UNG&LOVENDE. Fra UiO på vei til arbeidslivet. Alt du som arbeidsgiver må vite om Kvalitetsreformen. Studentene om sine karriereplaner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNG&LOVENDE. Fra UiO på vei til arbeidslivet. Alt du som arbeidsgiver må vite om Kvalitetsreformen. Studentene om sine karriereplaner"

Transkript

1 UNG&LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet Alt du som arbeidsgiver må vite om Kvalitetsreformen Studentene om sine karriereplaner Hvordan rekruttere en akademiker? Akademikere i arbeid karriereintervjuer

2 UNG & LOVENDE Velg en kandidat fra UiO til den neste ledige jobben

3 INNHOLD Utgiver: Universitetet i Oslo Redaksjon: Vidar Grøtta/Karrieresenteret, Ingrid Stensland/Informasjonsavdelingen Design: Jørgen Maristuen Foto: Marius E. Hauge, Ola Sæther, Stein Bjørge Trykk: GAN Grafisk AS Oslo, 3/ Søker samarbeid med kunnskapsbedrifter 6 Matematikk holder skipet flytende 8 Med sans for børs og katedral 10 Han som skrev om SAS og Braathens 12 Studentene om sine karriereplaner 16 Hodejakten er i gang 18 Kvalitetsreformen 22 Studier og grader UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

4 SØKER SAMARBEID MED Kvalitetsreformen i høyere utdanning er nylig gjennomført på Universitetet i Oslo. Rektor Geir Ellingsrud, ekstern styrerepresentant Paul Chaffey og studentrepresentant Marte Nilsen har satt seg ned til en samtale om universitetets ambisjoner overfor arbeidslivet. 4 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

5 KUNNSKAPSBEDRIFTER Et mål for reformen er at det skal bli enklere for arbeidsgivere å forstå hva slags utdannelse en kandidat har tatt, ettersom vi har tilpasset oss et internasjonalt system. Mange har hørt om Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og kanskje fått med seg at den har vært heftig debattert, men går det an å forklare i korte trekk hva den går ut på? Geir Ellingsrud: Kortversjonen er at studentene får bedre oppfølging, med mer intensiv undervisning, og at det legges til rette for at studentene skal komme gjennom studiene på normert tid. Målsettingen er som navnet sier, at kvaliteten på læringen skal heves. Marte Nilsen: Det som kanskje merkes sterkest for studentene, er at læringsformene er endret. For eksempel legges det mye større vekt på prosjektarbeid, og det legges opp til hyppigere og mer regelmessig skrivetrening. Vi har fortløpende eksamener, ikke bare de store årseksamenene som vi hadde tidligere. Og så er jo titlene forandret nå blir vi bachelor og master, slik som ellers i Europa og i USA. En av målsettingene med reformen er at den skal tydeliggjøre arbeidslivsrelevansen av studiene. Hva lærer egentlig studentene på UiO som arbeidslivet har behov for? Marte Nilsen: Det klassiske svaret er gyldig fremdeles: Studentene her blir flinke til å analysere, systematisere og bearbeide informasjon, og det er det svært god bruk for i arbeidslivet. I tillegg synes jeg det er verdifullt at vi får overblikk over et større fagfelt, samtidig som vi skaffer oss spisskompetanse. Det som skiller oss fra andre utdanninger, er at vi forholder oss til den forskningen som akkurat nå er under utvikling. Paul Chaffey: Nå er selvfølgelig akademikere forskjellige, og de har fordypning i ulike ting, men noe jeg synes er felles er den verktøykassen de har med seg til å løse problemer. Dermed er det heller ikke alltid avgjørende for en arbeidsgiver hvilket fagområde de har fordypning i, fordi de har et teoretisk fundament de kan bygge videre på i den retningen en jobb måtte kreve. Geir Ellingsrud: Én ting mange arbeidsgivere bruker akademikere til, er å gi gode analyser og presise beskrivelser av temaer de trenger informasjon om, for eksempel i form av utredningsarbeid. Og så er jo akademikere ofte svært kreative de kan skape nye ting! Det er ikke alltid de samme personene som er både presise og kreative, men det hender. Vi har uansett begge typene mennesker. Marte Nilsen: En akademiker kan også utfordre etablerte tenke- og handlingsmønstre. Både måten ting gjøres på og verdensbildet det baserer seg på kan ha nytte av å bli utfordret, slik at man ikke står fast i gamle sannheter. Paul Chaffey: For å være helt ærlig, så tror jeg ikke at arbeidsgiveres første tanke er at de skal forandre sitt verdensbilde. Men arbeidsgivere trenger jo folk som kan håndtere de raske endringene som nå finner sted i de fleste bransjer og sektorer. Vi ser at etablerte metoder blir forandret, og hele bransjer skifter karakter. Vi kan jo bare tenke på banksektoren, eller vi kan se på hvordan ting har blitt forandret i møbelindustrien etter IKEAs innmarsj. Det er klart du må ansette folk som er i stand til å utfordre vedtatte sannheter for å gjøre slike ting. Geir Ellingsrud: Vi skal ikke glemme at akademisk kompetanse faktisk også er bærebjelken i flere viktige sektorer. Forlagsverdenen kunne for eksempel ikke eksistert uten godt kvalifiserte humanister, og NRK er jo overbefolket av akademikere. Paul Chaffey: Ja, og hvis vi lette i nærområdene, tror jeg vi ville finne mange virksomheter som man kanskje ikke tenker på på den måten, hvor folk har sin utdanning fra UiO. Hvis du ser på IT-bransjen for eksempel, så har jo de beste aktørene en veldig nær tilknytning til forskningsmiljøene. Ta en søkemotor på Internett, hva er egentlig det? Det er langt mer enn det leketøyet det kanskje kan virke som, og det som skiller de beste søkemotorene fra de nest beste, handler om en svært avansert forståelse av matematikk. Hva skal universitetet satse på i tiden fremover? Geir Ellingsrud: Vi skal fortsette å utdanne høyt kvalifiserte folk til et bredt spekter av jobber, både i privat næringsliv, som vi har snakket om, og også selvfølgelig i offentlig sektor, som helsevesen og kultursektoren. Paul Chaffey: Jeg tror at det viktigste er kvalitet. Det man gjør på et universitet, det må man gjøre godt. Det er ikke noen snarveier her, og vi kan ikke bare kommunisere oss til suksess. Næringslivet leter nå etter de beste samarbeidsinstitusjonene og de beste kandidatene i et internasjonalt marked. Noe av det viktigste universitetet kan gjøre da, er å styrke sin profil som forskningsuniversitet også i forhold til å styrke kandidatenes stilling på arbeidsmarkedet. For eksempel vil vi investere i infrastruktur for eksperimentell forskning, slik som mikroteknologilaben. På den måten kan vi tiltrekke oss kunnskapsintensive virksomheter som samarbeidspartnere, og vi kan få de beste hodene hit. Og rundt de beste hodene vokser det gjerne økonomisk aktivitet også. Så det å satse på forskningsbasert utdanning er viktigere enn å forsøke å markedstilpasse seg? Paul Chaffey: Forskningsbasert kompetanse er faktisk det moderne bedrifter trenger så å satse på forskning ER å markedstilpasse seg. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

