KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK"

Transkript

1 KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK Luster kommune, Sogn og Fjordane Utarbeidet av:

2 Luster Småkraft Gaupnegrandane 6868 GAUPNE Gaupne, NVE Konsesjons- og tilsynsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO SØKNAD OM KONSESJON FOR UTBYGGING AV UTLADØLA KRAFTVERK. Luster Småkraft AS ønskjer å utnytte fallet i Utladøla i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke, og søkjer med dette om følgjande løyve: 1. Etter vassressurslova, jf. 8, om løyve til Å byggje Utladøla kraftverk med installert effekt inntil 1,45 MW 2. Etter energilova, Lov av 29.juni 1990, nr 50 om produksjon, omforming, omsetjing og fordeling av energi m.m. om løyve til: å installere ein generator på inntil 1,45 MW med elektrisk anlegg. å installere naudsynt koplingsanlegg for kabeltilknyting elektrisk konsesjon for legging av 22 kv kabel / luftlinje frå kraftstasjonen og fram til eksisterande 22 kv linje. 3. Etter forurensingslova om løyve til: gjennomføring av tiltaket. Alle andre naudsynte opplysningar om tiltaket går fram av vedlagde utgreiing. Me ber om snarleg handsaming av søknaden. Med helsing Svein Halveg Dagleg leiar

3 Utladøla kraftverk Søknad om konsesjon SAMMENDRAG Utladøla kraftverk vil utnytte vannføringen fra et felt på 4,15 km 2 i Utladøla i Luster kommune. Kraftverket vil utnytte et fall på 277 m mellom kote 452 i Utladøla og kote 175, Veitastrondvatnet. Utladøla kraftverk er beregnet til å produsere 4,5 GWh i et midlere år. Med en utbygningskostnad på 12,4 mill. kr. gir dette en utbygningspris på 2,75 kr/kwh. Utladøla ligger i et område med næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier med lyngmark. Veitastrondvatnet har en god bestand av aure, men det er lite trolig at det forekommer gyting i elva på grunn av at elva er bratt og utløpet består av stor stein og blokker. Generelt viser konsekvensanalysen at det er ingen eller lite negative konsekvenser av utbyggingen. Landskapsmessig er det en liten til middels negativ konsekvens (-) pga at redusert vannføring i elva. Utbyggingen vil medføre et netto tap av inngrepsfrie naturområder sone 2 på 0,77 km 2 og et marginalt område i sone 1, målt til 300 m 2 på kart N50. Biologisk mangfold er dermed vurdert til å ha en liten negativ konsekvens (-). Samfunnsmessig virkninger er vurdert til liten positiv (+) pga økte skatteinntekter for kommune. Utbyggingen er vurdert til å få ingen konsekvenser (0) for fisk- og ferskvannsbiologi, kulturminner, vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser, landbruk og brukerinteresser og friluftsliv. Det er ikke foreslått slipping av minstevann, da alminnelig minstevassføring er beregnet til kun 16 l/s, en vannføring som knapt vil være synlig i vassdraget nedenfor dam. Fylke Kommune Gnr Bnr Sogn og Fjordane Luster 135 2,3,4,5,6,7,8,13 Elv Nedbørsfelt (km 2 ) Inntak kote Utløp kote Utladøla 4, Slukeevne maks (m 3 /s) Slukeevne min (m 3 /s) Installert effekt (MW) Produksjon (GWh/år) 0,62 0,02 1,45 4,5 Utbygningspris (kr/kwh) Utbygningskostnad (mill. kr) 2,75 12,4

4 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side i INNHOLD 1 INNLEDNING Om søkeren Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon og eksisterende inngrep BESKRIVELSE AV TILTAKET Hoveddata Teknisk plan for det søkte alternativ Kostnadsoverslag Fremdriftsplan Fordeler ved tiltaket Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Alternative utbyggingsløsninger VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Biologisk mangfold og verneinteresser AVBØTENDE TILTAK Minstevannføring Kraftverk, inntak, utløp Anleggsveier og transport Massetak og -deponier Riggområder Vannveier Avfall og forurensning OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA...13

5 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side ii VEDLEGG 0: Oversiktskart med plassering av tiltaket VEDLEGG 1: Oversiktskart med nedbørfelt VEDLEGG 2: Planskisse av kraftverket, basert på kart 1:5000 VEDLEGG 3: Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak VEDLEGG 4: Skisse av kraftstasjon VEDLEGG 5: Hydrologi VEDLEGG 6: Foto fra området VEDLEGG 7: Virkninger på biologisk mangfold VEDLEGG 8: Brev fra lokalt e-verk/områdekonsesjonær

6 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 1 1 INNLEDNING 1.1 Om søkeren Luster Småkraft AS er et produksjonsselskap etablert av Luster Energiverk AS i samarbeid med Småkraft AS. Selskapet skal utvikle og drifte småkratverk i Luster kommune i samarbeid med fallretteiere. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Hovedmålsetningen for grunneiernes samarbeid med Luster Småkraft AS er å styrke næringsgrunnlaget på eiendommene. Utladøla kraftverk vil utnytte 277 m fall i Utladøla, noe som med en installert effekt på 1,45 MW vil gi en årlig produksjon på 4,5 GWh. Utbygningspris er beregnet til 2,75 kr/kwh. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Utladøla ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Elva har sitt utløp i Veitastrondvatnet ca. 25 km nord for Sogndal. Kart med beliggenhet er vist i vedlegg Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Det er i dag ingen utnyttelse av vannkraft i Utladøla. Fylkesveien og kraftlinjen innover mot Veitastrond går langs Veitastrondvatnet like oppstrøms for foreslått kraftstasjon. Det ligger en skytebane i området like oppstrøms kraftstasjon. Rørgaten vil passere nær/gjennom skytebanen. I forbindelse med arbeider med veitunnel på fylkesveien inn mot Veitastrond ble tunnelmassen benyttet til en voll for å beskytte området ved tunnelpåhugget mot snøras.

