Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Transkript

1 Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: Telefaks: Åshild Rian Opland Telefon direkte: Telefaks direkte: SWECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

2 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS Utbyggingsplan for Vassenden kraftverk Emneord: Vassenden kraftverk, energi, vannkraft Sammendrag: Nordelva med overføring av tilsiget fra Sørelva i Leirfjord kommune, Nordland fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Vassenden kraftverk. Utbyggingsplanene presenteres i to alternativer. Det eneste som skiller alternativene er valg av løsning for overføring av tilsig fra Sørelva. Alternativ A forutsetter at overføringen fra Sørelva kote 512 utføres med først en tunnel fra Sørelva til østre del av Helltjørna og deretter en tunnel fra vestre del av Helltjørna til Hansfinnvatnet. Alternativ B forutsetter overføring fra Sørelva kote 498 til Hansfinnvatnet i en tunnel. Vassenden kraftverk, alternativ A og B, vil utnytte et felt på til sammen 14,3 km 2 med et tilsig på 1,64 m 3 /s. Dette utgjøres av tilsiget til Sørelva med et felt på 6 km 2 med en gjennomsnittlig avrenning på,81 m 3 /s, tilsiget til Østre og Vestre Helltjørn (1,6 km 2 /,15 m 3 /s) og normalt tilsig til foreslått inntak i Nordelva på,68 m 3 /s fra et felt på 6,5 km 2. Vannet utnyttes i et 419,5 m høyt fall i Nordelva mellom kote 493,5 og kote 74. Installasjon vil være på 11,5 MW med en estimert årsproduksjon på 38,7 GWh. Hoveddata for utbyggingen: Fylke Kommune Gnr/Bnr Nordland Leirfjord Alt. A: 25/1, 22/3 Alt. B: 25/1, 22/3 Elv Nedbørfelt, km 2 Inntak kote, moh Utløp kote, moh Vassenden Alt. A: 14 Alt. A: 493,5 Alt. A: 74 Alt. B: 14 Alt. B: 493,5 Alt. B: 74 Slukevne maks, m 3 /s Slukevne min, m 3 /s Installert effekt, MW Produksjon per år, GWh Alt. A: 3,3 Alt. A:,33 Alt. A: 11,6 Alt. A: 38,7 Alt. B: 3,3 Alt. B:,33 Alt. B: 11,6 Alt. B: 38,7 Utbyggingspris, NOK/kWh Utbyggingskostnad, mill. NOK Alt. A: 3,3 Alt. A: 127,2 Alt. B: 3,4 Alt. B: 133,1 Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Åshild Rian Opland, Kjetil A. Vaskinn og Arne Rognes Kontrollert av: Egil A. Vartdal Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: Telefaks: Åshild Rian Opland Telefon direkte: Telefaks direkte: Lars Størset SWECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

3 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan INNHOLD 1 INNLEDNING Om HelgelandsKraft AS Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon og eksisterende inngrep BESKRIVELSE AV TILTAKET Hoveddata Teknisk plan Kostnadsoverslag Framdriftsplan Fordeler ved tiltaket Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Alternative utbyggingsløsninger AVBØTENDE TILTAK Anleggsfase Driftsfase REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA TIL SØKNADEN SWECO Grøner AS Side 3 av 67

4 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 1 INNLEDNING 1.1 Om HelgelandsKraft AS Tiltakshaver for Vassenden kraftverk er HelgelandsKraft AS. HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet er organisert med en divisjonsstruktur for forretningsområdene kraftproduksjon, marked og nett. Midt-Helgeland Kraftlag A/L ble stiftet i 1946, fusjonert med Sør-Helgeland Kraftlag A/L i 1964 til Helgeland Kraftlag A/L og omdannet til aksjeselskap 1. mars 21. Hovedkontor er i Mosjøen med avdelingskontorer i Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. Omsetningen i 25 var 923 mill. kr, driftsresultatet var 248 mill. kr og resultatet etter skatt 161 mill. kr. Antall årsverk er 245. Divisjon nett drifter et nett med en utstrekning på ca. 71 km, som dekker et område fra grensen mot Nord-Trøndelag til Saltfjellet (områdekonsesjonen dekker et areal på 16. km 2 ). I 25 ble det levert 172 GWh til 42. anlegg på Helgeland. Divisjon produksjon har ansvar for utvikling og drift av kraftproduksjonen som skjer i 9 kraftverk med en middelproduksjon på 17 GWh. Divisjon marked har omsetningskonsesjon for salg av kraft til privat- og bedriftsmarkedet. Salget skjer i hovedsak på Helgeland, men også i andre nettområder - inkludert salg i Sverige via deleid selskap. I tillegg til kraftomsetning i sluttbrukermarkedet utfører divisjonen engroskraftomsetning på oppdrag fra divisjon produksjon. 1.2 Begrunnelse for tiltaket HelgelandsKraft AS og berørte grunneiere (heretter kalt Grunneierne) i Leirfjord kommune, Nordland fylke har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av et kraftverk for utnyttelse av et fall i Nordelva med overføring fra Sørelva. Avtalen innebærer at Grunneierne gir HelgelandsKraft AS rett til bygging og drift av et kraftverk som utnytter fallet mellom kote 493,5 og 74 i Nordelva og overføring av tilsig fra Sørelva. Hoveddata er presentert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Hoveddata Vassenden kraftverk Alt A Alt B Installasjon MW 11,6 11,6 Produksjon, året GWh 38,7 38,7 Byggekostnad mill. NOK 127,2 133,1 Utbyggingspris NOK /kwh 3,3 3,4 SWECO Grøner AS Side 4 av 67

5 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Storvatnvassdraget (vassdragsnr Z Leirelva), ligger i Leirfjord og Hemnes kommuner i Nordland fylke, og har utløp øst i Leirfjorden. Regional plassering av tiltaket er vist i figur 1.1). Alle planlagte inngrep vil bli i Leirfjord kommune. Vassdraget har et samlet nedbørfelt på 56,8 km2. Figur 1.1. Vassenden kraftverk, regional plassering av tiltaket. Store deler av nedbørfeltet er snaufjellområder, og de høyeste toppene er nær 1 moh. Det er en rekke større og mindre vatn i høyereliggende deler av nedbørfeltet. Storvatnet, som er ca. åtte kilometer langt og ligger 51 moh, er et dominerende element i vassdraget. Leirelva går fra Storvatnet til Leirfjorden. Denne strekningen er ca. fire kilometer, og vil bli minimalt berørt av dette prosjektet, som omfatter to elver som har utløp i Storvatnets østre ende. 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Generelt Beskrivelse av dagens situasjon. Nordelva renner ut av Hansfinnvatnet øverst i vassdraget, på kote 496,24. Sørelva renner ut fra et nedslagsfelt som ligger sør for Nordelva. I Vassenden renner et (og til tider flere) av Nordelva sine utløp over til Sørelva og videre renner et (og til tider flere) av Sørelva sine utløp over til Nordelva. Både Sørelva og Nordelva ender opp i Storvatnet. Ved Storvatnet ligger det 2 hytter. Det er ingen regulering av verken Hansfinnvatnet eller Storvatnet i dag. Det er ingen nevneverdige eksisterende tekniske inngrep unntatt det som er nevnt i teksten over i planlagt berørt område. I området vest for Storvatnet og ned mot tettstedet Leira er det bebyggelse. SWECO Grøner AS Side 5 av 67

6 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET Det tas forbehold om justeringer i størrelsene for rørdiameter, installasjon og driftsvannføringer etter at leverings- og tilbudskontrakter er inngått. Trasé for driftsvannvei vil bli nærmere beskrevet i kapittel 2.2 under vannvei. Endelig trasé for driftsvannvei vil imidlertid bli bestemt under utarbeidelse av detaljplanen. Det vises til vedlegg 1 og 2 for henholdsvis hovedlayout og planskisse for kraftverket. 2.1 Hoveddata Tabell 2.1 Oversikt: hoveddata for kraftverket Vassenden kraftverk, hoveddata Alt. A Alt. B TILSIG Nedbørfelt km 2 14, 14, Middelvannføring ( ) m 3 /s 1,64 1,64 Alminnelig lavvannføring (Nord- /Sørelva) m 3 /s,4/,5,4/,5 KRAFTVERK Inntak moh 493,5 493,5 Avløp moh Fallhøyde, brutto m 419,5 419,5 Midlere energiekvivalent kwh / m 3,964,964 Slukeevne, maks m 3 /s 3,3 3,3 Slukeevne, min m 3 /s,3,3 Tilløpsrør, diameter mm Tunnel/sjakt, tverrsnitt m / /1.3 Tunnel/sjakt/rør, lengde m 84/6/545 84/6/545 Installert effekt, maks MW 11,6 11,6 Brukstid timer PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/1 3/4) GWh 14,5 14,5 Produksjon, sommer (1/5 3/9) GWh 24,2 24,2 Produksjon, året GWh 38,7 38,7 ØKONOMI Byggekostnad mill.nok 127,2 133,1 Utbyggingspris NOK /kwh 3,3 3,4 SWECO Grøner AS Side 6 av 67

7 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Tabell 2.2 Oversikt: hoveddata for det elektriske anlegget for alternativ A og B Vassenden kraftverk, elektrisk anlegg Alt A/B GENERATOR Ytelse MVA 13,65 Spenning kv 6,6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 13,65 Omsetning kv 6,6/22 KRAFTLINJER Lengde jord/sjø km 4,5/7,5 Nominell spenning kv 22, Hydrologi og tilsig Vassenden kraftverk, alternativ A og B, vil utnytte et felt på til sammen 14, km 2 med et tilsig på 1,64 m 3 /s. Dette utgjøres av tilsiget til Sørelva med et felt på 6 km 2 med en gjennomsnittlig avrenning på,81 m 3 /s, tilsiget til Østre og Vestre Helltjørn (1,6 km 2 /,15 m 3 /s) og normalt tilsig til foreslått inntak i Nordelva på,68 m 3 /s fra et felt på 6,5 km 2. Alminnelig lavvannføring i Nordelva er i naturlig tilstand beregnet til,4 m 3 /s ved inntaket. Sørelva har ved inntaket en beregnet alminnelig lavvannføring på,5 m 3 /s. Etter samløpet med Forlielva er alminnelig lavvannføring beregnet til,1 m³/s. Varighetskurven for valgte punkter i feltet, delt i sommer- og vintersesong er vist i vedlegg 5.1. Variasjonen i tilsig til Storvatnet er vist i figur 2.1. Flerårsvariasjonen for avrenning fra feltet i Nordelva og Sørelva er vist i figurene 2.2 og Storvatnet Månedsmiddelvannføring i % av årsmiddel (flerårsstatistikk) Vannføring i % av årsmiddel Månedsmiddel 2 Figur 2.1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Flerårsstatistikk vannføring: månedsmiddel i % av årsmiddel for Storvatnet SWECO Grøner AS Side 7 av 67

8 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Nordelva, vannføring nedenfor inntak til kraftverket, flerårsstatistikk før utbygging, Alminnelig lavvannføring Flerårsdøgnmiddel 1. Flerårsdøgnminimum Flerårsdøgnmaksimum 8. Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2.2 Flerårsstatistikk vannføring: døgnverdier Nordelva Sørelva, vannføring nedenfor inntak til overføringen, flerårsstatistikk før utbygging, Alminnelig lavvannføring Flerårsdøgnmiddel Flerårsdøgnminimum Flerårsdøgnmaksimum Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2.3 Flerårsstatistikk vannføring: døgnverdier Sørelva SWECO Grøner AS Side 8 av 67

9 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan NVEs avrenningskart for perioden er benyttet som grunnlag for beregning av spesifikk avrenning for feltene. Avrenningskartene har en usikkerhet på +/- 2 %. Arealet av nedbørfelter er tatt ut på M711-kart (1:5.). Spesifikk avrenning for delfeltene er beregnet på grunnlag av NVEs isohydatkart for perioden NVE har en limnigraf i Storvatnet nedstrøms prosjektområdet (Målestasjon Storvatn). Denne har vært i drift fra Det er grunn for mistanke om homogenitetsbrudd i serien (Astrup (2)). Dette bruddet har skjedd omkring Usikkerheten i data er knyttet til nøyaktigheten av vannstands-vannføringskurven. I henhold til informasjon fra NVE er det foreløpig ikke grunnlag nok til at ny vannføringskurve har blitt etablert. Etter samråd med NVE er det valgt å benytte serien fra 193 til 23 i produksjonssimuleringer og i forbindelse med presentasjon av kurver som viser endringer i vannføringer som følge av det foreslåtte inngrepet. Det anbefales sterkt at NVE sørger for nødvendige målinger slik at nøyaktig vannføringskurve kan etableres i området ettersom det generelt finnes få andre vannføringsstasjoner i området. Målestasjon Storvatn har et feltareal på 48,1 km2. Høyeste punkt i feltet er på 991 meter over havet. Fordelingen over år av avrenningen fra feltet viser at 4 % avrenning skjer om vinteren og 6 % om sommeren. Midlere fordeling av avrenningen over året er vist i Figur 2.1. Alminnelig lavvannføring (ALV) er beregnet både ved skalering av resultater fra programmet E-tabell. SWECO Grøner AS Side 9 av 67

10 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Tabell 2.3 Oversikt: nedbørfelt og avløp for alternativ A og B Vassenden Feltstørrelse Spesifikt avløp Midlere vannføring Midlere årlig tilsig km² l / (s km²) m³/s mill. m³/år NATURLIG SITUASJON Kraftverkfelt (tilsig til inntaket) 6,47 15,1,68 21,4 Restfelt ved utløp av kraftverket 1,86 86,2,16 5, Kraftverksfelt og restfelt 8,33 1,84,84 26,5 Overført fra Sørelva og Helltjønna,82 26, SITUASJON ETTER UTBYGGING UTEN SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING Til inntaket 1,5 47,4 Slukt i kraftverket - - 1,34 42,3 Forbi kraftverket - -,16 5,1 Restfelt ved utløp av kraftverket - -,16 5, Restfelt +forbi kraftverket - -,32 1,1 SITUASJON ETTER UTBYGGING INKL SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING,5 m 3 /s juni til september og,15 m 3 /s resten av året Til inntaket 1,5 47,4 Slukt i kraftverket - - 1,27 4,2 Forbi kraftverket - -,23 7,2 Restfelt ved utløp av kraftverket - -,16 5, Restfelt +forbi kraftverket - -,39 12,2 * Situasjoner etter utbygging som er merket med + inkluderer flomtap og tap pga stans av kraftverket ved for lav vannføring. Feltstørrelser og tilsig (periode ) for Vassenden kraftverk er vist i tabell Teknisk plan Hovedløsning Det henvises til planskisse i vedlegg 2. Nordelva med overføring av øvre del av Sørelva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Vassenden kraftverk. Det er presentert to alternativer for prosjektet. Det eneste som skiller alternativene er ulike løsninger på overføring av tilsiget fra Sørelva til Nordelva. Alternativene er betegnet som henholdsvis alternativ A og B. Reguleringer og overføringer Utbyggingen i alternativ A og B forutsetter ingen reguleringer av vann, men omfatter overføringer av vann fra nedslagsfeltet til Sørelva. Vannveiene i forbindelse med overføringene fra Sørelva til Nordelva var opprinnelig planlagt som borede sjakter, men på grunn av for lite fall langs vannveien blir de erstattet av tunneler med tverrsnittsareal ca. 16 m 2. SWECO Grøner AS Side 1 av 67

11 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Det vil kun bli overført vann som kan utnyttes til kraftproduksjon. Tilsig fra Sørelva utover det som kan benyttes til kraftproduksjon vil ikke bli overført til Nordelva, men gå i Sørelva. Inntak Alle planlagte inntak i denne utbyggingen er prinsipielt av samme type, og det er dykket inntak. Inntaket blir utstyrt med stengeanordning. Inntaket vil bli dykket slik at man unngår isproblemer. Av inntaket vil det kun bli synlig en betongplate med vanger som går ned i vannet. Vannet strømmer da under denne betongplaten og videre inn i vannveien. Overføring alternativ A Sørelva over til Helltjørna I alternativ A skal nedslagsfeltet til Sørelva over kote 512 først overføres til Helltjørna og videre til Hansfinnvatnet. Hansfinnvatnet ligger i nedslagsfeltet til Nordelva. I Sørelva er det planlagt en betongdam som samler opp vannet som via inntaket og tunnel overfører vannet til Helltjørna. I området for damplassering ligger det mange store steiner som må fjernes før en dam kan bygges opp. Sørelva er relativt bred på dette området så dammen vil få en størrelse på ca. 4 x 37 m (H max x L max ). Det blir en liten inntakskulp som ikke overstiger trekkområdet for reinen. Inntaket er planlagt plassert like ved dammen. Vannveien til overføringen legges som tunnel i fjell bort til østre del av Helltjørna (Østre Helltjørna). Tunnelen vil ha et tverrsnittsareal på ca. 16 m 2 og den vil bli ca. 57 m lang. Ved Østre Helltjørna vil det gå en hjelpetunnel på fall 1:7 fra bakkenivå til overføringstunnelen som drives fra nord mot sør. Hjelpetunnelen tettes etter anleggsperioden og terrenget bringes i størst mulig grad tilbake til opprinnelig status. Overføringstunnelen er planlagt drevet på stigning, noe som er en bedre økonomisk løsning for prosjektet. Sålen på utløpet fra overføringstunnelen til Østre Helltjørna er planlagt å ligge på nivå med naturlig vannstand i Østre Helltjørna. Dette betyr at Østre Helltjørna ikke tømmes ved gjennomslag av overføringstunnel i anleggsperioden. SWECO Grøner AS Side 11 av 67

12 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Dette bildet viser damplassering i Sørelva for alternativ A. Vannspeilet til dammen bør ikke overstige det lille naturlige vannspeilet på bildet, på grunn av at reinen passerer ovenfor der. Overføring alternativ A sidebekk til Sørelva overføres til Helltjørna Sidebekken på den nordlige siden av Sørelva er også planlagt overført til Helltjørna. Naturlig renner denne inn på Sørelva ca. kote 498. Det er planlagt en liten betongdam i sidebekken med størrelse ca. 2 x 5 m (H max x L max ). Dammen blir liggende på kote ca. 56 Like bak dammen blir det et dykket inntak. Fra inntaket borres det et hull med diameter 55 mm ned til tunnelen som går mellom Sørelva og Østre Helltjørna. SWECO Grøner AS Side 12 av 67

13 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Dette bildet gjelder alternativ A og viser plassering av dam i sidebekk til Sørelva. Overføring alternativ A Helltjørna over til Hansfinnvatnet I sørlige del av Helltjørna er det et naturlig utløp til Sørelva. I dette utløpet er det planlagt en terskel. Terskelen vil bli relativt lite synlig med størrelse ca.,5 x 5 m (H max x L max ). SWECO Grøner AS Side 13 av 67

14 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Bildet viser planlagt terskel i Helltjørna som skal hindre naturlig utløp til Sørelva. Sammen med tilsiget fra Sørelva skal det lokale tilsiget til Helltjørna overføres til Hansfinnvatnet. I vestlige del av Helltjørna (Vestre Helltjørna) er det planlagt en 6 m lang kanal med størrelse ca. 1 x 5 m (H max x B max ) bort til området der fjellet begynner å stige slik at det blir mulig å lage en overføringstunnel. Sidene på kanalen vil ha en helning på 5 %. Estetisk vil dette se ut som en utvidelse av vannspeilet til Helltjørna. I nordlige ende av kanalen er det planlagt et dykket inntak før overføringstunnelen. Tunnelen vil ha et tverrsnittsareal på 16 m 2 og den vil bli ca. 225 m lang. Utløpet fra overføringstunnelen blir i vestlige ende av Hansfinnvatnet. Ved Hansfinnvatnet vil det gå en hjelpetunnel på fall 1:7 fra bakkenivå til overføringstunnelen som drives fra nord mot sør. Hjelpetunnelen tettes etter anleggsperioden og terrenget bringes i størst mulig grad tilbake til opprinnelig status. Overføringstunnelen er også her planlagt drevet på stigning, noe som er en bedre økonomisk løsning for prosjektet. SWECO Grøner AS Side 14 av 67

15 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Dette bildet gjelder alternativ A og viser område for kanal og plassering av inntak til overføringstunnelen fra Helltjørna til Hansfinnvatnet. (Dimensjonen på svart ring er tilfeldig) Overføring alternativ B Sørelva over til Hansfinnvatnet I alternativ B skal nedslagsfeltet til Sørelva over kote 498 overføres til Hansfinnvatnet som ligger i nedslagsfeltet til Nordelva. I Sørelva er det planlagt en betongdam som samler opp vannet som via inntak og tunnel overfører vannet til Hansfinnvatnet. Dette området er godt egnet for damplassering. Sammenlignet med alternativ A er det vesentlig mindre stein i elveleiet og elvedalen er smalere. Dammen vil få en størrelse på ca. 4 x 3 m (H max x B max ). Det blir en liten inntakskulp som ikke kommer i konflikt med trekkområdet for reinen. Inntaket er planlagt plassert like ved dammen. Sidebekken på nordsiden av Sørelva kommer inn like ovenfor inntaket i Sørelva på kote 498. SWECO Grøner AS Side 15 av 67

16 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Dette bildet illustrerer damplassering i Sørelva for alternativ B. Sidebekken til Sørelva kommer ned på høyre side like før dammen. Vannveien til overføringen legges som tunnel i fjell bort til Hansfinnvatnet. Tunnelen vil ha et tverrsnittsareal på ca. 16 m 2 og den vil bli ca m lang. Ved Hansfinnvatnet vil det gå en hjelpetunnel på fall 1:7 fra bakkenivå til overføringstunnelen som drives fra nord mot sør. Hjelpetunnelen tettes etter anleggsperioden og terrenget bringes i størst mulig grad tilbake til opprinnelig status. Overføringstunnelen er planlagt drevet på stigning, noe som er en bedre økonomisk løsning for prosjektet. Denne løsningen er også mest egnet med tanke på plassering av overskuddsmasser i Hansfinnvatnet. Det lokale tilsiget til Helltjørna er planlagt overført til Nordelva via boring av et hull med diameter 9 mm ned til tunnelen som går mellom Sørelva og Hansfinnvatnet. I den forbindelse er det planlagt et dykket inntak i Helltjørna. Som for alternativ A er det også for alternativ B planlagt en terskel i sørlige del av Helltjørna hvor det naturlig er et utløp til Sørelva. I dette naturlige utløpet er planlagt en terskel med størrelse ca.,5 x 5 m (H max x L max ). Terskelen er illustrert med bilde tidligere i denne rapporten. Inntak og vannvei Alternativ A og B Vassenden kraftverk utnytter avløpet fra et felt på 14, km² av vassdraget i ett 419,5 m høyt fall i Nordelva mellom kote 493,5 og kote 74 (se vedlegg 1 og 2). Det er planlagt en dam i betong med størrelse ca.,5 x 6 m (H max x L max ) ca. 5 m oppstrøms det naturlige utløpet til Nordelva. Vannspeilet ved inntaksområdet heves,5 m. I området SWECO Grøner AS Side 16 av 67

17 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan hvor dammen er planlagt vil berggrunnen utgjøre store deler av damkonstruksjonen. Opprinnelig var dammen planlagt plassert i selve utløpet til Nordelva, men den plasseringen ville medført heving av et større vannspeil og helningen i terrenget ville medført en høyere dam. Bildet viser inntaksområdet. Streken illustrerer plassering av dam og pilen viser området hvor det må renskes opp i elveløpet. Dimensjonen på symbolene er tilfeldig. En lengde på ca. 1 m like nord-vest for betongdammen må renskes opp, og massene kan benyttes i forbindelse med etablering av dammen. Ca. 1 m vest for damstedet er det planlagt inntak til boret sjakt. Planlagt inntakssted er like ved vannkanten. Vannet er 3 m dypt ved inntaksområdet og det ligger finkornede løsmasser på bunnen som er lett å grave bort. Inntaket blir utstyrt med varegrind og glideluke. På fjellet ved siden av inntaksområdet vil det i anleggsperioden bli laget en 5 m x 5 m betongplate som fundament til boreriggen. Dette fundamentet fjernes etter at sjakten er ferdig boret og terrenget bringes i størst mulig grad tilbake til opprinnelig status i den grad det har blitt forandret under anleggsperioden. I forbindelse med inntaket er det planlagt et lite lukehus med trepanel. Dette vil ha størrelse ca. 3 m x 3 m x 3 m (H max x B max x L max ). SWECO Grøner AS Side 17 av 67

18 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Dette bildet viser inntaksområdet. Inntak sjakt er planlagt der det står en mann på bildet. Nedenfor inntaket vil den 1535 m lange vannveien bli som følger: Vannvei alternativ A og B Areal [m 2 ] Diameter [m] Lengde [m] Boret sjakt (inntak kote 14) 1,3 1,3 6 Total lengde tunnel (kote 14 kote 12) 12,5 84 Stålrør i tunnel (kote 13 kote 12) 1,1 1,2 45 Stålrør i fjellgrøft (kote 12 kote 74) 1,1 1,2 95 Det må legges rør i tunnel i den nederste delen av vannveien i fjell på grunn av at det ikke er tilstrekkelig overdekning i fjellet til å tåle vanntrykket alene. Like etter sjakten blir det et 2 m langt sandfang og tunnel før vannet føres videre i rør på fundamenter i tunnelen. Det vil være en betongpropp i overgangen mellom tunnel og rør. Ved utgangen av fjellet fortsetter røret i grøft frem til kraftstasjonen. Det er forutsatt fjellgrøft fra utløp tunnel og ned til kraftstasjonen. Detaljplanlegging av rørtraseene er ikke gjennomført. Terrenget der grøfttraseen skal gå er hellende og det er et begrodd landskap hvor det trolig er mye løsmasser i bunnen. Under anleggsperioden vil et belte på ca. 2 m berøres av graveaktiviteten. Deretter vil rørtraseen bli fylt til med masser, planert og ført tilbake til dagens situasjon. SWECO Grøner AS Side 18 av 67

19 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Kraftstasjon Kraftstasjonsplassering er lik for både alternativ A og B. Det er vurdert å plassere kraftstasjonen enten i dagen eller i fjell. Det er 12 millioner NOK dyrere å legge kraftstasjonen i fjell sammenlignet med å legge den i dagen. Begge alternativene er presentert under, men ønsket til utbygger er å plassere kraftstasjonen i dagen. Kraftstasjonen i dagen får turbinsenter på kote 74. Stasjonen plasseres like ved Nordelva og det blir et kort utløp fra kraftstasjonen til Nordelva på kote 72. Kraftstasjonen vil få en grunnflate på ca. 15 m 2 og den forutsettes tilpasset eksisterende terreng ved å benytte torvtak og villmarkspanel på vegger. Vedlegg 4 viser en mulig fasadetegning av kraftstasjonsbygningen. En kraftstasjon i fjell vil ha turbinsenter på kote 74. Fra kraftstasjonen vil det gå en 57 m lang utløpstunnel tilnærmet flat ut til området like ved kote 72 for Nordelva. Fra kote 12 vil det gå en adkomsttunnel med helning 1:9 inn til kraftstasjonen i fjellet. I en kulvert i adkomsttunnelen legges 6,6 kv kabel fra kraftstasjonen og ut til transformatoren som blir stående ute i dagen. Transformatoren vil ha størrelse 3 m x 3 m x 4m (L max x B max x H max ). Uansett plassering av kraftstasjon i dagen eller i fjell er det planlagt installert en Pelton turbin med en effekt på 11,6 MW. Aggregatet vil ved en fallhøyde på 419,5 m ha en slukeevne på 3,3 m 3 /s. Minste slukeevne vil ligge på ca.,34 m 3 /s. Generatoren får en ytelse på 13,7 MVA og en generatorspenning på 6,6 kv. Transformatorene får samme ytelse og en omsetning på 6,6/22 kv. Endelig generatorspenning vil bli avklart i detaljplanene. Av hensyn til rein i området, er det planlagt støydempende tiltak i kraftstasjonen. Behovet for støydempende tiltak avklares i detaljprosjekteringen. SWECO Grøner AS Side 19 av 67

20 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Bildet viser det nordlige og midtre området i Vassenden og alternativ veitrase (buet linje) og kraftstasjonsplassering (firkant). Overskuddsmasser fra sjakt, tunnel og grøft er planlagt deponert ved området der pilen peker. Dimensjoner på symbolene er tilfeldig. Veibygging Fra innkjøring til atkomsttunnel er det planlagt å bygge ca. 6 m permanent atkomstvei som går via kraftstasjonen og til kaiplassen i Storvatnet. Veien vil gå på nordsiden av Nordelva og bort til en kai som er planlagt i nord-østlige hjørne av Storvatnet. Det planlegges bruk av ferge for transport over Storvatnet. I den forbindelse må det bygges to enkle kaianlegg, ett i Vassenden og ett i Bjørnhola. Ved denne kai- og veitraseen unngår man å krysse Nordelva. Selve kaien blir ca. 8 m x 5 m og fra kaiplassen benyttes båttransport over det 7,5 km lange Storvatnet bort til vestre kaiplass. Fra vestre kaiplass brukes eksisterende bilvei ned til riksvei 78 ved Leira sentrum. Opprinnelig var trase for permanent vei planlagt å gå midt over Vassenden. Denne traseen ble forkastet på grunn av stort potensial for konflikt med følgende forhold: - Karakteristisk terrengforhøyning og området øst for den i Vassenden ved kote 8. Dette er ansett som et geologisk og landskapsmessig interessant område. - To hytter vest i Vassenden. - Ifølge grunneier er det ofte at utløpene til Nord- og Sørelva endrer leie nedover Vassenden. - Plantefelt (skog). - Område med kulturminneregistreringer. - Tufter. SWECO Grøner AS Side 2 av 67

21 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Det er planlagt å bygge en midlertidig vei frem til massedeponiet. Denne skal kun benyttes i anleggsperioden. Deretter vil veien bli fylt til med masser, planert og i størst mulig grad ført tilbake til dagens situasjon. Både den planlagte permanente atkomstveien og den planlagte anleggsveien til massedeponiet kan være utsatt for steinsprang og ras fra overforliggende rasområde. Bildet er tatt fra vest mot øst og viser Vassenden med Nord- og Sørelva i bakgrunnen. Sort firkant illustrerer plassering av kaianlegg i Vassenden. Sort sirkel illustrerer plassering massedeponi fra vannvei. Dimensjonene på symbolene er tilfeldig. Kraftlinjer/jordkabel Det må legges ca. 45 m 22 kv jordkabel og 75 m sjøkabel fra kraftstasjonen for tilknytning på eksisterende 22 kv linje i Leira sekundærstasjon i Leirfjord kommune. Linjen er planlagt lagt som 6 m jordkabel i planlagt vei ned til Storvatnet. Deretter 75 m senket sjøkabel gjennom Storvatnet. Fra Storvatnet legges det jordkabel i eksisterende vei til kote 6 og den vil deretter gå parallelt med eksisterende linje til påkoblingspunktet i Leira sekundærstasjon som ble bygd og ferdigstilt i 23 i forbindelse med byggingen av nye Forsland kraftverk. Netteier i området er HelgelandsKraft AS som er utbygger av dette prosjektet. SWECO Grøner AS Side 21 av 67

22 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Massetak og deponi For alternativ A og B med kraftstasjon i dagen blir størrelsen på massedeponiet fra grøft og tunnel ca. 25. m 3. Med kraftstasjon i fjell for alternativ A og B ville massedeponiet fått en økning på 35. m 3. Overføringstunnelene og kanal for alternativ A vil utgjøre massevolum 23. m 3 deponeres i henholdsvis Østre Helltjørna (16.5 m 3 ) og i Hansfinnvatnet (6.5 m 3 ). som Overføringstunnelen for alternativ B vil utgjøre massevolum 37. m 3 som deponeres i Hansfinnvatnet. Utsprengt massevolum og arealbruk massedeponi for de to alternativene er presentert i følgende tabell: Massevolum Alternativ A Alternativ B Arealbruk massedeponi Alt A Arealbruk massedeponi Alt B [m 3 ] [m 3 ] [dekar] [dekar] Boret sjakt Tunnel , 5, Grøft 7 7,1,1 Overføringstunnel 165 8,2 til Helltjørna Overføringstunnel til Hansfinnvatnet Kanal 3,2 TOTALT ,5 5,1 Massene fra sjakt og tunnel vil ha ulik knusningsgrad. Noe av massene kan eventuelt benyttes til bygging av veien fra kraftstasjonen og ned til kaiplass. Massene fra boring av sjakt benyttes til omfyllingsmasser for nedgraving av røret. Grunnet lang transportvei er det ikke planlagt at massene vil bli benyttet utenfor prosjektområdet. Overskuddsmasser fra tunnel og grøft planlegges deponert ved eksisterende rasområde og steinur på nordsiden av Vassenden (stedsangivelse er illustrert på bilde sammen med kaianlegg). Overskuddsmasser fra overføringstunnel fra Sørelva til Østre Helltjørna for alternativ A er planlagt deponert i fjellskråningen nord-øst i Østre Helltjørna. SWECO Grøner AS Side 22 av 67

23 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Bildet viser området nord-øst i Østre Helltjørna. Sort sirkel illustrerer plassering av overskuddsmasser ved Østre Helltjørna for alternativ A. Dimensjonen på symbolet er tilfeldig. Det er ikke planlagt å etablere massetak. Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket bygges uten magasin og vil derfor kjøre på naturlig og overført tilsig ved inntaket. 2.3 Kostnadsoverslag Totale kostnader for kraftverket oppjustert i forhold til NVEs kostnadsgrunnlag fra er vist i tabell 2.4. SWECO Grøner AS Side 23 av 67

24 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Tabell 2.4 Kostnadsoverslag Vassenden kraftverk, kostnader i mill. NOK Alt. A Alt. B Reguleringsanlegg/inntak 2,4 2,4 Overføringsanlegg 2,9 25,3 Driftsvannveier 25,4 25,4 Kraftstasjon bygg 6,6 6,6 Maskin/elektro 26,3 26,2 Transportanlegg. Kraftlinje 14,3 14,3 Boliger, verksted, adm. bygg, lager, etc.,1,1 Terskler, landskapspleie,1,1 Uforutsett 15,2 16,1 Planlegging/administrasjon 8,5 8,8 Erstatninger/tiltak 2,4 2,5 Finansieringskostnader og avrunding 5, 5,2 Sum utbyggingskostnader 127,2 133,1 2.4 Framdriftsplan Tabell 2.5 Fremdriftsplan for alternativ A og B Konsesjonssøknad og konsekvensutredning sendes inn: 1.apr.27 Konsesjon gis 1.okt.28 Byggestart 1.mai.29 Driftstart 1.nov Fordeler ved tiltaket Kraftverket gir en midlere produksjon som vist i tabell 2.6. Tabell 2.6 Oversikt midlere produksjon for alternativ A og B Vassenden kraftverk, produksjon Produksjon, vinter (1/1 3/4) GWh 14,5 Produksjon, sommer (1/5 3/9) GWh 24,2 Produksjon, året GWh 38,7 I tillegg til bidrag til nasjonal kraftoppdekning vil kraftverket gi inntekter til grunneierne, utbygger, til kommunen og til Staten. Biinntekter fra kraftverket kan bidra til opprettholdelse av lokal bosetting ved at grunneierne vil få kapital som kan benyttes til å sikre og videreutvikle lokal næringsdrift. SWECO Grøner AS Side 24 av 67

25 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Arealbruk Tabell 2.7 viser en oversikt over arealbruken. Tabell 2.7 Oversikt: arealbruk (dekar) Vassenden kraftverk Alt. A Alt. B Inntaksdam med lukehus:,2,2 Inntaksbasseng: 5, 5, Trase for tilløpsrør (i anleggsperioden): 1,4 1,4 Veg til inntak,, Massetipp* 13,5 5,1 Kraftstasjonsområde:,5,5 Veg til kraftstasjon: 1,8 1,8 Sum areal: 22,4 14, * Avhengig av behov for masser lokalt. Arealbruk for masser tippet i Hansfinnvatnet er ikke inkludert. Rørtraséen blir gjenfylt og tilbakeført til opprinnelig terreng med naturlig revegetering. Eiendomsforhold Grunneieroversikt er vist i tabell 2.8 Tabell 2.8. Grunneiere i Vassenden Grunneiere Vassenden kraftverk G.nr/B.nr Navn Adresse Telefon E-post 62/1 Kjetil Vatne 889 Leirfjord heli-joh@online.no 62/2 Kjell Sørheim Alundamvn Oslo ukjent De oppførte grunneierne er rettighetshavere til både de fallrettigheter og arealer som er nødvendig for å bygge Vassenden kraftverk. HelgelandsKraft AS og grunneierne har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av Vassenden kraftverk. Den gir også utbygger alle de rettigheter på grunneierne sin eiendom som er nødvendig for å bygge kraftverkene. Samlet plan for vassdrag Det er tidligere vurdert vannkraftprosjekter i Samlet plan-systemet som berører dette vassdraget (Samlet plan, Nonsvatnet, 199). Det ble vurdert to alternativ hvor begge innebar overføring av vassdraget mot nord til Nonsvatnet og Austvikelva, som munner ut i Ranfjorden. Begge disse alternativene ble plassert i kategori 1, gruppe 5. Dette innebærer at de kan konsesjonssøkes. Det ble bemerket store negative konsekvenser for fisk, vern mot forurensning og vannforsyning. Planene som nå foreligger innebærer ingen overføring av vann fra vassdraget. Deler av fallet mellom Hansfinnvatnet og Storvatnet i Storvatnvassdraget skal utnyttes. Flere delfelt i øvre deler av vassdraget skal samles til et inntak i utløpselva fra Hansfinnvatnet og ledes i tunnel SWECO Grøner AS Side 25 av 67

26 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan til kraftverket som planlegges lagt ca. 1 km øst for utløpet i Storvatnet. Det presenteres to utbyggingsalternativ. Dette prosjektet innebærer både en vesentlig økning i produksjonen og en klar reduksjon av konfliktene med miljø- og samfunnsinteressene sammenliknet med alternativet i Samlet plan. Det ble derfor søkt om forenklet behandling av prosjektet i forhold til samlet plan for vassdrag. Søknaden ble innvilget i brev fra Direktoratet for naturforvaltning av Alternative utbyggingsløsninger Regulering av Hansfinnvatnet Tidligere i planleggingsfasen har det vært vurdert å regulere Hansfinnvatnet og bruke det som magasin til av Vassenden kraftverk. Alternativet med,9 m regulering ville økt produksjonen med 4 GWh/år. Dette forslaget har blitt forkastet grunnet store miljøkonsekvenser. En regulering av Hansfinnvatnet ville forbedret prosjektøkonomien betraktelig, og er av den grunn en ønsket alternativ utbyggingsløsning for utbygger. Kraftstasjonssplassering Opprinnelig kraftstasjon var planlagt i dagen på kote 95 midt på Vassenden-området. Denne kraftstasjonsplasseringen valgte man å gå bort fra, da den medførte stort potensiale for konflikter med flere miljømessige forhold. Nevnte opprinnelige kraftstasjonsplassering er ikke en ønsket alternativ utbyggingsløsning for utbygger, da det ville ha medført store konsekvenser for reindrift, kulturminner. SWECO Grøner AS Side 26 av 67

27 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 3 AVBØTENDE TILTAK 3.1 Anleggsfase Vannforurensning - rensing av prosessvann fra tunnelsprenging - kontroll med bruk av kjemikalier - alt med tanke på fiskebestanden i Vassenden og Storvatnet. Tilpasning av anleggsperiode - hekketid for havørn - kalvingstid for rein Havørn (rødlisteart) ble observert i Vassenden ved befaring sommeren 26. Dette antas å ha vært et individ på næringssøk. Det ble ikke observert havørn i hekketida på forsommeren. Det er kjent at havørn hekker på en lokalitet ved Storvatnet, men denne antas ikke å bli forstyrret av anleggsvirksomheten. Det er allikevel tatt med et punkt om havørn her for å følge temaet i den videre planlegging av prosjektet. Før anleggsstart skal det foreligge en plan mellom reineier og utbygger over aktiviteter i anleggsperioden. 3.2 Driftsfase Minstevannføring Det er forutsatt at det opprettholdes en minstevannføring på,5 m 3 /s nedstrøms inntaket i Nordelva, og,6 m 3 /s nedstrøms inntaket i Sørelva i perioden 1. mai til 3. september. I perioden fra 1. oktober til 3. april er det forutsatt at minstevannføringen i både Nordelva og Sørelva nedstrøms inntaket er,3 m 3 /s, dvs. totalt,6 m 3 /s. Totalt sett tilsvarer dette en tapt produksjon på ca. 2,1 GWh. Opprettholdelse av minstevannføring vil redusere konfliktene med fagtema landskap, biologisk mangfold og friluftsliv og reiseliv. En økning av minstevannføringen ville trolig ha forbedret situasjonen for fagtemaene ytterligere, men kostnadene og tapet i produksjon vil overgå den miljømessige gevinsten. Dette er beskrevet i delrapporter for andre fagtema og i hovedrapporten. Opprydding og revegetering Grøftemassene vil fortløpende benyttes til å fylle igjen traséen der vannveien graves ned. Tilsåing med frøblandinger som ikke har sin opprinnelse i inngrepsområdet, kan gi uønskede effekter for det biologiske mangfoldet i dalen og benyttes derfor ikke. Revegetering er derfor planlagt gjennom naturlig gjengroing. Trasévalg SWECO Grøner AS Side 27 av 67

28 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan Det vil bli tatt hensyn til kulturminner og andre viktige funn når man gjør detaljstikking av trasé både for stasjonsplassering, vannvei og ordinær vei. Støybegrensende tiltak I detaljplanleggingen vil det bli avklart hvilke og omfang av støydempende tiltak ved kraftstasjonen. Bestemmende faktorer for støy kan være støydempende matte i utløpskanalen, valg av kraftstasjonskonstruksjon, egenskaper til turbin og generator med mer. Mørk betong Et avbøtende tiltak kan være å utføre betongskonstruksjonene i mørk betong for å estetisk sett gjøre de mer forenlig med omkringliggende fjell og natur. Mørk betong har en mer koks grå enn lys grå farge og den er ofte mer lik fargen til fjell. SWECO Grøner AS Side 28 av 67

29 VASSENDEN KRAFTVERK Utbyggingsplan 4 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA Direktoratet for naturforvaltning, Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep, DN-Rapport Direktoratet for Naturforvaltning, Nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Norwegian Red List, DN-Rapport Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. Norsk institutt for naturforskning. NINA Temahefte 12. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. Norges vassdrags- og energidirektorat, 24. Søknad om konsesjon for bygging av små kraftverk (<1 MW) Standard disposisjon for søknader. Notat NVE 23/851-6, rev Norges vassdrags- og energidirektorat, 23. Veileder i planlegging, bygging og drift av små kraftverk. Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat, 22. Behandling etter vannresursloven. Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat, Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, NVE-rapport Følgende firma/personer har utarbeidet delrapporten (prosjekt nummer ): Sweco Grøner AS, Avd. Trondheim v/åshild R. Opland, Kjetil A. Vaskinn og Arne Rognes SWECO Grøner AS Side 29 av 67

30 TIL SØKNADEN Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Oversiktskart over prosjektområdet med tiltaket og nedbørfeltet inntegnet Detaljkart for kraftverket Helltjørn, overføringer Nordelva, inntaksområdet Vassenden, kraftstasjonsområdet Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak Illustrasjon av kraftstasjonens utforming og visualisering av kraftstasjonens plassering Vedlegg 5.1: Varighetskurver for vinter- og sommersesong Vedlegg 5.2: Kart med punkter der det er utarbeidet kurver over vannføring Vannføring i Sørelva nedenfor inntaket i et utvalgt vått, tørt og middels år etter samløp med Forlielva i et utvalgt vått, tørt og middels år etter samløp med Nordelva utvalgt i et utvalgt vått, tørt og middels år ved utløp i Storvatnet i et utvalgt vått, tørt og middels år Vannføring i Nordelva ovenfor og nedenfor inntaket i et utvalgt vått, tørt og middels år ved utløp av kløft i et utvalgt vått, tørt og middels år oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått, tørt og middels år ved utløp i Storvatnet i et utvalgt vått, tørt og middels år

31 1 OVERSIKTSKART OVER PROSJEKTOMRÅDET MED TILTAKET OG NEDBØRFELTET INNTEGNET

32 VASSENDEN KRAFTVERK OVERSIKTSKART Kraftstasjon Vannvei-tunnel/sjakt Vannvei-rør Feltgrenser Overføring alt. A overføring alt. B Inntak Inntak alt. B Kanal Terskler Massedeponi Kilometer Jordkabel/nedsenket kabel Vei-permanent Vei-midlertidig, planlagt Kaianlegg

33 2 DETALJKART FOR KRAFTVERKET - Helltjørn, overføringer - Nordelva, inntaksområdet - Vassenden, kraftstasjonsområdet

34 Sørelva sør Vestre Helltjørna Hansfinnvatnet Østre Helltjørna Sørelva nord , , , , , , ,6 555,8 51,9 496,97 54,51 58,4 59,33 58,36 59,45 56,79 58,27 59,68 58,68 529,12 58,15 58,7 58,1 59,13 569,72 514,24 57,54 59,51 555,97 59,3 59,8 511, , , , , , , , , , , , , ,3 59,82 59,41 57,4 557,14 571,89 59,12 59,94 51,94 59,53 511,47 511,64 511,11 59,59 511, Meter Vassenden kraftverk Helltjørna overføringer Kraftstasjon Inntak alt. A Inntak alt. B Vannvei alt. A Vannvei alt. B Kanal Terskler Inntaksdam Massedeponi

35 Nordelva , , ,66 493,97 493,61 494,67 496,44 49,3 485, , ,76 493, , , , , ,7 498,97 496,75 514, Meter Vassenden kraftverk Nordelva, inntaksområdet Inntak Vannvei tunnel Inntaksdam

36 Vassenden kraftverk , , ,32 Storvatnet Nordelva Vassenden 5, ,32 99,54 5, ,32 5,32 76 Sørelva Meter Vassenden kraftverk Vassenden, kraftstasjonsområdet Kraftstasjon Vannvei-rør Vannvei tunnel Massedeponi Vei-permanent Vei-midlertidig, planlagt Jordkabel/nedsenket kabel 94

37 3 KART OVER INNGREPSFRIE OMRÅDER MED INNTEGNET TILTAK

38 VASSENDEN KRAFTVERK INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER, INON Kraftstasjon Vannvei-tunnel/sjakt Vannvei-rør Overføring alt. A overføring alt. B Inntak Inntak alt. B Kilometer Massedeponi Jordkabel/nedsenket kabel Vei-permanent Inngrepsfri natur 23 (INON 23) 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep

39 4 ILLUSTRASJON AV KRAFTVERKETS UTFORMING

40

41 5.1 VARIGHETSKURVER FOR VINTER- OG SOMMERSESONG

42 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Varighetskurver vinter (1/1-3/4), Vassenden ved inntak, Vannføring relativ til årsmiddel Q =.75 m3/s (sesongmiddel Q =.53 m3/s) Varighetskurve Sum lavere Slukeevne Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Q/Qm %

43 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Varighetskurver sommer (1/5-3/9), Vassenden ved inntak, Vannføring relativ til årsmiddel Q =.75 m3/s (sesongmiddel Q = 1.5 m3/s) Varighetskurve Sum lavere Slukeevne Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Q/Qm %

44 5.2 VANNFØRING PÅ UTVALGTE PUNKTER I SØRELVA OG NORDELVA Vannføring i Sørelva 1. nedenfor inntaket i et utvalgt vått, tørt og middels år 2. etter samløp med Forlielva i et utvalgt vått, tørt og middels år 3. etter samløp med Nordelva utvalgt i et utvalgt vått, tørt og middels år 4. ved utløp i Storvatnet i et utvalgt vått, tørt og middels år Vannføring i Nordelva 5. ovenfor og nedenfor inntaket i et utvalgt vått, tørt og middels år 6. ved utløp av kløft i et utvalgt vått, tørt og middels år 7. oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått, tørt og middels år 8. ved utløp i Storvatnet i et utvalgt vått, tørt og middels år Kilometer VASSENDEN KRAFTVERK PUNKTER SOM ER ILLUSTRERT MED KURVER OVER VANNFØRING FØR OG ETTER UTBYGGING

45 14. Sørelva, vannføring nedenfor inntaket - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

46 Sørelva, vannføring nedenfor inntaket - tørt år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

47 Sørelva, vannføring nedenfor inntaket - middels år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

48 14. Sørelva, vannføring etter samløp med Forlielva - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

49 14. Sørelva, vannføring etter samløp med Forlielva - tørt år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

50 14. Sørelva, vannføring etter samløp med Forlielva - middels år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

51 14. Sørelva etter samløp med Nordelva, - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

52 Sørelva etter samløp med Nordelva, - tørt år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

53 14. Sørelva etter samløp med Nordelva, - middels år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

54 14. Sørelva utløp i Storvatnet, - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

55 14. Sørelva utløp i Storvatnet, - middels år Før utbygging Etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

56 14. Oppstrøms utløp av kraftverk, - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

57 Nordelva, vannføring ved inntaket - vått år oppstrøms etter utbygging oppstrøms før utbygging nedstrøms etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

58 14. Nordelva, vannføring ved inntaket - tørt år Oppstrøms etter utbygging Oppstrøms før utbygging Nedstrøms etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

59 Oppdtrøms etter utbygging Oppstrøms før utbygging Nedstrøms etter utbygging Nordelva, vannføring ved inntaket - middels år jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)

60 14. Nordelva, vannføring ved utløp av kløft - vått år før utbygging etter utbygging jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Vannføring (m 3 /s)