6 MATEMATIKK HOLDER CV: Navn: Jon Kippenes Utdanning: Master i anvendt matematikk, mekanikk og numerisk fysikk Masteroppgave: Knekking av korrugerte plater oppgave skrevet for Det Norske Veritas Karrierevei: Gikk rett fra ferdig masteroppgave inn i jobb som teknisk konsulent hos Det Norske Veritas Den teoretiske fagkunnskapen er et svært nyttig verktøy i arbeidsdagen. Jeg ble faktisk overrasket over hvor relevant det jeg leste og skrev om, er for det virkelige liv. 6 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

7 SKIPET FLYTENDE Jon Kippenes sverger til solid fagkunnskap. Det er nødvendig når Det Norske Veritas skal sikre at transporten til sjøs holder seg flytende. Av Bente Hennie Strandh Jon Kippenes sitter bøyd over store ark med beregninger og linjer som ser nokså uforståelige ut for de aller fleste av oss. Dette her er faktisk tegninger fra masteroppgaven min, forteller Kippenes og forklarer tålmodig at det vi ser er plater i lengderetningen på innsiden av et skip. Han peker på streker og kurver som illustrerer innflytelse og trykk fra bølger. Nytteverdien i disse tegningene er ikke helt uvesentlig. Kurvene og tallene viser nemlig hvor stor belastning platene inne i skipet tåler før de knekker. Med andre ord helt avgjørende informasjon når man skal drive sikker transport til havs. I tillegg til mastergraden fra Universitetet i Oslo (UiO) er Kippenes utdannet maskiningeniør. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte å ta mastergraden ved UiO. De fleste av mine kollegaer har nok utdannelsen sin fra NTNU i Trondheim, men jeg tok et ekstra fag ved UiO mens jeg holdt på med ingeniørutdannelsen, og da oppdaget jeg hvor godt tilbud det var ved universitetet. Relevant fagstoff Hva har du hatt mest nytte av fra studiene dine ved UiO? Det er den teoretiske fagkunnskapen. Den er et svært nyttig verktøy i arbeidsdagen. Jeg ble faktisk overrasket over hvor relevant det jeg leste og skrev om er for det virkelige liv. Jeg trodde at noen av metodene vi brukte i studiet var gammeldagse, men jeg har fått bruk for overraskende mange av dem. Det hender faktisk at jeg bruker manuelle utregningsmetoder for å sjekke om resultatene jeg ser på skjermen virkelig stemmer. Noen ganger virker resultatene litt påfallende, og da kommer erfaringen fra studietidens endeløse timer med utregninger til nytte. Kippenes jobber en god del med analyser. Det kan for eksempel være en reder som skal bygge om et skip og trenger å vite hvordan byggmessige endringene vil påvirke båten. Kippenes lager modeller, utsetter disse for ulike belastninger og analyserer resultatene. I arbeidet med en masteroppgave lærer man seg å tenke analytisk og å skille nyttig informasjon fra mindre nyttig informasjon. Dette er ferdigheter som er viktige i arbeidslivet, forteller han, men understreker at det er den teoretiske kunnskapen og de teoretiske metodene som er det viktigste for ham. Matnyttig masteroppgave Kippenes kom i kontakt med Det Norske Veritas gjennom sin veileder ved UiO. Slik ble det til at han skrev masteroppgaven på oppdrag for Veritas. I masteroppgaven min utviklet jeg en ny modell til et program som er et beregningsverktøy for å designe skip. Denne modellen gjør at designere raskt og enkelt kan beregne hva en korrugert plate tåler. Modellen er basert på metoder utviklet av Veritas, men er altså utarbeidet av Kippenes. Det er litt morsomt å tenke på at dette verktøyet nå er i ferd med å bli implementert i et større program som skal brukes av ingeniører verden over. Det synes jeg er veldig fascinerende. Kippenes masteroppgave ble med andre ord ikke stuet vekk etter at den hadde vært gjenstand for professorers sensur, men kom til praktisk nytte i arbeidshverdagen for svært mange mennesker etter hvert. Lett tilpassing til arbeidslivet Kippenes synes ikke overgangen fra å være student til å bli arbeidstaker var veldig stor. Jeg gjør faktisk mye av det samme som jeg gjorde da jeg var student. Jeg lager modeller, utsetter disse for ulike påvirkninger og analyserer resultatet. Da jeg studerte satt jeg ofte og arbeidet 8 timer i strekk, og det tilsvarer stort sett en vanlig arbeidsdag. Den største forskjellen nå er når vi jobber med helt spesielle prosjekter, da hender det at arbeidsukene kan bli både 60 og 70 timer. Men det tilhører unntakene, forteller han. Jeg hadde jo ikke vært borte i marine strukturer under studiene mine, men utdannelsen fra UiO har gitt generelt god teoretisk tilnærming og forståelse av strukturer og konstruksjoner, som gjør at man også skjønner hvordan mekanikken i båter virker, forteller han. Og om framtiden tenker han: Veritas er et spennende sted å arbeide. Utviklingsmulighetene er store, og det er slett ikke umulig at jeg befinner meg på ett av Veritas kontorer i utlandet om noen år. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

8 MED SANS FOR BØRS Tuva Ørbeck Sørheim gikk rett fra hovedfag i nordisk ved UiO til lederjobb i forlagsbransjen. To år etter ble hun redaktør i Bokklubben Nye Bøker, en jobb som krever sin kvinne. Av Tonje Foosnæs Gravås Jeg hadde ikke fått denne jobben uten hovedfag. Dette er en jobb som krever en akademisk ballast. Jeg kan mye om litteratur og om å lese og vurdere tekster. Men det viktigste jeg har med meg, er arbeidsmetodene. Jeg lærte meg rett og slett å jobbe strukturert og effektivt på universitetet, forteller Sørheim, der hun sitter omgitt av metervis med bøker på redaktørkontoret i Bokklubbens lokaler i Nydalen. Hun har nettopp åpnet Bokklubbens første ordinære bokhandel i første etasje, og er i full gang med å planlegge høstens aktiviteter og legger siste hånd på neste måneds medlemsblad. Arbeidsdagene er hektiske for tiden. Men Sørheim hadde egentlig tenkt seg en helt annen karriere etter studiene. Opprinnelig ville jeg bli lærer, fordi jeg ønsket å jobbe med formidling. Nå ble jeg jo ikke lærer, men jeg bruker utdanningen til å jobbe med formidling allikevel, bare på en annen måte. Må skape selv Sørheim forteller at hun har god nytte av arbeidsmetodene hun lærte seg gjennom studietiden. For eksempel har hun fått god trening i selvstendig arbeid. Når du arbeider med en hovedoppgave, i hvert fall på nordisk, sitter du mye alene og presser deg selv på tid. Du må samle informasjon og produsere tekst. Det er en veldig selvstendig måte å jobbe på, og du former din egen arbeidsdag. Du må ta alle initiativene selv, lage dine egne problemstillinger, sette deadline og drive deg selv fremover. Sånn er det ofte i arbeidslivet også, i hvert fall i min jobb. Det nytter ikke å sitte og vente på at noen skal gi deg input, du må skape noe selv! Jeg hadde selvfølgelig også stor nytte av å samarbeide med andre, vi jobbet mye faglig sammen og hadde mange heftige diskusjoner i diverse kollokviegrupper og gjennom sene kvelder på puben. Liker å bli målt Som redaktør for Bokklubben Nye Bøker møter Sørheim mange utfordringer. Hennes viktigste oppgaver er å velge ut og anta bøker, presentere og markedsføre dem, og til syvende og sist sørge for å selge dem. Jobben befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur og kapital. Det siste var det ikke så mye direkte fokus på i studietiden, men hun har lært seg det i jobben, og synes faktisk det er moro! En viktig del av jobben min er salg. Jeg har budsjettansvar og resultatansvar. Mye handler om å gjøre gode vurderinger og sette sammen en bokliste med høy kvalitet. Hvis kundene er fornøyde, tjener vi penger. Jeg syns den kommersielle delen av jobben er ekstremt tilfredsstillende. Tallene fungerer som en måleinstans for det vi driver med. Fra dag til dag kan jeg se hva vi selger, og det gir en svært kjapp tilbakemelding på om jeg har gjort en god jobb. Det er faktisk utrolig gøy å bli målt! Fest og blest I tillegg til å anta og selge bøker, ser redaktøren det som sitt ansvar å jobbe for å fremme litteraturen. Bokklubbene er en viktig kulturinstitusjon og hun vil, som hun sier, skape fest og blest rundt litteraturen. Jeg er opptatt av at litteratur ikke skal være kjedelig og pliktfylt, det skal være noe lystbetont. Litteraturen hører ikke bare hjemme på pensum på universitetet, den må opp på nattbordene til folk! Eller ut på sjøen, for den saks skyld. Vi skal for eksempel fylle Hurtigruta med forfattere og lesere og seile fra havn til havn. For å nå de målene jobben krever, er Sørheim avhengig av å ha et stort kontaktnett, både i forlagsverdenen, i media og ellers i kulturlivet. Hvor viktig det er med alle folkene jeg kjenner fra studiene på UiO, er noe jeg har oppdaget etter hvert. Jeg satt mye i kantina og pratet, og det har jeg ikke angret på. I dag er jo mange av de jeg studerte med på universitetet, i posisjoner rundt omkring, det er en stor fordel i denne jobben og noe jeg ofte har nytte av. Hovedfag gir trygghet Til tross for at hun har en av de mest prestisjetunge stillingene i norsk bokbransje, påstår Sørheim at det hun er mest stolt av å ha gjennomført, er hovedoppgaven. Hun syns på ingen måte at arbeidslivet har vist seg å være mer krevende enn det var å ta hovedfag. Jeg syns det var ganske tøft å studere. Det var stressende eksamenstider og alltid et press om å lese mer. Å ta en universitetsutdanning er ikke en sorgløs tilværelse i en beskyttet verden. Det var tøffe tak, nådeløse deadlines og prestasjonskrav. Å gjennomføre hovedfaget ga meg en enorm følelse av mestring. Nå kjenner jeg at min akademiske bakgrunn gir meg en nødvendig trygghet i møte med andre, i forhold til arbeidsoppgavene mine, og i forhold til min egen arbeidskapasitet. For Sørheim har det imidlertid vært et poeng å se overføringsverdien av den kompetansen hun fikk gjennom studiene. Man vil jo aldri ha en utdanning som er helt skreddersydd. Man bygger på den utdanningen man har og spesialiserer seg utover i karrieren, avslutter hun. 8 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

9 OG KATEDRAL CV: I dag er mange av de jeg studerte med på universitetet i posisjoner rundt omkring. Det er en stor fordel i denne jobben og noe jeg ofte har nytte av. NAVN: Tuva Ørbeck Sørheim UTDANNING: Hovedfag i nordisk med støttefagene tysk og historie HOVEDOPPGAVE: Om Den guddommelige tragedie av Bergljot Hobæk Haff KARRIEREVEI: Markedssjef i Pax Forlag i to år, redaktør i Bokklubben Nye Bøker de siste 5 årene. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