7 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 2 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Hoveddata Kraftverket Alt. 1 Nedbørfelt (km 2 ) * ) 4,15 Herav overført felt (km 2 ) Middelvannføring (m 3 /s) * ) 0,344 Alminnelig lavvannføring (m 3 /s) 0,016 Inntak på kote 452 Senter turbin på kote 175 Brutto fallhøyde (m) 277 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,63 Slukeevne, maks. (m 3 /s) 0,62 Slukeevne, min. (m 3 /s) 0,02 Tilløpsrør, diameter (mm) 500 Tilløpsrør, lengde (m) 880 Installert effekt (turbin), maks. (kw) Brukstid (t) Magasinvolum mill. m 3 0 Produksjon, vinter (GWh) (1/10 30/4) 1,1 Produksjon, sommer (GWh) (1/5 30/9) 3,4 Produksjon, årlig middel (GWh) 4,5 Utbyggingskostnad (mill.kr) 12,4 Utbyggingspris (kr/kwh) 2,75 *) basert på NVE Atlas Elektriske anlegg Generator Ytelse MVA Spenning kv 1,7 0,69 Transformator Ytelse MVA Omsetning kv/kv 1,7 0,69/22 Kraftlinjer Lengde m Spenning Kabel kv

8 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Utladøla har et totalt nedbørfelt på 4,63 km², og middelvannføringen over perioden er beregnet til 0,37 m³/s ved utløpet i Veitastrondvatnet. Ved inntaket er nedbørfeltet 4,15 km² og vannføringen 0,34 m³/s. Alminnelig lavvannføring ved inntak er beregnet til 0,016 m³/s. Persentiler (5%) for sommer og vinter er beregnet til hhv 100 l/s og 20 l/s for tilsig til inntaket. Feltstørrelse Spesifikk avrenning Midlere årlig tilsig Midlere vannføring (km²) (l/s/km²) (mill.m³/år) (m³/s) Inntak 4,15 82,8 10,8 0,344 Restfelt 0,48 52,6 0,8 0,025 Totalfelt 4,63 79,7 11,6 0, Dam og inntak NVE`s avrenningskart for perioden er benyttet som grunnlag for beregning av spesifikk avrenning for feltene. Det foreligger ingen registreringer av vannføring i feltet i dag. For å beskrive vannføringens variasjon over året er Vannmerke Krokenelv ( ) skalert og benyttet. Dette er et felt et stykke øst for Utladøla. Flere serier i området er vurdert men denne serien ble valgt på grunn av lengde på serien og at det ligger i rimelig nærhet til Utladøla. Se vedlegg 5 for varighetskurver og kurver over vannføringen i typiske år. Det planlegges ingen reguleringer. Utladøla og sideelva fra øst har betydelig transport av stein i flomperioder. Videre er Utladalen utsatt for årlige snøras, som i verste tilfeller går helt ned til fylkesvei 337. Snøfonnene i dalen blir normalt liggende i damområdet fram til over St. Hans. Steintransport og snøras betinger derfor spesielle tiltak med dam og inntak for å unngå betydelige driftsproblemer. Grunnforholdene i inntaksområdet er preget av ur og stein. På venstre side (øst) av elva er det blankt fjell som stiger bratt opp fra elva, mens motsatt side er preget av urmassene med fjell m fra elva. Det vil bli bygget en lav massiv betongterskel som dimensjoneres for at stein lett kan passere dammen i flomperioder. Vannet føres inn i lite inntak med grovvaregrind til et rør som fører vannet fram til det egentlige inntaket som bygges på en fjellrygg. Inntaket består av en inntakskum med spylemulighet for å få bort grusmasser som er transportert inn i røret. Videre monteres finvaregrind og automatisk stengeanordning. Dammens høyde blir 1,5 m, lengden ca. 5 m og bredden 6-7 m. Neddemt areal blir svært beskjedent, knapt 100 m 2 og oppdemt vannvolum ca. 100 m 3. Dette forslaget til dam og inntak er skissemessig vist i vedlegg 4.

9 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Vannvei Kraftstasjonen Veibygging Kraftlinjer Fra inntaket legges nedgravd rør. 500 mm, 880 m, ned forbi skytebanen og ned til kraftstasjonen ved Veitastrondvatnet. Grunnforholdene på øvre del er fjell i dagen, mens røret videre nedover går gjennom urmasser og til dels svært kupert terreng. Kryssing av fylkesvei vil skje gjennom en kulvert. Kraftstasjonen foreslås plassert ved Veitastrondvatnet, rett nedenfor riksvei ved tunnelpåhugget. Kraftstasjonen vil bli på ca. 60 m 2. Det installeres en vertikal flerstrålers Pelton med slukeevne på 0,62 m³/s og en effekt på 1,45 MW (1,7 MVA). Kraftstasjonen vil bli tilpasset Luster Småkraft sin standard for kraftstasjoner samt eksisterende terreng. Kraftstasjonen antas fundamentert på løsmasse. Kraftstasjonsområdet er godt beskyttet mot snøras pga snømoloen som er bygget på oversiden av fylkesvei. Plasseringen gir også den korteste vannveien. Det bygges permanent vei opp mot inntak og dam. Fra riksvei følges traktorvei 250 m opp til skytterbanen. Videre bygges permanent vei av god traktorveistandard 1150 m opp mot inntak og dam. Veien følger stort sett rørtrase, men må gå i mange sløyfer pga sterk stigning. Siste del, 250 m opp til dam og inntak bygges som enkel anleggsvei som blir svært bratt. Det må i tillegg bygges korte anleggsveier inn til rørgaten. Veien ned til kraftstasjonen blir ca. 100 m lang. Kraftstasjonen vil ligge ca. 50 m fra eksisterende 22 kv linje. Det legges kabel i grøft, 22 kv, PEX 50 mm 2, opp mot linjen. Anleggseier og områdekonsesjonær er Luster Energiverk AS. Det forventes at prosjektet må belastes med anleggsbidrag til ny omsøkt linje fra Luster Energiverk. Brev fra anleggseier er vedlagt som vedlegg Massetak, deponi og rigg For rørgate vil alle masser planeres tilbake langs rørtrase. Masser fra graving av kraftstasjonstomt planeres tilbake ved kraftstasjon og vei. Hovedrigg er foreslått plassert i nærheten av tunnelpåhugg, mens en mindre rigg for lagring av rør og for arbeider på dam inntak, plasseres i øvre ende av vei. Rigg- og tippområder er antydet på vedlegg Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket har ingen reguleringsmagasin, og inntaksbassenget er så lite at effektkjøring ikke er aktuelt. Anlegget vil derfor gå på det til enhver tid tilgjengelige tilsig. Når vannføring i elva blir lavere enn 3-4 % av turbinslukeevne (ca. 20 l/s) vil turbinen stoppes, og vannet slippes over dam. Anlegget vil stoppe helt i perioder vinterstid pga. vannmangel (136 dager i tørreste år i simuleringsperioden).

10 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Kostnadsoverslag Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for den planlagte utbygginga, basert på prisnivå medio Komponent Overføringsanlegg 0.0 Inntak og dammer 1.5 Vannveg 2.6 Kraftstasjon. Bygg 1.5 Kraftstasjon. Maskin/elektro 4.1 Transportanlegg. Kraftlinje 0.7 Erstatningtiltak 0.0 Uforutsett 0.9 Planlegging. Administrasjon 0.8 Finansiering 0.3 Sum utbyggingskostnader Fremdriftsplan Konsesjonssøknad sendes inn Desember 2006 Konsesjon gis Desember 2007 Byggestart Mars 2008 Driftstart Mars Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Produksjonen, ekskl. slipping av minstevann fordeles som følger (GWh/år): Sommer Vinter Årlig 3,4 1,1 4,5 Effekten av slipping av minstevann er vurdert. Ved slipping av 16 l/s (alminnelig lavvannføring) og 100 l/s (5% sommervannføring) minstevann i perioden 15. mai til 15. sept. vil produksjonen reduseres med henholdsvis 0,06 GWh og 0,38 GWh/år. Figurer i vedlegg 5 viser effekten av de ulike minstevannføringene. Det er ikke regnet med slipping av minstevann i tabell over hoveddata.

11 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Prosjektøkonomi Utbyggingskostnaden for Utladøla kraftverk er beregnet til 2,75 kr/kwh. Kommuneøkonomi Majoriteten av grunneierne er bosatt i Luster kommune. Dette medfører at 13,2 % av skatteinntektene fra disse grunneierne vil gå til Luster kommune samtidig som fylkeskommunen og staten får 14,8 %. Luster kommune har innført eiendomsskatt, noe som medfører at de vil motta 0,7 % av liknet prosjektverdi hvert år. For det første året vil dette med føre ei eiendomskatt på 0,085 mill.kr direkte til Luster kommune. 2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Arealbruk Tabell nedenfor viser Komponent Areal (dekar) Permanent/ Midlertidig Rørtrase 5,0 Permanent Anleggsvei langs rørtrase 4,5 Permanent Dam og inntak 1,0 Permanent Kraftstasjon 0,5 Permanent Riggområde 1,5 Midlertidig Riggområde, oppstrøms 0,5 Midlertidig Deponering av masser 0,0 Permanent Atkomstveg kraftstasjon 1,0 Permanent Totalt (midlertidig) 2,0 Totalt (permanent) 12, Eiendomsforhold Grunneiere er angitt i tabell nedenfor. Til sammen har disse grunneiere alle rettigheter til berørte grunn og fall. Alle berørte rettigheter ligger i Luster kommune. Deler av rettighetene ligger på sameie. G.nr. B.nr. Hjemmelshavere pr Ingrid Kvam Alfred Kvam Ole Petter Heggestad Severin Jan Hellebust Gunnstein Kvam Torodd Kvam Kåre Kvam Magne Nes

12 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Samlet plan for vassdrag Det er ingen planer for vassdraget i Samlet Plan Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer Det er ingen naturvernområder i nærheten av Utladøla. Nærmeste vernede vassdrag er Sogndalselvi. Tiltaks- og influensområdet er avsatt som LNF-område i arealdelen av Luster kommuneplan. 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Det er vurdert å flytte inntak oppstrøms for å utnytte mer fall. Dette reduserer imidlertid nedslagsfeltet betydelig, samtidig som noe av vannvei måtte legges i fjell. Flyttes inntaket oppstrøms til ca. k. 600 finnes noe bedre inntaksområder, men dette ville da kreve lang tunnel, noe som er funnet å bli for kostnadskrevende. Det vil i det videre bli vurdert en flytting av inntaket nedstrøms, hvis en anser området som bedre med tanke på bygging av dam og inntak. Området her består i overflaten av store steinmasser, men avstand til fjell kan være begrenset. En flytting med inntil 200 m kan være aktuelt, noe som vil redusere fallet med opp mot 50 m. En vil imidlertid da lett kunne ta inn en liten bekk like sør-øst for inntaket som det ikke er økonomisk forsvarlig å overføre til beskrevne inntak.

13 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 8 3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 3.1 Hydrologi Det planlagte Utladøla kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Inntaket til kraftverket vil bli liggende på kote 452 og kraftstasjon nede ved Veitastrondvatn på k 175. Anlegget vil ha en installert kapasitet på 1,45 MW. Utredningen viser at tiltaket vil medføre en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold og verneinteresser, samt landskap, kulturminner og brukerinteresser/friluftsliv, mens den samfunnsmessige virkningen vil være liten positiv. En eventuell utbygging er ikke ventet å gi nevneverdige konsekvenser for andre forhold, inkludert fisk og ferskvannsbiologi, landbruk, vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser, eller samiske interesser. Dagens vannføring i elva er preget av relativt høy vannføring fra april og utover størstedelen av sommeren, fram til juli. Videre utover reduseres avrenningen noe i normalsituasjonen. Det opptrer gjerne flere regnflommer utover høsten og en del år også på vinteren. Utbyggingen vil påvirke vannføringsforholdene mellom inntaket og utløpet i Veitastrondvatnet. Utenom flomperioden vil vannføring her bestå av vannføring fra restfeltet på 25 l/s (midlere). Vannføring over året i Utladøla, er vist i figurer i vedlegg 5. Disse viser bl.a. vannføringen ved øvre inntak før og etter utbyggingen i et vått, tørt og middels år og med to ulike minstevannføringer. Det er vist minstevannføringer på 16 l/s (alminnelig lavvannføring) og 100 l/s (5% sommervannføring) i perioden 15. mai til 15. september, dvs. 4 måneder. Tabellen under viser antall dager med vannføring over største slukeevne og antall dager med vannføring under minste slukeevne for tørt, middels og vått år. År Antall dager mindre enn minste slukeevne Antall dager mer enn største slukeevne Tørreste år Midlere år Våteste år Vannføringen i byggefasen blir tilnærmet uendret. 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Prosjektet har ingen reguleringsmagasin og dermed er det ikke forventet noen vesentlige endringer i is og vanntemperatur. Risikoen for frostrøyk eller isproblemer er også liten. Dette gjelder både byggefasen og driftsfasen. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Ettersom vannføringen minker forventes grunnvannstanden å synke svært lokalt rundt bekkeløpet. Elva går bratt ned til vannet og har minimal betydning på grunnvannsnivået i området. Stasjonens slukeevne er liten i forhold til forventet maksimal flomvannføring så virkningen av utbyggingen på flomvannstander eller erosjonsfare i eventuelle erosjonsutsatte områder er marginal. Sedimenttransport henger i hovedsak sammen med flomvannføringer og tilsvarende små endringer forventes.

14 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 9 Eventuell påvirkning er permanent. 3.4 Biologisk mangfold og verneinteresser Det planlagte Utladøla kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Utladøla renner gjennom Utledalen og munner ut i Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedet Veitastrondi og 1 km nord for Kvam. Det søkes om bygging og drift av 1,45 MW kraftverk med en liten inntaksdam på kote 452 og en kraftstasjon på kote 175. Vannveien vil bestå av 880 m nedgravd rørgate. Det vil også bli behov for 50 m jordkabel og ca. 1,5 km ny vei. Undersøkelsen viser at konsekvensene av en ev. utbygging forventes å bli relativt små. Det er viktig at det tas normale forholdsregler mot forurensning i anleggsfasen, slik at påvirkningen da blir minimal Biologisk mangfold og verneinteresser Utladøla ligger i et område med næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier med lyngmark. Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Det er heller ikke gjort funn av rødlistede arter. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vil medføre noe arealbeslag, men nedgravd rørgate vil sørge for at det ikke dannes vesentlige vandringshindre for vilt. Tiltaket vil medføre et lite tap av inngrepsfri sone 2, samt et marginalt tap av inngrepsfri sone 1. En samlet vurdering tilsier en liten negativ konsekvens mht. biologisk mangfold og verneinteresser. Detaljer om biologisk mangfold er gitt i vedlegg 7. Ovennevnte konsekvenser er permanente, mens en i anleggsperioden i tillegg vil ha betydelig støy som kan påvirke dyrelivet, spesielt hjort og hekkende fugl. Permanent vil støy være et mindre viktig element Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Veitastrondvatnet har en god bestand av aure, men det er lite trolig at fisken gyter i Utladøla ettersom topografien er bratt og substratet ved utløpet består av grov stein og blokker. Elva er dessuten sterkt brepåvirket, noe som vanligvis svekker produktiviteten. Redusert vannføring gjennom året vil øke faren for tørrlegging og tidvis også bunnfrysing ved en utbygging sammenlignet med dagens situasjon. Siden forholdene på den regulerte elvestrekningen er boniteringsmessig begrensende vil imidlertid ikke utbyggingen medføre nevneverdige konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi. Utladøla er relativt godt synlig i landskapet, særlig fra vestsiden av Veitastrondvatnet. Det er imidlertid ingen bebyggelse med innsyn til Utladøla, og det er heller ingen turisme i området med unntak av biltrafikken inn til Veitastrondi og Tungestølen. De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert vannføring i Utladøla, samt etablering av inntaksdam, rørgate, faringsveg og kraftstasjon med kraftlinje. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Redusert vannføring vil føre til at elva taper mye av sin verdi som landskapselement. En samlet vurdering tilsier en liten til middels negativ konsekvens mht. landskap.

15 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 10 Konsekvensen vil bli noe redusert etter hvert som anleggsområdet gror til, men rørgate vil fremstå som en permanent gate i terrenget ettersom det aksepteres kun begrenset vegetasjon i traseen Kulturminner og kulturlandskap Landbruk Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Det finnes rester etter gammel stølsdrift (Øvregardsstølen) litt sør for Utladøla, uten at disse regnes som verdifulle utover det rent lokalhistoriske. Basert på eksisterende informasjon er potensialet for eventuelle funn vurdert som lite og konsekvensene er små. Stølen vil ikke bli påvirket av utbyggingen, verken midlertidig eller permanent. Det er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det går imidlertid sau, samt noen hester, på sommerbeite i Utledalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket utover marginal innvirkning på utmark. I anleggsperioden og fram til området er tilgrodd vil innvirkningen på området som beitemark og til vedproduksjon bli noe større enn permanent påvirkning Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Det er ingen interesser tilknyttet vannforsyning- og resipientinteresser som vil bli berørt av utbyggingen. Det er ingen utslipp på den berørte strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad. I anleggsperioden er det fare for forurensning av vann, og det må tas normale forholdregler mot forurensning av grunn og vann Brukerinteresser/friluftsliv Utledalen benyttes til hjortejakt, men det forventes ikke at jaktområdene blir berørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgravd og vil derfor ikke hindre ev. trekkruter for hjort. Det ligger en skytebane i nærheten av den planlagte rørgatetraseen, men denne vil ikke bli berørt av en eventuell utbygging, unntatt i deler av anleggsperioden da skytingen vil måtte innstilles Det drives ikke annet friluftsliv i området Samiske interesser Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser Samfunnsmessige virkninger En investering i anlegget Utladøla kraftverk, med en kostnadsramme på kr. 12,4 millioner, vil naturlig nok føre til ringvirkninger i forbindelse med økt salg av varer og tjenester i prosjektområdet og i kommunen generelt. Dette vil være varekjøp, tjenester, servicetjenester og arbeidsplasser som en direkte følge av driften rundt anlegget. Tiltakshaver regner med at anleggsarbeidet, som varer i ca. 12 måneder, vil gi rundt 5 arbeidsplasser i anleggsperioden, og ca. 1/3 varig årsverk som følge av daglig drift. Det viktigste aspektet her er at de lokale grunneierne vil få falleie fra prosjektet. Med den dårlige lønnsomheten i dagens landbruk og mangel på nyetablering i distrikts-norge vil denne formen for næringsutvikling kunne stimulere til ny optimisme i området. Dette vil hindre fraflytting, stimulere til tilflytting, i tillegg til at både kulturlandskap og bygningsmasse i området kan vedlikeholdes med midler fra prosjektet i fremtiden.

16 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 11 Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet Konsekvenser av kraftlinje 50 m kraftkabel langs vei opp fra kraftstasjonen vil ikke gi noen konsekvenser, etter at trasè er arrondert Konsekvenser av alternative utbygginger Alternative utbygningsløsninger som antydet i 2.7 vil ikke gi reduserte eller forsterkede konsekvenser sammenlignet med hovedalternativ. Imidlertid vil flytting av inntak oppstrøms eller nedstrøms, i større eller mindre grad tørrlegge elveleiet, men dette er ikke vurdert som en betydelig endring av konsekvens. For øvrig anses aktuelt alternativ kun å være en flytting av dam og inntak m nedstrøms, noe som vil redusere tørrlagt elvestrekning. 4 AVBØTENDE TILTAK Utnyttelsen av vassdrag til kraftutbygging medfører ofte endrede betingelser for livet i vassdraget og bruksinteressene langs det aktuelle vassdragsavsnitt. Det er derfor av betydning at det tas miljøhensyn både i planleggingsfasen så vel som i byggefasen og driftsfasen, ved at det spesifiseres ulike miljøtiltak for tidlig å fremme de naturlige prosesser i vassdraget som å forbedre landskapsbildet og vassdragsmiljøet generelt og ivareta mangfoldet i vassdraget. Avbøtende tiltak er kommentert i detalj i Vedlegg Minstevannføring Minstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av en utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere fra sted til sted, og alt etter hvilke temaer/fagområder man vurderer. I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Utladøla med tanke på ulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens 10. Behovet er angitt på en skala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov (+++). Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++). Fagområde/tema Behov for minstevannføring Biologisk mangfold + Fisk og ferskvannsbiologi 0 Landskap + Kulturminner/kulturmiljø 0 Landbruk 0 Friluftsliv/brukerinteresser 0/+ Vannkvalitet/vannforsyning 0 Grunnvann 0 Andre samfunnsmessige forhold 0 Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet er primært knyttet til opprettholdelsen elvas betydning som landskapselement gjennom rennende vann og stedvis vannspeil. Området har imidlertid liten verdi

17 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 12 for allmenn ferdsel. En minstevannføring vil ha liten effekt på vannkvalitet i elva og grunnvannsforholdene langs vassdraget. Det er ikke registrert verdifulle miljø av betydning for flora og fauna som er spesielt knyttet til elva, og behovet for minstevannføring er derfor vurdert som mindre viktig mht. disse temaene. En samlet vurdering tilsier at behovet for minstevannføring er relativt lite. 4.2 Kraftverk, inntak, utløp Kraftstasjonen vil bli liggende nede ved Veitastrondvatnet, ca. 500 m nord for utløpet av Utladøla. Kraftstasjonsområdet vil normalt være anleggets ansikt utad, og området gis derfor en god plassering i terrenget og at det legges vekt på landskapsmessig tilpassning. Inntaksdammen planlegges etablert på kote 452. Inntaksdammen vil bli bygget som en lav terskel som dimensjoneres for at stein lett kan passere dammen i flomperioder. 4.3 Anleggsveier og transport Vegtraseene vil i størst mulig grad bli lagt slik at man unngår store skjæringer og fyllinger som lett kan dominere og bli skjemmende i landskapet. Dette oppnås enklest ved å følge terrengformasjonene. Skjæringer og fyllinger kan gjøres mindre dominerende ved planering, arrondering og etablering med en helning tilpasset omkringliggende landskap. Dersom vegetasjonsdekket er bevart kan dette legges på som toppdekke ved avslutning av vegbyggingen. Se forøvrig eget avsnitt om vegetasjonsetablering og landskapspleie i vedlegg Massetak og -deponier 4.5 Riggområder 4.6 Vannveier Det vil ikke være behov for deponering av masser i forbindelse med anlegget. Gravemasser langs rørgaten vil bli tilbakefylt i rørgatetraseen. Hovedrigg er foreslått plassert i nærheten av tunnelen ved Fylkesveg 337, mens en mindre rigg for lagring av rør og for arbeider på dam inntak, plasseres i øvre ende av vei. Det foreligger ingen planer for etterbruk av riggområdene og i følge utbyggingsplanene vil områdene tilbakeføres mest mulig naturtilstand innen anleggarbeidets slutt. Siden hovedriggområdet planlegges etablert i et svakt hellende terreng uten oppstikkende knauser anbefales det å legge lag med filterduk før området fylles med stein og subbus. Når området skal tilbakeføres kan fyllmasse og duk fjernes. Terrenget under vil da i stor grad kunne være inntakt og inneholde frøreserver som kan bidra til gjenetablering av naturlig vegetasjon. Riggområdene bør tidlig avgrenses fysisk slik at anleggsaktivitetene ikke utnytter et større område en nødvendig. Rørgaten vil bli nedgravd i grunnen. Dette gjør at traseen vil revegeteres etter anleggsfasen. Det anbefales likevel at traseen lages så smal som mulig og arronderes etter avslutning. Trevegetasjon bør unngås i traseen under revegeteringen, da røtter kan komme til å skade rørene.

18 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side Avfall og forurensning Ved bygging, drift og vedlikehold av kraftverk skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensning være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Et standardvilkår i nyere konsesjoner er at utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. 5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING Ut fra eksisterende kunnskap om den berørte elvestrekningen og tilgrensende områder, kan vi ikke se at det er behov for videre undersøkelser eller miljøovervåkning i forbindelse med det planlagte tiltaket. 6 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA Følgende informasjon er benyttet: NVE Atlas Hydrologiske vannmerkedata fra NVE. Økonomiske kart og M711-kart fra Statens kartverk NVEs kostnadsgrunnlag for små vannkraftverk (02/2000)

19 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk

20 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 1 A=4,15 km 2 12

21 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 2 12

22 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 3

23 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 4. 1 KRAFTSTASJONENS YTRE UTFORMING FASADER ØVRE BILDE VISER EKSEMPEL FRA BJØRGUM KRAFTVERK UTLADØLA KRAFTVERK ER PLANLAGT BYGD ETTER SAMME LEST, TILPASSET TERRENGET RUNDT

24 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 4. 2

25 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 1 Varighetskurve for vannmerke Krokenelv 300 % 250 % Sum lavere 200 % 150 % 100 % Slukeevne 50 % 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tilsig og restvannføring ved inntak, tørt år Tørt år Vannføring(m³/s) Tilsig Overløp

26 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 2 Tilsig og restvannføring ved inntak, middels år Middels år Vannføring(m³/s) Tilsig Overløp Tilsig og restvannføring ved inntak, vått år Vått år Vannføring(m³/s) Tilsig Overløp

27 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 3 Restvannføring uten minstevann samt ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15. september Tørt år Vannføring (m³/s) l/s 16 l/s 0 l/s Restvannføring uten minstevann samt to ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15. september Middels år Vannføring (m³/s) l/s 16 l/s 0 l/s

28 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 4 Restvannføring uten minstevann samt to ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15. september Vått år Vannføring (m³/s) l/s 16 l/s 0 l/s

29 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5 Kraftstasjon Dam og inntak Bilde 1: Flybilde over anlegget, med anlegg inntegnet. Bilde er ikke målestokk korrigert. Bildet er tatt 8. juni 1984, og bekrefter stor snøras aktivitet i Utladalen.

30 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 6 Bilde 2: Utladøla kraftverk (bilde fra NVE, Korvald)

31 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 7 Bilde 3: Typisk terreng i rørgatetrase, midtre del. Bilde 4: Utladøla, damsted

32 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 8 Bilde 5: Utladøla, sett nedover fra punkt 300 nedenfor inntak. Bilde 6: Utladøla, inntak oppe høyre hjørne og rørtrase i tåken i bak kant av bildet.

33 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 9 Bilde 7: Utladøla, sett oppstrøms fra fylkesvei.

34 Luster Småkraft Konsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 10 Rapport om biologisk mangfold i separat vedlegg.

35 UTLADØLA KRAFTVERK, LUSTER KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NOVEMBER 2005

36 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING METODE Datagrunnlag Prosedyre OMRÅDEBESKRIVELSE Generelt Geologi Klimatiske forhold Avgrensing av tiltaks- og influensområdet VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG Biologisk mangfold og verneinteresser Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Kulturminner og kulturlandskap Landbruk Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Brukerinteresser/friluftsliv Samiske interesser Samfunnsmessige virkninger Konsekvenser av elektriske anlegg Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger SAMLET KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK Minstevannføring Anleggtekniske innretninger Vegetasjonsetablering og landskapspleie OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING...28 REFERANSER...29 MUNTLIGE KILDER

37 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 2 SAMMENDRAG Utladøla kraftverk, Luster kommune Konsekvensutredning. NVK Multiconsult AS, rapport. Det planlagte Utladøla kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Utladøla renner gjennom Utledalen og munner ut i Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedet Veitastrond og 1 km nord for Kvam. Det søkes om bygging og drift av 1,45 MW kraftverk med en inntaksdam på kote 452 og en kraftstasjon på kote 175. Vannveien vil bestå av 880 m nedgravd rørgate. Det vil også bli behov for 50 m jordkabel og ca. 1,5 km ny vei. Undersøkelsen viser at konsekvensene av en ev. utbygging forventes å bli relativt små. Biologisk mangfold og verneinteresser Utladøla ligger i et område med næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier med lyngmark. Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Det er heller ikke gjort funn av rødlistede arter. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vil medføre noe arealbeslag, men nedgravd rørgate vil sørge for at det ikke dannes vesentlige vandringshindre for vilt. Støy i anleggsperioden kan påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil medføre et lite tap av inngrepsfri sone 2, samt et marginalt tap av inngrepsfri sone 1. En samlet vurdering tilsier en liten negativ konsekvens mht. biologisk mangfold og verneinteresser. Fisk og ferskvannsbiologi Veitastrondvatnet har en god bestand av aure, men det er lite trolig at fisken gyter i Utladøla ettersom topografien er bratt og substratet ved utløpet består av grov stein og blokker. Elva er dessuten sterkt brepåvirket, noe som vanligvis svekker produktiviteten. Redusert vannføring gjennom året vil øke faren for tørrlegging og tidvis også bunnfrysing ved en utbygging sammenlignet med dagens situasjon. Siden forholdene på den regulerte elvestrekningen er boniteringsmessig begrensende vil imidlertid ikke utbyggingen medføre nevneverdige konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi. Landskap Utladøla er relativt godt synlig i landskapet, særlig fra vestsiden av Veitastrondvatnet. Det er imidlertid ingen bebyggelse med innsyn til Utladøla, og det er heller ingen turisme i område med unntak av biltrafikken inn til Veitastrond og Tungestølen. De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert vannføring i Utladøla, samt etablering av inntaksdam, rørgate, faringsveg og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Redusert vannføring vil føre til at elva taper mye av sin verdi som landskapselement. En samlet vurdering tilsier en liten negativ konsekvens mht. landskap. Kulturminner og kulturlandskap Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Det finnes rester etter gammel stølsdrift (Øvregardsstølen) litt sør for Utladøla, uten at disse regnes som verdifulle utover det rent lokalhistoriske. Basert på eksisterende informasjon er potensialet for eventuelle funn vurdert som lite og konsekvensene er små

38 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 3 Landbruk Det er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det går imidlertid sau, samt noen hester, på sommerbeite i Utledalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaksog influensområdet. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket utover noe tap av utmark ved dam inntak og kraftstasjon (1,5 da) og begrensning i oppvekst av ny skog langs rørtrase (5 da). Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Det er ingen interesser tilknyttet vannforsyning- og resipientinteresser som vil bli berørt av utbyggingen. Det er ingen utslipp på den berørte strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad. Brukerinteresser/friluftsliv Utledalen benyttes hovedsaklig til hjortejakt, men det forventes ikke at jaktområdene blir berørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgrav og vil på sikt ikke hindre eventuelle trekkruter for hjort. Det ligger en skytebane i nærheten av det planlagte rørgatetraseen, men denne vil ikke bli berørt av en eventuell utbygging, unntatt i deler av anleggsperioden da skytingen vil måtte innstilles. Annet friluftsliv er ikke registrert i området. Samiske interesser Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser. Samfunnsmessige virkninger En utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune, samt noe lokal sysselsetting i anleggsperioden. Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet

39 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 4 1. INNLEDNING Det søkes om konsesjon for bygging og drift av Utladøla kraftverk i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Utladøla munner ut på østsiden av Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedet Veitastrond og 1 km nord for Kvam. Elva har ikke tidligere blitt utnyttet til kraftproduksjon, og det er heller ikke kjent at prosjektet er omtalt i Samla Plan for vassdrag. Veitastrondvatnet inngår imidlertid i det regulerte Årøyvassdraget og er magasinert med en tillatt reguleringshøyde på 2,5 m. Utladøla kratverk er planlagt regulert som et elvekraftverk med en liten inntaksdam på kote 452 og en kraftstasjon nede ved Veitastrondvatnet (kote 175). Nedbørfeltet ved inntaket er beregnet til 4,15 km 2 og middelvannføringen er ca. 0,34 m 3 /s. Vannet vil bli ført i ca. 880 m nedgravd rørgate på nordsiden av elva ned til kraftstasjonen. Rørgaten vil krysse Fylkesveg 337 på ca. kote 185, rett før veien går inn i en av de mange tunnelene langs Veitastrondvatnet. Kraftstasjonen blir liggende ca. 500 m nord for utløpet av elva. Kraftverket vil få en slukeevne på 0,62 m 3 /s med installert kapasitet på 1,45 MW og simulert årsproduksjon på 4,5 GWh. Mellom kraftstasjonen og påkoblingspunktet til eksisterende 22 kv kraftlinje vil det bli lagt ca. 50 m kabel i grøft. Det vil dessuten bli behov for ca. 150 m ny vei ned til kraftstasjonsområdet. Adkomst til inntaket er planlagt etablert ved å oppgradere eksisterende vei (til skytebane) opp i lia ovenfor Fylkesveg 337, samt bygging av ca m ny vei videre oppover fjellsiden mellom rørgatetraseen og elveløpet (jf. teknisk del). En anleggsvei vil bli benyttet for å forsere de siste ca. 240 m opp til inntaksdammen. Denne rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) stiller til dokumentasjon av biologisk mangfold og konsekvensutredning av småkraftverk. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke er krav om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad. Rapporten er utarbeidet av NVK Multiconsult AS ved Pål Høberg og Jørn Stave, med bidrag fra Malecela Makuya

40 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 5 2. METODE 2.1. Datagrunnlag Vurderingene i rapporten bygger i stor grad på foreliggende rapporter, samt på befaring med supplerende kartlegging foretatt 21. september Det bør bemerkes at feltundersøkelsen ble utført såpass sent på sesongen at mange karplanter var avblomstret. Informasjonen om biologisk mangfold er delvis basert på naturtypekartleggingen i Luster kommune (Larsen, 2002), samt annen tilgjengelig litteratur. Det er også foretatt søk i Norsk hekkefugleatlas (Norsk Ornitologisk Forening / Norsk institutt for naturforskning / Direktoratet for Naturforvaltning), Norsk LavDatabase (Universitetet i Oslo), Norsk SoppDatabase (Universitetet i Oslo) og Norsk KarplanteDatabase (Universitetet i Oslo). Alle registrerte arter er sammenholdt med den nasjonale rødlisten for truete arter i Norge (DN-rapport ). Truethetskategoriene er angitt som E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Eventuelle tap av inngrepsfrie naturområder er beregnet med utgangspunkt i INONver0103 (Direktoratet for naturforvaltning, 1995; 2003) og lokaliseringen av de planlagte anleggskomponentene. For å karakterisere og evaluere landskapet benyttes metoden Visual Management System, som har blitt tilpasset og videreutviklet for norske forhold ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er innhentet fra foreliggende litteratur og fra kulturminnedatabasene Askeladden ( og Arkeoland ( mens informasjon om bruken av området til friluftsliv og landbruk er innhentet gjennom samtaler med grunneiere og andre lokalkjente Prosedyre Metodikken følger NVE-veileder (Brodtkorb & Selboe, 2004). Denne konsekvensutredningen baserer seg på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger av slike vurderinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Uredningen er basert på Statens vegvesens Håndbok 140 om konsekvensanalyser. Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med tanke på biologisk mangfold og naturverninteresser, verdisettes området ut fra kriteriene i Tabell 1. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi: Verdivurdering Liten Middels Stor

41 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 6 Tabell 1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold og naturverninteresser. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper Kilde: DN håndbok og St.meld. 8 ( ) Vilt Kilde: DN håndbok Ferskvann Kilde: DN håndbok Rødlistearter Kilde: DN-rapport Truete vegetasjonstyper Kilde: Fremstad & Moen 2001 Lovstatus Kilde: Ulike verneplaner Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Kilde: INONver0103 Store og/eller intakte områder med naturtyper som er truet Svært viktige viltområder Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er truet Større og eller intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende Viktige viltområder Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende Andre registrerte naturområder/naturtype r med en viss (lokal) betydning for det biologiske mangfoldet Registrerte viltområder med en viss (lokal) betydning Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av ferskvannsfisk (som laks og storørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn) Arter i kategoriene "direkte truet", "sårbar" eller "sjelden", eller der det er grunn til å tro slike finnes Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" Områder vernet eller foreslått vernet Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrelse eller omfang Inngrepsfrie naturområder større enn 25 km 2 Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tro slike finnes Arter som står på den regionale rødlisten Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "noe truet" og "hensynskrevende" Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi Lokale verneområder (Pbl.) Inngrepsfrie naturområder mellom 5 og 25 km 2 Sammenhengende naturområder over 25 km 2 noe preget av tekniske inngrep Leveområder for arter som er uvanlige i lokal sammenheng Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien "noe truet" og "hensynskrevende" Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi Inngrepsfrie naturområder mellom 1 og 5 km 2 Sammenhengende naturområder mellom 5 og 25 km 2, noe preget av tekniske inngrep

42 Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 7 Trinn 2: Vurdering av konsekvensomfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang: Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 3: Samlet vurdering Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (Figur 1). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene + og -. Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram en mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Dette vil også gi en rangering av konsekvensene etter hvor viktige de er. En slik rangering kan på samme tid fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og videre miljøovervåking. I forbindelse med konsekvensvurderingene skal det også gjøres en vurdering av usikkerhet og nøyaktighet i datagrunnlag og metoder som er benyttet. Dette gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1224. Kvitvella kraftverk, Nord-Aurdal kommune. Konsekvensvurdering

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1224. Kvitvella kraftverk, Nord-Aurdal kommune. Konsekvensvurdering Kvitvella kraftverk, Nord-Aurdal kommune R A P P O R Konsekvensvurdering T Rådgivende Biologer AS 1224 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kvitvella kraftverk, Nord-Aurdal kommune. Konsekvensutredning

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

KLOVEFOSS OG STØYLDALEN KRAFTVERK

KLOVEFOSS OG STØYLDALEN KRAFTVERK MELDING OM MINDRE ENDRING AV KONSESJONSSØKNAD KLOVEFOSS OG STØYLDALEN KRAFTVERK oktober 2009, sist revidert september 2015 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1 Justering av rørgatetraséen til Støyldalen

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Bergselva Kraftverk, Storfjord kommune. Konsekvensutredning A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 974

Bergselva Kraftverk, Storfjord kommune. Konsekvensutredning A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 974 R Bergselva Kraftverk, Storfjord kommune. Konsekvensutredning A P P O R T Rådgivende Biologer AS 974 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Bergselva Kraftverk, Storfjord kommune. Konsekvensutredning

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Namdalseid kommune

Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Namdalseid kommune Konsekvensvurdering for utbygging av Rapfossan småkraftverk, Stavanger, mai 2010 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Konsekvensvurdering for utbygging

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 24.05.2016 Arkiv : S11 Saksmappe : 2016/357 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Økta kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 765. Vika kraftverk. Vurdering av konsekvenser på biologisk mangfold

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 765. Vika kraftverk. Vurdering av konsekvenser på biologisk mangfold Vika kraftverk Vurdering av konsekvenser på biologisk mangfold R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 765 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vika kraftverk. Vurdering av konsekvenser på biologisk

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE

SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE Konsesjonssøknad Skjerva og Reinfjellelva kraftverk SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE Søknad om vassdragskonsesjon Desember 2015 Konsesjonssøknad Skjerva og Reinfjellelva

Detaljer

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk 2007 Brønnøy kommune Rapportnavn: Leiråa kraftverk Søknad om konsesjon Sammendrag Leiråa i Brønnøy kommune, Nordland Fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE

SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE Behandlinger: Fylkesutvalget 28.03.2017 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 03.02.2017

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Tverrdøla kraftverk. Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke

Bakgrunn for vedtak. Tverrdøla kraftverk. Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke Bakgrunn for vedtak Tverrdøla kraftverk Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke Tiltakshaver Tyngdekraft Tverrdøla AS Referanse 201000031-45 Dato 27.02.2015 Notatnummer KSK-notat 25/2015 Ansvarlig Øystein

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Trykte vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 02.06.2014 (4s). 2. Lokalisering av tiltaket (1s). 3. Skisse

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning... 2 1. Innledning... 2 1.1 Om

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Adresseliste Vår dato: 27 FEB2014 Vår ref.: NVE 200901815-06, 201006240-09, 201201019-10, 201300101-07 /bth og lami Arkiv: 312 Sakshandsamarar: Deres dato: Brit

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 v / Jacob Hornnes 6891 Vik i Sogn NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer