Tiltaksveileder versjon 1.0

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksveileder versjon 1.0"

Transkript

1

2 Forord Med Forskrift om rammer for vannforvaltningen, fastsatt ved kgl. res , er Rammedirektivet for vann (2000/60/EF) (heretter omtalt som vanndirektivet) implementert i norsk rett. Med vanndirektivet signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vannmiljø i Norge og resten av Europa. Vannet skal forvaltes som en helhet, dvs. at det er grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og biologisk mangfold skal også sees under ett. Arbeidet med å tilrettelegge for gjennomføring av vanndirektivet i Norge har skjedd i regi av Direktoratsgruppen som består av ni sentrale direktorater med vann som myndighetsområde. Arbeidet har inntil 1. august i år vært ledet av SFT. DN har nå tatt over. Etter at forskrift om rammer for vannforvaltningen ble vedtatt og vannregionmyndighetene og vannregionutvalgene nå er på plass, vil arbeidet med å gjennomføre vanndirektivet i Norge i hovedsak skje på regionalt nivå. Jon Lasse Bratli, SFT, har fått et særlig ansvar av direktoratsgruppen for å utforme denne veilederen, noe han har gjort i nært samarbeid med Jo Halvard Halleraker (DN), Anja Skiple Ibrekk (NVE) og Simon Haraldsen (FM). En referansegruppe med representanter fra sentrale direktorater, fylkesmenn, kommuner og rettighetshavere har fulgt arbeidet og gitt nyttige innspill underveis. Kristin Magnussen (SWECO Grøner) har vært konsulent og bidratt til metodeutvikling og utforming av veilederen. Veilederen skal bidra til å lette arbeidet som skal gjøres på lokalt og regionalt nivå med å utarbeide hhv. tiltaksanalyser og tiltaksprogram, og sikre at arbeidet blir gjort på en mest mulig ensartet måte. Dette har blitt et omfattende dokument på nærmere 100 sider. Veilederen er i seg selv på under 40 sider, resten er eksempler. Dokumentet er tenkt å være dynamisk og skal kunne oppdateres og suppleres underveis. Trondheim, 12. september Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) 2

3 Innhold: Sammendrag Innledning Formål og målgruppe Hva sier vannforvaltningsforskriften om arbeidet med tiltak? Samfunnsøkonomiske vurderinger Grunnlag for tiltaksarbeidet: Dette dokumentet gir veiledning om: Lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde Prosess på det lokale nivået Trinn i arbeidet med lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde Dagens tilstand og miljømål for vann Beskrivelse av brukerinteresser og påvirkninger Beskrivelse av brukermål og brukerinteresser Generelt om beskrivelse av påvirkninger Beskrivelse av hydromorfologisk påvirkning Påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N) Påvrikning fra miljøgifter Beskrivelse av biologisk påvirkning Utredning av mulige tiltak/tiltakstyper for forskjellige sektorer Vurdering av tiltakenes effekter og kostnader Effekter Samfunnsøkonomiske kostnader Rangering av tiltak Skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger i lokale tiltaksanalyser Fra lokale tiltaksanalyser til regionalt tiltaksprogram Prosess ved utarbeiding av regionalt tiltaksprogram Vurdering av nasjonale/regionale tiltak og rikspolitiske retningslinjer (RPR), oppstrøms/nedstrøms problematikk Vurdering av tiltak i forhold til manglende virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger og vurderinger av uforholdsmessig store kostnader Endelig fastsettelse og miljømål for SMVF Fordelingsvirkninger og prioriteringer Endelig utarbeiding av regionale tiltaksprogram Sammendrag av regionalt tiltaksprogram til forvaltningsplan Mer om unntaksbestemmelser, uforholdsmessig store kostnader og metoder for nyttevurderinger Vurderinger av unntak fra miljømål Metoder for å finne nytten av tiltak Miljøgodenes totalverdi Vurdering og verdsetting av nytte alternative fremgangsmåter Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Eksempel på lokal tiltaksanalyse for vannområdet Fagerdalsvassdraget og Trangfjord Vedlegg 2. Sammenstilling av vanlige miljøforbedrende tiltak Vedlegg 3. Nytten av endret vannmiljøkvalitet

4 Sammendrag Ønsket tilstand i 2015 Dagens tilstand Arbeid med tiltak God Økologisk Karakterisering Tiltaksanalyse God Kjemisk Klassifisering Tiltaksprogram Godt potensial (SMVF) Påvirkninger Gjennomføring Etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen skal Vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med Vannregionutvalget (VRU) utarbeide et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene om minst god økologisk tilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster er målet godt økologisk potensial. Forskriften ansvarliggjør videre sektormyndigheter, fylkesmannen, fylkeskommuner og kommuner i å utrede de nødvendige tiltakene innenfor sine ansvarsområder. Tiltakene skal vurderes på tvers av sektorer, og prioriteres ut fra samfunnsmessige kostnader og effekter/nytte av tiltakene så langt det lar seg gjøre. Arbeidet med tiltak vil starte som et samarbeid på lokalt nivå dvs. i de vannområdene som nå er valgt ut til første planperiode. Kommunene vil være sentrale i arbeidet med utforming av en såkalt tiltaksanalyse, samtidig som ansvarlige sektormyndigheter vil bidra inn i arbeidet på sine områder. Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Det er naturlig at de rimeligste tiltakene og tiltak som gir stort potensial for miljøgevinst prioriteres først. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen, det vil si inndeling i vannforekomster, vanntype, hvilke miljøproblemer som er registrert, belastninger, hvor store arealer som er berørt, eventuelt overvåkingsresultater og risikovurderinger. Det er viktig å beskrive og forsøke å kvantifisere påvirkninger, omfang og kilder. I neste omgang blir det da mye lettere å definere mulige tiltak innen de forskjellige sektorer (landbruk, avløp, kraftforsynig, fiskeri etc.). Veilederen gir eksempler på tiltak og referanser fra andre arbeider. Tiltakene må lokaltilpasses og utredes med kostnader og effekter så langt det er mulig. Hvis det er flere miljøproblemer som opptrer samtidig, eksempelvis overgjødsling, bakterier og forringete leveområder for fisk, bør det utredes tiltak for hvert av disse miljøproblemene. De forskjellige tiltakene kan til slutt prioriteres og grupperes ut fra om de har høy, middels eller lav kostnadseffektivitet. Oversikten over nødvendige tiltak fra hvert vannområde settes så sammen til et regionalt tiltaksprogram. Det må da tas hensyn til en rekke forhold som for eksempel nasjonale eller 4

5 regionale føringer eller retningslinjer. Enkelte tiltak kan ha svake eller ikke eksisterende virkemidler og må byttes ut. Det skal også vurderes om noen av vannforekomstene burde få midlertidig eller varig unntak fra miljømålene dersom kostnadene synes uforholdsmessig høye eller det av naturmessige, juridiske eller tekniske årsaker er umulig å nå miljømålene innen fristen. De sterkt modifiserte vannforekomstene må også få sine miljømål beskrevet. Det bør drøftes hva som eventuelt bør gjøres dersom byrden ved gjennomføringen av tiltak blir svært ujevnt fordelt mellom sektorene (fordelingsvirkninger). Hvis en sektor må bære størsteparten av kostnadene, kan dette forsinke gjennomføringen. Et slikt forhold kan gi unntak i form av tidsutsettelse i seks år. For permanent unntak for å nå miljømålene må det sannsynliggjøres gjennom analyser at de samfunnsmessige kostnadene ved å gjennomføre miljøtiltakene overstiger nytten for samfunnet. I vedlegg 1 er det vist et tenkt eksempel, Fagerdalsvassdraget med Trangfjord, der man kan følge gangen i arbeidet med lokale tiltaksanalyser. I vedlegg 2-3 gis bakgrunnsinformasjon om eksempler på tiltak i ulike sektorer og metoder for nyttevurderinger. 5

6 1. Innledning 1.1 Formål og målgruppe Formål med veilederen Formålet med dette dokumentet er å veilede om hvordan tiltaksanalyser kan gjennomføres for et vannområde 1 og hvordan tiltaksprogram kan utarbeides for en hel vannregion. Det blir også gitt eksempler på mulige tiltak. Miljøtiltakene er ment å lukke det eventuelle gapet mellom dagens miljøtilstand og miljømålet. Standard miljømål er såkalt god kjemisk og økologisk tilstand (kun god kjemisk for grunnvann). For de sterkt modifiserte vannforekomstene (SMVF) skal det oppnås god kjemisk tilstand og godt økologisk potensial. Målgruppe for veilederen Målgruppen for denne veilederen er både de som skal lage lokale tiltaksanalyser for ett vannområde, og vannregionmyndigheten (VRM) med vannregionutvalget (VRU) som skal lage tiltaksprogram for hver av de ni vannregionene. Sektormyndigheter (vei, fisk, kyst, energi, landbruk, miljø, helse, mattilsyn etc.) og alle andre som har virkemidler som kan utløse miljøtiltak (kommuner, fylkesmann etc.) er etter forskriften pålagt å bidra i tiltaksutredninger. Dette vil skje i de lokale vannområdegruppene og på det regionale nivå som medlemmer av VRU. Lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde For hvert av vannområdene skal det utarbeides en lokal tiltaksanalyse. Eierskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunene. I dette arbeidet kan det være naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende interkommunalt samarbeid, der hvor dette passer med inndelingen i vannområder. Den lokale tiltaksanalysen vil med utgangspunkt i den gjennomførte karakteriseringen gi en vurdering av: miljøutfordringene i vannområdet behovene og ønskene for bruk og beskyttelse av vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelene) av de forslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone skal prioriteres først. For å oppnå dette må tiltak fra forskjellige samfunnssektorer utredes og vurderes ut fra felles kriterier for beregning av kostnader og effekter. Tiltaksprogram for hver vannregion For hver region skal det utarbeides et tiltaksprogram av VRM i samarbeid med VRU. Dette er en sammensying og oppsummering av tiltaksanalysene fra hvert vannområde. Det skal også 1 Et vannområde består av ett enkelt nedbørfelt, deler av eller flere små nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann, og utgjør en avgrenset del av en vannregion. 6

7 gjøres temamessige og geografiske prioriteringer innenfor regionen, samt vurdering av unntak fra miljømålene dersom ulempene/kostnadene ved gjennomføring av tiltak er uforholdsmessig store sammenlignet med den samfunnsmessige nytten. En oppsummering av tiltaksprogrammet inngår i den regionale forvaltningsplanen og blir vedtatt i fylkestinget. Sektorvis oppfølging og iverksetting av tiltak Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendring er på oppdrettsanlegg etc. ( 29 i forskriften). Prosessen med tiltaksarbeid Figur 1.1. skisserer hvordan de ulike delene av arbeidet med tiltak henger sammen. Først skal det gjennomføres en tiltaksanalyse på lokalt nivå. Tiltaksanalysene fra de ulike vannområdene skal oppsummeres og vurderes ytterligere i det regionale tiltaksprogrammet (som er en del av forvaltningsplanen). Ulike sektorer som påvirker vannmiljøet må ta hensyn til forvaltningsplanen når det skal vedtas gjennomføring av konkrete tiltak. Sektormyndigheter og andre som har virkemidler for å utløse miljøtiltak vil delta på alle trinn i prosessen, også på det lokale nivå, men eierskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunene. Det er viktig at sektormyndighetene trekkes inn tidlig i arbeidet for å kunne nyttiggjøre seg deres detaljkunnskap om egen sektor og for at planarbeidet blir godt forankret i sektorene. Forvaltningsplanene med regionale tiltaksprogram vil være grunnlaget for etterfølgende sektorbeslutninger. Den stiplede linjen øverst i figur 1.1. skal illustrere at informasjon kan hentes direkte fra en lokal tiltaksanalyse. For å hindre at lokalt påbegynt arbeid stopper opp, kan dette føre til en direkte sektoroppfølging uten å måtte vente på utarbeidingen av regional forvaltningsplan. Den stiplede linjen nederst i figuren skal vise at sektormyndighetene er sentrale i arbeidet allerede ved utarbeiding av de lokale tiltaksplanene. 7