10 HAN SOM SKREV OM CV: NAVN: Frode Åsheim UTDANNING: Hovedfag i sosiologi med støttefagene statsvitenskap og prosjektforum HOVEDOPPGAVE: Fra konsensus til konflikt. Om samordningsprosessen i SAS og Braathens. KARRIEREVEI: Ble kjent med PA Consulting Group på en bedriftspresentasjon på Blindern dagen etter at han hadde levert hovedfagsoppgaven. Søkte jobb som analytiker i bedriften og fikk den. Hos PA ønsker de å ansette mennesker som kan tenke bredt og komme opp med interessante og mangfoldige løsninger. Jeg mener at en med universitetsutdannelse er en god ressurs ut fra slike kriterier. 10 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

11 SAS OG BRAATHENS Frode Åsheim er sosiolog fra UiO og har siden høsten 2004 jobbet som analytiker hos PA Consulting Group (PA), som er et globalt selskap innen management consulting. Av Bente Hennie Strandh Vi treffer Åsheim i elegante kontorlokaler med myke tepper og kunst på veggene, og lurer på om overgangen har vært overkommelig fra lesesalenes harde trestoler og høye bokstabler på Blindern? Da jeg kom hit var jeg litt spent på hvordan jeg kom til å trives i bransjen. Det kan ikke stikkes under en stol at jeg opplevde både kleskoden og retorikken som annerledes i begynnelsen. Det var en litt annen verden, men jeg har trivdes fra første dag. Det går heldigvis an å gå fra noe man trives med til noe annet man trives med! Sosiologi i praksis Åsheim arbeider nå blant annet med å samle informasjon til analyser, bransjepresentasjoner og rapporter for prosjekter PA er involvert i, og med å utvikle prosjektene i samarbeid med PAs oppdragsgivere. Enten vi skal analysere lønnsomhet, utvikle markedsstrategier eller effektiviseringsprogrammer, må informasjon samles og struktureres. Ofte står jeg overfor en stor mengde stoff som det gjelder å få oversikt over. Man må være i stand til å trekke ut det som er relevant, sette ting i riktig sammenheng og se helheten. Denne kompetansen tilegnet jeg meg som student ved UiO. Får du brukt din sosiologiske kompetanse i jobben? En del problemstillinger som PA jobber med, er kjente temaer innenfor organisasjonssosiologien. Slik sett har jeg som sosiolog mye av den samme faglige organisasjons- og bedriftsforståelse som en med utdannelse fra eksempelvis BI eller NHH. Men utdannelsen min gir også en tilleggskompetanse som går ut over det rent organisatoriske og økonomiske. I organisasjonssosiologien er for eksempel et stort diskusjonstema hvorvidt bedrifter og organisasjoner bør anses som så rasjonelle som vi gjerne liker å tro at de er. Et slikt perspektiv er verdifullt for å forstå oppdragsgivers utfordringer. Å kjenne til de involvertes posisjoneringsbehov og hvilke maktposisjoner de innehar, blir da avgjørende. Dette er sentrale fokusområder i sosiologien. En med mitt faglige utgangspunkt kan kanskje bedre se andre slike bakenforliggende årsaker, enn en person som først og fremst er drillet i ren bedriftsøkonomi. Høyt tempo Hva er så de viktigste forskjellene mellom akademia og næringslivet? Forskjellen er vel at jeg under arbeidet med hovedoppgaven kunne tillate meg å gå i dybden på enkelte detaljer, mens det nå oftere er strammere tidsrammer. Vi har strenge krav til kvalitet, men kan naturligvis ikke arbeide ut fra samtlige av de vitenskapelige kravene jeg måtte forholde meg til i studiene. Når det er sagt, mener jeg at det er positivt med en tung metodisk bakgrunn. Det er enklere å prioritere arbeidet når man raskt kan si hvor datamaterialet har sitt svakeste og sterkeste punkt. Bedriftsforståelse Selv om Åsheim er nyutdannet, har han god innsikt i hvordan større bedrifter fungerer. Et av kursene han tok på UiO var Prosjektforum, et halvårsstudium der studentene jobber sammen i grupper og løser en oppgave formulert i samarbeid med en arbeidsgiver. Åsheims gruppe evaluerte hjemme-pc-ordningen til Statkraft. I tillegg skrev han i forkant av hovedfagsoppgaven en rapport om nedbemanningsprosessene Braathens gikk igjennom ved samordningen med SAS. Kontakten mellom næringslivet og UiO er blitt bedre. Det var en sosiolog som satt som organisasjonssjef i Braathens. Han kontaktet min veileder ved universitetet, og ga meg muligheten til å skrive om temaet fra innsiden. Jeg tror det å kunne vise til en oppgave som har gitt meg en selskapsspesifikk innsikt, har vært viktig. Da jeg ble presentert for kollegaene mine første dagen, var det ikke som han med hovedfag, som jeg kanskje ville trodd, men som han som skrev om SAS og Braathens. Intellektuell modenhet Når Åsheim ser seg tilbake, er han fornøyd med å ha tatt en høyere utdannelse. Det er forskjell på en utdannelse på fire år og en på seks år. Generelt tror jeg de to ekstra årene gir økt kompetanse og økt modenhet. Når det er sagt, holder det ikke bare med fagkunnskaper. Gode kommunikasjonsevner er også svært viktig. Man må ta hensyn til mange ulike personer og være veloverveid i forhold til egen framferd, noe som krever både faglig og intellektuell modenhet. Seks år på Blindern har gitt god ballast på dette området. Selv om Åsheim enn så lenge kun har én kollega med utdannelse fra Universitetet i Oslo, føler han at hans kompetanse blir verdsatt i miljøet. Hos PA ønsker de å ansette mennesker som kan tenke bredt og komme opp med interessante og mangfoldige løsninger. Jeg mener at en med universitetsutdannelse er en god ressurs ut fra slike kriterier. Vi har studert fag ut fra litt andre perspektiver enn studentene som tradisjonelt tas inn i det private næringsliv. Og det å ansette personer med ulik fagbakgrunn gir økte muligheter for mangfold og bredde i en bedrift. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet 11

12 FEM STUDENTER 1. Hvilke karriereplaner har du? Jeg ser for meg å jobbe i en opplæringsvirksomhet, men om det er i privat eller offentlig sektor spiller ikke så stor rolle. Jeg tror jeg kan bidra med kompetansekartlegging, analyse av opplæringsbehovet og deretter utvikling av gode opplegg. Slike stillinger vet jeg finnes i for eksempel SAS, Det Norske Veritas, Volvo og på universiteter og høgskoler. Rollen som coach for ledere høres også spennende ut. En annen mulighet er å bruke pedagogikken på utvikling og design av websider. Målet er å ha et kritisk blikk på hva som skjer, for å finne ut om opplæringen virker etter hensikten. HEDDA FINSTAD Alder: 26 Fagbakgrunn: Går på profesjonsstudiet i pedagogikk, retning for pedagogisk-psykologisk rådgivning. Skriver om veiledning av barn som har vært utsatt for overgrep. Har også mellomfag i teologi. 2. Hva vil være viktigst for deg i valg av jobb? Det viktigste er ikke hva bedriften heter, så lenge det er et spennende sted å jobbe. I det legger jeg at jeg ønsker å bruke fagkompetansen min, og få utfordringer som gjør at jeg må holde meg oppdatert og har mulighet til å utvikle meg i stillingen. Jeg er ellers opptatt av at lønnen står i forhold til den utdanningen og erfaringen jeg har. 3. Hva kan du bidra med i arbeidslivet? Som pedagog blir man drillet i å observere folk, for eksempel i en opplæringssituasjon, for så å kunne evaluere det pedagogiske opplegget. Målet er å ha et kritisk blikk på hva som skjer, for å finne ut om opplæringen virker etter hensikten. Dette er typisk for læreplanarbeid i skolen, eller annet personal- og HR-arbeid. Jeg tror generelt at jeg kan bidra til å lage mer skreddersydde opplæringsopplegg, både i tilretteleggingsfasen, underveis og i evalueringen. Dette er jo kompetanse det kan være behov for i de fleste sektorer. 12 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

13 PÅ CAMPUS OM SINE KARRIEREPLANER MORTEN HUSE Alder: 24 Fagbakgrunn: Går på master i materialer og energi for fremtiden (MEF). Har 3-årig ingeniørutdanning i fornybar energi og et påbyggingsår i fysikk. 1. Hvilke karriereplaner har du? På kort sikt er planen å gjøre ferdig mastergraden her, og så vil jeg vurdere å ta en doktorgrad. Drømmen er å jobbe i Siemens Westing House eller Rolls Royce i USA eller England. Begge selskapene jobber med brenselceller eller fornybar energi i for eksempel fly- og båtmotorer og aggregater, og det er det jeg spesialiserer meg i. I Norge er virksomheter som Shell Technology Norway, Hydro og SINTEF attraktive. Uansett er det forsker- og produktutviklerstillinger jeg vil være mest interessert i.. 2. Hva vil være viktigst for deg i valg av jobb? At jeg får bruke fagene mine! Dessuten ønsker jeg å kunne utvikle produkter av høy kvalitet, og da må man jobbe i et firma som er konkurransedyktig. Det samme gjelder hvis jeg skal jobbe med forskning. Da blir det viktig med tilgang og kvalitet på utstyr, og å være i et godt faglig miljø. Lønn tenker jeg ikke så mye på, jeg tror jeg kommer til å få greit betalt. 3. Hva kan du bidra med i arbeidslivet? I mitt fag handler det om å forstå prosessene ned til hvert enkelt atom, for så å få ting til å henge sammen. Derfor trenger man tung teoretisk kompetanse. Jeg har dessuten trening i å analysere og tenke logisk. Samtidig er realister mer praktiske og kreative enn mange tror. Jeg gjør hele tiden tester og målinger på laboratorium og sitter ikke bare med ligninger og teoremer på et kontor. Dessuten jobber vi mye med problemløsing, spesielt i team. Det er en nyttig og sosial måte å tilegne seg kunnskap på! Realister er mer praktiske og kreative enn mange tror. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet 13

14 Som akademiker drar jeg nytte av både bredden og dybden i studiene mine, i tillegg til arbeidsmetodene. 1. Hvilke karriereplaner har du? Plan A er å jobbe i bistandssektoren, som jeg har spesialisert meg i gjennom studiene. Siden jeg er statsviter, er det først og fremst administrative stillinger som er aktuelle, enten i mottakerlandet eller i Norge. Attraktive arbeidsgivere for meg er Norad, Flyktningehjelpen, Røde Kors, Care, Plan Norge, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp. JOAKIM BAKKE Alder: 27 Fagbakgrunn: Går på master i statsvitenskap, studieretning internasjonal politikk. Har statsvitenskap mellomfag og grunnfag økonomi fra tidligere. 2. Hva vil være viktigst for deg i valg av jobb? Jeg vil holde på med noe jeg brenner for, hvor jeg kan bruke egenskapene mine og gjøre nytte for meg. Innenfor bistand innebærer det å hjelpe folk som virkelig trenger det. Man kan se mye nød og elendighet på TV, men noe annet er å oppleve det på nært hold. Jeg har bodd og reist mye i Afrika selv, og har også familie der. Når du ser mennesker i nød rett foran øynene dine, gjør det så sterkt inntrykk at du føler du må gjøre noe. 3. Hva kan du bidra med i arbeidslivet? Som statsviter har jeg bred kompetanse på norsk og internasjonal politikk, og god kjennskap til offentlig administrasjon. Det gjør at jeg kan jobbe både her i Norge og internasjonalt. Dessuten har jeg spisskompetanse på Vest-Afrika og bistandsorganisasjoner. Som akademiker har jeg også oppøvd evnen til å tenke selv. På universitetet får man ikke servert sannheter som skal pugges, men innsikt i flere perspektiver. Det er nyttig overalt. Jeg er også stolt av at jeg har klart å kombinere studier med jobb, og har fullført på normert tid. Det å kunne strukturere hverdagen, planlegge og prioritere, er ferdigheter jeg tror jeg vil dra stor nytte av i en framtidig jobb. Det å kunne strukturere hverdagen, planlegge og prioritere, er ferdigheter jeg tror jeg vil dra stor nytte av i en framtidig jobb. 14 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

15 ÅSA L ABÉE-LUND Alder: 32 Fagbakgrunn: Holder på med hovedfag i forvaltningsinformatikk. Skriver om personvern i forhold til Helseregisteret. Har også 1. avdeling jus, psykologi, informatikkfag og ett år på bioingeniør fra tidligere. 1. Hvilke karriereplaner har du? Jeg har ikke én konkret drømmejobb som lokker i det fjerne, men ser at jeg kan søke spennende stillinger flere steder. I og med at jeg skriver om håndtering av personopplysninger i Helseregisteret, er stillinger i for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet, Fornyingsdepartementet, Rikstrygdeverket, Folkehelseinstituttet og offentlig forvaltning attraktive. 2. Hva er viktigst for deg i valg av jobb? Etter å ha studert i sju år, må det være å få jobbe et sted der jeg får brukt noen av de fagene jeg har. Jeg er også opptatt av å videreutvikle meg. Jeg liker å lære og vil gjerne lære mer. Det å ha ansvar og å jobbe selvstendig, samtidig som man inngår i gode team, er derfor viktige sider ved en jobb. 3. Hva kan du bidra med i arbeidslivet? Som forvaltningsinformatiker har jeg evne til å se sammenhengen mellom jus og informatikk, og kan behandle problemstillinger som det kanskje ikke er så enkelt for en ren jurist eller informatiker å se. Jeg ser på meg selv som en tolk mellom disse to fagene, og kan gi råd i spørsmål om personvern, rettssikkerhet og demokrati. Dette er store og ofte abstrakte styringsidealer, men det er også noe som de fleste arbeidsgivere som håndterer personopplysninger, må ha et forhold til. Typiske temaer er hvordan disse opplysningene bør håndteres, lagres og sikres. Som akademiker drar jeg nytte av både bredden og dybden i studiene mine, i tillegg til arbeidsmetodene. Jeg er vant til å sette meg inn i mye ukjent stoff på kort tid. Og jeg er ikke redd for å kaste meg ut i nye ting! 1. Hvilke karriereplaner har du? På sikt har jeg lyst til å drive et produksjonsselskap, men det er det mange andre som kunne tenke seg også, dessverre. Derfor tenker jeg i første omgang på å utvikle videre det jeg holder på med i masteroppgaven min, som er strekktekst, eller film som strimes over nett, og gi ut filmer i denne formen på DVD. Det innebærer også at jeg må starte for meg selv. Jeg har litt erfaring med TVproduksjon og radio, så jeg kan ta meg noen jobber innenfor dette til å begynne med. 2. Hva vil være viktigst for deg i valg av jobb? At jeg får gjøre noe jeg opplever som viktig for meg. Jeg kan ikke bare være et sted og motta lønn. Jeg må drive med noe som er variert, og hvor jeg tror at jeg kan gjøre en god jobb. Det kan være å skape noe, for eksempel innenfor TV-produksjon, såfremt jeg får jobbe med konsepter som jeg kan innestå for. 3. Hva kan du bidra med i arbeidslivet? Medievitere har varierte spesialiteter, men vi forsøker alle å forstå forholdet mellom mediene og mottakerne. Jeg er opptatt av at mediene har en agenda som påvirker måten de formidler på, og det er det kanskje ikke alle som er like bevisste. Som akademiker tror jeg at jeg, i tillegg til det rent faglige, kan bidra med selvstendigheten min, spesielt i forhold til planene om å starte for meg selv. I oppstartfasen vil jeg dra nytte av at jeg er vant til å sette meg inn i mye ukjent stoff på kort tid. Og jeg er ikke redd for å kaste meg ut i nye ting! TOR BREKKE SKJØTSKIFT Alder: 25 Fagbakgrunn: Holder på med mastergrad i medievitenskap. Skriver om strekktekst på internett. Har mellomfag i filmvitenskap, grunnfag i både kunsthistorie og samtidshistorie. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet 15

16 HODEJAKTEN Arbeidsmarkedet blir det vanskeligste og viktigste markedet en virksomhet kommer til å konkurrere på i årene fremover, og det er kampen om de med høy kompetanse som vil bli tøffest, sier Even Bolstad (bildet), leder for HR Norge. Av Tonje Foosnæs Gravås Det er kvaliteten på hodene til de ansatte som avgjør hvor godt virksomheter lykkes. Men der virksomhetene i dag opplever å motta store bunker med kvalifiserte søkere, kan dette om noen år ha snudd seg til en situasjon der det blir skarp konkurranse om å tiltrekke seg høyt utdannete nøkkelmedarbeidere. De demografiske fakta viser nemlig at når de mange åringene skal erstattes av de få åringene, vil ikke regnestykket gå opp. Even Bolstad i HR Norge mener derfor det er viktig at flere virksomheter retter fokus mot employer branding. De som legger forholdene til rette for å bli en attraktiv arbeidsplass for nyutdannete, høyt kvalifiserte medarbeidere i dag, vil vinne konkurransen om de beste kandidatene når den hardner til om noen år. Bedriftene må vise hvor gode de er til å markedsføre seg selv som arbeidsplass. Dette er employer branding. Det handler om å etablere en identitet for virksomheten og å jobbe systematisk med å bli synlig og interessant for dem med den kompetansen man trenger, sier han. Konservativ rekruttering Bolstad er bekymret over at mange norske virksomheter har en altfor konservativ rekrutteringspolitikk. Valget faller gjerne på en som er lik en selv, eller en som har samme bakgrunn som den forrige ansatte hadde. Bolstads oppfordring er å tenke annerledes. Han tror dette er spesielt viktig for de virksomhetene som tradisjonelt ikke har sett i retning universitetene når de skulle rekruttere. Der hvor alle tenker likt, tenker ingen mye. Jeg tør påstå at mange virksomheter trenger akademisk kompetanse i større grad enn det de ser ut fra en kortsiktig analyse. Å ansette en akademiker, er å ansette et potensial, og man må anlegge et mer langsiktig perspektiv på rekrutteringen. En akademiker vil ha mye å bidra med, hun har en solid plattform av analytiske ferdigheter, kan tenke kritisk, har høy kulturell kompetanse, kan jobbe med komplekse problemstillinger. Men hun har i utgangspunktet kanskje ikke så god bransjekunnskap og bruker kan hende noe tid på å bli fullt ut operativ i stillingen. Til gjengjeld vil en person med høy akademisk utdanning være en medarbeider som lett lærer, som ønsker å utvikle seg og som på sikt kan komme langt i en virksomhet som vet å ta vare på henne. Det er gjerne også en medarbeider som vil ha gode evner til å omstille seg og evne til å ta i bruk sin kompetanse på nye måter, dersom det blir nødvendig, sier han. Hvordan bli attraktiv? Hva er det som kjennetegner den nye generasjonen akademikere? Hva legger de mest vekt på når de velger jobb? Karriereveileder Karianne Nyheim Stray ved Karrieresenteret ved UiO har daglig kontakt med nyutdannete kandidater og vet mye om hva unge akademikere er opptatt av. Vår erfaring er at mange nyutdannete akademikere har fokus på muligheten for å utvikle seg i en jobb. De er vant til å lære, og vil gjerne fortsette med dette i arbeidslivet. Mange ønsker seg en variert arbeidsdag med mye selvstendig ansvar, men er også opptatt av å kunne samarbeide med andre. En del legger vekt på at de vil ha faglige utfordringer, men er åpne for at det ikke nødvendigvis trenger å være innenfor det samme faget de har studert. Vi ser også at det er et ønske blant nyutdannete at de får ta i bruk sine akademiske ferdigheter, som for eksempel å jobbe med komplekse problemstillinger, bearbeide og vurdere informasjon, analysere, stille gode spørsmål, jobbe målrettet, skrive og formidle. Når det gjelder lønn, er mitt inntrykk at det ikke er det mest sentrale for mange i starten, men dette blir viktigere etter hvert som de kommer i etableringsfasen. Da blir de også opptatt av muligheten for en fleksibel arbeidsdag og gode muligheter til å balansere privatliv og karriere. 16 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

17 ER I GANG REKRUTTERINGSTIPS Hvordan profilere seg overfor nyutdannete akademikere Jobb med å utvikle et tydelig employer brand som kommuniserer at det er interessant og attraktivt for en akademiker å jobbe i virksomheten. Vær synlig på studentenes lærested og gi informasjon om virksomheten og jobbmuligheter, bruk arenaer som for eksempel karrieremesser og bedriftspresentasjoner, eller invitér studenter og nyutdannete på bedriftsbesøk. Utarbeid opplegg for praksisplasser eller summer internship, slik at studenter kan bli kjent med virksomheten og vice versa. Kommuniser i alle aktuelle sammenhenger at dere ønsker å komme i kontakt med flinke nyutdannete kandidater. Vis fram hvilke utviklingsmuligheter som ligger i stillingen. Rett fokus mot det faglige innholdet i jobben. Synliggjør de interne karrieremulighetene i virksomheten. Legg vekt på at arbeidsplassen er en læringsarena. Sørg for at nyansatte blir møtt og tatt godt vare på i starten, de er de beste ambassadørene for å gi virksomheten et godt omdømme blant andre nyutdannete. Kilde: Even Bolstad, HR Norge UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet 17

18 KORT OM Kvalitetsreformen utgjør et vannskille i høyere utdanning i Norge. Reformen endrer viktige forhold ved selve utdanningssystemet i landet vårt, samtidig som den inngår i en større europeisk prosess for utvikling av høyere utdanning, nemlig Bologna-prosessen. 18 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

19 KVALITETSREFORMEN HVA ER NYTT? KVALITETSREFORMEN I NORGE OG EUROPA Ny gradsstruktur: Bachelorgrad og mastergrad, samt ph.d. (doktorgrad). Nye undervisningsformer: Mer seminarundervisning og prosjektarbeid, tettere oppfølging fra veileder. Nye evalueringsformer: Kontinuerlig evaluering av skriftlige arbeider, gruppeeksamener, prosjektevaluering, mappevurderinger. Nytt karaktersystem: Bokstavkarakterer A til F. A er fremragende og F er ikke bestått. Studiepoeng: Innføring av den internasjonale ECTSmodellen: Bachelorgrad = 180 studiepoeng Mastergrad = 300 studiepoeng 1999 Bologna-erklæringen 2000 Mjøs-utvalgets innstilling 2001 Giskes St. meld. Gjør din plikt Krev din rett 2003 Ryssdal-utvalgets innstilling 2003 Kvalitetsreformen innføres i Norge 2003 Berlin-kommunikeet 2004 Clemets Ot.prp. Om lov om universiteter og høyskoler 2005 Ministermøte i Bergen 2010 Felles mål om Det europeiske området for høyere utdanning Les mer på de neste sidene. UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet 19

20 Kvalitetsreformen er et resultat av Bologna-prosessen, som startet i 1999, da europeiske utdanningsministre og universitetsledere kom sammen for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Dette har skjedd Ny gradsstruktur: Før Kvalitetsreformen opererte man med grader som cand.mag. og cand.polit., cand.philol. osv., og studentene tok vekttall. Etter reformen har vi et felles europeisk gradssystem, med bachelor- og mastergrader, Diploma Supplement, og vi har fått en overgang til studiepoeng etter ECTS-modellen (European Credit Transfer System). Dette gjør at vi i Norge har nærmet oss en standard som i større grad gjør det mulig å sammenlikne våre utdanninger med utdanninger i utlandet noe som også bidrar til økt studentmobilitet og internasjonalisering. Bedre studiekvalitet: Studentene får tettere oppfølging gjennom studiet, mer obligatorisk undervisning og de skal evalueres gjennom hele studiet. I tillegg innebærer Kvalitetsreformen en større vektlegging av det pedagogiske tilbudet gjennom studentaktive undervisningsformer. Forholdet mellom universitet/høgskole og samfunnet står sentralt. Utdanningen skal gi den kompetansen et samfunn i stadig endring trenger. Nytt karaktersystem: Karaktersystemet er endret fra tallkarakterer til bokstavkarakterer. Intensjonene bak det nye karaktersystemet er at karakterfastsettelsen skal standardiseres på internasjonalt nivå og at normalfordelingen skal brukes på master- og bachelornivå. Det innebærer at karakterene A-E fordeles prosentvis etter kurven Hvorfor skjedde det? Kvalitetsreformen er et resultat av Bologna-prosessen, som startet i 1999, da europeiske utdanningsministre og universitetsledere kom sammen for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Bologna-erklæringen skisserer ti satsningsområder for et felles europeisk utdanningsområde for høyere utdanning. Kvalitetsreformen er Norges bidrag så langt i denne prosessen. Og når skjedde det? Kvalitetsreformen ved universiteter og høgskoler ble vedtatt i 2001 og iverksatt høsten Et studieprogram er et sammenhengende løp, som er bygd opp av emner med en viss mengde studiepoeng. Oppbygging av studieprogram Et studieprogram er et sammenhengende løp som er bygd opp av emner med en viss mengde studiepoeng. Ett års fulltids studium utgjør 60 studiepoeng. Noen av studieprogrammene har flere studieretninger å velge mellom. De fleste programmene har en fast oppbygging, men med muligheter for å velge emner. Examen philosophicum (exphil) og examen facultatum (exfac) er emner som nå inngår i de fleste studieprogrammene. Lengden på studieprogrammene varierer etter hvilken grad de fører fram til, tre år for bachelorgrad pluss to påbyggingsår til mastergrad. Bachelorgrad De treårige studieprogrammene har et omfang på 180 studiepoeng og fører fram til en bachelorgrad. Bachelorprogrammet gir et bredt teoretisk grunnlag innenfor et fagområde, samt spesialisering. Med en bachelorgrad har studenten tilegnet seg kunnskaper for å være rustet for yrkeslivet. Mastergrad De fleste masterprogrammene er toårige og gir graden master. Mastergraden bygger på den faglige fordypningen fra bachelorgraden. Som en del av studiet skriver studenten en større oppgave, noe som gir mulighet for fordypning innen et tema. UiO har også en rekke femårige integrerte studieprogram som gir graden master, uten at studenten først tar en bachelorgrad. I tillegg har vi seksårige studieprogram i medisin, psykologi og teologi. Seksårige studieprogram kalles profesjonsstudium og gir gradene cand.med., cand.psychol. og cand.theol. Årsstudier De ettårige studieprogrammene, såkalte årsenheter, er et avsluttet studium, men kan også inngå som en del av en bachelorgrad. Doktorgrad Hvis mastergraden gir mersmak på forskning, kan studenten søke på et treårig forskerutdanningsprogram som fører fram til graden ph.d., doktorgrad. Studenten må skrive en større avhandling med høye krav til vitenskapelig og faglig innsikt. Avsluttet grad kan være en inngangsport til arbeid innenfor forskning ved et universitet eller i privat sektor. Internasjonal utdanning I studieprogrammene får man tilbud om å ta deler av studieprogrammet i utlandet. UiO har en rekke avtaler med utdanningsinstitusjoner i andre land. Gradssystemet er nå det samme, og det gjør det mulig å velge en internasjonal karriere senere. I tillegg er det alltid et kompetansefortrinn å ha tilbrakt et år utenlands. Studentene får nye erfaringer, både faglig og personlig, noe som gjør dem enda bedre rustet til å møte samfunnet i en jobbsituasjon. 20 UNG & LOVENDE Fra UiO på vei til arbeidslivet

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet UiB hva er det? By-universitet Universitetsområdet i Bergen sentrum Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek Internasjonalt universitet Studenter fra 70 land 400 samarbeidsuniversitet

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

UiO har fremdeles flest førstevalgsøkere per studieplass (opptaksramme) sammenliknet med de andre store universitetene:

UiO har fremdeles flest førstevalgsøkere per studieplass (opptaksramme) sammenliknet med de andre store universitetene: Sakstype: Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr. 3/11 Orienteringssak Møtedato: 12.05.2011 Notatdato: 04.05.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Opptaksleder Camilla

Detaljer

UiS er stedet! Campus Adamstuen - midt i byen Campus Ås - alt på et sted Veterinærmedisin / Dyrepleier / Økonomi og administrasjon / Samfunnsøkonomi / Landskapsarkitektur / Landskapsingeniør / Eiendom

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 26.09.2014 Saksnr..: 2013/12113 CHRISSK Unntatt offentlighet: offl 13 jf fvl 13 Dekanvedtak- opptaksrammer for studieåret 2015/2016 Dekan Hans Petter

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Vit publisering 53816 publikasjoner 2005-2010 Humaniora Medisin og helse Samfunnsfag Naturvitenskap Teknologi Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Gunnar Sivertsen Oversikt

Detaljer

NOM 2015 NOM 2014. Søkertall99%_april2014.xlsx. O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

NOM 2015 NOM 2014. Søkertall99%_april2014.xlsx. O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall Page 1 NOM 2015 NOM 2014 2015, 17. april 2014, 23. april Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Førstevalgssøker Endring Førstevalgssøker pr studieplass Ramme Søknader Endring Førstevalgssøker Endring

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007 Det juridiske fakultet Rettsvitenskap, integrert master 100 127 134 127 Master of Laws in Law of the Sea 10 5 10 Det kunstfaglige fakultet Faglærerutdanning i musikk, bachelor Ikke satt 11 9 8 Fagstudium

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Viktig å tenke på i prosessen:

Viktig å tenke på i prosessen: Valg av programfag Viktig å tenke på i prosessen: Hvem er du? Hva er du mest interessert i på skolen og i fritida? Hva er artig å holde på med? Hva er du god til på skolen? Hvilken yrkespersonlighet har

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Oversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007

Oversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007 Oversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007 Institusjoner Mastergradsoppgaver Merknader Sensorer Høgskolen i Agder, 5

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Studieprogram B-SOSIOL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap har to studieretninger. Velger du dokumentforvaltning kan du arbeid som bibliotekar i alle typer bibliotek,

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Dårligere tider - også for akademikere?

Dårligere tider - også for akademikere? Dårligere tider - også for akademikere? Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr.2. Våren 2003 Gjestespalten: Kristin Clemet - Vi må utnytte akademisk kompetanse på en ny måte! Bransjeintervjuet:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden.

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. 1 Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. Misjonshøgskolen (MHS) er et globalt knutepunkt for utdanning og forskning i et mangfoldig og omfattende nettverk. Hos oss skapes engasjement og relasjoner

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

KarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV

KarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV KarriereDagen Karrieredager er en gyllen anledning til å knytte kontakter og finne ut hvor din kompetanse er etterspurt. Bruk dagen for alt den er verdt, oppfordrer lederen

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer