestrekning mellom Sørvatnet og Mellavatnet. Drivleia som krysser denne elva vil påvirkes ved overføring av vann fra Storvatnet. Den viktigste e effekten av utbyggingen for reindrifta vil være regulering og overføring av Storvatnet, som vil gjøre isen mer utrygg og vanskeliggjøre bruken av en viktig drivlei. Dette inngrepet vil også kunne medføre store ødeleggelser som følge av erosjon i nedre del av Elseburdalen, som er et mye brukt område Påvirknings- og konsekvensvurdering Anleggsfase Området har vært brukt i liten grad de senere år. Dette betyr at reindrifta har mulighet til å benytte andre områder under anleggstiden, og dette vil trolig være en naturlig løsning. Virkning og konsekvens i anleggsfasen er derfor vurdert å bli relativt små for alle tre alternativer. Om det blir full utbygging eller Storvatnet tas ut av planene vurderes ikke å endre konsekvensgraderingen. NTE Energiutvikling 104