Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Transkript

1 Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

2 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS for Øvre Forsland kraftverk Emneord: Øvre Forsland kraftverk, energi, vannkraft Sammendrag: Forslandselva i Leirfjord kommune, Nordland Fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Øvre Forsland kraftverk. ene presenteres i to alternativer A og B. Alternativ A forutsetter inntak i Nedre Dalsvatnet, mens alternativ B forutsetter inntak i Forslandselva. For øvrig er plassering av kraftstasjon, vei og jordkabel lik for de to alternativene. Øvre Forsland kraftverk, alternativ A, vil utnytte avløpet fra et felt på 36 km² av Forslandselva i et 157 m høyt fall i Forslandselva mellom kote 245 og kote 88. Alternativ B vil utnytte avløpet fra et felt på 37 km² av Forslandselva i et 141 m høyt fall i Forslandselva mellom kote 229 og kote 88 Installasjonen vil være 10,3 MW for alternativ A og 9,2 MW for alternativ B. Dette vil gi en estimert årsproduksjon på henholdsvis 33,7 og 28,2 GWh. Hoveddata for utbyggingen: Fylke Kommune Gnr/Bnr Nordland Leirfjord Alt. A: 66/1, alt. B: 66/1 Elv Nedbørfelt, km 2 Inntak kote, moh Utløp kote, moh Øvre Forsland Alt. A: 36 Alt. A: 245 Alt. A: 88 Alt. B: 37 Alt. B: 229 Alt. B: 88 Slukevne maks, m 3 /s Slukevne min, m 3 /s Installert effekt, MW Produksjon per år, GWh Alt. A: 7,52 Alt. A: 1,1 Alt. A: 10,3 Alt. A: 33,7 Alt. B: 7,66 Alt. B: 1,2 Alt. B: 9,2 Alt. B: 28,2 Utbyggingspris, NOK/kWh Utbyggingskostnad, mill. NOK Alt. A: 2,5 Alt. A: 85,3 Alt. B: 2,9 Alt. B: 80,5 Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Åshild Rian Opland, Kjetil A. Vaskinn og Arne Rognes Kontrollert av: Egil A. Vartdal Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 7011 trondheim Telefon: Telefaks: Åshild Rian Opland Telefon direkte: Telefaks direkte: SWECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Om HelgelandsKraft AS Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon og eksisterende inngrep BESKRIVELSE AV TILTAKET Hoveddata Teknisk plan Kostnadsoverslag Framdriftsplan Fordeler ved tiltaket Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Alternative utbyggingsløsninger AVBØTENDE TILTAK REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA SWECO Grøner AS 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Om HelgelandsKraft AS Tiltakshaver for Øvre Forsland kraftverk er HelgelandsKraft AS. HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet er organisert med en divisjonsstruktur for forretningsområdene kraftproduksjon, marked og nett. Midt-Helgeland Kraftlag A/L ble stiftet i 1946, fusjonert med Sør-Helgeland Kraftlag A/L i 1964 til Helgeland Kraftlag A/L og omdannet til aksjeselskap 1. mars Hovedkontoret ligger i Mosjøen med avdelingskontorer i Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. Omsetningen i 2005 var 923 mill. kr, driftsresultatet 248 mill. kr og resultatet etter skatt 161 mill. kr. Antall årsverk er 245. Divisjon nett drifter et nett med en utstrekning på ca km, som dekker et område fra grensen mot Nord-Trøndelag til Saltfjellet (områdekonsesjonen dekker et areal på km 2 ). I 2005 ble det levert 1072 GWh til anlegg på Helgeland. Divisjon produksjon har ansvar for utvikling og drift av kraftproduksjonen som skjer i 9 kraftverk med en middelproduksjon på 1007 GWh. Divisjon marked har omsetningskonsesjon for salg av kraft til privat- og bedriftsmarkedet. Salget skjer i hovedsak på Helgeland, men også i andre nettområder - inkludert salg i Sverige via deleid selskap. I tillegg til kraftomsetning i sluttbrukermarkedet utfører divisjonen engroskraftomsetning på oppdrag fra divisjon produksjon. 1.2 Begrunnelse for tiltaket HelgelandsKraft AS og berørte grunneiere (heretter kalt Grunneierne) i Leirfjord kommune, Nordland fylke har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av et kraftverk for utnyttelse av et fall i Forslandselva. Avtalen innebærer at Grunneierne gir HelgelandsKraft AS rett til bygging og drift av et kraftverk som for alternativ A utnytter fallet mellom ca. kote 245 og 88, og som for alternativ B utnytter fallet mellom ca. kote 229 og 88. Hoveddata er presentert i tabell 1.1. SWECO Grøner AS 4

5 Tabell 1.1 Hoveddata Øvre Forsland kraftverk Alternativ A Alternativ B Installasjon MW 10,3 9,2 Produksjon, året GWh 33,7 28,2 Byggekostnad mill. NOK 85,3 80,5 Utbyggingspris NOK/kWh 2,53 2, Geografisk plassering av tiltaket Forslandselva ligger i Leirfjord kommune, Nordland fylke(figur 1.1). Elva munner ut i Leirfjorden ved tettstedet Leirosen. Vassdraget har et samlet nedbørfelt på ca. 64 km 2. I nedre del av vassdraget er det nylig bygd et kraftverk (Forsland I). Kraftverket ble satt i drift i 2003 og utnytter fallet fra Dalvatnet (kote 81,54) til Leirfjorden. Figur 1.1. Forslandselva med Øvre Forsland kraftverk, regional plassering av tiltaket. Nedbørfeltet til Øvre Forsland kraftverk har vassdragsnummeret 153.2A. SWECO Grøner AS 5

6 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Forslandselva renner ut av Simåvatnan (kote 542) og videre til Simåvatnet (kote 468). Deretter renner Forslandselva gjennom Øvre Dalsvatnet (kote 267) og Nedre Dalsvatnet (kote 245). Videre renner Forslandselva gjennom Forslandsdalen og ned i Dalvatnet. Dalvatnet er regulert i forbindelse med kraftverket Forsland I. Forsland I utnytter fallet mellom kote 81,54 og ned til Leirfjorden. Det er tillatt å regulere inntil 10 m av vannstanden i Dalvatnet, men i praksis utnyttes 1 m. Gjennom Forslandsdalen er det en eksisterende 66 kv luftlinje. Med unntak av nevnte luftlinje er det ingen nevneverdige tekniske inngrep ovenfor Dalvatnet. SWECO Grøner AS 6

7 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET Det tas forbehold om justeringer i størrelsene for rørdiameter, installasjon og driftsvannføringer etter at leverings- og tilbudskontrakter er inngått. Trasé for driftsvannvei vil bli nærmere beskrevet i kapittel 2.2 under vannvei. Endelig trasé for driftsvannvei vil imidlertid bli bestemt under utarbeidelse av detaljplanen. Det vises til vedlegg 1 og 2 for henholdsvis hovedlayout og planskisse for kraftverket. 2.1 Hoveddata Tabell 2.1 Oversikt: hoveddata for kraftverket Øvre Forsland kraftverk, hoveddata Alt. A Alt. B TILSIG Nedbørfelt km 2 36,00 37,00 Middelvannføring ( ) m 3 /s 3,76 3,83 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,28 0,28 KRAFTVERK Inntak moh Avløp moh Fallhøyde, brutto m Midlere energiekvivalent kwh / m 3 0,364 0,327 Slukeevne, maks m 3 /s 7,5 7,7 Slukeevne, min m 3 /s 1,1 1,2 Tilløpsrør, diameter mm Tunnel/sjakt, tverrsnitt m 2 12,5/2,5 12,5/2,8 Tunnel/sjakt/rør, lengde m 65/600/ /300/310 Installert effekt, maks MW 10,3 9,2 Brukstid timer MAGASIN Flomdempingsvolum mill m 3 0,087 - HRV moh 246,0 229,0 LRV moh 245,1 229,0 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10 30/4) GWh 13,1 10,3 Produksjon, sommer (1/5 30/9) GWh 20,6 17,9 Produksjon, året GWh 33,7 28,2 ØKONOMI Byggekostnad mill. NOK 85,3 80,5 Utbyggingspris NOK /kwh 2,53 2,85 SWECO Grøner AS 7

8 Tabell 2.2 Oversikt: hoveddata for det elektriske anlegget Øvre Forsland kraftverk, elektrisk anlegg Alt. A Alt. B GENERATOR Ytelse MVA 12,1 10,8 Spenning kv 6,6 6,6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 12,1 10,8 Omsetning kv 6,6/22 6,6/22 JORD- OG SJØKABEL Lengde jord/sjø km 4,8/1,6 4,8/1,6 Tverrsnitt* mm 2 3*1*240 3*1*240 Nominell spenning kv 22,0 22,0 * foreløpig beregning som optimaliseres når priser og installasjon blir bestemt. Hydrologi og tilsig Øvre Forsland alternativ A har et nedbørfelt på 36 km² ved planlagt inntak Midlere vannføring ved samme sted i perioden er 3,76 m³/s. Feltet frem til inntaket på kote 245 er preget av mye snaufjell og få større vatn. Fra inntaket og nedover mot kraftstasjonen er elven relativt flat og stilleflytende før den skjærer seg ned i landskapet. Ovenfor den foreslåtte kraftstasjonen har elven en foss. Se vedlegg 2 for oversiktskart. Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet til ca. 0,28 m³/s. Varighetskurven for nedbørfeltet, delt i sommer- og vintersesong er vist i vedlegg 5.1. Variasjon i avrenning fra feltet over året er vist i figurene 2.1 og 2.2 og i vedlegg 5.2. Vannføringen som i 95 % av tiden vil overskrides (Q 95 -verdien) er vist i tabell 2.3. Tabell 2.2 Q 95 for Nedre Dalsvatnet Periode Q 95 (m 3 /s) Sommer 0,74 Vinter 0,21 Året 0,27 SWECO Grøner AS 8

9 Øvre Forsland, vannføring nedenfor inntak til kraftverket, flerårsstatistikk før utbygging, Månedsmiddel Årsmiddel Vannføring, m 3 /s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 2.1. Flerårsstatistikk vannføring: månedsmiddel og årsmiddel Øvre Forsland, vannføring nedenfor inntak til kraftverket, flerårsstatistikk før utbygging, Alminnelig lavvannføring Maks. slukevne Min. slukevne Flerårsdøgnmiddel Flerårsdøgnminimum Flerårsdøgnmaksimum Flerårsmedian Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2.2. Flerårsstatistikk vannføring: døgnverdier. Verdier for slukeevne gjelder alt. A. NVEs avrenningskart for perioden er benyttet som grunnlag for beregning av spesifikk avrenning for feltene. Avrenningskartene har en usikkerhet på +/- 20 %. NVE har ingen målestasjoner i vassdraget. I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen er det satt i gang vannføringsmålinger i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Målingene startet i mai 2006 og har dermed gått i ett år. Målingene utføres ved hjelp av vannstandslogger i Dalsvatnet. Det arbeides med å etablere en mer eksakt vannføringskurve for utløpet av Nedre Dalsvatnet. Ettersom målingene ved søknadsinnsending har pågått i relativt kort tid, og SWECO Grøner AS 9

10 spesielt ettersom måleperioden foreløpig ikke omfatter et hydrologisk år, er det begrenset hvor mye som kan konkluderes ut fra disse. I figur 2.3 er resultatet av vannstandsmålingene i Nedre Dalsvatnet vist. I figur 2.4 er de målte vannstandsdata presentert som varighetskurve. Som kurven viser har største forskjell i vannstand vært på 1,94 meter. Dersom de 5 % største og 5 % minste verdiene neglisjeres, har vannstanden i 90 % av tiden variert innen et område på 0,93 meter. Nedre Dalsvatn Vannstand (meter) mar. 06 mai. 06 jul. 06 aug. 06 okt. 06 nov. 06 jan. 07 mar. 07 apr. 07 jun. 07 Figur 2.3. Vannstandsdata for Nedre Dalsvatnet Varighetskurve for vannstand Nedre Dalsvatn vannstand over sensor(meter) % av tida SWECO Grøner AS 10

11 Figur 2.4. Varighetskurve for vannstandsdata for Nedre Dalsvatnet Basert på gjennomførte vannføringsmålinger er det etablert ei vannføringskurve for profilet. Ved hjelp av kurven er vannstandsmålingene konvertert til vannføringer. Resultatene av dette er vist i figur 2.5. Beregnet vannføring ved utløp av Nedre Dalsvatn Vannføring (M3/s) mai. 06 jun. 06 jul. 06 aug. 06 sep. 06 okt. 06 nov. 06 des. 06 jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07 Figur 2.5. Målt vannføring ut av Nedre Dalsvatnet I området finnes det relativt få vannmerker som har vært i drift over en lengre periode. Ved valg av representativt vannmerke har følgende vannmerker vært vurdert: Strømdalen, Sørra, Storvatn, Vassvatn og Fustvatn. Ved sammenligning av feltparametre, eksponering, nedbørsforhold samt gjennom sammenligning av avløpsforløp i samme periode som en har observasjoner fra Nedre Dalsvatnet, er det valgt å benytte data fra Storvatn i arbeidet med konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene. Figur 2.6 viser hypsografisk kurve for aktuelle vannmerker. I diagrammet er det antydet tre punkter på hypsografisk kurve for feltet til Nedre Dalsvatnet. I figur 2.7 er det vist en del sentrale parametrer for feltene. Observasjonene fra Nedre Dalsvatnet harmonerer godt med Storvatn (figur 2.8). Den største forskjellen ligger i at vannføringen ved Nedre Dalsvatnet reagerer raskere på endrede nedbørsforhold enn Storvatn. SWECO Grøner AS 11

12 Hypsografisk kurve moh Nedre Dalsvatn Strømdalen Vassvatnet Storvatnet Sørra Fustvatn Areal % Figur 2.6. Hypsografisk kurve for aktuelle vannmerker % av feltet Nedre Dalsvatn Strømdalen Vassvatnet Storvatnet Sørra Fustvatn Feltareal Effektiv sjø Snaufjell Skog Figur 2.7. Feltparametere for aktuelle vannmerker SWECO Grøner AS 12

13 Sammenligning Dalsvatnet med Storvatnet Q/Qmiddel Normaliserte vannføringer Storvatn Figur 2.8. Feltparametere for aktuelle vannmerker Alminnelig lavvannføring (ALV) er beregnet både ved skalering av resultater fra programmet E-tabell og ved bruk av programmet LAVVANN. Den endelige verdien er en vektet midling av resultater fra begge metoder. Forutsetningene for beregningene og resultatet er vist i tabell 2.4. Feltstørrelser og tilsig (periode ) for Øvre Forsland kraftverk alternativ A og B er vist i tabell 2.5 og 2.6. Tabell 2.4 Beregning av alminnelig lavvannføring, ALV Alminnelig lavvannføring Øvre Forsland m 3 /s vektfaktor m 3 /s ETABELL (skalert fra Storvatn ) 0,221 0,5 0,28 LAVVANN 0,335 0,5 Feltparameter brukt i LAVVANN region feltbredde (areal/akse) 5,1 km høydeforskjell 666 m effektiv sjøprosent 0,1 % snaufjellprosent 90 % avrenning 104,4 l/s/km 2 feltareal 36,0 km 2 SWECO Grøner AS 13

14 Tabell 2.5 Oversikt: nedbørfelt og avløp Øvre Forsland kraftverk, alt. A Øvre Forsland, alt. A Feltstørrelse Spesifikt avløp Midlere vannføring Midlere årlig tilsig km² l / (s km²) m³/s Mill. m³/år NATURLIG SITUASJON Kraftverkfelt (tilsig til 36,00 104,44 3,76 118,6 inntaket) Restfelt ved utløp av 2,30 73,91 0,17 5,4 kraftverket Kraftverksfelt og restfelt 38,30 102,61 3,93 123,9 SITUASJON ETTER UTBYGGING UTEN SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING Slukt i kraftverket - - 3,09 97,3 Forbi kraftverket - - 0,67 21,2 Restfelt ved utløp av - - 0,17 5,4 kraftverket Kraftverksfelt og restfelt - - 3,93 123,9 SITUASJON ETTER UTBYGGING INKL SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING 0,2 m 3 /s fra 1. mai til 30. juni og fra 1. september til 30. oktober, 0,6 m 3 /s fra 1. juli til 30. oktober og 0,00 m 3 /s resten av året Slukt i kraftverket - - 2,96 93,2 Forbi kraftverket - - 0,81 25,4 Restfelt ved utløp av - - 0,17 5,4 kraftverket Kraftverkfelt og restfelt - - 3,93 124,0 SWECO Grøner AS 14

15 Tabell 2.6 Oversikt: nedbørfelt og avløp, Øvre Forsland kraftverk, alt. B. Øvre Forsland, alt. B Feltstørrelse Spesifikt avløp Midlere vannføring Midlere årlig tilsig km² l / (s km²) m³/s Mill. m³/år NATURLIG SITUASJON Kraftverkfelt (tilsig til 37,00 103,51 3,83 120,8 inntaket) Restfelt ved utløp av 1,30 76,92 0,10 3,2 kraftverket Kraftverksfelt og restfelt 38,30 102,61 3,93 123,9 SITUASJON ETTER UTBYGGING UTEN SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING Slukt i kraftverket - - 3,12 98,4 Forbi kraftverket - - 0,71 22,3 Restfelt ved utløp av - - 0,10 3,2 kraftverket Kraftverksfelt og restfelt - - 3,93 123,9 SITUASJON ETTER UTBYGGING INKL SLIPPING AV MINSTEVANNFØRING 0,2 m 3 /s fra 1. mai til 30. juni og fra 1. september til 30. oktober, 0,6 m 3 /s fra 1. juli til 30. oktober og 0,00 m 3 /s resten av året Slukt i kraftverket - - 2,99 94,3 Forbi kraftverket - - 0,84 26,5 Restfelt ved utløp av - - 0,10 3,2 kraftverket Kraftverkfelt og restfelt - - 3,93 124,0 SWECO Grøner AS 15

16 2.2 Teknisk plan Hovedløsning Det henvises til planskisse i vedlegg 2. Forslandselva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Øvre Forsland kraftverk. Det er presentert to alternativer for prosjektet: Alternativ A har inntak i Nedre Dalsvatnet (kote 245) og kraftstasjon i dagen ved Forslandselva (kote 88). Det er planlagt at slukeevnen til kraftverket skal tilsvare 200 % av middelvannføringen. Vannveien vil gå i boret sjakt, tunnel og rør i tunnel og grøft ned til kraftstasjonen. I Nedre Dalsvatnet bygges det en terskel på 1 m. Formålet med terskelen er å utnytte 0,9 m av vannstanden i innsjøen som dempingsmagasin etter nedbørperioder. Dette vil forlenge perioden kraftverket kan være i drift. Alternativ B har inntak i Forslandselva (kote 229) og kraftstasjon i dagen ved Forslandselva (kote 88). Det er planlagt at slukeevnen til kraftverket skal tilsvare 200 % av middelvannføringen. Vannveien vil gå i boret sjakt, tunnel og rør i tunnel og grøft ned til kraftstasjonen. Reguleringer og overføringer Utbyggingen i alternativ A og B forutsetter ingen aktiv regulering av vannstanden i nedslagsfeltet eller overføring av vann fra andre nedslagsfelt. I Nedre Dalsvatnet forutsettes det bygd en terskel som gjør det mulig å utnytte 0,9 m som dempingsmagasin etter nedbørperioder, dvs. vannmengden mellom kote 246,0 og 245,1. Dette vil forlenge driftstida i kraftverket, og vil øke produksjonen med ca. 1,8 GWh/år. Dette vil fungere slik at kraftstasjonen i nedbørperioder vil gå for fullt og produsere ved maksimal slukeevne. Produksjonen reduseres gradvis ned til vannstanden er 0,9 m lavere enn terskelen, og minste slukeevne i kraftstasjonen er nådd. Deretter vil Nedre Dalsvatnet igjen fylles opp. Måling av vannføring ved Nedre Dalsvatnet har vist at vannstanden varierer betydelig over tid. I løpet av ett år varierte vannstanden med 2,8 m. I en stor andel av året varierer vannstanden med inntil 1 m. Utnyttelse av de øverste 0,9 meterne av vannet vil derfor ikke medføre visuelle endringer av betydning. SWECO Grøner AS 16

17 Inntak og vannvei Alternativ A I alternativ A vil Øvre Forsland kraftverk utnytte avløpet fra et felt på 36 km² av vassdraget i et 157 m høyt fall i Forslandselva mellom kote 245 og kote 88 (se vedlegg 1 og 2). Det forutsettes at det bygges en terskel i betong i det naturlige utløpet av Nedre Dalsvatnet (bilde 2.1. Inntaksdammen vil ha størrelse på ca. 2 x 25 m (H max x B max ). 0,9 m av Nedre Dalsvatnet forutsettes utnyttet som dempingsmagasin etter nedbørsperioder. Bilde 2.1. Planlagt damplassering for alternativ A (illustrasjon av terskel). SWECO Grøner AS 17

18 Ca. 75 m nord-øst for damstedet er det planlagt inntak til boret sjakt. Planlagt inntakssted er like ved vannkanten i det naturlige utløpsområdet til Nedre Dalsvatnet. Fra vannkanten må noe berg sprenges bort for å nå inntaket (bilde 2.2). Vannet er oppmålt til å ha ca. 7 m dybde ved inntaksområdet. Inntaket blir utstyrt med inntaksrist og stengeanordning, og vil bli dykket slik at man unngår isproblemer. Av inntaket vil det kun bli synlig en betongplate med vanger som går ned i vannet. Vannet strømmer under denne betongplaten og videre inn i vannveien. Ved planlegging av inntakssted er det tatt hensyn til at det skal være enkelt for dyr å passere i overkant. I forbindelse med inntaket er det planlagt et lite lukehus med trepanel. Lukehuset vil ha størrelse ca. 3 m x 4 m x 3 m (H max x B max x L max ). Bilde 2.2. Plassering av inntak ( ) og sjakt (Ο) for alternativ A. Dimensjon og farge på symbolet er tilfeldig valgt. Vannveien nedenfor inntaket i Nedre Dalsvatnet er vist i tabell 2.7. Tabell 2.7. Beskrivelse av vannvei i alt. A. Vannvei alternativ A Areal [m 2 ] Diameter [m] Lengde [m] Boret sjakt (inntak kote 126) 2,5 1,8 600 Tunnel (kote 126 kote 125) 12,5 65 GRP-rør i tunnel (kote 126 kote 125) 2,0 1,6 50 GRP-rør i grøft (kote 125 kote 88) 2,0 1,6 155 SWECO Grøner AS 18

19 Det er nødvendig med rør i tunnel i den nederste delen av vannveien til bergoverdekningen tåler vanntrykket. Nedstrøms sjakta går vannveien videre i 20 m sandfang og tunnel før vannet føres videre i rør på fundamenter i tunnelen. En betongpropp bygges i overgangen mellom tunnel og rør. Fra tunnelpåhugget fortsetter røret i grøft frem til kraftstasjonen. Det er forutsatt kombinert jord- og fjellgrøft fra tunnelen til kraftstasjonen. Detaljplanlegging av rørtraseene er ikke gjennomført. Terrenget der grøftetraseen skal gå er slakt hellende og er et begrodd beitelandskap for rein. Under anleggsperioden vil et belte på ca. 20 m berøres av graveaktiviteten. Deretter vil rørtraseen bli fylt til med masser, planert og ført tilbake til dagens situasjon. A B Bilde 2.3. Planlagt kraftstasjonsplassering ( ) og to alternative utløp for tunnel og sjakt (Ο). Øverste og nederste sirkel gjelder hhv. alt. A og B. De sorte linjene illustrerer plassering av rørgrøft for de to alternativene. Inntak og vannvei Alternativ B I alternativ B vil Øvre Forsland kraftverk utnytte avløpet fra et felt på 37 km² av vassdraget i ett 141 m høyt fall i Forslandselva mellom kote 229 og kote 88 (se vedlegg 1 og 2). Det forutsettes at det bygges en betongdam i Forslandselva med størrelse ca. 4 x 20 m (H max x B max ). Det er berg på begge sider av planlagt damplassering. Berget på høyre side på bilde 2.4 er en kolle som er lavere enn 5 m, og er derfor ikke avmerket på 1:5000 kart. Like sør for SWECO Grøner AS 19

20 denne kollen er det et søkk (bredde < 5 m) hvor det må bygges en sperredam for å hindre at elven skifter leie over en viss vannstand. Det forutsettes ingen regulering av elveleiet ovenfor. Ca. 150 m nord for damstedet er det planlagt inntak til boret sjakt (bilde 2.5). Planlagt inntakssted er like ved elvekanten. Det må fjernes litt løsmasser for å nå inntaksområdet. Det ligger en del store steiner og andre løsmasser i elveleiet som bør graves bort for å få inntaket tilstrekkelig dypt. Ved fjerning av løsmassene blir vannet ca. 3 m dypt ved inntaksområdet. Ved inntaksområdet er det berg i dagen og gode forhold for boring av sjakt. Inntaket blir utstyrt med inntaksrist og stengeanordning. Det vil bli et dykket inntak tilsvarende beskrivelse gitt i alternativ A. I forbindelse med inntaket er det planlagt et lite lukehus med trepanel. Lukehuset vil ha størrelse ca. 3 m x 4 m x 3 m (H max x B max x L max ). Bilde 2.4. Damplassering i Forslandselva ved utbygging etter alt. B. SWECO Grøner AS 20

21 2.5. Plassering av inntak for sjakt (sirkel) for alternativ B. Farge og dimensjon på symbolet er tilfeldig. Vannveien nedenfor inntaket i Forslandselva er vist i tabell 2.8. Tabell 2.8. Beskrivelse av vannvei i alt. B. Vannvei alternativ A Areal [m 2 ] Diameter [m] Lengde [m] Boret sjakt (inntak kote 126) 2,8 1,9 300 Tunnel (kote 126 kote 125) 12,5 100 GRP-rør i tunnel (kote 126 kote 125) 2,3 1,7 80 GRP-rør i grøft (kote 125 kote 88) 2,3 1,7 310 Vannveien vil gå gjennom Simahatten og komme ut i dagen mellom to store steinurer. Det er nødvendig med rør i tunnelen i den nederste delen av vannveien der bergoverdekningen er for liten i forhold til vanntrykket. Nedstrøms sjakta fortsetter vannveien i 20 m sandfang og tunnel før vannet føres videre inn i rør på fundamenter i tunnelen. Det bygges en betongpropp i overgangen mellom tunnel og rør. Fra tunnelpåhugget fortsetter røret i grøft frem til kraftstasjonen. Detaljplanlegging av rørtraseene er ikke gjennomført. Terrenget der grøftetraseen skal gå er slakt hellende og er et begrodd beitelandskap for rein. Under anleggsperioden vil et belte på ca. 20 m berøres av graveaktiviteten. Deretter vil rørtraseen vil bli fylt til med masser, planert og ført tilbake til dagens situasjon. SWECO Grøner AS 21

22 Kraftstasjon Kraftstasjonsplassering er lik for både alternativ A og B (bilde 2.6). Kraftstasjonen legges i dagen med turbinsenter på ca. kote 88. Stasjonen plasseres like ved Forslandselva og utløpet går direkte i elva. Kraftstasjonen får en grunnflate på ca. 200 m 2 og den forutsettes tilpasset eksisterende terreng ved å benytte skifertak og villmarkspanel på vegger. Vedlegg 4 viser en visualisering av kraftstasjonsbygningen i Forslandsdalen. Bilde 2.6. Plassering av kraftstasjon (firkant) og utløp tunnel/sjakt (sirkel) for alternativ A. For alternativ A installeres to Francisaggregat med en samlet effekt på 10,3 MW. Aggregatet vil ved en fallhøyde på 157 m ha en slukeevne på ca. 7,5 m 3 /s. Minste slukeevne vil ligge på ca. 1,1 m 3 /s. Generatoren får en ytelse på ca. 11,4 MVA og en generatorspenning på 6,6 kv. Transformatorene får samme ytelse og en omsetning på 6,6/22 kv. For alternativ B installeres to Francisaggregat med en effekt 9,2 MW. Aggregatet vil ved en fallhøyde på 141 m ha en slukeevne på 7,7 m 3 /s. Minste slukeevne vil ligge på ca. 1,2 m 3 /s. Generatoren får en ytelse på ca. 11,2 MVA og en generatorspenning på 6,6 kv. Transformatorene får samme ytelse og en omsetning på 6,6/22 kv. Endelig valg av generatorspenning og antall turbiner vil først bli avklart i detaljfasen. Av hensyn til rein i området, er det planlagt støydempende tiltak i kraftstasjonen. Behovet for støydempende tiltak avklares i detaljfasen. SWECO Grøner AS 22

23 Veibygging Fra Dalvatnet forutsettes det bygget ca. 2,2 km lang permanent atkomstvei til kraftstasjonen. Veien vil gå på nordsiden av Forslandselva. For å krysse elva fra Austerdalen rett nord for kraftstasjonen, bygges en 13 m lang bro over elva. Videre fortsetter veien langs elvekanten med unntak av et myrområde nordvest for Stormoen, hvor det er planlagt at veien krysser i bakkant av myrområdet (bilde 2.8). De små bekkene som renner ned mot Forslandselva legges i kulverter i veien. Det planlegges bruk av båt for transport over Dalvatnet. I den forbindelse må det bygges to kaier/flytebrygger; en ved eksisterende dam vest i Dalvatnet, og en lengst øst i Dalvatnet. Østre kaiplass i Dalvatnet er vist på bilde 2.9. Vannet er dypt på stedet og godt egnet for kaiplass/flytebrygge. Selve kaien/flytebryggen blir ca. 8 m x 5 m, og fra den benyttes båttransport over Dalvatnet bort til vestre kaiplass. Fra vestre kaiplass benyttes eksisterende bilvei ned til riksvei 810, som går inn til Leirosen. Det blir avklart i detaljfasen om det mest hensiktsmessige er å bygge kai eller flytebrygge. Det er planlagt å bygge en midlertidig vei langs rørgrøfta frem til de alternative massedeponiene. Denne skal kun benyttes i anleggsperioden. Deretter vil veien bli fylt til med masser, planert og terrenget vil i størst mulig grad bli ført tilbake til dagens situasjon. Det er ikke planlagt bygging av flere veier i forbindelse med dette prosjektet. Bilde 2.7. Plassering av bru (strek) over elv fra Austerdalen. Planlagt kraftstasjon (firkant) er også tegnet inn på bildet. SWECO Grøner AS 23

24 Bilde 2.8. Planlagt veitrase i begge alternativ. Veien vil gå på nordsiden av Forslandselva, men vil krysse i bakkant av myrområdet på bildet. Bilde 2.9. Kaiplass øst i Dalvatnet for begge alternativ. SWECO Grøner AS 24

25 Kraftlinje/jordkabel Planene om nettilknytning er like for alternativ A og B. Totalt må det legges ca m 22 kv jord- og sjøkabel fra kraftstasjonen for tilknytning til eksisterende 22 kv Leirosen sekundærstasjon i Leirfjord kommune. Det planlegges lagt jordkabel i planlagt vei fra kraftstasjonen til Forslandsvatnet. Totalt blir det ca m jordkabel. Det planlegges ca m senket sjøkabel gjennom Dalvatnet. Fra Dalvatnet skal det legges m med jordkabel langs eksisterende vei til kote 60 og deretter parallelt med eksisterende linje til påkoblingspunktet i Leirosen sekundærstasjon. Denne ble bygd og ferdigstilt i 2003 i forbindelse med byggingen av nye Forsland kraftverk. Det går i dag en 66 kv linje opp gjennom Forslandsdalen, men den kan ikke benyttes for innmating av Øvre Forsland kraftverk fordi kapasiteten er for liten. Netteier i området er HelgelandsKraft AS, som også er utbygger av dette prosjektet. Massetak og deponi Det må anlegges et massedeponi på m 3 for alternativ A og et massedeponi på m 3 for alternativ B. Massene fra sjakt og tunnel vil ha ulik knusningsgrad. Deler av massene vil bli benyttet i bygging av veien fra kraftstasjonen og ned til kaiplass. Massene fra boring av sjakt kan benyttes til omfyllingsmasser for nedgraving av røret. Grunnet lang transportvei er det lite sannsynlig at massene vil bli benyttet utenfor prosjektområdet. Eventuelle overskuddsmasser planlegges deponert ved tunnelutløpet eller kan eventuelt brukes i utbedring av skogsveier i området. For alternativ B kommer påhugget mellom store steinurer som det naturlig å benytte som massedeponi. Høyde på massedeponi for alternativ A og B blir ca. 5 m. Masser fra arbeidene med rørgrøften vil i hovedsak utnyttes til å fylle igjen traseen. Eventuelle overskuddsmasser legges ved tunnelutløpet. Det vil ikke bli nødvendig med massetak dersom masser fra boring av sjakt kan benyttes som omfyllingsmasser. Den planlagte anleggsveien til massedeponiet kan være utsatt for steinsprang og ras fra ovenforliggende rasområde. Kjøremønster og drift av kraftverket Nedre Dalsvatnet benyttes som flomdempingsmagasin i alt. A, dvs. en passiv regulering på 0,9 m. I alt. B vil det ikke bli magasinert vann. SWECO Grøner AS 25

26 2.3 Kostnadsoverslag Totale kostnader for kraftverket oppjustert i forhold til NVEs kostnadsgrunnlag fra er vist i tabell 2.9. Tabell 2.9 Kostnadsoverslag (mill. kroner) Øvre Forsland kraftverk, kostnader i mill. NOK Alt. A Alt. B Inntak 2,5 2,6 Overføringsanlegg/Reguleringsanlegg 0,0 0,0 Driftsvannveier 13,4 9,8 Kraftstasjon bygg 7,2 7,3 Maskin/elektro 31,1 31,1 Transportanlegg. Kraftlinje/jordkabel 6,2 6,2 Boliger, verksted, adm. bygg, lager, etc. 0,0 0,0 Terskler, landskapspleie 5,6 5,6 Uforutsett 8,5 7,8 Planlegging/administrasjon 5,8 5,5 Erstatninger/tiltak 1,6 1,5 Finansieringsavgifter og avrunding 3,5 3,3 Sum utbyggingskostnader 85,3 80,5 2.4 Framdriftsplan Tabell 2.10 Fremdriftsplan Konsekvensutredning sendes inn: juni 2007 Konsesjon gis desember 2008 Byggestart juni 2009 Driftstart desember Fordeler ved tiltaket Kraftverket gir en midlere produksjon som vist i tabell 2.6. Tabell 2.11 Oversikt midlere produksjon Øvre Forsland kraftverk, produksjon Alt. A Alt. B Produksjon, vinter (1/10 30/4) GWh 13,1 10,3 Produksjon, sommer (1/5 30/9) GWh 20,6 17,9 Produksjon, året GWh 33,7 28,2 SWECO Grøner AS 26

27 I tillegg til bidrag til nasjonal produksjon/kraftoppdekning, vil kraftverket gi inntekter til grunneierne, utbygger, til kommunen og til Staten. Biinntekter fra kraftverket kan bidra til opprettholdelse av lokal bosetting ved at grunneierne vil få kapital som kan benyttes til å sikre og videreutvikle lokal næringsdrift. 2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer Arealbruk Tabell 2.7 viser en oversikt over arealbruken. Tabell 2.7 Oversikt: arealbruk (dekar) Øvre Forsland kraftverk Alt. A Alt. B Inntaksdam med lukehus: 0,1 0,1 Inntaksbasseng: 0,0 10,0 Trase for tilløpsrør (i anleggsperioden): 3,0 6,0 Trase for tilløpsrør (permanent): 0,0 0,0 Veg til inntak 0,0 0,0 Massetipp* 0,9 0,8 Kraftstasjonsområde: 0,5 0,5 Veg til kraftstasjon: 8,8 8,8 Sum areal: 13,3 26,2 * Avhengig av behov for masser lokalt. Rørtraséen blir gjenfylt og tilbakeført til opprinnelig terreng med naturlig revegetering. Eiendomsforhold Grunneier i Øvre Forsland Grunneier Øvre Forsland kraftverk G.nr/B.nr Navn Adresse 66/1 Randi Hoff 8890 Leirfjord Kontaktperson for grunneieren er sønnen til Randi Hoff, Sigurd Hoff, som har følgende adresse. Sigurd Hoff 8890 Leirfjord Den oppførte grunneieren er rettighetshaver til både de fallrettigheter og arealer som er nødvendig for å bygge Øvre Forsland kraftverk. HelgelandsKraft AS og grunneieren har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av Øvre Forsland kraftverk. Den gir også utbygger alle de rettigheter på grunneieren sin eiendom som er nødvendig for å bygge kraftverket. SWECO Grøner AS 27

28 Samlet plan for vassdrag Forsland II kraftverk ble behandlet i Samlet plan i St. meld. nr. 60 ( ). Det var den gang planlagt en regulering på 17 meter i Nedre Dalsvatnet, hovedsakelig ved heving av vannstanden (15 m). Vannveien var planlagt som sjakt/tunnel, og det var planlagt atkomst med 8 km veg fra eksisterende dam i Dalvatnet til Nedre Dalsvatnet. Prosjektet ble plassert i gruppe 8, kategori II i Samlet plan. Konsekvensene ble vurdert som store/svært store negative for reindrift, store negative for friluftsliv og middels negative for naturvern, vilt og fisk. I de alternativ som nå omsøkes er reguleringen tatt ut, og store deler av anleggsvegen er erstattet med båttransport. Prosjektet benevnes nå som Øvre Forsland kraftverk. I meldinga er det presentert to alternativ med produksjon like over og like under 10 MW. Installasjon var usikker ved innsending av meldinga. Parallelt med innsending av meldinga ble det derfor søkt om flytting av prosjektet fra kategori II til kategori I i Samlet plan. Søknaden ble innvilget i brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert Alternativ B og C i meldinga er flyttet fra kategori II til kategori I i Samlet plan. Alternativ A i meldinga ble ikke flyttet og kan ikke konsesjonssøkes. 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Tidligere i planleggingsfasen har det vært vurdert å regulere Nedre Dalsvatnet med 5 m og bruke det som magasin til av Øvre Forsland kraftverk. Dette forslaget har blitt forkastet grunnet miljøhensyn og tekniske konsekvenser. Nedre Dalsvatnet har lav gjennomsnittlig dybde (1-2 m) og det ville medført store tekniske inngrep for å kunne benytte dette som magasin. Det presenteres ingen alternative utbyggingsløsninger. SWECO Grøner AS 28

29 3 AVBØTENDE TILTAK Minstevannføring Det er forutsatt minstevannføring i prosjektet. For både alternativ A og alternativ B er det foreslått sluppet 0,2 m 3 /s fra 1. mai til 30. juni og fra 1.september til 30. oktober, 0,6 m 3 /s fra 1.juli til 30. august og 0,0 m 3 /s resten av året. Minstevannføringen er i hovedsak begrunnet med hensyn til vekstsesongen for kryptogamer (moser og lav) i Forslandselva. Tabell 3.1 viser produksjonen for de aktuelle alternativene med og uten minstevannføring. Tabell 3.1. Produksjon med og uten minstevannføring. Alternativ Produksjon (GWh) A uten minstevannføring 35,2 A med minstevannføring 33,7 Produksjonstap alternativ A 1,5 0,2 m 3 /s fra 1. mai til 30. juni og fra 1.september til 30. oktober. 0,6 m 3 /s fra 1.juli til 30. august og 0,0 m 3 /s resten av året. B uten minstevannføring 29,6 B med minstevannføring 28,2 Produksjonstap alternativ B 1,4 0,2 m 3 /s fra 1. mai til 30. juni og fra 1.september til 30. oktober. 0,6 m 3 /s fra 1.juli til 30. august og 0,0 m 3 /s resten av året. Minstevannføring vil redusere konfliktene med fagtema landskap, naturmiljø og friluftsliv. En økning av minstevannføringen ville trolig ha forbedret situasjonen for fagtema landskap ytterligere, men kostnadene og tapet i produksjon vil overgå den miljømessige gevinsten. Opprydding og revegetering Grøftemassene vil fortløpende benyttes til å fylle igjen traséen der vannveien graves ned. Tilsåing med frøblandinger som ikke har sin opprinnelse i inngrepsområdet, kan gi uønskede effekter for det biologiske mangfoldet i dalen og benyttes derfor ikke. Revegetering er derfor planlagt gjennom naturlig gjengroing. Trasévalg Det vil bli tatt hensyn til kulturminner og andre viktige funn når man gjør detaljstikking både for stasjonsplassering, vannvei, kaianlegg og vei. SWECO Grøner AS 29

30 4 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA Direktoratet for naturforvaltning, Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep, DN-Rapport Norges vassdrags- og energidirektorat, Søknad om konsesjon for bygging av små kraftverk (<10 MW) Standard disposisjon for søknader. Notat NVE 2003/ , rev Norges vassdrags- og energidirektorat, Veileder i planlegging, bygging og drift av små kraftverk. Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat, Behandling etter vannresursloven. Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat, Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, NVE-rapport Følgende firma/personer har stått for søknaden (prosjekt nummer ): Sweco Grøner AS, avd. Trondheim v/åshild Rian Opland, Kjetil Arne Vaskinn og Arne Rognes SWECO Grøner AS 30

31 VEDLEGG VEDLEGG TIL SØKNADEN Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for kraftverket Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak Illustrasjon av kraftverkets utforming Vedlegg 5.1: Varighetskurver for vinter- og sommersesong Vedlegg 5.2: Alternativ A Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt vått år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt tørt år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt middels år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt tørt år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt middels år Alternativ B Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt vått år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt tørt år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt middels år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt tørt år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt middels år

32 VEDLEGG VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART OVER PROSJEKTOMRÅDET

33 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK VEDLEGG ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Kraftstasjon Inntak, alt. A Inntak, alt. B Vannvei rør, alt. A Vannvei rør, alt. B Tunnel alt. A Tunnel alt. B Anleggsveg Kaianlegg Jord- og sjøkabel Feltgrenser Inntaksdam Forsland I kraftverk Vannvei-tunnel, eksisterende Magasin, eksisterende Forslandselva Simaforsen Kilometer 3

34 VEDLEGG VEDLEGG 2: DETALJKART FOR KRAFTVERKET - FRA DALVATNET TIL KRAFTSTASJONEN - FRA KRAFTSTASJONEN TIL NEDRE DALSVATNET

35 115 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK VEDLEGG Ur Ur , , Klampen , ,5 Husfjellet 0 Vannvei rør, alt. A Ur Vannvei rør, alt. B ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Kraftstasjon Massedeponi Anleggsveg Jord- og sjøkabel 110 Kaianlegg , , Forslandselva 101, ,5 Forslandsdalen Stormoen Ur Meter

36 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK VEDLEGG Simaforsen Stormoen Ur ,5 Ur 0 288,5 Simahatten , Reinhagen 225, ,5 0 Ur Simavatnan 245 Ur , Simadalen Toven 0 Ur 339,5 0 Ur Tunnel alt. A ,5 266 Massedeponi 254 Jord- og sjøkabel ,5 Simavatnan ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Tunnel alt. B Inntak, alt. B Inntak, alt. A Vannvei rør, alt. A Vannvei rør, alt. B Kraftstasjon Inntaksdam Anleggsveg 300 Meter

37 VEDLEGG VEDLEGG 3: KART OVER INNGREPSFRIE OMRÅDER MED INNTEGNET TILTAK

38 VEDLEGG 40,8 km2 133 km2 Forslandselva Simaforsen 27,5 km2 0,44 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK 61,3 km2 Inngrepsfri natur 2003 (INON 2003) Inngrepsfri natur Kilometer >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep

39 VEDLEGG VEDLEGG 4: ILLUSTRASJON AV KRAFTVERKETS UTFORMING

40 VEDLEGG

41 VEDLEGG

42 VEDLEGG VEDLEGG 5.1: VARIGHETSKURVER FOR VINTER- OG SOMMERSESONG

43 VEDLEGG Varighetskurver, Øvre Forsland ved inntak, ,0 20,0 Varighetskurve sommer Varighetskurve vinter Min. slukevne Maks. slukevne Varighetskurve året Vannføring, m 3 /s 15,0 10,0 5,0 0, Varighet i % av tid

44 VEDLEGG Varighetskurver sommer (1/5-30/9), Øvre Forsland ved inntak, Vannføring relativ til årsmiddel Q = 3.76 m3/s (sesongmiddel Q = 5.28 m3/s) 300,0 250,0 Q/Qm % 200,0 150,0 Varighetskurve Sum lavere Slukeevne 100,0 50,0 0, Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne)

45 VEDLEGG Varighetskurver vinter (1/10-30/4), Øvre Forsland ved inntak, Vannføring relativ til årsmiddel Q = 3.76 m3/s (sesongmiddel Q = 2.66 m3/s) 300,0 250,0 200,0 Varighetskurve Sum lavere Slukeevne Q/Qm % 150,0 100,0 50,0 0, Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne)

46 VEDLEGG VEDLEGG 5.2: KURVER OVER VANNFØRING LIKE NEDSTRØMS INNTAKET OG RETT OPPSTRØMS UTLØPET AV KRAFTSTASJONEN FOR ALTERNATIV A OG B Alternativ A Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt vått år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt tørt år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt middels år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt tørt år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt middels år Alternativ B Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt vått år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt tørt år Vannføring like nedstrøms inntaket i et utvalgt middels år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt vått år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt tørt år Vannføring rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen i et utvalgt middels år

47 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring nedenfor inntaket - vått år før utbygging etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

48 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring nedenfor inntaket - tørt år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

49 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring nedenfor inntaket - middels år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

50 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring ovenfor utløpet - vått år før utbygging etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

51 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring ovenfor utløpet - tørt år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

52 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland A, vannføring ovenfor utløpet - middels år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

53 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring nedenfor inntaket - vått år før utbygging etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

54 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring nedenfor inntaket - tørt år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

55 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring nedenfor inntaket - middels år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

56 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring ovenfor utløpet - vått år før utbygging etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

57 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring ovenfor utløpet - tørt år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

58 VEDLEGG 25.0 Øvre Forsland B, vannføring ovenfor utløpet - middels år Før utbygging Etter utbygging 20.0 Vannføring (m 3 /s) jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

59 VEDLEGG