8 Avgrensing for tiltaksveileder: Lokalt samarbeid - Bruke karakteriseringen - Kartlegge problem og ønsker - Foreslå tiltak Tiltaksanalyse Vannområde 1 Tiltaksanalyse Vannområde 2 Regionalt samarbeid/ vannregion - Avveie samfunnsinteresser - Vurdere unntak fra miljømål - Prioritere tiltak og områder -Foreslå fylkesdelplan Forvaltningsplan med tiltaksprogram Sektorbeslutninger - Detaljere miljømål og tiltak - Gjennomføre tiltak Eksempler på oppfølging: Avløpssanering Opprensking i havnebasseng Landbrukstiltak Andre vassdrag og kystområder som ikke er definert som vannområde Konsesjon, revisjon (vannkraft, industri) Figur 1.1 Arbeidet med tiltak i tre trinn. Denne veilederen dekker de første to trinnene, dvs. lokal tiltaksanalyse og regionalt tiltaksprogram. 1.2 Hva sier vannforvaltningsforskriften om arbeidet med tiltak? Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforvaltningsforskriften) omtaler tiltaksprogrammet i 25. Flere kategorier av tiltak er listet opp der. Det første punktet i paragrafen: Tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene dekker de fleste tiltak. De neste punktene er en utdyping av dette der det påpekes at det også gjelder tiltak knyttet til reduksjon av spesifikke kjemikalier (prioriterte stoffer), tiltak som er nødvendige for å beskytte drikkevann, tiltak i forhold til hydromorfologi og tiltak som sikrer kontroll med uttak og magasinering av vann. Enkelte tiltak vil kunne gjelde nasjonalt (for eksempel forbud eller utfasing av enkeltstoffer). Lokal tiltaksanalyse er ikke eksplisitt nevnt i forskriften, men 23 sier at tiltak kan vurderes på vannområdenivå, og at dette arbeidet skal gjennomføres med sikte på at det skal inngå i forvaltningsplanen/tiltaksprogrammet på vannregionnivå. Tiltak kan i denne sammenhengen ha to hensikter: 1. Miljøforbedrende tiltak for å forbedre miljøforholdene i en eller flere vannforekomster som ikke innfrir miljømålene. Dette er tiltak som settes inn for å redusere virkningen av en miljøforringende påvirkning, ofte omtalt som avbøtende tiltak. 8

9 2. Miljøopprettholdene tiltak for å sikre miljøtilstand mot å bli forringet. Dette er såkalte forebyggende tiltak eller beskyttelsestiltak. Med punkt 1 menes vanligvis målrettede tiltak som gir en direkte miljøeffekt og som har en bestemt kostnad. Eksempler på slike tiltak blir gjennomgått i vedleggene. Under punkt 2 kan det være snakk om planer (for eksempel aktiv bruk av plan- og bygningsloven, beredskapsplaner) og forordninger, vern/beskyttelse, informasjonskampanjer etc. som sikrer bærekraftig bruk og begrenser videre påvirkninger. Sistnevnte type tiltak skal også behandles i tiltaksarbeidet. Denne veilederen omtaler kun nye tiltak som må gjennomføres for å nå ønsket miljøtilstand i 2015 (første planfase) og 2021 (andre planfase). Det er likevel viktig med en oversikt over allerede gjennomførte, påbegynte og planlagte tiltak som grunnlag for vurdering av nye tiltak. Miljøeffekter av tidligere tiltak skal inngå i vurderingen av fremtidige trender/miljøtilstand dersom ikke nye tiltak gjennomføres, mens kostnadene for tidligere tiltakene skal allerede være innarbeidet i de respektive budsjetter. Det kan imidlertid være aktuelt med oppgradering eller utvidelse av tidligere tiltak, for eksempel investering i et ekstra rensetrinn ved et kloakkrenseanlegg. Slike kostnader og tilhørende miljøeffekter skal med i tiltaksarbeidet som omtales i denne veilederen. Virkemidler Direktivet og forskriften (som i stor grad er en oversettelse av direktivet) har et utvidet tiltaksbegrep. Det inkluderer også virkemidler. I denne veilederen derimot vil begrepene holdes fra hverandre, noe som er vanlig i Norge. Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse tiltaket. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter, (om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon. Virkemidler omhandles i liten grad i denne versjonen av veilederen. Dersom ønsket tiltak er overgang fra høst- til vårpløying på erosjonsutsatte jordbruksarealer, kan informasjon og økonomiske tilskudd være aktuelle virkemidler. Tiltaket utskifting til nye avløpsløsninger i spredt bebyggelse gjennomføres i all hovedsak med juridiske virkemidler, dvs. forskrifter hjemlet i forurensningsloven. Angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre tiltak skal inngå i tiltaksprogrammet ( 25). 1.3 Samfunnsøkonomiske vurderinger VRM/VRU skal alltid foreta en skjønnsmessig vurdering av om tiltakene vil være fornuftig samfunnsøkonomisk. Der tiltak skal gjennomføres, er det viktig å kunne begrunne hvorfor det vil være riktig å prioritere tiltak for bedre miljøkvalitet i vann. Som grunnlag for VRM/VRUs samfunnsøkonomiske vurderinger ligger vurderinger av kostnader og effekter som gjennomføres i de lokale tiltaksanalysene for hvert vannområde. Nasjonale miljømål, nasjonale føringer (for eksempel på energiforsyning) og ikke-kvantifiserte verdier (for eksempel når det gjelder biologisk mangfold) skal også inngå i vurderingen. Hvis en slik vurdering viser at kostnadene synes å overstige nytten, kan det i henhold til forskriften gis unntak fra målsettingen for en eller flere vannforekomster. Unntaksbestemmelsene behandles i kapittel 4. 9

10 Det er en metodemessig utfordring å gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger og vurdere nytten av tiltak opp mot ulempene. Det er viktig at vurderingene og beregningene gjennomføres på en enkel og oversiktelig måte. Samtidig er det noen viktige prinsipper som bør følges. Dette omtales i etterfølgende kapitler. For å fastsette miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster må det også foretas samfunnsøkonomiske vurderinger. SMVF omtales spesielt i avsnitt 3.5 (Miljømål for SMVF). 1.4 Grunnlag for tiltaksarbeidet: karakterisering av vannforekomstene; - hvilke(t) miljøproblem(er) disse vannforekomstene eller dette vannområdet har (for eksempel overgjødsling, forsuring, regulering, miljøgifter) - hvilke belastninger som er aktuelle fra hvilke sektorer (jordbruk, kommunalt avløp, industri, kraftproduksjon) - hvilke vannforekomster som risikerer å ikke nå miljømålet - hvilke vannforekomster er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) oversikt over standard miljømål for aktuell vanntype (klassifiseringssystemet) oversikt over gjennomførte, vedtatte og allerede planlagte tiltak oversikt over etablerte rettigheter og tillatelser som finnes i området oversikt over eksisterende bruk, interesser og aktører De fleste av disse opplysninger finnes bl.a. på IKT-verktøyet Vann-nett under 1.5 Dette dokumentet gir veiledning om: hvordan beskrive avstanden mellom dagens miljøtilstand og standard miljømål hva betyr det at det oppnås god miljøtilstand i forhold til bruk/nytte hvordan kvantifisere kilder til miljøproblemene (påvirkningsbudsjett eller -grad) hvordan finne tiltak som kan være aktuelle for hver enkelt sektor hvordan vurdere kostnader og effekter av tiltakene hvordan sammenlikne tiltakene og prioritere dem hvordan gjennomføre nyttevurderinger og sammenlikne totale kostnader med total nytte for samfunnet hvilke unntaksbestemmelser finnes og når kan de brukes på en eller flere vannforekomster hvordan sette sammen et regionalt tiltaksprogram basert på lokale tiltaksanalyser for hvert vannområde i regionen. Om SMVF: hvilke vannforekomster (VF) blir i denne omgang betegnet som SMVF hvordan utlede miljømål for SMVF 10

11 hvordan tiltakene for SMVF skal utredes sammen med tiltak for naturlige VF og inngå i felles tiltakspakke (med tiltakspakke menes i denne veilederen den kombinasjon av prioriterte tiltak som må gjennomføres for å nå miljømålene i vannområdet ) Følgende besvares ikke her, men blir behandlet i en egen planveileder: hvordan tiltaksprogrammet, som en del av en forvaltningsplanen, sluses gjennom og vedtas av nødvendige instanser hvilke prosesser som gjelder for deltakelse og høringer av tiltaksprogrammet hvordan håndtere søknader om etableringer som kan redusere miljøkvaliteten i perioden mellom to planvedtak hvordan temamessige fylkesplaner, for eksempel regionale planer for små vannkraftverk skal inn hvordan Samla plan og verneplaner skal tas hensyn til i forvaltningsplanen Veilederens oppbygging Selve veilederen utgjør de første cirka 30 sidene av dette dokumentet. Resten består av vedlegg med informasjon som kan benyttes i den grad hver enkelt bruker finner det formålstjenlig. Veilederen behandler lokale tiltaksanalyser for hvert vannområde i kapittel 2 og regionalt tiltaksprogram for vannregionen i kapittel 3. I kapittel 4 omtales forhold som er av betydning både ved utarbeiding av lokale tiltaksanalyser og regionale tiltaksprogram; nemlig unntaksbestemmelsene i direktivet. Herunder er uforholdsmessig store kostnader og metoder for samfunnsøkonomiske nyttevurderinger beskrevet. I vedlegg 1 er det vist et eksempelvannområde, som illustrerer trinnene i arbeidet med lokale tiltaksanalyser. Vi anbefaler derfor å lese vedlegg 1 parallelt med hovedkapitlene. I vedlegg 2-3 gis bakgrunnsinformasjon om viktige tiltak i ulike sektorer og metoder for nyttevurderinger. 11

12 2. Lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde 2.1 Prosess på det lokale nivået I følge forskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Slik sett kan man si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til VRM/VRU. Det skal på et så objektivt grunnlag som mulig utredes og sammenstilles tiltak fra de forskjellige sektorer. Det er viktig at analysen har faglig god kvalitet. Eierskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunene, men sektormyndighetene må med sin kunnskap tidlig inn og delta i den lokale prosessen. Det kan tenkes at representantene fra kommuner og ulike sektorer som sitter i arbeidsgruppen i vannområdet vil ønske å sjekke ut innspill med kommunepolitikere eller med organisasjoner som jobber med mer policypregede oppgaver. Hovedarenaen for politiske innspill blir likevel i VRU, der kommunene og sektorene er representert, og gjennom behandlingen i fylkestinget. Det er relativt begrenset tid til rådighet for å gjennomføre den lokale analysen i første planperiode, knapt ett år fra oktober 2007 til tidlig høst VRU må bruke resten av høsten 2008 til å sammenstille og prioritere/justere innspillene fra vannområdene til en regional plan som skal på høring innen utgangen av En forutsetning for å få gjennomført de ovennevnte arbeidsoppgavene er dialog med og veiledning fra VRM/VRU. Hvordan arbeidet organiseres, vil imidlertid variere mellom de ulike vannregionene. De nødvendige prosesser i ulike instanser omtales ikke i denne veilederen, men i Planveilederen. 2.2 Trinn i arbeidet med lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde Arbeidet starter på vannområdenivå med utarbeiding av en lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde. Figur 2.1. angir trinnene i analysen. Diagrammet vil gjelde for alle vannforekomster, både de naturlige og de sterkt modifiserte. For å gjøre beskrivelsene så konkrete som mulig, er det laget et gjennomgående eksempel, Fagerdalsvassdraget med Trangfjord. Dette finnes i vedlegg 1, der avsnitt V1.1. gir en beskrivelse av vannområdet og figur V1.1. viser hvordan vannområdet ser ut og hvilke påvirkninger som finnes der. 12

13 Dagens tilstand og miljømål Dagens tilstand og standard miljømål Beskrivelse av brukerinteresser og påvirkninger Beskrivelse av brukerinteresser og påvirkninger Utredning av mulige tiltak i ulike sektorer Utredning av mulige tiltak i ulike sektorer Vurdering av tiltakenes effekter og kostnader Skjønnsmessige Vurdering samfunnsøkonomiske av tiltakenes effekter og vurderinger kostnader Lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde Skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger Figur 2.1 Hovedtrinn i en lokal tiltaksanalyse for hvert vannområde. 2.3 Dagens tilstand og miljømål for vann Dagens tilstand Informasjon om vannforekomstenes (VF) tilstand og risiko for ikke å nå miljømålene finnes i Vann-nett under Informasjonen er innhentet som en del av karakteriseringen. Det er også vurdert hvilke påvirkningsfaktorer (sektorer og kilder) som er av betydning, hvilke miljøproblemer som er dominerende og hvilken betydning dette har for befolkningen. Det er også vurdert hvilke brukerkonflikter som finnes og hvordan pressfaktorene for vannmiljøet kommer til å utvikle seg fremover. Standard miljømål Med standard miljømål i forhold til god økologisk og kjemisk tilstand slik det står i vannforskriftens 4 og 7 (overflatevann) menes det som beskrives som god tilstand for gjeldende vanntype og kvalitetselement i det klassifiseringssystemet som er under utvikling. Systemet er ikke ferdig utviklet (per september 2007), men tas i bruk etter hvert som deler av det blir ferdig for de ulike økologiske kvalitetselementene. Der det fortsatt er mangler, brukes eksisterende miljøkvalitetssystem. I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer). Grenseverdiene for disse stoffene vil bli vedtatt gjennom et eget datterdirektiv. Dette er ikke klart ennå, og inntil videre brukes de grensene for miljøgiftene (stort sett tungmetaller) som er beskrevet i eksisterende klassifiseringssystem (SFT 1997a og b). Standard miljømål er et felleseuropeiske minimumsmål både når det gjelder hvilke kvalitetselementer man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles. Klassegrenser for disse skal også kunne sammenlignes i sammenlignbare vanntyper på tvers av landegrensene, gjennom den såkalte interkalibreringen. 13

14 For grunnvann gjelder vannforskriftens miljømål ( 6) i forhold til kjemisk og kvantitativ tilstand. Miljømål satt i henhold til annen lovgivning I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris ( 13 i forskriften, om forholdet til andre miljøbestemmelser). Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver (for badevann, drikkevann m.v.), nasjonalt lov- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan- og bygningsloven, krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel utslippstillatelser etter forurensingsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk) og vedtak om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller nasjonale laksefjorder og -vassdrag. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til. Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Fastsettelsen av miljømål for slike vannforekomster beskrives nærmere i kapittel 3.5. Eksempelet i vedlegg 1 beskriver i avsnitt V1.2 dagens tilstand i vannområdet og avstanden til miljømålene. 2.4 Beskrivelse av brukerinteresser og påvirkninger Beskrivelse av brukermål og brukerinteresser Det er viktig at man i arbeidet forsøker å se hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området. Her må andre miljømål enn standard miljømål tas hensyn til. Vil god vannmiljøtilstand innebære badevannskvalitet? Hvordan er det å drikke vannet? Hvordan er fiskemulighetene og kan fisken spises? Slike spørsmål er viktige å besvare både som motivasjonsfaktor for å sikre gjennomføringskraft og som et grunnlag for kost- nyttevurderinger. Når man kjenner dagens tilstand, hvilke miljøproblemer som finnes og i grove trekk hvor påvirkningene kommer fra, bør man kartlegge hvilke brukerinteresser som påvirkes og i hvilken grad brukerinteressene påvirker hverandre, positivt eller negativt. Se tabell V1.2 i eksempelet i vedlegg Generelt om beskrivelse av påvirkninger Grunnlaget for å beskrive påvirkningene ble lagt i forbindelse med karakteriseringen der påvirkningen på vanntilstanden ble skjønnsmessig vurdert (liten, middels, stor). Opplysninger om de viktigste kildene og påvirkningene finnes i IKT-systemet. Det man ønsker nå, er å komme et skritt videre i å beskrive påvirkningens størrelse, og om mulig kvantifisere størrelser og fordele opphavet til påvirkningen på de respektive kilder. 14

15 Hvis det er flere miljøproblemer i vannområdet, kan det være formålstjenlig å behandle ett og ett miljøproblem hver for seg (eutrofiering, bakterier, miljøgifter, fysiske endringer etc.). Det må presiseres at det er påvirkning på biologien i vannet som er det primære, og ikke nødvendigvis reduserte utslipp for eksempel i form av antall kg fosfor (P) eller økt vannføring i m 3 /sek. For forurensninger har det vært vanlig å lage et forurensningsregnskap. Det er gjort erfaringer med dette innen eutrofiering, og det foreligger en tilførselshåndbok for beregning at nitrogenog fosfortilførsler (SFT 1995). For andre virkningstyper eller miljøproblemer er dette vanskeligere/mindre utviklet, men alle påvirkninger og tilhørende kilder/årsaker skal beskrives, og om mulig kvantifiseres. Hensikten er å forenkle det etterfølgende arbeidet med å finne fram til egnede tiltak. Når man systematisk har gjennomgått de ulike påvirkninger og kilder (slik som det blir beskrevet i avsnitt for ulike påvirkningstyper) bør det være mulig å skjønnmessig fordele de ulike miljøproblemer på kilder. Dette er vist i vedlegg 1, avsnitt V Det kan være lurt å starte gjennomgangen øverst i vassdraget der man kanskje bare har ett miljøproblem og en kilde å hanskes med. Dette er også illustrert i eksempelet i vedlegg Beskrivelse av hydromorfologisk påvirkning Det er her satt opp viktige momenter for å kunne beskrive hydromorfologisk påvrikning på en enhetlig måte (se kulepunktene under). Endringer i hydromorfologi kan ofte gi habitatforringelse. Hydromorfologi er støtteparameter til biologiske parametere, og skal brukes til å bestemme om den økologiske tilstanden/potensialet er god eller høy. For den økologiske klassifiseringen er det derfor bare relevant med informasjon om hvorvidt vannforekomsten er av høy eller god hydromorfologisk tilstand. Det anbefales likevel å beskrive og kvantifisere de endringene i hydromorfologien så godt som mulig for å kunne vurdere mulige avbøtende tiltak. Momenter for å beskrive hydromorfologisk påvrikning: Kanalisering, forbygning og plastring av elveløp, reduserte gyteforhold Masse/grusuttak Bekkelukninger Hydrologisk endring o Andel km 2 av nedbørfelt med endret vannføring/avrenning etter for eksempel regulering eller urbanisering o % avvik i vannføring etter/før regulering i forhold til Basisvannføring Lavvannsføring Flommer Effektkjøring og annen korttidsregulering Stengsler, fyllinger, kulverter Vandringshindre for fisk Dammer Vannstandssprang Endret gjennomstrømning 15

16 Endret temperatur- og isregime Senking av innsjø Drenering av våtmarksareal og landbruksdrenering Kantsoneforandringer (fjerning av buskvegetasjon, masseutfylling på flomsletter ved utbygging etc.) Vannuttak i nedbørfeltet Det settes i gang et prosjekt for å utvikle et system som kan klassifisere hydromorfolgiske påvirkninger. Resultatene fra dette prosjektet vil bli lagt ut på vannportalen (www.vannportalen.no) høsten Inntil videre henvises det til det svenske forslaget som gir tips om mulige inndeling og kvantifisering av påvirkningene, se: Påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N) Jo lenger ned i vassdraget man kommer, desto mer komplekse blir som oftest problemstillingene: flere miljøproblemer kan opptre samtidig (eutrofiering, habitatforringelse og bakterier) flere kilder til ett og samme miljøproblem (nedslamming fra jordbruk og vannknapphet fra regulering kan forringe fiskehabitatet) noen påvirkninger er lokale, andre skyldes forhold oppstrøms For å klare å håndtere påvirkninger og tiltak som har effekt i forhold til nærmeste VF, men også effekt lenger nedstrøms, er det mulig å dele vannområdet inn i delnedbørfelt. Dette er særlig aktuelt for større vannområder. Det bør tilstrebes å foreta delingen mellom feltene der grensene for VF går. Dette fremgår av eksempelet i figur V1.3 i vedlegg 1. For P og N kan det lages et forurensningsregnskap med spesifikke bidrag fra forskjellige kilder. Nedenfor har vi satt opp hvordan regnskapet kan settes opp for ulike kilder til N og P. Dette er også vist i eksempelet i vedlegg 1 (figur V1.3 og tabell V1.3). Spredt bebyggelse: Man bør kartlegge eller i første omgang gjøre antagelser om de tekniske anleggene og eventuelle hytter i spredt bebyggelse. Anleggene kan deles inn i to hovedkategorier: - Tilfredsstillende løsninger (minirenseanlegg, godkjent infiltrasjon, tett tank med tvungen tømming og lignende) - Utilfredsstillende løsninger (direkte utslipp, synkekum, sandfiltergrøfter og lignende). Tilførselshåndboken (SFT 1995) angir hvilken renseeffekt de forskjellige løsningene har. Når man har oversikt over antall hus/hytter i hver kategori, kan man finne primærtilførslene av P og N. Dette fordeles deretter per delnedbørfelt. Kommunalt avløp: Lekkasjer kan beregnes ut fra produksjon innen et rensedistrikt i forhold til tilført mengde på renseanlegg. Overløp kan måles eller stipuleres. Restutslippet fra renseanlegget kan beregnes med konsentrasjoner og vannmengder ut av anlegget. Renseanleggets rensegrad for P, N, organisk stoff og tungmetaller beregnes på bakgrunn av inn- og utmålinger. 16

17 Avrenning fra areal inkludert landbruk: Arealene er delt inn i bruksklasser (fulldyrket, beite, annet areal, utmark, urbant areal) som det finnes avrenningskoeffisienter for (SFT 1995). Det kan være nødvendig i tillegg å gå inn på mer detaljerte kartlag som er tilgjengelig i Vann-nett (markslagskart, jordsmonnskart og avledete temakart som for eksempel erosjonsrisikokart fra Skog og landskap). Det kan beregnes årlig avrenning (tap) av P og N, for eksempel ved hjelp av koeffisienter som er utarbeidet av Bioforsk i senere tid.. Avrenning som følge av atmosfærisk tilførte stoffer: Denne tilførselen kan være av betydning, særlig i de sørlige deler av landet. Det gjelder både direkte avsetning på innsjøoverflate og på utmarksområder (SFT 1995). Naturlige tilførsler: Arealtallene er tilgjengelig via Vann-nett. Koeffisienter for avrenning og deposisjon på innsjøer og den naturlige delen av avrenning fra landbruksarealer (det som ville kommet hvis det ikke var dyrket, men var høybonitets skog) finnes i tilførselshåndboken (SFT 1995) Påvrikning fra miljøgifter For punktutslipp av miljøgifter måles det vannmengder og utslipp slik at massetransporten kan beregnes. Der det mangler målinger, kan modeller eller skjønn brukes for å estimere massetransporten. For utlekking fra sedimenter må det gjøres egne målinger og vurderinger. Dette er gjennomført i samtlige av de fjordene der det er laget fylkesvise planer for opprydning. Data fra SFT om tilførsler fra de fleste deponier, avløpsanlegg og regulære utslipp fra industri er tilgjengelig via Vann-nett. Følgende kilder bør spesielt undersøkes: Utlekking fra deponier/forurenset grunn Avløpsanlegg, overløp Sedimenter Regulære utslipp fra industri Beskrivelse av biologisk påvirkning Følgende biologiske belastninger i vannforekomster bør analyseres: Fiske/fangst/høsting (inkludert sportsfiske, ulovlig fiske): andelen uttak i forhold til total bestand - gytebestandsmål Andelen oppdrettsfisk i forhold til totalbestand i lakseelver Spredning/fjerning av arter (endrede konkurranseforhold), uønskede gener hybridisering: Andelen innslag av uønskede arter/hybrider/genotyper Spredning av sykdommer og parasitter (tømming av ballastvann, overføringer, utsettinger): varighet på sykdom/tilstedeværelse av parasitter og antatt endring av bestandssammensetning. 17

18 Endret bestandssammensetning: Problemvekst/oppblomstring/sammenbrudd av bestander (f.eks. krypsiv, algeoppblomstring, tareskog m.v.) Dernest bør konsekvensene vurderes som grunnlag for videre analyse av potensialet med miljøforbedrende eventuelt miljøopprettholdene tiltak. 2.5 Utredning av mulige tiltak/tiltakstyper for forskjellige sektorer Det er viktig å tenke bredt i oppstarten ved utredning av mulige tiltak, slik at man ikke utelukker gode tiltak. Det er også viktig å inkludere såkalte forebyggende og beskyttende tiltak. Selv om en del tiltak kan være vanskelige å konkretiser både med hensyn til effekter og kostnader og dermed kan synes vanskelig å innpasse i en tabell over kostnadseffektive tiltak, må ikke det forhindre at tiltakene inkluderes i tiltaksanalysen. Det anbefales at man begynner med å lage en oversikt over miljøforbedrende tiltak som allerede har vært gjennomført lokalt og vurderer potensialet for ytterligere gjennomføring av slike tiltak. Samtidig må man vurdere nye tiltak. Det er viktig at man bruker den kunnskap som foreligger i sektorene. En faglig god tiltaksanalyse er viktig for å sikre lokal forankring og videre engasjement. Tiltaksutredningene kan med fordel startes sektorvis for deretter å settes sammen på tvers av sektorer. Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak kan være rimeligere alternativ enn reparasjon. I sammenheng med alle miljøpåvirkninger, er det derfor viktig å huske på muligheter for å benytte forebyggende tiltak. Et eksempel kan være utbygging av byer (urbanisering av nedbørfelt) som vil redusere grunnvannsmagasinene. Dette vil gi lavere vannføring i perioder med allerede lav vannføring (sommer og vinter). Og ved regn vil kapasiteten på overvannsnettet nedstrøms kunne overstiges og gi ukontrollert avrenning på overflaten med økt tap av næringsstoffer og miljøgifter. Dette vil igjen kunne påvirke økologien i vassdraget. Oversvømmelse vil i tillegg påvirke bygningsmassen nedstrøms. Kommunene kan med hjemmel i plan og bygningsloven kreve bruk av lokal overvannsdisponering (LOD) ved utbygging som forebyggende tiltak.. Vurdere mulige tiltak for SMVF Som for naturlige vannforekomster, skal mulige tiltak vurderes for sterkt modifiserte vannforekomster. Effekter og kostnader skal vurderes så langt det lar seg gjøre. Viktige elementer for å vurdere tiltak i sterkt modifiserte vannforekomster vil være kontinuitet i elvestrengen, habitatforbedring og naturlig reproduksjon av fisk. Se nærmere om SMVF i avsnitt 3.5. Generell beskrivelse av mulige tiltak Den følgende oppsummeringen av tiltak i tabell 2.1 og 2.2. gjelder som en generell beskrivelse av tiltakene. I vedlegg 2 gjengis kapittel 5 i NIVA-rapport som gir korte beskrivelser av viktige tiltak og effekter innen hver sektor, samt tabeller fra Glover et al. (2006). 18

19 Kostnads- og effektberegningene som er gjengitt i denne veilederen, er basert på oppsummeringer av erfaringstall i tidligere rapporter, og er ikke oppdatert om all ny kunnskap innen de ulike feltene. Informasjonen er dessuten stedsspesifikk, og det må understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til anslag for både effekter og kostnader av de ulike tiltakene. Forvaltningsorganer og FoU-institusjoner i sektorene har oversikt over ny kunnskap vedrørende effekter og kostnader av tiltak. Når det gjelder landbrukstiltak skal det lages en mer detaljert og oppdatert omtale av tiltak, og dette vil tas inn i veilederen (eventuelt som et tillegg) når det er klart. Oversikten over tiltak i tabell 2.1. og 2.2. og vedlegg 2 er ment som en hjelp til å få oversikt over aktuelle tiltak, samt en grovsortering av dem ut fra eksempler på kostnads- og effektberegninger. Det understrekes at både kostnader og effekter vil variere fra sted til sted, slik at oversikten kun kan gi en pekepinn. Mer nøyaktige beregninger (eventuelt vurderinger) av kostnader og effekter må gjennomføres lokalt. Konkretisering av kostnader og effekter skjer under lokaltilpasningen for hvert vannområde/delnedbørfelt. Dette er illustrert i eksempelet i vedlegg 1. 19

20 Tabell 2.1. Oversikt over belastningstyper og drivkrefter/aktiviteter som medfører belastning på overflatevann Belastningstype Eksempler på drivkrefter/aktiviteter som medfører belastning Forurensning Kommunale avløp Urbane områder/tette flater Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Fiskeoppdrett (medisinering, overforing) Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn og sedimenter Transport/samferdsel (Båttrafikk, salting, avising) Langtransporterte forurensninger 1 Utslipp spesielt fra industri/ transportnæringer via luft og landarealer/ avløp via bekker, elver og havstrømmer Endring av hydrologisk og temperaturregime Uttak av vann (landbruk, husholdninger, industri) Vannkraftsanlegg (dammer, overføringstunneler, effektkjøring, temp endringer, vannstand) Urbanisering av nedbørfelt (økt andel tette flater øker avrenningsintensiteten i byvassdrag) Fiskeoppdrett Kjølevann Landbruksaktiviteter (ny jordbruksmark) Morfologiske endringer Landbruksaktiviteter Byutvikling og industrietablering Flomforbygning Vei, jernbane, flyplass (kulvert, gjenfylling) Vassdragsreguleringer Grus og skjelluttak Kai/molo/mudring/sprengning av terskler Biologiske belastninger Beskatning (inkludert sportsfiske, ulovlig fiske) Rømning, lakselus, genetisk forurensning fra fiskeoppdrett Spredning/fjerning av arter (endrede konkurranseforhold), uønskede gener - hybridisering Spredning av sykdommer og parasitter (Tømming av ballastvann, overføringer, utsettinger) Andre bestandsendringer (problemvekst m.v.) 1 - Langtransportert forurensning er skilt ut som egen belastningstype fordi den skal behandles spesielt i forbindelse med forskriften. 20

21 Tabell 2.2 Oversikt over belastningstyper og drivkrefter/aktiviteter som medfører belastning på grunnvann Belastningstype Eksempler på drivkrefter/aktiviteter som medfører belastning Forurensning Langtransporterte forurensninger Endring av vannbalanse Endring av hydrologisk regime Kommunale avløp Urbane områder/tette flater Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn og sedimenter Transport/samferdsel/uttak (landbruk, husholdninger, industri) Byggeaktivitet med permanent endring av hydrologisk regime Utslipp spesielt fra industri/ transportnæringer via luft og jordbruk/ avløp via havstrømmer Grunnvannsuttak (alle typer) Vannkraftsanlegg (heving/senking av grunnvannsstand) Endring i hydrologisk regime i kommuniserende vassdrag Urbane områder får redusert grunnvannsmatingen 2.6 Vurdering av tiltakenes effekter og kostnader Effekter Relativ skala for effektvurdering Det er vanskelig direkte å kvantifisere effekten av tiltak knyttet til andre effekter enn eutrofiering (fordi man ofte har vansker med å kvantifisere påvirkningen i absolutte størrelser, og heller ikke kjenner doseresponsforholdene godt nok). Det foreslås derfor å innføre en relativ skala fra 1-3 for effekt for alle tiltak, der 1 er liten effekt, 2 er middels effekt og 3 er stor effekt. Selv om usikkerheten kan variere en del mellom forskjellige typer tiltak, vil det være mulig å gjennomføre en slik semi-kvantitativ vurdering av tiltak. Usikkerheten og hvilke naturgitte forhold effekten er vurdert for, kan beskrives i tillegg. Den største forskjellen fra en rent kvantitativ tilnærming er at man ved bruk av en semikvantitativ fastsettelse av effekt på en relativ skala, må ta hensyn til omfanget av tiltaket. Det betyr at et tiltak som er svært effektivt, men som har begrenset omfang, f.eks. et landbrukstiltak som kun kan gjennomføres på noen få dekar, ikke kan få full uttelling (3) for effekt, men kanskje må nøye seg med 1 eller 2. Dersom man lokalt eller regionalt finner at det for eutrofieringstiltak (eller andre tiltak) vil være mest hensiktsmessig å videreføre de metodene som har vært mest utbredt, med kvantifisering av tiltakenes effekter, kostnader og kostnadseffektivitet, er det ikke noe i veien for det. Man må bare passe på at disse tiltakene kan vurderes i sammenheng med tiltak som gis en semi-kvantitativ vurdering. 21

22 Effekt på flere miljøproblem I tidligere tiltaksanalyser, særlig de som har hatt fokus på eutrofiering, har effektene latt seg beregne i antall kg eller tonn redusert P eller N. I denne sammenhengen skal det tas hensyn til alle tilstedeværende miljøeffekter, og effektene skal primært vurderes i forhold til økologiske parametere. Dette er vanskeligere fordi sammenhengen mellom en gitt påvirkning og effekten på økologien kan være uklar eller usikker. Ofte er det slik at et tiltak bidrar til å løse ett enkelt miljøproblem, f.eks. et eutrofieringsproblem eller et problem knyttet til habitatforholdene for ørret, men det behøver ikke være slik. Noen tiltak kan bidra til å løse flere miljøproblemer; for eksempel: Nytt ledningsnett mindre bakterier, men også mindre eutrofiering Økt minstevannføring bedre ørrethabitat, men også bedre mht. eutrofiering og bakterier (bedre fortynning, økt resipientkapasitet) Vårpløying i stedet for høstpløying mindre eutrofiering, men også forbedret ørrethabitat (mindre nedslamming av gytegrunner) Siden de forskjellige miljøproblemene har forskjellig avlastingsbehov, dvs. ulikt gap mellom dagens tilstand og miljømål, kan man starte med å vurdere tiltak for ett miljøproblem av gangen. Det betyr at hvis det er tre separate miljøproblemer i vannområdet, vil man få tre lister med tiltak som i hovedsak løser hvert sitt separate miljøproblem, men hvor man må ta hensyn til tilleggseffekter for de øvrige miljøproblemene. Tilleggseffekter kan både være positive og negative for andre miljøparametere. Hensyn før selve effektvurderingen starter Avstand fra dagens tilstand til eventuelle kjemiske eller økologiske terskelverdier. Den forventede (langtids-) effekten av allerede gjennomførte/planlagte tiltak. Vurdering av avstand fra dagens tilstand til miljømål Generelle hensyn som bør tas i effektvurderingen Sesongmessige variasjoner i effektivitet. Se på om det er samsvar mellom når på året effekten av tiltaket er størst og når på året det er mest kritisk for økologien/brukerinteressene at effekten er bra. Forsinkelse i effekten av tiltak (det kan være naturlige klimatiske variasjoner som maskerer effekten eller det kan være buffermekanismer i jord, landskap og vann). Avstand fra tiltakspunkt til resipient/vannforekomsten (pga retensjon og/eller at forurensning kan endre karakter ved transport til vannforekomsten). Dokumentert effekt (gjennom overvåkning) av tidligere tiltak i samme type vannforekomst er sikrere enn en teoretisk vurdering i forkant. Ved overføring av effektestimater fra andre vannforekomster/vassdrag må lokale forhold vurderes. 22

23 Kombinasjon av tiltak Synergieffekter (bedre sammen enn hver for seg) og overlappende effekter (mindre effektive sammen enn hver for seg) av tiltak. Tidsrekkefølge ved gjennomføring av tiltak har betydning for effekten av enkelttiltak (når noen tiltak gjennomføres, vil det påvirke mulig effekt av tiltak som ennå ikke er gjennomført). Forsinket effekt Tidsaspektet må også vurderes, siden noen tiltak gir effekter først mange år etter at tiltaket er iverksatt, for eksempel for grunnvannsforekomster med lang oppholdstid. Hvis det ut fra naturgitte forhold ikke kan regnes med at effekten av tiltak (eksempelvis enkelte jordbrukstiltak) kommer før etter flere år, kan dette gi grunnlag for unntak (tidsutsettelse) (se kapittel 4). Effekt på økologiske forhold Når effekten av tiltak skal vurderes, er det først og fremst effekten på økologiske parametere som er viktig. Siden dette er vanskelige vurderinger, kan det være lurt å gå veien om å vurdere effekten for parametere som er enklere å måle og som er viktige indikatorer for effekt på de økologiske forhold. Det kan f. eks. være m3/sek vannføring som indikator for å vurdere effekten på oppvandring av ørret. Ved vurdering av effekten av tiltak må det også tas hensyn til at økologiske effekter kan være avhengig av parametere som ikke, eller vanskelig, lar seg måle. Andre hensyn enn økologi En del tiltak har effekter som ikke primært går på forbedring av økologiske forhold. Bakterier er inkludert blant parametere som skal vurderes, selv om forskriften ikke omfatter bakterier direkte. Eksempler på andre positive effekter som kan vurderes, er knyttet til estetikk, flomdemping, tilrettelegging og rekreasjon. Dette bringer brukeraspektet inn i større grad, noe som hører hjemme i en helhetlig forvaltning Samfunnsøkonomiske kostnader Noen kostnader er relativt enkle å beregne (for eksempel direkte investeringer), mens andre kostnader er vanskeligere å vurdere. Man skal forsøke å gi et så korrekt bilde av de totale kostnadene som mulig. Hovedregelen er at alle samfunnsøkonomiske kostnader skal beregnes i kroner. Der det ikke er mulig/hensiktsmessig å gi noe kostnadsanslag skal kostnadene beskrives kvalitativt. Det er viktig at beregningene gjennomføres på en enkel og oversiktelig måte slik at de kan etterprøves. I tiltaksvurderingene er det de samfunnsøkonomiske kostnadene som skal utredes så langt det er praktisk mulig. Samfunnsøkonomiske analyser er et omfattende fagområde, og det er ikke mulig å gi noen kortfattet oppskrift som kan dekke dette området 2. Likevel er det viktig at noen hovedprinsipper for samfunnsøkonomiske analyser blir fulgt når det gjelder beregning av kostnader og nytte: 2 Se Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) for en grundig innføring. 23

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdere aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

Lovverk og andre juridiske virkemidler for å gjennomføre overvåking. Silje Gundersen og Stig Johansson Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Lovverk og andre juridiske virkemidler for å gjennomføre overvåking. Silje Gundersen og Stig Johansson Direktoratet for naturforvaltning (DN) Lovverk og andre juridiske virkemidler for å gjennomføre overvåking. Silje Gundersen og Stig Johansson Direktoratet for naturforvaltning (DN) Oppdraget og utgangspunktet Ansvaret for at overvåkingen skjer

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske

Detaljer

Miljøtiltak i vann. Jon Lasse Bratli, Klif. Grunnkurs i helhetlig vannforvaltning sept 10

Miljøtiltak i vann. Jon Lasse Bratli, Klif. Grunnkurs i helhetlig vannforvaltning sept 10 Miljøtiltak i vann Jon Lasse Bratli, Klif Grunnkurs i helhetlig vannforvaltning 15.-16. sept 10 Tiltak på tre nivåer Lokale tiltaksanalyser, innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan Tiltaksprogram,

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdering av aktuelle tiltak på forskjellige sektorer

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram. Plankonferanse Vannforvaltning okt. 2013

Vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram. Plankonferanse Vannforvaltning okt. 2013 Vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram Plankonferanse Vannforvaltning 14.-15. okt. 2013 Fra lokale tiltaksanalyser til regionalt tiltaksprogram Innhenting av lokale tiltaksanalyser

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021 SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Hvem som har bidratt 2

Hvem som har bidratt 2 1 Hvem som har bidratt 2 Stor forskjell mellom de to planperiodene. I hver vannregion er nå alle VO med. Sist hadde en VR bare en eller to VO med respektive tiltaksanalyser å forholde seg til. Det VRM

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Vannforskriften en gjennomgang av

Vannforskriften en gjennomgang av Vannforskriften en gjennomgang av sentrale bestemmelser Jenny Hanssen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for Fylkeskommunen, 22. september 2009 En oversikt Forholdet til plan- og bygningsloven

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 sabima@sabima.no www.sabima.no org.nr: 980202062 bankgiro:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi

Detaljer

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Kristin.Magnussen@sweco.no

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Kristin.Magnussen@sweco.no Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Punkter i presentasjonen: Bakgrunn Formål med rapporten Hva vet vi om kostnader for kommuner

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vestre Slidre kommune

Vestre Slidre kommune Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021

Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021 Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021 Godkjent av Vannregionutvalget i Vannregion Trøndelag 23.10.2015 Vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer