Planlegging av småkraftverk

Transkript

1 Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010

2 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det er viktig at grunneier involverer seg i prosjektet og er bevisst de valg som blir tatt NVE sine veiledere anbefales. Grunneier bør starte tidlig med å sette seg inn i hva bygging av kraftverk innebærer Grunneier må være en pådriver for prosjektet 2

3 Parallelt med planleggingen av kraftverket kan grunneierne orden det praktiske i forbindelse med fallretter, eierforhold og stiftelse av selskap Starter gjerne med en intensjonsavtale mellom grunneiere, slik at framdriften ikke stopper opp Grunneieravtaler og ferdig stiftet selskap er som oftest en forutsetning for å få innvilget finansiering i bank 3

4 Planlegging av småkraftverk Kan dele prosessen inn i 4 deler 1. Innledende fase 2.Søknadsfase 3. Prosjekteringsfase 4.Byggefase 4

5 Innledende fase Det er viktig å komme riktig ut fra starten av Snakk med naboene om planene Undersøker produksjonspotensialet Undersøk lønnsomheten Lokaliser potensielle konfliktområder Det gir Et gjennomtenkt prosjektet Større mulighet til å velge riktig alternativ Redusert fare for overraskelser 5

6 En ønsker et riktig dimensjonert anlegg Kan være både kostbart og tidkrevende å endre planene senere i prosessen Det er derfor viktig å gjøre et innledende arbeid som en kan bygge videre på I en innledende fase bør en vurdere behovet for et forprosjekt 6

7 Forprosjekt I forkant av melding og konsesjonssøknad er det en fordel med forprosjekt Forprosjekt vil kunne gi svar på Størrelse/dimensjonering av kraftverket Slukeevne Trase for rørgate/vannvei Utbyggingsalternativ Lønnsomhet Potensielle konflikter knyttet til bygging av kraftverket Om det er tilstrekkelig med melding eller om det blir behov for konsesjonssøknad 7

8 Hvorfor forprosjekt? Kartlegge mulige prosjektalternativ Større mulighet til å velge riktig alternativ Prosjektet er gjennomtenkt Reduserer faren for overraskelser En er bevisst hva en søker om og hva en bruker pengene sine til 8

9 Søknadsfase Søknadsfasen består av to ulike veier til målet Hvilke av disse som velges har blitt avklart i den innledende fasen Melding vurdering av konsesjonsplikt Har to utfall. Ja eller nei til konsesjonsplikt Konsesjonssøknad for konsesjonspliktige anlegg Har to utfall. Ja eller nei konsesjon 9

10 Melding og konsesjonssøknad Melding og konsesjonssøknad hva er forskjellen? Litt om regelverket Hva skal en melding inneholde? Hva skal en konsesjonssøknad inneholde? Utarbeidelse av konsesjonssøknad Behandling av meldinger og konsesjonssøknader 10

11 Melding og konsesjonssøknad hva er forskjellen? Melding beskrivelse av planer for å vurdere om det er behov for konsesjon det er selve konsesjonsplikten som blir vurdert Tiltaket må ikke være til nevneverdig skade for allmenne eller private interesser Kun negative konsekvenser blir vektlagt, ikke anledning i lovverket til å vurdere positive konsekvenser Konsesjonssøknad mer detaljert beskrivelse av planer Både negative og positive konsekvenser blir vurdert Blir gitt konsesjon hvis fordelene med tiltaket overstiger ulempene 11

12 Melding Melding en vurdering av konsesjonsplikt Konsekvensene av tiltaket er utslagsgivende Grensen går i praksis ved 1 MW Hvis tiltaket blir vurdert som ikke konsesjonspliktig blir bygging av kraftverket en vanlig byggesak i kommunen Må sikkerhetsklassifiseres av NVE Hvis tiltaket blir vurdert som konsesjonspliktig må en søke konsesjon 12

13 Innholdet i en melding Meldingsskjema Hydrologisk grunnlag inkl. alminnelig lavvannføring og varighetskurve Generell beskrivelse av tiltaket (Eierforhold, geografi, terreng, grunnforhold, vegetasjon, etc.) Teknisk beskrivelse Beskrivelse av tiltakets virkninger på biologisk mangfold, friluftsliv, naturmiljø, ev. kulturminner, fisk, ev. verneverdier, etc. 13

14 Konsesjonssøknad Hvis tiltaket er konsesjonspliktig må en avklare hvilke lover det skal søkes konsesjon etter Det er to mulige Vannressursloven Vassdragsreguleringsloven I tillegg må en vurdere behov for konsesjon etter energiloven En må vite hvem som skal drifte det elektriske anlegget. Detaljplan til NVE i prosjekteringsfasen 14

15 Vannressursloven De fleste mini- mikro- og småkraftverk søker etter 8 i vannressursloven 15

16 Vassdragsreguleringsloven Gjelder ved større reguleringer og overføringer Hvis regulering eller overføring øker vannkraften med 500 naturhestekrefter eller mer, som kan utnyttes i ett fall/kraftverk Hvis regulering eller overføring øker vannkraften med 3000 naturhestekrefter totalt i vassdraget Utløser konsesjonsavgift til kommunen(e) 16

17 Konsesjonssøknad I forbindelse med en konsesjonssøknad må følgende være avklart/bli avklart Eierforhold og avtaler med eiere og rettighetshavere (intensjonsavtaler et minimum) Hvor i terrenget planlegges inngrep Blir det behov for vei? Blir det behov for helikoptertransport? Hvordan skal transport i anleggsperioden foregå? Blir det behov for massetak eller massedeponi? 17

18 Hva skal en søknad inneholde? NVE har utarbeidet en søknadsmal som skal benyttes Delt inn i fire deler Innledning Beskrivelse Virkninger Avbøtende tiltak 18

19 Innledning Hvorfor ønskes kraftverk? Er det andre grunner enn økonomiske? Geografisk plassering av tiltaket Andre kraftverksplaner i området? Det er ønskelig å få fram helheten av kraftverksplaner i distriktet/vassdragsområdet 19

20 Beskrivelse av tiltaket En teknisk beskrivelse av kraftverket Det redegjøres for nye veier, nye kraftlinjer, massetak og massedeponi, beskrivelse av transport i anleggsperioden Det redegjøres for inntak og eventuelle magasin og overføringer Hydrologi som ligger til grunn for dimensjoneringen presenteres Areal som blir båndlagt/brukt i anleggs- og driftsfasen beskrives og markeres på kart Eiendomsforhold beskrives 20

21 Virkninger av tiltaket Hydrologiske endringer beskrives Restvannsføringskurver viktig Virkninger på biologisk mangfold beskrives Hovedfokus på konsekvenser som er forventet for biologisk mangfold som følge av redusert vannføring Virkninger på landskapet generelt beskrives Hvis spesielle landskapselement som kulturlandskap, fosser eller lignende, beskrives disse individuelt Positive virkninger av tiltaket Økt lokal sysselsetning, i hovedsak i anleggsperioden, men også mulighet i driftsfasen Økte inntekter til grunneier og rettighetshaver Bidrar tiltaket til å opprettholde bosetningen? 21

22 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak må diskuteres Vil kunne redusere de negative konsekvensene av tiltaket Minstevannføring er et viktig avbøtende tiltak Hvis tiltaket er konfliktfylt må en prøve å finne konfliktdempende tiltak 22

23 Viktige moment Ingen vassdrag er like, alle krever individuell gjennomgang Det kan være store forskjeller på to nabovassdrag Kraftverket må tilpasses omgivelsene, ikke omvendt Tiltaket må være gjennomtenkt. Uklarheter vil kunne føre til tilleggsutredninger. Dette kan fort gi inntil ett år lenger saksbehandlingstid. Uklarheter kan i ytterste konsekvens føre til avslag på søknad Alle sider ved kraftverksplanene må belyses, både positive og negative 23

24 Verneplan for vassdrag Det har gjennom tidene blitt utarbeidet 4 verneplaner for vassdrag Tillater konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt inntil 1 MW Det er ikke anledning til konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW NVE kan avslå søknader uten realitetsbehandling hvis tiltaket er i direkte konflikt med verneverdiene 24

25 Konsesjon i vernede vassdrag Ved dimensjonering og planlegging må en ta hensyn til hva som er verneverdiene i vassdraget Verneverdiene må lokaliseres for hvert enkelt kraftverksprosjekt og kraftverket planlegges og dimensjoneres deretter Mange tror at en ikke får bygge kraftverk med slukeevne over % av middelvannføring. Hvis en spør NVE i forkant av utarbeidelse av melding eller konsesjonssøknad vil en trolig få dette svaret. NVE forhåndsprosederer ikke utfallet av en søknadsprosess. En realitetsbehandling vil kunne gi vesentlig annet svar enn en telefon til NVE i forkant av søknad 25

26 Prosess for konsesjonssøknad Utarbeidelse av søknad Kvalitetssikring i NVE Korrigering Høring og sluttbefaring Behandling og vedtak 26

27 Prosjekteringsfase Søknadsfasen har satt rammene for prosjekteringen Starter med å gå gjennom prosjektet Prosjektet kan ha blitt endret i søknadsfasen Rammevilkårene kan ha blitt endret Vurderer behovet for eventuell planendringssøknad Konsesjonsfritak byggesak i kommunen (byggesøknad) Konsesjon detaljplan til NVE 27

28 For både byggesøknad og detaljplan gjelder følgende Det er viktig med god prosjektledelse Det er mye som kan forsinke framdriften Det er derfor viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge og riktig tidspunkt 28

29 En må gjennom følgende Sikkerhetsklassifisere anlegget hos NVE (dam og vannvei) Avklare forhold til gjeldende kommuneplan (dispensasjon eller reguleringsplan) Endelig avklaring av nettilknytting (avtale med nettselskap) Internkontrollsystem utarbeides Velge entrepriseform (total eller delt entreprise) 29

30 Utarbeider forespørsel for turbin og generator (elmekk-pakke) Utarbeider anbudsunderlag Utarbeider anbudspapir Går gjennom innkomne tilbud Velger leverandører og entreprenører 30

31 Vil nå sammen med leverandører og entreprenører framskaffe de nødvendige detaljene som skal inn i byggesøknad/detaljplan Utarbeider byggesøknad/detaljplan Byggesøknad sendes kommunen Detaljplan sendes NVE 31

32 Byggefase Forutsetter godkjent byggesøknad/detaljplan Prosjektleder utarbeider hovedplan sammen med alle involverte Byggeleder påser at arbeidet går etter plan både hovedplan og detaljplan Avvik rapporteres til prosjektleder Behov for endringer i forhold til byggesøknad/detaljplan avklares med kommune/nve før de gjennomføres 32

33 Ferdig kraftverk 33

34 Hva kan grunneiere gjøre selv? Avhengig av hvilken kompetanse som er blant grunneierne Avhengig av hvor mye tid de kan sette av Avhengig av hvilket utstyr de har tilgjengelig Bør overlate papirarbeidet til noen som har gjort dette før (søknad, detaljplan o.l.) Grunniere kan ha både prosjektledelse og byggeledelse selv 34

35 Grunneierne kan selv Inngå avtaler mellom grunneiere Stifte selskap Inngå avtale mellom grunneier og selskap Kontakte banker for finansiering vurdere ulike tilbud 35

36 I prosjekteringsfasen kan grunneier Hente inn tilbud på turbin og generator Hente inn tilbud på entreprenør Hente inn tilbud rør Grunneier kan gjøre det meste i en byggefase Grunneiere kan delta aktiv i byggeperioden, enten alene eller sammen med entreprenør Kan grave grøfter, legge rør, bygges stasjon, bygge inntakskonstruksjon 36

37 Hydrologi Er grunnlaget for et hvert kraftverksprosjekt Kan være store lokale variasjoner Viktig med gode hydrologiske grunnlagsdata 37

38 Hvorfor trenger vi hydrologiske data? Er grunnlaget for produksjonsberegninger og dermed inntjening Gir teknisk dimensjonering av rør og turbin Det er nå mulig å si noe om prosjektets lønnsomhet For å vise endret vannføring som følge av kraftverket Et krav i forbindelse med meldinger og konsesjonssøknader 38

39 Hydrologi og slukeevne - begreper Nedbørsfelt Vannføringsmålinger Spesifikk avrenning Middelavrenning Avrenningens fordeling gjennom året Selvregulering Alminnelig lavvannføring og minstevannføring 5-percentil Varighetskurve Slukeevne 39

40 Hvilke hydrologiske data trenger du for å søke konsesjon? Middelavrenning gjennomsnittelig avrenning gjennom året for nedbørfeltet Spesifikk avrenning gjennomsnittelig avrenning pr kvadratkilometer Alminnelig lavvannføring tall som skal beskrive de lave vannføringene i nedbørfeltet Begrep som benyttes i lovtekster 5-percentil vannføring som overskrides i 95 % av året Gir en bedre beskrivelse av lav vannføring enn alminnelig lavvannføring Blir ofte benyttet når minstevannføring skal fastsettes Avrenningens fordeling gjennom året Varighetskurve 40

41 Nedbørsfelt 41

42 Spesifikk avrenning 42

43 Variasjoner gjennom året 43

44 44

45 År til år-variasjon 45

46 Hvordan skaffe gode hydrologiske data? Vannføringsmålinger gir reelle tall for vannføringen Hydrologiske data fra database (Hydra II) Består av data fra målestasjoner spredt over hele landet Det velges en målestasjon med nedbørfelt som er mest mulig likt som kraftverkets nedbørfelt Hydrologiske data fra en sammenligningsstasjonen benyttes til dimensjonering av kraftverket Gir teoretiske tall for vannføringen 46

47 Varighetskurve 47

48 Varighetskurve rangering av vannføringer fra høyest til lavest Sier noe om hvor mange dager det er vannføring større eller mindre enn en gitt mengde Kurven slukeevne viser hvor stor andel vann som kan benyttes til kraftproduksjon og hvor stort flomtapet blir Kurven sum lavere viser vanntap som følge av minste driftsvannføring i turbin I tillegg må eventuell minstevannføring trekkes fra Sitter da igjen med tilgjengelig vannmengde som kan benyttes til kraftproduksjon 48

49 Hvordan bestemme slukeevne? Må ta hensyn til følgende Tilgjengelig vannmengde og fordeling gjennom året Kostnad for turbin og generator Strømpris Biologiske forhold Landskap Verneplaner Skatter og lover Eventuelt andre påvirkningsfaktorer Trinn 1 Teknisk og økonomisk dimensjonering Trinn 2 Justering for lokale forhold 49

50 Magasin Magasin vil redusere flomtap Gir jevnere avrenning gjennom turbin Kan redusere slukeevne/installert effekt uten å redusere produksjon mulig økt lønnsomhet Aktiv regulering Passiv regulering demping 50

51 Selvregulering Sier noe om hvor rask avrenning det er i et nedbørfelt Lav selvregulering hurtig felt, dvs. store variasjoner i avrenningen. Feltet holder ikke på vannet Høy selvregulering sakte felt, dvs. jevn avrenning. Feltet holder på vannet Selvregulering øker med feltstørrelse, økende sjøandel, trange utløpsoser, myr Faktorer som gjør at selvreguleringen avtar er høy snaufjellandel, bratte fjellsider, lav sjøandel 51

52 Generelt om selvregulerende felt Små felt med bratte fjell, snaufjell og få og små innsjøer har lav selvregulering og store variasjoner i avrenningen kan gi store utfordringer når slukeevne skal bestemmes Store, flate felt med tjern og innsjøer har relativt jevn avrenning lettere å finne passende slukeevne 52